| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget går da til
votering.
Presidenten: Under debatten har Lodve
Solholm på vegne av Fremskrittspartiet satt fram følgende forslag:
« Regjeringen anmodes om å fremme de nødvendige lovendringsforslag som medfører at en hovedsammenslutning i en konfliktsituasjon bare kan ta ut i streik yrkesgrupper og forbund som selv er omfattet av konflikten. »
Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
Tvisten mellom Akademikernes
Fellesorganisasjon og staten v/Arbeids- og administrasjonsdepartementet i
forbindelse med tariffrevisjonen pr. 1. mai 1998 skal avgjøres av
Rikslønsnemnda.
Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans eller blokade til løsning av tvisten.
Reglene i lov av 19. desember 1952 nr.
7 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.
§ 3
Loven trer i kraft straks
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil gå imot.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti også her vil stemme imot.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Odelstinget går da til votering over sakene på dagsorden nr. 32.
Presidenten: Under debatten har Jan Petersen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre satt fram følgende forslag:
« Vedtak til lov om gjennomføring av konvenjonen om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelser av slike miner utsettes inntil NATO-studien av konsekvensene foreligger. »
Da dette forslaget går ut på en utsettelse av lovvedtaket, vil presidenten foreslå at det voteres først over dette forslaget, og deretter over innstillingen.
(Voteringsutskrift kl.
23.24.00)
Jan Petersen (H) : Denne voteringen tvinger Fremskrittspartiet og Høyre til å melde kort også i forhold til realitetene, og den tvinger oss til å stemme mot det forslaget som er fremmet.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om gjennomføring av Konvensjonen om
forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og
om ødeleggelse av slike miner.
§ 1
Det er forbudt å bruke, utvikle, produsere, erverve, lagre eller overføre antipersonellminer i strid med Konvensjon av 18. september 1997 om forbud mot bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse av slike miner.
Kongen kan gi nærmere regler for å
oppfylle Norges forpliktelser etter konvensjonen.
§ 2
De personer som etter konvensjonen skal ha immunitet og privilegier, får uten hinder av norsk lov immunitet og privilegier i samsvar med bestemmelsene i denne konvensjonen.
Kongen kan gi nærmere regler for
hvordan bestemmelsene om immunitet og privilegier skal gjennomføres.
§ 3
Det kan settes i verk undersøkelser av områder og anlegg så langt det er nødvendig for å oppfylle Norges forpliktelser etter konvensjonen.
Kongen kan gi nærmere regler om
gjennomføringen av slike stedlige undersøkelser.
§ 4
Denne loven gjelder også for Svalbard,
Jan Mayen og de norske bilandene.
§ 5
Den som bryter denne loven eller forskrifter som er gitt med hjemmel i loven, blir straffet med bøter eller fengsel i opptil 2 år. Uaktsomme handlinger blir straffet med bøter eller fengsel i opptil 6 måneder. Medvirkning blir straffet på samme måte.
Kongen kan i særlige tilfeller gi
nærmere regler om unntak fra straffeforfølgning i henhold til denne lov og
militær straffelov av 22. mai 1902, § 107.
§ 6
Loven trer i kraft på det tidspunkt
konvensjonen trer i kraft for Norge.
§ 7
Fra den tid denne lov trer i kraft,
gjøres følgende endring i lov av 22. mai 1902 nr. 10:
§ 12 første ledd nr. 3 skal lyde:
| 3. | i utlandet av norsk statsborger eller noen i Norge hjemmehørende person når handlingen |
| a) | hører blant de som omhandles i denne lov kap. 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23, 24, 25, 26 eller 33, eller §§ 135, 141, 142, 144, 169, 192 til 195, 199, 206 til 209, 222 til 225, 227 til 235, 238, 239, 242 til 245, 291, 292, 294 nr. 2, 317, 326 til 328, 330 siste ledd, 338, 367 til 370, 380, 381 eller 423, og i hvert fall når den |
| b) | er en forbrytelse eller forseelse mot den norske stat eller norsk statsmyndighet, |
| c) | er straffbar også etter det lands lov i hvilket den er foretatt, |
| d) | er foretatt overfor EFTA-domstolen og hører blant dem som omhandles i denne lov § 163 jf. § 167 og § 165 eller domstolloven §§ 205 til 207, |
| e) | er straffbar etter lov 6. mai 1994 nr. 10 om gjennomføring av kjemivåpenkonvensjonen § 5, |
| f) | skal være straffbar i henhold til FNs Havrettskonvensjon 10. desember 1982 artikkel 113 (skade på undersjøiske kabler og rørledninger), eller |
| g) | er
straffbar etter lov (dato 1998) om gjennomføring av Konvensjonen om forbud mot
bruk, lagring, produksjon og overføring av antipersonellminer og om ødeleggelse
av slike miner § 5; |
Presidenten: Som vi nettopp har hørt, vil Fremskrittspartiet og Høyre stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 23.25.02)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Fremskrittspartiet og Høyre også her vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl.
23.25.25)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det satt fram fem forslag. Det er forslagene nr. 1 - 4, fra Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og forslag nr. 5, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti. Det voteres først over forslagene og deretter over innstillingen.
Forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Vedtak til lov
om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).
I.
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-3 og § 3-4 oppheves.
§ 3-5 blir ny § 3-3.
II.
Denne lov trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »
Presidenten: Det voteres over forslagene nr. 1 - 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1 lyder:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 55 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd. »
§ 55 fjerde ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om personinntekt i §§ 55-60.
§ 61 oppheves.
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »
Forslag nr. 2 lyder:
« Vedtak til lov
om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).
I.
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-2 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn.
§ 2-2 nr. 2 skal lyde:
Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessig formuesverdi 1. januar året forut for likningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk av beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i første ledd.
Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret.
II.
Loven trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 1998. »
Forslag nr. 3 lyder:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 60 femte ledd skal lyde:
Dersom skattyteren har lønnstakere i virksomheten, skal beregnet personinntekt reduseres med et fastsatt lønnsfradrag. Fradraget settes til 20 % av foretakets direkte lønnskostnader, tillagt arbeidsgiveravgift og andre trygdeavgifter for ansatte. Lønn og andre utgifter til deltaker og aksjonær regnes ikke med. Fradraget kan ikke redusere personinntekten for den enkelte skattyter under et grensebeløp på 6 ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Fradrag kan kun kreves i det inntektsår lønnskostnadene refererer seg til.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »
Forslag nr. 4 lyder:
« I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 59 nr. 1 skal lyde:
1. Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer eller samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel. II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.»
(Voteringsutskrift kl. 23.26.25)
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
om endringer i lov av 18. august 1911
nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven).
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 57 første ledd skal lyde:
For deltaker som deltar aktivt i
driften av selskap som omfattes av § 20 annet ledd, og som alene eller
sammen med andre aktive deltakere direkte eller indirekte eier to
tredjedeler eller mer av selskapet, fastsettes en personinntekt av
selskapets inntekt. Det samme gjelder når deltakerne til sammen direkte
eller indirekte har krav på to tredjedeler eller mer av selskapets
overskudd, herunder deltakers godtgjørelse for arbeidsinnsats i selskapet.
Personinntekten fastsettes etter § 60.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte har varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 23.27.04)
Videre var innstillet:
§ 61 nr. 3 skal lyde:
| 3. | Personinntekt
fra foretak hvor den eller de aktives arbeidsinnsats på grunn av bransje, særlige
kvalifikasjoner eller andre forhold muliggjør en særlig stor foretaksinntekt
skal likevel ikke begrenses. Departementet kan i forskrift bestemme at nærmere
angitte typer foretak skal omfattes av dette ledd. |
§ 61 nr. 4 oppheves.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil støtte innstillingen subsidiært. Presidenten har forstått det slik at Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte ønsker å stemme imot.
(Voteringsutskrift kl.
23.27.40)
Videre var innstillet:
II.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.
(Voteringsutskrift kl. 23.28.07)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten har Tore Nordtun på vegne av Arbeiderpartiet satt fram følgende forslag:
« Vedtak til lov
om endringer i folketrygdloven og ferieloven.
I.
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:
§ 8-12 første og andre ledd skal lyde:
Når en arbeidstaker har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 245 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Når andre medlemmer har mottatt sykepenger fra trygden i til
sammen 250 dager i de siste tre årene, opphører retten til sykepenger fra trygden. Dersom trygden yter sykepenger i de første tre eller to ukene, ytes det sykepenger i opptil 260 dager.
Et medlem som har vært helt arbeidsfør i 26 uker etter at vedkommende sist fikk sykepenger fra trygden, får igjen rett til sykepenger fra trygden i 245, 250 eller 260 sykepengedager. Ved vurderingen av om medlemmet har vært helt arbeidsfør, ses det bort fra perioder da vedkommende har mottatt sykepenger i arbeidsgiverperioden eller fra forsikringen for selvstendig næringsdrivende og frilansere for de første 14 dagene.
§ 8-14 andre ledd skal lyde:
Til en arbeidstaker ytes reisetilskottet tidligst fra og med 22. dag etter at arbeidsuførheten oppstod. Ellers ytes reisetilskottet tidligst fra og med 15. dag.
§ 8-17 første ledd bokstav b skal lyde:
b) når arbeidstakeren har rett til sykepenger i de tre første ukene av sykefraværet, men arbeidsgiveren ikke er forpliktet til å yte sykepenger etter § 8-18,
§ 8-19 første ledd skal lyde:
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil tre uker (arbeidsgiverperioden).
§ 8-19 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Når det er gått mindre enn tre uker siden forrige sykefravær, skal et nytt sykefravær regnes med i samme arbeidsgiverperiode.
Når arbeidstakeren har vært i arbeid sammenhengende i tre uker etter et sykefravær, plikter arbeidsgiveren igjen å betale sykepenger for et tidsrom på opptil tre uker (en ny arbeidsgiverperiode).
§ 8-21 første ledd skal lyde:
En arbeidsgiver kan forsikre seg mot ansvar for sykepenger i arbeidsgiverperioden når de samlede lønnsutbetalingene i det foregående året ikke overstiger 50 ganger grunnbeløpet.
§ 8-24 fjerde ledd skal lyde:
Egenmelding kan nyttes for opptil tre kalenderdager om gangen. Ved nytt sykefravær innen tre uker regnes tidligere fraværsdager uten legeerklæring med.
§ 8-33 første ledd skal lyde:
Trygden yter feriepenger av sykepenger som trygden har utbetalt til en arbeidstaker etter § 8-17.
Feriepenger ytes bare for de første 9 ukene med sykepenger (45 sykepengedager) i opptjeningsåret, se ferieloven § 4.
§ 8-55 bokstav f skal lyde:
Sykepenger fra trygden ytes i opptil 245, 250 eller 260 dager uten hensyn til bestemmelsene i § 8-12.
§ 10-8 tredje ledd bokstav a og b skal lyde:
Det ytes rehabiliteringspenger til et medlem som
a) har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 245, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene (§ 8-12) og fortsatt er arbeidsufør,
b) har mottatt sykepenger fra trygden i til sammen 245, 250 eller 260 sykepengedager i løpet av de siste tre årene (§ 8-12), og igjen blir arbeidsufør mens vedkommende er i arbeid uten å ha opparbeidet seg rett til sykepenger på nytt, II.
I lov av 29. april 1988 nr. 21 om ferie gjøres følgende endring:
§ 10 nr. 4 andre ledd bokstav a skal lyde:
a) sykepenger utbetalt av folketrygden for inntil 9 uker (45 sykepengedager) hvert opptjeningsår, jf. folketrygdloven § 8-33. I tillegg betaler trygden feriepenger av sykepenger som arbeidsgiver får refundert fra trygden for arbeidstakere som er unntatt fra reglene om arbeidsgiverperioden etter folketrygdloven § 8-20 eller av omsorgspenger ved barns eller barnepassers sykdom ut over 10 dager etter folketrygdloven § 9-8, jf. § 9-9. Trygden betaler også feriepenger for inntil 12 uker (60 sykepengedager) av opplæringspenger og pleiepenger ved barns sykdom etter folketrygdloven § 9-17, III.
Loven trer i kraft fra 1. september 1998 og gis virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten oppstår tidligst denne datoen. »
Komiteen hadde innstillet:
Ot.prp.nr.73 (1997-1998) - om lov om
endringer i folketrygdloven og ferieloven - avvises.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Arbeiderpartiet.
(Voteringsutskrift kl. 23.28.59)