Header dokumenter

Odelstinget
Møte tysdag den 24. november kl. 11.55 1998


Sak nr. 3
Innstilling fra familie-, kultur- og administrasjonskomiteen om lov om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (
Innst.O.nr.8 (1998-1999), jf. Ot.prp.nr.62 (1997-1998) )

TALERE:


       Presidenten: Etter ynske frå familie-, kultur- og administrasjonskomiteen vil presidenten foreslå at taletida vert avgrensa til fem minutt til kvar gruppe. Vidare vil presidenten foreslå at det ikkje vert gjeve høve til replikkar etter dei enkelte innlegga, og at dei som måtte teikne seg på talarlista utover den fordelte taletida, får ei taletid på inntil tre minutt. - Det er vedteke.


       Karita Bekkemellem Orheim (A)
(ordfører for saken):

       Forslagene til endring i denne saken ble presentert i St.prp.nr.1 Tl.03 (1997-1998) . Stortinget sluttet seg til disse.

       Komiteen støtter de lovendringene som proposisjonen tar opp. Lovendringene betyr bl.a at kravet om at far må ha vært i arbeid de to siste ukene umiddelbart før hans stønadsperiode tar til, blir fjernet. Endringene innebærer at fars yrkesaktivitet knyttes til det tidspunkt hans stønadsperiode tar til. Denne endringen innebærer at opptjeningsperioden både for mor og far vil kunne knyttes til det tidspunkt hver av dem påbegynner sin del av stønadsperioden. Lovendringene innebærer også at en innfører en rett til fødsels- og adopsjonspenger for personer som er i et arbeidsliknende forhold, og som mottar lønn fra arbeidsgiver.

       Det legges også opp til en harmonisering av rettigheter mellom adoptivforeldre og biologiske foreldre. Endringene innebærer bl.a at adopsjonsforeldrene nå får rett til adopsjonspenger uten hensyn til om far har vært yrkesaktiv, altså en lik behandling med det som biologiske foreldre i dag har.

       Videre mener komiteen det er positivt at fedrekvoter for adoptivforeldre skal være på lik linje med det som gjelder for andre fedre.

       Til slutt vil jeg gå litt inn på merknaden fra Fremskrittspartiet. Fremskrittspartiet mener at foreldre som er utearbeidende, og foreldre som arbeider hjemme, skal få de samme rettigheter. Dette innebærer at alle overføringer som i dag skjer til barnefamiliene, skal være nøytrale, og at alle skal motta like mye fra det offentlige. Jeg vil spørre hvordan Fremskrittspartiet har tenkt seg å få dette til i praksis. Fravær ved barns sykdom er f.eks en rettighet som lønnsmottakere har i dag. Med Fremskrittspartiets forslag skal de hjemmeværende få tilsvarende utbetalt eller godtgjort fra staten.

       Videre mener Fremskrittspartiet at støtten fra staten skal være så stor at en har anledning til å velge bort en arbeidsinntekt. Jeg syns det er grunn til å spørre Fremskrittspartiet om hva slags kostnader dette vil ha for samfunnet, og om hvordan den praktiske innretningen skal være? Jeg tror nok at kontantstøtten blir en liten sak i dette perspektivet. Selv om jeg vet at Fremskrittspartiet mener at Norge har vunnet i Lotto, ser jeg ingen økonomiske realiteter for å få til en slik ordning.


Per Sandberg (Frp) : Det er riktig, som representanten fra Arbeiderpartiet viser til, at Fremskrittspartiet ønsker å sette i fokus det som en kan kalle inngangsbilletten for å kunne få motta fødselspenger. Det er også riktig at Fremskrittspartiet legger stor vekt på at overføringene til barnefamiliene skal være nøytrale, slik at fordelingen blir lik fra det offentlige, uavhengig av inntekt og sosial status. Hvis en hadde fulgt et slikt prinsipp, hadde en ikke bare oppnådd rettferdighet, men en ville også ha fått større ressurser til fordeling gjennom et mye enklere regelverk og et mye enklere system for fordeling.

       Jeg forstår det slik at Arbeiderpartiet har en del problemer med å tolke merknaden fra Fremskrittspartiet, og jeg kan nok selv være villig til å innrømme at det kanskje kan oppstå noen problemer. Men hvis en deler merknaden i to, skulle det være enkelt. I den første delen av merknaden peker vi på Fremskrittspartiets primære ønsker om en lik fordeling av fødselspengene. Den andre delen av merknaden er knyttet til Arbeiderpartiets innarbeidede system. Selv i Fremskrittspartiet innser vi at det kan bli vanskelig å få flertall for det forslaget som jeg senere vil fremme, og derfor har vi knyttet merknaden til dagens system. Vi peker på Fremskrittspartiets prinsipielle syn når det gjelder folketrygden, at den skal ha et forsikringselement, og at det skal være avgjørende. Det vil først og fremst gjøre spekulasjoner om hvem som skal ha rettighetene, unødvendige. Det er riktig det som står i proposisjonen - den oppfatningen deler også Fremskrittspartiet - at betaler en en premie, skal en også ha krav på ytelser. Dette innebærer at fødsels- og adopsjonspengene automatisk vil tilfalle personer som er i arbeidsliknende forhold.

       Når det nok en gang kommer kritikk fra Arbeiderpartiet, må jeg få lov til å vise til Statistisk Sentralbyrås magasin Samfunnsspeilet, som går litt historisk til verks, og kikker på fordelingen som Arbeiderpartiet har stått for. Innledningsvis står det der at subsidiene til barnefamiliene har i størst grad kommet foreldre med høyere inntekter til gode. Det er akkurat det Fremskrittspartiet vil til livs. Vi vil at en uavhengig av om en tjener 200.000 kr eller 1  mill. kr, skal ha det samme i utbetaling i fødselspenger. Nå er situasjonen den at de som har vært så heldige, eller har prioritert karriere og yrke og har høye inntekter, kan motta inntil 250.000  kr i fødselspenger, mens de som har prioritert litt annerledes, og har én inntekt og faktisk betaler det samme i skatter og avgifter som de med to inntekter, ikke skal ha krav på disse fødselspengene. Det er jo litt merkelig at Arbeiderpartiet på en måte sidestiller fødsel med sykdom. Resultatet av det systemet som Arbeiderpartiet har bygd opp, er akkurat det samme som ved foreldrefradrag: mer fradrag, mer overføringer til dem med høyest mulig inntekter. Hvis Arbeiderpartiet fortsatt ønsker å kritisere Fremskrittspartiet fordi vi ønsker en mer solidarisk fordeling av de midlene som det offentlige skal bruke på barnefamiliene, får det stå for deres regning.

       Jeg vil avslutningsvis fremme det forslaget som står i innstillingen.


Presidenten: Representanten Per Sandberg har sett fram det forslaget han refererte til.


       May-Helen Molvær Grimstad (KrF) : Denne lovproposisjonen rettar opp ein del urimelege forhold i samband med ytingar ved fødsel og adopsjon. Forslag til endringar vart også presenterte i St.prp.nr.1 Tl.03 (1997-1998) .

       Sentrumsregjeringa fremma i vår forslag om endringar i folketrygdloven kapittel 14 om ytingar ved fødsel og adopsjon. Endringane omfattar m.a. fjerning av kravet om at far må ha vore i arbeid dei to siste vekene like før stønadsperioden hans tar til. Det har vore slik at dersom faren har blitt arbeidsledig like før permisjonen startar, har han mista retten til fødselspengar. Dei som har blitt ramma av dette, har følt det svært urettferdig, og det er positivt at det blir vedtatt endra i lovs form.

       Vidare blir det foreslått innføring av rett til fødsels- og adopsjonspengar for personar som er i eit arbeidsliknande forhold, og som mottar lønn frå arbeidsgivar. Det har vore slik at dei som t.d. har lønn frå arbeidsgivar under utdanningspermisjon, ikkje har blitt rekna som yrkesaktive i relasjon til fødselsregelverket. Det er positivt at dette no blir endra.

       Vidare er det enkelte forskjellar i regelverket for høvesvis fødsels- og adopsjonspengar som sentrumspartia ikkje finn er rimeleg grunngitte. Til dømes har ingen av foreldra sjølvstendig oppteningsrett til adopsjonspengar. Ved fødsel har mora ein slik sjølvstendig rett. Sentrumsregjeringa fremmar difor forslag om at adoptivmor får sjølvstendig oppteningsrett til adopsjonspengar.

       Vidare blir det foreslått enkelte andre harmoniseringar av reglane for rett til fødselspengar og adopsjonspengar. Det blir foreslått å endre skjeringstidspunktet for opptening av fødsels- og adopsjonspengar, slik at oppteningstida for kvinner og menn blir knytt til tidspunktet då stønadsperioden tar til i staden for til fødselstidspunktet.

       Det er positivt at komiteen støttar lovendringane som proposisjonen tar opp. For Kristeleg Folkeparti er det viktig med ein familiepolitikk som legg til rette for at barn og foreldre skal få mest mogleg tid saman. Det er også viktig å føre ein politikk som gir gode høve til å kombinere yrkesaktivitet og barneomsorg. Eg er glad for sentrumsregjeringas høge prioritering av dette, og eg er glad for at Stortinget sluttar seg til dei foreslåtte lovendringane.

       Når det gjeld Framstegspartiet sitt forslag, meiner eg det er viktig med den lønna svangerskapspermisjonen som vi har i dag, og eingongsstøtta for heimearbeidande ved fødsel. Den var for ein del år sidan mykje lågare enn kva den er no. Kristeleg Folkeparti har jobba aktivt for at den har blitt auka, og vi synest det er riktig at vi har ei eingongsstøtte slik vi har i dag, men også at vi tar vare på den lønna svangerskapspermisjonen. Begge ordningane er viktige.


Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 3.

       (Votering, sjå side 64)