Møte tirsdag den 9. juni kl. 11.30 1998 (1997-1998) (HOVEDDOKUMENT)

Odelstinget
Møte tirsdag den 9. juni kl. 11.30 1998

Innhold

Sak nr. 1
Sak nr. 2
Sak nr. 3
Sak nr. 4
Sak nr. 5
Sak nr. 6
Sak nr. 7
Sak nr. 8

Etter at det var ringt til votering i fem minutter, uttalte

Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-8.

Votering i sak nr. 1

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringar i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v.

I lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. gjøres følgende endringar:

§ 4 første ledd bokstav s skal lyde:

s)	plikt til å ha og anvende bestemt utstyr for kontroll, rapportering og posisjonsbestemmelse. Departementet kan bestemme i hvilken utstrekning fartøy skal dekke kostnadene ved anskaffelse, installasjon og bruk av slikt utstyr.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 45 skal lyde:

§ 45 Fiskeridirektoratets kompetanse

Fiskeridirektoratet skal føre kontroll med at bestemmelsene i loven her og i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 3, § 4 og § 7 bokstav b samt forskrifter gitt i medhold av disse lovene, blir overholdt.

Fiskeridirektoratet skal under sin kontrollvirksomhet gis uhindret adgang til fartøy, foredlingsanlegg, lagerbygning og havneområde. Ansvarshavende for fartøy og slike anlegg skal gi Fiskeridirektoratet nødvendig bistand og opplysninger, legge fram relevante gjenstander og dokumenter m.m., bekrefte kopier og tillate merknader om overtredelser i fangstdagboka, mottakjournal og liknende. Fartøy kan stanses for undersøkelse. Fiskeridirektoratet kan om nødvendig kreve hjelp av politiet for å få utført kontrollen.

Inspektører kan plasseres ombord for inspeksjonsoppdrag og observatører kan plasseres ombord for observasjon og registrering av fisket. Nødvendig kost og losji skal gis på fartøyets kostnad. Inspektør og observatør skal uten vederlag gis adgang til å nytte radio og annet kommunikasjonsutstyr.

Fiskeridirektoratet kan undersøke rederiregnskap og kan pålegge fryseribedrifter å gi opplysninger om fangst som mellomlagres i vedkommende bedrift. Reder og ansvarshavende ombord på fartøy som leverer fangst til utlandet eller til utenlandske skip og bedrifter eller selskap som leverer fangst eller produkter til utlandet, kan pålegges å gi de opplysninger som er nødvendige for utøvelse av kontroll etter første ledd.

Fiskeridirektoratet kan opprette et register for innsamling, lagring og bruk av opplysninger innhentet gjennom slikt utstyr som referert til i § 4 første ledd bokstav s. Departementet kan ved forskrift fastsette nærmere regler om registrering og bruk av opplysninger i registeret.

Departementet kan gi forskrift om kontroll som utøves etter paragrafen her, herunder fastsette bestemmelser om:

a.	observatørens myndighet og plikter,

b.	hvilke fartøygrupper og hvor mange fartøy som skal ha inspektør eller observatør ombord, samt hvordan utvelgelsen av fartøy skal skje,

c.	at fartøy helt eller delvis skal bære lønns- og transportkostnader m.v. ved gjennomføring av inspektør- og observatørordninger,

d.	at kostnadene ved inspektør- og observatørordninger skal fordeles på alle deltakende fartøy i en nærmere definert fartøygruppe, og

e.	at fartøy som ikke har betalt pålagte inspektør- eller observatørkostnader kan nektes å delta i fisket.

Presidenten: Presidenten har forstått det slik at Høyre ønsker å stemme mot tredje, femte og sjette ledd.

Votering:

1.	Komiteens innstilling til første, andre og fjerde ledd bifaltes enstemmig.

2.	Komiteens innstilling til tredje, femte og sjette ledd bifaltes med 60 mot 10 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 20.03.44)

Videre var innstillet:
II.

I lov av 13. juni 1997 nr. 42 om Kystvakten (kystvaktloven) gjøres følgende endring:

I § 38 nr. 1 oppheves endringene i lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. § 45 annet ledd.

III.

Loven trer i kraft straks.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

Presidenten: Under debatten har John I Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre satt fram et forslag som lyder:

« Stortinget ber Regjeringen utbetale den innsatsbaserte sykehusfinansiering fra 1. januar 1999 direkte til det sykehus hvor pasienten får sin behandling. »

Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i sykehusloven og i lov om psykisk helsevern.

I lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1 annet og tredje ledd skal lyde:

Loven gjelder også rekonvalesenthjem og etter Kongens bestemmelse andre helseinstitusjoner, herunder kursteder, daginstitusjoner og private forpleiningssteder. Videre gjelder loven medisinske laboratorier og røntgeninstitutt som etableres etter denne lovendrings ikrafttredelse, men ikke inngår i regional helseplan.

Lovens kapittel III om utgifter gjelder for de helseinstitusjoner og tjenester som er nevnt i første ledd og som inngår i plan som nevnt i § 2 a, eller som er godkjent av Kongen for å løse særlige oppgaver, jfr § 4, for statens helseinstitusjoner, samt helseinstitusjon og privat forpleiningssted som nevnt i annet ledd når de etter bestemmelsene i § 5 er knyttet til godkjent sykehus.

§ 2 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde ledd blir nytt tredje ledd.

Ny § 2 a skal lyde:

Riket inndeles i helseregioner. Kongen bestemmer hvilke fylkeskommuner som utgjør en helseregion.

Fylkeskommunene som utgjør en helseregion skal etablere et regionalt helseutvalg for samarbeid om tjenester og institusjoner som nevnt i § 1.

Det regionale helseutvalg, jfr annet ledd, skal på vegne av fylkeskommunene i regionen utarbeide regional helseplan. Det skal fremgå av den regionale helseplan hvilke institusjoner og tjenester den enkelte fylkeskommune er ansvarlig for. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om innhold og utforming av den regionale helseplan og rapportering om gjennomføringen av den.

Den regionale helseplan skal vedtas av departementet.

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om det regionale helseutvalgs oppgaver.

§ 4 første ledd skal lyde:

I plan som nevnt i § 2 a kan innpasses private helseinstitusjoner som fyller egnede funksjoner. Med Kongens godkjenning kan private helseinstitusjoner som ikke er innpasset i slik plan, tillegges særlige oppgaver.

§ 10 første og annet ledd skal lyde:

Det påligger eier av helseinstitusjon å utrede utgiftene til planlegging, oppføring, utvidelse, ombygning og innredning av institusjonen. For kommunal helseinstitusjon som inngår i plan etter § 2 a, utredes utgiftene dog av den fylkeskommune som etter planen er ansvarlig.

For byggearbeider ved sykehus som utføres etter lovens ikrafttredelse og som inngår i plan etter § 2 a, jfr § 4, refunderer staten 50 prosent av utgiftene til amortisasjon og renter for tre fjerdedeler av godkjente kostnader. Kongen kan fastsette forskrifter for beregning og utbetaling av refusjonen.

§ 12 første ledd første punktum skal lyde:

Utgiftene til drift av de institusjoner og tjenester som inngår i plan etter § 2 a og ved private forpleiningssteder som er knyttet til sykehus, jfr § 5, dekkes av den fylkeskommunen som etter planen er ansvarlig.

§ 12 første ledd tredje punktum skal lyde:

Utgifter til laboratorie- og røntgentjenester dekkes av pasientens bostedsfylke bare på grunnlag av avtale mellom bostedsfylke og medisinske laboratorier eller røntgeninstitutt som nevnt i § 1 første ledd og som inngår i plan etter § 2 a.

§ 14 første ledd fjerde punktum skal lyde:

Ved helseinstitusjon som ikke er fylkeskommunal, men som inngår i plan som nevnt i § 2 a og lov om psykisk helsevern § 2 a, har den fylkeskommune som etter planen er ansvarlig adgang til å oppnevne et medlem i styret.

II.

I lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern gjøres følgende endringer:

§ 2 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde, femte og sjette ledd blir nytt tredje, fjerde og femte ledd.

Ny § 2 a skal lyde:

Riket inndeles i helseregioner. Kongen bestemmer hvilke fylkeskommuner som utgjør en helseregion.

Fylkeskommunene som utgjør en helseregion skal etablere et regionalt helseutvalg for samarbeid om tjenester og institusjoner som nevnt i § 1.

Den regionale helseplan skal vedtas av departementet.

Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om det regionale helseutvalgs oppgaver.

§ 16 første ledd skal lyde:

Utgiftene til drift av helseinstitusjon som inngår i plan etter § 2 a, og ved private forpleiningssted, samt andre utgifter til gjennomføring av det psykiske helsevern dekkes av den fylkeskommunen som etter planen er ansvarlig.

III.

Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

Presidenten: Under debatten er det satt fram 66 forslag. Det er:

-	forslagene nr. 1-4, fra Sigvald Oppebøen Hansen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

-	forslagene nr. 5-7, fra Sigvald Oppebøen Hansen på vegne av Arbeiderpartiet

-	forslagene nr. 8-11, fra Arne Lyngstad på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

-	forslagene nr. 12-40, fra Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet

-	forslag nr. 41, fra Arne Lyngstad på vegne av Kristelig Folkeparti

-	forslagene nr. 42-55, fra Inge Lønning på vegne av Høyre

-	forslagene nr. 56-66, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Presidenten tar først for seg forslagene nr. 4, 51-55 og 66.

Forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:

«Privatskolelova skal innlemmes i den felles opplæringslova.»

Forslag nr. 51, fra Høyre, lyder:

« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre opplæringsloven slik at det blir fritt skolevalg både i grunnskolen og videregående skole, samtidig som det fastholdes at elever i grunnskolen skal ha rett til plass ved nærskolen. »

Forslag nr. 52, fra Høyre, lyder:

« Stortinget ber Regjeringen vurdere taushetsreglene i videregående opplæring, med sikte på at taushetsplikten ikke skal gjelde overfor foreldre og foresatte i de tilfeller hvor eleven blir forsørget og/eller bor hos vedkommende. »

Forslag nr. 53, fra Høyre, lyder:

« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lærerutdannelsen med sikte på at det i de siste 2 år etableres differensierte opplegg innrettet mot henholdsvis barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. »

Forslag nr. 54, fra Høyre, lyder:

« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre kompetansekravene for lærere i ungdomsskolen slik at lærere som underviser i teorifag, skal ha minst ett års faglig fordypning i faget. »

Forslag nr. 55, fra Høyre, lyder:

« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å oppheve godkjennelsesordningen for lærebøker i grunnskolen og videregående opplæring. »

Forslag nr. 66, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

« Stortinget ber Regjeringen utarbeide en arbeidsmiljølov for elever i grunnskolen og videregående skole. En slik lov må inneholde standarder for fysisk arbeidsmiljø, psyko-sosialt arbeidsmiljø og tilsynsorgan. Det må være en forutsetning at disse bestemmelsene innarbeides i opplæringsloven innen loven trer i kraft 1. august 1999. »

Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Rolf Reikvam (SV) : Det gjelder forslag nr. 66. Vi er blitt oppfordret til å gjøre det om til et oversendelsesforslag. Statsråden har i sitt innlegg gitt uttrykk for at han vil legge fram et lovforslag i løpet av våren neste år, noe som er i samsvar med det som ligger i vårt forslag. Stortinget har da mulighet til å få vedtatt en lov før opplæringsloven blir gjort gjeldende den 1. august 1999, så vi ønsker å gjøre forslag nr. 66 om til et oversendelsesforslag.

Presidenten: Forslaget får da følgende innledning: « Det henstilles til Regjeringen... ». Med denne ordlyd sendes forslaget til Stortinget, som nevnt av presidenten.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:
A.

lov

om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Presidenten: Før Odelstinget går til votering, vil presidenten redegjøre for voteringsopplegget, som er ganske innfløkt.

Det voteres først blokkvis over de mindretallsforslag som ikke er sendt Stortinget, med unntak av forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, og forslagene nr. 8, 9 og 11, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, som blir tatt opp sammen med innstillingen. Forslagene fra de minste fraksjonene tas først.

Til slutt voteres over innstillingen. Presidenten vil da forsøke å opplyse om hvor noen fraksjoner har varslet at de vil stemme mot innstillingen.

- Ingen innvendinger er kommet, og slik vil det bli gått fram.

Det voteres over forslag nr. 56, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

« § 1-2 første ledd skal lyde:

Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei felles etisk og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. »

Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 8 stemmer ikke bifalt.

Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 57 - 65, fra Sosialistisk Venstreparti.

Forslag nr. 57 lyder:

       « § 2-1 nytt femte ledd skal lyde:

       Elever som har særlig behov for opplæring ut over ti år, har rett til ett år ekstra i grunnskolen. Ved vurderingen skal det legges avgjørende vekt på betydningen av slik opplæring for elevens senere utbytte av videregående opplæring. Reglene om saksbehandling og avgjørelse i kap. 5 gjelder tilsvarende.

       Nåværende femte og sjette ledd blir sjette og sjuende ledd. »

Forslag nr. 58 lyder:

« § 2-1 sjette ledd nytt tredje punktum skal lyde:

Turar, ekskursjonar og leirskuleopphald som inngår i skulen sitt pedagogiske opplegg, er gratis. »

Forslag nr. 59 lyder:

« § 2-4 fjerde ledd skal lyde:

Eleven skal etter skriftleg melding frå foreldre få fritak frå undervisninga i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Kommunen skal tilby alternativ opplæring i religion og livssyn for elevar som er fritekne. Slikt tilbod skal vere pliktig opplæring for elevar som er fritekne for kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. »

Forslag nr. 60 lyder:

       « § 2-8 skal lyde:

       Elevar frå språklege minoritetar har rett til tilrettelagt språk- og fagundervisning som omfattar undervisning i og på norsk og undervisning i og på morsmålet.

       Når minst tre elevar med same morsmål i kommunen eller på ein skole krev det, har elevane rett til opplæring i sitt morsmål. Morsmålsfaget skal vere eit tilleggsfag på barnesteget og valfag på ungdomssteget.

       Den einskilde skole skal gi tilrettelagt norskopplæring og tospråkleg fagundervisning i dei første åra eleven går i skolen.

       Barn frå språklege minoritetar under opplæringspliktig alder har rett til morsmålsopplæring.

       Elevar som har behov for tilrettelagt norskopplæring og tospråkleg fagundervisning ut over dette, har den same retten etter individuell vurdering og i samråd med foreldra.

       Departementet gir nærmare forskrifter. »

Forslag nr. 61 lyder:

       « § 3-1 nytt sjette ledd skal lyde:

       Elevar som har fullført VKI-kurs som fører fram til fagbrev har rett til læreplass. Retten gjeld til eitt av faga som byggjer på det fullførte VKI-kurs.

       Nåværende sjette, sjuende og åttende ledd blir sjuende, åttende og niende ledd. »

Forslag nr. 62 lyder:

« § 3-1 siste ledd skal lyde:

Opplæringa i offentleg vidaregående skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen skal halde elevane og lærlingane med undervisningsmateriell og utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendeg å ha. Fylkeskommunen kan ikkje krevje egenbetaling av elevane for utgifter til kopiering av slikt materiell. Departementet gir nærmare forskrifter. »

Forslag nr. 63 lyder:

       § 8-3 første ledd skal lyde:

       « Når skoleåret tek til, kan ein klasse i grunnskolen ikkje ha meir enn

- 12 elevar når det er fire årskull eller meir i klassen. Når eitt av årskulla er 1. klasse, kan det ikkje vere meir enn 10 elevar,

- 18 elevar når det er tre årskull i klassen. Når eitt av årskulla er 1. klasse, kan det ikkje vere meir enn 15 elevar,

- 24 elevar når det er tre årskull i klassen,

- 28 elevar når det er eitt årskull i klassen i 1. - 10. klassetrinn. »

       Forslag nr. 64 lyder:

       « § 8-4 nytt annet ledd skal lyde:

       Kvar klasse i grunnskolen skal ha et minste timetall lik klassesteget sitt ordinære undervisningstimetall med tillegg av 0,6 timer pr. elev. Klassen sitt timetall skal reknast ut frå talet på elevar ved skolestart.

       Overskrifta for § 8-4 skal lyde:

       « Pedagogressurser i første klassesteg og minste klassetimetal i grunnskolen. »

       Forslag nr. 65 lyder:

       § 10-1 skal lyde:

       « Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen eller i den vidaregåande skolen, skal ha godkjend lærarutdanning. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike klassesteg og ulike skoleslag. »

Votering:
Forslagene fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stemmer ikke bifalt.


       Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 42 - 45, og nr. 47 - 50, fra Høyre.

       Forslag nr. 42 lyder:

       « § 1-1 annet ledd skal lyde:

       Lova gjeld private grunnskolar som ikkje mottek statstilskot etter privatskulelova. »

       Forslag nr. 43 lyder:

       « § 1-3 skal lyde:

       Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar og bedrifter, mellom skole og heim og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytt til skolen, skal arbeide for å hindre at elevar kjem til skade eller blir utsett for krenkjande ord eller handlingar.

       Nåværende § 1-3 blir § 1-4. »

       Forslag nr. 44 lyder:

       « § 2-1 første ledd skal lyde:

       Barn og ungdom har rett og plikt til å gå i grunnskolen, dersom dei ikkje på annan måte får tilsvarande undervisning. »

       Forslag nr. 45 lyder:

       « § 2-1 tredje ledd annet og tredje punktum skal lyde:

       Foreldra kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om eit barn kan starte skolen eitt år seinare. Kommunen kan gje høve til skolestart eitt år tidlegare, når foreldra og sakkyndige er samde om at dette er til gagn for barnet. »

       Forslag nr. 47 lyder:

       « § 2-10 første ledd skal lyde:

       Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på klassetrinn 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil ei veke og at elevar på klassetrinnet 1-7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen. »

       Forslag nr. 48 lyder:

       « § 3-8 annet ledd annet og tredje punktum skal lyde:

       Vedtak om bortvisning fra resten av kurset fattes av rektor.

       Fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å gjere vedtak etter leddet her om tap av retten til vidaregåande opplæring. »

       Forslag nr. 49 lyder:

       « § 6-4 nytt siste ledd skal lyde:

       I det samiske forvaltningsområde skal ikke-samiske foreldre ha rett til å velge mellom nasjonal læreplan eller samisk læreplan for sine barn. »

       Forslag nr. 50 lyder:

       « § 9-4 annet ledd første punktum skal lyde:

       I andre fag enn norsk kan det berre brukast lærebøker som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris.

       Tredje ledd utgår. »

Votering:
Forslagene fra Høyre ble med 65 mot 11 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 20.08.45)



       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 41, fra Kristelig Folkeparti. Forslaget lyder:

       « § 9-5 siste ledd skal lyde:

       På grunnskoler og i kombinerte anlegg for grunnskoler og andre formål skal det ikkje serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting. »

Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti ble med 56 mot 15 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 20.09.06)



       Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 12 - 40, fra Fremskrittspartiet.

       Forslag nr. 12 lyder:

       « § 1-1 første og annet ledd skal lyde:

       Lova gjeld grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i offentlege skolar og offentlege lærebedrifter, dersom ikkje noko anna er særskilt fastsett. »

       Forslag nr. 13 lyder:

       « § 1-3 skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter for å fylle ut de overordna målene og prinsippene for opplæringa.

       Forskrifter som rører ved formål og prinsipp i denne lova, skal behandlast og godkjennast av Stortinget. »

       Forslag nr. 14 lyder:

       « § 2-1 første ledd skal lyde:

       Barn og ungdom har rett til offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikt til offentleg grunnskoleopplæring gjeld ikkje dersom dei på annan måte får tilsvarande opplæring.

       Tredje ledd skal lyde:

       Foreldra kan, etter samråd med skolen, ta avgjerd om at eit barn kan starte skolen eitt år seinare, eller eitt år før når det innan 1. mars har fylt 5 år.

       Sjette ledd skal lyde:

       Den ordinære undervisninga i grunnskolen skal ikkje baserast på eigenandelar. »

       Forslag nr.15 lyder:

       « § 2-3 første ledd første punktum skal lyde:

       Grunnskoleopplæringa skal omfatte religions- og livssynsorientering, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring med fokus på allmenn dannelse/(folkeskikk), moral og etikk.

Annet ledd første punktum skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om fag- og timefordelinga og om læreplanar som fastsett innhaldet i opplæringa.

Tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Skoleleiar skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter andre leddet og i samsvar med § 1-2 og forskrifter etter § 1-3. »

       Forslag nr. 16 lyder:

       « § 2-10 første ledd skal lyde:

       Kommunen kan fastsetje i ordensreglement at elevar på klassetrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på klassetrinna 1.- 7. kan visast bort frå undervisninga for inntil ein dag.

Annet ledd annet punktum skal lyde:

       Foreldra skal varslast før det blir sett i verk bortvising. »

       Forslag nr. 17 lyder:

       « § 2-11 annet ledd første punktum skal lyde:

       Elevar som høyrer til eit trudomssamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen inntil to dagar i året dei dagane trudomssamfunnet deira har høgtidsdagar. »

       Forslag nr. 18 lyder:

       « § 3-4 første ledd skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om kurstilbud, fag- og timefordeling og om læreplaner som fastset innhaldet i opplæringa.

       Annet ledd annet punktum skal lyde:

       Skoleleiar skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med §§ 1-2 og 3-3 og forskrifter etter § 1-3. »

       Forslag nr. 19 lyder:

       « § 3-5 nytt annet ledd skal lyde:

       Opplæringsrådet for faget er klageinstans for yrkesopplæringsnemndas vedtak. »

       Forslag nr. 20 lyder:

       « § 3-8 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Foreldre må informerast inntil barnet er fylt 18 år, jf. § 15-3. »

       Forslag nr. 21 lyder:

       « § 4-8 blir ny § 15-5. »

       Forslag nr. 22 lyder:

       « § 5-1 første ledd skal lyde:

       Alle har rett til tilrettelagt undervisning ut fra evner og forutsetningar. Det skal utarbeidast individuell læreplan for kvar elev der dette er nødvendig. Elevar som ikkje har eller som kan få tilfredstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning. »

       Forslag nr.23 lyder:

       « § 5-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven.

       § 5-4 tredje ledd skal lyde:

       Tilbod om spesialundervisning skal formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn. »

       Forslag nr. 24 lyder:

       « § 5-7 første ledd annet punktum skal lyde:

       Hjelp bør omfatte tilbud om foreldrerådgivning. »

       Forslag nr. 25 lyder:

       « § 5-8 skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om helsetilsyn for alle elever i skolen. »

       Forslag nr. 26 lyder:

       « § 6-4 annet ledd første punktum skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om læreplanar for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa, og om læreplanar for særskilde samiske fag i den vidaregåande opplæringa. »

       Forslag nr. 27 lyder:

       « § 8-1 første ledd skal lyde:

       Foreldrene og/eller grunnskoleelevene har til vanlig rett til å velge skole. »

       Forslag nr. 28 lyder:

       « § 9-4 første ledd skal lyde:

       Departementet ved Nasjonalt læremiddelsenter er ansvarleg for godkjenning og kvalitetssikring av lærebøker i offentleg skole.

       Fjerde ledd blir annet ledd. »

       Forslag nr. 29 lyder:

       « § 9-5 siste ledd skal lyde:

       På grunnskolar og i kombinerte anlegg for skole og andre formål må det ikkje serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting i den ordinære skoletid. »

       Forslag nr. 30 lyder:

       « § 10-2 skal lyde:

       Den som skal tilsetjast som skoleleiar må oppfylle dei kompetansekrava som skoleeigar fastset som ønskelige for å nå den enkelte skoles målsetting. »

       Forslag nr. 31 lyder:

       « § 10-5 skal lyde:

       Når ein må velje mellom fleire søkjarar til den same stillinga, skal det leggjast vekt på skolens behov, utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga. »

       Forslag nr. 32 lyder:

       « § 10-7 skal lyde:

       Kommuner og fylkeskommuner kan gi studenter frå universitetet og høgskolar praksisplass og rettleing i skolen. »

       Forslag nr. 33 lyder:

       « § 10-9 første ledd skal lyde:

       Den som skal tilsetjast i skolen må leggje fram politiattest. Personar som har vært dømd for sedelighetsforbrytingar kan ikkje tilsetjast.

       Tredje ledd blir annet ledd. »

       Forslag nr. 34 lyder:

       « § 10-10 skal lyde:

       For stillingar som går inn under denne lova, blir lønns- og arbeidsvilkår fastsette i tariffavtale mellom skoleeier og arbeidstakere. »

       Forslag nr. 35 lyder:

       « § 11-1 Driftsstyre ved grunnskolar skal lyde:

       Ved kvar grunnskole skal det vere eit driftsstyre. Styret skal ha eit fleirtal av foreldre, i tillegg skal styret ha ein samansetning basert på prinsipp fastlagt i andre lover om representasjon. Skoleleder har rett til å møte, tale og fremme forslag. »

       Forslag nr. 36 lyder:

       « § 11-5 skal lyde:

       Ved kvar vidaregående skole skal det vere eit driftsstyre. Styret skal ha eit fleirtal av foreldre og elevar, i tillegg skal styret ha ein samansetning basert på prinsipp fastlagt i andre lover om representasjon. Skoleleder har rett til å møte, tale og fremme forslag. »

       Forslag nr. 37 lyder:

       « § 11-9 Foreldreutval, skal lyde:

       Foreldre med barn i offentlig skole velger et nasjonalt foreldreutvalg. Medlemmene velges av og blant foreldrene på landsbasis. Departementet lager forskrifter. »

       Forslag nr. 38 lyder:

       « § 13-6 skal lyde:

       Alle kommunar kan aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles. »

       Forslag nr. 39 lyder:

       « § 13-8 skal lyde:

       Staten gir tilskudd til å dekke utgiftene ved opplæring etter denne lov.

       Finansieringen følger eleven etter prinsippet om stykkprisfinansiering pr. elev. »

       Forslag nr. 40 lyder:

       « § 14-2 Tilsyn med heimeopplæring, skal lyde:

       Departementet oppnemner ei nemnd som fører tilsyn med den pliktige opplæringa for barn og unge som ikkje går på skole, og kan òg kalle dei inn til særskilde prøver. Nemnda skal krevje at barnet eller den unge skal gå i skole dersom dei krava lova her med forskrifter stiller til heimeopplæringa ikkje er oppfylte. »

Votering:
Forslagene fra Fremskrittspartiet ble med 66 mot 12 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 20.09.29)



       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 46, fra Høyre. Forslaget lyder:

       « § 2-3 annet ledd første punktum skal lyde:

       Departementet fastset lære- og timebyteplanar for alle fag og klassesteg, for vanleg undervisning og spesialundervisning. »

       Fremskrittspartiet støtter forslaget subsidiært.
Votering:
Forslaget fra Høyre ble med 56 mot 22 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 20.09.55)



       Presidenten: Det voteres over forslag nr. 10, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

       « § 8-1 første ledd første punktum skal lyde:

       Grunnskoleelevane har til vanleg rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. »

       Høyre støtter forslaget subsidiært.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre ble med 43 mot 33 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 20.10.21)



       Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 6 og 7, fra Arbeiderpartiet.

       Forslag nr. 6 lyder:

       « § 2-3 første ledd, andre, tredje, fjerde og femte punktum skal lyde:

       Ein del av undervisningstida etter § 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane pliktar å tilby elevane minst eitt leirskoleopphald i løpet av grunnskoletida. Leirskoleundervisninga skal vere gratis, innafor eit rammetimetal etter nærare forskrifter frå departementet. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter § 2-2 skal brukast. »

       Forslag nr. 7 lyder:

       « § 10-6 nytt annet ledd skal lyde:

       Tilsette, som samanhengande i meir enn fire år har vore tilsette i skolen og som ikkje fyller kompetansekrav fastsett i lova her, skal i samarbeid med arbeidsgjevar innan ein nærare gitt tidsfrist gjennomføre naudsynt utdanning som kvalifiserer for tilsetjing og arbeid i skolen. Arbeidsgjevar og arbeidstakar påleggast eit gjensidig ansvar for at slik kvalifisering finn stad. »

Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet ble med 45 mot 30 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 20.10.44)



       Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1, 2 og 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       Forslag nr. 1 lyder:

       « § 9-1 andre ledd nytt siste punktum skal lyde:

       Departementet skal utarbeide normalinstruks for rektor. »

       Forslag nr. 2 lyder:

       « § 9-2 annet ledd første punktum skal lyde:

       Skolane skal ha eit bibliotek og ein som er ansvarleg for bibliotektenesta. »

       Forslag nr.3 lyder:

       « Ny § 10-11 Omgrepet verksemd i fylkeskommunen og kommunen, skal lyde:

       Som arbeidsgivar for personale i opplæringsverksemd etter lova her skal fylkeskommunen eller kommunen reknast som ei verksemd i forhold til § 60 nr. 2 og § 67 i lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidarvern og arbeidsmiljø. »

Votering:
Forslagene fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 44 mot 34 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 20.11.07)

       Videre var innstillet:
Kapittel 1 Formål og verkeområde



§ 1-1 Verkeområdet for lova

       Lova gjeld grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring i offentlege skolar og lærebedrifter dersom ikkje noko anna er særskilt fastsett.

       Lova gjeld private grunnskolar som ikkje mottek statstilskot etter privatskulelova og privat heimeopplæring i grunnskolen.

       For grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring spesielt organisert for vaksne som kommunen eller fylkeskommunen har ansvar for, gjeld §§ 1-2, 1- 3, 2-3 andre leddet, 3-4 første leddet, 7-5, 10-1, 10-8, 13-5, 14-1, 15-1 første leddet og 15-2. For spesialundervisning for vaksne etter § 5-2 gjeld kapittel 5.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

§ 1-2 Formålet med opplæringa

       Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen og moralsk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 5, fra Arbeiderpartiet.

       Forslaget lyder:

       « § 1-2 første ledd skal lyde:

       Grunnskolen skal i samarbeid og forståing med heimen hjelpe til med å gi elevane ei kristen, moralsk og humanistisk oppseding, utvikle evnene og føresetnadene deira, åndeleg og kroppsleg, og gi dei god allmennkunnskap, slik at dei kan bli gagnlege og sjølvstendige menneske i heim og samfunn. »

       Sosialistisk Venstreparti støtter forslaget subsidiært.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet bifaltes innstillingen med 44 mot 34 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.11.52)



       Videre var innstillet under § 1-2:

       Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane og lærlingane i den personlege utviklinga deira. Den vidaregåande opplæringa skal vere med på å utvide kjennskapen til og forståinga av dei kristne og humanistiske grunnverdiane, den nasjonale kulturarven vår, dei demokratiske ideane og den vitskaplege tenkjemåten og arbeidsmåten.

       Opplæringa i grunnskolen og den vidaregåande opplæringa skal fremje menneskeleg likeverd og likestilling, åndsfridom og toleranse, økologisk forståing og internasjonalt medansvar.

       Opplæringa skal leggje eit grunnlag for vidare utdanning og for livslang læring og støtte opp under eit felles kunnskaps-, kultur- og verdigrunnlag og eit høgt kompetansenivå i folket.

       Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven og lærlingen.

       Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar og lærlingar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

§1-3 Forskrifter

       Kongen i statsråd kan gi forskrifter for å fylle ut dei overordna måla og prinsippa for opplæringa.

       Presidenten: Her ønsker Fremskrittspartiet å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 12 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.12.23)



       Videre var innstillet:

§ 1-4 Forsøksverksemd

       Departementet kan etter søknad frå kommunen eller fylkeskommunen gi løyve til at det blir gjort avvik frå lova og forskriftene etter lova i samband med tidsavgrensa pedagogiske eller organisatoriske forsøk.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:
Kapittel 2 Grunnskolen



§2-1 Rett og plikt til grunnskoleopplæring

       Barn og ungdom har rett og plikt til offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Unntak frå plikt til offentleg grunnskoleopplæring gjeld dersom dei på annan måte får tilsvarande opplæring.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 8, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Forslaget lyder:

       « § 2-1 første ledd skal lyde:

       Barn og unge har plikt til grunnskoleopplæring, og rett til ein offentleg grunnskoleopplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter. Plikten kan ivaretakast gjennom offentleg grunnskoleopplæring eller gjennom anna, tilsvarande opplæring. »

       Presidenten har forstsått det slik at Fremskrittspartiet og Høyre støtter forslaget subsidiært.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre bifaltes forslaget med 44 mot 34 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.13.13)



       Videre var innstillet under § 2-1:

       Retten til grunnskoleopplæring gjeld når det er sannsynleg at barnet skal vere i Noreg i meir enn tre månader. Plikta til grunnskoleopplæring byrjar når opphaldet har vart i tre månader. Departementet kan i særlege tilfelle frita elevar frå denne plikta.

       Grunnskoleopplæringa skal til vanleg ta til det kalenderåret barnet fyller 6 år. Dersom det etter sakkunnig vurdering er tvil om barnet er komme tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte i skolen, har barnet rett til å utsetje skolestarten eitt år dersom foreldra krev det. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykke frå foreldra kan kommunen i særlege tilfelle vedta å utsetje skolestarten eitt år. Dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer, kan kommunen etter sakkunnig vurdering la eit barn ta til på skolen eitt år før når det innan 1. april har fylt 5 år.

       Retten og plikta til opplæring varer til eleven har fullført det tiande skoleåret. Etter sakkunnig vurdering og med skriftleg samtykkje frå foreldra kan kommunen heilt eller delvis vedta å frita ein elev for opplæringsplikta dersom omsynet til eleven tilseier det.

       Dersom ein elev utan å ha rett til det har fråvære frå den pliktige opplæringa, kan foreldra eller andre som har omsorg for eleven, straffast med bøter dersom fråværet kjem av at dei har handla forsettleg eller aktlaust. Offentleg påtale blir ikkje reist utan når kommunen set fram krav om slik påtale.

       Den offentlege grunnskolen er gratis. Kommunen skal halde elevane i grunnskolen med lære- og lesebøker, skrive- og teiknemateriell og anna undervisningsmateriell.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

§ 2-2 Omfanget av grunnskoleopplæringa i tid

       Departementet gir forskrifter om samla tid til opplæring i grunnskolen.

       Kommunen kan gi forskrifter om undervisningstid ut over timerammene i forskriftene etter første leddet. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

       Opplæringa skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret.

       Kommunen gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

       Departementet kan gi forskrifter om rammer for dagleg skoletid og om pausar for elevane.

       Presidenten: Høyre går mot tredje ledd.
Votering:

1. Komiteens innstilling til § 2-2 tredje ledd bifaltes med 67 mot 10 stemmer.
(Voteringsutskrift kl. 20.13.50)

2. Komiteens innstilling til de øvrige ledd i § 2-2 bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:

§ 2-3 Innhald og vurdering i grunnskoleopplæringa

       Grunnskoleopplæringa skal omfatte kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, norsk, matematikk, framandspråk, kroppsøving, kunnskap om heimen, samfunnet og naturen, og estetisk, praktisk og sosial opplæring. Ein del av undervisningstida etter § 2-2 kan brukast til fag og aktivitetar som skolen og elevane vel, til leirskoleopplæring og til opplæring på andre skolar eller på ein arbeidsplass utanfor skolen. Kommunane avgjer sjølv korleis timar ut over minstetimetalet gitt i forskrifter etter § 2-2 skal brukast.

       Departementet gir forskrifter om fag- og timefordeling sentrale arbeidsmåtar og kunnskaps- og ferdighetsmål og hovudmoment i opplæringa i dei einskilde faga, knytta til hovudstega i grunnskolen (læreplanar). Departementet gir forskrifter om vurdering av elevane og om klage på vurdering.

       Elevane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med første leddet og forskrifter etter andre leddet og i samsvar med § 1-2 og forskrifter etter § 1-3.

       Etter søknad frå kommunen kan departementet gi ein skole løyve til avvik frå første leddet og frå forskrifter om læreplanar dersom kravet til opplæringa samla ikkje blir mindre. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå samarbeidsutvalet.

§ 2-4 Undervisninga i faget kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering. Fritak frå religiøse aktivitetar m.m.

       Undervisninga i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering skal

- gje grundig kjennskap til Bibelen og kristendommen som kulturarv og evangelisk-luthersk tru,

- gje kjennskap til andre kristne kyrkjesamfunn,

- gje kjennskap til andre verdsreligionar og livssyn, etiske og filosofiske emne,

- fremje forståing og respekt for kristne og humanistiske verdiar og

- fremje forståing, respekt og evne til dialog mellom menneske med ulik oppfatning av trudoms- og livssynsspørsmål.

       Kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering er eit ordinært skolefag som normalt skal samle alle elevar. Undervisninga i faget skal ikkje vere forkynnande.

       Den som skal undervise i kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, skal ta utgangspunkt i grunnskolen sin føremålsparagraf i § 1-2 og presentera kristendommen, dei ulike religionar og livssyn ut frå sin eigenart. Dei same pedagogiske prinsipp skal leggjast til grunn for undervisninga i dei ulike emne.

       Eleven skal etter skriftleg melding frå foreldre få fritak frå dei delar av undervisninga ved den enkelte skolen som dei ut frå eigen religion eller eige livssyn opplever som utøving av annan religion eller tilslutning til anna

       livssyn. Dette kan m.a. vere religiøse aktivitetar i eller utanfor klasserommet. Skolen skal ved melding om fritak, så langt det er råd og særleg på småskoletrinnet, søkje å finne løysingar ved å leggje til rette for differensiert undervisning innanfor læreplanen.

       Elevar som har fylt 15 år, gir sjølv skriftleg melding som nemnd i fjerde leddet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

§ 2-5 Målformer i grunnskolen

       Kommunen gir forskrifter om kva målform som skal vere hovudmål i dei enkelte skolane. Hovudmålet skal nyttast i skriftleg opplæring og i skriftleg arbeid. Frå og med 8. klassetrinnet vel elevane sjølv kva skriftleg hovudmålform dei vil bruke.

       I den munnlege opplæringa avgjer elevane og undervisningspersonalet sjølve kva for talemål dei vil bruke. Undervisningspersonalet og skoleleiinga skal likevel i størst mogleg grad ta omsyn til talemålet til elevane i ordval og uttrykksmåtar.

       Dei foreldra som har barn i den skolen dette vedkjem, vel målform i lærebøkene til elevane til og med 7. klassetrinnet. Frå og med 8. klassetrinnet vel elevane sjølv. I norskopplæringa skal elevane ha lærebøker på hovudmålet.

       Når minst ti elevar på eitt av klassetrinna 1-7 i ein kommune ønskjer skriftleg opplæring på eit anna hovudmål enn det kommunen har vedteke, har dei rett til eigen klasse dersom det ikkje blir mindre enn ti elevar igjen i den klassen eller i kvar av dei klassane elevane går ut frå. Retten gjeld så lenge det er minst seks elevar igjen i den klassen som er oppretta etter deling. Når elevane er spreidde på fleire skolar i kommunen, vedtek foreldra med vanleg fleirtal ved kva skole tilbodet skal givast.

       Elevar som blir overførte til ein ny skole med eit anna hovudmål enn det dei har hatt på klassetrinna 1- 4, har framleis rett til skriftleg opplæring på det opphavlege hovudmålet. Dei har rett til norskundervisning i eiga gruppe, uavhengig av kor mange dei er.

       Dei to siste åra i grunnskolen skal elevane ha opplæring i begge målformer. Departementet kan gi forskrifter om fritak frå opplæring i sidemålet for elevar som får særleg språkopplæring.

       I samband med skifte av hovudmål eller når eit fleirtal i kommunestyret eller minst 1/4 av dei røysteføre krev det, skal det haldast rådgivande røysting i det området som soknar til skolen, jf. § 8-1. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

       Presidenten: Sigvald Oppebøen Hansen har gjort oppmerksom på at det må foretas rettelser i tredje og siste ledd. Tredje ledd første punktum skal lyde:

       « Foreldra vel målform i lærebøkene til elevane til og med 7. klassetrinnet »

       I siste ledd - foran siste punktum - skal følgende setning inn:

       « Røysteføre er foreldre til elevar ved den skolen dette vedkjem. »

       Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling - med den foretatte rettelse - bifaltes med 41 mot 37 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.14.45)



       Videre var innstillet:

§ 2-6 Teiknspråkopplæring

       Elevar som har teiknspråk som førstespråk, har rett til grunnskoleopplæring i og på teiknspråk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova.

       Kommunen kan bestemme at opplæringa i og på teiknspråk skal givast på ein annan stad enn den skolen eleven soknar til.

       Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for teiknspråkopplæring, har rett til slik opplæring. Departementet gir nærmare forskrifter.

§ 2-7 Finskopplæring for elevar med kvensk-finsk bakgrunn

       Når minst tre elevar med kvensk-finsk bakgrunn ved grunnskolar i Troms og Finnmark krev det, har elevane rett til opplæring i finsk. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa fastsetjast i forskrifter etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova. Frå og med 8. klassetrinnet vel elevane sjølv om dei vil ha opplæring i finsk.

       Departementet kan gi forskrifter om alternative former for opplæring etter første leddet når opplæringa ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale på skolen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

§ 2-8 Opplæring for elevar frå språklege minoritetar

       Departementet gir forskrifter om plikt for kommunane til å gi særleg opplæring for elevar frå språklege minoritetar.

       Presidenten: Her ønsker Høyre å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 68 mot 10 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.15.17)



       Videre var innstillet:

§ 2-9 Ordensreglement og liknande

       Kommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte grunnskolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.

       Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

       Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast.

       Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

§ 2-10 Bortvising

       Kommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar på klassetrinna 8-10 som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort frå undervisninga i inntil tre dagar, og at elevar på klassetrinna 1- 7 kan visast bort frå undervisninga for enkelttimar eller for resten av dagen.

       Rektor sjølv vedtek bortvising etter å ha rådført seg med lærarane til eleven. Før det blir gjort vedtak, skal ein ha vurdert å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak. Foreldra til elevar på klassetrinna 1-7 skal varslast før det blir sett i verk bortvising for resten av dagen.

§ 2-11 Permisjon frå den pliktige opplæringa

       Når det er forsvarleg, kan kommunen etter søknad gi den enkelte eleven permisjon i inntil to veker.

       Elevar som høyrer til eit trussamfunn utanfor Den norske kyrkja, har etter søknad rett til å vere borte frå skolen dei dagane trussamfunnet deira har helgedag. Det er eit vilkår for retten at foreldra sørgjer for nødvendig undervisning i permisjonstida, slik at eleven kan følgje med i den allmenne undervisninga etter at permisjonstida er ute.

§ 2-12 Private grunnskolar

       Private grunnskolar må ha godkjenning av departementet. Det skal givast godkjenning når skolen oppfyller krava i andre og tredje leddet. Den som driv privat grunnskole utan godkjenning, kan straffast med bøter.

       §§1-2, 1-3, 2-3 og 2-4 i lova med forskrifter gjeld for innhaldet og for vurdering i privat grunnskole så langt reglane ikkje kjem i strid med Noregs folkerettslege plikter.

       For private grunnskolar gjeld også §§ 2-2, 2-5 første, andre, tredje og sjette leddet, 2-9, 2-10, 2-11, 8- 2, 8-3, 8-4, 9-1, 9-2, 9-3, 9-4, 9-5, 10-1, 10-2, 10-6, 10-9, 11-1, 11-2, 11-3, 11-4, 11-7, 11-10, 14-1, 15-3 og 15-4.

       Departementet kan gjere unntak frå krava i andre og tredje leddet for utanlandske og internasjonale grunnskolar i Noreg.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

§ 2-13 Bruk av lova for privat opplæring i heimen

       §§1-2, 1-3, 2-3 og 2-4 i lova med forskrifter gjeld for innhaldet i privat grunnskoleopplæring i heimen så langt reglane ikkje kjem i strid med Noregs folkerettslege plikter.

       Presidenten: Her ønsker Høyre å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 10 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.15.45)

       Videre var innstillet:
Kapittel 3 Vidaregåande opplæring



§ 3-1 Rett til vidaregåande opplæring

       Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa.

       Elevar og lærlingar har rett til opplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter.

       Heile retten må normalt takast ut innan fire år etter at grunnskolen er fullført, og innan fem år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven eller lærlingen løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot.

       Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, skal så langt som mogleg få vidaregåande opplæring i ytterlegare 2 år når eleven etter sakkunnig vurdering treng det.

       Søkjarar har rett til inntak på eitt av tre alternative eittårige grunnkurs som dei har søkt på, og på to års vidaregåande opplæring som byggjer på grunnkurset. Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt grunnkurs, har rett til inntak på dette kurset innanfor ein kvote fastsett av departementet ved forskrift.

       Fylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom ein elev eller ein lærling har særlege vanskar med å følgje den opplæringa som er vald.

       Departementet gir forskrifter om inntak.

       Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis.

       Departementet gir nærmare forskrifter.

       Presidenten: Her foreligger det et forslag, nr. 9, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre:

       « § 3-1 siste ledd andre og tredje punktum skal lyde:

       Fylkeskommunen kan påleggje elevane og lærlingane å halde seg med undervisningsmateriell og utstyr til eige bruk som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Fylkeskommunen kan krevje betaling av elevane for utgifter til å kopiere slikt materiell. »

       Presidenten vil her gjøre oppmerksom på en rettelse i innstillingen: Niende ledd skal være siste punktum i åttende og siste ledd.

       Det voteres først over første til og med sjuende ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Presidenten: Når det gjelder siste ledd, vil presidenten la votere først over innstillingen, deretter over forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Fremskrittspartiet og Høyre ønsker å stemme mot innstillingens siste ledd.
Votering:
Komiteens innstilling til § 3-1 siste ledd - med den foretatte rettelse - bifaltes med 55 mot 22 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.16.49)



       Presidenten: Det voteres så over forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Presidenten har forstått det slik at Fremskrittspartiet og Høyre har varslet subsidiær støtte til dette forslaget - det bekreftes.
Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre til siste ledd andre og tredje punktum bifaltes med 43 mot 35 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.17.27)



       Videre var innstillet:

§ 3-2 Omfanget av den vidaregåande opplæringa i tid

       Departementet gir forskrifter om samla tid til opplæring i den vidaregåande opplæringa, også om samla læretid for lærlingar.

       Opplæringa i skole skal strekkje seg over minst 38 skoleveker innanfor ei ramme på 45 samanhengande veker i skoleåret.

       Fylkeskommunen gir forskrifter om skole- og feriedagar i skoleåret for elevane. Forskrifta skal vere tilpassa avviklinga av nasjonale prøver. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

       Departementet kan gi forskrifter om rammer for dagleg skoletid og for pausar for elevane.

       Presidenten: Høyre ønsker å stemme mot andre og fjerde ledd.
Votering:

1. Komiteens innstilling til § 3-2 første og tredje ledd bifaltes enstemmig.

2. Komiteens innstilling til § 3-2 andre og fjerde ledd bifaltes med 66 mot 10 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 20.17.57)



       Videre var innstillet:

§ 3-3 Opplæringsordninga for den vidaregåande opplæringa

       Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller delkompetanse.

       Opplæringa i skole skal omfatte grunnkurs og vidaregåande kurs i fleire steg. Kvart kurs skal normalt ha lengd som eitt skoleår.

       Fagopplæringa omfattar normalt to års opplæring i skole og eitt års opplæring i bedrift. Når opplæring i bedrift blir kombinert med verdiskaping i bedrifta, kan opplæringa strekkje seg over to år.

       Dersom fylkeskommunen ikkje kan formidle opplæring i bedrift til dei som ønskjer slik opplæring, må også bedriftsdelen av opplæringa skje i skole.

       Vidaregåande skolar skal gi tilbod om teoriopplæring for lærlingar og om kortare kurs.

       Departementet kan gi forskrifter om avvik frå denne opplæringsordninga for særskilde små fag, for lærlingar som ikkje fell inn under § 3-1 og for lærlingar med særskilde behov. Departementet gir forskrifter om kva fag som skal ha læretid i bedrift.

§ 3-4 Innhald og vurdering i den vidaregåande opplæringa

       Departementet gir forskrifter om kurstilbod, fag- og timefordeling og om læreplanar som fastset innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast. Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar og lærlingar og om klage på vurdering.

       Elevane og lærlingane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her. Rektor skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med §§ 1-2 og 3-3 og forskrifter etter § 1-3.

       Departementet kan etter søknad frå fylkeskommunen gi ein skole løyve til avvik frå forskrifter om læreplanar. Før slikt løyve blir gitt, må det liggje føre fråsegn frå skoleutvalet.

§ 3-5 Fag- og sveineprøve utan læreforhold og skole

       Det er mogleg å ta fag- og sveineprøva på grunnlag av allsidig praksis i faget som er 25 prosent lengre enn den fastsette læretida. Fylkeskommunane ved yrkesopplæringsnemnda avgjer om den praksisen kandidaten viser til, kan godkjennast, og kan i særlege tilfelle godkjenne kortare praksis.

§ 3-6 Oppfølgingstenesta

       Fylkeskommunen skal ha ei oppfølgingsteneste for ungdom som har rett til opplæring etter § 3-1, og som ikkje er i opplæring eller i arbeid. Tenesta omfattar også ungdom som har tapt opplæringsretten etter § 3-8 eller § 4-6.

       Departementet gir forskrifter om oppgåvene til oppfølgingstenesta.

§ 3-7 Ordensreglement og liknande

       Fylkeskommunen skal gi forskrifter om ordensreglement for den enkelte vidaregåande skolen. Reglementet skal gi reglar om rettane og pliktene til elevane så langt dei ikkje er fastsette i lov eller på ein annan måte. Reglementet skal innehalde reglar om åtferd, reglar om kva for tiltak som skal kunne brukast mot elevar som bryt reglementet, og reglar om framgangsmåten når slike saker skal behandlast.

       Ordensreglementet skal gjerast kjent for elevane og foreldra. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

       Fysisk refsing eller anna krenkjande behandling må ikkje nyttast.

       Før det blir teke avgjerd om refsing, blant anna om bortvising eller tap av rettar, skal eleven ha høve til å forklare seg munnleg for den som skal ta avgjerda.

§ 3-8 Bortvising og tap av rettar

       Fylkeskommunen kan fastsetje i ordensreglementet at elevar som alvorleg eller fleire gonger bryt reglementet, kan visast bort i inntil fem dagar. Rektor sjølv vedtek å vise bort ein elev etter leddet her etter å ha rådført seg med lærarane til eleven.

       Når ein elev vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev alvorleg forsømmer pliktene sine, kan eleven visast bort frå resten av det grunnkurset eller vidaregåande kurset eleven er teken inn på. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av lengda på kurset kan fylkeskommunen også vedta at eleven skal miste retten til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å treffe vedtak etter leddet her om bortvising eller tap av retten til vidaregåande opplæring.

       Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av rettar, skal ein vurdere om det er mogleg å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:
Kapittel 4 Vidaregåande opplæring i bedrift

§ 4-1 Kven som er lærling

       Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i § 3-4.

§ 4-2 Særlege rettar og plikter for lærlingen

       Lærlingen er arbeidstakar i lærebedrifta, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtalar, jf. likevel § 4-6 siste leddet.

       Når læretida er over, fell også arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen skal halde fram i bedrifta, må ein ny arbeidsavtale bli inngått.

       Lærlingar skal ha same tilgang på pedagogisk- psykologisk teneste som elevar i vidaregåande skole.

§ 4-3 Godkjenning av lærebedrift

       Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire lærlingar, må vere godkjende av yrkesopplæringsnemnda, jf. § 12-3. Som lærebedrift kan godkjennast enkeltbedrifter, offentlege etatar eller institusjonar og organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tek på seg opplæringsansvar (opplæringskontor eller opplæringsring).

       Ei lærebedrift må kunne gi ei opplæring som tilfredsstiller krava i forskrifter etter § 3-4 om innhaldet i opplæringa og ha ein fagleg kvalifisert person som har ansvaret for og tilsynet med opplæringa (fagleg leiar). Departementet kan gi nærmare forskrifter om vilkår for godkjenning av lærebedrifter.

§ 4-4 Rettane og pliktene til lærebedrifta m.m.

       Opplæringa skal skje i samsvar med den fastsette læreplanen. Lærlingen skal få fri til å gjennomføre teoriopplæringa utanfor lærebedrifta. For fag med teorikrav ut over grunnkurs og vidaregåande kurs I må lærebedrifta dekkje kostnadene for tilleggsopplæringa.

       Lærebedrifta skal leggje vekt på å skape eit godt arbeids- og læremiljø. Arbeids- og skoletida til lærlingen skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld for andre arbeidstakarar i faget.

       Lærebedrifta melder lærlingen til den fagprøva eller sveineprøva som blir halden nærmast den tida da læretida er ute. Lærebedrifta stiller nødvendig arbeidsplass, materiale, reiskapar og assistenthjelp til rådvelde under prøva. Lærebedrifta får eigedomsretten til produktet. Dersom fagprøva eller sveineprøva blir teken på ein skole og skolen dekkjer materialutgiftene, får skolen eigedomsretten til produktet av prøva.

       Dersom lærebedrifta stansar eller utviklar seg på ein slik måte at ho ikkje lenger finn det mogleg å gi lærlingen tilfredsstillande opplæring, skal ho melde frå til yrkesopplæringsnemnda.

       Lærebedrifter får tilskot frå fylkeskommunen etter forskrifter gitt av departementet.

§ 4-5 Lærekontrakt

       Det skal opprettast skriftleg lærekontrakt mellom lærebedrifta og lærlingen når læreforholdet tek til.

       For å bli gyldig må kontrakten godkjennast av yrkesopplæringsnemnda, jf. § 12-3, og han får da verknad frå den tida arbeidsforholdet tek til. Departementet kan gi nærmare forskrifter om innhaldet i og forma på kontrakten.

       Lærlingar som har fylt 21 år og som inngår lærekontrakt med full opplæring i bedrift, jf. § 3-3 sjette leddet, skal ha ei prøvetid på seks månader. Skriftleg lærekontrakt må opprettast seinast ein månad etter at læreforholdet tok til. I prøvetida kan både lærebedrifta og lærlingen seie opp læreforholdet. Reglane i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. §§ 58 og 63 gjeld også når lærlingen ikkje er skriftleg tilsett på ei bestemt prøvetid.

       Det er ikkje nødvendig med samtykke frå verje når det blir skrive lærekontrakt.

§ 4-6 Endring og heving av lærekontrakt

       Lærekontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebedrifta har orientert yrkesopplæringsnemnda skriftleg om det, jf. § 12-3.

       Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen dersom

a. den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brot på pliktene sine i arbeidsforholdet,

b. lærlingen eller lærebedrifta viser seg ute av stand til å halde fram i læreforholdet, eller

c. lærlingen skriftleg seier frå at det er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde fram ut kontrakttida.

       Yrkesopplæringsnemnda avgjer i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein attest for den delen av kontrakttida som er gjennomført med ei fråsegn om denne delen av opplæringa.

       Når lærlingen frivillig hevar lærekontrakten, fell retten til vidaregåande opplæring etter § 3-1 bort dersom yrkesopplæringsnemnda ikkje vedtek noko anna. Når det blir gjort vedtak om å heve ein lærekontrakt etter krav frå lærebedrifta, beheld lærlingen retten til vidaregåande opplæring med mindre vedtaket fastset at retten fell bort.

       Før det blir gjort vedtak om heving etter krav frå lærebedrifta eller før det blir gjort vedtak om tap av rettar, skal lærlingen kunne forklare seg munnleg for den som skal gjere vedtaket.

       Etter samtykkje frå yrkesopplæringsnemnda kan læretida avbrytast i samband med permisjon.

       Dersom lærebedrifta stansar eller ikkje lenger fyller vilkåra for godkjenning etter § 4-3, eller dersom yrkesopplæringsnemnda finn at opplæringa ikkje er tilfredsstillande, skal nemnda medverke til å skaffe lærlingane ny læreplass for resten av læretida. Den nye lærebedrifta går inn i lærekontrakten i staden for den tidlegare lærebedrifta. Etter samtykkje frå fylkeskommunen kan læretida i den nye lærebedrifta gjerast inntil eitt år lengre dersom lærlingen har fått mangelfull opplæring.

       Læreforholdet kan ikkje endrast eller hevast på annan måte enn etter denne paragrafen. Unntak gjeld for lærlingar som har prøvetid etter § 4-5 tredje leddet.

§ 4-7 Tilsyn i den enkelte lærebedrifta

       Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman med den faglege leiaren føre tilsyn i lærebedrift med at

- opplæringsforholda i lærebedrifta er tilfredsstillande

- det blir skrive lærekontraktar

- læreplanane for faga blir følgde

- lærlingane får den teoriopplæringa dei har krav på.

§ 4-8 Straff

       Den som grovt forsømmer sitt opplæringsansvar eller tilset lærling utan å inngå skriftleg lærekontrakt eller unnlet å leggje lærekontrakten fram for yrkesopplæringsnemnda for godkjenning, kan straffast med bøter.

Kapittel 5 Spesialundervisning for barn, unge og vaksne

§ 5-1 Rett til spesialundervisning

       Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.

       I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf. § 2-2 og § 3-2.

§ 5-2 Spesialundervisning for vaksne

       Vaksne som på grunn av sjukdom eller skade har behov for fornya grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring. Det same gjeld vaksne som tidlegare har mangla eller fått eit mangelfullt grunnskoletilbod og som derfor har behov for grunnskoleopplæring.

       Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring. Opplæringa skal skje under fagleg og pedagogisk rettleiing og ansvar. Slik opplæring er unnateken frå kompetansekrava i § 10-1 i lova.

§ 5-3 Sakkunnig vurdering

       Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1 eller § 5-2, eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast.

       Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til

- eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet

- lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa

- realistiske opplæringsmål for eleven

- om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære opplæringstilbodet

- kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod.

       Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga.

       Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommunen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter § 5-1, § 5-2 og § 5-7.

§ 5-4 Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning

       Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades.

       Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og § 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga og til å uttale seg før det blir gjort vedtak.

       Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.

§ 5-5 Unntak frå reglane om innhaldet i opplæringa

       Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen.

       Klassestyraren til eleven skal kvart halvår utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått og ei vurdering av utviklinga til eleven. Rektor sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen.

§ 5-6 Pedagogisk-psykologisk teneste

       Kvar kommune og kvar fylkeskommune skal ha ei pedagogisk-psykologisk teneste. Den pedagogisk-psykologiske tenesta i ein kommune kan organiserast i samarbeid med andre kommunar eller med fylkeskommunen.

       Tenesta skal hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling for å leggje opplæringa betre til rette for elevar med særlege behov. Den pedagogisk-psykologiske tenesta skal sørgje for at det blir utarbeidd sakkunnig vurdering der lova krev det. Departementet kan gi forskrifter om dei andre oppgåvene til tenesta.

§ 5-7 Spesialpedagogisk hjelp før opplæringspliktig alder

       Barn under opplæringspliktig alder som har særlege behov for spesialpedagogisk hjelp, har rett til slik hjelp. Hjelpa skal omfatte tilbod om foreldrerådgiving. Hjelpa kan knytast til barnehagar, skolar, sosiale og medisinske institusjonar og liknande, eller organiserast som eige tiltak. Hjelpa kan også givast av den pedagogisk-psykologiske tenesta eller av ein annan sakkunnig instans.

       For spesialpedagogisk hjelp gjeld § 5-4 andre og tredje leddet i lova. § 5-5 andre leddet i lova gjeld så langt det passar.

§ 5-8 Helsetenestetilbod

       Departementet kan gi forskrifter om helsetilsyn og medisinsk hjelp for elevar som får spesialundervisning.

§ 5-9 Statens plikt til å sørgje for læremiddel

       Departementet skal sørgje for at det blir utarbeidd lærebøker og andre læremiddel for spesialundervisning.

Kapittel 6 Samisk opplæring



§ 6-1 Definisjonar

       I lova her tyder

- same: person som kan skrivast inn i samemanntalet, jf. § 2-6 i lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold (samelova), og barn av dei som kan skrivast inn

- samisk: nordsamisk, sørsamisk eller lulesamisk

- samisk distrikt: 1) det samiske forvaltningsområdet etter § 3-1 i samelova, 2) andre kommunar eller delar av kommunar etter forskrifter gitt av Kongen i statsråd etter at Sametinget og dei kommunane og fylkeskommunane spørsmålet gjeld, har fått uttale seg.

§ 6-2 Samisk opplæring i grunnskolen

       I samiske distrikt har alle i grunnskolealder rett til opplæring i og på samisk.

       Utanfor samiske distrikt har minst ti elevar i ein kommune som ønskjer opplæring i og på samisk, rett til slik opplæring så lenge det er minst seks elevar igjen i gruppa.

       Kommunen kan vedta å leggje opplæring på samisk til ein eller fleire skolar i kommunen.

       Kommunen kan gi forskrifter om at alle i grunnskolealder i samiske distrikt skal ha opplæring i samisk.

       Utanfor samiske distrikt har samar i grunnskolealder rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen.

       Elevane avgjer sjølv om dei vil ha opplæring i og på samisk frå og med 8. klassetrinnet etter første, andre og femte leddet.

§ 6-3 Samisk vidaregåande opplæring

       Samar i vidaregåande opplæring har rett til opplæring i samisk. Departementet kan gi forskrifter om alternative former for slik opplæring når opplæringa ikkje kan givast med eigna undervisningspersonale på skolen.

       Departementet kan gi forskrifter om at visse skolar, kurs eller klassar skal tilby opplæring i eller på samisk eller i særskilde samiske fag i den vidaregåande opplæringa. Fylkeskommunen kan også elles tilby slik opplæring.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

§ 6-4 Innhaldet i opplæringa

       Forskrifter om læreplanar etter § 2-3 og § 3-4 skal gi pålegg om opplæring om den samiske folkegruppa og om språket, kulturen og samfunnslivet til denne folkegruppa i tilknyting til dei ulike fagområda. Innanfor rammer fastsette av departementet gir Sametinget forskrifter om innhaldet i slik opplæring.

       Sametinget gir forskrifter om læreplanar for opplæring i samisk språk i grunnskolen og i den vidaregåande opplæringa, og om læreplanar for særskilde samiske fag i den vidaregåande opplæringa. Forskriftene må liggje innanfor omfangs- og ressursrammer fastsette av departementet.

       Departementet gir forskrifter om andre særskilde læreplanar for opplæringa i samiske distrikt og for elevar utanfor samisk distrikt som får samisk opplæring. Sametinget skal i samråd med departementet lage utkast til desse forskriftene.

       Presidenten: Fremskrittspartiet ønsker å stemme mot første ledd andre punktum.
Votering:

1. Komiteens innstilling til § 6-4 første ledd andre punktum bifaltes med 65 mot 12 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 20.18.48)

2. Komiteens innstilling til § 6-4 første ledd første punktum samt andre og tredje ledd bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:
Kapittel 7 Skyss og innlosjering

§ 7-1 Skyss og innlosjering i grunnskolen

       Elevar i 2.-10. klasse som bur meir enn fire kilometer frå skolen har rett til gratis skyss. For elevar i 1. klasse/førskolen er skyssgrensa to kilometer. Elevar som har særleg farleg eller vanskeleg skoleveg har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda.

       Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda.

       Kommunen skal innlosjere elevar når dagleg skyss ikkje er forsvarleg. I vurderinga skal det særleg leggjast vekt på forhold som gjeld den enkelte eleven, til dømes alder, funksjonshemming, reisetid og tryggleik, og om dagleg skyss fører til ekstraordinære kostnader eller vanskar for kommunen. I tvilstilfelle avgjer foreldra om eleven skal skyssast eller innlosjerast.

       Kommunen fører tilsyn med grunnskoleelevar som er innlosjerte.

§ 7-2 Skyss og innlosjering i den vidaregåande skolen

       Elevar i vidaregåande skole som bur meir enn seks kilometer frå skolen, har rett til gratis skyss eller full skyssgodtgjersle. Når det er nødvendig, har elevar rett til gratis båttransport utan omsyn til reiselengda. Departementet kan gi forskrifter om at skyssbehovet til elevane i særskilde tilfelle kan dekkjast på andre måtar.

       Fylkeskommunen skal hjelpe til med å skaffe losji for elevar i vidaregåande skole som bur slik til eller som har så lang veg at dei ikkje kan nytte dagleg skyss til skolen. Om nødvendig skal fylkeskommunen byggje elevheim.

§ 7-3 Skyss for funksjonshemma og mellombels skadde eller sjuke

       Elevar som på grunn av funksjonshemming eller mellombels skade eller sjukdom har behov for skyss, har rett til det uavhengig av avstanden mellom heimen og opplæringsstaden.

§ 7-4 Reisefølgje og tilsyn

       Elevane har rett til nødvendig reisefølgje. Elevane har rett til nødvendig tilsyn når det blir ventetid før undervisningstida tek til og etter at undervisningstida er slutt.

§ 7-5 Skyss for vaksne med rett til opplæring

       §§7-1, 7-3 og 7-4 gjeld også for vaksne med rett til opplæring etter § 5-2.

§ 7-6 Skyss for barn under opplæringspliktig alder

       Barn med rett til spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7 har rett til skyss når det på grunn av særlege omsyn er nødvendig for å kunne ta imot denne hjelpa. § 7-1 tredje og fjerde leddet og § 7-4 gjeld tilsvarande.

Kapittel 8 Organisering av undervisninga



§ 8-1 Skolen

       Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

       Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

§ 8-2 Klassen

       Alle elevar har rett til å høyre til ein klasse. For bestemde delar av opplæringa kan elevane organiserast på andre måtar. Organiseringa skal til vanleg ikkje skje etter fagleg nivå, kjønn eller etnisk tilhøyrsel.

       Kvar klasse skal ha ein klassestyrar med særleg ansvar for dei praktiske, administrative og sosialpedagogiske gjeremåla som gjeld klassen, blant anna kontakten med heimane.

       Presidenten: Høyre ønsker å stemme mot første ledd tredje punktum.
Votering:

1. Komiteens innstilling til § 8-2 første ledd tredje punktum bifaltes med 62 mot 10 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 20.19.26)

2. Komiteens innstilling til § 8-2 første ledd første og andre punktum samt andre ledd.bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:

§ 8-3 Klassedelingstal

       Når skoleåret tek til, kan ein klasse i grunnskolen ikkje ha meir enn

- 12 elevar når det er fire årskull eller meir i klassen

- 18 elevar når det er tre årskull i klassen

- 24 elevar når det er to årskull i klassen

- 28 elevar når det er eitt årskull i klassen i 1.-7. klassetrinn

- 30 elevar når det er eitt årskull i klassen i 8.-10. klassetrinn.

       Når det er fleire årskull i same klassen i grunnskolen, skal årskulla i klassen vere samanhengande dersom skolen har elevar i årskulla.

       Skolen kan ikkje samtidig ha aldersblanda og aldershomogene klassar innanfor same klassetrinn, eller parallelle aldersblanda klassar. Skolen kan likevel ha aldersblanda klassar innanfor kvart av hovudtrinna 1.- 4. klasse, 5.-7. klasse og 8.-10. klasse, dersom det er grunngitt med omsynet til elevane ved skolen.

       Når skoleåret tek til, kan ein klasse i vidaregåande skole ikkje ha meir enn 30 elevar. I studieretningsfag i yrkesfaglege studieretningar kan ein klasse ikkje ha meir enn 15 elevar når skoleåret tek til.

       Dersom det er grunngitt med omsynet til elevane i klassen, kan kommunen eller fylkeskommunen vedta å gjere unntak frå reglane i første og fjerde leddet. Av eige tiltak eller etter klage frå ein eller fleire av elevane i klassen kan departementet setje eit slikt vedtak til side eller krevje at det blir tilført ekstra ressursar til undervisninga i vedkommande klasse. Klagen skal behandlast etter reglane i forvaltningslova.

§ 8-4 Pedagogressursar i første klasse i grunnskolen

       1. klasse/førskolen med meir enn 18 elevar skal ha to lærarar i kvar undervisningstime. Delar av undervisninga kan likevel givast av ein lærar dersom det blir kompensert i andre delar av undervisninga.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:
Kapittel 9 Leiing, funksjonar, utstyr og læremiddel i skolen



§ 9-1 Leiing

       Kvar skole skal ha ei forsvarleg fagleg, pedagogisk og administrativ leiing.

       Som fagleg, pedagogisk og administrativ leiar på kvar skole skal det tilsetjast ein rektor. Kravet om rektor gjeld ikkje grunnskole for klassetrinna 1-7 med 30 elevar eller mindre.

       Departementet kan etter søknad gjere unntak frå regelen i andre leddet og gi høve til andre måtar å organisere leiinga på.

       Presidenten: Her ønsker Fremskrittspartiet å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 12 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.19.59)



       Videre var innstillet:

§ 9-2 Rådgiving og skolebibliotek

       Elevane har rett til nødvendig rådgiving om utdanning, yrkestilbod og yrkesval og om sosiale spørsmål. Departementet gir nærmare forskrifter.

       Elevane skal ha tilgang til skolebibliotek. Departemenet kan gi nærmare forskrifter.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre ønsker her å stemme mot andre ledd andre punktum.
Votering:

1. Komiteens innstilling til § 9-2 første ledd og andre ledd første punktum bifaltes enstemmig.

2. Komiteens innstilling til § 9-2 andre ledd andre punktum bifaltes med 56 mot 22 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 20.20.31)



       Videre var innstillet:

§ 9-3 Utstyr og arbeidstilhøve

       Alle elevar har rett til ein arbeidsplass som er tilpassa behovet deira. Skolane skal ha tilgang til nødvendig utstyr, inventar og læremiddel.

       Departementet kan gi forskrifter om tryggleiken til elevane.

§ 9-4 Lærebøker og andre læremiddel

       Lærebøker som blir brukte i skolen, skal vere godkjende av departementet. Departementet kan gi nærmare forskrifter. Departementet kan halde lærebøker i enkelte fag utanfor kravet om godkjenning.

       I andre fag enn norsk kan det berre brukast lærebøker og andre læremiddel som ligg føre på bokmål og nynorsk til same tid og same pris. I særlege tilfelle kan departementet gjere unntak frå denne regelen.

       Departementet gir nærmare forskrifter om kva læremiddel som er omfatta av kravet i andre leddet.

       Lesebøkene i norskfaget i grunnskolen skal ha nok tilfang på begge målformer slik at elevane lærer å lese både bokmål og nynorsk.

§ 9-5 Skoleanlegga

       Kommunen skal sørgje for tenlege grunnskolar.

       Til vanleg bør det ikkje skipast grunnskolar med meir enn 450 elevar.

       På grunnskolar og i kombinerte anlegg for skole og andre formål må det ikkje kunne serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting under arrangement i offentleg som privat regi. I kombinerte anlegg for skole og andre formål kan det i særlege høve gjerast unntak når desse anlegga vert nytta til kulturelle og sosiale føremål utanom skoletida.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:
Kapittel 10 Personalet i skolen



§ 10-1 Kompetansekrav for undervisningspersonell

       Den som skal tilsetjast i undervisningsstilling i grunnskolen og i den vidaregåande skolen, skal ha relevant fagleg og pedagogisk kompetanse. Departementet gir nærmare forskrifter om krav til utdanning og praksis for den som skal tilsetjast i undervisningsstillingar på ulike klassesteg og i ulike skoleslag.

§ 10-2 Kompetansekrav for rektor

       Den som skal tilsetjast som rektor, må oppfylle eitt av dei kompetansekrava som gjeld etter forskrifter gitt med heimel i § 10 -1 for det skoleslaget eller dei klassestega han eller ho skal vere rektor for, og vedkommande må ha arbeidd minst tre år med undervisning eller administrativt arbeid i skolen eller i ein annan utdanningsadministrasjon.

§ 10-3 Kompetansekrav for personell ved faste leirskolestader

       Departementet kan gi forskrifter om kompetansekrav for personell ved faste leirskolestader.

       Presidenten: Fremskrittspartiet ønsker å stemme mot § 10-1 andre punktum samt §§ 10-2 og 10-3
Votering:

1. Komiteens innstilling til § 10-1 første punktum bifaltes enstemmig.

2. Komiteens innstilling til § 10-1 andre punktum samt §§ 10-2 og 10-3 bifaltes med 66 mot 12 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 20.21.12)



       Videre var innstillet:

§ 10-4 Utlysing av stillingar

       Undervisningsstillingar og rektorstillingar skal lysast ut offentleg. Kravet om slik utlysing gjeld ikkje for stillingar som er ledige for eit kortare tidsrom enn seks månader, eller når arbeidsgivaren skal tilby stillinga til ein arbeidstakar eller tidlegare arbeidstakar i verksemda med heimel i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidarvern og arbeidsmiljø m.v. § 60 om oppseiingsvern og § 67 om førerett til ny tilsetjing.

§ 10-5 Val mellom fleire søkjarar

       Når ein må velje mellom fleire søkjarar til den same stillinga, skal det leggjast vekt på utdanning og praksis, kva undervisningsbehov tilsetjinga skal ta sikte på å dekkje, og kor kvalifisert søkjaren elles er for stillinga.

§ 10-6 Mellombels tilsetjing

       Dersom det ikkje er søkjarar som fyller dei kompetansekrava som er fastsette i denne lova, kan andre tilsetjast mellombels. Med mindre det er avtalt ein kortare tilsetjingsperiode, skal tilsetjinga vare til og med 31. juli.

§ 10-7 Praksisplassar i skolen

       Departementet kan i det enkelte tilfellet eller i forskrifter gi pålegg om at kommunar eller fylkeskommunar skal gi studentar frå universitet og høgskolar praksisopplæring og rettleiing i skolen, og om val av den som skal stå for praksisopplæringa.

§ 10-8 Etterutdanning

       Staten, fylkeskommunen og kommunen skal medverke til at undervisningspersonell, skoleleiarar og personell med særoppgåver i skoleverket får etterutdanning, med sikte på å fornye og utvide fagleg og pedagogisk kunnskap og å halde seg orienterte om og vere på høgd med utviklinga i skolen og samfunnet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

§ 10-9 Politiattest

       Den som skal tilsetjast i grunnskolen, må leggje fram politiattest. Attesten skal vise om vedkommande er sikta, tiltalt eller dømd for seksuelle overgrep mot barn. Personar som er dømde for seksuelle overgrep mot barn, kan ikkje bli tilsette i grunnskolen.

       Kommunen kan krevje politiattest etter første leddet også for andre personar som regelmessig oppheld seg i grunnskolen.

       Departementet gir nærmare forskrifter.

       Presidenten: Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre ønsker å stemme mot første ledd siste punktum.
Votering:

1. Komiteens innstilling til § 10-9 første ledd siste punktum bifaltes med 41 mot 37 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 20.21.49)

2. Komiteens innstilling til § 10-9 første ledd første og andre punktum samt andre og tredje ledd bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:

§ 10-10 Tariffavtalar om lønns- og arbeidsvilkår

       For stillingar som går inn under denne lova, blir lønns- og arbeidsvilkåra fastsette i tariffavtale. Kongen i statsråd fastset kven som skal forhandle med dei tenestemannsorganisasjonane som har rett til å forhandle om lønns- og arbeidsvilkår.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:
Kapittel 11 Organ for brukarmedverknad i skolen



§ 11-1 Samarbeidsutval ved grunnskolar

       Ved kvar grunnskole skal det vere eit samarbeidsutval med to representantar for undervisningspersonalet, ein for andre tilsette, to for foreldrerådet, to for elevane og to for kommunen. Den eine av representantane for kommunen skal vere rektor ved skolen. Elevrepresentantane skal ikkje vere til stades når saker som er omfatta av teieplikt etter lover eller forskrifter, blir behandla i samarbeidsutvalet.

       Samarbeidsutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen.

       Dersom samarbeidsutvalet får delegert styringsoppgåver frå kommunen, kan kommunen nemne opp fleire representantar til utvalet. Kommunen kan nemne opp samarbeidsutvalet som styre for skolen etter § 11 i kommunelova. Dersom kommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn samarbeidsutvalet, skal minst to representantar for foreldrerådet vere med i styret. Inga av gruppene elevar, tilsette eller foreldre kan ha fleirtal i styret aleine. Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg.

       Kommunen kan skipe eit felles samarbeidsutval for grunnskole og kommunal barnehage. Etter avtale kan ei tilsvarande ordning etablerast mellom privat barnehage og kommunal skole. Utvalet skal ha to representantar for elevane, ein representant for undervisningspersonalet, ein representant for andre tilsette i skolen, to representantar for dei tilsette i barnehagen, to representantar for foreldrerådet i skolen og to representantar for foreldrerådet i barnehagen. I tillegg til dei representantane for kommunen som følgjer av første og tredje leddet, kan eigaren av barnehagen nemne opp inntil to medlemmer.

       Presidenten: Fremskrittspartiet ønsker her å stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 53 mot 11 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.22.21)



       Videre var innstillet:

§ 11-2 Elevråd ved grunnskolar

       Ved kvar grunnskole skal det for klassetrinna 5-7 og for klassetrinna 8-10 vere eit elevråd med ein representant for kvar klasse. Representantane skal veljast seinast tre veker etter at skolen har teke til om hausten.

       Ein medlem av undervisningspersonalet på skolen skal ha som oppgåve å hjelpe elevrådet i arbeidet. Denne elevrådskontakten har møte- og talerett i elevrådet.

       Leiaren for elevrådet kan kalle inn til møte i rådet i samråd med elevrådskontakten. Rådet skal i alle høve kallast inn når ein tredel av medlemmene i rådet eller rektor krev det.

       Elevrådet skal fremje fellesinteressene til elevane på skolen og arbeide for å skape godt lærings- og skolemiljø. Rådet skal også kunne uttale seg i og komme med framlegg i saker som gjeld nærmiljøet til elevane.

§ 11-3 Klasseråd i grunnskolen

       For kvar klasse i grunnskolen skal det vere eit klasseråd der alle elevane er medlemmer. Klassestyraren skal vere støtte for klassen i klasserådsarbeidet. Klassestyraren har møte- og talerett.

       Klasserådet skal fremje interessene til elevane i klassen og saman med lærarane og foreldra arbeide for å skape godt miljø i klassen. Klasserådet skal uttale seg i saker det får frå elevrådet.

§ 11-4 Foreldreråd ved grunnskolar

       På kvar grunnskole skal det vere eit foreldreråd der alle foreldre som har barn i skolen, er medlemmer.

       Foreldrerådet skal fremje fellesinteressene til foreldra og medverke til at elevar og foreldre tek aktivt del i arbeidet for å skape godt skolemiljø. Foreldrerådet skal arbeide for å skape godt samhald mellom heimen og skolen, leggje til rette for trivsel og positiv utvikling hjå elevane og skape kontakt mellom skolen og lokalsamfunnet.

       Foreldrerådet vel eit arbeidsutval. Arbeidsutvalet vel to representantar med personlege vararepresentantar til samarbeidsutvalet. Leiaren for arbeidsutvalet skal vere den eine av representantane.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

§ 11-5 Skoleutval ved vidaregåande skolar

       Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit skoleutval med representantar for dei tilsette og fylkeskommunen og to representantar valde av elevrådet. Rektor ved skolen skal vere representant for fylkeskommunen.

       Skoleutvalet har rett til å uttale seg i alle saker som gjeld skolen.

       Fylkeskommunen kan nemne opp skoleutvalet som styre for skolen etter § 11 i kommunelova. Dersom fylkeskommunen nemner opp eit anna styre for skolen enn skoleutvalet, skal minst to representantar for elevrådet vere med i styret. Inga av gruppene elevar eller tilsette kan ha fleirtal i styret aleine.

       Rektor har rett til å møte, tale og komme med framlegg.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 64 mot 12 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.22.51)



       Videre var innstillet:

§ 11-6 Elevråd og allmøte ved vidaregåande skolar

       Ved kvar vidaregåande skole skal det vere eit elevråd med minst ein medlem for kvar tjuande elev. Elevrådet blir valt ved skriftleg røysting.

       Elevrådet skal blant anna arbeide for læringsmiljøet, arbeidsforholda og velferdsinteressene til elevane.

       Dersom elevrådet eller ein femdel av elevane ønskjer det, skal det haldast allmøte for elevane på skolen. Elevrådet er bunde av vedtak i allmøte i saker som er nemnde i innkallinga til møtet når meir enn halvparten av elevane på skolen er til stades og røystar.

§ 11-7 Fellesreglar

       Råda og utvala etter reglane i §§ 11-1 til 11-6 vel sjølv leiar og nestleiar. Dei vel også sekretær.

§ 11-8 Elevrepresentantar i fylkeskommunale nemnder

       Representantar for elevane i vidaregåande opplæring har møte- og talerett i fylkeskommunale nemnder etter tilsvarande reglar som gjeld tilsette, jf. § 26 i kommunelova.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

§11-9 Foreldreutvalet for grunnskolen

       Kongen i statsråd nemner opp Foreldreutvalet for grunnskolen. Utvalet skal ha leiar, nestleiar og fem andre medlemmer. Funksjonstida er fire år. Departementet gir nærmare forskrifter om arbeidet i foreldreutvalet.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de vil gå imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 66 mot 12 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.23.19)



       Videre var innstillet:

§ 11-10 Dispensasjon

       Departementet kan i særlege tilfelle gjere unntak frå reglane i §§ 11-1 til 11-7.

Kapittel 12 Organ knytte til fagopplæring i bedrift



§ 12-1 Rådet for fagopplæring i arbeidslivet

       Kongen nemner opp eit råd for fagopplæring i arbeidslivet. Rådet skal hjelpe departementet med råd og ta initiativ for å fremje fagopplæring. Rådet skal ha representantar for partane i arbeidslivet og for departementet. Meir enn halvparten av medlemmene skal representere arbeidslivet med like mange medlemmer frå arbeidsgivarane og frå arbeidstakarane. Departementet fastset samansetjinga av og oppgåvene til rådet.

       Rådet skal uttale seg før departementet vedtek

- overordna retningslinjer for innhaldet i opplæringa i fag eller arbeidsområde som har læretid i bedrift

- forskrifter om fagprøve og sveineprøve.

       Rådet skal også uttale seg om framlegg frå tariffpartar på området eller departementet om at eit fag eller arbeidsområde skal førast inn under fagopplæringa, eller ikkje lenger skal vere underlagt fagopplæringa.

§ 12-2 Opplæringsråd

       Kvart fag eller fagområde som kan ha læretid i bedrift, skal vere knytt til eit fagleg opplæringsråd. Departementet avgjer etter framlegg frå Rådet for fagopplæring i arbeidslivet kva for opplæringsråd som skal skipast, storleiken på opplæringsråda, kva for fagleg felt det enkelte opplæringsrådet skal dekkje og reglement for arbeidet til opplæringsråda. Reglementet skal innehalde reglar om sekretariat eller sekretærfunksjon.

       Departementet nemner opp opplæringsråd. Funksjonstida er fire år. Det enkelte opplæringsrådet skal ha like mange representantar for arbeidsgivarane og for arbeidstakarane, oppnemnde etter framlegg frå tariffpartane i arbeidslivet. Leiaren og nestleiaren skal veljast for to år blant representantane for partane. Opplæringsrådet skal dessutan ha andre medlemmer med brei kjennskap til innhaldet i opplæringa og til oppgåvene for rådet, men slik at representantane for arbeidsgivarane og arbeidstakarane til saman har fleirtal.

       Opplæringsrådet skal utarbeide framlegg til sluttkompetanse for fag eller arbeidsområde som har læretid i bedrift. Rådet skal gi fråsegn om innhaldet i opplæringa i slike fag eller arbeidsområde, og også om den samla læretida for faget eller arbeidsområdet.

       Rådet skal uttale seg før departementet

- vedtek forskrifter om å få godskrive tidlegare skole, kurs eller anna fagopplæring som læretid eller praksistid

- godkjenner ei fagutdanning frå eit anna land som likeverdig med ei norsk fagutdanning

- vedtek forskrifter om korleis teorikrava i eit fag skal dekkjast når forskriftene om innhaldet i opplæringa ikkje krev at lærlingen har gjennomgått grunnkurs og vidaregåande kurs før opplæringa i bedrift

- vedtek forskrifter om ei anna opplæring med greidd eksamen som kan godkjennast som teoretisk del av fagprøva for kandidatar som tek prøve utanom læreforhold.

§ 12-3 Yrkesopplæringsnemnder og yrkesutval

       Fylkeskommunen nemner opp yrkesopplæringsnemnd med oppgåver etter §§ 4-3, 4-5, 4-6 og 12-4.

       Nemnda skal ha sju medlemmer med personlege varamedlemmer. To medlemmer skal nemnast opp etter framlegg frå arbeidstakarorganisasjonane og to etter framlegg frå arbeidsgivarorganisasjonane. Dessutan skal det nemnast opp ein lærlingrepresentant. Fylkeskommunen nemner også opp ein medlem med spesiell innsikt i nærings- og sysselsetjingsspørsmål og ein medlem med spesiell innsikt i skolespørsmål. Funksjonstida til nemnda er den same som for fylkestinget. Lærlingrepresentanten blir oppnemnd for to år om gongen. Fylkeskommunen peiker ut leiar og nestleiar i nemnda for to år om gongen.

       Ein representant for fylkesarbeidskontoret og ein representant for fylkeskommunen har møte- og talerett og rett til å få meininga si protokollert.

       Nemnda høyrer ikkje inn under instruksjonskompetansen til fylkeskommunen ved behandlinga av faglege spørsmål. I arbeidet med andre oppgåver høyrer nemnda inn under instruksjonskompetansen til fylkeskommunen.

       Fylkeskommunen stiller sekretariat med leiar for nemnda.

       Departementet kan gi nærmare forskrifter om arbeidet i nemnda, blant anna om kva for oppgåver som kan delegerast til sekretariatet.

       Nemnda skal nemne opp eit rådgivande yrkesutval for kvart av faga eller fagområda, eller nytte prøvenemnda som yrkesutval. Departementet kan gi forskrifter om samansetjinga av og verksemda til yrkesutvala.

§ 12-4 Oppgåvene til yrkesopplæringsnemnda

       Yrkesopplæringsnemnda fører tilsyn med opplæringa i bedrifter etter denne lova. Nemnda har utviklingsansvar og skal ta initiativ for å fremje fagopplæringa i arbeidslivet.

       Yrkesopplæringsnemnda formidlar elevar til dei lærebedriftene ho har gjort avtale om læreplassar med. Departementet kan gi forskrifter om framgangsmåten.

       Yrkesopplæringsnemnda nemner opp, eventuelt i samarbeid med andre fylkeskommunar, ei eller om nødvendig fleire prøvenemnder for det faget det er prøvekandidatar i.

       Yrkesopplæringsnemnda skriv ut fagbrev og sveinebrev på grunnlag av greidd prøve.

       Yrkesopplæringsnemnda godkjenner praksis for kandidatar som melder seg til fagprøve eller sveineprøve utan læretid, jf. § 3-5.

       Nemnda gir rapport til fylkeskommunen, Rådet for fagopplæring i arbeidslivet og departementet om verksemda si og om tiltak som er viktige for fagopplæringa.

       Fylkeskommunen kan påleggje nemnda andre oppgåver i tilknyting til fagopplæringa.

       Departementet kan i forskrifter påleggje nemnda andre oppgåver i tilknyting til fagopplæringa enn dei oppgåvene som følgjer av denne paragrafen og av kapittel 4 i lova.

§ 12-5 Læreplangrupper

       Departementet nemner opp læreplangrupper som skal hjelpe til i arbeidet med å fastsetje innhaldet i opplæringa i fag eller arbeidsområde som har læretid i bedrift.

       Læreplangruppene skal vere samansette med like mange representantar frå arbeidslivet og frå skolesida. Opplæringsråda gjer framlegg om dei medlemmene i læreplangruppene som skal ha bakgrunn frå arbeidslivet.

§ 12-6 Klagenemnd for fag- og sveineprøver

       Departementet nemner opp klagenemnder som er klageinstans for klager på vedtak om ikkje bestått fag- eller sveineprøve. Kvar nemnd skal ha tre medlemmer. To av medlemmene skal ha fagutdanning. Departementet fastset kven som skal vere leiar og nestleiar.

       Når det skal oppnemnast klagenemnder for fag- og sveineprøver, skal opplæringsrådet for faget gi innstilling.

       Medlemmene med personlege vararepresentantar, blant anna leiar og nestleiar, blir oppnemnde for fire år om gongen.

§ 12-7 Medlemmer av råd og nemnder

       Den som blir oppnemnd eller vald som medlem av Rådet for fagopplæring i arbeidslivet, av opplæringsråd, av prøvenemnder eller klagenemnder, er pliktig til å ta imot vervet. Medlemmer kan likevel krevje seg fritekne for ei ny oppnemning i like lang tid som dei har gjort samanhengande teneste. Den som har fylt seksti år, kan krevje seg friteken.

Kapittel 13 Ansvaret til kommunen, fylkes-kommunen og staten



§ 13-1 Plikt for kommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp

       Kommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp etter denne lova for alle som er busette i kommunen. Ansvaret gjeld ikkje elevar og andre som fylkeskommunen har ansvaret for etter § 13-2.

       Departementet gir forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om kven som skal reknast som busett i kommunen, og om refusjon av utgifter som andre kommunar har til grunnskoleopplæring.

       Offentlege grunnskolar skal vere kommunale. I særlege tilfelle kan staten eller fylkeskommunen drive grunnskolar. Fylkeskommunen må ha godkjenning frå departementet.

       Kommunen skal ha skolefagleg kompetanse i kommuneadministrasjonen over skolenivået.

§ 13-2 Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp

       Fylkeskommunen skal oppfylle retten til grunnskoleopplæring og spesialpedagogisk hjelp for klientar i sosiale og medisinske institusjonar som fylkeskommunen har ansvaret for å drive.

       Departementet gir nærmare forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om ansvaret til fylkeskommunen.

§ 13-3 Plikt for fylkeskommunen til å sørgje for vidaregåande opplæring

       Fylkeskommunen skal oppfylle retten til vidaregåande opplæring etter denne lova for alle som er busette i fylkeskommunen.

       Fylkeskommunen skal gi tilbod til søkjarar utan rett etter § 3-1. Departementet gir nærmare forskrifter, også om omfanget av tilbodet.

       Departementet gir forskrifter eller pålegg i enkelttilfelle om kven som skal reknast som busett i fylkeskommunen, og om refusjon av utgifter andre fylkeskommunar har til vidaregåande opplæring. Departementet kan påleggje fylkeskommunen å setje i gang vidaregåande opplæringstilbod som omfattar søkjarar frå andre fylke.

       Fylkeskommunen har ansvaret for vidaregåande opplæring i fengsel. Departementet kan i særlege tilfelle påleggje fylkeskommunen oppgåver i samband med anna opplæring i fengsel.

       Fylkeskommunen skal planleggje og byggje ut det vidaregåande opplæringstilbodet under omsyn til blant anna nasjonale mål, ønska til søkjarane og det behovet samfunnet har for vidaregåande opplæring i alle utdanningsretningar og for ulike aldersgrupper, og under omsyn til ansvaret sitt for opplæring i fengsel og i sosiale og medisinske institusjonar og behovet for spesialundervisning.

       Offentlege vidaregåande skolar skal vere fylkeskommunale. I særlege tilfelle kan staten eller ein kommune drive vidaregåande skolar. Kommunen må ha godkjenning frå departementet.

§ 13-4 Ansvaret for skoleskyss m.m.

       Kommunen er ansvarleg for skyss av grunnskoleelevar og vaksne som har rett til skyss på grunn av særleg farleg eller vanskeleg skoleveg. Kommunen skal oppfylle retten til reisefølgje og tilsyn for førskolebarn, grunnskoleelevar og vaksne. Elles er fylkeskommunen ansvarleg for skyss, reisefølgje og tilsyn etter reglane i kapittel 7. Kommunane betaler refusjon etter persontakst for førskolebarn, grunnskoleelevar og vaksne som blir skyssa av fylkeskommunen.

       Fylkeskommunen skal organisere skoleskyssen i samråd med kommunen. Dersom kommunen og fylkeskommunen ikkje blir samde om korleis skoleskyssen skal organiserast og finansierast, kan departementet gi pålegg.

       Departementet kan gi forskrifter om heimreiser, reisefølgje og opphald for dei som må innlosjerast for å få hjelp eller opplæring etter denne lova, dessutan forskrifter om skoleskyss og skyssgodtgjersle.

§ 13-5 Vaksenopplæringa

       Staten har ansvaret for den generelle utviklinga av vaksenopplæringa. Kommunen har ansvaret for planlegging og utvikling av grunnskoleopplæring for vaksne i kommunen. Fylkeskommunen har ansvaret for planlegging og utvikling av vidaregåande opplæring for vaksne i fylket.

       Dersom kommunen eller fylkeskommunen ikkje kan dekkje behovet for opplæring gjennom eksisterande tilbod, kan gjennomføringa av opplæringa overlatast til studieforbund som er godkjende etter lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring § 10.

§ 13-6 Musikk- og kulturskoletilbod

       Alle kommunar skal aleine eller i samarbeid med andre kommunar ha eit musikk- og kulturskoletilbod til barn og unge, organisert i tilknyting til skoleverket og kulturlivet elles.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

§ 13-7 Skolefritidsordninga

       Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn.

       Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar og heimearbeid med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hjå barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet.

       Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om:

a. eigarforhold

b. kven som er opptaksmyndigheit

c. opptakskriterium

d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen

e. foreldrebetaling

f. leike- og opphaldsareal

g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid

h. bemanning og leiing.

       Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere administrativ og fagleg leiar. Departementet gjer unntak frå kravet.

       Tilbodet skal finansierast gjennom statleg og kommunalt tilskott og eigenbetaling frå foreldra.

       Regelen i § 10-9 første og tredje ledd gjeld for tilsetjing i skolefritidsordninga.

       Kommunen godkjenner og fører tilsyn med private skolefritidsordningar som får statstilskot.

       Departementet gir nærmare forskrifter om skolefritidsordninga.

       Presidenten: Her foreligger det et forslag, nr. 11, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre til andre ledd første punktum:

       « Ny § 13-7 annet ledd første punktum skal lyde:

       Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsivå og interesse hjå barna. »

       Det voteres først over innstillingen med unntak av andre ledd første punktum.

       Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går mot innstillingen.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 55 mot 22 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.24.18)



       Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komiteens innstilling til andre ledd første punktum og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Fremskrittspartiet og Høyre har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre bifaltes forslaget med 44 mot 34 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.24.54)



       Videre var innstillet:

§ 13-8 Oslo kommune

       Oslo kommune har også dei rettane og pliktene som i denne lova ligg på fylkeskommunen.

§ 13-9 Tilskot frå staten

       Staten gir tilskot til å dekkje delar av utgiftene til kommunane og fylkeskommunane. Tilskotet blir normalt gitt som eit rammetilskot etter reglar gitt av departementet.

Kapittel 14 Tilsyn og kontroll



§ 14-1 Statleg tilsyn og kontroll

       Departementet gir råd og rettleiing i spørsmål som gjeld verksemder etter denne lova og skal elles samarbeide med kommunar, fylkeskommunar og eigarar av private skolar for å sikre eit godt og likeverdig opplæringstilbod i samsvar med lov og forskrifter.

       Departementet fører tilsyn med verksemder etter denne lova og skal i den samanheng ha tilgjenge til skoleanlegg og dokumentasjon.

       Dersom det blir oppdaga forhold som står i strid med denne lova eller med forskrifter gitt med heimel i lova, kan departementet gi pålegg om å rette på forholda.

       Departementet kan gi forskrifter om rapportering om og evaluering av opplæringsverksemd som er omfatta av denne lova.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

§ 14-2 Kommunalt tilsyn med heimeopplæring

       Kommunen fører tilsyn med den pliktige opplæringa for barn og unge som ikkje går på skole, og kan òg kalle dei inn til særskilde prøver. Kommunen skal krevje at barnet eller den unge skal gå i skole dersom dei krava lova her med forskrifter stiller til heimeopplæringa ikkje er oppfylte.

       Presidenten: Høyre har varslet at de går mot andre punktum.
Votering:

1. Komiteens innstilling til § 14-2 første punktum bifaltes enstemmig.

2. Komiteens innstilling til § 14-2 andre punktum bifaltes med 68 mot 10 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 20.25.31)

       Videre var innstillet:
Kapittel 15 Bruk av forvaltningslova. Opplysningsplikt

§ 15 -1 Bruk av forvaltningslova

       Forvaltningslova gjeld for verksemd som etter lova her blir driven av forvaltningsorgan, med dei særreglane som er fastsette i lova her.

       Reglane om teieplikt i §§ 13 - 13e i forvaltningslova gjeld òg for private skolar godkjende etter § 2-12 i lova her.

§ 15-2 Særlege reglar om klageinstans

       Departementet er klageinstans for enkeltvedtak i grunnskolen. For enkeltvedtak i personalsaker gjeld likevel reglane om klageinstans i § 28 i forvaltningslova.

       Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak og spesialundervisning i den vidaregåande opplæringa og enkeltvedtak om tap av retten til vidaregåande opplæring etter § 3-8 og § 4-6.

       I samband med klage på inntak i vidaregåande opplæring kan departementet ikkje overprøve eit vedtak i fylkeskommunen om kva for grunnkurs eller vidaregåande kurs eller kva for skole ein søkjar skal takast inn på. For slike vedtak gjeld reglane om klageinstans i § 28 i forvaltningslova. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak til eit særskilt grunnkurs på grunnlag av sakkunnig vurdering.

       Opplæringsrådet er klageinstans for enkeltvedtak i yrkesopplæringsnemnda i saker der nemnda ikkje kjem inn under instruksjonskompetansen til fylkeskommunen, jf. § 12-3.

Departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter § 5-2.

§ 15-3 Opplysningsplikt til barneverntenesta

       Personalet i skolar etter denne lova skal i arbeidet sitt vere på vakt overfor forhold som kan føre til tiltak frå barneverntenesta.

       Utan hinder av teieplikta skal personalet av eige tiltak gi opplysningar til barneverntenesta når det er grunn til å tru at eit barn blir mishandla i heimen eller når det ligg føre andre former for alvorleg omsorgssvikt, jf. §§ 4-10 til 4-12 i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, eller når eit barn har vist vedvarande alvorlege åtferdsvanskar, jf. § 4-24 i den same lova. Også etter pålegg frå dei organa som er ansvarlege for å gjennomføre lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntenester, skal personalet gi slike opplysningar.

§ 15-4 Opplysningsplikta til sosialtenesta

       Personalet i skolar etter denne lova skal i klientsaker gi råd og rettleiing til sosialtenesta. Personalet skal vere på vakt overfor forhold som bør føre til tiltak frå sosialtenesta, og skal av eige tiltak gi sosialtenesta opplysningar om slike forhold. Av eige tiltak kan opplysningar berre givast med samtykke frå eleven, eventuelt frå foreldra, eller så langt opplysningane elles kan givast utan hinder av teieplikta.

Kapittel 16 Iverksetjing og overgangsreglar.



Endringar i andre lover

§ 16-1 Iverksetjing

       Lova setjast i verk frå den tida Kongen fastset. Dei enkelte reglane i lova kan setjast i verk frå ulik tid.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:

§ 16-2 Overgangsreglar

       Personell i grunnskolen som er tilsett i uoppseieleg stilling når lova blir sett i verk, kan ikkje seiast opp. For dette personellet gjeld framleis § 24 nr. 1 andre leddet og nr. 2 i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen.

       For ein periode på fem år frå lova blir sett i verk skal skolar som har skipa ei leiingsordning etter § 17 nr. 4 tredje leddet i lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen vere unntatt frå kravet om rektor etter § 9-1 andre leddet.

       Retten og plikta til tiårig grunnskole etter § 2-1 gjeld barn som er fødde i 1991 og seinare. Andre barn og unge har rett og plikt til niårig grunnskole, men rykkjer opp eitt klassetrinn, slik at dei avsluttar grunnskolen i 10. klasse.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går mot andre ledd.
Votering:

1. Komiteens innstilling til § 16-2 andre ledd bifaltes med 66 mot 12 stemmer

       (Voteringsutskrift kl. 20.26.06)

2. Komiteens innstilling til første og tredje ledd bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:

§ 16-3 Oppheving av andre lover

       Følgjande lover opphevast:

1. Lov 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen.

2. Lov 21. juni 1974 nr. 55 om videregående opplæring.

3. Lov 23. mai 1980 nr. 55 om fagopplæring i arbeidslivet.

4. Lov 9. mai 1986 nr. 19 om organisering av velferd for elever og studenter.

§ 16-4 Endringar i andre lover

1. Lov 19. juni 1970 nr. 59 om handverksnæring

§ 7 andre leddet bokstav a skal lyde:

a) legg fram vitnemål for at han har greidd full fagprøve etter lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) eller etter tidlegare gjeldande lov eller fagprøve etter føresegner gjevne med heimel i handverkslova og, om så er, tilleggsprøve som nemnt i § 8,

2. Lov 8. juni 1973 nr. 49 om lærarutdanning

§ 1 nr. 1 blir oppheva.

§§ 3 - 5 og 6 - 15 blir oppheva.

3. Lov 28. mai 1976 nr. 35 om voksenopplæring

§ 2 nr. 1 skal lyde:

1. Studiearbeid i tilskottsberettigede studieforbund.

§ 2 nr. 2 blir oppheva.

§ 2 nr. 3 blir ny nr. 2 og skal lyde:

2. Alternative tilbud om førstegangsutdanning for voksne.

§ 2 gjeldande nr. 4 blir ny nr. 3 og skal lyde:

3. Etterutdanning og kortere kurs som ikke er deler av førstegangsutdanning ved høgre utdanningsinstitusjoner.

§ 2 nr. 5 blir oppheva.

§ 2 gjeldande nr. 6 blir ny nr. 4 og skal lyde:

4. Arbeidsmarkedsopplæring.

§ 2 gjeldande nr. 7, 8 og 9 blir nye nr. 5, 6 og 7.

§ 2 nytt tredje ledd skal lyde:

       For grunnskoleopplæring og videregående opplæring spesielt organisert for voksne gjelder lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

§ 3 første leddet nr. 3 skal lyde:

3. Arbeidsmarkedsopplæring.

§ 3 første leddet nr. 4 skal lyde:

4. Tilskott til fylkeskommuner, kommuner, organisasjoner og institusjoner, bedrifter og landssammenslutninger av bedrifter etter de prinsipper som er fastlagt i denne lov.

§ 4 første leddet nr. 2 blir oppheva.

§ 4 første leddet nr. 3 blir ny nr. 2 og skal lyde:

2. Tilskott til organisasjoner og institusjoner etter de prinsipper som er fastlagt i denne lov.

§ 4 andre leddet blir oppheva.

§ 5 første leddet nr. 2 blir oppheva.

§ 5 første leddet nr. 3 blir ny nr. 2.

§ 5 andre leddet blir oppheva.

§ 6 skal lyde:

§ 6. Studieforbundenes oppgaver

       Etter denne lov er studiearbeid blant voksne ubundet av bestemte pensa og eksamener en oppgave for de frivillige, ideelle studieforbund.

       Studieforbundene skal også kunne engasjere seg i alternative tilbud om førstegangsutdanning for voksne (jfr § 7), og i tilbud om førstegangsutdanning spesielt organisert for voksne i henhold til opplæringslova § 13-5 annet ledd.

§ 7 første leddet skal lyde:

       Alternative tilbud om førstegangsutdanning som er spesielt tilpasset interesser og behov hos voksne med praksis fra arbeids- og samfunnsliv skal kunne utvikles. Arbeidet kan foregå i regi av høgre utdanningsinstitusjoner og tilskottsberettigede studieforbund.

§ 7 andre leddet skal lyde:

       Styringsorgan som nevnt i § 15 godkjenner alternative tilbud og eksamensordninger på det høgre nivå. Gjennomføring av alternative tilbud fra tilskottsberettigede studieforbund forutsetter samtykke fra ansvarlig myndighet for det regulære tilbud.

§ 8 første leddet skal lyde:

       Den arbeidsdeling mellom offentlige utdanningsinstitusjoner og frivillige studieforbund som er forutsatt i §§ 3, 4, 5 og 6, kan i særlige tilfeller fravikes dersom utdanningsbehov ikke blir dekket av foreliggende tilbud. I slike tilfeller kan:

1. Myndigheter som etter denne lov er tillagt ansvaret for det offentliges forhold til studieforbundene vedta at offentlige utdanningsinstitusjoner skal kunne organisere studietilbud som ellers etter denne lov er studieforbundenes oppgave.

2. Ansvarlige myndigheter for offentlige utdanningsinstitusjoner vedta at studieforbund skal kunne organisere studietilbud som ellers etter denne lov er tillagt vedkommende utdanningsinstitusjon.

§ 9 andre leddet skal lyde:

       Departementet kan fastsette at lærerstillinger i statlige utdanningsinstitusjoner helt eller delvis skal tillegges oppgaver i voksenopplæringen. Faste deltidsstillinger for voksenopplæring kan opprettes.

§ 10 nytt fjerde ledd skal lyde:

       For studieforbund for og blant samer gjelder ikke kravet etter første ledd om at de må bestå av to eller flere organisasjoner og kravet etter annet ledd punkt d om at de må ha landsomfattende virksomhet.

§ 10 fjerde, femte og sjette leddet blir nye femte, sjette og syvende leddet.

§ 13 blir oppheva.

§ 17 blir oppheva.

§ 17 a skal lyde:

§ 17 a. Alternativ førstegangsutdanning på høgre nivå

       Kostnadene til gjennomføring av alternativ førstegangsutdanning for voksne på høgre nivå dekkes i sin helhet av staten.

§ 18 blir oppheva.

§ 19 skal lyde:

§ 19 Voksenopplæring i studieforbund.

       Studieforbund som er godkjent etter denne lovs § 10, kan få tilskudd fra det offentlige etter følgende regler:

       Staten:

a. Til voksenopplæringsvirksomhet yter staten et tilskudd pr. time.

b. Til administrasjon og drift yter staten et tilskudd på grunnlag av tidligere års gjennomførte timer.

c. Staten yter tilskudd etter særskilt søknad til pedagogisk utviklingsarbeid i studieforbundene.

d. Staten yter tilskudd til drift og pedagogiske serviceoppgaver i fellesorgan for tilskuddsberettigede studieforbund.

       Departementet gir forskrifter.

       Fylkeskommunen og kommunen:

       Fylkeskommunen og kommune yter tilskudd til voksenopplæring i studieforbund. Det skal utarbeides forskrifter for fordelingen. Forskriftene må ikke diskriminere mellom organisasjonene. Forskriftene bør gi mulighet for prioritering av tiltak og målgruppe.

§ 20 andre leddet skal lyde:

       Bedriftsopplæring kan organiseres i samarbeid med offentlig utdanningsinstitusjon, folkehøgskole, tilskottsberettigede studieforbund, landssammenslutning av bedrifter eller i bedriftens egen regi.

§ 20 fjerde leddet skal lyde:

       Til opplæring organisert etter denne paragraf yter staten, innenfor rammen av Stortingets årlige bevilgning, 80 prosent av den kostnadsfaktor som fastsettes.

§ 23 skal lyde:

§ 23 Arbeidsmarkedsopplæring

       Arbeidsmarkedsopplæring finansieres over særskilt statlig bevilgning som arbeidsmarkedspolitisk tiltak. Departementet gir forskrifter i samarbeid med arbeidsmarkedsmyndighetene.

       I følgjande lovreglar blir orda « regler », « nærmere regler », « særlige regler » eller « bestemmelser » endra til « forskrifter »:

       §§2 andre leddet, 3 andre leddet, 7 tredje leddet, 8 andre leddet, 9 første leddet, 10 tredje og siste leddet, 11 andre leddet, 15, 20 femte leddet, 21, 22 og 25 tredje leddet.

4. Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

§ 34 skal lyde:

§ 34 Forbud mot barnearbeid.

       Personer som er under 15 år eller skolepliktige etter lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova), må, utenom de tilfeller som er nevnt i § 35, ikke nyttes til arbeid som går inn under loven.

§ 38 første leddet skal lyde:

       Arbeidstida for barn og ungdom skal legges slik at den ikke hindrer skolegang som de trenger for sin utdanning, eller hindrer dem i å dra nytte av undervisningen.

5. Lov 8. juni 1984 nr. 64 om folkehøgskolar

§ 15 andre leddet skal lyde:

       Departementet kan gje føresegnar om kompetansekrav for undervisningspersonalet i folkehøgskolen.

6.Lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova)

§ 4 skal lyde:

       Skulen må drive verksemda si etter undervisningsplanar godkjende av departementet. Det må framgå av undervisningsplanen kva slag vurderingsformer og vitnemål skulen skal nytta. Elles har skulen sin undervisningsfridom.

       Etter avgjerd av departementet kan det for forsøksføremål gjerast tidsavgrensa avvik frå godkjende planar og frå reglane i lova.

§ 12 første leddet første punktum skal lyde:

       Reglar om bortvisning ifylgje lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjeld for elevar ved tilsvarande private skular.

§ 14 første leddet skal lyde:

       For undervisningspersonalet ved skular som er godkjende i medhald av § 3 bokstav a-d i lova her, gjeld dei utdanningskrav som fylgjer av lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) med forskrifter.

§ 16 første leddet skal lyde:

       Ved skular som er godkjende i medhald av § 3 bokstav a-d i lova her, skal undervisningspersonalet og skuleleiarar ha rett til løns- og arbeidsvilkår som undervisningspersonale og skuleleiarar ved tilsvarande offentlege skular.

§ 26 Tilskotsregel nr. 1 bokstav b skal lyde:

b. Andre driftsutgifter vert dekte ved tilskot frå den kommunen og fylkeskommunen der eleven har heimen sin, jf lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

§ 26 Tilskotsregel nr. 2 bokstav c skal lyde:

c. Utgifter til elevreiser vert dekte etter reglane i lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

§ 26 Tilskotsregel nr. 4 skal lyde:

Tilskotsregel nr. 4

       Skular som kan godkjennast etter § 3 bokstav a, b og d i lova her:

a. 85 pst av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget vert dekte av staten. Tilskotet vert rekna ut frå ein normalsats. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege vidaregåande skulen leggjast til grunn.

b. Skulane kan etter søknad få statstilskot til teknisk og maskinelt utstyr.

§ 26 Tilskotsregel nr. 7 andre leddet første punktum skal lyde:

       Skulane får tilskot av staten med 85 pst av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

§ 26 Tilskotsregel nr. 8 andre leddet første punktum skal lyde:

       Skulane får statstilskot med 85 pst av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

§ 26 Tilskotsregel nr. 11 andre punktum skal lyde:

       For private vidaregåande skular som er godkjende i medhald av § 3 bokstav a-d i lova her, vert arbeidsgjevardelen betalt på same måte som for personalet i den offentlege vidaregåande skulen.

7. Lov 12. juni 1987 nr. 56 om Sametinget og andre samiske rettsforhold

§ 3-8 andre leddet skal lyde:

       For opplæring i og på samisk gjelder reglene i og i medhold av lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

8. Lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester

§ 2-4 andre leddet første punktum skal lyde:

       Kongen kan samtykke til at det i forhold til andre som utfører tjeneste eller arbeid for et forvaltningsorgan, fravikes fra lovbestemt taushetsplikt som er fastsatt i denne loven og i følgende lover: Lov av 8. januar 1960 nr. 1 om godkjenning av sykepleiere § 11, lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern § 7, lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker §§ 13 til 13 f, lov av 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus § 16, lov av 9. mars 1973 nr. 13 om godkjenning m.v. av psykologer § 6, lov av 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager § 21, lov av 13. juni 1980 nr. 42 om leger §§ 31 og 34, lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene § 6-6, lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. § 8-8 og lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 15-1.

9. Lov 5. mai 1995 nr. 19 om barnehager

§ 5 skal lyde:

§ 5 Felles samarbeidsutvalg for barnehage og skole

       Kommunen kan bestemme at det skal være et felles samarbeidsutvalg for kommunal barnehage og grunnskole. Der begge parter ønsker det, kan det etableres tilsvarende ordning for privat barnehage og kommunal eller privat skole. Samarbeidsutvalget settes også i slike tilfeller sammen etter § 4 tredje ledd, men slik at foreldrene/foresatte og ansatte fra både barnehagen og skolen skal være representert, jf. lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) § 11-1 femte ledd.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.


       Videre var innstillet:
B.

       Stortinget ber Regjeringen fremlegge forslag til midlertidig lov om teknisk fagskole med sikte på å bevare kontinuitet og kvalitet i den praktisk-tekniske mellomutdannelse i påvente av en klargjøring av dette skoleslagets status og økonomiske grunnlag.

       C.

       Stortinget ber Regjeringen fremme sak om lovfestet rett til opplæring i punktskrift.

       Presidenten: Komiteens innstilling til B og C blir i samsvar med forretningsordenen § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 4

       Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er:

- forslag nr. 1, fra Sigvald Oppebøen Hansen på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti

- forslagene nr. 2 og 3, fra Sigvald Oppebøen Hansen på vegne av Arbeiderpartiet

- forslag nr. 4, fra Arne Lyngstad på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

- forslag nr. 5, fra Rolf Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

       Presidenten vil først referere forslagene nr. 1, 2 og 3:

       Forslag nr. 1 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede konsekvensene av at elever får rett til tilbud om skolefritidsordning og legge fram som egen sak en tempoplan for gjennomføring av slik rett. »

       Forslag nr. 2 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om krav til bemanning og ledelse i skolefritidsordningen. »

       Forslag nr. 3 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det settes et tak på foreldrebetalingen i skolefritidsordningen. »

       Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.



       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til



l o v

       om endringer i lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen m.m.

I.
       I lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen blir det gjort følgende endringer:



Ny § 42 d skal lyde:

       Kommunen skal ha eit tilbod om skolefritidsordning før og etter skoletid for 1.-4. klassetrinn.

       Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar og hjemmearbeid med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hjå barna. Skolefritidsordninga skal gi barna omsorg og tilsyn. Funksjonshemma barn skal givast gode utviklingsvilkår. Areala, både ute og inne, skal vere eigna for formålet.

       Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om:

a. eigarforhold

b. kven som er opptaksmyndigheit

c. opptakskriterium

d. opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen

e. foreldrebetaling

f. leike- og opphaldsareal

g. dagleg opphaldstid og årleg opningstid

h. bemanning og leiing.

       Når skolefritidsordninga er knytt til skolar, skal rektor til vanleg vere administrativ og fagleg leiar. Statens utdanningskontor gjer unntak frå kravet.

       Tilbodet skal finansierast gjennom statleg og kommunalt tilskott og eigenbetaling frå foreldra.

       Statens utdanningskontor fører tilsyn med skolefritidsordninga. Regelen i § 34 nr. 1 gjeld tilsvarande.

       Kommunen godkjenner og fører tilsyn med private skolefritidsordningar som får statstilskott.

       Departementet gir nærmare forskrifter om skolefritidsordninga.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går mot innstillingen.

       Det voteres først over forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

« Ny § 42 d tredje ledd første punktum skal lyde:

       Skolefritidsordninga skal ha vedtekter om:

a) eigarforhold

b) kven som er opptaksmyndigheit

c) opptakskriterium

d) opptaksperiode og oppseiing av skolefritidsplassen

e) foreldrebetaling innafor ei øvre ramme fastsett av Stortinget

f) leike- og opphaldsareal med utgangspunkt i dei normene som gjeld for barnehagar

g) dagleg opphaldstid og årleg opningstid

h) bemanning og leiing. Leiaren skal ha pedagogisk utdanning.»

Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 5 stemmer ikke bifalt.


       Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling med unntak av andre ledd første punktum.

       Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling ble med 55 mot 22 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 20.28.25)



       Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingens andre ledd første punktum og forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, som lyder:

       « Ny § 42 bokstav d annet ledd første punktum skal lyde:

       Skolefritidsordninga skal leggje til rette for leik, kultur- og fritidsaktivitetar med utgangspunkt i alder, funksjonsnivå og interesser hjå barna. »

       Fremskrittspartiet og Høyre har varslet subsidiær støtte til forslaget.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre bifaltes forslaget med 44 mot 34 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.29.03)

       Videre var innstillet:
II.

       Denne lova trer i kraft frå den tid Kongen fastset.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

       Presidenten: Under debatten har Ursula Evje satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet.



       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til



lov

       om endring i lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen.

I.
       I lov av 13. juni 1969 nr. 24 om grunnskolen gjøres følgende endring:

§ 10 nr. 4 tredje ledd skal lyde:

       På grunnskolar og i kombinerte anlegg for skole og andre føremål må det ikkje kunne serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting under arrangement i offentleg som privat regi. I kombinerte anlegg for skole og andre føremål kan det i særlege høve gjerast unntak når desse anlegga vert nytta til kulturelle og sosiale føremål utanom skoletida.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « § 10 nr. 4 tredje ledd skal lyde:

       På skolar og i kombinerte anlegg for skole og andre føremål må det ikkje serverast alkohol eller takast med alkohol til nyting i den ordinære skoletid. »

       Kristelig Folkeparti ønsker å stemme mot både innstillingen og forslaget.

       Det voteres derfor først over forslaget, og deretter over innstillingen.
Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 60 mot 16 stemmer ikke bifalt.
       (Voteringsutskrift kl. 20.30.16)

       Presidenten: Før innstillingen tas opp til votering, vil presidenten gjøre oppmerksom på at II er falt ut. Det skal lyde:

       « Lova vert å setje i verk straks. »

       Det voteres over komiteens innstilling til § 10 nr. 4 tredje ledd samt det refererte romertall.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 62 mot 15 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.30.49)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten antar at Kristelig Folkeparti ønsker å stemme imot. - Det bekreftes.
Voteringstavlene viste at det var avgitt 49 stemmer for lovens overskrift og loven i sin helhet og 12 stemmer mot.

       (Voteringsutskrift kl. 20.31.15)

       Presidenten: Her er det noen som ikke har brukt knappen, så presidenten vil ta voteringen om igjen.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 65 mot 12 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.31.42)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 6



       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til



lov

       om endringar i lov av 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v.

I.
       I lov av 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. blir det gjort følgjande endringar:

       Framfor § 1 skal følgjande overskrift setjast inn:

Kapittel 1 Formål og virkeområde

§ 2 første ledd skal lyde:

       Loven omfatter varer som omsettes ved salg eller leie eller er beregnet på slik omsetning her i landet, hovedsakelig forbruksvarer. Med forbruksvarer menes varer hovedsakelig til personlig bruk for kjøperen, dennes familie, husstand eller omgangskrets. Bestemmelser i eller gitt i medhold av loven som tjener til oppfyllelse av forpliktelser etter EØS-avtalen, gjelder tilsvarende for omsetning innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.

       Framfor § 3 skal følgjande overskrift setjast inn:

Kapittel 2 Generelle bestemmelser om merking

       Etter § 6 skal følgjande overskrift setjast inn:

Kapittel 3 EØS-ordning for frivillig miljømerking

Ny § 6a skal lyde:

§ 6a EØS-ordning for frivillig miljømerking

       EØS-avtalens vedlegg XX nr. 2b (rådsforordning (EØF) nr. 880/92) om en EØS-ordning for tildeling av miljømerke gjelder som lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XX, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

       Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser til gjennomføring av forordningen.

       Det ansvarlige organs vedtak om hvorvidt et produkt skal miljømerkes kan påklages til departementet eller den departementet bemyndiger. Departementet kan ved forskrift fastsette at klagene skal behandles av en særskilt klagenemnd, og gi nærmere regler for nemndas sammensetning, saksbehandling og kompetanse.

       Framfor § 7 skal følgjande overskrift setjast inn:

Kapittel 4 Straff og ikrafttreden

II.
       Loven tek til å gjelde straks.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 7



       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til



lov

       om endringer i lov av17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven).

I.
       I lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:



§ 1-3 annet ledd skal lyde:

       Når barnet samtykker, kan tiltak som er iverksatt før barnet har fylt 18 år, opprettholdes eller erstattes av andre tiltak som er omhandlet i denne lov inntil barnet har fylt 23 år. Jf. likevel § 4-24 tredje ledd.

       Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme imot.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 12 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.32.50)



       Videre var innstillet:

§ 4-15 nytt fjerde ledd skal lyde:

       I god tid før barnet fyller 18 år, skal barneverntjenesten i samarbeid med barnet vurdere om plasseringen skal opprettholdes eller om barnet skal motta andre hjelpetiltak etter fylte 18 år. Dersom barnet samtykker skal barneverntjenesten utarbeide en plan for framtidige tiltak. Planen kan endres.

§ 9-4 annet ledd skal lyde:

       Når det gjelder barn under 20 år som blir plassert i fosterhjem eller institusjon skal fylkeskommunen dekke den del av kommunens utgifter som overstiger det kommunen plikter å betale etter § 9-5.

II.
       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 8

       Presidenten: Under debatten har Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre satt fram følgende forslag:

       « Vedtak til lov

       om opphevelse av lov av 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing.

I.
       Lov av 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing oppheves.

II.
       Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. »



       Komiteen hadde innstillet:

       Dok.nr.8:16 (1997-1998) - forslag fra stortingsrepresentantene Jan Simonsen og Per Sandberg om lov om opphevelse av lov av 12. juni 1981 nr. 68 om forbud mot profesjonell boksing - avvises.

       Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.
Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes innstillingen med 52 mot 22 stemmer.
       (Voteringsutskrift kl. 20.33.58)

Odelstinget Møte tirsdag den 9. juni kl. 11.30 1998

Innhold

Votering i sak nr. 1

lov

Votering i sak nr. 2

lov

Votering i sak nr. 3

lov

Kapittel 5 Spesialundervisning for barn, unge og vaksne

Kapittel 6 Samisk opplæring

Kapittel 8 Organisering av undervisninga

Kapittel 12 Organ knytte til fagopplæring i bedrift

Kapittel 13 Ansvaret til kommunen, fylkes-kommunen og staten

Kapittel 14 Tilsyn og kontroll

Kapittel 16 Iverksetjing og overgangsreglar.

Votering i sak nr. 4

l o v

Votering i sak nr. 5

lov

Votering i sak nr. 6

lov

Kapittel 1 Formål og virkeområde

Kapittel 2 Generelle bestemmelser om merking

Kapittel 3 EØS-ordning for frivillig miljømerking

Kapittel 4 Straff og ikrafttreden

Votering i sak nr. 7

lov

Votering i sak nr. 8

Odelstinget
Møte tirsdag den 9. juni kl. 11.30 1998