Børge Brende (H) (ordfører for saken): Vi har til behandling i dag forslag til innstramninger i verdipapirhandelloven og endringer i reglene om egenhandel for ansatte i finansinstitusjoner. Dette er et resultat av at man i en del sammenhenger har sett at enkelte i bransjen har tatt seg til rette. Derfor har man også funnet det nødvendig å stramme inn på lovverket.

       Finanskomiteen tar til etterretning at finansministeren ikke har foreslått et totalt handleforbud for dem som jobber i verdipapirforetak og finansinstitusjoner, men noen konkrete situasjonsbestemte handleforbud. Dette har flertallet i komiteen sluttet seg til.

       Jeg tror at en innstramning av regelverket er fornuftig, og at det faktisk er bra for Oslo Børs også. Jeg så for en tid tilbake, 7. april 1999, et oppslag i Aftenposten, hvor det står at Norge er på innsidetoppen, og videre:

« I norske aksjeselskaper som selger ut deler av virksomheten, stiger kursen merkbart dagen før salget blir offentliggjort.

- En klar indikasjon på en oppfatning som også rår internasjonalt om at ryktene i det norske aksjemarkedet går tett og tidlig. »

       Dette sier børsdirektør Kjell Frønsdal.

       Det er deler av dette finansministeren og departementet har gått inn i og forsøkt å foreta noen grep i forhold til. Jeg tror i og for seg ikke at de forslagene som nå ligger på bordet, vil innebære at man kvitter seg med all innsideproblematikk, men det er et skritt i riktig retning, og det er også et sterkt signal til markedet.

       I en del av høringsuttalelsene sies det faktisk, så vidt jeg husker, at med disse innstramningene kan en faktisk også oppleve økt tillit til Oslo Børs, og det vil ha en positiv virkning for kursene.

       De konkrete situasjonene som det da blir handleforbud i, er når et selskap har en stor kundeordre, en finansinstitusjon eller et verdipapirforetak, eller man selv ønsker å kjøpe eller selge aksjer. Da har ikke de ansatte som har eller burde ha kunnskap om dette, lov til å være i markedet før dagen etter. Jeg synes at det er en fornuftig bestemmelse, og det gir også forutsigbarhet. Alle partier med unntak av Fremskrittspartiet har sluttet seg til dette. Fremskrittspartiet mener angivelig at man burde hatt en klareringsordning i stedet. Det vil si at hvis man jobber i en finansinstitusjon som skal kjøpe mange aksjer i f.eks. Norsk Hydro, er det greit at vedkommende handler i disse aksjene samme dagen som selskapet, bare sjefen har klarert det og det etter sjefens syn ikke er i strid med innsidereglene.

       Flertallet i komiteen har kommet til at hvis institusjonen eller selskapet en jobber i, handler i aksjer, eller man har en stor kundeordre, bør man passe seg, slik at det ikke blir bukken som passer havresekken, eller - et bedre bilde kanskje - at man ikke får butikk i butikken.

       Jeg ser at Fremskrittspartiet i en merknad har skrevet at man burde ha en slik klareringsordning, men man har ikke noe forslag. Det Fremskrittspartiet da gjør, er å stemme imot det situasjonsbestemte handleforbudet uten å foreslå noe annet. Det vil si at Fremskrittspartiet synes at status quo er greit, nemlig at man i henhold til loven ikke er forhindret fra å handle med aksjer selv om man har en kundeordre eller kjøp og salg på gang. Det kunne jeg tenke meg å få et svar på.

       Så merker jeg meg også at Fremskrittspartiet i en annen merknad mener at handleforbudet ikke går langt nok i forhold til det finansministeren foreslår, og som får komiteens støtte, at det er de som kjenner til eller burde kjenne til kundeordren, som bør rammes av det. Fremskrittspartiet sier at alle i selskapet bør rammes av det. Det vil si at sekretæren eller andre som jobber i avdelingen, men ikke kjenner til eller burde kjenne til dette, også skal ha et handleforbud, et handleforbud som Fremskrittspartiet altså ikke vil ha, så det krever en viss forklaring hvorfor man mener det.

       Så til det andre situasjonsbetingede handleforbudet, som faktisk har fått hele komiteens tilslutning. Det gjelder i forbindelse med analyser et selskap har på gang. Hvis et selskap skal presentere en gjennomgang av et børsnotert selskap, har ikke ansatte som kjenner innholdet i denne analysen, anledning til å handle i aksjer fire uker før analysens fremleggelse, og må vente til dagen etter. Det synes jeg er en helt kurant regel. Opprinnelig hadde statsråden foreslått at alle som visste om at det var en analyse på gang, skulle ha handleforbud. Det synes jeg kanskje var å gå litt langt, og det er heller ikke helt i tråd med det første handleforbudet, hvor det var de som kjente innholdet, som ble rammet av innstrammingen. Slik bestemmelsen nå er utformet fra komiteens side, er det de som har kjennskap til analysens innhold eller burde hatt det, som blir rammet av handleforbudet. Det synes jeg er en grei ordning.

       Et annet punkt det har vært litt diskusjon om, er knyttet til hvilken type selskap som skal omfattes av det nye situasjonsbetingede handleforbudet. Her er forslaget fra Regjeringen finansinstitusjoner og verdipapirforetak, mens man ikke har tatt med ansatte i Petroleumsfondet. Man har heller ikke tatt med ansatte i Folketrygdfondet og en del andre offentlige institusjoner. Riktignok har departementet lagt opp til at man i forskrifts form skal ha hjemmel til å bestemme et slikt handleforbud for dem også, men det skal man komme tilbake til ved en senere anledning.

       Ettersom Banklovkommisjonen har foreslått at et slikt generelt handleforbud som gjelder alle i privat sektor, også bør gjelde dem som jobber i offentlige institusjoner som driver med den type handel, har komiteen kommet med et forslag om at de også skal omfattes av det situasjonsbetingede handleforbudet. Og jeg oppfatter det slik at finansministeren kan leve med den bestemmelsen.

Siv Jensen (Frp) : Saksordføreren kunne nesten få det til å virke som om Fremskrittspartiet her avviker i standpunkt fra komiteens flertall på de fleste områder, og det er altså ikke tilfellet. Fremskrittspartiet er også enig i at det er behov for en betydelig innstramming i dette regelverket, og har i all hovedsak også sluttet seg til hovedtrekkene i det som er lagt frem i proposisjonen.

       Når det er sagt, har vi faktisk tillatt oss å ha noen egne meninger om deler av det som er lagt frem i proposisjonen. Når det gjelder ett av de punktene som saksordføreren berørte, nemlig vårt ønske om å stramme inn i regelverket i forhold til hvem som skal være omfattet av disse reglene, altså hvilke ansatte som skal være omfattet, mener vi faktisk at det er nødvendig, for vi har oppfattet det dit hen at departementets forslag ikke er tydelige nok i forhold til det. Det vil også være en del avgrensningsproblemer i forhold til hvilke ansatte som periodevis, av og til eller plutselig, skulle komme i kontakt med informasjon som vil være av en slik karakter at man lett ville kunne være fristet til å drive egenhandel. Det kan være en kontorsekretær som tar telefonen og plutselig får tilgang på noe informasjon, ser noen papirer. Avgrensningen vil fort vekk være et problem, og vi synes at det ville være et behov for både innstramming og tydeliggjøring av det. Men det henger selvfølgelig også sammen med det andre forslaget, som ikke er tatt opp i forslags form, men behovet som vi ser i forhold til å innføre forhåndsklarering. Grunnen til det er nettopp at det vil være relativt vanskelig å kontrollere om en handlende har handlet i god tro. Vi mener derfor at måten å løse det på ville være at enhver som skulle foreta egenhandel, må forsikre seg om at foretaket ikke har en nær forestående handel i de samme verdipapirene. Og vi mener at ved å legge det ansvaret til selskapets øverste sjef, vil mange av disse problemene være løst, nettopp fordi det vil være i selskapets ledelses interesse i saker av så sensitiv karakter at ikke ens gode navn og rykte kommer i vanry ved at ansatte driver en betydelig utstrakt grad av ulovlig egenhandel. Det tror i hvert fall vi på, men jeg konstaterer at det ikke er komiteflertallets synspunkt, og utformingen av et slikt forslag ville være relativt omfattende.

       Så veldig kort: På ett av de områdene som ble foreslått av departementet, ble det en krasj mellom denne lovgivningen og annen lov i forhold til andelseieres representasjon i fondsselskapenes styre. Dette er vi veldig glad for at hele komiteen har sluttet seg til behovet for en endring av, for det ville virke ganske meningsløst at man som styremedlem bare skulle kunne tegne andeler i fond og ikke samtidig ha innsikt i fondets virksomhet. Hvordan skal man da kunne utøve jobben som styremedlem i et selskap? Her var det en del forhold som krasjet, og her ser i hvert fall komiteen enstemmig ut, og jeg oppfatter at heller ikke departementet har hatt store innvendinger i forhold til.

       Jeg tar opp vårt forslag.

       I Finansavisen 13. mars sier Mads Andenæs, som er direktør for Centre of European Law ved Kings College i London, om det norske verdipapirhandelsmarkedet at man må være « idiot for å bli dømt for innsidehandel i Norge » - det står i overskriften. Han sier videre:

« Dette handler om utlendingenes tillit til det norske finansmarkedet. Norge oppfattes som et innsidemarked. »

       Han sier videre om hvordan man skal håndtere slike spørsmål:

« Man kan ikke overlate dette til skjønnet til en person med egne interesser og vente at han skal finne balansen mellom kundens, aksjonærenes og sine egne interesser. Det er et behov for klare adferdsregler, særlig på meglersiden, men også når det gjelder håndteringen av de mange interessekonfliktene i de nye norske finanskonsernene ... »

       Hele artikkelen er en lang bannbulle mot den kultur som eksisterer i enkelte verdipapirforetak, og ikke minst hvordan utlendinger opplever det norske verdipapirmarkedet. Og det er jo det som er viktig, fordi mange i det norske verdipapirmarkedet skjønner ikke at dette dreier seg om tilliten til deres egen virksomhet. Derfor har det vært nødvendig å stramme inn, og derfor hadde SV ønsk-et at man skulle ha et totalforbud for egenhandel for dem som er ansatt i denne typen virksomhet. Det hadde vært et lettere håndterbart juridisk spørsmål også, rett og slett fordi man nå hele tiden vil finne det vanskelig å avgrense hvem som rent faktisk sitter med informasjon, og hvem som ikke sitter med informasjon.

       Det må etter mitt skjønn være et absolutt krav at meglere ved meglerhusene ikke på noe vis kan mistenkes for å ha egeninteresse, og at man er absolutt uavhengig av de kundene man skal veilede.

       Allikevel vil jeg si at de innstramminger som nå foretas, er skritt i riktig retning, men SV vil holde muligheten åpen for at det kan være nødvendig på et senere tidspunkt å gå enda lenger.

       Ved slutten av forrige stortingsperiode fremmet SV et forslag om totalforbud, som den gangen ble nedstemt her i Stortinget, men som allikevel har medført at departementet nå har kommet opp med denne saken. Nå gjenstår det å se om verdipapirmarkedet selv er i stand til å håndtere disse reglene på en slik måte at det inngir tillit. Hvis man heller ikke klarer det med den innstrammingen som her foretas, er det etter min mening helt klart at da må man gå enda lenger, slik som man har gjort i en rekke andre land. Vi har så langt hatt en meget slapp lovgivning i Norge, mange land har gått mye lenger enn oss, ikke minst USA, der aksjemarkedet jo er det aller helligste. Der har man langt strengere regler og langt strengere straffebestemmelser for dem som bryter reglene. Grunnen til det er åpenbar: Verdipapirmarkedet er helt avhengig av tillit, og hvis den tilliten blir misbrukt fra aktørenes side, må man også få en strafferettslig forfølgning av det, ikke bare som selskap, men også som individ.

       Det spørsmålet vil SV komme tilbake til hvis den situasjonen skulle oppstå. Nå er det opp til markedet selv å vise om man klarer å håndtere de nye reglene.

       Lovforslaget er en oppfølging av uregelmessigheter som ble avdekket i verdipapirmarkedet vinteren 1997, og vil erstatte forskrifter som da ble satt i verk som strakstiltak.

       Jeg vil understreke at reglene for finansnæringen skal bidra til gode vilkår for sparing og til god forvaltning av kapital. For sparing og investering spiller verdipapirmarkedet en viktig rolle. I verdipapirmarkedet utstedes og omsettes standardiserte andeler i lån - obligasjoner - og eierandeler, altså aksjer. Dermed kan prosjekter finansieres med kapital fra mange uavhengige sparere. Den enkelte sparer eller investor kan ha en annen tidshorisont enn prosjektets levetid, ettersom verdipapiret kan omsettes til andre. På denne måten bidrar verdipapirmarkedet til å skille spare- og investeringsbeslutninger, noe som er en forutsetning for en velfungerende økonomi. Verdipapirmarkedet kan bare virke etter hensikten hvis deltakerne har tillit til måten det fungerer på. Regjeringens lovforslag vil etter min mening redusere faren for interessekonflikter mellom ansatte og kunder i finansnæringen og forbedre tilliten til det norske verdipapirmarkedet generelt.

       Lovforslaget inneholder ikke et totalforbud for ansatte mot å handle for egen regning. Et slikt forbud vil gå lenger enn det hensynene bak regelverket skulle tilsi. Det foreslås imidlertid konkrete situasjonsbestemte handleforbud, som etter Regjeringens syn vil redusere faren for interessekonflikter og bedre tilliten til verdipapirmarkedet generelt.

       En rekke av de foreslåtte begrensningene i adgangen til å handle for egen regning gjelder allerede for ansatte i verdipapirforetak. Forslaget innebærer imidlertid at tilsvarende begrensinger vil gjelde ansatte i andre foretak med sentrale roller i finansmarkedet.

       Forslaget gjelder ansatte som har innsyn i eller arbeider med et foretaks verdipapirhandel eller handel på vegne av foretakets kunder. Også enkelte grupper tillitsvalgte, som styremedlemmer, varamedlemmer og observatører til styret, skal omfattes. Videre foreslås restriksjoner på handelen i verdipapirer for de ansattes eller tillitsvalgtes nærstående.

       Forslaget inneholder en rekke situasjonsbestemte handleforbud for ansatte. Blant de viktigste tiltakene er:

       I samsvar med det som allerede gjelder for ansatte i forvaltningsselskaper for verdipapirfond, foreslås en generell regel om krav til habilitet for ansatte i verdipapirforetak og finansinstitusjoner mv. Den ansatte skal på forhånd opplyse motparten om en handel inngås på vegne av den ansatte selv eller på vegne av arbeidsgiver.

       Foretakene skal ha interne retningslinjer som sikrer en effektiv kontroll av at ansatte overholder bestemmelsen om egenhandel. Den ansatte skal melde fra til foretaket om sin egenhandel. Foretaket skal melde videre til Kredittilsynet. I lovforslaget legges det til grunn at regelverket om egenhandel skal gjelde for ansatte i foretak som er etablert i Norge, uavhengig av om det er et norsk foretak eller foretak med hovedsete i annen EØS-stat og filial i Norge.