TALERE:
Jørgen Kosmo (A) (komiteens leder):
Ettersom det er sent på kvelden og det er behov for å få avsluttet dagen på denne siden av midnatt, skal jeg prøve å holde meg innenfor 1 time. (Munterhet i salen.)
Denne saken dreier seg egentlig om tre hovedspørsmål. For det første gjelder det de erfaringer som er gjort i forbindelse med stortings- og sametingsvalget sist når det gjelder poststemmegivningen. Departementet har gått gjennom de ulike forhold knyttet til poststemmegivningen og har kommet med forslag til en del forbedringer som komiteen er enig i, og som vi mener kan medvirke ytterligere til at folk får bedre anledning til å delta ved valgene til kommunestyre og fylkesting til høsten, uavhengig av ulike arbeidssituasjoner. Komiteen er enig i de forslagene som er fremmet, og ber i og for seg også departementet jobbe videre med poststemmegivningen som det alternativ det skal være til forhåndsstemmegivning.
Det andre hovedspørsmålet er knyttet til flytting av borgere mellom de nordiske land. Et EU-direktiv har gjort det mulig for folk innenfor EU å være tilgjengelig ved kommunevalgene på det stedet de bor, uavhengig av botid. Sverige og Finland har av hensyn til likebehandling for nordmenn og svensker også gjort gjeldende i sin lovgivning at nordmenn og islendinger skal ha de samme rettigheter. Det er ikke mer enn rett og rimelig at vi også innvilger den samme rett for nordiske borgere ved kommunestyrevalg og fylkestingsvalg. Det betyr faktisk at de ikke bare har stemmerett, men de kan også nomineres på listene. På dette punktet er det kun Fremskrittspartiet som er uenig med departementet og komiteen.
På et annet punkt går imidlertid komiteens flertall mot departementets forslag, og det er i spørsmålet om hvem som skal ha rett til å kunne frita personer for verv, dersom de føler at vervet er særlig byrdefullt. Departementet har foreslått at valgstyret faktisk skal kunne gjøre dette før kommunevalget er ferdig. Komiteen er for sin del av den oppfatning at ingen i og for seg kan ta stilling til hvor byrdefullt et verv er, før man ser hvilket verv man skal ha. Vi mener at fremdeles skal det være slik at det er kommunestyret og fylkestinget som skal ta stilling til om den enkelte kan fritas for det vervet som man er valgt til. Dette står et komiteflertall bak. Kristelig Folkeparti, som er det partiet fra Regjeringen som er representert i komiteen, er naturlig nok enig med Regjeringen.
Med disse ord vil jeg foreslå komiteens flertallsinnstilling. Jeg har bare én ting å tilføye - når jeg ser statsråden er her: Fra noen kommuner er spørsmålet om poststemmegivning for innbyggere i de kommuner som ikke lenger har posthus tatt opp. Det er helt åpenbart at vi ikke kan gjøre noen endring på dette i denne omgang, men vi har fra komiteens side enstemmig bedt om at departementet ser nærmere på situasjonen i de kommuner som ikke har posthus, slik at også de kan få et tilbud knyttet til poststemmegivning.
Kari Økland (KrF) : Det er tre forhold jeg har lyst til å fokusere på. Først - som også representanten Kosmo var inne på - ordningen med poststemmegivning: Jeg vil understreke behovet for å tilrettelegge for poststemmegiving i de kommuner som ikke har postkontor. Det er ikke mange kommuner det gjelder, og jeg er glad for at det er en enstemmig komite som ber departementet om å ta initiativ til at Valglovutvalget utreder spørsmålet og vurderer konsekvensene av å tillate forhåndsstemmegiving ved postfilialer.
Det andre gjelder retting på stemmeseddel. Her har komiteens medlemmer ulike syn. Kristelig Folkeparti støtter departementets forslag om å innføre standardiserte retteregler for hele landet. Praktiseringen av reglene vil bli enklere, og kan også føre til riktigere og raskere valgoppgjør. Vi vil understreke at den valgstemmen en person gir til et parti, ikke blir forkastet, selv om endringene på stemmeseddelen ikke er korrekte. Det vil bare være selve endringen som blir ugyldig. Vi mener derfor det ikke er noe til hinder for å iverksette standardiserte regler ved førstkommende valg. Vi deler ikke flertallets skepsis med hensyn til å fjerne strykingsmulighetene til fordel for avkryssing i kolonner.
I den sammenheng er det interessant å merke seg en undersøkelse fra 1991, foretatt av Institutt for statsvitenskap og Institutt for samfunnsforskning. Til tross for en såkalt mangeårig innarbeidet praksis når det gjelder strykning av listekandidater, konkluderer undersøkelsen med at det er stor uvitenhet blant velgerne om hvordan valgordningen fungerer. 14 % er velinformerte, 29 % er usikre og 35 % er direkte feilinformerte om hvordan kandidatutvelgelsen fungerer.
For øvrig har jeg merket meg at Kristiansand kommune vil gjennomføre valgforsøk ved valget i 1999. Jeg syns at forslaget om å fjerne strykemuligheten på stemmesedlene er interessant. At norske kommuner vil gjøre forsøk med alternative stryknings- og kumuleringsregler, vil kunne gi nyttige erfaringer når Valglovutvalget senere skal konkludere på dette temaet.
Det tredje og siste jeg vil komme inn på, er forslaget fra Kristelig Folkeparti og Høyre - forslaget er inntatt på side 12 i innstillingen. I § 14 vil vi ha inn et nytt tredje ledd, som skal lyde:
« Fylkesvalgstyret/Valgstyret kan etter søknad frita for valg til fylkesting og kommunestyre den som ikke uten uforholdsmessig vanskelighet eller belastning vil kunne skjøtte sine plikter i vervet. »
Dette tilsvarer reglene som gjaldt før lovendringen i 1995. Den foreslåtte bestemmelsen er skjønnsmessig og med strenge kriterier for når fritak kan innvilges. Vi mener erfaring tilsier at det i enkeltstående tilfeller vil virke urimelig om man ikke kunne bli innvilget fritak før etter at valget er gjennomført. Så godt som alle høringsinstansene som har uttalt seg til forslaget, ønsker en harmonisering av fritaksreglene i kommuneloven og valgloven, og mener at valgstyret bør ha adgang til å gi fritak på disse vilkår.
Vi støtter derfor departementets forslag om å innføre en slik bestemmelse, og jeg tar herved opp forslaget fra mindretallet. For øvrige anbefales komiteens tilråding.