Odelstinget
Møte mandag den 8. juni kl. 14.35 1998

Innhold

• Sak nr. 2
• Sak nr. 3

Votering i sak nr . 1

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

       om endringer i lov av 31. mars 1949 nr. 3 om bygging og sikring av drivstoffanlegg.

       I lov av 31. mars 1949 nr. 3 om bygging og sikring av drivstoffanlegg gjøres følgende endringer:

§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Kongen kan oppnevne en nemnd til å utøve den myndighet som etter loven er tillagt departementet.

§ 3 skal lyde:

       Departementet kan gi bestemmelser om tiltak for sikring av landets anlegg for flytende drivstoffer.

       Departementet kan pålegge eier eller bruker av anlegg av vesentlig betydning for landets forsyning med drivstoffer å sett i verk eller å finne seg i rådgjerder til sikring av forsyningene under krig.

       Departementet kan gi pålegg om rådgjerder som det finner nødvendige i hvert enkelt tilfelle. Departementet kan således gi pålegg om bygging og drift av nye anlegg, utvidelse av allerede eksisterende anlegg, deling og plassering av anlegg innen et bestemt område eller flytting av anlegg til et annet fylke, og byggemåten, herunder innbygging i fjell eller nedgraving og om andre særlige sikringstiltak.

       Departementet kan ikke gi pålegg med hensyn til våpen, miner eller andre aktive forsvarsmidler.

§ 4 første ledd skal lyde:

       Departementet kan fastsette en frist for gjennomføringen av tiltak etter § 3 og kan pålegge en løpende tvangsmulkt til statskassen for hver dag eller uke som går uten at tiltaket iverksettes.

§ 8 første og annet ledd skal lyde:

       Den som vil bygge, endre eller utvide anlegg som nevnt i § 2 skal før arbeidet settes i gang melde fra til departementet, som godkjenner eller fastsetter sikringsrådgjerder ved anlegget.

       Meldingen skal være vedlagt planer, beskrivelser, tegninger og karter som er nødvendige for at departementet kan treffe avgjerd. Er arbeidet ikke utført innen den frist departementet fastsetter, skal ny melding sendes til departementet.

§ 9 skal lyde:

       Den som eier eller bruker anlegg som nevnt i § 2 plikter å gi departementet og nemnd oppnevnt i medhold av § 1 og den disse gir fullmakt opplysninger som de krever om anlegget, og uhindret adgang til anlegget.

§ 12 annet ledd oppheves.

       Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

lov

       om endringar i lov av 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden på skip og lov av 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister.

       I lov av 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden på skip vert det gjort følgjande endringar:

§ 1 nr. 2.1 skal lyda:

       fører av skip hvor det foruten føreren er tilsatt minst 3 personer, men § 12 om hviletid gjelder likevel dersom føreren inngår i skipets brovakt.

§ 1 nr. 2.3 skal lyda:

       maskinsjef på skip som har mer enn 1 maskinist, men § 12 om hviletid gjelder likevel dersom maskinsjefen inngår i skipets maskinvakt.

§ 1 nr. 3 andre punktum skal lyda:

       Kongen kan gi forskrifter om arbeidstiden, godtgjørelse for overtidsarbeid og føring og innretning av registreringsskjema, for personer som i medhold av første punktum er unntatt fra loven.

§ 1 nr. 4 skal lyda:

       Kongen kan utferdige forskrifter om arbeidstiden, godtgjørelse for overtidsarbeid og føring og innretning av registreringsskjema, for personer som er nevnt under nr. 2.13, og tilsatte på lektere.

§ 2 ny nr. 1.16 skal lyda:

§ 3 nr. 1 skal lyda:

       Unntak gjelder for følgende skip:

§ 3 nr. 2 skal lyda:

       Den alminnelige arbeidstid for tilsatte med arbeid som ikke er delt i vakter eller skift, skal legges mellom kl. 06.00 og 17.00.

§ 3 nr. 4 vert oppheva.

§ 3 nr. 5 og nr. 6 vert omnummererte til nr. 4 og nr. 5.

Tidlegare § 12 vert oppheva.

Ny § 12 skal lyda:

       Hviletid for tilsatte som inngår i bro- eller maskinvakt

§ 13 skal lyda:

Registreringsskjema

       Dersom det i medhold av denne lovs § 1 nr. 3 og nr. 4 er gitt forskrifter om innretning og gjennomføring av registreringsskjema, gjelder denne paragrafs nr. 3 og nr. 4 tilsvarende.

§ 16 skal lyda:

Lovens ufravikelighet

§ 18 nr. 2 skal lyda:

       med bøter eller fengsel inntil 6 måneder den som forsettlig gjør en uriktig innførsel i eller gjør uleselig noe som er ført inn i et registreringsskjema, eller ødelegger eller forstikker et registreringsskjema som skal oppbevares i henhold til denne lovs § 13 nr. 4.

       I lov av 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister vert det gjort følgjande endringar:

§ 7 første ledd skal lyda:

       Lov av 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden på skip gjelder for skip i dette register, med unntak av §§ 3, 5, 6, 8, 9, 10, 16 og 17.

§ 7 fjerde ledd skal lyda:

       Bestemmelsene i denne paragraf, med unntak av lov av 3. juni 1977 nr. 50 om arbeidstiden på skip § 12, kan fravikes i tariffavtale dersom fraviket er godkjent av departementet.

       Lova trer i kraft straks.

       Presidenten: Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Presidenten: Presidenten hadde ellers håpet på å kunne gi en god rettledning underveis, og hvis det da skulle oppstå tvil, vil det bli anledning til stemmeforklaring.

       Siv Jensen får ordet til stemmeforklaring.

Presidenten: Presidenten skal huske det rådet når vi kommer så langt.

       Under debatten er det satt fram i alt 16 forslag. Det er:

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til
lover:

       A.

Lov

       om årsregnskap m.v. (regnskapsloven).

Kapittel 1 Virkeområde, regnskapspliktige, definisjoner

§ 1-1 Lovens virkeområde

       Loven gjelder regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 1 til 11 og annet ledd som er hjemmehørende i Norge, samt regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 nr. 12.

       Kongen fastsetter regler om denne lovs anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene og kan fastsette særlige regler under hensyn til forholdene der.

       Videre var innstillet:

§ 1-2 Regnskapspliktige

Regnskapspliktige etter denne loven er:

       - interkommunale selskaper

       - selskap som ikke er partrederi og som har mindre enn fem millioner kroner i salgsinntekt og færre enn fem ansatte dersom antallet deltakere ikke overstiger fem og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar,

       Enhver som har plikt til å levere næringsoppgave etter ligningsloven eller omsetningsoppgave etter merverdiavgiftsloven, er regnskapspliktige etter kapittel 2 for den virksomhet som drives.

       Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag.

       Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til første ledd nr. 11:

       «§ 1-2 nr. 11 skal lyde:

       11. enhver som driver enkeltmannsforetak og som samlet har eiendeler med verdi over 20 millioner kroner eller flere enn 5 ansatte, »

       Og det er forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, til første ledd nr. 4:

       « § 1-2 nr. 4 skal lyde:

       4. selskap som definert i selskapsloven § 1-2 første ledd bokstav a, med unntak av selskap som ikke er partrederi og som har mindre enn fem millioner kroner i salgsinntekt og færre enn fem ansatte dersom antallet deltakere ikke overstiger fem og ingen av deltakerne er juridisk person med begrenset ansvar, »

       Det voteres alternativt, først mellom innstillingens første ledd nr. 4 og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, deretter mellom innstillingens første ledd nr. 11 og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       Presidenten: Det voteres over de øvrige punkter under § 1-2

       Videre var innstillet:

§ 1-3 Konsern

       Et morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.

       Regnskapspliktig etter § 1-2 første ledd som ikke faller under nr. 11 eller 12, er morselskap hvis vedkommende på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller andeler har bestemmende innflytelse over et annet foretak. En regnskapspliktig skal alltid anses å ha bestemmende innflytelse hvis vedkommende:

       Et foretak som står i forhold som nevnt i annet ledd til et morselskap, anses som datterselskap.

       Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette medlemmer til styret skal rettigheter som morselskapet og morselskapets datterselskaper innehar, regnes med. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for morselskapets eller et datterselskaps regning.

§ 1-4 Tilknyttet selskap

       Som tilknyttet selskap regnes foretak hvor den regnskapspliktige har betydelig innflytelse, men som ikke er datterselskap eller felles kontrollert virksomhet, jf. § 5-17 første ledd. Betydelig innflytelse skal normalt anses å foreligge når den regnskapspliktige eier så mange aksjer eller andeler at de representerer minst 20  prosent av stemmene i foretaket, med mindre aksjene eller andelene er anskaffet med sikte på midlertidig eie og holdes i påvente av salg.

§ 1-5 Store foretak

       Som store foretak regnes:

§ 1-6 Små foretak

       Som små foretak regnes regnskapspliktige som ikke faller inn under § 1-5 og som etter de to siste årsregnskap oppfyller to av følgende tre vilkår:

       Morselskaper regnes likevel bare som små foretak dersom vilkårene i første ledd er oppfylt for konsernet sett som en enhet.

       Videre var innstillet:

§ 1-7 Regnskapsåret

       Regnskapsåret er kalenderåret. I særlige tilfeller kan departementet ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra denne bestemmelsen.

       Den regnskapspliktiges første regnskapsår kan være kortere eller lengre enn kalenderåret. Regnskapsåret kan likevel ikke i noe tilfelle være lengre enn 18 måneder.

       Ved oppløsning slutter regnskapsåret på oppløsningstidspunktet.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:

       « § 1-7 skal lyde:

       § 1-7 Regnskapsåret

       Regnskapsåret er kalenderåret. Det er adgang til å ha avvikende regnskapsår når årsregnskapet blir mer informativt eller kostnadene ved å følge kalenderåret er uforholdsmessig store.

       Den regnskapspliktiges første regnskapsår kan være kortere eller lengre enn kalenderåret. Regnskapsåret kan likevel ikke i noe tilfelle være lengre enn 18 måneder.

       Ved oppløsning slutter regnskapsåret på oppløsningstidspunktet. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.23.53)

       Videre var innstillet:

§ 1-8 Styre og tilsvarende ledelsesorgan

       De bestemmelser som omhandler et styre og dets medlemmer gjelder også for tilsvarende ledelsesorganer og medlemmer av slikt ledelsesorgan.

§ 1-9 Fusjon

       Som fusjon regnes sammenslåing som nevnt i aksjeloven § 13-2 og allmennaksjeloven § 13-2, samt sammenslåing som omfatter annen regnskapspliktig og som gjennomføres på tilsvarende måte.

       Presidenten: Nå har vi kommet til kap. 2. Her vil presidenten først la votere over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte. Forslaget lyder:

       « Regnskapslovens kapittel 2 - Registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger - tilbakesendes Regjeringen. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.24.39)

       Komiteen hadde innstillet:
Kapittel 2 Registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger

§ 2-1 Registrering av opplysninger om transaksjoner og andre disposisjoner

       Regnskapspliktige skal registrere opplysninger om transaksjoner og andre disposisjoner som har betydning for størrelsen og sammensetningen av den regnskapspliktiges eiendeler, gjeld, inntekter eller kostnader, i et regnskapssystem som nevnt i § 2-2.

       Registrering etter første ledd skal omfatte alle opplysninger som har betydning for utarbeiding av årsregnskap og annen regnskapsrapportering som følger av lov eller forskrift (pliktig rapportering). Opplysningene skal minst omfatte:

       Registrerte opplysninger skal ikke endres. Nødvendig korreksjon i registrert opplysning skal skje ved ny registrering med gjensidig henvisning mellom den nye og den opprinnelig registrerte opplysning. Rettelser kan likevel foretas i registrerte opplysninger som ikke er benyttet som grunnlag for pliktig rapportering. Det skal i så fall fremgå av den registrerte opplysningen eller tilhørende dokumentasjon at rettelse er foretatt.

       Registreringen skal foretas uten ugrunnet opphold. Opplysninger som har betydning for utarbeiding av pliktig rapportering, skal uansett være registrert innen de tidsfrister som gjelder for rapporteringen.

§ 2-2 Regnskapssystemet

       Regnskapssystemet skal være innrettet ordentlig og oversiktlig.

       Regnskapssystemet skal kunne gjengi registrerte opplysninger på papir i 10 år etter slutten av det regnskapsåret registrering av opplysningen ble foretatt. Opplysning som er registrert elektronisk, skal også kunne gjengis tilsvarende i standard dataformat. Gjengivelse må kunne finne sted i Norge. Registrerte opplysninger skal kunne gjengis etter bestemmelsene i tredje til femte ledd.

       Regnskapssystemet skal spesifisere alle registrerte opplysninger som ligger til grunn for beløp som er oppgitt i pliktig rapportering.

       For hver periode med pliktig rapportering (rapportperiode) skal alle registrerte opplysninger gjengis enkeltvis. Hver dags kontantsalg skal spesifiseres. For hver rapportperiode skal registrerte opplysninger om kjøp av varer og tjenester spesifiseres på motpart. Departementet kan fastsette at det samme skal gjelde for salg. For hver rapportperiode skal registrerte opplysninger om mellomværende med fordringshavere og skyldnere spesifiseres på motpart. For hver rapportperiode skal registrerte opplysninger om uttak av eiendeler og tjenester til eiere og deltakere og egen virksomhet spesifiseres på motpart.

       For hvert regnskapsår skal utgående og inngående merverdiavgift og investeringsavgift spesifiseres etter kodene i regnskapssystemet.

§ 2-3 Dokumentasjon av registrerte opplysninger

       Registrerte opplysninger skal være dokumentert. Dokumentasjonen skal inneholde henvisning til tilhørende registrert opplysning. Dokumentasjonen skal være originalt papirbilag dersom det er utstedt slikt dokument.

       Dokumentasjon av transaksjoner skal minst inneholde:

       Bestemmelsen i annet ledd nr. 2 kan for selger fravikes ved kontantsalg til forbruker.

       Regnskapspliktig som er registreringspliktig etter merverdiavgiftsloven § 28 første ledd, skal registrere hver enkelt kontantbetaling fortløpende på kassaapparat, terminal eller annet likeverdig system og dokumentere kontantsalget ved daterte nummererte summeringsstrimler eller tilsvarende rapport. Regnskapspliktig som ikke registrerer kontantsalg på slikt system, skal dokumentere kontantsalg ved gjenpart av daterte forhåndsnummererte salgsbilag. Kontantsalg sammenholdt med daglig opptelling av kassabeholdning skal dokumenteres.

§ 2-4 Dokumentasjon av eiendeler og gjeld

       Ved utarbeidelse av årsregnskap skal eiendeler og gjeld være dokumentert.

       Dokumentasjonen skal minst omfatte:

§ 2-5 Dokumentasjon av regnskapssystemet

       Det skal foreligge dokumentasjon som beskriver regnskapssystemet og hvordan det kan etterprøves. Dokumentasjonen skal være tilrettelagt for innsyn av offentlig kontrollmyndighet. Dokumentasjonen skal vise hvordan registrerte opplysninger tilordnes i regnskapssystemet, og hvordan sammenhengen er mellom de registrerte opplysningene og beløp som er oppgitt i pliktig rapportering. Beskrivelse av og tidspunkt for endring av regnskapssystemet skal framgå av dokumentasjonen.

§ 2-6 Krav til språk

       Opplysninger og dokumentasjon som nevnt i §§ 2-1, 2-2 og 2-5 skal være på norsk, svensk, dansk eller engelsk.

§ 2-7 Oppbevaring

       Som oppbevaringspliktig regnskapsmateriale regnes:

       Regnskapsmateriale som nevnt i første ledd skal oppbevares i Norge i 10 år etter regnskapsårets slutt. Originaldokument av papir kan erstattes av kopi i annet medium. I så fall skal papiroriginalen oppbevares på en velordnet måte i 3 år og 6 måneder etter slutten av regnskapsåret som dokumentet gjelder. Dokumentasjon som lagres elektronisk, skal oppbevares og gjengis i standard dataformat.

       Regnskapsmaterialet skal oppbevares ordnet og være betryggende sikret mot ødeleggelse og tyveri. Regnskapsmaterialet skal kunne fremlegges for offentlig kontrollmyndighet i hele oppbevaringstiden i en form som muliggjør etterkontroll.

§ 2-8 Bistand og informasjon til kontrollmyndighet

       Regnskapspliktig skal gi offentlig kontrollmyndighet nødvendig bistand til innsyn i regnskapssystemet og regnskapsmaterialet og stille til disposisjon utstyr og programvare for dette. Dersom den regnskapspliktige helt eller delvis har overlatt til en annen å foreta registrering eller oppbevaring av regnskapsmateriale etter dette kapittelet, gjelder plikten til å gi bistand også vedkommende.

       Presidenten: Presidenten regner med at både Fremskrittspartiet og sannsynligvis også Høyre vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 20.25.16)

       Videre var innstillet:
Kapittel 3 Årsregnskap og årsberetning

§ 3-1 Plikt til å utarbeide årsregnskap og årsberetning

       Regnskapspliktige skal for hvert regnskapsår utarbeide årsregnskap og årsberetning i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Årsregnskapet og årsberetningen skal fastsettes senest seks måneder etter regnskapsårets slutt.

       Små foretak kan ved utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning følge de unntaksbestemmelser som fremgår av loven.

§ 3-2 Årsregnskapets innhold

       Årsregnskapet skal inneholde resultatregnskap, balanse, kontantstrømoppstilling og noteopplysninger.

       Små foretak kan unnlate å utarbeide kontantstrømoppstilling.

       For morselskap består årsregnskapet av selskapsregnskap og konsernregnskap. Konsernregnskapet skal omfatte morselskapet og alle datterselskapene. Konsernregnskapet skal vise disse foretakene som en enhet (konsolidering). Transaksjoner mellom konsoliderte foretak skal ikke regnskapsføres i konsernregnskapet.

       Små foretak kan unnlate å utarbeide konsernregnskap.

       Videre var innstillet:

§ 3-3 Årsberetningens innhold

       I årsberetningen skal det gis opplysninger om arten av virksomheten og hvor virksomheten drives.

       I årsberetningen skal det gis følgende opplysninger om forutsetningen om fortsatt drift, jf. § 4-5:

       Det skal gis opplysninger om arbeidsmiljøet og en oversikt over iverksatte tiltak som har betydning for arbeidsmiljøet. Det skal opplyses særskilt om sykefravær, skader og ulykker.

       Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger.

       I årsberetningen skal det gis en utfyllende redegjørelse for årsregnskapet dersom en slik redegjørelse er av betydning for å bedømme stilling og resultat. Hvis det hefter vesentlig usikkerhet ved årsregnskapet, skal det også redegjøres for dette. Det samme gjelder ekstraordinære forhold som har påvirket årsregnskapet. Dersom det etter regnskapsårets slutt har inntruffet forhold av vesentlig betydning for stilling og resultat, skal det opplyses om dette.

       Det skal gis en redegjørelse i årsberetningen som gir grunnlag for å vurdere den regnskapspliktiges framtidige utvikling.

       Årsberetningen skal inneholde forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap.

       Små foretak kan unnlate å gi opplysninger som nevnt i femte, sjette og syvende ledd.

       Presidenten: Til fjerde ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 5, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:

       « § 3-3 fjerde ledd skal lyde:

       Det skal gis opplysninger om forhold ved virksomheten, herunder dens innsatsfaktorer og produkter, som kan medføre en ikke ubetydelig påvirkning av det ytre miljø. Det skal opplyses hvilke ikke ubetydelige miljøvirkninger de enkelte forhold ved virksomheten gir eller kan gi, samt hvilke tiltak som er eller planlegges iverksatt for å forhindre eller redusere negative miljøvirkninger. »

       Det voteres først alternativt mellom komiteens innstilling til fjerde ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte.

       (Voteringsutskrift kl. 20.25.56)

       Presidenten: Det voteres over paragrafens øvrige ledd.

       Videre var innstillet:

§ 3-4 Krav til føring i norsk mynt og krav til norsk språk

       Årsregnskapet skal føres i norske kroner og på norsk med mindre departementet ved forskrift eller enkeltvedtak bestemmer noe annet. Årsberetningen skal være på norsk.

       Konsernregnskapet kan føres i annen valuta dersom konsernets virksomhet i hovedsak er knyttet til denne valutaen og dersom slik regnskapsføring er i samsvar med god regnskapsskikk.

§ 3-5 Undertegning av årsregnskapet og årsberetningen

       For regnskapspliktige som har styre, skal årsregnskapet og årsberetningen underskrives av samtlige styremedlemmer. For regnskapspliktige som har daglig leder, skal også daglig leder underskrive. For regnskapspliktige som verken har styre eller daglig leder, skal deltakerne eller medlemmene underskrive.

       Har en som skal underskrive innvendinger mot årsregnskapet eller årsberetningen, skal vedkommende underskrive med påtegnet forbehold og gi nærmere redegjørelse i årsberetningen.

       Videre var innstillet:

§ 3-6 Konsernregnskap

       Konsernregnskapet skal bygge på de konsoliderte foretakenes selskapsregnskaper.

       Datterselskap som konsolideres skal utarbeide selskapsregnskap etter de samme prinsipper som morselskapet. Ved endring av regnskapsprinsipp kan datterselskap i en overgangsperiode likevel utarbeide selskapsregnskap etter andre prinsipper når lik prinsippanvendelse er praktisk umulig. Utenlandsk datterselskap kan utarbeide selskapsregnskap etter andre prinsipper dersom dette er nødvendig etter lovgivningen i det landet datterselskapet er etablert. Konsernregnskapet skal i tilfelle bygge på dette selskapsregnskapet omarbeidet i samsvar med de prinsipper konsernregnskapet utarbeides etter.

       Dersom utenlandsk datterselskap følger et annet regnskapsår enn morselskapet, skal konsernregnskapet bygge på et delårsregnskap som avgis ved regnskapsårets slutt.

       Presidenten: Til §§ 3-6 og 4-4 foreligger det et avvikende forslag, nr. 6, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte.

       « § 3-6 utgår av lovteksten og § 4-4 skal lyde:

       § 4-4 Prinsippanvendelse

       Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid. Prinsippanvendelsen i konsernregnskap og selskapsregnskap kan likevel være forskjellig. »

       Komiteen hadde innstillet under § 4-4:

§ 4-4 Prinsippanvendelse

       Årsregnskapet skal utarbeides etter ensartede prinsipper, som skal anvendes konsistent over tid.

       (Voteringsutskrift kl. 20.26.49)

       Videre var innstillet:

§ 3-7 Unntak fra konsernregnskapsplikt for morselskap i underkonsern

       Plikten til å utarbeide konsernregnskap gjelder ikke for regnskapspliktig som selv er datterselskap dersom den regnskapspliktiges morselskap hører hjemme i en EØS-stat og utarbeider konsernregnskap som omfatter den regnskapspliktige og dennes datterselskaper, og dette konsernregnskapet er utarbeidet og revidert i samsvar med lovgivningen i denne staten. Dette konsernregnskapet skal være på norsk, med mindre departementet ved forskrift eller enkeltvedtak bestemmer noe annet. Bestemmelsene i kapittel 8 gjelder tilsvarende for dette konsernregnskapet.

       Dersom den regnskapspliktige er foretak hvor én aksje- eller andelseier eier mer enn 90 prosent av selskapskapitalen gjelder adgangen til ikke å utarbeide konsernregnskap bare dersom de øvrige aksje- eller andelseierne godkjenner dette.

       Aksje- eller andelseiere som eier minst 10 prosent av selskapskapitalen kan kreve at det utarbeides konsernregnskap i tilfeller som omfattes av første ledd. Slikt krav må framsettes senest seks måneder før regnskapsårets slutt.

       Departementet kan i enkeltvedtak gjøre tilsvarende unntak fra konsernregnskapsplikten når morselskapet hører hjemme i annen stat enn EØS-stat.

§ 3-8 Utelatelse av datterselskap fra konsolidering

       Et datterselskap skal utelates fra konsolideringen etter § 3-2 tredje ledd hvis:

       Datterselskap kan utelates fra konsolideringen dersom utelatelsen ikke har betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat. Når det er flere datterselskaper som hver for seg kan utelates etter første punktum, skal de likevel tas med i konsolideringen dersom de samlet er av betydning for å bedømme konsernets stilling og resultat.

Kapittel 4 Grunnleggende regnskapsprinsipper og god regnskapsskikk

§ 4-1 Grunnleggende regnskapsprinsipper

       Årsregnskapet skal utarbeides i samsvar med følgende grunnleggende regnskapsprinsipper:

       Små foretak kan fravike de grunnleggende prinsippene om opptjening og sammenstilling, jf. første ledd nr. 2 og 3, når dette kan anses som god regnskapsskikk for små foretak.

       Videre var innstillet:

§ 4-2 Regnskapsestimater

       Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges.

       Ved endring av regnskapsestimat skal virkningen resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 7, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:

       « § 4-2 skal lyde:

       § 4-2 Regnskapsestimater

       Ved usikkerhet skal det brukes beste estimat, på bakgrunn av den informasjon som er tilgjengelig når årsregnskapet avlegges. Regnskapspliktige skal være aktsomme i utøvelse av skjønn for å unngå at inntekter og eiendeler overvurderes og kostnader og forpliktelser undervurderes.

       Ved endring av regnskapsestimat skal virkningen resultatføres i den perioden estimatet endres, med mindre resultatføringen kan utsettes i samsvar med god regnskapsskikk. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.27.26)

       Videre var innstillet:

§ 4-3 Kongruensprinsippet

       Alle inntekter og kostnader skal resultatføres.

       Virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap skal føres direkte mot egenkapitalen. Andre unntak fra kongruensprinsippet skal gjøres når det er i samsvar med god regnskapsskikk.

       Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i annet ledd resultatføre virkning av endring av regnskapsprinsipp og korrigering av feil i tidligere årsregnskap.

       Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det er allerede votert over § 4-4.

       Videre var innstillet:

§ 4-5 Forutsetningen om fortsatt drift

       Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 8, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:

       « § 4-5 skal lyde:

       § 4-5 Forutsetningen om fortsatt drift

       Årsregnskapet skal utarbeides under forutsetning om fortsatt drift så lenge det ikke er åpenbart sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet. Dersom det er åpenbart sannsynlig at virksomheten vil bli avviklet, skal eiendeler og gjeld vurderes til virkelig verdi ved avvikling. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.28.02)

       Videre var innstillet:

§ 4-6 God regnskapsskikk

       Registrering av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap skal foretas i samsvar med god regnskapsskikk.

Kapittel 5 Vurderingsregler

       I Generelle vurderingsregler

§ 5-1 Klassifisering av eiendeler

       Anleggsmidler er eiendeler bestemt til varig eie eller bruk. Andre eiendeler er omløpsmidler.

       Fordringer som skal tilbakebetales innen ett år, kan ikke klassifiseres som anleggsmidler.

       Dersom hensikten med en eiendel endres, skal den omklassifiseres. Før omklassifisering skal vurderingen fullføres.

§ 5-2 Omløpsmidler

       Omløpsmidler skal vurderes til laveste av anskaffelseskost og virkelig verdi.

§ 5-3 Anleggsmidler

       Anleggsmidler skal vurderes til anskaffelseskost.

       Anleggsmidler som har begrenset økonomisk levetid, skal avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan.

       Anleggsmidler skal nedskrives til virkelig verdi ved verdifall som forventes ikke å være forbigående. Nedskrivningen skal reverseres i den utstrekning grunnlaget for nedskrivningen ikke lenger er til stede.

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, til §5-3 nytt fjerde ledd:

       « § 5-3 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Uten hinder av bestemmelsene foran kan anleggsmiddel som har en virkelig verdi som vesentlig overstiger det beløp den er oppført med i nærmest forutgående balanse, oppføres til virkelig verdi. Verdiøkningen må forventes ikke å være forbigående. Oppskrivningsbeløpet, med fradrag for utsatt skatt, skal avsettes til et oppskrivningsfond.

       Oppskrivningsfondet skal reduseres gjennom av- og nedskrivninger, og ved salg av anleggsmiddelet.

       § 6-2 C I nytt nr. 2 skal lyde:

       2. Oppskrivningsfond

       Nr. 2 blir nr. 3

       § 7-12 skal lyde:

       § 7-12 Anleggsmidler

       For hver post innledet med arabertall under varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

       Det skal opplyses om endring i avskrivningsplan.

§ 7-39 første ledd skal lyde:

       For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

       (Voteringsutskrift kl. 20.28.57)

       Jan Johnsen (H) (fra salen):

       Jeg stemte feil!

Synnøve Konglevold (A) (fra salen)

       Jeg stemte feil!

Sigrun Eng (A) (frå salen):

       Eg stemte òg feil!

Presidenten: Presidenten er glad for at synderne melder seg, men det ser ikke ut til å være avgjørende for resultatet. Med disse korrigeringene tar presidenten sjansen på at 55 har stemt mot forslaget og 21 har stemt for. - Presidenten ber om Odelstingets velvilje. Med dette er i hvert fall forslaget forkastet.

       Videre var innstillet:

§ 5-4 Anskaffelseskost

       Anskaffelseskost ved kjøp er kjøpspris med tillegg av kjøpsutgifter.

       Anskaffelseskost ved tilvirkning omfatter variable og faste tilvirkningskostnader. Små foretak kan likevel unnlate å medta faste tilvirkningskostnader ved beregning av anskaffelseskost.

§ 5-5 Tilordning av anskaffelseskost

       Eiendeler skal tilordnes anskaffelseskost spesifikt. Varer kan tilordnes anskaffelseskost ved FIFO-metoden (først inn, først ut) eller gjennomsnittlig anskaffelseskost dersom spesifikk tilordning ikke er praktisk eller hensiktsmessig. Ombyttbare finansielle eiendeler skal tilordnes gjennomsnittlig anskaffelseskost. Små foretak kan likevel tilordne ombyttbare finansielle eiendeler anskaffelseskost etter FIFO-metoden.

       II Spesielle vurderingsregler

§ 5-6 Forskning og utvikling

       Utgifter til egen forskning og utvikling kan kostnadsføres.

       (Voteringsutskrift kl. 20.30.14)

       Videre var innstillet:

§ 5-7 Goodwill

       Goodwill er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av en virksomhet og virkelig verdi av identifiserba-

       re eiendeler og gjeld i virksomheten. Goodwill skal vurderes etter vurderingsregelen for anleggsmidler i § 5-3.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 14, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

       « § 5-7 skal lyde:

       § 5-7 Goodwill

       Goodwill er differansen mellom anskaffelseskost ved kjøp av virksomhet og virkelig verdi av identifiserbare eiendeler og gjeld i virksomheten. Goodwill skal avskrives over økonomisk levetid, men maksimalt over 20 år. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.30.49)

       Videre var innstillet:

§ 5-8 Markedsbaserte finansielle omløpsmidler

       Finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd skal vurderes til virkelig verdi dersom de

       Små foretak kan uten hinder av bestemmelsen i første ledd vurdere markedsbaserte finansielle omløpsmidler etter vurderingsregelen for omløpsmidler i § 5-2.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 10, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte. Forslaget lyder:

       «§ 5-8 utgår fra lovteksten.»

       (Voteringsutskrift kl. 20.31.22)

       Videre var innstillet:

§ 5-9 Utenlandsk valuta

       Pengeposter i utenlandsk valuta skal vurderes etter kursen ved regnskapsårets slutt.

§ 5-10 Pensjonskostnader for små foretak

       Små foretak kan unnlate å balanseføre pensjonsforpliktelser som er forsikret. Premien skal i tilfelle anses som pensjonskostnad.

§ 5-11 Leieavtaler for små foretak

       Små foretak kan unnlate å balanseføre leieavtaler.

§ 5-12 Langsiktige tilvirkningskontrakter for små foretak

       Små foretak kan inntektsføre langsiktige tilvirkningskontrakter når kontrakten er fullført.

       Videre var innstillet:
III Gjeld

§ 5-13 Vurdering av gjeld

       Bestemmelsene i dette kapittel gjelder tilsvarende for gjeld.

       Kravene til resultatføring av urealisert tap, jf. § 4-1 nr. 4, § 5-2 og § 5-3 tredje ledd, gjelder ikke urealisert tap som følge av renteendring på annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld, jf. § 6-2 første ledd D II og III.

       Første års avdrag på langsiktig gjeld kan klassifiseres som kortsiktig gjeld.

       Presidenten: Til tredje ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 15, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

       « § 5-13 tredje ledd utgår fra lovteksten. »

       § 5-13 første og andre ledd tas opp til votering.

       Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling til tredje ledd og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       (Voteringsutskrift kl. 20.32.10)

       Videre var innstillet:
IV Fusjon

§ 5-14 Fusjon

       Fusjon skal regnskapsføres som egenkapitaltransaksjon med overdratte eiendeler og gjeld som tingsinnskudd i det overtakende foretaket. Ved fusjon ved stiftelse av nytt foretak skal eiendeler og gjeld i et overdragende foretak som i realiteten må anses som et overtakende foretak, likevel videreføres til balanseførte verdier.

       Ved fusjon som nevnt i aksjeloven § 13-2 annet ledd første punktum og allmennaksjeloven § 13-2 annet ledd annet punktum, regnskapsføres fordringen på det overtakende selskap som tingsinnskudd ved kapitalforhøyelsen.

§ 5-15 Kontinuitetsunntak ved sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser

       Dersom en fusjon innebærer en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, skal eiendeler og gjeld i de fusjonerende foretakene videreføres til balanseførte verdier.

§ 5-16 Fusjon mellom små foretak

       Ved fusjon mellom små foretak kan eiendeler og gjeld i de fusjonerende foretakene videreføres til balanseførte verdier.

       Presidenten: Sakens ordfører, Siv Jensen, har gjort oppmerksom på en feil i § >5-14 annet ledd: Henvisningen til allmennaksjeloven skal være til § 13-2 annet ledd første punktum.

       Videre var innstillet:
V Vurderingsregler som ikke er obligatoriske for små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap

§ 5-17 Investering i tilknyttet selskap og datterselskap

       Investering i tilknyttet selskap skal vurderes etter egenkapitalmetoden. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, kan investeringen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler.

       Investering i datterselskap som konsolideres skal vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i andre datterselskap kan vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet.

       Vurdering etter egenkapitalmetoden innebærer at:

       Presidenten: Til tredje ledd nr. 4 foreligger et avvikende forslag, nr. 11, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:

       «§ 5-17 tredje ledd nr. 4 skal lyde:

       4. I selskapsregnskapet skal inntektsført resultatandel ut over utbytte og lignende utbetalinger avsettes til fond for vurderingsforskjeller. »

       § 5-17 første og andre ledd og tredje ledd nr. 1,2 og 3 tas opp til votering.

       Presidenten: Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling til § 5-17 tredje ledd nr. 4 og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte.

       (Voteringsutskrift kl. 20.33.17)

       Videre var innstillet:

§ 5-18 Deltakelse i felles kontrollert virksomhet

       Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet, skal deltakelse i virksomheten regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap kan deltakelsen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler.

       Regnskapsføring etter bruttometoden innebærer at deltakeren regnskapsfører sin andel av inntekter, kostnader, eiendeler og gjeld. Når den felles kontrollerte virksomheten er et selskap, gjelder § 5-17 tredje ledd nr. 4 tilsvarende.

       Videre var innstillet:

§ 5-19 Konserndannelse

       Ved konserndannelse som gjennomføres ved kjøp av aksjer eller andeler m.v., skal investeringens anskaffelseskost i konsernregnskapet tilordnes datterselskapets identifiserbare eiendeler og gjeld samt goodwill. Tilordningen kan korrigeres inntil utløpet av første hele regnskapsår etter konserndannelsen.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 12, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte:

       « § 5-19 skal lyde:

       § 5-19 Konserndannelse

       Ved konserndannelse som gjennomføres ved kjøp av aksjer, andeler m.v., skal investeringens anskaffelseskost i konsernregnskapet tilordnes datterselskapets identifiserbare eiendeler og gjeld samt positiv eller negativ goodwill. Tilordningen kan korrigeres inntil utløpet av første hele regnskapsår etter konserndannelsen. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.34.00)

       Videre var innstillet:

§ 5-20 Kontinuitetsunntak ved konserndannelse

       Dersom konserndannelse som nevnt i § 5-19 er en sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser, skal eiendeler og gjeld i datterselskapet videreføres i konsernregnskapet til balanseførte verdier.

       Konserndannelse kan bare regnes som sammenslåing av tilnærmet likeverdige interesser dersom minst 90 prosent av vederlaget ved kjøp av datterselskapet er ordinære stemmeberettigede aksjer eller andeler utstedt av morselskapet eller konsolidert datterselskap, og morselskapet etter bytte av aksjer eller andeler direkte eller indirekte eier minst 90 prosent av aksjene eller andelene i datterselskapet.

Kapittel 6 Resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling

§ 6-1 Resultatregnskap

       Resultatregnskapet skal ha følgende oppstillingsplan:

       I tilknytning til resultatregnskapet skal det opplyses om avsetning til fond for vurderingsforskjeller, foreslått utbytte og avgitt konsernbidrag.

       Salgsinntekt etter første ledd nr. 1 skal ikke omfatte skatter og avgifter direkte knyttet til salget.

§ 6-2 Balanse

       Balansen skal ha følgende oppstillingsplan:

       EIENDELER

A. Anleggsmidler

I. Immaterielle eiendeler

II. Varige driftsmidler

III. Finansielle anleggsmidler

B. Omløpsmidler

I. Varer

II. Fordringer

III. Investeringer

IV. Bankinnskudd, kontanter og lignende

EGENKAPITAL OG GJELD

C. Egenkapital

I. Innskutt egenkapital

II. Opptjent egenkapital

D. Gjeld

I. Avsetning for forpliktelser

II. Annen langsiktig gjeld

III. Kortsiktig gjeld

       Beholdning av egne aksjer skal føres opp til pålydende på egen linje under posten selskapskapital.

       Som pensjonsforpliktelser etter første ledd D I nr. 1 regnes differansen mellom verdien av påløpte pensjonsforpliktelser og verdien av midler avsatt til dekning av forpliktelsene.

§ 6-3 Oppdeling eller sammenslåing av poster

       Når den regnskapspliktiges forhold tilsier det, skal det i resultatregnskap og balanse foretas en ytterligere oppdeling av poster innledet med arabertall og tilføyelser av poster som ikke inngår i oppstillingsplanene.

       Poster innledet med arabertall, unntatt poster under egenkapital, skal slås sammen hvis sammenslåingen fører til et mer oversiktlig årsregnskap.

§ 6-4 Kontantstrømoppstilling

       Kontantstrømoppstillingen skal gi en oversikt over innbetalinger og utbetalinger og forklare likviditetsendringer.

§ 6-5 Konsernregnskapets oppstillingsplan

       Dersom aksjer eller andeler i et datterselskap eies av andre enn de konsoliderte selskapene, skal deres andel av egenkapitalen og årets resultat oppføres som minoritetsinteresser. Minoritetsinteresser oppføres under egenkapital i balansen og som fradrag i årsresultatet i resultatregnskapet. For øvrig gjelder §§ 6-1 og 6-2 så langt de passer.

§ 6-6 Sammenligning med foregående årsregnskap

       For hver post i resultatregnskapet, balansen og kontantstrømoppstillingen skal det vises tilsvarende tall fra foregående årsregnskap. Tallene skal om nødvendig omarbeides for å bli sammenlignbare, med mindre annet følger av god regnskapsskikk.

       Små foretak kan unnlate å omarbeide sammenligningstallene.

Kapittel 7 Noteopplysninger

§ 7-1 Opplysningsplikt

       I noter til årsregnskapet skal det gis opplysninger som nevnt i §§ 7-2 til 7-34. Små foretak kan i stedet gi opplysninger som nevnt i §§ 7-35 til 7-45.

       I tillegg til opplysninger som nevnt i første ledd skal det gis opplysninger som er nødvendige for å bedømme den regnskapspliktiges eller konsernets stilling og resultat og som ikke fremgår av årsregnskapet for øvrig. Små foretak som ikke utarbeider konsernregnskap kan unnlate å gi slike tilleggsopplysninger om forhold knyttet til konsernets stilling og resultat.

       Opplysninger kan utelates når de ikke er av betydning for å bedømme den regnskapspliktiges eller i tilfelle, konsernets stilling og resultat. Det skal likevel alltid gis opplysninger som nevnt i §§ 7-26, 7-27 og 7-30 til 7-32. Små foretak skal alltid gi opplysninger som nevnt i §§ 7-42 til 7-45.

       I Noteopplysninger som ikke er obligatoriske for små foretak

§ 7-2 Regnskapsprinsipper

       Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder omregning av utenlandsk valuta. Endringer i hvilke prinsipper som anvendes skal begrunnes. Det skal opplyses om datterselskap anvender andre regnskapsprinsipper enn de som anvendes i konsernregnskapet. Det skal gis opplysninger om og begrunnelse for sikringsvurdering, jf. § 4-1 nr. 5. Tilsvarende gjelder eventuell porteføljevurdering. Kontinuitet ved regnskapsføring av konserndannelse eller fusjon skal opplyses og begrunnes.

§ 7-3 Virkning av endring av regnskapsprinsipp m.v.

       Det skal opplyses om virkningen av endring av regnskapsprinsipp. Det samme gjelder feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer. Sammenligningstall og omarbeiding av disse skal forklares.

§ 7-4 Virkning av endring i konsernsammensetningen

       Ved endring i konsernsammensetningen skal det gis opplysninger som muliggjør sammenligning med tidligere årsregnskap.

§ 7-5 Finansiell markedsrisiko

       Store foretak skal opplyse om finansiell markedsrisiko.

§ 7-6 Enkelttransaksjoner

       Det skal gis opplysninger om store enkelttransaksjoner.

§ 7-7 Sammenslåing av poster i oppstillingsplanen

       Poster i oppstillingsplanen som er slått sammen etter § 6-3 annet ledd, skal spesifiseres.

       § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 7-8 Salgsinntekter

       Salgsinntekter skal spesifiseres på virksomhetsområde og geografisk marked.

§ 7-9 Langsiktige tilvirkningskontrakter

       Det skal opplyses om igangværende langsiktige tilvirkningskontrakter.

§ 7-10 Varer

       Varer skal spesifiseres på råvarer, varer under tilvirkning og ferdigvarer. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 7-11 Lønnskostnader

       Lønnskostnader skal spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende. Det skal opplyses om beregning av pensjonskostnader og pensjonsforpliktelser.

       Videre var innstillet:

§ 7-12 Anleggsmidler

       For hver post innledet med arabertall under varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

       Det skal opplyses om endring i avskrivningsplan.

       Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Fremskrittspartiet her ønsker å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 20.35.46)

       Videre var innstillet:

§ 7-13 Varige driftsmidler

       For hver post innledet med arabertall under varige driftsmidler skal det opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan. For hver post skal det opplyses om balanseførte leieavtaler. Det skal opplyses om årets tilgang av egentilvirkede varige driftsmidler.

       Det skal opplyses om hvilke forutsetninger som er lagt til grunn for nedskrivning og reversering av nedskrivning.

       Dersom virkelig verdi av varig driftsmiddel er lavere enn 90 prosent av balanseført verdi, skal det begrunnes hvorfor nedskrivning ikke er foretatt.

       Ved leie av varig driftsmiddel som ikke er balanseført skal det opplyses om årlig leie med tilsvarende spesifikasjon som i oppstillingsplanen for balansen.

§ 7-14 Immaterielle eiendeler

       For hver post innledet med arabertall under immaterielle eiendeler skal økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan opplyses.

       Det skal opplyses om utgifter som har gått med til forskning og utvikling i regnskapsåret. Det skal videre opplyses om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgåtte samlede utgifter. Arten av forskning og utvikling som drives skal angis.

       Goodwill skal spesifiseres for hvert enkelt virksomhetskjøp. Avskrivningsplan for goodwill som er lenger enn fem år, skal begrunnes.

§ 7-15 Datterselskap, tilknyttet selskap m.v.

       Det skal opplyses om firma, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet.

       For datterselskap og tilknyttet selskap skal det gis opplysninger om egenkapitalen og resultatet ifølge siste årsregnskap. Dette gjelder likevel ikke datterselskap som er konsolidert eller er regnskapsført etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet, eller tilknyttet selskap som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

       Regnskapspliktig som med hjemmel i § 3-7 ikke har utarbeidet konsernregnskap, skal opplyse om firma og forretningskontor for morselskapet.

       Dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen etter § 3-8, skal dette opplyses og begrunnes.

§ 7-16 Investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden

       For investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal det opplyses om anskaffelseskost og balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet. For hver investering skal det opplyses om inngående balanse, inntektsført resultat, andre endringer i løpet av året og utgående balanse. Det skal opplyses om merverdier og goodwill samt avskrivning av merverdier og goodwill.

§ 7-17 Virkning av bruk av markedsverdiprinsippet

       For finansielle omløpsmidler som er vurdert etter § 5-8 første ledd, skal det opplyses om anskaffelseskost.

§ 7-18 Aksjer og andeler i andre selskaper

       Aksjer og andeler i selskaper hvor den regnskapspliktiges eierandel er over 10  prosent eller investeringen utgjør mer enn 50 prosent av den regnskapspliktiges egenkapital, skal spesifiseres etter selskap dersom investeringen ikke omfattes av §§ 7-15 og 7-16. Det skal opplyses om balanseført verdi, eventuell markedsverdi og eierandel i hvert selskap.

§ 7-19 Fordringer

       For hver post innledet med arabertall under eiendeler, skal det opplyses om fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

§ 7-20 Obligasjoner

       Obligasjoner skal spesifiseres etter debitorkategori og pålydende valuta. Det skal opplyses om balanseført verdi og markedsverdi.

       Store foretak skal gi en oversikt over rentereguleringstidspunkter og gjennomsnittlig rente.

§ 7-21 Gjeld

       For hver post innledet med arabertall under gjeld, skal den del av gjelden som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt, spesifiseres. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

       Er den regnskapspliktiges gjeld sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, skal det gis opplysninger om den gjeld sikkerheten gjelder og om balanseført verdi av de pantsatte eiendeler. Utlegg skal angis særskilt.

       Det skal opplyses hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger som nevnt i § 6-2 D I nr. 3.

       Store foretak skal for obligasjonslån, konvertible lån og langsiktig gjeld til kredittinstitusjoner opplyse om avdragsstruktur, gjennomsnittlig rente og særlige vilkår.

§ 7-22 Mellomværende med foretak i samme konsern m.v.

       For hver post under fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal det angis det samlede beløp som gjelder foretak i samme konsern, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. § 6-6 om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

       Det skal opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern.

§ 7-23 Skattekostnad

       Det skal opplyses om beregning av skattekostnad og utsatt skatt eller utsatt skattefordel.

§ 7-24 Ekstraordinære inntekter og kostnader

       Det skal opplyses om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader.

§ 7-25 Egenkapital

       Det skal opplyses om endringer i egenkapitalen i løpet av regnskapsåret. Det skal gis opplysning om innholdet i hver enkelt egenkapitaltransaksjon.

§ 7-26 Antall aksjer, aksjeeiere m.v.

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om aksjekapitalen og aksjenes pålydende fordelt på hver aksjeklasse. Det skal opplyses om vedtektsbestemmelser om stemmerett. Det skal opplyses om alle rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer med angivelse av hovedtrekkene i de vilkår som gjelder for retten.

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under 1 prosent av aksjene kan utelates.

       Det skal opplyses om aksjer eller andeler i selskapet samt rettigheter til slike, som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.

       Store foretak skal gi opplysninger som nevnt i tredje ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og deres personlig nærstående samt de enkelte ledende ansatte og deres personlig nærstående. Som personlig nærstående regnes:

§ 7-27 Egne aksjer

       Aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplyse om endringer i egen beholdning og datterselskapenes beholdning av aksjer som er utstedt av selskapet. Det skal minst opplyses om:

§ 7-28 Garantiforpliktelser

       Det skal opplyses om summen av garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike garantiforpliktelser er sikret ved pant.

§ 7-29 Andre forpliktelser

       Det skal opplyses om andre forpliktelser enn nevnt i § 7-28 som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike forpliktelser er sikret ved pant.

       Videre var innstillet:

§ 7-30 Antall ansatte

       Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 16, fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte:

       « § 7-30 skal lyde:

       § 7-30 Antall ansatte

       Det skal opplyses om antall ansatte ved regnskapsårets utgang. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.36.29)

       Videre var innstillet:

§ 7-31 Ytelser til ledende personer m.v.

       Det skal opplyses om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på revisjon og andre tjenester.

       Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret.

       Det skal gis opplysninger om den regnskapspliktiges forpliktelser knyttet til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer eller grunnfondsbevis.

       Store foretak skal gi opplysninger som nevnt i annet ledd spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og de enkelte ledende ansatte.

§ 7-32 Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v.

       Lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret skal spesifiseres. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen. Store foretak skal gi slike opplysninger spesifisert på de enkelte medlemmer av styret og de enkelte ledende ansatte.

       Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. I aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal opplysningene også omfatte lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for nærstående til aksjeeiere, og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om hvilke vilkår som gjelder for slike lån eller sikkerhetsstillelser. Lån eller sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn 5 prosent av egenkapitalen etter balansen, skal spesifiseres. Som nærstående etter denne paragraf regnes:

§ 7-33 Betingede utfall

       Det skal opplyses om forhold ved regnskapsårets slutt med betinget utfall.

§ 7-34 Utvinning av petroleum, kraftproduksjon m.v.

       Regnskapspliktig som har betydelig virksomhet innen utvinning av petroleum, kraftproduksjon eller gruvedrift, skal gi opplysning om antatte reserver og gjenværende utvinnings- eller utnyttelsesperiode, konsesjonsperiode og andre økonomiske betingelser. Det skal opplyses særskilt om framtidige utgifter til disponering og opprydding.

       II Noteopplysninger for små foretak

§ 7-35 Regnskapsprinsipper m.v.

       Det skal gis opplysninger om anvendte regnskapsprinsipper, herunder omregning av utenlandsk valuta. Endringer i hvilke prinsipper som anvendes skal begrunnes. Det skal opplyses om datterselskap anvender andre regnskapsprinsipper enn de som anvendes i konsernregnskapet. Det skal gis opplysninger om og begrunnelse for sikringsvurdering, jf. § 4-1 nr. 5. Tilsvarende gjelder eventuell porteføljevurdering.

       Det skal opplyses om virkningen av endring av regnskapsprinsipp. Det samme gjelder feil i tidligere årsregnskap og korrigering av slike feil, samt omklassifiseringer.

       Det skal opplyses om sammenligningstallene er omarbeidet. Dersom de omarbeides skal omarbeidingen forklares, jf. § 6-6.

§ 7-36 Konsern, tilknyttet selskap m.v.

       Det skal opplyses om firma, forretningskontor, eierandel og stemmeandel for datterselskap, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet.

       For datterselskap og tilknyttet selskap skal det gis opplysninger om egenkapitalen og resultatet ifølge siste årsregnskap. Dette gjelder likevel ikke datterselskap som er konsolidert eller er regnskapsført etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet, eller tilknyttet selskap som er regnskapsført etter egenkapitalmetoden.

       Dersom datterselskap er utelatt fra konsolideringen etter § 3-8, skal dette opplyses og begrunnes.

       For investering som regnskapsføres etter egenkapitalmetoden, skal det opplyses om anskaffelseskost og balanseført egenkapital på anskaffelsestidspunktet. For hver investering skal det opplyses om inngående balanse, inntektsført resultat, andre endringer i løpet av året og utgående balanse. Det skal opplyses om merverdier og goodwill samt avskrivning av merverdier og goodwill.

       Morselskap som ikke utarbeider konsernregnskap, skal opplyse om transaksjoner med og mellom datterselskaper og interngevinst på disse.

       For fordringer, annen langsiktig gjeld og kortsiktig gjeld skal det angis det samlede beløp som gjelder foretak i samme konsern, tilknyttet selskap og felles kontrollert virksomhet. § 6-6 annet ledd om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

       Det skal opplyses om samlet forpliktelse i form av pantstillelse, annen sikkerhetsstillelse og garantier til fordel for foretak i samme konsern.

§ 7-37 Virkning av bruk av markedsverdiprinsippet

       For finansielle omløpsmidler som er vurdert etter § 5-8 første ledd, skal det opplyses om anskaffelseskost.

§ 7-38 Spesifisering av poster i resultatregnskapet

       Poster i oppstillingsplanen for resultatregnskapet som er slått sammen etter § 6-3 annet ledd, skal spesifiseres. Lønnskostnader skal spesifiseres på lønninger, folketrygdavgift, pensjonskostnader og andre ytelser. § 6-6 annet ledd om sammenligningstall gjelder tilsvarende.

       Videre var innstillet:

§ 7-39 Anleggsmidler

       For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler skal det opplyses om:

       Det skal opplyses om endring i avskrivningsplan.

       Det skal opplyses om økonomisk levetid og valg av avskrivningsplan for immaterielle eiendeler.

       Det skal opplyses om utgifter som har gått med til forskning og utvikling i regnskapsåret. Det skal videre opplyses om forventet samlet inntjening av pågående forskning og utvikling motsvarer medgåtte samlede utgifter. Arten av forskning og utvikling som drives skal angis.

       Goodwill skal spesifiseres for hvert enkelt virksomhetskjøp. Avskrivningsplan for goodwill som er lenger enn fem år, skal begrunnes.

       Presidenten: Fremskrittspartiet ønsker å stemme imot.

Presidenten: Sekretæren gjør presidenten oppmerksom på at dette er det allerede votert over. Jeg håper ikke presidenten blir ytterligere forstyrret.

       (Voteringsutskrift kl. 20.38.13)

       Videre var innstillet:

§ 7-40 Fordringer, gjeld, garantiforpliktelser

       Det skal opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges fordringer som forfaller senere enn ett år etter regnskapsårets slutt.

       Det skal opplyses hvor stor del av den regnskapspliktiges gjeld som forfaller til betaling mer enn fem år etter regnskapsårets slutt, hvor stor del av den regnskapspliktiges gjeld som er sikret ved pant eller lignende sikkerhet i den regnskapspliktiges eiendeler, og balanseført verdi av de pantsatte eiendeler.

       Det skal opplyses om summen av garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført. Det skal opplyses særskilt dersom slike garantiforpliktelser er sikret ved pant.

       Det skal opplyses hvilke forpliktelser som er dekket av andre avsetninger som nevnt i § 6-2 D I nr. 3.

§ 7-41 Ekstraordinære inntekter og kostnader

       Det skal opplyses om størrelsen og arten av ekstraordinære inntekter og kostnader.

§ 7-42 Antall aksjer, aksjeeiere m.v.

       Aksjeselskap skal opplyse om aksjekapitalen og aksjenes pålydende fordelt på hver aksjeklasse. Det skal opplyses om vedtektsbestemmelser om stemmerett. Det skal opplyses om alle rettigheter som kan medføre at det blir utstedt nye aksjer med angivelse av hovedtrekkene i de vilkår som gjelder for retten.

       Aksjeselskap skal opplyse om selskapets 20 største aksjeeiere og deres eierandeler. Opplysning om aksjeeiere som eier under 1 prosent av aksjene kan utelates.

       Det skal opplyses om aksjer eller andeler i selskapet samt rettigheter til slike, som eies av henholdsvis daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen.

       Aksjeselskap som eier eller har omsatt egne aksjer i løpet av regnskapsåret, skal opplyse om endringer i egen beholdning og datterselskapenes beholdning av aksjer som er utstedt av selskapet.

       Det skal minst opplyses om:

       Videre var innstillet:

§ 7-43 Antall ansatte

       Det skal opplyses om det gjennomsnittlige antall ansatte i regnskapsåret.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 16, fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte:

       «§ 7-43 skal lyde:

       § 7-43 Antall ansatte

       Det skal opplyses om antall ansatte ved regnskapsårets utgang. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.38.53)

       Videre var innstillet:

§ 7-44 Ytelser til ledende personer m.v.

       Det skal opplyses om de samlede utgifter til henholdsvis lønn, pensjonsforpliktelser og annen godtgjørelse til daglig leder og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om godtgjørelse til revisor og hvordan godtgjørelsen er fordelt på revisjon og andre tjenester.

       Det skal opplyses om arten og omfanget av forpliktelser til å gi daglig leder eller leder av styret særskilt vederlag ved opphør eller endring av ansettelsesforholdet eller vervet. Tilsvarende gjelder avtaler om bonuser, overskuddsdelinger, opsjoner og lignende til fordel for daglig leder eller leder av styret.

       Det skal gis opplysninger om den regnskapspliktiges forpliktelser knyttet til tegningsretter, opsjoner og tilsvarende rettigheter som gir ansatte eller tillitsvalgte rett til tegning, kjøp eller salg av aksjer eller grunnfondsbevis.

§ 7-45 Lån og sikkerhetsstillelse til ledende personer, aksjeeiere m.v.

       Lån til eller sikkerhetsstillelse til fordel for daglig leder og leder av styret skal spesifiseres. For hvert lån skal det opplyses om hvilke vilkår som gjelder, herunder rentesatsen og avdragsplanen.

       Det skal opplyses om samlede lån til og samlet sikkerhetsstillelse til fordel for ansatte, aksjeeiere og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. I aksjeselskap skal opplysningene også omfatte lån eller sikkerhetsstillelse til fordel for nærstående til aksjeeiere, og medlemmer av styret og bedriftsforsamlingen. Det skal opplyses om hvilke vilkår som gjelder for slike lån eller sikkerhetsstillelser. Lån eller sikkerhetsstillelser som utgjør mer enn fem prosent av egenkapitalen etter balansen skal spesifiseres. Som nærstående etter denne paragraf regnes:

Kapittel 8 Offentlighet, innsendelse av regnskap, straff

§ 8-1 Offentlighet

       Årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen er offentlige. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med innholdet av dokumentene hos den regnskapspliktige eller hos Regnskapsregisteret.

       Departementet kan gi nærmere regler om hvordan innholdet av dokumentene skal gjøres tilgjengelige, og kan fastsette bestemmelser om betaling av gebyr. Dersom det begjæres innsyn hos den regnskapspliktige selv, skal gebyret ikke overstige den regnskapspliktiges kostnader ved innsynet.

§ 8-2 Innsending til Regnskapsregisteret

       Senest én måned etter fastsetting av årsregnskapet skal regnskapspliktige sende et eksemplar av årsregnskapet, årsberetningen og revisjonsberetningen til Regnskapsregisteret. Det skal opplyses når årsregnskapet er fastsatt.

       Regnskapsregisteret føres av den Kongen bestemmer. Innholdet av de innsendte dokumentene skal holdes tilgjengelig ved Regnskapsregisteret i 10 år.

       Departementet kan gi forskrifter om at visse regnskapspliktige skal være fritatt fra plikten etter første ledd. Departementet kan fastsette nærmere regler om innsending til Regnskapsregisteret.

§ 8-3 Forsinkelsesgebyr

       Dersom årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning som skal sendes til Regnskapsregisteret ikke er avsendt før 1. august i året etter regnskapsåret, skal den regnskapspliktige betale forsinkelsesgebyr etter regler fastsatt av departementet.

       Dersom påløpt forsinkelsesgebyr ikke betales innen tre uker etter påkrav fra Regnskapsregisteret, svarer den regnskapspliktiges styremedlemmer solidarisk for påløpt og framtidig gebyr. Har ikke den regnskapspliktige styre, svarer deltakerne eller medlemmene og daglig leder solidarisk for gebyret.

       Regnskapsregisteret kan helt eller delvis ettergi forsinkelsesgebyret, dersom det blir gjort sannsynlig at innsendingsplikten ikke er overholdt som følge av forhold utenfor den regnskapspliktiges kontroll eller dersom særlige rimelighetsgrunner tilsier det.

       Ilagt gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg. Ileggelse av forsinkelsesgebyr regnes ikke som et enkeltvedtak etter forvaltningsloven.

§ 8-4 Innkreving av gebyr

       Når Statens Innkrevingssentral er pålagt å innkreve forsinkelsesgebyr som nevnt i § 8-3, kan den inndrive gebyrene ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingsentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

§ 8-5 Straff

       Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil seks år idømmes. Medvirkning straffes på samme måte.

       Den som for øvrig forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter eller fengsel inntil tre måneder. Medvirkning straffes på samme måte.

       Har den som dømmes etter første ledd tidligere vært straffet for tilsvarende forhold, kan straffen forhøyes med inntil det halve. Har den som dømmes etter annet ledd tidligere vært straffet for tilsvarende forhold, kan straffen forhøyes til fengsel inntil seks måneder.

       Fristen for foreldelse av straffbart forhold etter denne bestemmelse er fem år.

Kapittel 9 Sluttbestemmelser

§ 9-1 Regler som utfyller eller fraviker loven

       Departementet kan gi forskrifter som utfyller reglene i kapittel 2. For regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 annet ledd kan departementet i forskrift gjøre unntak fra bestemmelsene i kapittel 2.

       Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra plikten til å oppbevare regnskapsmateriale i Norge, jf. § 2- 7 annet ledd.

       For regnskapspliktige som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 5, 6, 7, 8, 10, 11 eller 12 kan departementet gi forskrift som utfyller eller fraviker kapittel 3 til 7, og som unntar regnskapspliktig som nevnt i § 1-2 første ledd nr. 12 fra regnskapsplikt.

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 13, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte til § 9-1 nytt siste ledd:

       « § 9-1 nytt siste ledd skal lyde:

       Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra oppstillingsplanen gitt i § 6-1. »

       (Voteringsutskrift kl. 20.39.36)

       Videre var innstillet:

§ 9-2 Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft 1. januar 1999. Frem til 1. januar 2001 kan regnskapspliktige velge å benytte reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (bokføring) i lov 13. mai 1977 nr. 35 med forskrifter i stedet for reglene i lovens kapittel 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om anvendelsen av lov 13. mai 1977 nr. 35.

§ 9-3 Overgangsbestemmelser

       For selskaper som har reservefond ved lovens ikrafttredelse, skal det overføres til overkursfondet et beløp lik summen av overkursavsetninger de siste ti år, jf. aksjeloven § 12-1 annet ledd nr. 3. Gjenværende reservefond anses som annen egenkapital.

       For regnskapspliktige som har oppskrivningsfond ved lovens ikrafttredelse, anses oppskrivningsfondet som overkursfond.

       For regnskapspliktige som har tilbakeføringsfond ved lovens ikrafttredelse, anses tilbakeføringsfondet som annen egenkapital.

       For selskaper som har innløsningsfond ved lovens ikrafttredelse, anses innløsningsfondet som overkursfond.

       Regnskapspliktige som følger et annet regnskapsår enn kalenderåret, skal legge om regnskapsåret i samsvar med § 1-7 senest to år etter lovens ikrafttredelse.

       Forskrifter gitt i medhold av lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.

       Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

       Videre var innstillet:

§ 9-4 Endringer i andre lover

       Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

§ 256 annet ledd skal lyde:

       Ved avgjørelsen av om underslaget er grovt skal det særlig legges vekt på om verdien av det underslåtte er betydelig, om underslaget er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, om det er registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, eller om den skyldige vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

§ 271 annet ledd skal lyde:

       Ved avgjørelsen av om bedrageriet er grovt skal det særlig legges vekt på om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den skyldige har foregitt eller misbrukt stilling eller oppdrag, om han har forledet almenheten eller en større krets av personer, om han har registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

§ 276 annet ledd skal lyde:

       Ved avgjørelsen av om utroskap er grov skal det legges særlig vekt på om handlingen har voldt betydelig økonomisk skade, om den er forøvd av offentlig tjenestemann eller noen annen ved brudd på den særlige tillit som følger med hans stilling eller virksomhet, om den skyldige har registrert uriktige regnskapsopplysninger, utarbeidet uriktig regnskapsdokumentasjon eller uriktig årsregnskap, om han har tilintetgjort, ubrukbargjort eller skjult registrerte regnskapsopplysninger eller regnskapsmateriale, bøker eller andre dokumenter, eller om han vitende har voldt velferdstap eller fare for noens liv eller helbred.

§ 286 første punktum skal lyde:

       Den som forsettlig eller uaktsomt vesentlig tilsidesetter bestemmelser om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, årsregnskap, årsberetning eller regnskapsoppbevaring som er fastsatt i lov eller forskrift i medhold av lov, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler.

§ 207 skal lyde:

       Unnlater eller nekter et vitne å etterkomme et pålegg fra retten om å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, brev eller andre ting eller å gjøre og ta med seg opptegnelser, regnes det likt med uteblivelse.

§ 225 sjette ledd tredje punktum skal lyde:

       Kongen kan også gi forskrift om plikt for advokater til å gi Tilsynsrådet innsyn i registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale, bøker og forretningspapirer og til å gi opplysninger til Tilsynsrådet. Slike forskrifter kan gis også direkte for selskaper som driver annen advokatvirksomhet enn nevnt i § 233 første ledd bokstav a.

       Retten kan pålegge et vitne å friske opp sitt kjennskap til saken, f.eks ved å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, brev, dokumenter og gjenstander som det uten særlig besvær har adgang til, og å gjøre opptegnelser og ta disse med i retten.

§ 24 første ledd første punktum skal lyde:

       Kommunen avgjør hvem av overformynderne som skal føre overformynderiets bøker, foreta registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, forvare dokumentene og sørge for at de umyndiges verdipapirer og bankbøker blir anbrakt i bank.

§ 24 fjerde ledd skal lyde:

       Nærmere regler om forretningsførselen, herunder om regnskapsførselen, de bøker og lister som skal føres, og om hvilke arbeidsoppgaver som kan overlates til kontorhjelpen, gis av departementet.

§ 27 tredje ledd skal lyde:

       Kommunen kan ved et opnevnt medlem når som helst holde eftersyn av overformyndernes registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale, bøker, verdipapirer og dokumenter.

§ 29 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Han fører overformynderiets bøker, foretar registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og forvarer dokumenter, verdipapirer og bankbøker i de tilfelle hvor fritak for plikt til oppbevaring i bank er gitt, jf § 65 første ledd.

§ 19 nr. 5 annet punktum skal lyde:

       Den kan pålegge en part eller et vidne å undersøke registrerte regnskapsoplysninger, regnskapsmateriale eller andre bevisligheter og å gjøre optegnelse derom og ta dem med sig.

§ 23 annet ledd skal lyde:

       De deler av fremlagte regnskapsoplysninger, regnskapsmateriale og bøker, som ikke vedkommer saken, kan retten forsegle.

§ 7 første og annet ledd skal lyde:

       De pågjeldende virksomheter er forpliktet til å innrette registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger slik at omsetningen av de avgiftspliktige varer til enhver tid kan fastsettes.

       Forsåvidt avgiftens størrelse ikke med bestemthet kan fastsettes ut fra årsregnskap, registrerte regnskapsopplysninger eller det foreliggende materiale for øvrig, kan denne med endelig virkning fastsettes av vedkommende regjeringsdepartement.

§ 8 første og annet ledd skal lyde:

       De tjenestemenn, der av departementet er antatt til å føre kontroll med denne avgift, skal når som helst gis innsyn i vedkommende forretningers eller bedrifters registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og bøker.

       Regnskapsmaterialet og bøkene kan, i tilfelle hvor det anses fornødent, av departementet eller av vedkommende kontrollør kreves avlevert til eftersyn og gjennemgåelse.

       Den som departementet antar til å føre kontroll med skinnomsetningen, kan foreta ettersyn i alle lokaler og transportmidler som nyttes av oppdrettere, auksjonsfirmaer eller andre som omsetter pelsdyrskinn, gjennomgå deres registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker og forretningspapirer og foreta opptelling av skinn og pelsdyr.

§ 7 annet ledd første punktum skal lyde:

       Til dette føremålet kan departementet og Noregs Bank krevja innsyn i registrerte rekneskapsopplysninger, rekneskapsmateriale, vedlegg, brevskifte, avtalar og andre dokument, som kan ha vekt, og kan granska dei sjølv eller lata oppnemnde sakkunnige gjera det.

§ 7a første ledd første og annet punktum skal lyde:

       Departementet eller Noregs Bank kan krevja beslag i rekneskapsmateriale og dokument som nokon plikter å gi innsyn i etter § 7 andre leden. Er det grunn til å tru at det finst registrerte rekneskapsopplysninger, rekneskapsmateriale eller dokument som nokon plikter å gi innsyn i etter § 7 andre leden, og gir forholda ellers grunn til det, kan departementet eller Noregs Bank krevja ransaking av kontorlokale og alle andre stader som ikkje er privat heim.

       Det kan og krevja å få granska registrerte rekneskapsopplysninger, rekneskapsmateriale, forretnings-, styre- og møtebøker og andre dokument og bøker.

       Departementet fastsetter de nærmere bestemmelser til gjennomføring av avgiftsordningen og kan herunder gi regler om beregningsgrunnlaget, innbetaling av avgift, rente ved for sen betaling, opplysningsplikt, regnskapsplikt og om adgang til å foreta gransking av avgiftspliktiges registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, forretningsdokumenter, forretningspapirer, møteprotokoller og andre bøker og dokumenter.

§ 3 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Institusjonen plikter når som helst å la tilsynet få gå gjennom institusjonens protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, dokumenter og beholdninger av enhver art og gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve.

§ 4 første ledd nr. 1 skal lyde:

§ 4 første ledd nr. 2 oppheves.

§ 4 første ledd nr. 3 til 10 blir nye nr. 2 til 9.

§ 4 annet ledd skal lyde:

       Ved regler som nevnt i første ledd nr. 1 kan aksjelovens og allmennaksjelovens regler om revisjon fravikes.

§ 12 annet ledd første punktum skal lyde:

       Etter nærmere bestemmelse av Kongen kan myndighet, som nevnt i første ledd, kreve å få granske registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, forretningsbøker, forretningspapirer, møteprotokoller og andre bøker og protokoller som vedkommer virksomheten.

§ 14 annet ledd skal lyde:

       Taushetsplikten er heller ikke til hinder for at regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter blir gransket etter § 12, annet ledd.

§ 30 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:

       Det har i dette øyemed til enhver tid samlet eller ved et utvalg rett til å gjennomgå lagets registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker og verdier. Minst hvert år og ellers så ofte vedtektene bestemmer eller representantskapet finner det nødvendig, skal styret forelegge det utdrag og balanser av registrerte regnskapsopplysninger og bøker så vel som forklaring om alt vesentlig som er foregått i den forløpne tid.

§ 33 første ledd nr. 2 skal lyde:

Overskriften i lovens 9. kapitel skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning

§ 40 skal lyde:

       Styret skal sørge for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning i samsvar med regler gitt i eller i medhold av regnskapsloven.

       § 41 første ledd oppheves.

§ 41 annet ledd blir nytt første ledd, der første punktum skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av styret og forretningsføreren.

§ 42 oppheves.

§ 43 første og annet ledd skal lyde:

       Styret skal snarest mulig og senest åtte dager før saken skal behandles i representantskapet, tilstille dettes medlemmer årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning.

       Representantskapet skal avgi uttalelse til generalforsamlingen om hvorvidt årsregnskapet og årsberetningen bør godkjennes, og om styrets forslag til anvendelse av overskuddet eller forslag til dekning av tap.

§ 44 første ledd første punktum skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning og representantskapets uttalelse etter § 43 annet ledd skal snarest mulig og senest innen åtte dager før den ordinære generalforsamling sendes til hver andelseier med kjent oppholdssted.

§ 45 første ledd første, annet og tredje punktum skal lyde:

       På den ordinære generalforsamling skal årsregnskapet og årsberetningen behandles og endelig fastsettes. Årsregnskapet og årsberetningen skal has tilstede i avskrifter som skal utleveres til enhver tilstedeværende andelseier eller andelseiers fullmektig som ber om det. Årsregnskapet og årsberetningen skal leses opp i generalforsamlingen med mindre annet enstemmig blir besluttet.

§ 45 annet ledd skal lyde:

       Det kan ikke stemmes under ett om fastsettelsen av årsregnskapet og årsberetningen og om ansvarsfrihet. Beslutningen anses i tilfelle bare å gjelde fastsettelsen av årsregnskapet og årsberetningen og medfører ikke frafallelse av ansvar.

§ 57 fjerde ledd skal lyde:

       Reservefondet må bare nyttes til å dekke underskudd som årsregnskapet viser, og som ikke kan dekkes på annen måte.

§ 61 fjerde ledd skal lyde:

       Under avviklingen skal årsregnskap og årsberetning fremlegges, revideres og prøves etter samme regler som ellers.

§ 63 fjerde ledd skal lyde:

       Avviklingsstyret skal sørge for at lagets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale som angitt i regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst 10 år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i 10 år etter den endelige oppløsningen.

§ 64 femte ledd skal lyde:

       Dersom ikke generalforsamlingen skal behandle årsregnskapet og årsberetningen, skal avskrift av seneste årsregnskap og årsberetning, påført merknad om generalforsamlingens beslutning med hensyn til lagets overskudd eller tap, samt avskrift av revisjonsberetningen, utlegges på lagets kontor samtidig med innkallingen.

§ 64 a sjette ledd skal lyde:

       Det overtakende lag skal sørge for at det overdragende lags oppbevaringspliktige regnskapsmateriale som angitt i regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst 10 år etter oppløsningen av det overdragende laget. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i 10 år etter den endelige oppløsningen av det overdragende laget.

§ 56 første ledd nr. 2 skal lyde:

Overskriften i lovens 11. kapittel skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning

§ 62 første ledd første og annet punktum skal lyde:

       Styret skal sørge for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og utarbeidelse av årsregnskap og årsberetning i samsvar med regler gitt i eller i medhold av regnskapsloven. Årsregnskap og årsberetning skal være utarbeidet innen fire måneder etter regnskapsårets avslutning.

§ 62 annet ledd skal lyde:

       Første regnskapsår etter lagets stiftelse kan ikke være lengre enn kalenderåret.

§ 63 første ledd oppheves.

§ 63 annet ledd blir nytt første ledd, der første punktum skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning skal underskrives av styret og forretningsføreren.

§ 64 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.

§ 65 første og annet ledd skal lyde:

       I borettslag stiftet i samsvar med § 5 skal styret, inntil andelen er overtatt eller tegnet som nevnt i § 8 første ledd, og snarest mulig sende årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning til medlemmene av boligbyggelagets representantskap, eller hvis representantskapet bestemmer det, til et kontrollutvalg oppnevnt av representantskapet.

       Representantskapet skal avgi uttalelse til generalforsamlingen om hvorvidt årsregnskapet og årsberetningen bør godkjennes og om styrets forslag til anvendelse av de disponible midler.

§ 66 første og annet ledd skal lyde:

       Årsregnskap og årsberetning skal snarest mulig og senest innen åtte dager før den ordinære generalforsamling sendes til enhver andelseier med kjent oppholdssted.

       Er borettslaget stiftet i samsvar med § 5 og boligene er fordelt, jf. lov om boligbyggelag § 15 tredje ledd, skal årsregnskap, årsberetning og i tilfelle representantskapets uttalelse etter § 65 annet ledd samtidig sendes hver av de fremtidige andelseiere med kjent adresse.

§ 67 første ledd første og annet punktum skal lyde:

       På den ordinære generalforsamling skal årsregnskapet og årsberetningen behandles og endelig fastsettes. Årsregnskapet og årsberetningen skal leses opp i generalforsamlingen med mindre annet enstemmig blir besluttet.

§ 67 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

       Det kan ikke stemmes under ett om fastsettelse av årsregnskapet og årsberetningen og om ansvarsfrihet. Beslutningen anses i tilfelle bare å gjelde fastsettelsen av årsregnskapet og årsberetningen og medfører ikke frafallelse av ansvar.

§ 81 fjerde ledd skal lyde:

       Under avviklingen skal årsregnskap og årsberetning fremlegges, revideres og prøves etter samme regler som ellers.

§ 83 fjerde ledd skal lyde:

       Avviklingsstyret skal sørge for at lagets oppbevaringspliktige regnskapsmateriale som angitt i regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst 10 år etter den endelige oppløsningen. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i 10 år etter den endelige oppløsningen.

§ 84 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Som vedlegg skal følge avskrift av seneste årsregnskap og årsberetning i det/de andre lag, påført merknad om generalforsamlingens beslutning med hensyn til lagets overskudd eller tap, samt avskrift av revisjonsberetningen.

§ 84 femte ledd skal lyde:

       Dersom ikke generalforsamlingen skal behandle årsregnskapet og årsberetningen, skal avskrift av seneste årsregnskap og årsberetning, påført merknad om generalforsamlingens beslutning med hensyn til overskudd eller tap, samt avskrift av revisjonsberetningen, utlegges til ettersyn samtidig med innkallingen.

§ 84 a sjette ledd skal lyde:

       Det overtakende lag skal sørge for at det overdragende lags oppbevaringspliktige regnskapsmateriale som angitt i regnskapsloven § 2-7 og bøker oppbevares i minst 10 år etter den endelige oppløsningen av det overdragende laget. Registrerte regnskapsopplysninger skal kunne gjengis som angitt i regnskapsloven § 2-2 i 10 år etter den endelige oppløsningen av det overdragende laget.

§ 4 nr. 9 skal lyde:

§ 8 femte ledd femte punktum skal lyde:

       Funksjonstiden for medlemmene av forstanderskapet løper ut når årsregnskapet for foregående kalenderår er fastsatt og nye medlemmer er valgt.

§ 13 syvende ledd første punktum skal lyde:

       Kontrollkomiteen skal gi uttalelse til forstanderskapet om årsregnskapet og årsberetningen og om det utarbeidede årsregnskapet bør fastsettes, og hvert år gi melding om sitt arbeid til forstanderskapet og Kredittilsynet.

§ 22 femte ledd skal lyde:

       En innskyter kan kreve at banken legger fram til gjennomsyn denne lov, bankens vedtekter og siste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning.

       Femte kapittel oppheves med unntak av § 32.

       § 32 blir ny § 28 i fjerde kapittel.

§ 36 første ledd skal lyde:

       I den utstrekning det følger av god revisjonsskikk, skal revisor granske sparebankenes årsregnskap, årsberetning og registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og behandlingen av dens anliggender for øvrig.

§ 38 første ledd skal lyde:

       Revisor skal hvert år uten unødig opphold etter at årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet, legge fram revisjonsberetning.

§ 38 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Revisjonsberetningen skal dessuten inneholde uttalelser om årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet i samsvar med loven samt slik redegjørelse for resultatet av revisjonen for øvrig som det etter forholdene er grunn til.

§ 38 tredje ledd første punktum skal lyde:

       For så vidt årsregnskapet og årsberetningen ikke gir slike opplysninger om sparebankens årsresultat og stilling som burde ha vært gitt, skal revisor gjøre merknad om dette og, om det kan skje, gi nødvendige tilleggsopplysninger i sin beretning.

§ 13 annet ledd annet punktum skal lyde:

       I den utstrekning den finner det påkrevet, skal komiteen undersøke bankens protokoller, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, korrespondanse og beholdninger, så vel bankens egne som deponerte.

§ 20 femte ledd skal lyde:

       En innskyter kan kreve at banken legger fram til gjennomsyn denne lov, bankens vedtekter og siste årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning.

§ 36 tredje ledd skal lyde:

       Regnskaper og bøker kan kreves innsendt til departementet til gjennomsyn og revisjon. Apotekinspektør eller andre som har fullmakt til det skal på forlangende gis innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og bøker.

§ 37 skal lyde:

       Apotekene skal innen de frister som fastsettes, sende inn utdrag av regnskap og bøker og de oppgaver, innberetninger, meldinger og opplysninger som kreves av departementet.

§ 1 første ledd skal lyde:

       Regnskapspliktige etter regnskapsloven har revisjonsplikt etter denne lov.

§ 1 annet ledd første og annet punktum skal lyde:

       Revisjonsplikt etter første ledd gjelder likevel ikke dersom salgsinntekter av den samlede virksomhet er mindre enn 5 millioner kroner. Viser årsregnskapet salgsinntekter som overstiger beløpsgrensen, inntrer revisjonsplikten for det etterfølgende regnskapsår.

§ 5 første ledd nr. 3 skal lyde:

§ 5 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Bestemmelsene i denne paragraf skal ikke være til hinder for at revisor kan foreta teknisk utarbeiding av årsregnskap og årsberetning, gi råd om de alminnelige kravene til innholdet i et årsregnskap eller årsberetning eller om innholdet i regnskapslovgivningens vurderingsregler.

§ 6 første ledd første punktum skal lyde:

       I den utstrekning det følger av god revisjonsskikk, skal revisor granske bedriftens årsregnskap, årsberetning og registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger og behandlingen av dens anliggender for øvrig.

§ 8 første ledd skal lyde:

       Revisor skal hvert år uten unødig opphold etter at årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet, legge fram revisjonsberetning.

§ 8 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Revisjonsberetningen skal dessuten inneholde uttalelse om hvorvidt årsregnskapet og årsberetningen er utarbeidet i samsvar med loven samt slik redegjørelse for resultatet av revisjonen for øvrig som det etter forholdene er grunn til.

§ 8 tredje ledd skal lyde:

       For så vidt årsregnskapet og årsberetningen ikke gir slike opplysninger om bedriftens årsresultat og stilling som burde ha vært gitt, skal revisor gjøre merknad om dette og om det kan skje, gi nødvendige tilleggsopplysninger i sin beretning.

       19. Lov 19. juni 1964 nr. 1 om tilvirkning og omdestillasjon av sprit, brennevin og isopropanol og om beskatning av sprit, brennevin, vin, fruktvin, mjød og isopropanol § 2 tredje ledd skal lyde:

       Innehaver av bevilling som nevnt i første ledd har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

§ 29 Adgang til gransking m.v.

       Plikten til å gi opplysninger etter bestemmelsene i dette kapitel omfatter også plikt til på forlangende å forevise fast eiendom, løsøre, dokumenter, registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og andre bevisligheter for avgiftsmyndigheten eller for sakkyndige som avgiftsmyndigheten måtte ha anmodet om å foreta gransking eller verdsettelse.

§ 16 tredje ledd skal lyde:

       Disse myndigheter kan meddele opplysninger uten hinder av den taushetsplikt som ellers påhviler dem, og taushetsplikten er heller ikke til hinder for at regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som befinner seg hos slike myndigheter blir gransket etter § 17.

§ 17 første ledd annet punktum skal lyde:

       På forlangende skal den opplysningspliktige uten opphold gi innsyn i, legge frem, utlevere eller sende inn registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, kontrakter, korrespondanse, styre- og forhandlingsprotokoller, og andre dokumenter av betydning for kontrollen.

§ 17 annet ledd skal lyde:

       Om nødvendig kan det kreves hjelp av politiet til å få utlevert regnskapsmateriale, bøker, dokumenter, varer m.v.

       Retten kan pålegge en part eller et vitne å undersøke registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale eller andre bevis og gjøre rede for dem.

§ 24 annet ledd skal lyde:

       Myndighetene som nevnt i første ledd kan også kreve enten selv eller gjennom oppnevnte tillitsmenn å få granske registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, forretningsdokumenter, forretningspapirer, møteprotokoller og andre bøker og dokumenter samt å få besiktige bedrifter og andre faste eiendommer og løsøregjenstander.

§ 24 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Myndighetene kan om nødvendig kreve hjelp fra politiet for å få utlevert regnskapsmateriale, bøker og dokumenter som nevnt i annet ledd.

§ 28 annet punktum skal lyde:

       Han kan fastsetja førerit for meldingar og vitnemål, bøker for register og føresegner om rekneskap.

       Enhver plikter å gi forvaltningsorgan som Kongen utpeker de opplysninger og å gi innsyn i registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale og annet materiale som organet krever for å kontrollere at forskrifter som er gitt i medhold av § 1 følges.

§ 3 bokstav h første ledd første punktum skal lyde:

       Selskap som nevnt i § 5 skal i forhold til inntektsansettelsen ha en egenkapitalandel som minst utgjør 20 % av summen av selskapets gjeld og egenkapital i henhold til balansen i årsregnskapet.

§ 3 bokstav h annet ledd siste punktum skal lyde:

       Skattepliktig som nevnt i § 5 skal sende melding til Oljeskattekontoret dersom det tas skritt til å ta egenkapital ut av særskattepliktig virksomhet utover det som følger av årsregnskapet eller årsberetningen.

§ 3 bokstav h tredje ledd skal lyde:

       Ved anvendelse av bestemmelsen i første ledd skal balansen i årsregnskapet endres i samsvar med korreksjoner av regnskapsmessig gjeld og egenkapital som er lagt til grunn ved ligningen for skatteformål.

28. Lov 13. mai 1977 nr. 35 om regnskapsplikt m.v. oppheves.

§ 10 skal lyde:

       Enhver stiftelse har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

       Årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning skal sendes fylkesmannen senest en måned etter fastsetting av årsregnskapet. Innsendingsplikten gjelder likevel ikke for stiftelser som etter § 18 ikke skal registerføres av fylkesmannen.