| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1 - 4.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til om endring i lov av 4. juli 1927 nr.
11 om stamhuset Rosendal og om forandring i arverettsreglene for stamhuset
Jarlsberg. I lov av 4. juli 1927 nr. 11 om
stamhuset Rosendal og om forandring i arverettsreglene for stamhuset
Jarlsberg gjøres følgende endring: § 2 skal lyde:
I arvefølgen i stamhuset Jarlsberg
gjøres den innskrenkning at stamhuset kun skal arves av mannlige og
kvinnelige medlemmer av den nuværende norske linje av slekten Wedel
Jarlsberg slik at den eldre i linjen går foran den yngre og den nærmere
linjen går foran den fjernere. Loven trer i kraft straks.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til om endringer i lov av 24. juni 1994
nr. 39 om sjøfarten (sjøloven). I lov av 24. juni 1994 nr. 39 om
sjøfarten (sjøloven) blir det gjort slike endringer: § 462 andre og nytt tredje ledd skal lyde:
I Norge skal dispasjører treffe
avgjørelse av om vilkårene for felleshavari foreligger, og i tilfelle
utferdige felleshavariberegning. Slik avgjørelse og beregning kalles
dispasje.
Dispasjører oppnevnes av den som
Kongen bestemmer. § 467 første og nytt andre ledd skal lyde:
Til dispasjør kan bare oppnevnes den
som har eksamen som dokumenterer den nødvendige kunnskap om norsk og fremmed
rett og fremmede språk. Kongen kan gi forskrift om hvilken
kunnskap som kreves etter første ledd og om hvilke eksamener som anses å
tilfredsstille vilkårene. Kongen kan også gi forskrift om at det i tillegg
til slik eksamen kan kreves praksis hos dispasjør.
Nåværende § 467 andre til fjerde ledd
blir nye tredje til femte ledd. § 468 oppheves. Denne loven trer i kraft straks.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Presidenten: Under debatten har Jan
Simonsen på vegne av Fremskrittspartiet satt fram et forslag. Forslaget
lyder:
lov
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
lov
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
« I.
I lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) gjøres følgende endring:
§ 62 første ledd skal lyde:
Har nogen i samme eller i forskjellige
Handlinger forøvet flere Forbrydelser eller Forseelser, idømmes særskilt
straf for hver Forbrydelse eller Forseelse som sones konsekutivt.
II.
Denne lov trer i kraft
straks. »
Komiteen hadde innstillet:
I.
Dok.nr.8:12 (1998-1999) - forslag fra
stortingsrepresentantene Carl I Hagen og Jan Simonsen om lov om endring i
lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven).
(Adgang til å idømme økte straffer for forbrytere som blir dømt for flere
lovbrudd samtidig.) - avvises.
Presidenten: Det voteres alternativt mellom innstillingens I og forslaget fra Fremskrittspartiet.
(Voteringsutskrift kl.
21.00.59)
Videre var innstillet:
II.
Stortinget ber Regjeringen i 1999
fremme konkrete lovforslag og tiltak for å motvirke oppsamlingen av
forbrytelser før straffereaksjon, uten å fjerne den individuelle
straffeutmåling.
Stortinget ber Regjeringen i
statsbudsjettet for 2000 presentere konkrete tiltak som reduserer tiden
mellom den kriminelle handling og straffereaksjon.
Stortinget ber Regjeringen vurdere en
endring av straffeloven § 62 slik at det blir adgang til å idømme strengere
maksimalstraff for flere forhold som pådømmes i konkurrens, enn dagens regel
med en øvre grense på 1 ½ ganger strafferammen for det alvorligste av de
pådømte forhold gir adgang til.
Presidenten: Komiteens innstilling til II, III og IV blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Presidenten: Under debatten har Kristin Krohn Devold på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre satt fram forslagene nr. 1 og 2.
Forslag nr. 1 lyder:
« Vedtak til lov
om endringer i lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov, i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven), og i lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning.
I.
I lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven), gjøres følgende endring:
§ 46 skal lyde:
Ingen kan straffes for handling foretatt før det fylte 14 år.
II.
I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven), gjøres følgende endring:
§ 172 første punktum skal lyde:
Når noen mistenkes for en forbrytelse som kan medføre fengsel i 5 år eller mer, eller forsøk på en slik forbrytelse, kan han pågripes såfremt det foreligger tilståelse eller andre forhold som i særlig grad styrker mistanken, selv om vilkårene i § 171 ikke er til stede.
III.
I lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning, gjøres følgende endring:
§ 1-2 nr. 2 skal lyde:
Uansett egen skyld svarer foreldre for skade voldt forsettlig eller uaktsomt av deres barn under 18 år som de bor sammen med og/eller har omsorg for, med inntil 20.000 kroner for hver enkelt skadevolding.
IV.
Denne lov trer i kraft straks. »
Forslag nr. 2 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen endre påtaleinstruksen slik at grov kriminalitet utført av ungdommer gir grunnlag for å begjære varetekt i større grad. »
Forslag nr. 2 blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Det voteres først over forslag nr. 1,
fra Fremskrittspartiet og Høyre, deretter over komiteens innstilling til I.
Komiteen hadde innstillet:
I.
Dok.nr.8:18 (1998-1999) - forslag fra stortingsrepresentantene Per-Kristian Foss, Kristin Krohn Devold og Bjørn Hernæs om lov om endring i lov av 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) (kriminell lavalder), om lov om endring i lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) (rettshåndhevelsesarrest), lov om endring i lov av 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning (foreldres økonomiske ansvar), og tiltak for bekjempelse av voldskriminalitet og ungdomsgjenger pkt. A og pkt. B nr. 2 og 4 - avvises.
| 1. | Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 55 mot 21 stemmer ikke bifalt. |
(Voteringsutskrift kl. 21.02.04)
| 2. | Komiteens innstilling I bifaltes med 55 mot 21 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl.
21.03.18)
Videre var innstillet:
II.
Stortinget ber Regjeringen fremlegge
en samlet plan for innsats og tiltak som bekjemper kriminelle handlinger
blant barn og unge, herunder så vel reaksjoner som forebyggende tiltak, og
presentere denne for Stortinget på en egnet måte i løpet av 1999.
Presidenten: Komiteens innstilling til II blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.