May-Helen Molvær Grimstad (KrF)
(leiar i komiteen og ordførar for saka):

       Ny lov om opningstider for utsalsstader blei for ca eit år sidan vedtatt av Stortinget. Det blei gjort fordi praksisen med opningstider på det tidspunktet openbert var i strid med lovverket. Det var difor nødvendig med ein revisjon av lovverket. Revisjonen stadfesta i hovudsak det opningstidsmønsteret som var gjeldande.

       Endringsforslaga som komiteen no har handsama, tar for seg nokre av unntaka frå hovudregelen.

       Forslaga til endring som vi handsamar i dag, er følgjande:

       Det er viktig å merke seg at endringane ikkje vil føre til endringar i lova sitt verkeområde eller hovudregelen om alminnelege opningstider.

       Dei foreslåtte endringane bør fjerne grunnlaget for feiltolkingar i strid med lovgivaren sine intensjonar. Forslaget frå Regjeringa er i tråd med høyringsforslaget frå 12. februar 1999. Høyringsrunden gav brei tilslutning til oppheving av unntaket for trafikknutepunkt og innføring av eige unntak for utsalsstader på flyplassar. Oppheving av unntaket for trafikknutepunkt inneber at dei alminnelege opningstidene vil gjelde også her.

       I høyringsrunden kom det vesentlege argument mot å oppheve unntaket for utsalsstader på campingplassar. Regjeringa går difor inn for å behalde unntaket, men med ei presisering som skal motverke utilsikta tolking og konkurransevriding.

       Presiseringa inneber også at unntaket frå dei generelle opningstidsvedtaka for utsalsstader på campingplassar berre skal gjelde i campingsesongen. Dessutan vil fylkesmannen sin heimel til å fastsette kva som kan sjåast på som ein typisk turiststad, bli meir fleksibelt etter forslaget til endring. Det nye er at fylkesmannen ved forskrift kan bestemme at stader kan reknast som typiske turiststader berre i bestemte periodar av året.

       Det er eit solid fleirtal på Stortinget for å avgrense søndagshandel, men noko ulike syn på korleis ein skal gjere det. Men det er eit fleirtal for å halde oppe ein avgrensa handelsaktivitet på søn- og helgedagar, samstundes som forbrukarane skal kunne kjøpe einskilde typar varer på slike dagar, og på kveldstid etter ordinær stengjetid. Fleirtalet i komiteen støttar difor Regjeringa sitt forslag til dei foreslåtte endringane, som tek sikte på å fjerne grunnlaget for feiltolkingar i strid med lovgivar sine intensjonar.

       Kristeleg Folkeparti har heile tida fokusert på at søndagen skal vere ein annleis dag. Vi treng eit skilje mellom arbeid og kvile, kvardag og søndag. Kristeleg Folkeparti ønskjer framleis at søndagen skal vere ein annleis dag med avgrensa kommersiell aktivitet. Difor ønskjer vi velkomen ei opprydding i regelverket som kan tette igjen smutthola. Kritikarane av endringar i denne lova, og gjerne av lova i det heile, meiner at Regjeringa skulle vore klar over dei moglege smutthola då lova blei endra i fjor.

       Til det er å seie at dei aktuelle paragrafane var i den opprinnelege lova, og var ikkje oppe til vurdering då dei aktuelle endringane fann stad for ca eit år sidan. Men med den fokuseringa som då blei på lova, førte det til at langt fleire har utfordra lova på ein slik måte at det blei behov for ei opprydding. Dei endringane komiteen no har handsama og fått eit fleirtal for, inneber ikkje store realitetsendringar i lova. Dei vil i det vesentlege presisere innhaldet og intensjonane, slik Stortinget tidlegare har lagt til grunn.

       Eg er difor glad for at fleirtalet i komiteen sluttar seg til Regjeringa sitt forslag om endringar i opningstidslova.

       Så sier Molvær Grimstad litt senere i innlegget at de endringene som foreslås her, har bagatellmessige virkninger. Altså skulle vi da tro, ut fra det som ble sagt her, at det ikke ville røre ved søndagen slik det er i dag.

       Men det jeg er interessert i å få svar på, er: Mener representanten Molvær Grimstad at søndagen i løpet av det året som nå har gått siden vi gjorde de forrige endringene i åpningstidsloven - den såkalte Brustad-bua og de 100  m2 - har blitt annerledes? Har hun fått opprettholdt sitt ønske om en annerledes søndag gjennom de 100  m2, når vi ser på det som har skjedd det siste året, med stor aktivitet med å bygge om og få flere små butikker ned mot 100  m2 osv.? Poenget er jo faktisk at handelen har økt på søndagene siden det vedtaket ble gjort for et år siden. Jeg forstår det jo slik at Molvær Grimstad og flertallet tenker på de store kjøpesentra osv., men de registrerer altså ikke at det har blitt en hel del nye små forretninger.

       Mener Molvær Grimstad at de nå har lyktes i å få en annerledes søndag i forhold til det vedtaket som ble gjort i fjor?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) : Realiteten for eit år sidan var at den praksisen som hadde utvikla seg, var i strid med lovverket. Ein måtte ha ei opprydding. Slik det hadde utvikla seg, var det altså i strid med lovverket. Så fekk vi ein revisjon av lovverket, og fann ut at å avgrense med areal var ein måte å gjere dette på.

       Så spør representanten Sandberg om vi har fått den ønskte utviklinga i forhold til dei nye Brustad-buene som har kome. Det som har skjedd, er at ein del har utfordra lovverket og eigentleg indirekte bedt om ei innstramming av lovverket, fordi dei har tolka dette med trafikkknutepunkt omtrent som at berre dei har eit busskilt i nærleiken, kan dei ha ope på søndagar. Difor har det blitt ein utilsikta verknad. Det same stod i lovverket før vi fekk inn dette med avgrensing gjennom areal, men det blei ikkje utnytta på ein slik måte som det har blitt dette året.

       Eg trur at når vi får ei opprydding i lova, som vi får no, vil det avgrense den kreative aktiviteten i forhold til at mange prøver å ha ope på søndagar som ikkje var tenkt å skulle ha ope. Eg trur at ein får den ønskte utviklinga i forhold til at det blir mindre handel på søndagar. Og ved at vi har fått den lova vi har, hindrar vi også at kjøpesenter og andre store butikksenter har ope kvar dag nærast 24 timar i døgnet. Så det å ha eit lovverk som regulerer dette, er etter intensjonen med kva vi har ønskt, og eg trur også at vi får den utviklinga som vi ønskjer på dette området.

Trond Helleland (H) : Representanten Molvær Grimstad synes det er gledelig at Regjeringen får gjennomslag for de endringene i åpningstidsloven som nå er foreslått, og henviser til at det har vært forsøk på å omgå loven, og at det er nødvendig å presisere loven.

       Nå er det jo slik at unntak om trafikknutepunkt har vært der i alle år siden åpningstidsloven ble vedtatt. Når da noen butikker valgte å ha åpent, knyttet ikke til et busskilt, men til jernbanestasjoner eller større busstasjoner, fikk de faktisk rettens medhold i at dette var innenfor lovens ramme, og da fant altså Regjeringen det nødvendig å stramme inn. Spørsmålet blir jo da: Hva er grunnen til at Regjeringen da åpner opp for at det skal være tillatt å ha åpent i flyplassterminaler? Hva er det som gjør at reisende med fly skal tilgodeses framfor de som benytter seg av andre kollektive reisemidler som buss eller tog? En kan gjerne si at dette er en harselas over loven. Det blir ofte framstilt slik av dem som er tilhengere av denne loven. Det er ikke så mange igjen av dem, men det er noen. Problemet er at det er loven som innbyr til harselas. Når en seriøs avis som Adresseavisen kan skrive en lederartikkel under overskriften « Fra tøv til verre » om de forslagene som nå er fremmet, synes jeg det på mange måter er godt dekkende for det som mange føler.

       Så er det da spørsmål om campingplasser, som plutselig har blitt et viktig moment for Regjeringen å få strammet inn på. Innstrammingen er da å føye til to ord i lovteksten: « i campingsesongen ». Kan Molvær Grimstad forklare litt hvordan denne campingsesongen skal defineres? Og kan Molvær Grimstad si noe om hvordan denne lovbestemmelsen skal håndheves? Skal politiet rykke ut når det er tre gjester på campingplassen? For statsråden har jo snakket om at det skal være et visst belegg på campingplassen. Eller skal en bare sitte og se på at dette også blir en sovende bestemmelse?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) : Representanten Helleland viser til Adresseavisen. Ja, denne opningstidslova har blitt harselert med i media, men det er nettopp det at ein del har utnytta dei opningane som har vore, som har gjort at ein måtte ha ei opprydding, fordi det har blitt ein håplaus praksis når ein har gått inn i lovverket og vore på jakt etter eit smutthol å utnytte, nettopp for å framprovosere endring av opningstidslova. Då får på ein måte det næringslivet som har bedt om det, også svar, ved at lovverket blir meir restriktivt for å få ei best mogleg handtering av opningstidslova.

       Når det gjeld i forhold til flyplassar, veit vi at om det er butikkar der, ligg dei ofte litt meir avgrensa til i forhold til i byane. Når ein har butikkar på Oslo Sentralstasjon, ligg dei for så vidt tett opp til der svært mange folk bur, og dersom vi hadde sagt at det er heilt i orden at dei får ha ope der, fordi det er eit trafikknutepunkt, så ville sikkert Trond Helleland ha kome med ei oppfølging og sagt at det er konkurransevridande. Kvifor skal då butikken som tilfeldigvis har plassert seg på jernbanestasjonen i Oslo, få lov til å få det konkurransefortrinnet at han skal ha ope, men naboen som ligg på andre sida av gata, skal ikkje få lov til det?

       Ein ser at her vil det lett bli ei håplaus praktisering framover, og det mest ryddige er då å gjere det Regjeringa har foreslått, at ein seier ja til flyplassar, og tar vekk unntaket for trafikknutepunkt.

       Når det gjeld campingsesongen, trur eg også det vil bli handtert greitt. Ein har tatt ein del presiseringar nettopp fordi ein veit at det finst ein del kreative forretningsfolk som også der vil prøve å utfordre regelverket og lovverket, dersom dei kan det, og då blir det til at ein må kome med litt meir detaljerte beskrivingar for å unngå det, for å bevare intensjonen i lovverket.

Per Sandberg (Frp) : Jeg skal være litt kort - jeg har fått inside information om at det er noen som har det travelt.

       Det var én ting jeg reagerte på, og det var at representanten Molvær Grimstad her sier at aktørene leter etter smutthull for å provosere fram endringer i åpningstidsloven. Tror virkelig Molvær Grimstad at de som driver i disse næringene, er interessert i å få strammet inn sine rammer? For det er det Molvær Grimstad sier.

       Tror ikke Molvær Grimstad at det som skjer i forhold til den utviklingen at de leter etter åpninger, kan være en prosess for å tilfredsstille de behovene som eksisterer hos folk, at de legger til rette for det, og at folk faktisk ønsker å handle på de tidspunktene og på de plassene som det blir lagt til rette for? Jeg tror ikke noen slags næringsdrivende vil etablere en virksomhet hvor det ikke er folk, selv om det er et busskilt der. Så mitt spørsmål er: Tror hun ikke at det er et behov hos befolkningen som gjør at en får en slik utvikling?

May-Helen Molvær Grimstad (KrF) : Eg har snakka med folk innan handelsnæringa som er glade for å få eit regelverk som gir litt meir lik praksis og som òg avgrensar opningstida, for det er ein del som ikkje ønskjer å halde ope.

       Men det er òg ein del aktørar som ikkje ønskjer å ha den opningstidslova som vi har, og som ønskjer å kunne ha ope når dei sjølve vil. Det trur eg er intensjonen bak å provosere lovverket, og eg meiner at dei provoserer det for å få ei endring. Det er i håp om at Stortinget kanskje endrar synspunkt og seier at vi opphevar heile opningstidslova. Men då har dei i så fall feilvurdert dei som har stått bak denne lova. Det som politikarane svarar med her i dag, er at når ein utnyttar eller prøver å utfordre smutthola, tettar vi dei igjen. For intensjonen med å få ei opningstidslov står fast. Ein ønskjer å avgrense handelsaktiviteten på søndagar, men ikkje på ein slik måte at folk ikkje får høve til suppleringshandel, slik som dei har hatt før denne lova tredde i kraft, men slik som praksisen var blitt, har det no kome meir i lovs form.

       Eg trur at svært mange ønskjer at vi skal skjerme søndagen som ein annleis dag, så ikkje kassaapparatet surrar og går dag ut og dag inn. Ein ønskjer å bevare søndagen som ein heilagdag med avgrensa kommersiell aktivitet.

       Det som var hensikten med lovforslaget, har vært å forsøke å avgrense søndagshandel, slik at søndagen blir en annerledes dag med avgrenset kommersiell aktivitet. Arbeidstakernes muligheter for en beskyttelse mot natt- og helligdagsarbeid har vært meget vesentlig for Arbeiderpartiet. Samtidig har man ønsket at forbrukerne skulle være sikret en mulighet til suppleringshandel av dagligvarer utover normal åpningstid.

       Vi har alle en forestilling om at helg, og særlig søndag, er noe annet enn ukens travle hverdager, og det er ganske rotfestet i det norske folk. Det er godt å vite at det kan være tid for rekreasjon, familien er noenlunde samlet og det er forutsigbart om andre grupper har fri eller ikke.

       Disse ønskene om mer felles fritid og egne, individuelle ønsker om å handle når en vil, kolliderer i en debatt om hvor grensene skal gå, slik at begge synspunktene best mulig kan ivaretas. Da er det viktig å spørre seg om den individuelle frihet og den såkalte utvikling bør være de eneste rettesnorer for hvordan vi skal ha det på en søndag, eller om bruken av den offentlige tid og det offentlige rom bør være gjenstand for samfunnsmessig debatt og begrensninger.

       Det er selvmotsigende når folk flest ønsker et åpnere samfunn med mer tilgjengelighet for varer og tjenester utover de gamle lukningsvedtekter og bestemmelser, samtidig som 75 % ønsker at søn- og helligdagene skal være noe annet enn hverdagens kav og mas. Da eksisterer det noen grensesoner hvor avveininger må foretas. De avveiningene må foretas kollektivt, og ikke bare på individuell basis.

       Vi kan sammenlikne oss med mange land i verden, og det viser seg at vår tilgjengelighet ligger over de land vi vanligvis sammenlikner oss med. Hvis vi skal gå lenger på liberaliseringslinjen, betyr det at utviklingen må ses i lys av samfunnet, og ikke bare ut fra individets rettighet. Spørsmålet kan ikke forenkles slik Høyre og Fremskrittspartiet gjør det, ved at enhver får gjøre som man vil.

       Landets arbeidstakere har vært på vakt mot at arbeidstidsbestemmelsene i helgene pulveriseres, og at venner og familie arbeider til alle døgnets tider uten at det er mulig å få en kjernetid sammen. Mange synes sikkert det er meningsløst å problematisere denne utviklingen, og at det er fåfengt å løse de problemene som melder seg.

       Blant annet Fremskrittspartiet synes det er ganske greit å snakke om formynderstaten. Likevel er det nok slik at i de enkelte grenseområder fører frihetsutvidelse for noen til frihetsinnskrenking for andre. En slik interessekonflikt må løses uansett hvor vanskelig Fremskrittspartiet og Høyre synes at det er.

       Arbeiderpartiet ser på det lovforslag vi i dag har, som et forsøk på å klargjøre en gråsoneproblematikk, og støtter derfor de forslagene til forandring som Regjeringen har lagt fram, både når det gjelder trafikknutepunkt, campingplasser og fylkesmannens bestemmelsesrett i forhold til turiststeder.

       Det er alltid slik at lover kan tolkes, og min oppfordring til næringslivet er: Bruk den tolkningen og de intensjonene som lovmakerne har i saken, istedenfor å prøve å undergrave loven.

       Men spørsmålet til Grethe Fossum blir: Hvilket forsvar har representanten Fossum for den presiseringen som f.eks blir gjort når det gjelder campingplasser? Er den egnet til å klargjøre loven? Mener Arbeiderpartiet virkelig at de to ordene « i campingsesongen » er klargjørende, og kan en forvente at næringslivet skal forholde seg til en lov som er så uklar fra lovmakernes side? Hva er lovens intensjon når det gjelder campingsesongen? Det vil jeg gjerne ha et svar på fra representanten Fossum.

Grethe G Fossum (A) : Representanten Helleland har nok rett i at jeg ikke berørte lovendringene. Jeg regnet med at alle de sju som satt i denne salen, faktisk hadde lest lovendringene, at de kunne dem. Dessuten gjennomgikk saksordføreren det på en glitrende måte, så jeg fant at det ikke var bryet verdt.

       Det er helt riktig at jeg berørte den individuelle rett i forhold til det kollektive, som vi også må se lovene ut ifra. Jeg har også merket meg at en del studenter har mistet jobben, men jeg har også merket meg at arbeidsløsheten faktisk har gått nedover siden loven trådte i kraft. Så det kan jo ikke være noe argument fra representanten fra Høyres side at studentene har mistet jobben, når det er flere i arbeid.

       Så er det den enkelte begrensningen i forhold til det som står i loven. Det er faktisk slik at det finnes et smutthull i enhver lov, og advokater er faktisk betalt for å finne de smutthullene. Og det har vært slik at næringslivet i 20 år har behandlet loven som den var tenkt, etter de intensjonene man hadde nettopp når det gjelder campingplasser og trafikknutepunkt. Først i fjor begynte de å tenke annerledes, og derfor står min oppfordring ved lag, nemlig at jeg ber om at næringslivet ser på intensjonene til lovmakerne og ikke følger den obstruksjonspolitikken som jeg syns både Fremskrittspartiet og Høyre fører i forhold til denne loven. Jeg syns at de skulle være mer på flertallets side og be om at næringslivet følger loven slik det var tenkt.

       Omsynet til de ansattes fritid og avgrensing av uhøvelig arbeidstid for disse var et annet argument. Samtidig så flertallet det den gangen som ønskelig fortsatt å kunne sikre en rimelig tilgjengelighet for suppleringshandel av dagligvarer utover normal arbeidstid. Det var det de sa i fjor, og det er gjentatt i innstillingen i år. Det som imidlertid er skjedd, er jo det motsatte. Søndagshandelen er minst like stor, arbeidstakerne arbeider minst like mye og like ubekvemt, tilgjengeligheten for suppleringshandel er minst like stor.

       Jeg må spørre: Hva er det som driver disse detaljstyrerne fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre? Og hva er det, eller hvem er det som styrer Arbeiderpartiet inn i et slikt håpløst spill? Ingen er i tvil om Arbeiderpartiets makt, og at det fra Arbeiderpartiets stortingsgruppe ikke er noe sterkt ønske om disse håpløse detaljstyringene. Hva er det da som ligger til grunn for Arbeiderpartiets standpunkt? Vi vet også at da loven skulle revideres i 1996, gikk det mot at loven skulle fjernes i sin helhet. Den gang var det Gro Harlem Brundtland som satt som statsminister, og Grete Berget var ansvarlig minister. Jeg må spørre: Var det Jagland, som trådte inn til statsministerstolen, som ønsket denne reguleringen, eller var det rett og slett Brustad-buas mor, Sylvia?

       Så til årets forslag til endringer: utsalgssteder på campingplasser i campingsesongen. Jeg vet ikke hvilke campingrutiner flertallet eller statsråden har, det er også likegyldig i forhold til forslaget. Poenget er at det er folk selv som bestemmer hvor og når de skal campe. Det finnes utallige helårscampingplasser i dette landet. Belegget varierer selvsagt. Det kan være tomt, det kan være middels, det kan være fullt - rett og slett fordi folk bestemmer det selv ut fra tid, vær, ferier, jakt osv.

       I et svar til komiteen sier statsråden at man er klar over at det formulerte kravet i loven er skjønnsmessig. Hun sier videre at hun ikke tror det i praksis vil oppstå nevneverdige problemer knyttet til hvor grensen for « et visst belegg » går. Min påstand er at statsråden vet at denne lovendringen er håpløs. Hvis man bruker det samme svaret til lovendringene vedrørende fylkesmannen, kan det hende at fylkesmannen etter søknad fra kommunen ved forskrift kan bestemme at et område skal regnes som et typisk turiststed. Hva sier så fylkesmennene til dette? Det er noe som selvfølgelig er relevant og vil bli resultatet. I et innlegg i Adresseavisen står det at fylkesmennene frykter at Regjeringens forslag til en enklere lov om åpningstider « mangler klare retningslinjer og åpner derfor for vilkårlig behandling ».

Videre sier Sissel E. Slapgård hos fylkesmannen i Sør-Trøndelag:

« Skal terskelen for å anse et område som typisk turiststed endres, må kriteriene for dette komme frem på en helt annen og klarere måte enn det som fremgår av departementets endringsforslag. Ved praktisering av regelverket har dette stor betydning. »

       Igjen: Et håpløst endringsforslag. Det innebærer mer byråkrati, kanskje rettssaker og ulik behandling. Forslaget er også direkte distriktsfiendtlig, vil jeg påstå.

       Det finnes i dag utallige bønder og fiskere i distriktene som har campingturisme som binæring gjennom handel med, og annen service overfor, campingglade nordmenn. Disse vil selvsagt bli berørt av dette.

       Hva legger flertallet i endringsforslaget om å forskjellsbehandle, f.eks lufthavner foran jernbanestasjoner, bussterminaler o.l? Mener man at folk driver suppleringshandel av dagligvarer når man er ute og flyr? Eller skal man legge opp til at folk skal valfarte til Gardermoens planlagte kjempestore kjøpesenter på søndager?

       Til slutt vil jeg bare si: Disse endringsforslagene vil skape enda større forvirring og er rett og slett håpløse.

       Jeg vil fremme det forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, som er tatt inn i innstillingen, og i tillegg fremme det forslaget, fra Fremskrittspartiet, som er omdelt i salen, der vi likestiller bensinstasjoner og dagligvarebutikker på henholdsvis 100 m2 og 150 m2 .

       Etter Høyres oppfatning skaper de foreliggende endringsforslagene ny uklarhet. Regjeringen og flertallet erstatter én uklarhet med en annen. Unntaket for trafikkknutepunkter oppheves, mens det skapes ny usikkerhet rundt unntaket for campingplasser ved at dette nå bare skal gjelde « i campingsesongen ». Debatten vil ikke lenger dreie seg om hva som skal regnes som et trafikknutepunkt, men om hvor lang campingsesongen egentlig er.

       Med flertallets utgangspunkt, at en vil tillate søndagshandel, men samtidig begrense omfanget av den, må loven nødvendigvis preges av unntaksbestemmelser, uklarhet og inkonsekvens. Nå skal flypassasjerenes rett til å handle i romslige butikker slås fast, mens jernbanepassasjerene presses inn i trange Brustad-buer som følge av at det generelle unntaket for kommunikasjonsknutepunktet fjernes. Jeg kan ikke se at det fins saklige eller prinsipielle argumenter for en slik forskjellsbehandling av folk, avhengig av hvilket transportmiddel de velger å benytte seg av.

       Høyre fremmer på nytt forslaget om å oppheve hele åpningstidsloven. Åpningstidene bør reguleres av folks handlevaner og de næringsdrivendes ønsker, uavhengig av hva enkelte politikere mener er verdig eller uverdig søndagshandel. Flertallets forsøk på å gradere helgefreden etter antall kvadratmeter i butikkene, om de handlende er fly- eller togpassasjerer, eller om handelen finner sted på et typisk turiststed mens turistene er i flertall, eller på en campingplass i campingsesongen, er meningsløst ut fra enhver vurdering, enten det er prestens, handelsmannens eller forbrukerens.

       Unntaket for campingplasser skal nå bare gjelde i campingsesongen. Og den kan være lang - campingvogn og campinghytte benyttes jo ofte også vinterstid. Av merknaden til denne bestemmelsen går det fram at flertallet er enig med Regjeringen i at uttrykket « campingsesongen » må forstås dit hen at campingplassen er åpen og har et visst belegg av campingturister.

       Det var ikke så veldig klargjørende. For hva er et « visst belegg » av campingturister? Skal innehaveren av en campingplass stenge butikken for gjestene sine dersom de ikke er mange nok?

       Jeg skrev et brev med spørsmål om dette til statsråden, men ble ikke mye klokere av svaret. Statsråden svarer at hun er klar over at det formulerte kravet i loven er skjønnsmessig, men tror ikke det i praksis vil oppstå nevneverdige problemer knyttet til å definere hvor grensen for et « visst belegg » går.

       Jeg har merket meg at statsråden ikke ville gå i dialog med VG om dette, men tillater meg likevel å håpe på noen klargjørende bemerkninger her i kveld.

       Mye kan vel tyde på at dette blir en papirbestemmelse. Eller vil vi virkelig få oppleve at departementet ber en campingplass stenge butikken fordi belegget akkurat da ikke er stort nok til at en kan holde åpent? Det vil tiden vise.

       Statsråden skrev i svaret at innskjerpelsen var tatt inn for å hindre at unntaket utnyttes i strid med intensjonene i loven, og på en måte som gir uønskede konkurransevridninger.

       Her er vi ved lovens hovedproblem. Loven er nemlig konkurransevridende, til fordel for internasjonale oljeselskap og butikker som 7-Eleven-kjeden, som bevisst utfordrer bestemmelsene i den gamle åpningstidsloven - og ble belønnet for det med en lov som er skreddersydd for deres behov. Men dette er kanskje et ønske om konkurransevridning fra flertallets side.

       Flikking på åpningstidsloven løser ikke problemene. Det er loven i seg selv som er problemet. Derfor bør den oppheves. Høyre gjentar sitt forslag om det i dag, og jeg kan bare beklage at det ikke får flertall. Det betyr at vi neppe har sett slutten på farsen om åpningstidsloven ennå.

       Når det gjelder forslaget fra Fremskrittspartiet om å likebehandle bensinstasjoner og butikker ved å sette en grense på henholdsvis 100 m2 og 150 m2 , vil Høyre naturligvis støtte dette dersom vårt forslag om å oppheve loven ikke skulle bli vedtatt.

       Ellers er det gledelig å registrere at SV nå hopper av og ikke vil stemme for de nye innstrammingene Regjeringen foreslår. Det går sakte, men sikkert, i riktig retning. Så får vi håpe at neste gang vi debatterer åpningstidsloven, er det med utgangspunkt i å liberalisere bestemmelsene, slik at vi igjen kan begynne å bevege oss i retning av et åpnere, ubyråkratisk samfunn - et samfunn hvor den enkelte gjør et valg, og politikerne ikke velger hva som er bra for den enkelte.

       For øvrig registrerer jeg at Høyre i denne saken til dags dato ikke har argumentert politisk, men kun ut fra teknikk. Og det er jo enkelt å forstå. De fleste undersøkelsene har konkludert med at et flertall i folket - et suverent stort flertall - vil ha søndagen som en annerledes dag. Der er Høyre i utakt med folk som ikke aksepterer Høyres liberalisme. Men teknikken i loven har bl.a. Høyre klart å fokusere slik på at det er blitt stor debatt - også utenfor dette hus - om det som er teknikken i loven, ikke om det som er politikken i loven. Men det var ikke det jeg skulle spørre om.

       Det jeg registrerer, og som forundrer meg gang på gang, er at Høyre forsvarer deler av næringslivet, det næringslivet som alltid tøyer lover og regler, og som arbeider for å undergrave det lovverket som flertallet har gått inn for. Jeg vet at Høyre er tilhenger av et samfunn som har lover og regler. Hvordan kan Høyre da bruke enkeltbedrifters tøyning av grenser, som igjen går ut over de andre bedriftene, for å legitimere endringene? Har Høyre foretatt noen prinsipiell avklaring av sitt syn på dette, eller er det situasjonsbestemt i denne loven?

Trond Helleland (H) : Jeg skjønner at endringene i åpningstidsloven, som Arbeiderpartiet nå er med på å forsvare, riktignok etter at de måtte ha en lang tenkepause, er vanskelige å forklare. Når representanten Alstad hevder at jeg ikke har lest innstillingen, og sier at jeg tar SV til inntekt for mitt syn, vil jeg bare gjenta det jeg sa: Det er gledelig å registrere at SV nå hopper av og ikke stemmer for de nye innstrammingene Regjeringen foreslår. Jeg går ut fra at representanten fra SV vil redegjøre for det etterpå, men det står klart i en merknad at SV gjør det.

       Så er påstanden fra representanten Alstad at Høyre forsvarer et næringsliv som bevisst forsøker å tøye loven. Men det er jo nettopp der problemet ligger. Loven er så uklar at den gir grunnlag for tolkning. Og når det gjelder spørsmålet om forretninger knyttet til et trafikknutepunkt, så har faktisk Hakon-kjeden fått rettens medhold i at de får lov til å ha åpent på søndager. Regjeringen kjørte ut og sa at dette var ulovlig, dette må stoppes. Domstolene sa altså noe annet.

       Vi forsvarer ikke næringslivets rett til å tøye reglene, men vi forsvarer folks rett til å velge. Vi forsvarer folks rett til å velge fritt om de ønsker å handle i en butikk som er over 150 m2, på søndager, og vi mener faktisk at det må være et legitimt krav. Hvorfor skal folk presses inn i de trange buene? Hvorfor skal næringslivet måtte bruke hundrevis av millioner på ombygginger for å tilpasse seg et lovverk som ingen har forståelse for?

       Det er riktig at folk ønsker at søndagen skal være en spesiell dag. Jeg tror de aller fleste familier vil gjøre det valget å benytte søndagen til søndagsturer, til utflukter, til kirkebesøk eller hva som helst. Men hvis det er slik at noen jobber sent en kveld og har behov for å gå i en butikk og handle, så må det også være et legitimt valg som den enkelte gjør, dersom butikkene velger å ha åpent.

       Jeg synes representanten Alstad burde kikke til Sverige der sosialdemokratene for lengst har opphevet åpningstidsloven.

       Dette området har vore lovregulert sidan 1897, altså ikkje noko nytt. Men Senterpartiet er framleis ueinig i at areal var nokon god måte å avgrensa sundagshandelen på. Me trur framleis at vareutval ville ha vore ein betre måte å gjera det på, noko òg fleirtalet i dei innkomne høyringsutsegnene tok til orde for. Utanom å sikra forbrukarane høve til å kjøpa visse nødvendige varer, ville det òg ha hindra urimelege skilnader i behandlinga av ulike utsalsstader som nå konkurrerer i marknaden.

       Me har òg dette året som har gått etter at lova vart vedteken, sett at butikkar og bensinstasjonar har planlagt å utnytta dei moglegheitene som finst, og sundagshandelen har ikkje minka.

       Nå har t.d. Hakon-Gruppa og ICA-kjeden gjort avtale med Statoil for å få fleire kvadratmetrar å selja daglegvarer på. Eg skjønar elles at butikkar framleis tykkjer det vart ei konkurransevriding i høve til bensinstasjonane, som truleg lenge hadde vore på kant med norsk lov.

       Lovendringa nå gjer ikkje dette så mykje betre, men det er òg klårt at intensjonen var at bensinstasjonane skulle ha bilrekvisita på 50 av sine 150 m2. Her kunne fleirtalet bak dette forslaget ha ordna opp. Dette ville òg vore heilt annleis med ein annan modell for avgrensing.

       Elles har alt enkelte gått ut med å testa gråsoner i den nye lova. Kjøpmann Trond Lykke i Trondheim opna ballet i januar og fann smuttholet i lova som gav sundagsopne butikkar ved kommunikasjonsknutepunkt. Dette punktet hadde vore lovregulert i mange år, men ingen hadde sett nokon grunn til å gjera noko med det før det nå ikkje høvde med avgrensingane på kvadratmeter. Så får me sjå kva som vert det neste forsøket. Eg har høyrt nemnt at mykje varer utandørs er neste trekk for å prøva ut lova. Dette syner igjen at denne lova er lite fullkomen.

       I Senterpartiet ville me ikkje ha sundagen som ein vanleg handledag. Eg trur korkje velferda eller velstanden i samfunnet ville auka om sundagsturen vart handletur, om familien si sundagsutflukt gjekk til varehuset i staden for ut i naturen eller på familiebesøk.

       Ingen var vel heller i tvil om at utvida opningstider i seg sjølv ville føra til konsentrasjon i varehandelen, og at handelslekkasjen frå bygdene inn til dei store handelssentra ville skyta fart. Dessutan vil dette lett kunna verta ein mellomstasjon mot full sundagsopning på alle felt, for alle slags butikkar.

       Det er vel heller ingen tvil om at til lenger butikkane har ope dagleg og over veka, til dyrare vert varene til dei som måtte vera interesserte i det. Elles er det litt merkeleg at dei som ropar høgast om dyre matvarer i Noreg, er dei som vil ha flest butikkar sundagsopne og døgnopne.

       Dessutan er det noko som heiter tryggleik for titusenvis av tilsette. Me ser at butikkar som har ope på seine kveldar og netter, vert utsette for ran. Nettopp her er det ofte berre éin tilsett på denne tida. Eg veit at Handel og Kontor Oslo - Akershus er svært bekymra for dette, og går inn for at det skal vera minimum to tilsette på vakt heile tida. Ved ran er det ein aukande tendens til at dei skjer ved ulagleg arbeidstid med éin åleine på jobb. For det var vel ikkje meininga at dei ekstra tilsette i nattbutikkane skulle vera politi? Eg er redd det er slik det følest for mange av dei tilsette.

       Eg må nok seia at dei føreslåtte endringane i opningstidslova kunne ha vore unødvendige dersom senterpartimodellen til ei opningstidslov hadde fått fleirtal i fjor. Likevel har denne lova nå fått verka i vel fem månader og har eit fleirtal på Stortinget bak seg. Det ville verta total forvirring blant butikkane dersom me skulle ha endra dette til ein ny modell. Derfor vil ikkje Senterpartiet føreslå det, om me er aldri så ueinige i sjølve lova. Endringane nå vil vonleg kunna føra til at det vert større samsvar med det som var intensjonane frå fleirtalet med opningstidslova. I tillegg går òg Handel og Kontor nå inn for dette.

Ågot Valle (SV) : SV mener at det er en sammenheng mellom nødvendigheten av disse endringene som gjøres i åpningstidslova, og det faktum at stortingsflertallet valgte kvadratmeter som grunnlag for unntak fra de generelle åpningstidsbestemmelsene. Der er vi faktisk enig med Senterpartiet.

       Da vi behandlet saken i fjor, var SV opptatt av å sikre arbeidstakerne i varehandelen en generell rett til arbeidstid innenfor normalarbeidsdagen og dermed vern mot natt- og søndagsarbeid. Vi var også opptatt av at vi skulle ha søndagen som en annerledes dag. Vi var enig i at det var ønskelig å sikre forbrukerne en rimelig mulighet til suppleringshandel utenom normal åpningstid, også på søndagene. SV gikk inn for at unntaksbestemmelsene måtte være ubyråkratiske og lette å forstå. Vi ville derfor ha et omsetningstak som grunnlag for unntak, og det omsetningstaket måtte være på et nivå som utelukker de store varekjedebutikkene fra unntaksbestemmelsene. Og det gjør vi fortsatt. Vi er enig i at den praksis som er etablert på utsalgssteder på flyplasser, skal forankres i lova.

       Vi vil stemme for § 3 nytt femte ledd, men mot de andre endringene. Det gjør vi nettopp fordi vi vil ha unntaksbestemmelser som er ubyråkratiske og lette å forstå. Vi vil ikke ha en liberalisering, og jeg vil slett ikke bli tatt til inntekt for Høyres syn. Vi kommer overhodet ikke til å stemme for en oppheving av åpningstidslova, men hvis Høyre mener at vår holdning er et skritt i rett retning, kan vi - hvis Høyre gir oss det signalet - veldig gjerne fremme på nytt igjen det forslaget vi hadde i fjor. Ellers kommer vi til å stemme mot forslagene fra Høyre og fra Fremskrittspartiet.

Helene Falch Fladmark (V) : Når jeg tar ordet i denne debatten, er det for kort å redegjøre for Venstres stemmegivning i denne saken, for ikke å oppta Stortingets tid senere med stemmeforklaring.

       Da åpningstidsloven var oppe til behandling i Odelstinget i fjor, fremmet Venstre et alternativt forslag til det som ble det endelige vedtaket, og som dagens lovendringsforslag relaterer seg til. Venstres intensjon var å få til et ubyråkratisk lovverk som gav folk mulighet til å handle dagligvarer på søndager, men som ikke åpnet for generell søndagshandel. Vi fikk ikke flertall for vårt forslag, og jeg skal ikke fremme det igjen i dag. Men når vi var imot det som er blitt omtalt som « Brustad-bua », var det nettopp fordi vi så at en slik detaljert kvadratmeterregulering av handelen kunne føre til uklarheter med hensyn til loven og merkelige tilpasninger av den typen vi har vært vitne til i vinter.

       Venstre er fremdeles imot denne modellen for å regulere åpningstidene, og vi kan ikke se at de justeringer som det i dag skal voteres over, vil føre til at lovverket blir mer i tråd med Venstres intensjoner for en åpningstidslov, nemlig at den skal være enkel å forstå og ubyråkratisk å håndtere.

       På denne bakgrunn vil Venstre stemme imot endringene i loven, bortsett fra når det gjelder § 3 femte ledd, med den samme begrunnelsen som SV har gitt.

Per Roar Bredvold (Frp) : Det er mange forskjellige måter å bli husket på som politiker. Én av dem er at vi i dag kan være med på å innskjerpe enda mer en lov som i utgangspunktet svært få, etter Fremskrittspartiets syn, var enig i eller forstod hensikten med, nemlig åpningstidsloven.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland : Det er uvanleg at ein proposisjon om å endra ei lov blir lagd fram mindre enn eit halvt år etter at førre endring av lova tredde i kraft.

       Eg kan likevel ikkje seia meg einig med dei representantane for mindretalet som hevdar at dette er kritikkverdig. Når formuleringar - eller tolkingar - av ei lovtekst skaper problem, må det vera i alle si interesse å få rydda opp i det som er uklårt og finna betre løysingar så raskt som mogleg. Eg vil òg streka under at dei problema som oppstod like etter at lova tredde i kraft ved nyttår, kom fyrst og fremst som eit resultat av at delar av handelsstanden starta med å tolka andre føresegner i lova på ein til då ukjend måte - i høve til så vel handelsstanden sin eigen praksis som Stortinget sine klåre intensjonar bak føresegnene. Unntaket for trafikknutepunktet, som det vart strid om, var ingen ny regel, men ei vidareføring av tidlegare unntak.

       Forslaget til endringar som no er lagt fram, er viktig for å få eit klårare regelverk og ryddigare tilhøve omkring opningstidene. Eit særleg omsyn er at ikkje forretningar gjennom tvilsame tolkingar skal få ein konkurransefordel framfor forretningar som heilt klårt held seg på rett side av lova.

       Dei endringane og tillegga det er gjort framlegg om, inneber knapt endringar av realiteten i lova. I det alt vesentlege blir innhaldet presisert på bakgrunn av dei intensjonane Stortinget tidlegare har lagt til grunn. Som påpeikt også ved førre handsaminga, er lova eit uttrykk for eit politisk kompromiss og ei avveging mellom ulike omsyn.

       Det er eit overordna mål for Regjeringa å avgrensa den kommersielle aktiviteten på søndagar. I eit stadig meir kommersialisert samfunn er det viktig å ha dagar der andre aktivitetar kan spela hovudrolla, og der det er rom for å ta hand om andre gjeremål i ei fritid som ikkje er prega av kommersialiseringa. Omsynet til dei tilsette i handelen og deira rett til fritid er eit anna viktig moment. Dei generelle opningstidene i lova skulle i det store og heile gi tilfredsstillande høve til å gjera innkjøp, og unntaka gir rimeleg høve til nødvendige suppleringskjøp til andre tider.

       Høgre og Framstegspartiet argumenterer med forbrukaromsyn når dei vil oppheva alle restriksjonar. Eg meiner prisen for å ha eit døgnope samfunn blir altfor høg ut frå generelle samfunnsinteresser, ut frå arbeidstakarsynspunkt og arbeidsgjevarsynspunkt, og kan henda også ut frå eit forbrukarsynspunkt. Om vi prøver å sjå isolert på rolla som forbrukarar, trur eg ikkje vi er tente med ei ytterlegare forsterking av forbruks- og kjøpepresset som eit frislepp av opningstider vil innebera. 74 % av norske tenåringsjenter nemner « shopping » som sin viktigaste hobby, viser ei diplomoppgåve frå Norges Markedshøgskole. Eg meiner vi treng eit lovverk som kan bremsa kjøpepresset, og er glad for at også eit fleirtal på Stortinget er samd i det.

       Så over til dei konkrete forslaga i proposisjonen. Eg har med glede merka meg tilslutninga frå eit fleirtal i komiteen på alle punkt til Regjeringa sine framlegg, og like eins til grunngjevinga i det enkelte høve. Eg vil difor særleg kommentera dei innvendingane mindretalet reiser.

       Departementet har gjort framlegg om å fjerna unntaket for utsal på trafikknutepunkt som sel varer til dei reisande sine behov. Dette er eit unntak som skulle vera unødvendig med dei førre endringane av lova som vart gjorde. Eg viser til utgreiinga og grunngjevinga i proposisjonen. Som ei fylgje av dette gjer ein òg framlegg om ein eigen heimel for å unnta det tradisjonelle salet på lufthamner for avgrensingane i opningstidene.

       Mindretalet kommenterer ikkje direkte framlegget om å oppheva unntaket for kommunikasjonsknutepunkt. Derimot peikar både Høgre og Framstegspartiet på ei forskjellshandsaming i at det blir gitt unntak for lufthamner og ikkje for jernbanestasjonar, og er usamde i at det skal gjelda ulike reglar. Eg viser også her til grunngjevinga i proposisjonen. Som fleirtalet legg vekt på, vil sal frå forretningar i dei mange og i hovudsak sentralt plasserte jernbanestasjonane retta seg mot det ordinære kjøpande publikum i ein heilt annan grad enn salet ved lufthamner. Dette vil både undergrava lova sine intensjonar og skapa utilsikta og grunnlause konkurransefordelar for ordinære utsal som har lokale i stasjonsbygningar. Det generelle unntaket for utsalsstader opp til 100 m2 skulle i alle høve vera meir enn tilstrekkeleg til å dekka dei behova togpassasjerane har på sjølve reisa.

       Unntaket i gjeldande lov for campingplassar kan oppfattast slik at plassering av eit utsal på campingplass i seg sjølv gir eit fullstendig unntak frå føresegnene om opningstider, uavhengig av sesong og kapasitet. Eg reknar med at dette blir tatt opp i replikkordskiftet, så eg får koma tilbake til det.

       Det første spørsmålet jeg ønsker å få svar på fra statsråden, er: Hvor lang er en campingsesong? Fremskrittspartiet synes dette blir noe merkelig, da lengden på en slik sesong er svært avhengig av hvor i Norge campingplassen ligger - fra en relativt kort periode i Nord-Norge til året rundt i f.eks. Sør-Norge. Det som er en bærekraftig campingplass for noen, er det ikke nødvendigvis for andre. Dermed avhenger det også av hvem eierne er, og hvordan disse driver campingplassen.

       I tillegg ønsker jeg å spørre statsråden om følgende: Hvor mange overnattinger må til for at det virkelig skal være en campingplass med tillatelse til å selge dagligvarer? Departementet sier at den må ha « et visst belegg » av campinggjester. Kan statsråden svare på dette? Og hvis statsråden har tenkt på et tall, hva er så dette? Er det her også tenkt på at det er avhengig av hvor campingplassen ligger? Kan ikke dette være en svært distriktsfiendtlig politikk - fra en regjering som nettopp har distriktenes ve og vel som en av sine fanesaker?

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland : Det er vel ofte slik at når ein fjernar eitt punkt som vart uklart etter at ei lov vart behandla og vedtatt her i Stortinget, lyfter ein seg over på andre punkt for å trekka fram det uklare i det.

       Når det gjeld campingplassane, har det lege i unntaka i lova heile tida. Men vi gjer no ei endring som går på at det skal gjelda i campingsesongen. Og kor lenge varer så ein campingsesong? Eg er heilt einig med representanten Bredvold i at den faktisk er forskjellig, frå nord til sør og frå aust til vest. Nokre campingplassar er opne heile året og har fullt belegg - eller i alle fall så godt som fullt belegg heile året. Andre har det ikkje. Då varer altså campingsesongen så lenge som campingplassen er open og den har ein del gjester. No har eg sjølvsagt ikkje tenkt å seia kor mange gjester det er snakk om, men poenget med å seia at det skal vera eit « visst belegg », er at ein ikkje skal halda ein butikk open for å kunna seia at campingplassen er open, når ein kanskje ikkje har gjester i det heile tatt.

       Eg reknar med at dei som mottar denne lova, skjønar kva som ligg i den, og kva som er intensjonen i lova. Dette er på ingen måte distriktsfiendtleg. Vi har campingplassar rundt om i distrikta som er opne i kortare eller lengre delar av året. Dei fleste av dei minste campingplassane vil sannsynlegvis ha butikkar på under 100 m2, og dei som eventuelt ikkje har det, må ha eit « visst belegg ». Det kan bli gjort til eit stort problem, men eg trur ærleg talt ikkje at det blir det i praksis.

Trond Helleland (H) : Det ligger hele tiden under som en grunntone hos flertallet, som går inn for disse lovendringene, at vi som er i mindretall, forsøker å harselere over loven. Det blir nesten sett på som litt rart at vi fortsetter med dette, men det er vel kanskje ikke så rart når vi får den type formuleringer som nå har kommet inn i lovteksten.

       I Adresseavisen var det en lederartikkel der det stod at statsråd Svarstad Haugland

« forsøker å selge forslaget ved å hevde at « vårt anliggende er å hindre at det opprettes små campingplasser for å kunne holde søndagsåpent » ».

       Her er vi inne på en presisering av en bestemmelse som det faktisk ikke har vært noen særlig strid om før. Den har stått der hele tiden. Statsråden ser nå altså behov for å stramme til, selv om innstrammingen kan synes litt puslete i forhold til det hun nettopp svarte, at campingsesongen kan være hele året. Den er jo faktisk det i mange deler av landet, f.eks på vintersportssteder.

       Men er det noen store problemer som statsråden har sett, som ikke komiteen har blitt gjort kjent med når det gjelder campingplasser? Har statsråden noen eksempler på at det kunne bære galt av sted dersom ikke denne tilstrammingen nå ble foretatt?

       I den forrige runden av behandlingen av åpningstidsloven gikk Kristelig Folkeparti faktisk primært inn for å la butikkene holde åpent på hverdager ved at kommunene selv kunne bestemme åpningstiden. Har Kristelig Folkeparti og statsråden forlatt dette standpunktet? Kunne de tenke seg å vurdere den muligheten igjen, for det er faktisk ganske mange som nå har oppdaget at butikkene stenger kl. 21 på hverdager og kl. 18 på lørdager? Det angår jo ikke helgefreden, og dermed burde Kristelig Folkeparti kanskje tenke på å fremme sitt primære forslag på nytt. Kanskje de da hadde fått flertall for det.

Statsråd Valgerd Svarstad Haugland : Representanten Helleland snakka om at han høyrer ein grunntone frå fleirtalet. Eg trur ikkje vi treng å seia så veldig mykje, for mindretalet snakkar eigentleg for seg sjølv. Og når ein bruker ein leiarartikkel i Adresseavisen, som eg også har lese - ein av dei ganske mange ironiske, tøvete leiarartiklane i Adresseavisen - som eit sanningsunderlag for replikken sin, er eg litt i tvil om kor stor seriøsitet eg eigentleg skal spandera når eg svarar.

       Eg har lese den leiarartikkelen, og eg flirte sjølv om ironien faktisk gjekk ut over meg sjølv.

       Det er også litt viktig for dei som skal foreslå lovendringar, å sjå framover. Er det nye punkt som kan utnyttast og harselerast over? Då var dette med campingplassar eitt av dei områda som vi såg kunne bli utnytta. Eg har ikkje uttrykt meg - sjølv om leiarartikkelen i Adresseavisen seier det - som eg var redd for små campingplassar. Men eg har sagt at campingplass utan gjester ikkje skal vera godt nok grunnlag for å halda søndagsope. Der har vi avgrensa det, slik at vi kanskje unngår ei ny problemstilling som kunne blitt reist dersom vi ikkje hadde gjort det.

       Så framsynte var vi ikkje då vi ikkje tok vekk trafikkknutepunktet i førre omgangen. Det unntaket hadde òg fungert i mange år utan at nokon hadde utnytta det. Men vi veit at ein del politikarar ynskjer å peika på og tipsa om kva som kan utnyttast, og at ein del innafor handelsnæringa utnyttar lovverket. Her har vi prøvd å vera i forkant denne gongen slik at ikkje desse problema skal oppstå, og slik at vi kanskje slepp ein ny runde her i Stortinget med den same saka.

       De endringsforslagene vi behandler i dag, bekrefter vel også - om man kan bruke et bilde fra sportsverdenen - at hvis man først er kommet skjevt ut fra hoppet, så har det en tendens til å bli skjevere og skjevere i svevet. Det som er problemet med denne loven, er jo at det overhodet ingen sammenheng er mellom intensjonene bak, som hele tiden erklæres å være to, nemlig at det skal være forskjell på helg og hverdag og at man skal ivareta arbeidstakernes interesser, og det virkemidlet man tar i bruk. Flertallet har allerede hatt rikelig tid og anledning til å konstatere at virkemidlet er håpløst! Det er og blir dømt til å mislykkes å forsøke å detaljregulere gjennom lovgivning folks atferd på dette området.

       Det er i virkeligheten - hvis man setter det inn i et historisk perspektiv - den siste krampetrekning av statspietismen fra 1700-tallet, i sekularisert utgave, vi ser i denne loven. Den gang var det mulig å regulere folks atferd ved hjelp av detaljbestemmelser om hva man får lov til på helligdager og hva man ikke får lov til på helligdager. Å tro at det er mulig å regulere folks atferd på den måten ved utgangen av det 20. århundre, er i beste fall naivt.

       Det eneste man kan oppnå ved å bruke lovgivning på denne måten, er å undergrave den alminnelige respekt både for lovgivningen og for lovgiveren. Det er ikke noen grunn til å rette moralske pekefingre mot handelsnæringen eller andre fordi man utnytter de uklarheter som er til stede i en lov. Den pekefingeren må rettes mot lovgiveren som har skapt uklarheten og som inviterer til taktisk atferd. Problemet er jo at hele denne loven inviterer til taktisk atferd. Loven er i sin form konkurransevridende fordi den gjennom de kriterier den bruker, gir fordeler til bestemte etablerte handelsinteresser.

       En opinionsmåling for en tid tilbake viste et ganske interessant resultat. Den viste at det er et stort flertall av det norske folk som er enig i intensjonen om at man ønsker forskjell på helg og hverdag. Og det var et enda større flertall som erklærte at de ikke hadde den ringeste tro på den åpningstidsloven vi har fått, den såkalte Brustadbua. Dette må jeg si taler til opinionens fordel, for det er egentlig meget godt samsvar mellom de to standpunktene. Man ønsker intensjonen, men man har ingen tro på dette virkemidlet. Og grunnen til at man ikke har tro på det, er så langt jeg kan forstå, at de kriteriene loven selv bruker, er blankt vilkårlige. Gulvkvadratmeter, løse formuleringer om campingplassers størrelse og campingsesongens lengde uten presisering er jo en form for lovgivning som er grepet rett ut av luften. Ikke lar den seg begrunne ved fornuftens hjelp, ikke lar det seg sannsynliggjøre at dette er en lovgivning som vil lykkes med å regulere folks atferd.

       Når kart og terreng ikke stemmer overens, er svaret på det som regel ikke å insistere på å gjøre noe med terrenget. Det rimelige er å anta at det er noe som er feil ved kartet. Og kartet blir ikke det ringeste bedre ved at man forsøker å gjøre det enda mer detaljert, slik dette forslaget gjør.

       Ut fra dagens debatt kan man konstatere at det bare er ett av de tre regjeringspartiene som tror på denne loven med presiseringene, og så er det en halvhjertet tilslutning fra Arbeiderpartiets side. Realiteten er vel at det heller ikke i denne sal er noe flertall som har den ringeste tro på at denne loven kommer til å eksistere i særlig mange år. Jeg må si jeg imøteser med glede den dagen man kapitulerer og isteden overlater til folks sunne fornuft å velge hvorledes man vil innrette seg.

Presidenten: Debatten i sak nr. 11 er dermed over.

       (Votering, se side 689)

       Gunnar Skaug gjeninntok her presidentplassen.