§ 37 bokstav a tredje ledd annet og tredje punktum skal lyde:

       Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i fjerde ledd, fratrukket driftsutgifter som nevnt i § 19 A-4 nr 3 bokstav a og b og pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket i inntektsåret. Deretter fratrekkes nåverdien av fremtidige utgifter til utskifting av driftsmidler.

       Videre var innstillet:
III.

§ 19 A-2 nr. 3 skal lyde:

       Naturressursskatt til kommunen beregnes etter en sats på 1,1 øre pr. kilowattime.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 19.31.17)

       Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 17, fra Sosialistisk Venstreparti, til § 19 A-3 nr. 2. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       I.

       § 19 A-3 nr. 2 skal lyde:

       Naturressursskatten til fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,275 øre pr. kilowattime. »

       Videre var innstillet:

§ 42 tredje ledd bokstav f skal lyde:

       Kontantstøtte etter lov av 26. juni 1998 nr 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven).

       Presidenten: Her har Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 19.32.05)

       Videre var innstillet:

§ 44 første ledd bokstav g nr. 2 siste punktum skal lyde:

       Departementet kan gi regler til nærmere gjennomføring av bestemmelsene i dette avsnittet, herunder regler om fradrag for merutgifter for personer bosatt innen EØS-området.

       Videre var innstillet:

§ 44 fjerde ledd nr. 2 og 3 skal lyde:

       Fradraget gis kun til aktive yrkesutøvere eller næringsdrivende, og er betinget av at det senest ved selvangivelsesfristens utløp legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil kr 900 eller med inntil 2 promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag etter dette ledd nr. 1. Samlet fradrag etter dette ledd nr. 2 og 3 kan ikke overstige 2 promille av samlet utbetalt lønn.

       Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes for yrkes- eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan departementet avgjøre at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende.

       Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 19.32.38)

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslagene nr. 5, fra Arbeiderpartiet, nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og nr. 14, fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte.

       Forslag nr. 5, fra Arbeiderpartiet, lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I.

       § 44 A-5 bokstav h skal lyde:

       forretningsbygg, 1 %

       II.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »

       Forslag nr. 4, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I.

       § 59 nr. 1 skal lyde:

       1. Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer eller samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel.

       II.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »

       Forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I.

       § 72 første ledd skal lyde:

       Formuesskatten til kommunene må ikke utgjøre mer enn kr 7 av hvert kr 1.000.

       II.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. »

       (Voteringsutskrift kl. 19.33.18)

       (Voteringsutskrift kl. 19.33.38)

       (Voteringsutskrift kl. 19.34.03)

       Videre var innstillet:

       § 72 annet ledd oppheves.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 19.34.25)

       Videre var innstillet:
IV.

§ 42 første ledd nytt siste punktum skal lyde:

       Ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold er skattefri etter nærmere regler gitt av departementet.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 11, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       I.

       § 42 første ledd nytt siste punktum skal lyde:

       Ytelse i form av utdanning i arbeidsforhold er skattefri. »

       Det voteres alternativt mellom innstillingen og dette forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 19.34.58)

       Videre var innstillet:

§ 42 trettende ledd skal lyde:

       Fordel vunnet ved erverv av, og ved senere innløsning eller salg av rett til erverv eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter første ledd. Som slik rett anses både rett til erverv av eksisterende aksje eller grunnfondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir. Ved ervervet av slik rett settes fordelen til dens verdi ved ervervet, fratrukket den skattepliktiges kostpris for retten. Ved innløsning av retten settes fordelen til den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningsprisen, som overstiger den skattepliktiges kostpris for retten og skattlagt fordel etter fjerde punktum ved ervervet av retten. Ved salg av retten settes fordelen til den del av differansen mellom salgssum og kostpris som overstiger skattlagt fordel etter fjerde punktum ved ervervet av retten. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter dette ledd. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer den skattepliktige er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående, eller salg fra den nærstående til annen ikke nærstående, regnes som innløsning eller salg fra den skattepliktige. I forskrift kan departementet fastsette bindende regler om verdsettelse av rettens verdi ved utstedelsen, om fritak for beskatning ved ervervet for fordel under et gitt beløp og vilkår for et slikt fritak, samt øvrige regler til gjennomføring av beskatning etter dette ledd.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 10, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       I.

       § 42 trettende ledd skal lyde:

       Fordel vunnet ved innløsning eller salg av rett til erverv eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter første ledd. Som slik rett anses både rett til erverv av eksisterende aksje eller grunnfondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir. Ved innløsning av retten settes fordelen til differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningsprisen etter avtalen fratrukket den skattepliktiges kostpris for retten. Ved salg av retten settes fordelen til differansen mellom salgssum og kostpris. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter dette ledd. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer den skattepliktige er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående, eller salg fra den nærstående til annen ikke nærstående, regnes som innløsning eller salg fra den skattepliktige. Departementet kan i forskrift gi regler til gjennomføring av beskatning etter dette ledd.

       § 42 fjortende ledd oppheves.

       II.

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.

       III.

       Overgangsregler

       Er retten ervervet i inntektsårene 1996, 1997 eller 1998 gjelder følgende:

       Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme imot både forslaget og innstillingen. Presidenten har forstått at også Fremskrittspartiet og Høyre vil gå imot innstillingen.

       Det voteres derfor først over forslaget og deretter over innstillingen.

       (Voteringsutskrift kl. 19.35.43)

       (Voteringsutskrift kl. 19.36.11)

       Videre var innstillet:

§ 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd første punktum skal lyde:

       Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 21 pst av lønnen.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 17, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « § 44 første ledd bokstav g nr. 1 annet ledd skal lyde:

       Fradrag etter første ledd skal minst settes til et beløp som svarer til 25 % av lønnen. Stortinget fastsetter den nedre og øvre grense for fradrag etter reglene i dette ledd. Som lønn regnes også annet vederlag for arbeid i offentlig eller privat tjeneste, herunder honorar, tantieme, provisjon, serveringspenger, drikkepenger og lignende, samt verdien av fritt hus og andre naturalytelser. Som lønn skal også regnes vartpenger, pensjoner, livrenter og lignende ytelser. Ved beregningen av fradraget skal inntekten rundes av nedover til nærmeste tall som kan deles med 100. Fradraget skal regnes og omfatte også utgifter til tvungne innskudd i vikarkasse som nevnt i h nr. 1, til forsikring som nevnt i annet ledd nr. 2 og premie til frivillig trygd som nevnt i folketrygdloven § 8-39. Det samme gjelder fradragsberettigede forsikringspremier som inngår i ikke fradragsberettigede fagforeningskontingenter.

       II.

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. »

       Det voteres alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti til § 44 samt romertall II.

       Videre var innstillet:

§ 44 første ledd bokstav g nr. 2 femte punktum skal lyde:

       Fradrag for reise gis etter reglene i nr 4.

§ 44 første ledd bokstav g nr. 4 skal lyde:

       Det innrømmes fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradraget begrenses til det beløp som overstiger kr 7.000.

       Videre var innstillet:

§ 44 fjerde ledd nr. 1 skal lyde:

       Departementet kan bestemme at kontingent til enkelte organisasjoner skal kunne fratrekkes inntekten selv om vedkommende organisasjon ikke er landsomfattende.

       Kontingent til arbeidstakerorganisasjonen opprettet etter 1. juli 1977 kan bare kreves fratrukket inntekten når organisasjonen står tilsluttet en hovedsammenslutning. Departementet kan samtykke i at også kontingent til andre organisasjoner opprettet etter det nevnte tidspunkt kan føres til fradrag i inntekten.

       Fradrag som nevnt i dette nummer er betinget av at skattyteren er lønnstaker eller aktiv fisker og betaler slik kontingent. Fradrag kan samlet gis med inntil kr 900, eller med en forholdsmessig del av dette beløp når fradragsberettiget kontingent bare er betalt for en del av inntektsåret.

       Innbefatter kontingent som nevnt i første ledd første punktum forsikringspremie, kommer også denne del av kontingenten til fradrag etter bestemmelsene i foregående ledd i dette nummer i den utstrekning premien ikke overstiger grenser som fastsettes av departementet.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       « § 44 fjerde ledd skal lyde:

       Foreningskontingent kan ikke kreves fratrukket inntekten. »

       Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme mot innstillingen. Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de støtter innstillingen subsidiært.

       Det voteres derfor først over forslaget og deretter over innstillingen.

       (Voteringsutskrift kl. 19.37.31)

       (Voteringsutskrift kl. 19.38.00)

       Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 18, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       I.

       § 44 ellevte ledd nr. 2 oppheves.

       § 44 ellevte ledd nr. 3 blir nytt nr. 2.

       II.

       Bestemmelsene i § 44 ellevte ledd nr. 2 bokstav b og d, og forskrifter gitt til utfylling av disse bestemmelsene, skal gjelde til og med inntektsåret 2002.

       III.

       Endringene under I og II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. »

       Videre var innstillet:

§ 44 syttende ledd nr. 1 skal lyde:

       Med sjømann skal forstås person som har som hovedbeskjeftigelse arbeid om bord på skip i fart og arbeidet utgjør til sammen minst 130 dager i samme inntektsår. Det kan ikke kreves fradrag for arbeid om bord på ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløpssted er under 300 nautiske mil.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 15, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

       I.

       § 44 syttende ledd nr. 1 skal lyde:

       Med sjømann skal forstås person som har som hovedbeskjeftigelse arbeid ombord på skip i fart eller flytende installasjon og arbeidet utgjør tilsammen minst 130 dager i samme inntektsår. Det kan ikke kreves fradrag for arbeid ombord på ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløpssted er under 300 nautiske mil.

       II.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. »

       (Voteringsutskrift kl. 19.38.44)

       Videre var innstillet:

§ 45 åttende ledd bokstav a skal lyde:

       På de vilkår som er nevnt i bokstav b kan gevinst ved realisasjon av formuesobjekt kreves fritatt for inntektsskatt når det er gått tapt ved brann eller annen ulykke, er blitt ekspropriert eller solgt til erverver som kunne kreve det ekspropriert, eller innløses etter lovverket for festet tomt. Likestilt med ekspropriasjon er odelsløsning og makeskifte i tilfelle hvor erververen kunne krevd eiendommen avstått ved ekspropriasjon.

§ 45 åttende ledd bokstav b skal lyde:

       Gevinst ved realisasjon som nevnt i bokstav a kan kreves fritatt for inntektsskatt så langt skattyteren bruker vederlaget til å erverve nytt objekt av samme art. Ved innløsning av festet tomt kan det reinvesteres i annen tomt som bortfestes, eller i areal til bruk i den næring som den innløste tomten har vært knyttet til. Likeledes kan det reinvesteres i areal til bruk i binæring til den næring som den innløste tomten har vært knyttet til. Departementet kan i forskrift bestemme hva som skal anses som binæring etter forrige punktum. Nytt formuesobjekt må være ervervet, eller bindende avtale om erverv må være inngått, innen utgangen av året etter realisasjonsåret. Gevinsten må nedskrives på det nye objektet uten fradrag ved inntektsligningen.

       Presidenten: Presidenten vil la votere over forslagene nr. 11 og 2

       Forslag nr. 11, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:

       « § 45 åttende ledd bokstav b nytt annet ledd skal lyde:

       Er reinvestering umulig, anses gevinsten ved realisasjonen å være skattefri.

       II.

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. »

       (Voteringsutskrift kl. 19.39.21)

       Presidenten: Forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       I.

       § 55 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde og femte ledd blir henholdsvis tredje og fjerde ledd.

       § 55 fjerde ledd skal lyde:

       Departementet kan gi nærmere regler om utfylling og gjennomføring av bestemmelsene om personinntekt i §§ 55-60.

       § 61 oppheves.

       II.

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. »

       (Voteringsutskrift kl. 19.39.52)

       Presidenten: Før vi går til votering over § 77 vil presidenten ta opp forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte, ettersom Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at det går imot hele § 77. Forslaget lyder:

       « I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       I.

       § 77 nr. 4 første ledd skal lyde:

       Når skattyteren i inntektsåret har hatt usedvanlig store utlegg på grunn av sykdom, barnløshet eller annen varig svakhet som han, eller en person han forsørger, lider av, kan det innrømmes et særfradrag i inntekten.

       § 77 nr. 4 annet ledd utgår.

       II.

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. »

       (Voteringsutskrift kl. 19.40.31)

       Videre var innstillet:

§ 77 nr. 1 første ledd første punktum skal lyde:

       Fra og med den måned skattyteren fyller 70 år gis det et særfradrag i inntekten på kr 1 470 pr. påbegynt måned.

§ 77 nr. 2 skal lyde:

       Reglene under nr. 1 første ledd første punktum får tilsvarende anvendelse når skattyteren i inntektsåret har mottatt foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller pensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3.

§ 77 nr. 3 skal lyde:

       Andre skattytere enn nevnt under nr. 1 og 2 som i noen måned i inntektsåret har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter den nevnte lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned ha et særfradrag på halvparten av månedsfradraget etter nr. 1 første ledd.

§ 77 nr. 4 første ledd skal lyde:

       Når skattyteren i inntektsåret har hatt usedvanlig store utlegg på grunn av sykdom eller annen varig svakhet som han, eller en person han forsørger, lider av, kan det innrømmes et særfradrag i inntekten som i alminnelighet ikke skal overstige seks ganger månedsfradraget etter nr. 1 første ledd.

§ 77 nr. 5 skal lyde:

       Innrømmes særfradrag etter nr. 1 første ledd for et helt år, kan det ikke samtidig tilstås særfradrag etter reglene i nr. 2, 3 eller 4 siste punktum for skattyteren eller ektefellen. Tilstås særfradrag etter nr. 1 med et lavere beløp, skal de samlede fradrag etter nr. 1, 2, 3 og 4 siste punktum til sammen ikke overstige særfradrag etter nr. 1 første ledd for et helt år. Hvis skattyteren og ektefellen tidligere samlet har hatt større fradrag etter nr. 2, 3 og 4 siste punktum, skal dog fradragene ikke settes ned om en eller begge tilstås alderspensjon.

       Presidenten: Her har Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 19.40.59)

       Videre var innstillet:
V.

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1996. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1997. Endringene under III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. Endringene under IV trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.

       Presidenten: Det voteres så over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:
B. Lov

       om endringer i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven).

       I lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt (skattebetalingsloven) gjøres følgende endringer:

       Kongen endres til departementet i følgende bestemmelser:

       § 5 nr 2 første og annet punktum, § 12 nr 1 fjerde ledd, § 12 nr 2 første punktum, § 12 nr 5 annet punktum, § 13 nr 1 tredje punktum, § 23 nr 2 første punktum, § 27 nr 7 første punktum, § 27 nr 9, § 31 nr 1 første punktum, § 36 første ledd, § 48 nr 8.

§ 11 nr. 4 første ledd annet punktum skal lyde:

       Beløpene holdes innsatt på særskilt bankkonto (skattetrekkonto).

§ 11 nr. 4 annet ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Uten skatteoppkreverens samtykke kan kontohaver ikke disponere over skattetrekkontoen på annen måte enn ved overføring til skatteoppkreveren eller ved å overføre midlene til tilsvarende konto i annen bank. Eventuell renteavkastning på slik bankkonto tilfaller den som foretar trekket (kontohaver).

§ 12 nr. 3 skal lyde:

       Innbetaling av oppgjør for forskottstrekk kan foretas til skatteoppkreverens kontor eller til bank. Departementet fastsetter nærmere regler om innbetalingsordningen, om myndigheten til å råde over innbetalte midler og om plikt for skatteoppkrever og banker til å overføre mottatte beløp til kommunens særskilte konto for skatt i Postbanken BA m.v.

§ 12 nr. 4 første ledd første punktum skal lyde:

       Departementet fastsetter særregler om oppgjør for forskottstrekk i lott eller part som nevnt i § 5 nr 1 d og om til hvilken offentlig myndighet oppgjøret skal innbetales.

§ 12 nr. 4 annet ledd skal lyde:

       De beløp som blir holdt tilbake i salgsoppgjør som nevnt, skal godskrives arbeidsgiveren (oppgjørsmottakeren) etter nærmere regler som blir gitt av departementet. Departementet fastsetter også regler om til hvilken offentlig myndighet godskrevne beløp skal innbetales, og om avregningen av beløpene i oppgjøret fra arbeidsgiveren (oppgjørsmottakeren) for forskottstrekk. Bestemmelsene i § 11 nr 4 og denne paragraf nr 2 og 3 kan gis tilsvarende anvendelse. Departementet kan gi regler om frigiving av forskottstrekk i salgsoppgjør for fiske og fangst når det samlede utbytte ligger under visse minstegrenser.

§ 31 nr. 2 skal lyde:

       Skattepliktig som får tilbakebetalt skatt etter § 24, § 25, § 30 nr 2 eller § 39, jfr § 40, har krav på rentegodtgjørelse etter regler som fastsettes av departementet.

§ 32 nr. 5 skal lyde:

       Den skattepliktige kan kreve at skatteoppkreveren gjennomfører motregningen når betingelsene etter nr 2 og 3 foreligger, jfr dog begrensningene i kommuneloven § 53.

§ 33 nr. 1 tredje punktum skal lyde:

       Departementet kan gi nærmere regler om at trekk kan foretas også i andre ytelser.

§ 33 nr. 8 blir ny nr. 6 og skal lyde:

       Departementet fastsetter nærmere regler om gjennomføring av trekk etter denne paragraf.

§ 42 nr. 4 første punktum oppheves.

§ 42 nr. 4 annet punktum blir ny § 42 nr. 4 og skal lyde:

       Departementet kan fastsette regler om utgiftsføring av skattebeløp som ikke lar seg inndrive.

§ 46 nr. 1 annet punktum skal lyde:

       Departementet gir nærmere regler om meldeplikten.

§ 47 nr. 4 første punktum skal lyde:

       Departementet treffer bestemmelse om kontroll med omsetningsorganisasjoner, fiskekjøpere m.v. som blir pålagt å foreta trekk som nevnt i § 12 nr 4.

§ 48 nr. 7 skal lyde:

       Av skatt som pliktes betalt etter ny likning som nevnt i nr 6, svares renter fra forfallstiden for den opprinnelige skatt etter regler som fastsettes av departementet, jfr § 31 nr 1.

       Endringene under I trer i kraft straks.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot hele skattebetalingsloven med unntak av

       Det voteres over de refererte paragrafer.

       Presidenten: Det voteres så samlet over skattebetalingsloven, med unntak av de paragrafer vi nå har votert over. Her skal altså Fremskrittspartiet stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 19.42.31)

       Presidenten: Det voteres så over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten antar at Fremskrittspartiet også her vil stemme imot. - Det bekreftes.

       (Voteringsutskrift kl. 19.43.03)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:
C. Lov

       om endringer i lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 18. august 1911 nr. 8.

       I lov av 9. juni 1961 nr. 16 om tillegg til lov om skatt av formue og inntekt (skatteloven) av 18. august 1911 nr. 8 gjøres følgende endringer:

Avsnitt I § 2 første ledd annet punktum skal lyde:

       Dette gjelder også overføring av eiendeler mellom selskaper som nevnt selv om morselskapet er hjemmehørende i fremmed stat, og når likestilt selskap eller sammenslutning som nevnt i selskapsskatteloven § 1-1 nr 1 er morselskap.

       Nåværende andre og tredje punktum blir tredje og fjerde punktum.

       Avsnitt II første ledd første punktum skal lyde:

       Departementet kan samtykke i at gevinst ved avhendelse av fast eiendom, næring eller virksomhet og gevinst ved avhendelse av aksjer skal være fritatt for inntektsbeskatning, eller at gevinsten skal skattlegges etter lavere satser enn de som er fastsatt i Stortingets og kommunestyrets skattevedtak, når avhendelsen er ledd i en omorganisering eller omlegging av næringsvirksomhet med sikte på å få denne mer rasjonell og effektiv.

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.

       Videre var innstillet:
D. Lov

       om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift.

       I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

§ 29 tredje ledd skal lyde:

       Oppgaven skal være undertegnet av den avgiftspliktige eller av den som kan forplikte ham og inneholde erklæring om at oppgaven stemmer med registrerte og dokumenterte regnskapsopplysninger og de faktiske forhold.

§ 32 første ledd skal lyde:

       Beløp som nevnt i § 29 medtas i oppgaven for den termin de er registrert i regnskapssystemet etter regnskapsbestemmelsene som følger av lov om årsregnskap mv (regnskapsloven) med mindre annet bestemmes av departementet.

§ 32 første ledd annet punktum oppheves.

§ 32 annet ledd oppheves.

§ 42 annet ledd skal lyde:

       Bestemmelsene om oppbevaringspliktig regnskapsmateriale etter regnskapsloven gjelder for avgiftspliktige som nevnt i første ledd, når disse ikke er regnskapspliktige etter regnskapsloven.

§ 43 skal lyde:

       Registreringspliktig næringsdrivende anses avgiftspliktig for sin omsetning i den utstrekning det ikke ved registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger foretatt i samsvar med regnskapsregelverket, ved annet regnskapsmateriale eller på annen måte som avgiftsmyndighetene godkjenner, godtgjør at det ikke skal betales avgift av omsetningen.

§ 44 første ledd første punktum oppheves.

§ 44 første ledd annet punktum blir nytt første punktum og skal lyde:

       Salgsdokument som angir vederlaget uten avgift og selve avgiftsbeløpet kan ikke utstedes før ved levering av varer og tjenester med mindre annet bestemmes av departementet.

§ 44 annet ledd første punktum oppheves.

§ 45 skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter om plikt til registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger, herunder om innhold av salgsdokumenter for den som er pliktig å sende oppgave over omsetning mv etter denne lov for så vidt gjelder de beløp som skal medtas på oppgaven.

§ 46 tredje ledd skal lyde:

       Andre næringsdrivende enn de som er nevnt i første ledd skal når avgiftsmyndighetene forlanger det, sende gjenpart av årsregnskap og årsberetning og gi de opplysninger om virksomheten som kreves.

§ 48 tredje ledd skal lyde:

       Den som undersøkelsen skjer hos, skal yte den bistand som er nødvendig for gjennomføringen av kontrollen og plikter herunder å forevise dokumenter, registrerte regnskapsopplysninger og regnskapsmateriale som kan ha betydning for undersøkelsen.

§ 53 skal lyde:

       Den som har oppgave- eller opplysningsplikt etter bestemmelsene i dette kapittel, skal innrette sin registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger eller gjøre notater slik at opplysning kan gis.

§ 54 annet ledd skal lyde:

       Selv om oppgave er innkommet i rett tid og i foreskreven form, kan utgående avgift forhøyes på samme måte for inntil de 3 siste terminer når registrerte og dokumenterte regnskapsopplysninger mv ikke på forlangende er lagt fram, utlevert eller sendt inn.

§ 54 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Har avgiftsmyndighetene gitt pålegg om å innrette registreringen og dokumentasjonen av regnskapsopplysningene i samsvar med gjeldende regnskapslovgivning og pålegget ikke er etterkommet innen den fastsatte frist, kan utgående avgift for vedkommende termin forhøyes i samsvar med bestemmelsen i første ledd første og annet punktum.

Kapittel XI skal lyde:

       Regnskaps- og dokumentasjonsregler

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra 1. januar 1999.

       Presidenten: Presidenten vil først la votere over forslag nr. 6, fra Arbeiderpartiet, deretter over innstillingens I og II.

       Forslaget fra Arbeiderpartiet lyder:

       « I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endring:

       I.

       Ny § 13 annet ledd nr. 13 skal lyde:

       Rådgiving og bistand av juridisk, økonomisk, administrativ og organisatorisk art.

       II.

       Endringen under trer i kraft straks med virkning fra 1. juli 1999. »

       (Voteringsutskrift kl. 19.44.18)

       Videre var innstillet:
E. Lov

       om overgangsregel til lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova).

       Overgangsregel til eigedomsskattelova § 8 skal lyde:

       Når et kraftanlegg ligger i flere kommuner, skal skattegrunnlaget i kraftanlegget fordeles mellom kommunene i samme forhold som ved utskrivningen av eiendomsskatten for 1998.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.

       Videre var innstillet:
F. Lov

       om endring i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

       I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. gjøres følgende endring:

§ 5 a første til tredje ledd skal lyde:

       For selskap hjemmehørende i utlandet som driver virksomhet skattepliktig til Norge etter petroleumsskatteloven § 5, skal aksjeloven § 8-1 og allmennaksjeloven § 8-1 ha tilsvarende anvendelse for så vidt gjelder den virksomhet som er skattepliktig til Norge.

       Selskap som nevnt kan ikke overføre overskudd fra virksomheten i Norge før det tidspunkt et norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap tidligst kan utdele utbytte.

       For selskap som nevnt skal skattepliktig inntekt settes til det den ville ha utgjort om virksomheten i Norge var drevet av norsk aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. Dette gjelder ikke dersom selskapet har fulgt bestemmelsene i første og annet ledd.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 20, fra Sosialistisk Venstreparti, til § 3 bokstav b første ledd annet punktum og deretter over innstillingens I og II.

       Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti lyder:

       « I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. (petroleumsskatteloven) gjøres følgende endring:

       I.

       § 3 bokstav b første ledd annet punktum skal lyde:

       Utgifter til erverv av rørledning og produksjonsinnretning med de installasjoner som er en del av eller tilknyttet slik innretning, kan kreves avskrevet med inntil 12,5 % pr. år fra og med det år utgiftene er pådratt.

       II.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning for utgifter pådratt fra og med 1. januar 1999. »

       Videre var innstillet:
G. Lov

       om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven).

       I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning gjøres følgende endringer:

§ 4-2 ny nr. 8 skal lyde:

       Departementet kan bestemme at næringsdrivende kan levere ligningsoppgaver til ligningsmyndighetene elektronisk, og kan fastsette nærmere vilkår for overleveringen. Som ligningsoppgaver etter denne bestemmelse menes opplysninger som skal gis etter § § 4-3, 4-4 og 4-9. Departementet kan også fastsette skjema og gi bestemmelser om underskrift ved elektronisk overlevering (herunder bruk av digital signatur), bruk av nettverksleverandør, i hvilken form elektroniske oppgaver skal gis, godkjenning av programvare, samt vilkår for å avvise mangelfulle oppgaver. For øvrig gjelder ligningsloven tilsvarende.

§ 5-1 nr. 1 skal lyde:

       Foretak som utelukkende driver jordbruk, gartneri eller skogbruk, og som ikke har regnskapsplikt etter regnskapsloven § 1-2 første ledd, skal føre regnskap over slik næringsvirksomhet

§ 5-1 nr. 2 skal lyde:

       Foretak som uten å være regnskapspliktig etter nr 1 eller etter regnskapsloven § 1-2 første ledd, og som utelukkende driver jordbruk, gartneri eller skogbruk, skal føre noteringer over slik næringsvirksomhet

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998. Endringene under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.

       Videre var innstillet:
H. Lov

       om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven).

       I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-2 fjerde og femte punktum skal lyde:

       Annet selskap og sammenslutning, herunder sparebank, gjensidig forsikringsselskap og samvirkeforetak betaler formuesskatt til staten etter reglene i skatteloven. Det samme gjelder etterskuddspliktig upersonlig skattyter som ikke omfattes av § 1-1.

       Presidenten: Her har Fremskrittspartiet og Høyre varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 19.46.35)

       Videre var innstillet:
II.

§ 1-6 nr. 7 annet punktum skal lyde:

       Når slike selskaper anvender den del av overkursfondet som kommer fra oppskrivningsfond, til fondsemisjon, skal selskapet inntektsføre beløpet i det året omdisponeringen foretas.

       Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslagene nr. 3 og 19 til selskapsskatteloven.

       Forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       « I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

       I.

       § 2-2 nr. 1 annet punktum skal lyde:

       Ved ligningen av aksjer notert på SMB-listen ved Oslo Børs legges kursverdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn.

       § 2-2 nr. 2 skal lyde:

       Ikke børsnoterte aksjer verdsettes til aksjenes forholdsmessige andel av aksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året forut for likningsåret, fordelt etter pålydende. Departementet kan gi nærmere forskrift om beregningen av verdien og fastsette skjema til bruk av beregningen. Departementet kan ved forskrift bestemme at verdsettelse av ikke børsnoterte aksjer som er undergitt annen kursnotering, skal verdsettes som bestemt i første ledd.

       Ikke børsnoterte aksjer i utenlandske selskaper verdsettes til aksjenes antatte omsetningsverdi 1. januar i ligningsåret.

       II.

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. »

       (Voteringsutskrift kl. 19.47.14)

       Presidenten: Forslag nr. 19, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       « I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

       I.

       § 3-3 og § 3-4 oppheves.

       § 3-5 blir ny § 3-3.

       § 5-5 oppheves.

       § 5-6 til og med § 5-9 blir nye §§ 5-5 til 5-8.

       II.

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. »

       Videre var innstillet:
III.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1998.

       Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.

       Videre var innstillet:
I.

       Lov

       om endringer i lov av 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere.

       I lov av 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd første punktum skal lyde:

       Enhver som i næring påtar seg å føre regnskap for andre, skal være autorisert av Kredittilsynet i samsvar med denne lov.

§ 1 første ledd annet punktum oppheves.

§ 1 annet ledd skal lyde:

       Kredittilsynet kan ved forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra autorisasjonsplikten og i tvilstilfelle bestemme om loven skal gjelde.

§ 3 annet ledd første punktum skal lyde:

       Kredittilsynet kan kreve at regnskapsfører legger fram oppdragsavtaler for samtlige regnskapsføreroppdrag.

§ 4 skal lyde:

       Vilkår for autorisasjon

       Person som søker opptak i registeret over autoriserte regnskapsførere etter § 12 skal

       Kredittilsynet kan gi dispensasjon fra bopelskravet i første ledd nr 1.

§ 5 første ledd første punktum skal lyde:

       Kredittilsynet foretar autorisasjon ved registrering i register over regnskapsførere, regnskapsførerselskaper og regnskapslag, jf § 12.

§ 5 annet ledd annet punktum skal lyde:

       For fortsatt autorisasjon kreves yrkesutøvelse og faglig oppdatering etter forskrift som gis av Kredittilsynet.

§ 6 første ledd nr. 3 og 4 skal lyde:

§ 6 annet ledd skal lyde:

       Kredittilsynet kan i særlige tilfeller dispensere fra bestemmelsene i første ledd nr 1, 3 og 4. Slik dispensasjon kan bare gis for bestemt tid.

§ 7 første ledd nr. 2 skal lyde:

§ 7 annet ledd skal lyde:

       Dersom det i tilfelle som nevnt i første ledd nr 2 og 3 foreligger særlige omstendigheter, kan Kredittilsynet unnlate å tilbakekalle autorisasjonen, og i stedet gi skriftlig advarsel. Kredittilsynet kan omgjøre tilbakekalling av autorisasjon etter søknad.

§ 8 skal lyde:

       Forklaringsplikt

       Når Kredittilsynet finner grunn til det skal autorisert regnskapsfører avgi forklaring om utføring av egne oppdrag og egne forhold av betydning for utøvelsen av yrket som regnskapsfører. Kredittilsynet kan forlange at forklaringen gis skriftlig.

       Kredittilsynet kan sette tidsfrist for forklaring som nevnt i første ledd. Fristen skal gi regnskapsføreren en rimelig avpasset tid for å sette opp forklaringen og kan ikke være kortere enn 14 dager. Er det skjellig grunn til å anta at en regnskapsfører grovt har misligholdt sine plikter til skade for oppdragsgiver, kan likevel forklaring kreves uten opphold.

§ 12 første ledd første punktum skal lyde:

       Kredittilsynet fører register over autoriserte regnskapsførere, regnskapsførerselskaper og regnskapslag som nevnt i denne lov §§ 1 og 11.

§ 12 annet ledd skal lyde:

       Kredittilsynet skal også føre register over regnskapsførere som gir melding om fortsatt virksomhet etter overgangsreglene i § 16 annet ledd.

§ 13 første ledd og annet ledd annet punktum oppheves.

Overskriften til § 13 skal lyde:

       Tilsyn

§ 14 skal lyde:

       Kredittilsynet gir forskrift til utfylling og gjennomføring av denne lov.

§ 16 annet og tredje ledd skal lyde:

       Regnskapsfører som på tidspunktet for denne lovs ikrafttredelse i næring driver virksomhet med regnskapsføring for andre, men som ikke tilfredsstiller de krav som nevnt i første ledd, kan likevel fortsette virksomheten som regnskapsfører i 6 år regnet fra lovens ikrafttredelse. § 1 tredje ledd gjelder ikke.

       Regnskapsfører som nevnt i annet ledd kan i perioden på 6 år fra denne lovs ikrafttredelse autoriseres uten å tilfredsstille kravene i § 4 nr 4, dersom tilstrekkelige kvalifikasjoner dokumenteres i samsvar med forskrift med hjemmel i denne lov.

       Endringene under I trer i kraft med virkning fra 1. januar 1999.

       Videre var innstillet:
J. Lov

       om endring i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven).

       I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:

       Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 21 400 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 pst av den del av inntekten som overstiger 21 400 kroner.

       Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, og det er forslag nr. 16, fra Høyre.

       Forslag nr. 12, fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, lyder:

       « I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

       I.

       § 23-3 fjerde ledd skal lyde:

       Det skal ikke betales avgift når inntekten ikke overstiger 28.800 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 % av den del av inntekten som overstiger 28.800 kroner.

       II.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. »

       Forslag nr. 16, fra Høyre, lyder:

       « I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endring:

       I.

       § 23-3 fjerde ledd skal lyde:

       Det skal ikke betales avgift når inntekten ikke overstiger 25 800 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 % av den del av inntekten som overstiger 25.800 kroner.

       II.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. »

       Presidenten foreslår at det først voteres over forslaget fra Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte, deretter alternativt mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre.

       Presidenten har forstått det slik at Fremskrittspartiet og Tverrpolitisk Folkevalgte vil støtte forslaget fra Høyre subsidiært.

       (Voteringsutskrift kl. 19.48.48)

       (Voteringsutskrift kl. 19.49.23)

       Videre var innstillet under J:
II.

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.

       Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet under C, D, E, F, G, H, I og J.

       Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:
K.

       Stortinget ber Finansdepartementet fastsette grensen for skattlegging av ansattes opsjoner ved tildeling til 600.000 kroner. Videre ber Stortinget Regjeringen evaluere ordningen med tanke på forenkling.

       L.

       Stortinget ber Regjeringen legge fram for Stortinget et forslag til hvordan fradragsordningen for fagforeningskontingent fra år 2000 kan omgjøres til en mer generell ordning som også omfatter kontingent/ bidrag til andre frivillige organisasjoner.

       Presidenten: Stor bokstav K og L blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Videre var innstillet:
M.

       Innst.O.nr.11 (1998-1999) - om skatteopplegget 1999 - lovendringer -vedlegges protokollen.