| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutt, uttalte Presidenten: Tida for formiddagsmøtet
er for lengst omme. Presidenten vil likevel føreslå at møtet held fram til
voteringa i sak nr. 1 og 2 er avslutta.
- Det er vedteke.
Presidenten: Under debatten har
representanten Annelise Høegh sett fram forslag nr. 1, på vegner av Høgre.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til om endringer i lov av 28. februar 1997
nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) og i enkelte andre lover I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer: § 2-5 første ledd ny bokstav d skal lyde:
d) sivil tjenestepliktig på oppdrag i
utlandet, § 2-5 første ledd nåværende bokstaver d til h blir nye bokstaver e til i. § 2-5 annet ledd skal lyde:
Ektefelle og barn som forsørges av og
oppholder seg i utlandet sammen med en person nevnt i første ledd bokstavene
a til f er pliktige medlemmer i trygden. Ektefellen til en person som nevnt
i første ledd bokstav a eller b, må være norsk statsborger. Ektefellen til
en person som nevnt i første ledd bokstav c til f, må ha vært medlem i
trygden i minst tre av de siste fem kalenderårene.
Vidare var tilrådd: § 3-2 femte ledd skal lyde:
I tillegg til de personene som er
likestilt med ektefeller etter § 1-5 skal bestemmelsene i fjerde ledd også
gjelde for samboerpar som har levd sammen i 12 av de siste 18 månedene. Full
grunnpensjon skal utgjøre 75 prosent av grunnbeløpet også når pensjonistens
samboer mottar pensjon eller overgangsstønad etter kapitlene 16 eller 17. Presidenten: Her har Framstegspartiet
og SV varsla at dei vil røyste mot andre punktum.
(Voteringsutskrift kl.
15.15.18) Vidare var tilrådd: § 3-26 fjerde ledd skal lyde:
Når en person har rett til
barnetillegg for barn som bor sammen med begge foreldrene, skal begges
inntekter medregnes. For den av foreldrene som ikke mottar barnetillegg,
skal summen av inntektene etter tredje ledd bokstavene b til f reduseres med
grunnbeløpet. § 5-5 tredje og fjerde ledd skal lyde:
Det er et vilkår for rett til stønad
at det foreligger rekvisisjon fra lege, tannlege eller kiropraktor.
Departementet gir forskrifter om
stønad etter denne paragrafen. § 8-24 fjerde ledd skal lyde:
Egenmelding kan nyttes for opptil tre
kalenderdager om gangen. Fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg over et
døgnskille, skal regnes som en egenmeldingsdag. § 9-7 tredje ledd skal lyde:
Arbeidstakeren kan gi skriftlig eller
muntlig egenmelding for de første tre kalenderdagene i hvert enkelt
tilfelle. Fravær fra en arbeidsøkt som strekker seg over et døgnskille, skal
regnes som en egenmeldingsdag. § 10-4 andre ledd skal lyde:
Stønad til anskaffelse av bil gis bare
når vilkårene for rett til slik stønad var oppfylt før vedkommende fylte 70
år.
Vidare var tilrådd: § 21-9 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
En brukerkontakt/oppfølgingsleder som
nevnt i § 15-12 femte ledd, kan få oppgitt navn og adresse på enslige
forsørgere innenfor brukerkontaktens virkeområde uten hinder av
taushetsplikten. Presidenten: Her ligg det føre eit
avvikande forslag, forslag nr. 1, frå Høgre. Forslaget lyder:
lov
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
1. Tilrådinga
frå komiteen til § 3-2 første punktum vart samrøystes vedteken.
2. Tilrådinga
frå komiteen til § 3-2 andre punktum vart vedteken med 58 mot 13 røyster.
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
« I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 21-9 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:
En brukerkontakt/oppfølgingsleder som nevnt i § 15-12 femte ledd, kan få oppgitt navn og adresse på enslige forsørgere som mottar overgangsstønad innenfor brukerkontaktens virkeområde uten hinder av taushetsplikten. »
Framstegspartiet har varsla at dei vil
røyste mot både innstillinga og forslaget. Det blir difor røysta først over
forslaget og deretter over innstillinga.
Annelise Høegh (H) : Jeg har grunn til å tro at alle partier med unntak av Fremskrittspartiet, slik det er gjort rede for, vil stemme for det forslaget som jeg har presentert. Det gikk i hvert fall frem av debatten før i dag.
Olav Gunnar Ballo (SV) : Høyres forslag er en presisering, der man har en formulering om at dette gjelder enslige forsørgere som mottar overgangsstønad, nettopp for at man ikke skal få en uthuling i forhold til taushetsplikten. Det ville derfor være overraskende om man ikke kunne gå inn for den typen presisering. SV går i hvert fall inn for det.
Are Næss (KrF) : Det er riktig som de to foregående talere har sagt. Dette forslaget fra Høyre er en presisering, som også statsråden gav uttrykk for at hun oppfattet det som i debatten.
Jeg vil anbefale Kristelig Folkepartis, Senterpartiets og Venstres representanter å stemme for Høyres forslag.
Gunhild Øyangen (A) : Det er riktig at forslaget er en presisering, som også Arbeiderpartiets gruppe skal stemme for.
Presidenten: Då røystar vi over forslaget frå Høgre.
(Voteringsutskrift kl.
15.19.06)
Presidenten: Då forslaget frå Høgre no er vedteke, fell innstillingas § 21-9 tredje ledd nytt tredje punktum bort.
Ettersom Odelstinget har vedteke eit framlegg som ikkje har vore førebudd i komiteen, vil presidenten vise til forretningsordenen § 31 tredje ledd, som lyder:
« Dersom Odelstinget vedtek endringsframlegg ved behandling av lover og framlegget ikkje har vore førebudd av ein komite, skal komiteen som regel uttale seg om odelstingsvedtaket før det blir behandla i Lagtinget. »
Vidare var tilrådd:
Innholdsoversikten innledningsvis i kapittel 22 nytt fjerde strekpunkt skal lyde:
| - | - utbetaling av barnetillegg til bidragspliktige står i § 22-3a |
Vidare var tilrådd:
Ny § 22-3a skal lyde:
§ 22-3a Barnetillegg til bidragspliktige
Dersom en stønadsmottaker skal betale
underholdsbidrag til barn som han eller hun får barnetillegg for, kan
barnetillegget utbetales til Trygdeetatens innkrevingssentral. Det er et
vilkår at sentralen har satt fram krav om slik utbetaling. Barnetillegget
går til fradrag i underholdsbidraget som stønadsmottakeren skal betale.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste imot.
(Voteringsutskrift kl.
15.20.31)
Vidare var tilrådd:
§ 23-4 skal lyde:
§ 23-4 Avgifter for visse grupper
Stortinget kan gi, eller overlate til
Kongen å gi, særlige bestemmelser om avgifter og tilskott for visse grupper,
herunder frivillige medlemmer i utlandet og utenlandske sjømenn som er
ansatt på norske skip i utenriksfart.
§ 24-1 andre ledd skal lyde:
Når det gjelder inntekt som er
skattepliktig til Svalbard, fastsetter ligningsmyndighetene for Svalbard den
pensjonsgivende inntekten, trygdeavgiften og pensjonspoengene.
§ 25-1 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
Departementet kan fravike
bestemmelsene i første og andre ledd for bestemte grupper av arbeidsgivere
og arbeidstakere.
I lov av 27. mars 1998 nr. 21 om
endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover gjøres følgende
endringer:
Folketrygdloven § 5-24 sjette ledd første punktum skal lyde:
Det ytes ikke stønad etter denne
paragrafen dersom et medlem reiser til utlandet for å få behandling eller
undersøkelse.
Folketrygdloven § 12-5 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Dette gjelder likevel ikke når en
basisgruppe eller en annen tverrfaglig samarbeidsgruppe finner at attføring
åpenbart er hensiktsløst, se § 20-9.
I lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser skal § 23 nr. 1 andre ledd lyde:
Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for særtillegg fra folketrygden, for ventetillegg fra folketrygden for tilleggspensjon og for den delen av overgangsstønaden etter folketrygdloven kapittel 15 som overstiger folketrygdens grunnbeløp.
Vidare var tilrådd:
IV.
I lov av 2. juni 1962 nr. 12 om
pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endringer:
§ 12 nytt fjerde ledd skal lyde:
Dersom pensjonsordningen finner at
attføring kan være hensiktsmessig, kan det tilstås attføringspensjon i
stedet for uførepensjon. Attføringspensjon ytes etter bestemmelsene i dette
kapitlet.
§ 21 a oppheves.
Presidenten: Her er det ein feil i innstillinga. Teksten skal lyde: « lov av 22. juni 1962 » og ikkje 2. juni.
Vidare var tilrådd:
V.
Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser
| 1. | Endringene i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven), lov av 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser og lov av 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere trer i kraft straks. |
Endringene i folketrygdloven § 2-5 gis virkning fra 1. januar 1998.
Endringen i folketrygdloven § 3-2 femte ledd gjelder ikke for en person som før endringen trer i kraft, har krevd og fyller vilkårene for pensjon fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, dersom vedkommende får pensjon med virkning senest fra måneden etter at endringen trer i kraft.
Folketrygdloven § 22-3a gis virkning også for barnetillegg som er tilstått før endringsloven trer i kraft.
| 2. | Endringen i lov av 27. mars 1998 nr. 21 om endringer i folketrygdloven og enkelte andre lover trer i kraft 1. januar 1999. |
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget.
Presidenten: Under debatten har Inge Lønning på vegner av Høgre sett fram to forslag, nr. 1 og 2.
Forslag nr. 1 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om endringer i lærerutdannelsen med sikte på at det i de siste 2 år etableres differensierte opplegg innrettet mot henholdsvis barnetrinnet, mellomtrinnet og ungdomstrinnet. »
Forslag nr. 2 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre kompetansekravene for lærere i ungdomsskolen slik at lærere som underviser i teorifag skal ha minst ett års faglig fordypning i faget. »
Desse forslaga vert i samsvar med forretningsordenen § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til
lov
om oppheving av lov av 8. juni 1973
nr. 49 om lærarutdanning og endringer i enkelte andre lover
Lov av 8. juni 1973 nr. 49 om
lærarutdanning oppheves.
I lov av 11. juli 1986 nr. 53 om
eksamensrett og statstilskudd til private høgskoler gjøres følgende endring:
§ 9 nytt tredje ledd skal lyde:
For høyskole som får godkjent eksamen for lærerutdanning, kan Kongen bestemme at reglene i lov om universitet og høgskoler Kap. 10a, helt eller delvis skal gjelde tilsvarende.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde
ledd.
I lov av 12. mai 1995 nr. 22 om
universiteter og høgskoler gjøres følgende endringer:
§ 10 nr. 2 skal lyde:
| 2. | Valgbare
som rektor og prorektor er institusjonens fast tilsatte i minst halv undervisnings-
og forskerstilling. Ved kunsthøgskolene er også åremålstilsatte i minst halv
undervisnings- og forskerstilling valgbare, dersom tilsettingsforholdet varer
ut funksjonsperioden. |
§ 14 nr. 1 skal lyde:
| 1. | Det
skal velges en leder og nestleder for hver avdeling blant de fast tilsatte i
undervisnings- og forskerstilling. Ved kunsthøgskolene er også åremålstilsatte
i undervisnings- og forskerstilling valgbare, dersom tilsettingsforholdet varer
ut funksjonsperioden. |
Nytt kapittel 10a skal lyde:
§ 54a. Formål
| 1. | Lærerutdanning skal gjennom undervisning, forskning og faglig utviklingsarbeid, gi den faglige og pedagogiske kunnskap og praktiske opplæring som er nødvendig for planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning, læring og oppdragelse. Utdanningen skal ta utgangspunkt i ulike forutsetninger hos elever og barnehagebarn og være i samsvar med målene for det opplæringsnivå utdanningen sikter mot. |
| 2. | Utdanningen
skal fremme studentenes personlige utvikling og yrkesetiske holdning, utvikle
evne til refleksjon, vekke interesse for faglig og pedagogisk utviklingsarbeid
som er relevant for arbeid i skole og barnehage, og gi forståelse for sammenhengen
mellom læreryrket og opplæringssystemets funksjon i samfunnet. |
§ 54b. Innholdet i lærerutdanning
| 1. | Lærerutdanning som nevnt i nr. 2-6 skal gis i samsvar med rammeplaner fastsatt av departementet. |
| 2. | Førskolelærerutdanning skal omfatte: |
| a) | Pedagogikk |
| b) | Praksisopplæring |
| c) | Faglig-pedagogiske studier i enkeltfag, fagområde eller arbeidsområde. Studiet av minst ett enkeltfag, fagområde eller arbeidsområde skal til vanlig ha et omfang på minst års studietid. |
| 3. | Allmennlærerutdanning skal omfatte: |
| a) | Pedagogikk |
| b) | Praksisopplæring, herunder minst 18 ukers veiledet praksis innenfor studiets obligatoriske del. |
| c) | En obligatorisk del som består av enkeltfag, fagområder eller arbeidsområder som omfatter sentrale obligatoriske fag i grunnskolen. En valgfri del som kan bestå av andre enkeltfag, fagområde eller arbeidsområder som er relevante for undervisning i grunnskolen. |
| d) | Fagdidaktikk |
| 4. | Faglærerutdanning skal omfatte: |
| a) | Pedagogikk |
| b) | Praksisopplæring |
| c) | Ett eller flere enkeltfag eller fagområder |
| d) | Fagdidaktikk |
| 5. | Yrkesfaglærerutdanning skal omfatte: |
| a) | Pedagogikk |
| b) | Praksisopplæring |
| c) | Yrkesfag og yrkesfagområde |
| d) | Yrkesdidaktikk |
| 6. | Praktisk-pedagogisk utdanning skal omfatte: |
| a) | Pedagogikk |
| b) | Praksisopplæring |
| c) | Fag-
eller yrkesdidaktikk |
§ 54c. Skikkethet for læreryrket
| 1. | I utdanning som nevnt i § 54b skal institusjonen vurdere om den enkelte student er skikket for læreryrket. Skikkethetsvurdering skal foregå gjennom hele studiet. |
| 2. | Vitnemål for fullført lærerutdanning forutsetter at studenten er vurdert som skikket for læreryrket. |
| 3. | Styret selv kan etter innstilling fra en egen skikkethetsnemnd vedta at en student ikke er skikket for læreryrket. Student som ikke er skikket for læreryrket, kan utestenges fra studiet. |
| 4. | Vedtak om at en student ikke er skikket og om utestengning, treffes med minst to tredels flertall. Vedtak kan påklages av studenten etter reglene i forvaltningsloven. Departementet er klageinstans. |
| 5. | Studenten har rett til å la seg bistå av advokat eller annen talsperson fra sak er reist i skikkethetsnemnda. Utgiftene ved dette dekkes av institusjonen. |
| 6. | Reglene i § 43 gjelder tilsvarende. |
| 7. | Departementet
gir nærmere regler om skikkethetsvurderingen. |
Endringene trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.