|
Etter at det var ringt til votering i
fem minutt, uttalte Presidenten: Odelstinget går til
votering.
Presidenten: Under debatten er det
sett fram fire forslag. Det er: Presidenten vil først referere forslag
nr. 4, frå Sosialistisk Venstreparti:
![]()
- forslag
nr. 1, frå Sigvald Oppebøen Hansen på vegner av Arbeidarpartiet
- forslag
nr. 2, frå Ulf Erik Knudsen på vegner av Framstegspartiet
- forslag
nr. 3, frå Inge Lønning på vegner av Høgre
- forslag
nr. 4, frå Rolf Reikvam på vegner av Sosialistisk Venstreparti
«Stortinget ber Regjeringen utarbeide lovforslag i samsvar med Sosialistisk Venstrepartis merknad i Innst.O.nr.53 (1997-1998).»
Dette forslaget vert i samsvar med forretningsordenen § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til
om endring i lov av 13. juni 1969 nr.
24 om grunnskolen.
I lov av 13. juni 1969 nr. 24 om
grunnskolen gjøres følgende endring:
§ 13 nr. 2 skal lyde:
Barnet skal til vanleg starte
opplæringa i det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter
sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i
utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje
skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og
med skriftleg samtykke frå foreldra, kan kommunen i særlege tilfelle vedta å
utsetje skolestarten eitt år.
Presidenten: Her ligg det føre tre forslag. Det er:
| - | forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, til nytt andre ledd |
| - | forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, til andre punktum |
| - | forslag nr. 3, frå Høgre, til andre og nytt tredje punktum |
Presidenten vil foreslå at det fyrst vert votert over forslaget frå Høgre, deretter over forslaget frå Framstegspartiet, så over innstillinga, og til slutt over forslaget frå Arbeidarpartiet - Ingen innvendingar er komne, og slik vil det bli gått fram.
Forslag nr. 3, frå Høgre lyder:
«I lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen gjøres følgende endring:
§ 13 nr. 2 annet og nytt tredje punktum skal lyde:
Foreldra kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om at eit barn kan starte skolen eitt år seinare. Kommunen kan gje høve til skolestart eitt år tidlegare, når foreldra og sakkyndige er samde om at dette er til gagn for barnet. »
(Voteringsutskrift kl. 19.26.20)
Presidenten: Forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, lyder:
« I lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen gjøres følgende endring:
§ 13 nr. 2 andre punktum skal lyde:
Foreldra kan, i samarbeid med skolen, ta avgjerd om at eit barn kan starte skolen eit år seinare, eller eit år før, når det innan 1. mars har fylt 5 år. »
(Voteringsutskrift kl. 19.26.44)
Presidenten: Odelstinget går så til votering over innstillinga.
Presidenten har forstått at Framstegspartiet og Høgre vil røyste mot andre og tredje punktum.
| 1. | Tilrådinga frå komiteen til § 13 nr. 2 første punktum vart samrøystes vedteken. |
| 2. | Tilrådinga frå komiteen til § 13 nr. 2 andre og tredje punktum vart vedteken med 53 mot 20 røyster. |
(Voteringsutskrift kl. 19.27.31)
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet, til nytt andre ledd. Forslaget lyder:
« I lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen gjøres følgende endring:
§ 13 nr. 2 nytt annet ledd skal lyde:
Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkyndig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år. »
Presidenten har forstått at Høgre, no når deira eige forslag har falle, vil støtte forslaget subsidiært.
(Voteringsutskrift kl.
19.28.05)
Vidare var tilrådd:
II.
Denne lov trer i kraft straks.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til
om endringer i lov av 20. mai 1988 nr.
32 om militær disiplinærmyndighet.
I lov av 20. mai 1988 nr. 32 om
militær disiplinærmyndighet gjøres følgende endringer:
§ 10 tredje ledd skal lyde:
Reiser ikke påtalemyndigheten
straffesak, kan refselse ilegges eller iverksettes etter at saken har vært
forelagt for krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokat.
§ 13 første ledd skal lyde:
Den som fører kompanisjefs eller
tilsvarende kommando, kan ilegge arrest inntil 12 dager. Vedkommende kan
videre ilegge bøter inntil halvdelen av det beløp som følger av § 5 første
ledd nr. 2 bokstav b, og kan for øvrig ilegge alle refselser.
§ 15 første ledd andre punktum skal lyde:
Krigsadvokatene og
førstekrigsadvokatene bistår andre militære sjefer som har myndighet til å
ilegge refselser.
§ 15 andre ledd første og andre punktum skal lyde:
Refselse på arrest i mer enn 12 dager,
samt frihetsinnskrenkning over 15 dager kan ikke ilegges uten at saken har
vært forelagt for krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokaten
dersom avgjørelsen skal treffes av Forsvarssjefen eller Generalinspektørene
for Hæren, Sjøforsvaret, Luftforsvaret eller Heimevernet. Er det av særlige
grunner nødvendig at slik refselse blir ilagt straks, kan det i stedet gis
melding om saken til krigsadvokat, førstekrigsadvokat eller Generaladvokaten
så snart som mulig etter at refselsen er ilagt.
§ 25 første ledd andre punktum skal lyde:
Før klageinstansen treffer sin avgjørelse, skal saken legges frem for krigsadvokat eller førstekrigsadvokat
hvis avgjørelsen treffes av
distriktskommandosjef eller tilsvarende, eller for Generaladvokaten hvis
avgjørelsen treffes av generalinspektør eller Forsvarssjefen.
§ 26 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Refselse som går ut på bot, kan
likevel iverksettes dersom den refsede dimitterer før klagen er avgjort.
§ 43 femte ledd skal lyde:
Før en refselse blir opphevet eller
omgjort eller forholdet anmeldt til påtalemyndigheten, skal krigsadvokaten,
førstekrigsadvokaten eller Generaladvokaten ha gitt uttalelse.
§ 47 første ledd nr. 4 andre punktum skal lyde:
Arrest over 30 dager kan likevel ikke
ilegges uten at saken har vært lagt fram for krigsadvokat eller
førstekrigsadvokat, men for Generaladvokaten hvis avgjørelsen skal treffes
av generalinspektørene eller Forsvarssjefen.
§ 47 første ledd nr. 5 skal lyde:
Regelen i § 25 første ledd og § 43
femte ledd gjelder ikke. Saken skal i stedet legges fram for krigsadvokat,
førstekrigsadvokat eller Generaladvokaten når det antas å være særlig grunn
til det, eller ved videre klage til høyere sjef.
§ 47 første ledd nr. 7 andre punktum skal lyde:
Første klageinstans er den refsende
sjefs nærmeste foresatte, med videre adgang til å klage til den høyere sjef
Kongen bestemmer dersom refselsen går ut på arrest eller bot.
Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget.