| |
Etter at det var ringt til votering i
fem minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget er klar til å votere i
sakene nr. 1 - 3.
Presidenten: Under debatten er det satt frem i alt seks forslag. Det er:
| - | forslag nr. 1, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslagene nr. 2-6, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
Presidenten refererer først forslagene nr. 2, 3 og 6, fra Sosialistisk Venstreparti:
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen legge fram et forslag til styrket rettsvern for etniske minoriteter og samlet lovverk mot etnisk diskriminering.»
Forslag nr. 3 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i arbeidsmarkedsetatens virkemidler og fullmakter for bedre å kunne bidra til rask, målrettet og individuelt tilpasset kompetanseheving for personer og grupper med høg ledighet. »
Forslag nr. 6 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til endringer i trygdelovgivningen, arbeidsmiljøloven (§ 13) og arbeidsmarkedspolitikken for å bedre forholdene i arbeidsmarkedet for personer som på grunn av alder og funksjonshemming blir utsatt for forskjellsbehandling. »
Disse forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget .
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om endringer i lov av 4. februar 1977
nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven)
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:
§ 14 annet ledd ny bokstav d) skal lyde:
For å sikre at hensynet til arbeidstakernes sikkerhet, helse og velferd blir ivaretatt på alle plan i virksomheten, skal arbeidsgiveren:
| a) | sørge
for at arbeidstakere som hovedsakelig utfører arbeid om natten jf § 46 nr. 3
d) gis tilbud om helsekontroll før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom. Dette
gjelder ikke arbeidstakere som normalt arbeider mindre enn tre timer av sin daglige
arbeidstid om natten. |
§ 14 annet ledd gjeldende bokstaver d), e), f), g) og h) blir nye bokstaver e), f), g), h) og i).
Videre var innstillet:
Kap. IX
Arbeid av barn og ungdom
§ 34 Forbud mot barnearbeid
Barn som er under 15 år eller er skolepliktig etter lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen § 131,1 må, utenom de tilfeller som er nevnt i § 35, ikke nyttes til arbeid som går inn under denne lov.
| 1 | Denne bør endres i samsvar med behandlingen av Ot.prp.nr.36 (1996-1997) Om lov om grunnskole og vidaregåande opplæring (opplæringslova). |
Personer under 18 år må ikke nyttes til arbeid som kan være til skade for deres sikkerhet, helse eller utvikling. Direktoratet for arbeidstilsynet kan gi nærmere regler om hva slags arbeid som er omfattet av dette forbudet.
Direktoratet for arbeidstilsynet kan
fastsette nærmere regler om listeføring av arbeidstakere under 18 år.
§ 35 Unntak
Bestemmelsen i § 34 første ledd er ikke til hinder for:
| a) | at barn som har fylt 13 år nyttes til lett arbeid som ikke kan være til skade for deres helse, utvikling eller skolegang. |
| b) | at barn som har fylt 14 år, men fortsatt er skolepliktig, kan nyttes til lettere arbeid og arbeid som ledd i barnets skolegang eller i praktisk yrkesorientering, når arbeidet ikke kan være skadelig for barnets helse eller utvikling. Det opplæringsprogram arbeidet inngår i skal være godkjent av skolemyndighetene, |
| c) | at barn som er under 15 år eller er skolepliktig nyttes til kulturell eller lignende virksomhet. |
Direktoratet for arbeidstilsynet kan
fastsette nærmere regler om hva slags arbeid som skal være tillatt etter
denne bestemmelsen, herunder fastsette vilkår.
§ 36 Arbeidstid
Arbeidstiden for barn og ungdom skal legges slik at den ikke hindrer skolegang, eller hindrer dem i å dra nytte av undervisningen, jf lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen § 152.2
| 2 | Denne bør endres i samsvar med behandlingen av Ot.prp.nr.36 (1996-1997) Om lov om grunnskole og vidaregåande opplæring (opplæringslova). |
For barn som er under 15 år eller er skolepliktig, må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 2 timer i døgnet og 12 timer i uken. På undervisningsfrie dager kan den daglige arbeidstiden heves til 7 timer. I perioder med skoleferie på minst en uke må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 7 timer i døgnet og 35 timer i uken.
For barn som er under 15 år eller er skolepliktig, og som arbeider som ledd i en ordning med vekslende teoretisk og praktisk utdanning, må arbeids- og skoletiden til sammen ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.
For ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig, må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 8 timer i døgnet og 40 timer i uken.
Ved tilsetting hos flere arbeidsgivere skal arbeidstiden beregnes samlet. Arbeidsgiver skal skaffe seg kjennskap til arbeidstiden hos eventuelle andre arbeidsgivere.
Personer under 18 år må ikke nyttes til overtidsarbeid.
Direktoratet for arbeidstilsynet kan
gi nærmere regler om unntak fra reglene i tredje og fjerde ledd i særlige
tilfeller dersom det finnes saklige grunner for det, herunder fastsette
vilkår.
§ 37 Forbud mot nattarbeid
Barn som er under 15 år eller er skolepliktig skal ha en arbeidsfri periode mellom kl 2000 og kl 0600.
Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig skal ha en arbeidsfri periode enten mellom kl 2200 og kl 0600 eller mellom kl 2300 og kl 0700.
Direktoratet for arbeidstilsynet kan
fastsette nærmere regler om at den arbeidsfrie perioden kan være kortere for
visse typer arbeid, herunder fastsette vilkår.
§ 38 Helsekontroll
Arbeidsgiver skal sørge for at ungdom som settes til nattarbeid i henhold til § 37 annet ledd gis tilbud om helsekontroll som omfatter vurdering av deres arbeidsevne, før tiltredelse og deretter med jevne mellomrom. Dette gjelder ikke dersom de bare unntaksvis utfører slikt arbeid.
Direktoratet for arbeidstilsynet kan
fastsette nærmere regler om gjennomføringen av helsekontrollen, og fastsette
regler om helsekontroll i andre tilfeller hvor arbeidet stiller særlige krav
til arbeidstakerens helse eller fysiske egenskaper.
§ 39 Hvilepauser og fritid
Personer under 18 år skal ha pause i minst 30 minutter, om mulig sammenhengende, dersom den daglige arbeidstiden overstiger 41/2 time.
Barn som er under 15 år eller er skolepliktig, skal ha en sammenhengende hvileperiode på minst 14 timer i døgnet. Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig, skal ha en sammenhengende hvileperiode på minst 12 timer i døgnet.
Personer under 18 år skal ha en sammenhengende ukentlig fritid på minst 48 timer. Fritiden skal såvidt mulig legges til søn- eller helligdag.
Personer under 18 år som går på skole, skal ha minst 4 ukers fritid i året, hvorav minst 2 uker i sommerferien.
Direktoratet for arbeidstilsynet kan i
særlige tilfeller fastsette unntak fra reglene i annet, tredje og fjerde
ledd.
§ 40 Arbeid i tilfelle ulykker, naturkatastrofer o.l.
Ungdom mellom 15 og 18 år som ikke er skolepliktig kan uten hinder av bestemmelsene i § 37 nyttes til arbeid i tiden mellom kl 2200 og kl 0700 når nattarbeid på grunn av naturhendinger, ulykkeshendinger eller andre uforutsette begivenheter, må foretas for å avverge fare for eller skade på liv eller eiendom, og det er strengt nødvendig å nytte vedkommende ungdom i dette arbeidet. Ungdommer som tar del i dette arbeidet skal ha en etterfølgende kompenserende hvileperiode.
§ 41 fjerde ledd, første punktum skal lyde:
Når arbeidet er av så særegen art at
det ikke lar seg tilpasse bestemmelsene i dette kapittel, kan Direktoratet
for arbeidstilsynet gi samtykke til at arbeidstiden i løpet av en periode på
høyst 6 måneder blir ordnet på annen måte.
§ 47 nr. 3 første ledd skal lyde:
I de tilfeller som er nevnt i nr. 2
første ledd bokstav a) - d) kan Arbeidstilsynet samtykke i at arbeidstiden i
løpet av en periode på høyst 6 måneder blir gjennomsnittlig så lang som
foreskrevet i § 46 uten hinder av den daglige og ukentlige arbeidstid.
§ 50 nr. 3 første ledd skal lyde:
I særlige tilfeller kan
Arbeidstilsynet tillate overtidsarbeid inntil 20 timer pr. uke og inntil 200
timer i løpet av en periode på høyst 6 måneder.
§ 51 nr. 2. første ledd første punktum skal lyde:
Arbeidstida må ordnes slik at
arbeidstakerne får en arbeidsfri periode på minst 11 timer mellom to
arbeidsperioder.
§ 51 nr. 2 tredje ledd skal lyde:
Når det er nødvendig for en
hensiktsmessig avvikling av tjenesten, og virksomheten er bundet av
tariffavtale, kan arbeidsgiveren og arbeidstakernes tillitsvalgte slutte
skriftlig avtale om at den arbeidsfrie perioden skal gjøres kortere enn 11
timer, men ikke kortere enn 8 timer.
§ 53 nytt annet ledd skal lyde:
Direktoratet for arbeidstilsynet kan i tillegg gi tillatelse til overtidsarbeid i inntil 10 døgn uten hinder av begrensningene i § 50 nr. 1.
§ 55 nr. 3 bokstav d) skal lyde:
| a) | når
det ved tariffavtale er fastsatt regler om lønnstrekk for fagforeningskontingent,
herunder premie til kollektiv forsikring som er knyttet til medlemskap i fagforening,
eller avgift til opplysnings- og utviklingsfond, eller til lavtlønnsfond, |
Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom på følgende rettelser i lovteksten under kap. IX - som gjort oppmerksom på av sakens ordfører:
Fotnote 1 i § 34 første ledd samt fotnote 2 i § 36 første ledd skal gå ut.
Videre var innstillet:
Kapittel XI A.
Tilsetting.
§ 55 A. Ansettelse, skal lyde:
Arbeidsgiveren må ikke i utlysningen etter nye arbeidstakere eller på annen måte kreve at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til politiske, religiøse eller kulturelle spørsmål, eller om de er medlemmer av lønnstakerorganisasjoner. Tilsvarende forbud skal gjelde opplysninger om søkerens eventuelle homofile legning og samlivsform. Arbeidsgiveren må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte. Disse bestemmelsene gjelder ikke dersom slike opplysninger er begrunnet i stillingens karakter eller dersom det inngår i formålet for vedkommende arbeidsgivers virksomhet å fremme bestemte politiske, religiøse eller kulturelle syn og stillingen er av betydning for gjennomføringen av formålet. I tilfelle slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen.
Arbeidsgiveren må ikke ved ansettelse forskjellsbehandle søkere på grunn av rase, hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse eller homofil legning og samlivsform. Med forskjellsbehandling menes enhver handling som uten saklig grunn direkte eller indirekte stiller personer ulikt på grunn av rase, hudfarge eller etnisk eller nasjonal opprinnelse, homofil legning og samlivsform.
Unntatt fra forbudet i andre ledd om
diskriminering på grunn av homofil legning og samlivsform skal være
stillinger knyttet til religiøse trossamfunn der det i utlysning av
stillinger er stilt særlige krav ut fra stillingens karakter og formålet for
vedkommende arbeidsgivers virksomhet.
Presidenten: Her foreligger det tre avvikende forslag. Det er forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti til nytt andre ledd, forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til nytt fjerde ledd og forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, til nytt femte ledd.
§ 55 A første ledd første punktum tas opp til votering.
Presidenten:
§ 55 A første ledd andre punktum tas opp til votering.
Fremskrittspartiet har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 17.20.46)
Presidenten:
§ 55 A første ledd tredje, fjerde og femte punktum tas opp til votering.
Presidenten: Til § 55 A andre ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« § 55 A nytt andre ledd skal lyde:
Arbeidsgiver må ikke ved ansettelse forskjellsbehandle søkere på grunn av etnisk eller nasjonal bakgrunn, navn, hudfarge, religionstilhørighet eller på grunnlag av at personen har funksjonshemning eller er lesbisk/homofil. Med forskjellsbehandling menes enhver handling som uten saklig grunn direkte eller indirekte stiller personer ulikt på grunn av etnisk eller nasjonal bakgrunn, navn, hudfarge, religionstilhørighet, funksjonshemning eller fordi personen er lesbisk/homofil. »
Fremskrittspartiet har varslet at de går mot både innstillingen og forslaget. Det voteres derfor først over forslaget og deretter over innstillingen.
| 1. | Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 3 stemmer ikke bifalt. |
| 2. | Komiteens innstilling bifaltes med 53 mot 11 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 17.21.38)
Presidenten: Det voteres så over § 55 A tredje ledd. Presidenten vil her gjøre oppmerksom på en rettelse, et « eller » som skal erstatte « og », slik at siste del av tredje ledd skal lyde:
« ...er stilt særlige krav ut fra stillingens karakter eller formålet for vedkommende arbeidsgivers virksomhet. »
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de stemmer imot.
(Voteringsutskrift kl. 17.22.09)
Presidenten: Det vil så bli votert over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til nytt fjerde ledd. Forslaget lyder:
« § 55 A nytt fjerde ledd skal lyde:
Arbeidssøker som mener seg forskjellsbehandlet kan kreve at arbeidsgiveren skriftlig opplyser hvilken utdanning, praksis og andre klart konstaterbare kvalifikasjoner for arbeidet den som ble ansatt har. Dersom det kan påvises forskjellsbehandling av arbeidssøkende, må arbeidsgiver sannsynliggjøre at dette ikke skyldes forhold som nevnt i annet ledd. »
Voteringstavlene viste at det var avgitt 29 stemmer for og 32 stemmer mot forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
(Voteringsutskrift kl. 17.22.31)
Annelise Høegh (H) (fra salen):
Jeg rakk ikke å stemme.
Presidenten: Det var noen som var litt for seint ute, så presidenten tar
voteringen om igjen.
(Voteringsutskrift kl. 17.23.32)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, til nytt femte ledd. Forslaget lyder:
« § 55 A nytt femte ledd skal lyde:
Dersom arbeidsgiver har handlet i strid med bestemmelsene i annet ledd, kan arbeidssøkeren kreve erstatning. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten under hensyn til det økonomiske tap, arbeidsgiverens og den arbeidssøkendes forhold og omstendighetene for øvrig finner rimelig. »
Videre var innstillet:
II.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag:
| - | forslagene nr. 1 og 2, fra Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre |
| - | forslag nr. 3, fra Lodve Solholm på vegne av Fremskrittspartiet |
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å legge fram en vurdering av om tillatelsen til åremålsansettelser bør utvides til å omfatte flere typer stillinger.»
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endring av arbeidsmiljøloven § 58 A slik at det uttrykkelig åpnes for å gi tillatelse til midlertidig ansettelse når varigheten av behovet for arbeidskraften er usikker. »
Disse forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet:
Dok.nr.8:15 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentantene Jan Petersen, Erna Solberg og Sverre J Hoddevik om lov om endring i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (Endring av arbeidsmiljøloven § 58 A slik at bestemmelsen ivaretar hensynet til arbeidstakers stillingsvern uten å hindre ny sysselsetting.) - avvises.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, som lyder:
« I.
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:
§ 58 A nr. 1 a) skal lyde:
når arbeidets karakter tilsier det.
II.
Denne lov trer i kraft straks. »
(Voteringsutskrift kl. 17.25.23)
Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag:
| - | forslag nr. 1, fra John I Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet |
| - | forslagene nr. 2 og 3, fra Annelise Høegh på vegne av Høyre |
Før vi går til votering, vil presidenten gjøre oppmerksom på følgende rettelse i innstillingen: § 12-5 skal komme etter §§ 5-22 og 5-24 og tas derfor opp til votering etter disse paragrafene. Dette vil bli rettet i beslutningen.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om endringer i lov av 28. februar 1977
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) og enkelte andre lover.
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-22 skal lyde:
Trygden kan yte bidrag til dekning av utgifter til helsetjenester når utgiftene ikke ellers dekkes etter denne loven eller andre lover.
Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter også når et medlem reiser til utlandet for å få behandling i sykehus når dette er en følge av manglende kompetanse i Norge.
Departementet gir forskrifter om
ytelse av bidrag.
Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, og forslag nr. 2, fra Høyre.
Presidenten vil først la votere over forslaget fra Fremskrittspartiet og deretter alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Høyre.
Forslaget fra Fremskrittspartiet lyder:
« I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) skal § 5-22 nytt andre ledd lyde:
Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter også når et medlem reiser til utlandet for å få behandling i sykehus når dette er en følge av manglende kompetanse i Norge, og når ventetidsgarantien er oversittet med tre måneder.
Andre ledd blir tredje ledd. »
(Voteringsutskrift kl. kl. 17.27.03)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingens § 5-22 og forslag nr. 2, fra Høyre. Forslaget fra Høyre lyder:
« I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) skal § 5-22 lyde:
Trygden kan yte bidrag til dekning av utgifter til helsetjenester når utgiftene ikke ellers dekkes etter denne loven eller andre lover.
Det kan ytes bidrag til dekning av utgifter også når et medlem reiser til utlandet for å få behandling i sykehus når dette er en følge av manglende kompetanse i Norge.
Ved avgjørelse av søknad om bidrag etter annet ledd skal det særlig legges vekt på følgende:
1. Om pasienten har et klart, påregnelig og betydelig tap av livslengde eller livskvalitet dersom tilskudd til behandling i utlandet ikke ytes.
2. Om det foreligger god dokumentasjon for at utsiktene når det gjelder livslengde eller livskvalitet vesentlig kan forbedres ved behandlingen.
3. Om forventede resultater står i akseptabelt forhold til kostnadene.
4. Om det foreligger uttalelse fra regionsykehus eller sykehus med regionfunksjon innen angjeldende område. Departementet gir nærmere forskrifter om ytelse av bidrag, herunder unntaksvis ytelse av bidrag til utprøvende behandling i utlandet. »
Presidenten har forstått det slik at Fremskrittspartiet - når deres forslag nå er falt - vil støtte innstillingen subsidiært.
(Voteringsutskrift kl. 17.27.41)
Videre var innstillet:
§ 5-24 sjette ledd første punktum skal lyde:
Det ytes ikke stønad etter denne paragrafen dersom et medlem reiser til utlandet for å få behandling.
Innholdsfortegnelsen til kapittel 20 skal lyde:
Bestemmelser om
| - | trygdeetaten står i § 20-1 |
| - | Rikstrygdeverket står i § 20-2 |
| - | fylkestrygdekontorene og hjelpemiddelsentralene står i § 20-3 |
| - | trygdekontorene står i § 20-4 |
| - | arbeidsmarkedsetatens organer står i § 20-5 |
| - | Ankenemnda for sykepenger i arbeidsgiverperioden står i § 20-6 |
| - | Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet står i § 20-7 |
| - | trygderevisjonen står i § 20-8 |
| - | forskrifter
står i § 20-9 |
§ 12-5 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke når en basisgruppe eller en annen tverrfaglig arbeidsgruppe finner at attføring åpenbart er hensiktsløst, se § 20-9.
Videre var innstillet:
Ny § 20-7 skal lyde:
§ 20-7 Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet
Klagenemnda for bidrag til behandling i utlandet avgjør klager på vedtak etter § 5-22 andre ledd.
Klagenemnda skal ha fem medlemmer. Lederen skal være jurist.
Departementet oppnevner medlemmene og
deres personlige varamenn for fire år om gangen.
Presidenten: Til tredje ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Høyre. Forslaget lyder:
« I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) skal ny § 20-7 tredje ledd lyde:
Departementet oppnevner fire av medlemmene og deres personlige varamenn for fire år om gangen, og ett medlem som spesielt sakkyndig i hver enkelt sak. »
| 1. | Komiteens innstilling til § 20-7 første og andre ledd bifaltes enstemmig. |
| 2. | Ved
alternativ votering mellom komiteens innstilling til § >20-7 tredje ledd og forslaget
fra Høyre bifaltes innstillingen med 57 mot 9 stemmer. (Voteringsutskrift kl. 17.28.37) |
Videre var innstillet:
Nåværende §§ 20-7 og 20-8 blir nye §§ 20-8 og 20-9.
Videre var innstillet:
II.
I lov av 19. juni 1969 nr. 57 om
sykehus m.v. gjøres følgende endringer:
§ 12 tolvte ledd skal lyde:
Departementet gir forskrifter om:
| 1. | at fylkeskommunene skal føre venteliste over pasienter som søker og har behov for helsehjelp som omfattes av denne lov. |
| 2. | at fylkeskommunen skal søke å skaffe registrerte pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp i en annen fylkeskommune, i statens sykehus eller i Oslo kommune, dersom bostedskommunen ikke kan yte helsehjelp innen en frist som fastsettes av departementet. |
| 3. | bostedsfylkeskommunen skal betale utgifter til helsehjelp, som ytes av annen fylkeskommune etter nr. 2, i henhold til bestemmelsene i denne paragrafen. |
| I. | bostedsfylkeskommunen
skal betale utgifter til sykehusbehandling i utlandet som finansieres etter lov
om folketrygd § 5-22 annet ledd i samme utstrekning som om behandlingen hadde
funnet sted ved sykehus i Norge. |
I lov av 24. oktober 1946 nr. 2 om
barnetrygd gjøres følgende endringer:
§ 4 andre punktum skal lyde:
Bestemmelsene i folketrygdloven § 20-9
gjelder tilsvarende så langt de passer.
§ 22 skal lyde:
Bestemmelsene i folketrygdloven §§
20-8, 21-4, 21-9 og 25-12 gjelder på tilsvarende måte.
I lov av 3. desember 1951 nr. 2 om pensjonstrygd for skogsarbeidere skal § 39 andre ledd lyde:
Rikstrygdeverket fører kontroll med
den lokale administrasjons virksomhet og med gjennomføringen av loven, jf
folketrygdloven § 20-9.
I lov av 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v. skal § 17 andre ledd lyde:
Folketrygdloven §§ 20-8 og 23-11
første ledd gjelder tilsvarende.
I lov av 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere skal § 22 andre punktum lyde:
Rikstrygdeverket fører kontroll med
den lokale administrasjon og med gjennomføring av loven, jf. folketrygdloven
§ 20-9.
I lov av 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott skal § 11 lyde:
Bestemmelsene i folketrygdloven § 20-8
gjelder tilsvarende.
Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.