|
Etter at det var ringt til votering i
5 minutt, uttalte Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1 - 3.
Før vi går til votering, vil
presidenten gjere merksam på at tida for kveldsmøtet snart er omme.
Presidenten vil foreslå at møtet held fram til sakene på dagens kart er
ferdig voterte over. - Det blir rekna som vedteke.
Lagtinget hadde vedteke:
Odelstingets vedtak bifalles ikke.
Anmerkning: § 2-1 nytt tredje ledd antas å burde lyde:
Boligbyggelag kan uten bevilling
medvirke til omsetning av andeler i tilknyttede borettslag der
boligbyggelaget er forretningsfører. For slik medvirkning gjelder § 2-4, §
2-5 og § 2-7, samt kapittel 3, 4 og 5. Kredittilsynet kan gjøre unntak fra
reglene gitt i eller i medhold av § 2-5.
Presidenten: Melding om Odelstingets
vedtak vil bli send Lagtinget.
Lagtinget hadde vedteke: Odelstingets vedtak bifalles ikke.
Anmerkning: § 17 tredje ledd antas å burde lyde:
Også flyktningens ektefelle eller
samboer og barn under 18 år uten ektefelle eller samboer har rett til asyl
dersom ikke særlige grunner taler mot det. Presidenten: Presidenten har forstått
at Framstegspartiet og Høgre vil røyste mot.
(Voteringsutskrift kl.
21.56.50) Presidenten: Melding om Odelstingets
vedtak vil bli send Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det
sett fram fem forslag. Det er: Presidenten vil fyrst referere
forslaga nr. 1, 4 og 5.
Forslag nr. 1, frå Arbeidarpartiet,
lyder:
![]()
Lagtingets merknad vart samrøystes vedteken.
![]()
Lagtingets merknad vart vedteken med 51 mot 21 røyster.
![]()
- forslag
nr. 1, frå Grethe G Fossum på vegner av Arbeidarpartiet
- forslag
nr. 2, frå Per Sandberg på vegner av Framstegspartiet
- forslag
nr. 3, frå Ola T Lånke på vegner av Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet
- forslag
nr. 4, frå Trond Helleland på vegner av Høgre, og
- forslag
nr. 5, frå Eirik Langeland Fjeld på vegner av Sosialistisk Venstreparti
« Stortinget ber Regjeringen vurdere å utvide sanksjonsmulighetene i straffeloven for bedre å ivareta intensjonen om å beskytte barn mot personer som er dømt for overgrep mot barn, og sikre at disse ikke får anledning til å arbeide eller virke med barn. »
Forslag nr. 4, frå Høgre, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen opprette et hurtigarbeidende barnekriminalitetsutvalg, der målet er å lage en tiltaksliste som kan forebygge og møte barne- og ungdomskriminalitet. »
Forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til en nasjonal forhåndsgodkjenningsordning for private institusjoner som brukes i barne- og ungdomsvernet. »
Desse forslaga blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til
om endringer i lov av 17. juli 1992
nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven) og lov av 13. desember 1991
nr. 81 om sosiale tjenester.
I lov av 17. juli 1992 nr. 100 om
barneverntjenester gjøres følgende endringer:
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, når det gjeld lov om barnevernstenester, §§ 3-1 til og med 4-25 - § 5-8 i forslaget er trekt. Forslaget lyder:
« I lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endringer:
§ 3-1 nytt tredje ledd skal lyde:
Det regnes som omsorgssvikt dersom
foreldre med norsk statsborgerskap eller permanent opphold i landet ikke
treffer forsvarlige tiltak for å sikre at barn bosatt i landet har tilegnet
seg nødvendige norskkunnskaper når de skal begynne i den offentlig
finansierte skole.
§ 4-1 ny overskrift skal lyde:
Hensynet til barnets beste og
samfunnets beskyttelse.
§ 4-1 nytt tredje punktum skal lyde:
Ved alvorlig eller ved gjentatt og
vedvarende kriminalitet fra et barn skal det også tas hensyn til beskyttelse
av samfunnet.
§ 4-25 tredje ledd oppheves. »
(Voteringsutskrift kl. 21.58.44)
Vidare var tilrådd:
§ 4-6 fjerde ledd skal lyde:
Er det truffet vedtak etter annet
ledd, skal forslag som nevnt i § 7-3 sendes fylkesnemnda snarest, og senest
innen seks uker, men innen to uker hvis det gjelder tiltak etter § 4-24.
§ 4-13 skal lyde:
§ 4-13. Iverksetting av vedtak om omsorgsovertakelse.
Et vedtak om omsorgsovertakelse skal
settes i verk så snart som mulig. Vedtaket faller bort dersom det ikke er
satt i verk innen seks uker fra vedtakstidspunktet.
Ny § 4-28 skal lyde:
§ 4-28. Tiltaksplan.
Når et barn blir plassert i institusjon uten eget samtykke eller samtykke fra den som har foreldreansvaret, jf. § 4-24, skal barneverntjenesten sørge for at det utarbeides en tiltaksplan for barnet. Utkast til tiltaksplan skal foreligge når fylkesnemnda behandler saken. Endelig tiltaksplan skal utarbeides snarest mulig etter at fylkesnemndas vedtak foreligger. Tiltaksplanen må ikke være i strid med fylkesnemndas vedtak eller med forutsetningene for vedtaket. Også når barneverntjenesten medvirker til en plassering i institusjon på grunnlag av samtykke, jf. § 4-26, skal den sørge for at det utarbeides tiltaksplan for barnet dersom barnet og de som har foreldreansvaret samtykker. Har barnet fylt 15 år, er barnets samtykke tilstrekkelig. Tiltaksplanen skal om mulig foreligge før plasseringen iverksettes.
Tiltaksplanen skal endres dersom barnets behov tilsier det. Utarbeidelse og endringer av tiltaksplanen skal så langt som mulig skje i samarbeid med barnet. Når plasseringen skjer i medhold av § 4-24 må det ikke gjøres endringer i strid med fylkesnemndas vedtak eller med forutsetningene for vedtaket. Når plasseringen skjer i medhold av § 4-26, må samtykke som nevnt i første ledd femte og sjette punktum innhentes også når tiltaksplanen skal endres.
Når plasseringen skjer med bistand fra fylkeskommunen, jf. § 2-2, skal fylkeskommunen etter anmodning fra barneverntjenesten i kommunen bistå barneverntjenesten med utarbeidelse av tiltaksplanen.
Departementet kan gi retningslinjer om
tiltaksplanens innhold.
§ 5-8 femte ledd skal lyde:
Vil kommunen eller fylkeskommunen gi økonomisk støtte til en institusjon som ikke er innpasset i fylkeskommunens plan, eller bruke tilbudet som en del av sitt omsorgs- og behandlingstilbud, må den undersøke og følge med i at det drives i samsvar med denne loven og de forskrifter som gjelder for den, og at det ellers drives på en forsvarlig måte.
Vidare var tilrådd:
Ny § 6-10 skal lyde:
§ 6-10. Politiattest.
Den som skal ansettes i barneverntjenesten, jf. § 2-1, skal legge fram tilfredsstillende politiattest.
Den som skal ansettes i en institusjon som er med i fylkeskommunens plan etter § 5-1 jf. § 5-2 skal legge fram tilfredsstillende politiattest. Det samme gjelder for den som skal ansettes i en privat institusjon som ikke er tatt inn i fylkeskommunes plan, men som benyttes for barn og unge som omfattes av denne loven, jf. § 5-8. Det kan kreves politiattest også fra andre som utfører oppgaver for institusjonen og som har direkte kontakt med barn og unge som oppholder seg der.
Den eller de som skal godkjennes som fosterforeldre, jf. § 4-22, skal legge fram tilfredsstillende politiattest. Det kan kreves politiattest også fra andre som bor i fosterhjemmet.
Det kan kreves politiattest fra støttekontakter, tilsynsførere, private som tar i mot barn som avlastningstiltak og andre som utfører oppgaver for barneverntjenesten som ledd i hjelpetiltak etter § 4-4.
Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven § § 194, 195, 196, 197,198, 199, 207, 209, 211 bokstav d, 212 første ledd nr. 3 og 212 annet ledd.
Den som er ilagt forelegg eller er dømt for overtredelse som nevnt i fjerde ledd er utelukket fra å utføre arbeid eller oppgaver som omhandlet i denne bestemmelse.
Departementet kan gi utfyllende
forskrifter til bestemmelsen.
Presidenten: Til fyrste ledd ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
« § 6-10 nytt første punktum skal lyde:
Den som skal ansettes i barneverntjenesten skal legge fram tilfredsstillende politiattest. »
(Voteringsutskrift kl. 21.59.34.)
Presidenten: Før vi går til votering over dei øvrige ledda i § 6-10 vil presidenten gjere merksam på at leiaren i komiteen har retta sjette ledd slik at « femte ledd » går inn i staden for « fjerde ledd ».
Det vert votert først over sjette leddet.
Venstre har varsla at dei vil røyste imot.
Presidenten: § 6-10 andre, tredje, fjerde, femte og sjuande ledd vert teken opp til votering.
Vidare var tilrådd:
§ 7-3 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Når saken gjelder krav fra den private
part om endringer i et tidligere vedtak, skal barneverntjenesten forberede
og oversende saken til fylkesnemnda snarest mulig og senest innen tre
måneder fra barneverntjenesten mottok kravet. I særlige tilfeller kan
fristen være seks måneder.
Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at § 7-3 første ledd gjeld både fjerde og femte punktum.
Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
« § 7-3 første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:
Når saken gjelder krav fra den private part om endringer i et tidligere vedtak, skal barneverntjenesten forberede og oversende saken til fylkesnemnda snarest mulig og senest innen to måneder fra barneverntjenesten mottok kravet. I særlige tilfeller kan fristen være fire måneder. »
(Voteringsutskrift kl. 22.01.03)
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 3, frå Kristeleg Folkeparti og Senterpartiet, til § 9-2. Forslaget lyder:
« I lov av 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenesten skal
§ 9-2 lyde:
§ 9-2. Foreldres underholdsplikt.
Når et barn er plassert utenfor hjemmet som følge av et vedtak etter loven, kan kommunen kreve at det fastsettes oppfostringsbidrag fra hver av foreldrene fra måneden etter at plasseringen ble iverksatt og til og med den måneden plasseringen opphører. Oppfostringsbidrag kan bare kreves dersom dette anses rimelig ut fra foreldrenes økonomiske situasjon.
Krav om bidrag eller om endring av fastsatt bidrag etter denne bestemmelsen sendes trygdekontoret, som fastsetter beløpet. Den bidragspliktige kan sette fram krav overfor trygdekontoret om å få endret bidraget eller ettergitt bidragsgjeld. Bidraget kan fastsettes eller endres fra opptil tre måneder forut for det tidspunkt kravet ble mottatt. Bidrag som er fastsatt etter barneloven faller bort fra det tidspunkt bidrag kan fastsettes etter denne bestemmelsen.
Trygdekontorets vedtak kan påklages til fylkestrygdekontoret.
Bidrag etter denne bestemmelsen innkreves av bidragsfogden etter reglene for innkreving av underholdsbidrag. Bidraget skal innbetales til kommunen.
Departementet kan gi forskrifter om bidrag etter denne bestemmelsen. »
(Voteringsutskrift kl.
22.01.41)
Vidare var tilrådd.
II.
I lov av 13. desember 1991 nr. 81 om
sosiale tjenester m.v. gjøres følgende endringer:
§ 9-2 annet ledd første punktum skal lyde:
Oppnevningen av utvalg som nevnt i
første ledd bokstav b og c gjelder for fire år om gangen.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 2, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
« I lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. skal § 9-2 annet ledd første punktum lyde:
Oppnevningen som nevnt i første ledd under bokstav a), b) og c) gjelder for fire år om gangen. »
(Voteringsutskrift kl. 22.02.16)
Vidare var tilrådd:
§ 9-3 oppheves.
Vidare var tilrådd:
§ 9-10 første ledd skal lyde:
Nemndas vedtak kan bringes inn for
herreds- eller byretten av den private part eller kommunen.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste imot.
(Voteringsutskrift kl. 22.02.49)
Vidare var tilrådd:
§ 9-10 nytt femte ledd skal lyde:
Kommunen dekker sine egne omkostninger i saken. For øvrig dekker staten
omkostningene ved saken. En part kan bare pålegges ansvar for en annen
parts omkostninger dersom særlige grunner taler for det.
Nåværende § 9-10 femte ledd blir nytt sjette ledd og skal lyde:
For øvrig gjelder tvistemålsloven
kapittel 33 tilsvarende ved overprøving av disse sakene så langt det passer.
I lov av 8. april 1981 om barn og
foreldre (barnelova) gjøres følgende endringer:
Ny § 53 a skal lyde:
§ 53 a. Tilhøvet mellom reglane om fostringsplikt etter barnelova og barnevernloven.
Fostringstilskot som er fastsette
etter lova her fell bort frå det tidspunktet tilskot kan fastsetjast etter
barnevernloven § 9-2.
Ikrafttredelse:
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.