Odelstinget
Møte torsdag den 23. april kl. 11.40 1998

Innhold

• Sak nr. 1
• Sak nr. 2

lov

       om endringer i lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap.

       I lov av 4. juli 1991 nr. 47 om ekteskap gjøres følgende endringer:

§ 61 bokstav b skal lyde:

       Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

§ 61 bokstav c nytt tredje punktum skal lyde:

       Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig.

Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.

§ 81 første ledd skal lyde:

       Bidrag skal fastsettes for en begrenset tid på inntil 3 år. Foreligger det særlige grunner kan bidrag fastsettes for lengre tid eller uten tidsbegrensning. Dersom ekteskapet har vært langvarig, skal bidrag som hovedregel fastsettes for lengre tid eller uten tidsbegrensning.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Regelen om kompensasjon i § 61 bokstav b annet til fjerde punktum gjelder ikke når skjæringstidspunktet etter § 60 er før loven trer i kraft.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringar i film- og videogramlova og straffelova.

       I lov av 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram blir det gjort følgjande endringar:

§ 2 skal lyde:

§ 2. Kommunal løyveordning

       Framsyning og omsetning av film eller videogram i næring må ikkje skje utan løyve frå kommunestyret eller den kommunestyret har gitt fullmakt. Dette gjeld ikkje omsetning av film eller videogram for vidareomsetning.

       Løyvet kan givast for ein periode på opptil fem år. Løyvet kan nektast eller trekkjast attende dersom løyvehavaren bryt reglar i denne lova eller i forskrifter til denne lova, straffelova § 211 eller § 382 eller bryt vilkår som er sette ved tildeling av løyvet.

       Kommunen og Statens filmtilsyn har rett til å gjennomføre naudsynt kontroll med at den løyvepliktige verksemda blir driven i samsvar med dei reglane som gjeld.

       Kommunane kan fastsetje vilkår for løyve til framsyning av film og videogram. Det kan ikkje fastsetjast vilkår som inneber totalforbod mot framsyning av film eller videogram i ein kommune.

       Ved omsetning av videogram skal den som omset videogram til kunden i løyvepliktig verksemd ha fylt 18 år. Det kan ikkje omsetjast videogram til den som ikkje har nådd den aldersgrensa som er sett for videogrammet. Kommunane kan fastsetje krav til breidd i utvalet når det gjeld utleige av videogram.

       Departementet kan i forskrift gi reglar om breidd i utvalet og gjere unntak frå kravet om løyve.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       « I lov om film og videogram vert det gjort følgjande endringar:

       § 2 første ledd, første punktum skal lyde:

       Framsyning av film eller videogram i næring må ikkje skje utan løyve frå kommunestyret eller den kommunestyret har gitt fullmakt.

       § 2 første ledd, annet punktum utgår.

       § 2 femte og sjette ledd utgår. »

       Det voteres først alternativt mellom innstillingens første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre til § 2 første ledd, første og annet punktum.

       (Voteringsutskrift kl. 13.10.02)

       Presidenten: § 2 annet, tredje og fjerde ledd tas opp til votering.

       Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingens femte og sjette ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre om at disse leddene utgår.

       (Voteringsutskrift kl. 13.10.34)

       Videre var innstillet:

§ 3 skal lyde:

       §3. Avgift til Norsk kino- og filmfond

       Den som driv framsyning av film og videogram i næring, skal betale ei avgift til Norsk kino- og filmfond på 2,5 % av bruttoomsetninga. Dei avgiftspliktige skal føre særskild rekneskap for slik framsyning.

       Den som vil ha eit videogram registrert for omsetning i næring, skal betale ei avgift til Norsk kino- og filmfond pr. videogram. Stortinget fastset satsane.

       Departementet fastset i forskrift nærmare retningsliner om avgiftsgrunnlag, utrekning og innkrevjing av avgifter, bruken av midlane og kan gjere unntak frå kravet om avgift.

§ 4 skal lyde:

       §4. Førehandskontroll

       Film eller videogram som skal synast fram i næring, må på førehand vere godkjent av Statens filmtilsyn. Departementet kan gi forskrifter om førehandskontroll av film og videogram som skal omsetjast til forbruker.

       Statens filmtilsyn må ikkje godkjenne for framsyning i næring bilete som tilsynet meiner krenkjer sømd eller strir mot straffelova § 382.

       Den som vil ha ein film eller eit videogram vurdert av Statens filmtilsyn, skal betale eit gebyr som blir fastsett av departementet.

       Departementet kan i forskrift gjere unntak frå kravet om førehandskontroll og betaling av gebyr.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Klagenemnd for film og videogram

       Enkeltvedtak som Statens filmtilsyn gjer etter denne lova kan påklagast til Klagenemnda for film og videogram. I høve til vedtak om aldersgrenser gjeld fristen på tre månader i forvaltningslova § 29 andre ledd først frå det tidspunkt ein film eller eit videogram blir gjort tilgjengeleg for publikum. I tillegg til distributøren kan Ombodet for barn og unge (Barneombodet) klage på dei aldersgrensevedtaka som har verknad for barn.

       Klagenemnda blir utpeikt av departementet, som i forskrift gir nærmare reglar om klageordninga og om verksemda til klagenemnda.

§ 7 skal lyde:

       §7. Registrering av videogram

       Videogram som skal omsetjast i næring, må vere registrert i eit videogramregister i Statens filmtilsyn.

       Statens filmtilsyn kan vurdere eit videogram før det blir registrert. Også videogram som alt er registrerte, kan vurderast. Eit videogram som Statens filmtilsyn meiner er i strid med reglane i straffelova § 211 eller § 382, kan ikkje registrerast. Det same gjeld videogram som er funne rettsstridig ved dom, vedteke førelegg eller som etter avgjerd av påtalemakta eller forhørsretten skal inndragast eller sperrast fordi det er eller kan vere i strid med reglane i straffelova § 211 eller § 382. Ansvarleg distributør kan likevel krevje at videogrammet blir vurdert av Statens filmtilsyn.

       Ein kopi av kvart videogram som er vurdert av Statens filmtilsyn, skal arkiverast i Norsk filminstitutt. Det same gjeld videogram som etter dom eller vedteke førelegg er funne rettsstridig og som blir inndrege.

       Departementet gir i forskrift nærmare reglar om registrering av videogram.

§ 8 skal lyde:

       §8. Merking av videogram

       Videogram som skal omsetjast i næring skal merkast av distributøren.

       Departementet fastset i forskrift nærmare reglar for merkinga, og kan i forskrift gjere unntak frå kravet om merking.

§ 9 blir oppheva.

§ 10 skal lyde:

§ 10. Gebyr for registrering og merking m.v.

       Det skal betalast gebyr for registrering og merking m.v. Departementet fastset nærmare forskrifter om gebyr og om innkrevjing. Stortinget fastset satsane.

§ 12 blir oppheva.

§ 14 første ledd skal lyde:

       Ansvarleg leiar for eit distributørfirma kan straffast med bot eller fengsel opptil tre månader om han i næring omset videogram som han kunne straffast for etter § 211 eller § 382 i straffelova om han hadde kjent til innhaldet. Han er likevel straffri om han godtgjer at han ikkje kan leggjast noko til last med omsyn til kontroll av innhaldet

       i videogrammet eller tilsyn med, rettleiing eller instruks for avløysarar, medarbeidarar eller underordna.

       I Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 blir det gjort følgjande endringar:

§ 382 skal lyde:

       Med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder eller med begge deler straffes den som utgir eller frambyr til salg eller leie eller på annen måte søker å utbre film, videogram eller lignende der det i underholdningsøyemed er gjort utilbørlig bruk av grove voldsskildringer.

       Det samme gjelder den som gjør slik bruk av grove voldsskildringer ved offentlig framvisning, herunder i fjernsynssending eller i formidling av slik sending her i riket. Straffansvaret omfatter likevel ikke den som bare har deltatt i den tekniske virksomhet i tilknytning til sendingen eller formidlingen.

       Medvirkning straffes på samme måte. Uaktsomhet straffes likt med forsett.

       Paragrafen gjelder ikke for film og videogram som Statens filmtilsyn ved forhåndskontroll har godkjent til framvisning eller omsetning i næring.

       Ikraftsetjing

       Lova her tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.

       Dei enkelte reglar i lova kan setjast i kraft til ulik tid. Kongen kan gje overgangsreglar.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.