Odelstinget
Møte torsdag den 4. juni kl. 10.00 1998

Innhold

• Sak nr. 1
• Sak nr. 2
• Sak nr. 3
• Sak nr. 4

lov

       om endringer i forsikringslovgivningen, aksjelovgivningen og enkelte andre lover.

       I lov av 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (Bil-ansvarslova) skal § 19 fjerde ledd tredje punktum lyde:

       Reglane om foraldring i forsikringsavtalelova § 8-5 og § 8-6 første, andre og fjerde leden gjeld ikkje om skadebot eller attsøkjingskrav etter denne lova.

       I lov av 18. juni 1965 nr. 6 om sameige skal § 13 første ledd tredje punktum lyde:

       § 11 andre stykket gjeld tilsvarande.

       I lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) skal § 34 tredje ledd tredje punktum lyde:

       Begrensningene i første og annet punktum gjelder likevel ikke når vedtaket også er påklaget av en annen klager, og dennes klage finnes begrunnet.

       I lov av 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten gjøres følgende endringer:

§ 42 første ledd første punktum skal lyde:

       Dersom ein eigar skøyter eigedomen tilbake til ein tidlegare eigar som han ætter frå, eller eigedomen fell tilbake til den tidlegare eigaren ved arv, blir den tidlegare eigars odelsrett ikkje rekna for å vere tapt, endå om han hadde best odelsrett og det er gått meir enn 1 år sidan den andre fekk tinglyst heimel.

§ 43 første ledd første punktum skal lyde:

       Ved friviljug avhending av odelsjord frå ein eigar med nedervd odelsrett, kan også dei eldre syskena og deira liner gjere odelsrett gjeldande, endå om seljaren har ått jorda med full heimel i meir enn 1 år.

       I lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjøres følgende endringer:

§ 16 skal lyde:

§16 (Administrativ avgjørelse m.m.)

§ 21 nr. 2 skal lyde:

§ 29 nr. 3 første punktum skal lyde:

       Rettidig avbrudd er skjedd når det nødvendige skrift er kommet fram til vedkommende myndighet eller person, eller når det her i riket er postlagt til vedkommende før fristen er ute.

       I lov av 23. desember 1988 nr. 104 om produktansvar skal § 2-5 nytt annet punktum lyde:

       Produsentens ansvar skal likevel ikke reduseres når skaden er forårsaket av både en sikkerhetsmangel ved produktet og en tredjepersons handling eller unnlatelse.

       I lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring skal § 15 nytt tredje ledd lyde:

       Krav som er meldt til selskapet før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at arbeidstakeren har fått særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt. Meldingen må angi hvordan foreldelse avbrytes. Foreldelsesfristen forlenges ikke etter bestemmelsen her dersom det er gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til selskapet.

       I lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endringer:

§ 8-5 annet ledd første punktum skal lyde:

       Avslår selskapet et krav om erstatning helt eller delvis, mister sikrede retten til erstatningen dersom ikke sak er anlagt eller nemndbehandling krevd etter § 20-1 eller etter §§ 2 eller 3 i lov 16 juni 1989 nr 70 om naturskadeforsikring innen seks måneder etter at sikrede fikk skriftlig melding om avslaget.

§ 8-6 annet og tredje ledd skal lyde:

       Ved ansvarsforsikring foreldes selskapets ansvar etter de samme regler som gjelder for sikredes erstatningsansvar, jf likevel tredje ledd.

       Krav som er meldt til selskapet før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at sikrede, eller skadelidte (jf §§ 7-6 og 7-7), har fått særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt. Meldingen må angi hvordan foreldelse avbrytes. Foreldelsesfristen forlenges ikke etter bestemmelsen her dersom det er gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til selskapet. Medfører første punktum ved ansvarsforsikring at skadelidtes krav mot sikrede foreldes før kravet mot selskapet, består likevel selskapets ansvar overfor skadelidte.

       Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

§ 18-6 tredje ledd skal lyde:

       Krav som er meldt til selskapet før foreldelsesfristen er utløpt, foreldes tidligst seks måneder etter at sikrede har fått særskilt skriftlig melding om at foreldelse vil bli påberopt. Meldingen må angi hvordan foreldelse avbrytes. Foreldelsesfristen forlenges ikke etter bestemmelsen her dersom det er gått mer enn 10 år fra kravet ble meldt til selskapet.

       Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

       I lov av 16. juni 1989 nr. 70 om naturskadeforsikring gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd første punktum skal lyde:

       Er det tvil om det foreligger naturskade etter § 1 første ledd eller om betingelsene for nedsettelse eller nektelse av erstatning etter § 1 tredje ledd, er til stede, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for ankenemnda for Statens naturskadefond etter reglene i naturskadeloven § 18.

§ 3 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Oppstår det tvil om det er inntruffet én eller flere naturkatastrofer, kan forsikringsselskapet eller den sikrede forelegge spørsmålet for ankenemnda for Statens naturskadefond etter reglene i naturskadeloven § 18.

       I lov av 25. mars 1994 nr. 7 om sikring mot og erstatning for naturskader (naturskadeloven) skal § 19 første ledd annet punktum lyde:

       For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI med mindre annet følger av loven her.

       I lov av 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjøloven) gjøres følgende endringer:

§ 209 første og annet ledd skal lyde:

       Reglene i § 191 til § 208 medfører ingen innskrenkning i en rettighetshavers eller operatørs ansvar etter reglene i petroleumsloven kapittel 7 for krav i anledning av forurensningsskade som følge av utstrømming eller utslipp av petroleum.

       Er rettighetshaveren eller operatøren ansvarlig for skaden etter petroleumsloven kapittel 7, kan krav etter §§ 207 og 208 bare gjøres gjeldende med de begrensninger som følger av reglene i petroleumsloven §§ 7- 4 og 7-5.

§ 228 første og annet ledd skal lyde:

       Reglene i § 210 til § 227 medfører ingen innskrenkning i en rettighetshavers eller operatørs ansvar etter reglene i petroleumsloven kapittel 7 for krav i anledning av forurensningsskade som følge av utstrømming eller utslipp av petroleum.

       Er rettighetshaveren eller operatøren ansvarlig for skaden etter petroleumsloven kapittel 7, kan krav etter §§ 226 og 227 bare gjøres gjeldende med de begrensninger som følger av reglene i petroleumsloven §§ 7- 4 og 7-5.

       I lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-13 femte ledd tredje punktum skal lyde:

       Er aksjekapitalen nedsatt etter annet punktum, kan styret innen seks måneder etter at selskapet er registrert, skaffe tilsvarende dekning for aksjekapitalen ved særskilt beslutning om nytegning.

§ 2-18 annet ledd tredje og nytt fjerde punktum skal lyde:

       I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor.

§ 2-19 annet ledd skal lyde:

       (2) Ansvaret etter første ledd gjelder ikke mangler som skriver seg fra verdsettingen av innskudd i andre eiendeler enn penger.

§ 4-2 første ledd første punktum skal lyde:

       Erververen av en aksje kan bare utøve de rettigheter som tilkommer en aksjeeier når ervervet er innført i aksjeeierboken, eller når ervervet er meldt og godtgjort uten at det hindres på grunn av omsetningsbegrensninger etter vedtektene eller loven.

§ 4-15 femte ledd skal lyde:

       (5) Bestemmelsene i første til fjerde ledd, jf §§ 4-16 til 4-23, gjelder tilsvarende for tegningsrett til aksjer.

§ 5-19 skal lyde:

       (1) Det kreves tilslutning fra eiere av aksjer som utgjør mer enn ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten flertall som for vedtektsendring, for en beslutning som for utgitte aksjer innebærer at aksjeeiernes rett til utbytte eller til selskapets formue reduseres på annen måte enn ved bestemmelse som nevnt i § 2-2 annet ledd.

       (2) I et selskap hvor aksjene kan skifte eier uten samtykke fra selskapet etter § 4-15 annet ledd, kreves det flertall som nevnt i første ledd også for en beslutning som innebærer at utgitte aksjer bare kan erverves med samtykke fra selskapet.

§ 5-20 første ledd nr. 2 skal lyde:

       at det i et selskap hvor aksjene kan skifte eier uhindret av reglene om forkjøpsrett i § 4-15 tredje ledd, skal innføres regler om forkjøpsrett, eller at det i et selskap skal innføres andre begrensninger i adgangen til å overdra, erverve eller eie aksjer enn slike begrensninger som er nevnt i § 4-15 annet og tredje ledd;

§ 6-3 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Mer enn halvdelen av styrets medlemmer skal likevel velges av generalforsamlingen, hvis ikke valgretten overføres til et vedtektsfestet selskapsorgan.

       Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 7-5 annet ledd nr. 3 skal lyde:

       den som er medlem av selskapets styre, er daglig leder, eller har ansvar for eller deltar i utførelsen av selskapets formuesforvaltning, registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, utarbeidelse av årsberetning, verdivurdering, eller som gir konkrete anbefalinger om vurdering av poster i et årsregnskap, eller har tilsvarende verv eller stilling, samt den som er varamedlem for noen som har et slikt verv eller en slik stilling;

§ 7-5 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Bestemmelsene i denne paragrafen skal ikke være til hinder for at revisor kan foreta teknisk utarbeiding av årsregnskap og årsberetning, gi råd om de alminnelige kravene til innholdet i et årsregnskap eller en årsberetning eller om innholdet i regnskapslovgivningens vurderingsregler.

I § 8-1 skal innledningen til første ledd lyde:

       Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for

§ 8-1 tredje ledd skal lyde:

       (3) Egenkapital som kan utdeles som utbytte etter første og annet ledd uten å følge fremgangsmåten etter §§ 12-4 og 12-6, regnes som selskapets frie egenkapital.

§ 9-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Dersom aksjer i forbindelse med kapitalforhøyelse tegnes i strid med reglene i første ledd første og annet punktum, anses styret for å ha tegnet aksjene for egen regning.

§ 10-7 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Bestemmelsene i § 2-10 gjelder tilsvarende.

§ 10-9 første ledd tredje punktum oppheves.

§ 10-9 annet ledd annet og nye tredje og fjerde punktum skal lyde:

       I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor. § 2-19 gjelder tilsvarende.

§ 10-20 første ledd skal lyde:

       (1) Forhøyelse av aksjekapitalen ved fondsemisjon kan skje ved overføring til aksjekapitalen fra overkursfondet (jf § 3-2 annet ledd nr 3) og fra fri egenkapital. § 8-1 tredje ledd gjelder tilsvarende for hva som skal regnes som selskapets frie egenkapital, men likevel slik at det kan overføres egenkapital til aksjekapitalen selv om vilkårene i § 8-1 annet ledd ikke er oppfylt.

§ 11-8 nytt femte ledd skal lyde:

       (5) § 10-16 gjelder tilsvarende.

§ 13-2 annet ledd skal lyde:

       (2) Tilhører det overtakende selskapet et konsern, og har ett eller flere av konsernselskapene samlet mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtakende selskapet, kan vederlaget i aksjer i stedet være aksjer i morselskapet, eller aksjer i et annet datterselskap hvor morselskapet alene eller gjennom datterselskap har mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen i morselskapet eller datterselskapet kan gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fusjonen, nyttes som aksjeinnskudd. Fordringen står tilbake for det overtakende selskapets øvrige fordringshavere.

§ 13-3 tredje ledd annet punktum oppheves.

§ 13-17 tredje ledd skal lyde:

       (3) Det overtakende selskapet skal oppbevare det eller de overdragende selskapenes oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter regnskapsloven § 2-7 og bøker i minst ti år etter at fusjonen er registrert. Registrerte regnskapsopplysninger i det eller de overdragende selskapene på fusjonstidspunktet skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i minst ti år etter at fusjonen er registrert.

§ 14-2 tredje ledd skal lyde:

       (3) Tilhører et overtakende selskap et konsern, og har ett eller flere av konsernselskapene samlet mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtakende selskapet, kan vederlaget i aksjer i stedet være aksjer i morselskapet, eller aksjer i et annet datterselskap hvor morselskapet alene eller gjennom datterselskap har mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen i morselskapet eller datterselskapet kan gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fisjonen, nyttes som aksjeinnskudd. Fordringen står tilbake for det overtakende selskapets øvrige fordringshavere.

§ 16-10 tredje ledd skal lyde:

       (3) Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst ti år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i minst ti år etter den endelige oppløsningen.

§ 20-6 tredje ledd skal lyde:

       (3) Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede på generalforsamlingen og på møter i bedriftsforsamlingen i selskaper som nevnt i første ledd første punktum.

§ 21-2 nr. 4 første punktum skal lyde:

       Et aksjeselskap som har holdt konstituerende generalforsamling før loven trer i kraft, og som har en aksjekapital på mindre enn 100.000 kroner, må innen fem år fra lovens ikrafttredelse forhøye aksjekapitalen til minst dette beløpet.

I § 21-3 skal nytt nr. 23a lyde:

       23a. I lov av 9. desember 1966 nr. 1 om hevd skal § 1 annet ledd annet punktum lyde:

       Med verdepapir er meint omsetningsgjeldsbrev og dermed likestilte dokument og omsetningspapir som representerer retten til ein part i eit selskap.

I § 21-3 nr. 38 om endringer i lov av 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. skal endringen av § 28 første og annet ledd lyde:

       For styre og forretningsfører gjelder reglene i aksjeloven §§ 6-1 til 6-3 og §§ 6-6 til 6-34 så langt de passer. Et stiftelsesorgan kan likevel velge sine egne medlemmer dersom § 27 ikke er til hinder for dette.

       Reglene i aksjeloven kapittel 7 gjelder så langt de passer. Ved anvendelse av reglene der trer den eller de personer eller organer som etter vedtektene velger eller oppnevner styrets medlemmer i generalforsamlingens sted.

I § 21-3 nr. 51 om endringer i lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet skal endringen av § 10- 5 annet ledd lyde:

       Kredittilsynet trer i skifterettens sted ved utøvelse av myndighet som nevnt i aksjeloven § 13-15 og § 14- 7, jf § 13-15. Reglene i aksjeloven kapitlene 13 og 14 og § 4-26 gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper.

       I lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 2-13 femte ledd tredje punktum skal lyde:

       Er aksjekapitalen nedsatt etter annet punktum, kan styret innen seks måneder etter at selskapet er registrert, skaffe tilsvarende dekning for aksjekapitalen ved særskilt beslutning om nytegning.

§ 2-18 annet ledd annet og nytt tredje punktum skal lyde:

       I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor.

§ 2-19 annet ledd skal lyde:

       (2) Ansvaret etter første ledd gjelder ikke mangler som skriver seg fra verdsettingen av innskudd i andre eiendeler enn penger.

§ 4-14 skal lyde:

       Bestemmelsene i §§ 4-7, 4-12 og 4-13 gjelder tilsvarende for tegningsrett til aksjer.

§ 5-19 skal lyde:

       (1) Det kreves tilslutning fra eiere av aksjer som utgjør mer enn ni tideler av den aksjekapital som er representert på generalforsamlingen, og dessuten flertall som for vedtektsendring, for en beslutning som for utgitte aksjer innebærer at aksjeeiernes rett til utbytte eller til selskapets formue reduseres på annen måte enn ved bestemmelse som nevnt i § 2-2 annet ledd.

       (2) I et selskap hvor aksjene kan skifte eier uten samtykke fra selskapet etter § 4-15 annet ledd, jf §§ 4-16 og 4-17, kreves det flertall som nevnt i første ledd også for en beslutning som innebærer at utgitte aksjer bare kan erverves med samtykke fra selskapet.

§ 5-20 første ledd nr. 2 skal lyde:

       at retten til å overdra, erverve eller eie aksjer i selskapet innskrenkes på annen måte enn nevnt i § 5-19 annet ledd;

§ 6-3 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Mer enn halvdelen av styrets medlemmer skal likevel velges av generalforsamlingen, hvis ikke valgretten overføres til et vedtektsfestet selskapsorgan.

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 7-5 annet ledd nr. 3 skal lyde:

       den som er medlem av selskapets styre, er daglig leder, eller har ansvar for eller deltar i utførelsen av selskapets formuesforvaltning, registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, utarbeidelse av årsberetning, verdivurdering, eller som gir konkrete anbefalinger om vurdering av poster i et årsregnskap, eller har tilsvarende verv eller stilling, samt den som er varamedlem for noen som har et slikt verv eller en slik stilling;

§ 7-5 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Bestemmelsene i denne paragrafen skal ikke være til hinder for at revisor kan foreta teknisk utarbeiding av årsregnskap og årsberetning, gi råd om de alminnelige kravene til innholdet i et årsregnskap eller en årsberetning eller om innholdet i regnskapslovgivningens vurderingsregler.

I § 8-1 skal innledningen til første ledd lyde:

       Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for

§ 8-2 annet punktum skal lyde:

       Har selskapet bedriftsforsamling, kan det bestemmes i vedtektene at beslutning om utdeling av utbytte skal treffes av bedriftsforsamlingen med forbehold for generalforsamlingens fastsetting av årsregnskapet og årsberetningen.

§ 8-10 annet ledd skal lyde:

       (2) Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra første ledd for erverv av aksjer eller andeler av eller for ansatte i selskapet eller i selskap i samme konsern.

§ 9-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Dersom aksjer i forbindelse med kapitalforhøyelse tegnes i strid med reglene i første ledd første og annet punktum, anses styret for å ha tegnet aksjene for egen regning.

§ 10-7 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Bestemmelsene i § 2-10 gjelder tilsvarende.

§ 10-9 første ledd tredje punktum oppheves.

§ 10-9 annet ledd annet og nye tredje og fjerde punktum skal lyde:

       I meldingen til Foretaksregisteret skal det opplyses om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor. § 2-19 gjelder tilsvarende.

§ 11-8 nytt femte ledd skal lyde:

       (5) § 10-16 gjelder tilsvarende.

§ 13-2 annet ledd skal lyde:

       (2) Tilhører det overtakende selskapet et konsern, og har ett eller flere av konsernselskapene samlet mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtakende selskapet, kan vederlaget i aksjer i stedet være aksjer i morselskapet, eller aksjer i et annet datterselskap hvor morselskapet alene eller gjennom datterselskap har mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen i morselskapet eller datterselskapet kan gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fusjonen, nyttes som aksjeinnskudd. Fordringen står tilbake for det overtakende selskapets øvrige fordringshavere.

§ 13-3 tredje ledd annet punktum oppheves.

§ 13-18 fjerde ledd første og annet punktum skal lyde:

       Det overtakende selskapet skal oppbevare det eller de overdragende selskapenes oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter regnskapsloven § 2-7 og bøker i minst ti år etter at fusjonen er registrert. Registrerte regnskapsopplysninger i det eller de overdragende selskapene på fusjonstidspunktet skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i minst ti år etter at fusjonen er registrert.

       Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 14-2 tredje ledd skal lyde:

       (3) Tilhører et overtakende selskap et konsern, og har ett eller flere av konsernselskapene samlet mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen i det overtakende selskapet, kan vederlaget i aksjer i stedet være aksjer i morselskapet, eller aksjer i et annet datterselskap hvor morselskapet alene eller gjennom datterselskap har mer enn 90 prosent av både aksjene og stemmene på generalforsamlingen. Kapitalforhøyelsen i morselskapet eller datterselskapet kan gjennomføres ved at en fordring som utstedes av det overtakende selskapet, og som tilsvarer den egenkapitalen det overtakende selskapet tilføres ved fisjonen, nyttes som aksjeinnskudd. Fordringen står tilbake for det overtakende selskapets øvrige fordringshavere.

§ 16-10 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:

       Avviklingsstyret skal sørge for at selskapets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale etter regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst ti år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i minst ti år etter den endelige oppløsningen.

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 20-6 tredje ledd skal lyde:

       (3) Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede på generalforsamlingen og på møter i bedriftsforsamlingen i selskaper som nevnt i første ledd første punktum.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Det kan bestemmes at endringene skal tre i kraft til forskjellig tid. Endringene i avsnitt II, III, IV, X, XI, XII og XIII trer likevel i kraft straks.

       Endringene i lov av 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer § 19, lov av 16. juni 1989 nr. 65 om yrkesskadeforsikring § 15 og lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler §§ 8-6 og 18-6 får virkning bare for krav som er meldt til forsikringsselskapet etter ikrafttredelsestidspunktet.

       Endringene i lov av 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer gjelder også tidligere oppståtte fordringer som ikke er foreldet på ikraftsettingstidspunktet. Foreldelse av slike fordringer inntrer tidligst tre år etter ikraftsettingen med mindre fordringen ville være foreldet på et tidligere tidspunkt også etter de regler som gjelder når endringene trer i kraft.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om fritids- og småbåter.

KAPITTEL 1 INNLEDENDE BESTEMMELSER

§ 1 Definisjoner

       I loven her menes med:

       Videre var innstillet:
KAPITTEL 2 REGISTRERING AV SMÅBÅTER

§ 2 Kapitlets virkeområde

       Kapitlet her gjelder for småbåter. Kongen kan i forskrift bestemme at kapitlet også skal gjelde for båter som har en største lengde på 15 meter eller mer.

       Kapitlet gjelder for båter som har fast havn her i landet eller som brukes i norsk kystfarvann, innsjø eller vassdrag.

       Kapitlet gjelder ikke for båter som er registreringspliktige etter andre lover.

       Kongen bestemmer om, og i hvilken utstrekning, kapitlet skal gis anvendelse på Svalbard og Jan Mayen.

§ 3 Det sentrale småbåtregisteret

       Det skal føres et sentralt register over småbåter (småbåtregisteret). Småbåtregisteret er felles for hele landet, og skal føres av en registreringsmyndighet som Kongen utpeker.

       Kongen gir nærmere forskrift om registerets organisasjon og om føring av registeret.

§ 4 Bruk av registeret

       Småbåtregisteret kan bare nyttes til:

       Registeret skal ikke benyttes eller utleveres til kommersielle formål.

§ 5 Registreringspliktige småbåter

       Småbåter som har fast havn her i riket eller som brukes i norsk kystfarvann, innsjø eller vassdrag av person med fast oppholdssted her i riket, og som har

       Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om:

§ 6 Når registreringsplikten oppstår

       Registreringsplikten oppstår ved sjøsettingen. For båt som ikke har hatt motor, oppstår registreringsplikten først ved påsetting av motor. For båt som innføres til landet på egen kjøl, oppstår registreringsplikten ved innførselen.

       Båten skal være registrert etter reglene i loven her selv om den ikke er i bruk, hvis ikke den pliktes registrert etter andre lover.

       Kongen kan gi forskrift om at registreringsplikten skal oppstå på et annet tidspunkt enn nevnt i første ledd.

§ 7 Båteierens ansvar

       Eieren av båten plikter å sørge for at den blir registrert i henhold til loven her.

       Ved overdragelse av båten skal både selgeren og kjøperen sende melding om overdragelsen til småbåtregisteret. Kongen kan i forskrift bestemme at det samme skal gjelde ved andre former for eierskifte.

§ 8 Båtkort og kjennemerke

       Registreringsmyndigheten skal utstede båtkort og tildele kjennemerke for båter som er registrert i småbåtregisteret. Båtkortet skal til enhver tid medbringes i båten under bruk. Kjennemerket skal anbringes iøynefallende og tydelig på hver side av båtens forskip.

       Kongen kan gi nærmere forskrift om merkingen og om båtkortets gyldighet og utforming. I forskriften kan det gjøres unntak fra kravet om at kjennemerket skal anbringes på hver side av båtens forskip.

§ 9 Gebyr m.m.

       Kongen kan gi forskrift om betaling:

       Den registreringspliktige etter § 7 første ledd skal betale gebyr for førstegangsregistrering. Dersom båten eies av flere personer i fellesskap, hefter disse solidarisk.

       Krav på betaling av gebyr m.m. etter bestemmelsen her er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 10 Opplysninger i registeret

       I småbåtregisteret kan det føres opplysninger om eieren (herunder fødselsnummer), båt og motor. Kongen kan i forskrift bestemme at også andre opplysninger, som f.eks opplysninger om båtens verdi og opplysninger av forsikringsmessig art, skal kunne føres i registeret.

§ 11 Innsamling av opplysninger

       Registreringsmyndigheten kan kreve opplysninger som nevnt i § 10 fra:

       Forsikringsselskaper plikter etter krav fra registreringsmyndigheten å gi opplysninger om forsikrede båter, eierforhold (forsikringstaker) og annet av betydning for registrering i småbåtregisteret, herunder generell overføring av opplysninger uten angivelse av navngitt båt, eier m.m.

       Registreringsmyndigheten kan bestemme at opplysningene skal overføres elektronisk der dette er mulig.

§ 12 Utlevering av opplysninger

       Enkeltvis utlevering av personopplysninger kan skje i henhold til offentlighetsloven.

       Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om omfanget av og innholdet i opplysninger som utgis.

§ 13 Samkjøring

       Etter samtykke fra Datatilsynet kan overføring av opplysninger mellom småbåtregisteret og registre som føres av myndighetene nevnt i § 11 første ledd nr 1 til 3 eller registrene nevnt i § 11 første ledd nr. 4 og 5, skje ved kobling (samkjøring). Samkjøring kan ellers bare skje når dette følger av annen lov eller av vedtak etter lov av 9. juni 1978 nr 48 om personregistre m.m.

§ 14 Innsynsrett

       Innsynsrett etter personregisterloven § 7 gjelder for småbåtregisteret.

§ 15 Retting, ajourføring m.m.

       Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om:

§ 16 Registreringsmyndighetens ansvar

       Registreringsmyndigheten nevnt i § 3 skal sørge for at bestemmelser gitt i eller i medhold av §§ 10 til 15 i loven her og personregisterloven blir fulgt.

§ 17 Kontroll m.m.

       Kongen kan gi nærmere forskrift om kontroll av at bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her blir overholdt. I forskriften kan det bl.a bestemmes hvilken myndighet som skal utøve slik kontroll.

       Dersom bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her ikke er overholdt, kan kontrollmyndigheten uten nærmere varsel

       Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om bruk av virkemidler som nevnt i annet ledd.

§ 18 Tvangsmulkt og tvangssalg

       Kontrollmyndigheten kan gi eieren en frist til å bringe registreringsforholdet i orden, og beslutte at det skal betales en tvangsmulkt for hver dag som går inntil forholdet er brakt i orden. Kongen gir forskrift om tvangsmulktens størrelse m.m. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Dersom pålegg om å bringe registreringsforholdet i orden ikke blir gjennomført innen den frist som er fastsatt, kan båten selges gjennom namsmyndighetene etter reglene om tvangssalg så langt de passer. Salg kan begjæres 14 dager etter at skriftlig varsel er sendt eieren. Tvangsfullbyrdelsesloven § 8-16 første ledd gjelder ikke.

§ 19 Straff

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av kapitlet her, straffes med bøter. Medvirkning straffes på samme måte.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme mot kapittel 2. Dette kapittel har sammenheng med innstillingens § 40 nr. 1, som lyder:

§ 40 Endringer i andre lover

       Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

       Det voteres derfor samlet over kapittel 2 og § 40 nr. 1.

       (Voteringsutskrift kl. 13.28.53)

       Videre var innstillet:
KAPITTEL 3 KRAV TIL FRITIDSBÅTER OG UTRUSTNINGEN AV DEM

§ 20 Kapitlets virkeområde

       Kapitlet her gjelder fritidsbåter.

§ 21 Krav til konstruksjon, tilvirkning, innførsel og omsetning av fritidsbåter

       For å forebygge at bruk av fritidsbåter skal forårsake helseskade eller miljøforstyrrelser, kan Kongen i medhold av lov av 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) gi forskrifter om konstruksjon, tilvirkning, innførsel og omsetning av fritidsbåter.

§ 22 Beskyttelse av sikkerheten og helsen til personer om bord

       På enhver fritidsbåt skal det finnes slikt utstyr og slike innretninger, samt være truffet slike forholdsregler, som er nødvendig for å beskytte sikkerheten og helsen til personer om bord. Det skal særlig sørges for at fare for brann og eksplosjon forebygges, og at tekniske innretninger og utstyr om bord på fartøyet er konstruert, oppstilt og forsynt med verneinnretninger slik at personer om bord er vernet mot skade på liv og helse.

       Kongen kan gi nærmere forskrifter om de krav som stilles i første ledd.

       Videre var innstillet:

§ 23 Rednings- og flyteutstyr

       Alle fritidsbåter skal under seilas være utstyrt med egnet rednings- og flyteutstyr til alle om bord.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 13.29.24)

       Videre var innstillet:

§ 24 Utstyr og hjelpemidler til navigasjon

       Kongen kan gi forskrifter om:

§ 25 Godkjenning av utstyr m.m. Forbud mot overdragelse av utstyr m.m. som ikke er godkjent

       Kongen kan i forskrift bestemme at utstyr som nevnt i §§ 22 til 24 må være godkjent for å kunne brukes om bord. I forskriften kan Kongen gi nærmere regler om godkjenning av slikt utstyr.

       Det kan i forskriften nedlegges forbud mot eller stilles vilkår for overdragelse av slikt utstyr, dersom godkjenning mangler eller utstyret ikke lenger kan brukes om bord. Like med overdragelse regnes at utstyret utbys til salgs eller leies ut eller lånes ut til bruk om bord i fritidsbåt eller annet sted.

       Første og annet ledd gjelder tilsvarende for slike innretninger som nevnt i § 22.

§ 26 Besiktigelse m.m.

       Kongen utpeker en offentlig myndighet som skal påse at bestemmelser gitt i eller i medhold av kapitlet her blir overholdt.

       Vedkommende myndighet kan gå om bord i en fritidsbåt for å besiktige den. Om nødvendig kan også båter i fart stanses og bordes for besiktigelse.

       Båtens eier eller fører skal medvirke til gjennomføringen av besiktigelsen.

       Kongen kan gi nærmere regler om besiktigelsen.

§ 27 Båteiers og båtførers ansvar

       Båteier og båtfører er ansvarlig for å overholde bestemmelser gitt i eller i medhold av denne loven, for så vidt ikke annet følger av den enkelte bestemmelse eller sammenhengen.

§ 28 Straff

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av kapitlet her, straffes med bøter.

KAPITTEL 4 KRAV TIL EIERE OG FØRERE AV SMÅBÅTER

§ 29 Kapitlets saklige virkeområde

       Kapitlet her gjelder eiere og førere av småbåter.

§ 30 Kapitlets stedlige virkeområde

       Kapitlet her gjelder bare føring eller forsøk på føring av småbåt innenfor rikets grenser.

       Forskrifter gitt i medhold av § 31 gjelder på Svalbard og Jan Mayen bare når det er uttrykkelig bestemt i forskriftene.

       Videre var innstillet:

§ 31 Kvalifikasjonskrav m.m.

       Kongen kan i forskrift bestemme at den som skal føre en småbåt, må oppfylle nærmere krav til minstealder, helsetilstand, opplæring og andre kvalifikasjoner. I forskriften kan det fastsettes bestemmelser om kontroll med at førere av småbåter oppstiller slike krav.

§ 32 Generell skikkethet

       Ingen som på grunn av sin tilstand må anses uskikket til det, må føre eller forsøke å føre en småbåt. Dette gjelder uansett om tilstanden skyldes påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel, sykdom, tretthet eller andre omstendigheter.

       Presidenten: Steinar Bastesen har varslet at han ønsker å stemme imot.

       Steinar Bastesen (TF) (fra salen):

       Jeg stemte ikke mot § 32. Det var kun § 31 jeg stemte imot.

Presidenten: Bastesen opplyste i sitt innlegg at han også ville stemme mot § 32, og det tok presidenten hensyn til. Hvis så ikke er tilfellet, blir det rettet, slik at § 32 dermed bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:

§ 33 Alkoholpåvirkning av småbåtfører

       Under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel må ingen føre eller forsøke å føre en småbåt som har:

       Føreren av en småbåt som nevnt i første ledd regnes alltid som påvirket når han eller hun:

       Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff.

       En båtfører som forstår eller må forstå at det kan bli politietterforskning på grunn av føringen, må ikke nyte alkohol eller ta annet berusende eller bedøvende middel i de første seks timene etter at føringen er avsluttet. Dette forbudet gjelder likevel ikke etter at blodprøve eller utåndingsprøve er tatt, eller politiet har avgjort at slik prøve ikke skal tas.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 2, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet til annet ledd første punktum nr. 1 og 2. Forslaget lyder:

       « I lov om fritids- og småbåter skal § 33 annet ledd, første punktum nr. 1 og nr. 2 lyde:

       Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme mot første og annet ledd. Det voteres derfor først over forslaget fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, og deretter over innstillingen.

       (Voteringsutskrift kl. 13.30.40)

       Einar Steensnæs (KrF) (fra salen):

       Jeg skulle ha stemt for forslaget.

       Presidenten: Da er forslaget falt med 51 mot 26 stemmer.

       Presidenten har forstått at Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, når deres eget forslag har falt, vil støtte innstillingen subsidiært. Det voteres da over § 33 første og annet ledd. Fremskrittspartiet og Høyre vil stemme imot.
Voteringstavlene viste at det var avgitt 58 stemmer for innstillingen og 20 stemmer imot.

       (Voteringsutskrift kl. 13.31.51)

       Steinar Bastesen (TF) (fra salen): Det skal være 21 mot. Jeg rakk ikke å trykke på knappen.

Presidenten: Ja, her må man være raskere ute. Det er en viktig lov. - Med denne opplysning fra representanten Bastesen er dermed innstillingen vedtatt med 58 mot 21 stemmer.

       Tredje ledd tas opp til votering.

       Videre var innstillet:

§ 34 Nødrett

       Bestemmelsene i §§ 31 til 33 gjelder ikke for den som fører eller forsøker å føre en småbåt for å redde noens person eller gods fra alvorlig fare, når omstendighetene berettiget båtføreren til å anse denne faren som særdeles betydelig i forhold til den faren som båtføringen ville medføre.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       « I lov om fritids- og småbåter skal følgende bestemmelser lyde:

       § 34

       Bestemmelsene i §§ 31 og 32 gjelder ikke for den som fører eller forsøker å føre en småbåt for å redde noens person eller gods fra fare, når omstendighetene berettiget båtføreren til å anse denne faren som betydelig i forhold til den faren som båtføringen ville medføre. »

       (Voteringsutskrift kl. 13.32.45)

       Videre var innstillet:

§ 35 Bruk av småbåt

       Eieren av en småbåt plikter å forvisse seg om at den som han eller hun lar bruke båten, fyller vilkårene for å føre den. Det samme gjelder for den som har rådigheten over båten på eierens vegne.

       Videre var innstillet:

§ 36 Utåndingsprøve og andre undersøkelser

       Politiet kan ta utåndingsprøve av en båtfører når:

       Politiet kan fremstille båtføreren til undersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen dersom resultatet av utåndingsprøven eller andre forhold gir grunn til å tro at båtføreren har overtrådt bestemmelsene i § 33. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til utåndingsprøve.

       Blodprøve kan tas av lege, offentlig godkjent sykepleier eller bioingeniør. Klinisk legeundersøkelse foretas når det er mistanke om påvirkning av andre midler enn alkohol eller når andre særlige grunner taler for det.

       Kongen gir nærmere bestemmelser om utåndingsprøve og undersøkelser som nevnt i paragrafen her.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre til første og annet ledd. Forslaget lyder:

       « § 36 første og andre ledd

       Politiet kan ta utåndingsprøve av en båtfører når:

       Politiet kan fremstille båtføreren til undersøkelse for å søke å fastslå påvirkningen dersom resultatet av utåndingsprøven eller andre forhold gir grunn til å tro at båtføreren har overtrådt bestemmelsene i straffeloven § 422 annet ledd. Slik fremstilling skal i alminnelighet finne sted når føreren nekter å medvirke til utåndingsprøve. »

       (Voteringsutskrift kl. 13.33.21)

       Presidenten: Tredje og fjerde ledd tas opp til votering.

       Videre var innstillet:

§ 37 Straff

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av kapitlet her, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Overtredelse er forseelse. Straff etter straffeloven § 422 annet ledd anvendes ikke samtidig med straff etter bestemmelsen her.

KAPITTEL 5 AVSLUTTENDE BESTEMMELSER

§ 38 Utfyllende forskrifter

       Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om utfylling og gjennomføring av loven her.

§ 39 Ikrafttredelse. Overgangsbestemmelser

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelsene kan settes i kraft til ulik tid.

       Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

       Videre var innstillet:

§ 40 Endringer i andre lover

       Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

       i. lov ...... om fritids- og småbåter kapittel 3.

       Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at det allerede er votert over § 40 nr. 1, og det blir derfor votert over § 40 nr. 2 - 4.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.