Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene på dagens kart.

Votering i sak nr. 1

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:
A. Lov

       om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven).

§ 1

       Lovens formål er å styrke menneskerettighetenes stilling i norsk rett.

§ 2

       Følgende konvensjoner skal gjelde som norsk lov i den utstrekning de er bindende for Norge:

§ 3

       Bestemmelsene i konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2 skal ved motstrid gå foran bestemmelser i annen lovgivning.

§ 4

       De konvensjoner og protokoller som er nevnt i § 2, kunngjøres i Norsk Lovtidend på ett originalspråk og i norsk oversettelse.

§ 5

       Loven gjelder også for Svalbard og Jan Mayen.

§ 6

       Loven trer i kraft straks.

       Presidenten: Det voteres så over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:
B.

       Presidenten: Forslagene nr. 1 og 2 under B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 2

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v. (inndragning av utbytte).

       I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

§ 5 nytt tredje ledd skal lyde:

       Når to personer bor fast sammen under ekteskapslignende forhold, likestilles det med ekteskap.

§ 34 skal lyde:

       Utbytte av en straffbar handling skal inndras. Ansvaret kan likevel reduseres eller falle bort i den grad retten mener at inndragning vil være klart urimelig. Inndragning foretas selv om lovovertrederen ikke kan straffes fordi han var utilregnelig (§ § 44 eller 46) eller ikke utviste skyld.

       Som utbytte regnes også formuesgode som trer istedenfor utbytte, avkastning og andre fordeler av utbytte. Utgifter kommer ikke til fradrag. Kan størrelsen av utbyttet ikke godtgjøres, fastsetter retten beløpet skjønnsmessig.

       Istedenfor formuesgodet kan det inndras et beløp som svarer til formuesgodets verdi eller til en del av verdien. Det kan bestemmes i dommen at formuesgodet hefter til sikkerhet for inndragningsbeløpet.

       Inndragning foretas overfor den utbyttet er tilfalt direkte ved handlingen. Det skal legges til grunn at utbyttet er tilfalt lovovertrederen hvis han ikke sannsynliggjør at det er tilfalt en annen.

§ 34a skal lyde:

       Utvidet inndragning kan foretas når lovovertrederen finnes skyldig i en straffbar handling av en slik art at den kan gi betydelig utbytte, og han har foretatt

       Forhøyelse av strafferammen ved gjentagelse kommer ikke i betraktning.

       Ved utvidet inndragning kan alle formuesgoder som tilhører lovovertrederen, inndras hvis han ikke sannsynliggjør at formuesgodene er ervervet på lovlig måte. § 34 tredje ledd gjelder tilsvarende.

       Ved utvidet inndragning overfor lovovertrederen kan også verdien av alle formuesgoder som tilhører lovovertrederens nåværende eller tidligere ektefelle, inndras hvis ikke

       Når to personer bor fast sammen under ekteskapslignede forhold, likestilles det med ekteskap.

§ 35 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Regelen i § 34 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

§ 36 tredje ledd oppheves.

§ 37 første ledd annet punktum skal lyde:

       Regelen i § 34 første ledd tredje punktum gjelder tilsvarende.

§ 37 annet ledd skal lyde:

       Slik bestemmelse kan også treffes overfor en rettighetshaver som da rettigheten ble stiftet, forsto eller burde ha forstått at tingen skulle brukes ved en straffbar handling, eller at den kunne inndras.

§ 37a skal lyde:

       Når utbytte eller ting som er nevnt i §§ 34 eller 35, etter gjerningstiden er overdratt fra noen som det kan foretas inndragning hos, kan det overdratte eller dets verdi inndras hos mottakeren dersom overdragelsen er skjedd som gave eller dersom mottakeren forsto eller burde ha forstått sammenhengen mellom den straffbare handling og det han har fått overdratt.

       Kan det foretas utvidet inndragning etter § 34a og lovovertrederen har overdratt et formuesgode til en av sine nærmeste, kan formuesgodet eller dets verdi inndras hos mottageren hvis påtalemyndigheten sannsynliggjør at det er ervervet ved en straffbar handling som lovovertrederen har begått. Dette gjelder likevel ikke formuesgoder som ble overdratt mer enn 5 år før foretagelsen av den handlingen som danner grunnlag for inndragningen, eller formuesgoder som er mottatt til vanlig underhold fra en som plikter å yte slikt underhold.

       Er formuen til noen som er nevnt i § 34a tredje ledd, helt eller delvis regnet med ved inndragning overfor lovovertrederen, og vedkommende innfrir sitt ansvar etter paragrafen her, reduseres lovovertrederens ansvar tilsvarende. Har lovovertrederen innfridd sitt ansvar etter § 34a annet ledd, fører ytterligere innfrielse fra ham til at mottagerens ansvar reduseres tilsvarende.

       Annet ledd gjelder tilsvarende ved overdragelse til et foretak dersom lovovertrederen

       Tilsvarende gjelder for rettighet som etter gjerningstiden er stiftet i tingen av noen som det kan foretas inndragning hos.

§ 37c tredje ledd skal lyde:

       Disse regler gjelder tilsvarende ved inndragning av rettigheter etter §§ 37 og 37a femte ledd.

§ 37d annet ledd første punktum skal lyde:

       Etter krav fra fornærmede kan det bestemmes at utbytte som inndras etter § 34, skal anvendes til dekning av erstatningskrav fra ham.

§ 37d tredje ledd skal lyde:

       Når utbytte er inndratt etter § 34, og domfelte eller noen som er ansvarlig for skaden, etter pådømmelsestiden har betalt erstatning til fornærmede, kan forhørsretten etter krav fra domfelte bestemme at inndragningsbeløpet blir å nedsette tilsvarende. Det samme gjelder dersom domfelte betaler skatt eller avgift som tilsvarer inndragningen.

§ 70 første ledd skal lyde:

       For inndragning gjelder de foreldelsesfrister som er fastsatt i § 67, men slik at fristen ikke i noe tilfelle skal være mindre enn 5 år, og for inndragning etter § § 34 og 34a ikke mindre enn 10 år.

§ 74 femte ledd første og annet punktum skal lyde:

       Ilagt inndragning faller bort etter 5 år. Inndragning av utbytte, herunder inndragning etter § 34a, faller likevel først bort etter 10 år.

       Annet punktum blir nytt tredje punktum.

§ 75 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Sak om inndragning av utbytte av en straffbar handling, herunder inndragning etter § 34a og § 37a annet ledd, kan likevel fremmes.

§ 75 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Dette gjelder likevel bare for ting eller beløp som er utbytte av den straffbare handling eller som svarer til slikt utbytte, herunder ting eller beløp inndratt etter § 34a og § 37a annet ledd.

§ 197 annet ledd skal lyde:

§ 196 tredje og fjerde ledd får tilsvarende anvendelse.

§ 212 tredje ledd skal lyde:

§ 196 tredje og fjerde ledd får tilsvarende anvendelse.

       I lov 12. desember 1958 nr. 7 om fengselsvesenet gjøres følgende endring:

§ 38 første punktum skal lyde:

       Ved løslating på prøve kan det settes slike vilkår som nevnt i straffeloven § 53 nr. 2, nr. 3 bokstavene a- g, nr. 4 og nr. 5.

       I lov 13. juni 1975 nr. 39 om utlevering av lovbrytere gjøres følgende endring:

§ 24 nr.1 skal lyde:

       Til bruk for straffesak i fremmed stat kan det på begjæring bestemmes at tvangsmidler som nevnt i straffeprosessloven kapitler 15, 16 og 17, skal kunne anvendes på samme måte som i saker om lovbrudd av tilsvarende art som forfølges her i riket.

       I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende endringer:

§ 2 første ledd nr. 2 skal lyde:

§ 38 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Mortifikasjon kan bare idømmes når det er fremmet krav om det, og ikke i større utstrekning enn påstått.

§ 38 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Før retten bruker et annet straffebud enn tiltalebeslutningen, eller idømmer en annen rettsfølge eller et større inndragningsansvar enn påstått, skal den gi partene anledning til å uttale seg om spørsmålet.

§ 51 nytt annet ledd skal lyde:

       Er det ilagt straff i saken, kan det likevel senere fremmes sak med krav om inndragning hvis et slikt krav ikke ble behandlet under straffesaken. Er det under straffesaken pådømt krav om inndragning, kan det senere fremmes krav om ytterligere inndragning hvis det pådømte kravet var begrenset til gjenstander som kan føres direkte tilbake til den straffbare handling.

§ 69 tredje ledd første punktum skal lyde:

       Unnlatelse av påtale kan også gjøres betinget av slike vilkår som er nevnt i straffeloven § 53 nr. 2, nr. 3 bokstavene a-g, nr. 4 og nr. 5.

§ 82 fjerde ledd skal lyde:

       Bestemmelsene om siktede i denne lov får tilsvarende anvendelse for den som det reises krav mot eller som trekkes inn i saken etter § 2.

§ 192 skal lyde:

       Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans bolig, rom eller oppbevaringssted for å sette i verk pågripelse eller for å søke etter bevis eller etter ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.

       Hos andre kan ransaking foretas når det er skjellig grunn til mistanke om en slik handling, og

§ 195 første ledd skal lyde:

       Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan det foretas ransaking av hans person dersom det er grunn til å anta at det kan føre til oppdagelse av bevis eller av ting som kan beslaglegges eller som det kan tas heftelse i.

§ 203 første punktum skal lyde:

       Ting som antas å ha betydning som bevis, kan beslaglegges inntil rettskraftig dom foreligger i saken.

§ 213 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Dersom det er fare for at en gjenstand som er beslaglagt med sikte på inndragning, raskt vil bli ødelagt, kan retten tillate politiet å avhende gjenstanden.

§ 216h første ledd første punktum skal lyde:

       Telefonkontrollutvalget skal føre kontroll med politiets og påtalemyndighetens behandling av saker etter dette kapittel.

§ 217 første ledd skal lyde:

       For å sikre betaling av bot, inndragning, saksomkostninger, erstatning eller oppreisning som siktede er eller antas å ville bli ilagt, kan retten på begjæring av påtalemyndigheten beslutte heftelse for et bestemt beløp i formuesgjenstander som tilhører ham, når det er grunn til å frykte for at fullbyrdingen ellers vil bli forspilt eller i vesentlig grad vanskeliggjort. Er det fare ved opphold, kan beslutningen treffes av påtalemyndigheten. Heftelse kan besluttes inntil kravet som skal sikres, er rettskraftig avgjort.

§ 219 første ledd skal lyde:

       Ved iverksetting av heftelse gjelder tvangsfullbyrdelsesloven §§ 14-9 til 14-12 og denne lovs § 213 første ledd annet punktum tilsvarende.

§ 226 første ledd skal lyde:

       Formålet med etterforskingen er å skaffe til veie de nødvendige opplysninger for

§ 455 annet ledd skal lyde:

       Fullbyrdingen av straff og andre reaksjoner settes i verk av politiet.

§ 456 femte ledd annet og tredje punktum skal lyde:

       Tilsvarende regler kan fastsettes for ilagt inndragning. Dom eller forelegg på bot eller inndragning er også tvangsgrunnlag for tilleggskrav etter dette ledd.

§ 462 annet punktum skal lyde:

       Det tilsvarende gjelder når det er tvist om hvorvidt den person som dommen søkes fullbyrdet mot, er den domfelte, og når det er tvist mellom påtalemyndigheten og andre enn domfelte om hvorvidt en avgjørelse om inndragning kan gjøres gjeldende overfor dem.

       Lov 15. mars 1991 nr. 5 om endringer i Alminnelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 m.m. del III oppheves.

       I lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffeloven m.v. (strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner) oppheves endringen i straffeloven § 36 tredje ledd.

       Denne lov trer i kraft når Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov av 10. juni 1977 nr. 73 om

       jernbaneansvar overfor reisende

       (jernbaneansvarslova).

       Lovens tittel skal lyde:

       Lov om jernbaneansvar (jernbaneansvarsloven)

Før § 1 skal følgende overskrift tilføyes:

       Kap. I. Innledende bestemmelser

§ 1 første og annet ledd skal lyde:

       Bestemmelsene i loven her gjelder jernbanens erstatningsansvar ved personskade og skade på reisegods m.v. Med jernbane forstås innretning for motordrevet transport på skinner, således også tunnelbane, forstadsbane, kabelbane og sporveg.

       Krav på erstatning etter loven her kan bare rettes mot den som driver trafikkvirksomheten, se jernbaneloven § 3.

§ 2 skal lyde:

       Bestemmelsene i denne lov gjelder ikke skade som går inn under lov 12. mai 1972 nr. 28 om atomenergivirksomhet.

       Fra lovens regler i kap. II, jf. kap. IV, unntas befordring som jernbanen svarer for etter lov 15. juni 1984 nr. 74 om befordring av personer og gods på jernbane i henhold til overenskomst 9. mai 1980 om internasjonal jernbanetrafikk (COTIF).

Før § 3 skal følgende overskrift tilføyes:

       Kap. II. Skade på reisende og deres håndbagasje ved innenriks befordring

§ 3 annet ledd oppheves.

§ 4 første ledd skal lyde:

       Går håndbagasje eller ting som den reisende bærer på seg, helt eller delvis tapt, eller blir slike gjenstander skadd under reisen, plikter jernbanen å erstatte tapet eller skaden såframt det ved samme hending oppstår personskade som jernbanen hefter for etter § 3, eller tapet eller skaden skyldes feil eller forsømmelse på jernbanens side (jf. § 13).

§ 5 skal lyde:

       Jernbanens ansvar for håndbagasje (eller ting den reisende bærer på seg) som er gått tapt eller blitt skadd, begrenses til halve grunnbeløpet i folketrygden for hver reisende.

       Retten til begrensning etter første ledd tapes for så vidt skaden er voldt forsettlig eller grovt uaktsomt av noen på jernbanens side (jf. § 13).

       Nåværende §§ 6, 7 og 9 oppheves.

       Nåværende §§ 8 og 10 blir nye §§ 6 og 7.

§ 8 skal lyde:

       Reglene i kapitlet her kan ikke fravikes ved avtale til skade for den reisende.

Før § 9 skal følgende overskrift tilføyes:

       Kap. III. Annen skade på person og ting

§ 9 skal lyde:

       Jernbanen plikter uten hensyn til skyld å erstatte annen personskade enn nevnt i § 3 som kjøringen volder. Var skadelidte på skadetidspunktet 15 år eller eldre, gjelder dette likevel bare når vedkommende befant seg utenfor jernbanens kjørevei eller på et sted åpent for allmenn ferdsel da skaden inntraff.

       Første ledd gjelder ikke for skader som rammer

§ 10 skal lyde:

       Jernbanen plikter uten hensyn til skyld å erstatte tingskade som kjøringen volder utenfor jernbanens kjørevei eller på et sted åpent for allmenn ferdsel.

       Første ledd gjelder ikke for skade på

§ 11 skal lyde:

       Bestemmelsene i § 9 og § 10 begrenser ikke den skadelidtes rett til erstatning på annet rettsgrunnlag.

Før § 12 skal følgende overskrift tilføyes:

       Kap. IV. Fellesbestemmelser

§ 12 skal lyde:

       Jernbanens ansvar kan settes ned eller falle bort i medhold av skadeserstatningsloven § 5-1 når skadelidte har medvirket til skaden. Dette gjelder likevel ikke dersom skadelidte bare kan legges lite til last.

       Dersom det godtgjøres at en uavvendelig naturhending, sabotasjehandling, krigshandling eller liknende handling under væpnet konflikt eller opprør i betydelig grad har bidratt til skaden eller dennes omfang under forhold som er utenfor jernbanens kontroll, kan dennes ansvar settes ned forholdsmessig, idet man særlig legger vekt på den innflytelse jernbanen har hatt på skaden og dens omfang.

Ny § 13 skal lyde:

       Jernbanen svarer for skade som er voldt i tjenesten av noen som er ansatt hos jernbanen eller som den nytter til befordringen.

Ny § 14 skal lyde:

       Reglene om jernbanens innsigelser og om grensen for ansvar gjelder tilsvarende når erstatningskrav gjøres gjeldende mot noen på jernbanens side (jf. § 13) og kravet kunne vært grunnet på denne loven.

       Nåværende § 12 blir ny § 15.

       Loven trer i kraft straks. Loven gjelder bare for skader som blir voldt etter at den har trådt i kraft.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.