Votering i sak nr. 4

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i lov av 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank.

       I lov av 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank skal ny § 19a lyde:

§ 19a

       Banken kan gi utsetting med betaling av renter og avdrag. Banken kan delta i gjeldsforhandlinger. Tap på fordring på lån, renter og omkostninger kan ettergis i den utstrekning fordringen anses uerholdelig.

       Loven trer i kraft straks.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

       Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er:

       Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at tjenestetiden for sivile vernepliktige ikke skal kunne forlenges som følge av en evt. økning i antallet fritakssøknader. »

       Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner.

       I lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner gjøres følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

       Er det grunn til å gå ut fra at en vernepliktig ikke kan gjøre militærtjeneste av noen art uten å komme i konflikt med sin alvorlige overbevisning, herunder at han derved tvinges til å bryte verdier som for han er av fundamental betydning og som er knyttet til bruk av masseødeleggelsesvåpen slik de kan påreknes brukt i dagens forsvar, fritas han for slik tjeneste i samsvar med reglene i denne lov.

       Som vernepliktig regnes etter denne lov også utskrivningspliktig og heimevernspliktig.

       Videre var innstillet:

§ 2 skal lyde:

       Når en vernepliktig ber om det, skal hans militære foresatte og utskrivningsmyndighetene gi ham rettledning om adgangen til å søke fritaking fra militærtjenesten og om framgangsmåten.

       Søknad kan tidligst settes fram på sesjonen eller etter at den vernepliktige på annen måte er klassifisert. Søknaden skal være skriftlig og inneholde en erklæring fra søkeren om at han fyller lovens vilkår for fritak, slik de fremgår av § 1 i denne lov. Søknad fremsettes på fastsatt blankett. Søknaden skal følges av de bevitnelser søkeren vil bruke som bevis.

       Søknaden sendes den militære avdeling søkeren hører til, eller, om den settes fram før fordelingen, til vedkommende regionale vernepliktsavdeling. Den militære avdeling sender i tilfelle søknaden til den vernepliktsavdeling som søkeren hører inn under. I nødvendig utstrekning skaffer vedtaksorganene så vidt mulig til veie opplysninger om søkerens alminnelige livsforhold og annet som kan klargjøre saken.

       Kan en søknad ikke avgjøres på det foreliggende grunnlag, kan søkeren pålegges å tilveiebringe ytterligere opplysninger. Søkeren kan herunder pålegges å møte personlig for vedtaksorganene.

       Kongen gir nærmere regler om behandlingen av søknadene. Det kan herunder fastsettes regler om at vedtaksorganene eller særskilte nemnder rutinemessig kan la oppta muntlig forklaring av alle søkere.

       Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, og forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti.

       Det voteres først over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « § 2 skal lyde:

       Når en vernepliktig ber om det, skal hans militære foresatte og utskrivningsmyndighetene gi ham rettledning om adgangen til å søke fritaking fra militærtjenesten og om framgangsmåten.

       Søknad kan tidligst settes fram på sesjonen eller etter at den vernepliktige på annen måte er klassifisert. Søknaden skal være skriftlig og inneholde en erklæring fra søkeren om at han fyller lovens vilkår for fritak, slik de fremgår av § 1 i denne lov. Søknad fremsettes på fastsatt blankett. Søknaden skal følges av de bevitnelser søkeren vil bruke som bevis.

       Søknaden sendes den militære avdeling søkeren hører til, eller, om den settes fram før fordelingen, til vedkommende regionale vernepliktsavdeling. Den militære avdeling sender i tilfelle søknaden til den vernepliktsavdeling som søkeren hører inn under. I nødvendig utstrekning skaffer vedtaksorganene så vidt mulig til veie opplysninger om søkerens alminnelige livsforhold og annet som kan klargjøre saken.

       Kan en søknad ikke avgjøres på det foreliggende grunnlag, kan søkeren pålegges å tilveiebringe ytterligere opplysninger. Søkeren kan herunder pålegges å møte personlig for vedtaksorganene.

       Kongen gir nærmere regler om behandlingen av søknadene. »

       Venstre støtter dette forslaget.

       Presidenten: Presidenten lar så votere alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, forslag nr. 1, som lyder:

       « I lov av 19. mars 1965 nr. 3 om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner gjøres følgende endringer:

       § 2 skal lyde:

       Når en vernepliktig ber om det, skal hans militære foresatte og utskrivingsmyndighetene gi ham rettledning om adgangen til å søke fritaking fra militærtjenesten og om framgangsmåten.

       Søknad kan tidligst settes fram på sesjonen eller etter at den vernepliktige på annen måte er klassifisert. Søknaden skal være grunngitt og følges av de bevitnelser søkeren vil bruke som bevis.

       Søknaden sendes den militære avdeling søkeren hører til, eller, om den settes fram før fordelingen, til vedkommende regionale vernepliktsavdeling. Den militære avdeling sender i tilfelle søknaden til den vernepliktsavdelingen som søkeren hører inn under. Denne sender søknaden til politimesteren der søkeren bor, med de opplysninger de militære myndigheter har om søkeren. Politimesteren innhenter søkerens muntlige forklaring og skaffer såvidt mulig til veie opplysninger om søkerens alminnelig livsforhold og annet som kan klargjøre saken. Han sender deretter saken til vedtaksorganet med sin tilrådning.

       Kan en søknad ikke avgjøres på det foreliggende grunnlag, kan søkeren pålegges å tilveiebringe ytterligere opplysninger. Søkeren kan herunder pålegges å møte personlig for vedtaksorganene.

       Kongen gir nærmere regler om behandling av søknadene. »

       Sosialistisk Venstreparti og Venstre støtter innstillingen subsidiært.

       (Voteringsutskrift kl. 00.33.21)

       Videre var innstillet:

Ny § 2a skal lyde:

       Kongen fastsetter hvilke organer som avgjør søknader om fritaking og saker om omgjøring etter § 7 tredje ledd.

§ 3 annet ledd første punktum skal lyde:

       Etterkommer han ikke oppfordringen, kan påtalemyndigheten på egen hånd begjære vedtaksorganenes avgjørelse av saken.

§ 4 første ledd skal lyde:

       Ved avslag på søknad fra vernepliktig om fritaking for militærtjeneste, eller ved avgjørelse av fritakingssak etter begjæring av påtalemyndigheten, skal avgjørelsen grunngis og meddeles den vernepliktige.

§ 4 annet og tredje ledd oppheves.

§ 5 skal lyde:

       Vernepliktig som ikke har fått innvilget fritaking for militærtjeneste etter denne lov, kan reise søksmål for domstolene for overprøving av forvaltningens avgjørelse i saken.

       Det kan bestemmes at det skal reises søksmål mot den vernepliktige med påstand om at vilkårene for fritaking for militærtjeneste etter § 1 ikke er til stede, dersom en vernepliktig, etter å ha fått avslag på søknad om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, fremmer ny søknad som ikke gir grunn for fritak. Det samme gjelder dersom en vernepliktig gjentatte ganger trekker tilbake søknaden før realitetsbehandling i forvaltningen. Søknad fra den vernepliktige etter § 2 fører ikke til utsettelse.

       Saken behandles etter reglene i lov av 13. august 1915 om rettergangsmåten for tvistemål for så vidt ikke annet følger av bestemmelsene nedenfor.

§ 7 annet ledd skal lyde:

       Gjenopptaking kan kreves så lenge plikten til militær eller sivil tjeneste er til stede, og også på grunn av forhold som først er oppstått etter at saken er avgjort ved rettskraftig dom. Lov av 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) § 408 gjelder ikke.

§ 7 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Er fritaking innvilget, kan avgjørelsen omgjøres hvis det foreligger slike omstendigheter som kan begrunne gjenopptaking.

       Videre var innstillet:

§ 9 skal lyde:

       Vernepliktig som har søkt fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, kalles ikke inn til ordinær tjeneste i fred så lenge saken er under behandling i forvaltningen. Framkommer søknaden etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, skal innkallingen opprettholdes eller tjenesten fortsette inntil søknaden er innvilget. Den vernepliktige kan for dette formål holdes tilbake i militær stilling inntil 4 uker. Framkommer søknaden før pålagt frammøtedato, regnes fristen fra den dag han etter innkallingen skal møte. Framkommer søknaden etter pålagt frammøtedato, løper fristen fra militære myndigheters mottak av søknaden. Innvilges søknaden, overføres den vernepliktige såvidt mulig direkte til avtjening av siviltjeneste.

       Den vernepliktige kalles ikke inn til ordinær tjeneste i fred dersom det reises sak for domstolene, jf. § 5. Reises sak etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, skal han gis utsettelse inntil saken er avgjort av domstolene. Departementet avgjør i det enkelte tilfellet hvorvidt begjæring om gjenopptakelse av dom i sak om fritaking skal ha tilsvarende virkninger.

       Ved mobilisering eller annen innkalling til krigstjeneste eller til ekstraordinær tjeneste i fred har søknad om fritaking etter denne lov eller sak for domstolene ingen innvirkning på den vernepliktiges tjenesteforhold.

       Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføring av militær tjeneste samtidig med at sak om fritaking er under behandling.

       Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, til andre ledd andre punktum, og forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, til hele paragrafen.

       Dessuten har Fremskrittspartiet og Høyre varslet at de vil gå mot første ledd tredje punktum.

       Presidenten lar først votere over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « § 9 skal lyde:

       Vernepliktig som har søkt fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, kalles ikke inn til ordinær tjeneste i fred så lenge saken er under behandling i forvaltningen eller dersom det reises sak for domstolene, jf. § 5. Framkommer søknaden eller det reises sak etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, skal han gis utsettelse til saken er avgjort. Innvilges søknaden, overføres den vernepliktige såvidt mulig direkte til avtjening av siviltjeneste.

       Departementet avgjør i det enkelte tilfellet hvorvidt begjæring om gjenopptakelse av dom i sak om fritaking skal ha tilsvarende virkninger.

       Ved mobilisering eller annen innkalling til krigstjeneste eller til ekstraordinær tjeneste i fred har søknad om fritaking etter denne lov eller sak for domstolene ingen innvirkning på den vernepliktiges tjenesteforhold. »

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de støtter innstillingen subsidiært nå når deres eget forslag er falt.

       Presidenten lar først votere over innstillingens første ledd tredje punktum.

       Her ønsker Fremskrittspartiet å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.34.45)

       Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingens annet ledd annet punktum og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, som lyder:

       « § 9 andre ledd andre punktum skal lyde:

       Reises sak etter at den vernepliktige er innkalt eller har møtt til tjeneste, skal innkallingen opprettholdes eller tjenesten fortsette inntil saken er avgjort av domstolene. »

       (Voteringsutskrift kl. 00.35.08)

       Presidenten: Presidenten lar så votere over de øvrige ledd og punktum i § 9.

       Videre var innstillet:

§ 12 annet ledd første punktum skal lyde:

       Hvis den vernepliktige ikke selv har forårsaket utsettelsen eller avbruddet, bortfaller plikten til den tjeneste etter § 11 første, annet og tredje ledd som utsettelsen eller avbruddet gjelder, dersom avtjeningen ikke er påbegynt innen 3 år etter at fritaking for militærtjeneste ble besluttet av vedtaksorganene eller ved rettskraftig dom.

§ 24 skal lyde:

       Vernepliktig som er fritatt for militærtjeneste etter denne loven kan i ordinær fredstid ikke søke om tilbakeføring til militær stilling, med mindre sivil førstegangstjeneste er gjennomført.

       Kongen kan bestemme at det skal gis adgang til å søke om tilbakeføring i situasjoner der riket er i krig, krig truer eller rikets selvstendighet eller sikkerhet står i fare.

       Tilbakeføring til militær stilling kan ellers bare skje dersom vedtaket om fritaking for militærtjeneste blir omgjort etter reglene i § 7.

       Den tilbakeførte plikter å utføre tjeneste i forsvaret av samme varighet som bestemt for vernepliktige (herunder heimevernspliktige) ellers. Sivil tjeneste godskrives som militær førstegangstjeneste dag for dag. Den tilbakeførte plikter likevel alltid å utføre minst 6 måneders militærtjeneste, hvis ikke plikten til førstegangstjeneste er falt bort etter vernepliktsloven § 12 annet ledd.

       Videre var innstillet:
II.

       I følgende bestemmelser skal ordene « sivil(e)tjeneste »,« siviltjeneste » og sivil(e) tjenesteplikt » endres til « sivil(e) verneplikt »: §7, § 9, kapitteloverskrift III, § 10, § 11, §§13 til 16, § 19, § 23 og § 24.

       I følgende bestemmelser skal ordet « tjenestepliktig(e) endres til « vernepliktig(e) »: §12, §13 og §§ 15 til 23.

       Presidenten: Her har Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet varslet at de ønsker å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.35.46)

       Videre var innstillet:
III.

       Denne lov trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi overgangsbestemmelser for gjennomføring av loven.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 6

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om oppheving av lov av 4. juni 1976 nr. 39 om pengelotteri.

       Lov av 4. juni 1976 nr. 39 om pengelotteri oppheves.

       Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 7

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer av kredittilsynsloven samt endringer i visse andre lover på Finansdepartementets område (stans av ulovlig virksomhet m.v.).

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 44 første ledd bokstav l skal lyde:

       Beløp som forretningsbanker, sparebanker og Postbanken BA betaler inn til bankenes sikringsfond etter lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner.

       Videre var innstillet:
II.

       I lov av 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) gjøres følgende endringer:

Ny § 4a skal lyde:

       Antar Kredittilsynet at noen som ikke har nødvendig tillatelse, driver slik virksomhet som omfattes av § 1 første eller tredje ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om å stanse virksomheten. Dersom Kredittilsynet finner det nødvendig for å avgjøre om det bør treffes vedtak etter første punktum, kan det pålegge den som det antar driver slik virksomhet, å gi opplysninger om virksomheten. § 3 tredje ledd gjelder tilsvarende. Pålegg om å gi opplysninger kan også omfatte et foretaks morselskap eller morselskapet i det konsern som foretaket er en del av, med mindre foretaket inngår i et konsern under tilsyn, jf. § 1 annet ledd.

       Presidenten: Her ønsker Fremskrittspartiet å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.37.10)

       Videre var innstillet:

§ 10 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Personer, tillits- eller tjenestemenn i foretak som forsettlig eller uaktsomt overtrer pålegg gitt med hjemmel i § 4a, straffes på samme måte.

       I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Aksjeloven § 3-5 første ledd tredje punktum og § 8-1 annet ledd og allmennaksjeloven § 3-5 første ledd tredje punktum og § 8-1 annet ledd gjelder ikke for forretningsbanker.

       Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 5 tredje ledd tredje punktum oppheves.

§ 20a oppheves.

       I lov av 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) gjøres følgende endring:

§ 28 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Meddelelse fra departementet til Stortinget om virksomheten i Norges Bank skal finne sted minst en gang hver stortingsperiode, og oftere dersom særlige forhold tilsier det.

       I lov av 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:

§ 2-1 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Avgjørelse av søknad om tillatelse etter første ledd jf. tredje ledd skal meddeles søkeren innen seks måneder etter at søknaden er mottatt. Dersom søknaden ikke inneholder de opplysninger som er nødvendig for å avgjøre om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger ble mottatt.

§ 2-2 annet ledd skal lyde:

       For selskaper som nevnt i § 2-4 første ledd kan tillatelse også trekkes tilbake dersom forutsetningen i § 12-1 annet ledd ikke lenger er oppfylt.

§ 2-4 annet ledd oppheves.

       Nåværende tredje og fjerde ledd blir nye annet og tredje ledd.

§ 3-1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Aksjeloven § 3-5 første ledd tredje punktum og § 8-1 annet ledd og allmennaksjeloven § 3-5 første ledd tredje punktum og § 8-1 annet ledd gjelder ikke for forsikringsselskaper.

§ 3-5 annet ledd skal lyde:

       I forsikringsselskap som er datterselskap av utenlandsk forsikringsselskap, kan aksjer for øvrig bare eies av finansinstitusjoner.

§ 3-6 tredje ledd oppheves.

§ 3-7 annet ledd oppheves.

       Videre var innstillet:
VI.

       I lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

§ 2-2 annet ledd nr. 1 bokstav a skal lyde:

       et morselskap i et konsern eller i fellesskap av flere selskaper innen konsernet, forutsatt at fordelingen av aksjene i morselskapet er i samsvar med eierbegrensningene i § 2-2 første ledd, jf. § 2-6, eller

§ 2-2 annet ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:

       et morselskap i et konsern som omfattes av lov om forsikringsvirksomhet eller morselskap som etter sine vedtekter ikke skal drive annen virksomhet enn å forvalte sine eierinteresser i finanskonsern, jf. § 2a-2 bokstav d, forutsatt at fordelingen av aksjer er i samsvar med eierbegrensningene i § 2-2 første ledd, jf. § 2-6, eller

       Videre var innstillet under VI:

§ 2-2 annet ledd nr. 7 skal lyde:

       Statens Banksikringsfond og Statens Bankinvesteringsfond eier mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i norske banker eller selskap som nevnt i § 2-2 annet ledd nr. 2 som eier bank.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.38.00)

       Videre var innstillet under VI:

I § 2-6 skal innledningen til første ledd lyde:

       Like med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold til reglene i §§ 2-2, 2-4 og 2-5 første ledd, de aksjer som eies eller overtas av

§ 2-15 første ledd første punktum skal lyde:

       En finansinstitusjon kan ikke gi lån til eller stille garanti for representantskapets/forstanderskapets formann eller medlem av styret, kontrollkomiteen eller revisjonen eller sine tjenestemenn eller selskap som noen av de nevnte personer er ansvarlig medlem eller styremedlem i, uten at lånet eller garantien er sikret ved

§ 2a-3 femte ledd skal lyde:

       § 2-6 gjelder tilsvarende ved etablering eller erverv etter annet og fjerde ledd.

§ 2a-3 sjette ledd første punktum skal lyde:

       Kongen kan sette vilkår som nevnt under første, annet og fjerde ledd.

§ 2a-7 første ledd bokstav a skal lyde:

       a. avhendelse av eierandeler som nevnt under § 2a-3 fjerde ledd i en finansinstitusjon.

§ 2a-10 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Aksjeloven § 3-5 første ledd tredje punktum og § 8-1 annet ledd og allmennaksjeloven § 3-5 første ledd tredje punktum og § 8-1 annet ledd gjelder ikke for morselskap i finanskonsern.

§ 3-2 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Aksjeloven § 3-5 første ledd tredje punktum og § 8-1 annet ledd og allmennaksjeloven § 3-5 første ledd tredje punktum og § 8-1 annet ledd gjelder ikke for finansieringsforetak som er organisert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap.

       Videre var innstillet:
VII.

       I lov av 15. mars 1991 nr. 2 om Statens Banksikringsfond gjøres følgende endring:

§ 8 nytt tredje punktum skal lyde:

       Meddelelse fra departementet til Stortinget om virksomheten i Statens Banksikringsfond skal finne sted minst en gang hver stortingsperiode, og oftere dersom særlige grunner tilsier det.

       Videre var innstillet:
VIII.

       I lov av 29. november 1991 nr. 78 om Statens Bankinvesteringsfond gjøres følgende endringer:

§ 5 første ledd bokstav a skal lyde:

       Erverv av nyemitterte aksjer utstedt av norske forretningsbanker og av selskap som nevnt i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-2 annet ledd nr. 2 som eier bank.

       Presidenten: Her har igjen Fremskrittspartiet og Høyre varslet at de ønsker å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 00.38.40)

       Videre var innstillet:

§ 5 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Tilsvarende gjelder ved emisjon foretatt av selskap som nevnt i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner § 2-2 annet ledd nr. 2 som eier bank.

       Nåværende tredje punktum blir nytt fjerde punktum.

§ 6 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Meddelelse fra departementet til Stortinget om virksomheten i Statens Bankinvesteringsfond skal finne sted minst en gang hver stortingsperiode, og oftere dersom særlige grunner tilsier det.

       I lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner gjøres følgende endring:

§ 1-3 første ledd bokstav a skal lyde:

       bank, herunder Postbanken BA.

       I lov av 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:

§ 5-3 første ledd nr. 4 skal lyde:

       Euroverdipapirer etter nærmere bestemmelse i forskrift fastsatt av børsen.

§ 7-1 tredje ledd nr. 3 skal lyde:

       investeringstjenesten bare består i å formidle ordre om verdipapirer og andeler i verdipapirfond til verdipapirforetak med adgang til å yte investeringstjenester i Norge eller forvaltningsselskap for verdipapirfond, forutsatt at det ikke forestås oppgjør,

§ 8-10 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Allmennaksjeloven § 8-1 annet ledd gjelder ikke for verdipapirforetak.

§ 12-2 nytt tredje ledd skal lyde:

       Et verdipapirforetak skal i det omfang og på den måten Kredittilsynet bestemmer, melde fra om transaksjoner i finansielle instrumenter som er gjenstand for omsetning på et regulert marked innenfor EØS- området og som er foretatt gjennom filial eller ved grenseoverskridende virksomhet i en annen EØS-stat.

       Nåværende tredje til sjette ledd blir nye fjerde til syvende ledd.

§ 12-4 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Tilsvarende gjelder dersom den som faktisk leder oppgjørsvirksomheten i oppgjørssentral eller verdipapirforetaks ledelse eller styre ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 6-1 tredje ledd og § 7-2 annet og tredje ledd.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 8

       Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er:

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om revisjon og revisorer (revisorloven).

Kapittel 1Virkeområde

§ 1-1 Virkeområde

       Denne lov gjelder revisjonsplikt, godkjenning av revisorer, revisors oppgaver og krav til utførelsen av revisors oppgaver.

       Revisjon av revisjonspliktiges årsregnskap skal foretas i samsvar med bestemmelsene i denne lov. Tilsvarende gjelder revisjon av årsregnskap for noen som ikke er revisjonspliktig, dersom revisor i revisjonsberetning eller på annen måte gir uttrykk for at regnskapet er revidert.

       Revisor som utfører rådgivning eller andre tjenester for revisjonspliktige, skal utøve sin virksomhet i samsvar med § 4-4, § 5-2 annet ledd, § 5-3, § 5-5 og § 6-1. For en revisor som bekrefter opplysninger overfor offentlige myndigheter, gjelder i tillegg § 3-7, §§ 4-1 til 4-6 og § 5-4.

       Kongen fastsetter regler om denne lovs anvendelse på Svalbard, og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

Kapittel 2 Revisjonsplikt mv.

§ 2-1 Revisjonsplikt

       Regnskapspliktige etter regnskapsloven § 1-2 første ledd skal påse at årsregnskapet revideres av en registrert revisor eller statsautorisert revisor i samsvar med § 2-2 (revisjonsplikt) når ikke annet er bestemt i eller i medhold av lov.

       Revisjonsplikt etter første ledd gjelder ikke dersom driftsinntektene av den samlede virksomhet er mindre enn fem millioner kroner. Viser årsregnskapet driftsinntekter som overstiger beløpsgrensen, inntrer revisjonsplikten for det etterfølgende regnskapsåret. Dersom driftsinntektene i to påfølgende regnskapsår synker under beløpsgrensen, faller revisjonsplikten bort med virkning fra og med det tredje regnskapsåret. Unntaket i første til tredje punktum gjelder ikke:

       Unntaket etter annet ledd gjelder ikke når revisjonsplikt følger av annen lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov.

       Unntaket etter annet ledd gjelder ikke foretak som er pliktig til å utarbeide konsernregnskap.

       Videre var innstillet:

§ 2-2 Krav om registrert eller statsautorisert revisor

       Årsregnskapet til revisjonspliktige etter § 2-1 skal revideres av minst én registrert eller statsautorisert revisor.

       Revisjon som nevnt i første ledd kan utføres av revisjonsselskap som er godkjent av Kredittilsynet. Revisjonsselskapet skal utpeke en ansvarlig revisor for hvert oppdrag. Ansvarlig revisor skal være registrert eller statsautorisert revisor i samsvar med kravene i første ledd.

       Presidenten: Her foreligger det to forslag. Det er forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, til § 2-2 første ledd annet punktum, og det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til § 2-2 tredje ledd.

       Presidenten vil først la votere over komiteens innstilling til § 2-2 første ledd første punktum.

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

       « I lov om revisjon og revisorer skal følgende paragrafer lyde:

       § 2-2 første ledd annet punktum skal lyde:

       For foretak som nevnt i regnskapsloven § 1-5, skal årsregnskapet revideres av minst én statsautorisert revisor. »

       (Voteringsutskrift kl. 00.40.36)

       Oddbjørg Ausdal Starrfelt (A) (frå salen):

       President! Eg stemte feil.

Bent Hegna (A) (fra salen):

       Jeg også.

Presidenten: Ettersom det er flere hender i været, tar vi voteringen en gang til.

       (Voteringsutskrift kl. 00.41.27)

       Presidenten: Det voteres så over § 2-2 annet ledd.

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I lov om revisjon og revisorer skal følgende paragrafer lyde:

       § 2-2 tredje ledd skal lyde:

       Kongen kan i forskrift eller i det enkelte tilfelle gjøre unntak fra plikten etter første ledd til å ha registrert eller statsautorisert revisor og kan på samme måte bestemme at i et selskap der én eller flere kommuner har mer enn femti prosent av stemmene, kan kommune- eller fylkesrevisjonen velges som revisor. Bestemmelsen i kapittel 6 om revisors taushetsplikt og opplysningsplikt gjelder i så fall tilsvarende. »

       (Voteringsutskrift kl. 00.41.55)

       Videre var innstillet:
Kapittel 3 Godkjenning av revisorer

§ 3-1 Godkjenning fra Kredittilsynet

       Registrerte og statsautoriserte revisorer må være godkjente av Kredittilsynet. Godkjenning gis personer som oppfyller kravene i §§ 3-2 til 3-3 og § 3-4.

       Revisjonsselskap som reviderer årsregnskap for revisjonspliktige må være godkjent av Kredittilsynet. Godkjenning gis selskap som oppfyller kravene i § 3- 5.

       Titlene « registrert revisor » og « statsautorisert revisor » kan bare benyttes av den som er godkjent etter reglene i dette kapittel.

§ 3-2 Utdanning

       Registrert revisor skal ha bestått treårig revisorutdanning etter fastsatt rammeplan.

       Statsautorisert revisor skal ha bestått treårig revisorutdanning, siviløkonomutdanning, juridisk eller sosialøkonomisk profesjonsutdanning eller annen utdanning som er godkjent av Kredittilsynet. Vedkommende skal i tillegg ha bestått høyere revisorutdanning med normert varighet på minst ett og et halvt år.

       Utdanning ved universiteter og høyskoler i utlandet kan godkjennes på linje med norsk utdanning dersom den tilsvarer utdanning som nevnt i første og annet ledd.

       Departementet kan gi nærmere regler om revisorutdanning, høyere revisorutdanning og utenlandsk utdanning, herunder krav til eksamen og karakternivå.

       Videre var innstillet:

§ 3-3 Praksis

       Registrerte og statsautoriserte revisorer skal ha minst tre års variert praksis i revisjon av årsregnskap eller tilsvarende økonomiske oppgjør.

       Minst to år av praksistiden skal gjennomføres etter bestått revisorutdanning, siviløkonomutdanning, juridisk eller sosialøkonomisk profesjonsutdanning eller annen utdanning som er godkjent av Kredittilsynet etter § 3-2 annet ledd første punktum.

       Minst to år av praksistiden skal finne sted under ledelse av en person som er registrert eller statsautorisert revisor.

       Kredittilsynet kan godkjenne inntil ett års praksis fra internrevisjon, offentlig revisjon, ettersynsvirksomhet eller annen relevant virksomhet som praksis etter første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om at inntil to års praksis fra kommunal- og fylkeskommunal revisjon og skatterevisjon kan godkjennes som praksis etter første ledd.

       Revisor skal ha gjennomgått en praktisk prøve etter avsluttet teoretisk og praktisk opplæring som dokumenterer at vedkommende er egnet til å påta seg revisjonsoppdrag.

       Den praktiske opplæringen skal finne sted i Norge eller i annet EØS-land. Den praktiske prøven som nevnt i femte ledd skal gjennomføres i Norge.

       Departementet kan gi nærmere regler om hva som skal regnes som variert praksis etter første ledd og hvilke krav som skal stilles til praktisk prøve etter femte ledd.

       Presidenten: Her foreligger det igjen to forslag. Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, og det er forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre, begge til fjerde ledd.

       Det voteres over komiteens innstilling til § 3-3 første, andre og tredje ledd.

       Presidenten: Når det gjelder fjerde ledd, vil presidenten først la votere over forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

       « § 3-3 fjerde ledd skal lyde:

       Kredittilsynet kan godkjenne inntil to års praksis fra internrevisjon, offentlig revisjon, ettersynsvirksomhet eller annen relevant virksomhet som praksis etter første ledd. De kan gi nærmere regler om at inntil tre års praksis fra kommunal- og fylkeskommunal revisjon og skatterevisjon kan godkjennes som praksis etter første ledd. »

       (Voteringsutskrift kl. 00.43.00)

       Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komiteens innstilling og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, som lyder:

       § 3-3 fjerde ledd skal lyde:

       « Kredittilsynet kan godkjenne inntil ett års praksis fra internrevisjon, offentlig revisjon, ettersynsvirksomhet eller annen relevant virksomhet som praksis etter første ledd. »

       Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har varslet at de støtter innstillingen subsidiært.

       (Voteringsutskrift kl. 00.43.33)

       Videre var innstillet:

§ 3-4 Krav til vandel mv.

       Den som skal godkjennes som registrert eller statsautorisert revisor må:

§ 3-5 Godkjenning av revisjonsselskaper

       Et revisjonsselskap skal være organisert som ansvarlige selskap, aksjeselskap eller allmennaksjeselskap og oppfylle følgende vilkår:

       Departementet kan gi nærmere regler om vilkårene for godkjenning av revisjonsselskaper. Kredittilsynet kan i enkeltvedtak gjøre tidsbegrenset unntak fra kravet i første ledd nr. 1 om at et flertall av styremedlemmene skal være revisorer og kravet i første ledd nr. 2.

§ 3-6 Godkjenning av revisorer fra andre land

       Bestemmelsene i §§ 3-2 til 3-4 er ikke til hinder for at revisorer som er godkjent i et annet EØS-land eller et land Norge har inngått avtale om gjensidig godkjenning av revisorer med, kan godkjennes som registrert eller statsautorisert revisor dersom:

       Departementet kan gi nærmere regler om vilkår for godkjennelse av utenlandske revisorer.

§ 3-7 Tilleggskrav til revisor som reviderer årsregnskap for revisjonspliktig

       Revisor som reviderer årsregnskap for revisjonspliktig skal i tillegg:

       Kredittilsynet kan gjøre unntak fra kravet om at revisor skal være bosatt i EØS-stat.

       Videre var innstillet
Kapittel 4 Revisors uavhengighet og objektivitet

§ 4-1 Generelle krav til uavhengighet og objektivitet

       Har en revisor eller en revisors nærstående (jf. fjerde ledd) en slik tilknytning til den revisjonspliktige eller dennes ansatte eller tillitsvalgte at dette kan svekke revisors uavhengighet eller objektivitet, kan vedkommende ikke revidere den revisjonspliktiges årsregnskap. Det samme gjelder dersom det foreligger andre særlige forhold som er egnet til å svekke tilliten til revisor.

       Årsregnskapet for revisjonspliktige kan ikke revideres av:

       Årsregnskapet for revisjonspliktige kan ikke revideres av den som har nærstående som nevnt i fjerde ledd som har et forhold til den revisjonspliktige som nevnt i annet ledd nr. 2 til 5. Denne bestemmelsen er ikke til hinder for at revisor kan ha nærstående som nevnt i fjerde ledd nr. 3 til 5 med eierandel eller mellomværende mv. som nevnt i annet ledd nr. 2 og 3, med mindre disse er vesentlige.

       Som revisors nærstående regnes:

       Den som etter reglene i dette kapittel ikke kan revidere årsregnskap avlagt av morselskapet, kan heller ikke revidere årsregnskap avlagt av datterselskap.

§ 4-2 Revisjonsselskap

       Ingen kan være ansvarlig revisor når andre revisorer eller ledende ansatte i revisjonsselskapet eller medlemmer eller varamedlemmer i revisjonsselskapets styrende organer har et forhold til den revisjonspliktige som nevnt i § 4-1 første eller annet ledd.

       Første ledd gjelder også når aksjeeier eller deltaker som innehar mer enn 10 prosent av aksje- eller innskuddskapitalen og stemmene i revisjonsselskapet, har et forhold som nevnt til den revisjonspliktige. Eierandel eller mellomværende mv. som nevnt i § 4-1 annet ledd nr. 2 og 3 har ikke betydning for revisors uavhengighet med mindre disse er vesentlige.

       Ingen kan være ansvarlig revisor når personer som nevnt i første og annet ledd har nærstående som nevnt i § 4-1 fjerde ledd nr. 1 til 3 som står i et forhold til den revisjonspliktige som nevnt i § 4-1 annet ledd nr. 2 til 5. Eierandel eller mellomværende mv. som nevnt i § 4-1 annet ledd nr. 2 og 3 har ikke betydning for revisors uavhengighet med mindre disse er vesentlige.

       Et revisjonsselskap kan ikke revidere årsregnskap for en revisjonspliktig dersom selskapet eller dets morselskap står i et forhold til den revisjonspliktige som nevnt i § 4-1 første, annet eller femte ledd. Departementet kan i forskrift fastsette at denne bestemmelsen skal gjelde tilsvarende for andre selskaper i konsern.

§ 4-3 Bruk av medarbeidere

       Det kan bare benyttes revisjonsmedarbeidere som oppfyller kravene i § 4-1.

§ 4-4 Deltakelse i annen virksomhet

       Revisor eller revisjonsselskap kan ikke delta i eller ha funksjoner i annen virksomhet når dette kan føre til at vedkommendes interesser kommer i konflikt med interessene til oppdragsgiverne eller på annen måte er egnet til å svekke tilliten til revisoren eller revisjonsselskapet.

§ 4-5 Rådgivningstjenester mv.

       Revisor som reviderer årsregnskap for en revisjonspliktig kan ikke utføre rådgivnings- eller andre tjenester for den revisjonspliktige, dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet.

       Revisor kan ikke yte tjenester som hører inn under den revisjonspliktiges egne ledelses- og kontrolloppgaver.

       Revisor kan ikke opptre som fullmektig for den revisjonspliktige. Unntak fra dette gjelder ved bistand i skattesaker etter domstolloven § 218.

       I revisjonsselskap gjelder denne bestemmelse tilsvarende for revisor som ikke er ansvarlig revisor.

§ 4-6 Andre forhold

       Revisor skal påse at honoraret fra en klient, en gruppe samarbeidende klienter eller fra en og samme kilde ikke utgjør en så stor del av revisors samlede honorarer at det er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet.

§ 4-7 Samarbeidsavtaler, eierandeler mv.

       For samarbeidende revisorer som fremstår utad som et fellesskap, gjelder bestemmelsene i dette kapittel som om de var et revisjonsselskap.

       Dersom en revisor eller et revisjonsselskap har eierandeler i et foretak som utfører rådgivnings- eller andre tjenester, skal disse ses under ett i forhold til bestemmelsene i dette kapittel.

       Årsregnskap for en revisjonspliktig kan ikke revideres av den som har samarbeidsavtale med noen som utfører rådgivnings- eller andre tjenester dersom dette er egnet til å påvirke eller reise tvil om revisors uavhengighet og objektivitet. Departementet kan i forskrift bestemme at reglene i dette kapittel skal gjelde når det foreligger en slik samarbeidsavtale.

§ 4-8 Unntak

       Kredittilsynet kan i enkeltvedtak gjøre unntak fra § 4-1 annet og tredje ledd, § 4-2 og § 4-3, når særlige grunner tilsier det.

Kapittel 5 Revisors oppgaver ved revisjon av årsregnskap mv.

§ 5-1 Revisjonens innhold

       Revisor skal vurdere om årsregnskapet er utarbeidet og fastsatt i samsvar med lov og forskrifter, og om den revisjonspliktiges ledelse har oppfylt sin plikt til å sørge for ordentlig og oversiktlig registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger i samsvar med lov og forskrifter. Revisor skal vurdere om opplysninger i årsberetningen om årsregnskapet, forutsetningen om fortsatt drift, og forslag til anvendelse av overskudd eller dekning av tap er i samsvar med lov og forskrifter, og om opplysningene er konsistent med årsregnskapet.

       Revisor skal se etter at den revisjonspliktige har ordnet formuesforvaltningen på en betryggende måte og med forsvarlig kontroll.

       Revisor skal gjennom revisjonen bidra til å forebygge og avdekke misligheter og feil.

§ 5-2 Revisors plikter

       Revisor skal utføre revisjonen etter beste skjønn, herunder vurdere risikoen for at det kan foreligge feilinformasjon i årsregnskapet som følge av misligheter og feil. Revisor skal påse at vedkommende har tilstrekkelig grunnlag til å vurdere om det foreligger brudd på lover og forskrifter av vesentlig betydning for årsregnskapet.

       Revisor skal utføre sin virksomhet i samsvar med god revisjonsskikk.

       Den revisjonspliktige skal gi revisor adgang til å foreta de undersøkelser revisor finner nødvendig, og gi revisor adgang til de opplysninger denne krever for utførelsen av sitt oppdrag.

       Revisor skal skriftlig påpeke følgende forhold overfor den revisjonspliktiges ledelse:

§ 5-3 Dokumentasjon av oppdrag

       Revisor skal kunne dokumentere hvordan revisjonen er gjennomført samt resultatet av revisjonen på en måte som er tilstrekkelig til å kunne underbygge og etterprøve revisors konklusjoner. Forhold som tilsier at det kan foreligge misligheter eller feil, skal kunne dokumenteres særskilt med angivelse hva revisor har foretatt seg i den anledning.

       Dersom revisor sier fra seg oppdraget og i denne forbindelse fraråder en annen revisor å påta seg oppdraget i henhold til § 7-2, skal dette kunne dokumenteres og begrunnes. Også en ny revisors begrunnelse for å påta seg et oppdrag i strid med den tidligere revisors råd skal dokumenteres.

       Ved utføring av rådgivning og andre tjenester for revisjonspliktig skal revisor kunne dokumentere oppdragets art, omfang og eventuell anbefaling. Slike tjenester skal faktureres særskilt med en angivelse av oppdragets art.

§ 5-4 Nummererte brev

       Brev med påpekninger som nevnt i § 5-2 fjerde ledd skal nummereres fortløpende.

§ 5-5 Oppbevaring

       Revisor skal oppbevare dokumentasjon og nummererte brev etter dette kapittel på en ordnet og betryggende måte i minst 10 år. Det samme gjelder korrespondanse i tilknytning til rådgivning. Departementet kan gi nærmere regler om oppbevaringsmåten.

§ 5-6 Revisjonsberetning

       Revisor skal avgi revisjonsberetning uten unødig opphold etter at årsregnskapet er fastsatt og senest syv måneder etter regnskapsårets slutt. For aksjeselskaper eller allmennaksjeselskaper gjelder likevel aksjeloven § 7-4 annet punktum og allmennaksjeloven § 7-4 annet punktum. Revisjonsberetning skal avgis også der årsregnskap ikke foreligger eller er ufullstendig.

       I revisjonsberetningen skal revisor bekrefte at revisjonen er utført i samsvar med lov, forskrift og god revisjonsskikk.

       I revisjonsberetningen skal revisor uttale seg om følgende forhold:

       Dersom regnskapet ikke gir de opplysninger om foretakets resultat og stilling som burde vært gitt, skal revisor presisere dette eller ta forbehold og eventuelt gi nødvendige tilleggsopplysninger i sin beretning.

       Finner revisor at regnskapet ikke bør fastsettes slik det foreligger, skal dette angis særskilt.

       Dersom revisor ved sine undersøkelser har funnet at det foreligger forhold som kan føre til ansvar for medlem av styret, bedriftsforsamlingen, representantskapet eller daglig leder, skal det gjøres merknad om dette i revisjonsberetningen. Revisor skal også ellers gi opplysning om forhold som vedkommende mener bør gjøres kjent for den revisjonspliktiges deltakere eller aksjeeiere.

       Revisor som reviderer årsregnskap for et morselskap skal avgi en særskilt revisjonsberetning for konsernet. Bestemmelsene i første til sjette ledd gjelder tilsvarende.

Kapittel 6 Revisors taushetsplikt og opplysningsplikt

§ 6-1 Revisors taushetsplikt

       Revisor og revisors medarbeidere har taushetsplikt om alt de under sin virksomhet får kjennskap til med mindre annet følger av lov, eller den opplysningene gjelder har samtykket til at taushetsplikten ikke skal gjelde. Revisor og revisors medarbeidere kan ikke utnytte slike opplysninger i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre.

       En revisor som foretar kontroll av en annen revisors revisjonsoppdrag, kan i forbindelse med denne kontrollen gis opplysninger og dokumentasjon uten hinder av den andre revisorens taushetsplikt etter første ledd. Taushetsplikten etter første ledd gjelder tilsvarende for den revisoren som foretar kontrollen.

       Bestemmelsen i første ledd er ikke til hinder for at en revisor som reviderer årsregnskap for et datterselskap, et tilknyttet selskap eller en felleskontrollert virksomhet gir nødvendige opplysninger til den revisor som reviderer årsregnskap for morselskapet, et selskap med betydelig innflytelse eller deltakere som kontrollerer virksomheten.

       Uten hinder av bestemmelsen i første ledd eller avtalt taushetsplikt kan revisor avgi forklaring og fremlegge dokumentasjon vedrørende revisjonsoppdrag eller andre tjenester til politiet når det er åpnet etterforskning i straffesak. Revisor kan videre underrette politiet dersom det i forbindelse med revisjonsoppdrag eller andre tjenester fremkommer forhold som gir grunn til mistanke om at det er foretatt en straffbar handling.

       Taushetsplikten gjelder også etter at oppdraget er avsluttet.

§ 6-2 Revisors opplysningsplikt

       Revisor skal innenfor rammen av oppdraget gi opplysninger om forhold vedrørende den revisjonspliktige som revisor har fått kjennskap til under revisjonen når dette kreves av en aksjeeier på generalforsamlingen, deltaker i selskapsmøte, medlem av bedriftsforsamling, kontrollkomité eller styre, daglig leder, eller en gransker. Plikten til å gi opplysninger gjelder ikke dersom de opplysninger som kreves ikke kan gis uten uforholdsmessig skade for den revisjonspliktige.

       Får revisor utenfor møte anmodning om å gi informasjon til et medlem av bedriftsforsamlingen, kontrollkomiteen eller styret, kan revisor kreve å få gi svar i møte i vedkommende organ.

       Når det kreves av en revisor som reviderer årsregnskap for et morselskap, et selskap med betydelig innflytelse eller deltakere i felleskontrollert virksomhet, plikter den revisor som reviderer årsregnskap i et datterselskap, tilknyttet et selskap eller en felleskontrollert virksomhet å gi nødvendige opplysninger.

       Dersom den revisjonspliktige ikke oppfyller en plikt etter lov eller forskrift til å utlevere bestemte dokumenter til offentlige myndigheter, skal revisor etter forespørsel fra vedkommende myndighet utlevere kopi av dokumenter som revisor har i sin besittelse.

Kapittel 7 Revisors fratreden

§ 7-1 Revisors rett og plikt til å si fra seg et revisoroppdrag

       Revisor har plikt til uten ugrunnet opphold å si fra seg oppdraget som revisor for en revisjonspliktig når revisoren under sitt arbeid har avdekket og påpekt vesentlige brudd på lov og forskrifter som den revisjonspliktige er underlagt, og den revisjonspliktige ikke iverksetter nødvendige tiltak for å rette på forholdene.

       Dersom det ikke foreligger forhold som nevnt i første ledd har revisor bare rett til ensidig å si fra seg oppdraget dersom revisor ikke gis mulighet til å oppfylle sine plikter etter denne lov eller det foreligger andre særlige grunner.

       Revisor skal gi den revisjonspliktige rimelig forhåndsvarsel før vedkommende sier fra seg oppdraget som revisor. Revisor skal uten ugrunnet opphold gi melding til Foretaksregisteret om at oppdraget er avsluttet.

§ 7-2 Ny revisor

       Før en revisor påtar seg å revidere årsregnskap for en revisjonspliktig skal revisoren be om en uttalelse fra den revisjonspliktiges forrige revisor om hvorvidt det foreligger forhold som tilsier at en ny revisor ikke bør påta seg oppdraget. Den forrige revisoren skal uten ugrunnet opphold opplyse skriftlig om begrunnelsen for sin fratreden.

       Den revisjonspliktiges forrige revisor skal uten hinder av taushetsplikten gi opplysninger og dokumentasjon om sitt revisoroppdrag når den nye revisoren ber om det og dette kan ha betydning for den fremtidige revisjonen.

       Dersom en revisor påtar seg oppdraget i strid med den forrige revisors råd, skal begrunnelse for dette dokumenteres, jf. § 5-3 annet ledd.

Kapittel 8 Erstatning

§ 8-1 Erstatningsansvar

       Revisor plikter å erstatte skade som denne forsettlig eller uaktsomt har voldt under utførelsen av sitt oppdrag.

       Et revisjonsselskap er solidarisk ansvarlig med en revisor som har utført oppdraget på dets vegne.

§ 8-2 Lemping

       Erstatningsansvar etter § 8-1 kan lempes etter lov om skadeerstatning § 5-2.

Kapittel 9 Tilbakekalling av godkjenning, sanksjoner mv.

§ 9-1 Tilbakekalling av godkjenning

       Kredittilsynet skal kalle tilbake godkjenning som registrert eller statsautorisert revisor dersom en revisor ikke lenger fyller kravene i § 3-4 nr. 2 eller 3.

       Kredittilsynet skal kalle tilbake godkjenning som revisjonsselskap dersom selskapet ikke lenger fyller kravene i § 3-5.

       Kredittilsynet kan kalle tilbake godkjenning som registrert eller statsautorisert revisor eller som revisjonsselskap dersom revisor eller selskapet anses uskikket fordi vedkommende

       Vedtak etter denne paragraf kan gjelde en tidsbegrenset periode.

§ 9-2 Suspensjon av godkjenning

       Dersom en revisor eller et revisjonsselskap er siktet for et forhold som kan medføre tilbakekalling av godkjenning, kan godkjenningen suspenderes inntil straffesaken er avsluttet.

§ 9-3 Straff

       Forsettlig eller uaktsom overtredelse av denne lovs § 2-1, § 3-1 tredje ledd, §§ 4-1 til 4-7, § 5-1 første og annet ledd, § 5-2 første, tredje og fjerde ledd, §§ 5- 3 til 5-6, § 6-1, § 6-2, § 7-1 eller § 7-2 med tilhørende forskrifter, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år.

       Grove eller gjentatte brudd på god revisjonsskikk, jf. § 5-2 annet ledd, straffes på samme måte.

       Medvirkning straffes på samme måte.

       Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov er forseelse.

       Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er fem år.

Kapittel 10 Revisorregister

§ 10-1 Revisorregisteret

       Kredittilsynet skal føre et register over registrerte og statsautoriserte revisorer og revisjonsselskaper som er godkjent etter denne lov.

       Registeret skal inneholde følgende opplysninger om registrerte og statsautoriserte revisorer:

       Registeret skal inneholde følgende opplysninger om revisjonsselskap:

       Registeret skal inneholde følgende opplysninger om revisjonsselskaps styremedlemmer, varamedlemmer, daglig leder og aksjeeiere eller deltakere som innehar eierandel som nevnt i § 3-5 første ledd nr. 2:

§ 10-2 Meldeplikt

       Ved søknad om godkjenning og endringer i registrerte opplysninger skal revisor og revisjonsselskap gi opplysninger som nevnt i § 10-1 til Kredittilsynet etter nærmere regler fastsatt av departementet. Opplysninger om et revisjonsselskap skal gis av selskapets daglige leder eller en signaturberettiget.

§ 10-3 Opplysninger fra revisorregisteret

       Enhver har rett til å få opplysninger fra revisorregisteret. For andre enn offentlige myndigheter gjelder dette likevel ikke opplysninger om revisors personnummer eller fødselsnummer for personer som nevnt i § 10-1 fjerde ledd.

       Retten til å få utlevert opplysninger gjelder ikke opplysninger om revisor som er død. Kredittilsynet kan gjøre unntak fra dette.

§ 10-4 Sletting av opplysninger

       Opplysninger i registeret skal slettes ti år etter at:

§ 10-5 Forskrifter

       Departementet kan gi nærmere forskrifter om føring og vedlikehold av revisorregisteret og om registerets innhold.

§ 11-1 Overgangsregler

       Den som er godkjent som registrert eller statsautorisert revisor og innført i revisorregisteret ved lovens ikraftredelse, anses godkjent etter kapittel 3.

       Den som er tatt opp som student på revisorstudium eller høyere revisorstudium før loven trer i kraft og som fullfører eller tidligere har fullført eksamen i samsvar med de regler som gjaldt tidligere, kan godkjennes som revisor dersom kravene i § 3-4 er oppfylt.

       Departementet kan gi nærmere forskrift om overgangsordninger.

§ 11-2 Ikrafttredelse

       Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.

§ 11-3 Endring i andre lover

       Fra den tiden loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:

§ 9 åttende ledd skal lyde:

       Bedriftsforsamlingen skal avgi uttalelse om årsberetning, regnskap og revisjonsberetning.

§ 10 annet ledd tredje og fjerde punktum oppheves.

§ 10 annet ledd femte punktum blir § 10 annet ledd tredje punktum og skal lyde:

       Bestemmelsene i revisorloven kapittel 4 til 7 og aksjeloven § 6-35 første ledd annet punktum, jf allmennaksjeloven § 6-39 om granskning får anvendelse så langt de passer.

§ 1 første ledd nr. 9 skal lyde:

§ 1 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Regler om institusjonene i denne lov får tilsvarende anvendelse overfor fysiske personer som nevnt i første ledd.

I § 3a skal innledningen til første ledd lyde:

       Revisor som reviderer årsregnskapet i institusjoner som nevnt i § 1 første ledd plikter straks å rapportere til Kredittilsynet ethvert forhold vedrørende virksomheten som denne får kjennskap til under utøvelsen av sin revisjonsvirksomhet som kan

§ 9 første ledd fjerde punktum skal lyde:

       Slike utgifter skal allikevel ikke utliknes på eiendomsmeglerforetak og inkassoforetak og revisorer eller revisjonsselskap.

       For gransker gjelder bestemmelsen om erstatningsansvar i første ledd tilsvarende.

§ 68 annet ledd skal lyde:

       I borettslag tilknyttet et boligbyggelag skal den være revisor som reviderer boligbyggelagets årsregnskap.

§ 87 a annet ledd skal lyde:

       For gransker gjelder bestemmelsen om erstatningsansvar i første ledd tilsvarende.

§ 13 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

       Den skal gå gjennom styrets protokoll, nummererte brev, jf. revisorloven § 5-4, og revisjonsberetning, prøve sikkerheten for de forskjellige utlån, samt se etter at forvaltningen av sparebankens midler er overensstemmende med § 24, jf. §§ 25 og 26.

§ 34 første ledd skal lyde:

       En sparebank skal ha registrert eller statsautorisert revisor.

§ 36 første ledd oppheves. Nåværende annet ledd blir nytt første ledd.

§ 37 nytt annet ledd skal lyde:

       Forhold som revisor har påpekt overfor sparebankens styre eller administrerende direktør, jf. revisorloven § 5-2 fjerde ledd, skal innføres i en protokoll. Sparebanken skal oppbevare protokollen på betryggende måte.

       § 38 oppheves.

       Representantskapet skal velge revisor til å utføre revisjonsarbeidet i banken og til i tilfelle å kontrollere utførelsen av den daglige revisjon.

§ 11 første ledd skal lyde:

       Enhver stiftelse har revisjonsplikt etter revisorloven.

§ 11 tredje ledd skal lyde:

       Revisor skal i revisjonsberetningen bekrefte at stiftelsens årsoppgjør er i samsvar med stiftelsens formål.

§ 11 femte ledd oppheves.

§ 11 sjette ledd første punktum oppheves.

§ 11 sjette ledd annet punktum blir § 11 femte ledd.

       Nåværende syvende til og med ellevte ledd blir nye sjette til og med tiende ledd.

§ 28 annet ledd første punktum skal lyde:

       For revisjon av stiftelsens regnskaper gjelder reglene i aksjeloven kapittel 7 og revisorloven § 2-2, kapitlene 4 til 8 og § 9-3, med tilhørende forskrifter, så langt de passer.

§ 3-13 nr. 2 bokstav b skal lyde:

       til offentlig myndighet for bruk i forbindelse med håndheving av lovgivningen om regnskapsplikt, revisjon og revisorer, valutaregulering eller aksjeselskaper, eller som reviderer offentlig virksomhet,

§ 6-14 nr. 3 skal lyde:

       I selskap, forening, institusjon eller innretning som ikke er skattepliktig, påligger oppgaveplikten også revisor.

       Revisor skal avgi revisjonsberetning til representantskapet.

       Kredittilsynet trer i skifterettens sted ved utøvelse av myndighet etter aksjelovens og allmennaksjeloven § § 5-25 til 5-27 og § 7-3. Reglene i aksjeloven kapittel 7 og § § 5-25 til 5-77 og revisorloven gjelder tilsvarende for gjensidige forsikringsselskaper.