|
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1-4.
Presidenten: Under debatten har Lars
Arne Ryssdal på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre satt fram et forslag.
Forslaget lyder:
« Vedtak til lov
om endringer i lov av 25. september
1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). I lov av 25. september 1992 nr. 107 om
kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer: § 8 første ledd skal lyde: § 9 nr. 1 nytt andre ledd skal lyde:
Forrige ledd gjelder ikke ved valg av
ordfører med parlamentarisk ansvar. § 9 nr. 1 andre ledd blir nytt tredje ledd. § 19 overskriften, første, andre, tredje og fjerde ledd skal lyde: § 19.Kommuneråd. Fylkesråd. Ordfører med parlamentarisk ansvar § 20 første, andre og tredje ledd skal lyde: Loven trer i kraft straks. »
Komiteen hadde innstillet: Dok.nr.8:37 (1998-1999) - Forslag fra
stortingsrepresentantene Sverre J Hoddevik, Bent Høie og Lars Arne Ryssdal
om lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og
fylkeskommuner (kommuneloven). (Åpning for å la kommuner velge at ordføreren
skal ha parlamentarisk ansvar overfor kommunestyre og være
administrasjonssjef) - avvises.
(Voteringsutskrift kl.
18.48.28)
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til om omdanning av Postbanken BA til
aksjeselskap. § 1 Formål
Formålet med loven er å regulere
forholdet til forretningsbankloven, aksjeloven, postbankloven og visse
overgangsspørsmål i forbindelse med omdanning av Postbanken BA til
aksjeselskap (Postbanken AS). § 2 Omdanning
Postbanken BA kan oppløses ved at
bankens eiendeler, rettigheter og forpliktelser som en helhet overføres til
Postbanken AS som statens innskudd i selskapet mot at staten erverver
samtlige aksjer i det. Postbankloven § 10-1, jf. aksjeloven kapittel 16,
gjelder ikke ved oppløsning av Postbanken BA etter første punktum. § 3 Stiftelse og eierskap
Postbanken AS kan uten hinder av
forretningsbankloven § 4 første ledd stiftes av staten alene og uten bruk av
tegningsinnbydelse som legges ut til offentlig tegning.
Forretningsbankloven § 6 første ledd første punktum gjelder ikke ved
stiftelsen. Staten kan uten hinder av forretningsbankloven § 7 og
finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 første ledd eie 100 prosent av aksjene i
Postbanken AS. Finansieringsvirksomhetsloven § 2-4 om
stemmerettsbegrensninger gjelder ikke. § 4 Omregistreringer
Omregistrering i grunnbok og andre
registre i forbindelse med omdanningen skjer ved navneendring. § 5 Overføring av offentlige rettigheter m.v.
Offentlige rettigheter, konsesjoner,
tillatelser m.v. som gjelder Postbanken BA, blir ved omdanningen av banken
til aksjeselskap overført til Postbanken AS. § 6 Overføring av forpliktelser
Ved omdanningen av Postbanken BA til
aksjeselskap overføres Postbanken BAs forpliktelser til Postbanken AS med
frigjørende virkning for Postbanken BA. Slike forpliktelser kan som følge
av oppløsning av Postbanken BA heller ikke gjøres gjeldende mot staten.
Fordringshavere og andre
rettighetshavere kan ikke motsette seg overføring etter første ledd eller
gjøre gjeldende at overføringene utgjør en bortfallsgrunn for
rettsforholdet. § 7 Forholdet til forretningsbankloven m.m.
Forretningsbankloven gjelder for
Postbanken AS med de unntak som følger av loven her.
Generalforsamlingen velger medlemmene
av styret, likevel slik at to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges
av og blant de ansatte i banken. Generalforsamlingen velger også styrets
formann og nestformann. Administrerende direktør kan ikke være medlem av
bankens styre. Forretningsbankloven § 9 tredje og fjerde ledd gjelder ikke.
Kravet i forretningsbankloven § 11
fjerde ledd om at medlemmene og varamedlemmene av representantskapet skal
velges blant bankens aksjeeiere, gjelder ikke for Postbanken AS og valget
forberedes ikke av en valgkomité.
Representantskapet har de oppgaver som
påligger en bedriftsforsamling i statsaksjeselskaper etter aksjeloven,
likevel slik at representantskapet ikke har beslutningsmyndighet i saker som
nevnt i aksjeloven § 6-35 første ledd annet punktum, jf allmennaksjeloven §
6-37 fjerde ledd. Representantskapets myndighet etter forretningsbankloven
§ 11 syvende ledd, med unntak av godtgjørelse til administrerende direktør,
og etter samme lov §§ 13 og 14 legges til generalforsamlingen.
Representantskapets myndighet etter forretningsbankloven § 12 og myndigheten
til å fastsette godtgjørelse til administrerende direktør legges til styret.
Forretningsbankloven § 15 gjelder ikke.
Riksrevisjonen skal varsles og har
rett til å være til stede på møter i representantskapet i Postbanken AS og
dets heleide datterselskaper. § 8 Ikrafttredelse
Loven trer i kraft straks, med unntak
av § 9 nr. 1 til 12 som trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen
kan gi overgangsregler. § 9 Endringer i andre lover
Fra det tidspunkt som fremgår av § 8
gjøres følgende endringer i andre lover: § 26 første ledd bokstav b skal lyde:
Staten og de samme tilhørende
eiendommer, offentlige innretninger og fond, likevel ikke foretak etter lov
av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak. § 44 første ledd bokstav l skal lyde:
Beløp som forretningsbanker og
sparebanker betaler inn til bankenes sikringsfond etter lov av 6. desember
1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v.
av finansinstitusjoner. § 50 annet ledd bokstav a syvende avsnitt første punktum skal lyde:
De tre foregående avsnitt gjelder ikke
for banker, finansieringsforetak og foreninger av låntakere, som driver
virksomhet med konsesjon etter lov av 10. juni 1988 nr. 40 om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner. Ved bank forstås i denne lov Norges
Bank, en forretningsbank eller en sparebank. Departementet fastsetter nærmere
regler om innbetalingsordningen, om myndigheten til å råde over innbetalte
midler og om plikt for skatteoppkrever og banker til å overføre mottatte
beløp til kommunens særskilte konto for skatt i Postbanken AS m.v. Nåværende bokstav e og f blir ny
bokstav d og e. Med selskap i tredje og fjerde ledd
menes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av utenlandsk
selskap, næringsdrivende stiftelse, boligbyggelag, borettslag, selskap som
har til formål å fremme medlemmenes forbruksmessige interesser
(samvirkelag), gjensidig forsikringsselskap, statsforetak, statens
postselskap og statens jernbanetrafikkselskap. § 19 første ledd skal lyde:
Banken kan yte likviditetslån, gjøre
innskudd og gi annen kreditt til forretningsbanker og sparebanker. § 20 skal lyde:
Banken tar imot innskudd fra
forretningsbanker og sparebanker på de vilkår banken bestemmer. Statens postselskap når det etter
avtale som nevnt i lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap § 4a
utfører tjenester for finansinstitusjon. Reglene gjelder også for foretak etter
lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak, så langt reglene passer. § 1-3 første ledd bokstav a skal lyde:
a) bank, § 1-3 fjerde ledd skal lyde:
Som generalforsamling regnes også
forstanderskap i sparebank. § 2-1 første ledd fjerde punktum oppheves. § 4a. Avtale med finansinstitusjon.
Selskapet skal inngå avtale med
finansinstitusjon hvor denne gis enerett og pålegges plikt til å tilby
grunnleggende banktjenester gjennom hele selskapets ekspedisjonsnett.
Taushetsplikt etter
forretningsbankloven § 18 gjelder tilsvarende for tillits- og tjenestemenn og
revisor i selskapet når dette utfører tjenester for finansinstitusjon.
Taushetsplikt pålagt i medhold av forretningsbankloven eller andre lover er
ikke til hinder for gjensidig utveksling av opplysninger mellom
finansinstitusjonen og selskapet i den utstrekning dette er nødvendig for
selskapets utføring av tjenester for finansinstitusjonen. Presidenten: Sosialistisk Venstreparti
har varslet at de går imot.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Sosialistisk
Venstreparti også her vil stemme imot.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Presidenten: Under debatten har Børge
Brende satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til om endringer i regnskapsloven m.v. I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om
forretningsbanker gjøres følgende endringer: § 16 annet ledd oppheves.
Nåværende tredje ledd blir nytt annet
ledd. I lov av 13. juni 1997 nr. 44 om
aksjeselskaper (aksjeloven) skal § 21-2 nr. 23 lyde:
For forretningsbanker, jf. lov av 24.
mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker, gjelder reglene om stiftelse i kapittel
2 i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper frem til 1. januar 2002. I lov av 13. juni 1997 nr. 45 om
allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) skal § 21-2 nr. 20 lyde :
For forretningsbanker, jf. lov av 24.
mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker, gjelder reglene om stiftelse i kapittel
2 i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper frem til 1. januar 2002.
Videre var innstillet: I lov av 17. juli 1998 nr. 56 om
årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer: § 5-17 tredje ledd nr. 3 og 4 skal lyde: § 5-18 første ledd skal lyde:
Dersom to eller flere deltakere ved
avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet, skal deltakelse i
virksomheten regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden.
Deltakelse som regnskapsføres etter bruttometoden i konsernregnskapet, kan
regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. § 5-20 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
I selskapsregnskapet skal
investeringen regnskapsføres til balanseført verdi av egenkapitalen i
datterselskapet dersom minst 90 prosent av vederlaget ved kjøp av
datterselskapet er ordinære stemmeberettigede aksjer eller andeler utstedt
av morselskapet. § 6-1 første ledd nytt nr. 4 skal lyde: Nåværende nr. 4 blir nytt nr. 3.
Nåværende nr. 3 blir nytt nr. 5. Nåværende nr. 5 til 28 blir nye nr. 6 til
29. § 8-5 fjerde ledd skal lyde:
Korteste foreldelsesfrist for
straffbart forhold etter denne lov er fem år. Presidenten: Her foreligger et
avvikende forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
![]()
1. Kommunestyret
og fylkestinget velger selv henholdsvis formannskap og fylkesutvalg på minimum
5 medlemmer. Dette gjelder likevel ikke kommuner og fylkeskommuner som har innført
parlamentarisk styringsform med kommuneråd eller fylkesråd.
1. Kommunestyret
og fylkestinget skal selv opprette et kommuneråd, fylkesråd eller ordfører
med parlamentarisk ansvar som øverste ledelse av kommunens eller fylkeskommunens
administrasjon.
2. Når
det innføres kommuneråd, fylkesråd eller ordfører med parlamentarisk ansvar,
bortfaller ordningen med administrasjonssjef.
3. Kommunerådet,
fylkesrådet og ordfører med parlamentarisk ansvar velges av kommunestyret
eller fylkestinget selv. Kommunestyret eller fylkestinget velger også selv rådets
leder, nestleder og varaordfører.
4. Kommunerådet,
fylkesrådet, enkeltmedlemmer av disse og ordfører med parlamentarisk ansvar
har plikt til å fratre etter vedtak i kommunestyret eller fylkestinget. Rådet
eller det enkelte medlem kan fratre etter eget ønske i valgperioden.
1. Kommunerådet,
fylkesrådet og ordfører med parlamentarisk ansvar er den øverste ledelse
for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak
som følger av denne lov. Kommunestyret og fylkestinget kan selv fastsette at
det skal være adgang til å tildele enkeltmedlemmer av rådet ledelsesansvar på
rådets vegne for deler av den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon.
2. Kommunerådet,
fylkesrådet og ordfører med parlamentarisk ansvar skal påse at de saker
som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at de vedtak
som er truffet, blir iverksatt.
3. Kommunestyret
og fylkestinget kan selv tildele rådet og ordfører med parlamentarisk ansvar
avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Rådet kan gi
enkeltmedlemmer myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker
som ikke er av prinsipiell betydning i de tilfeller disse er tildelt ledelsesansvar
etter nr. 1, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet.
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget
fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes innstillingen med 52 mot 20
stemmer.
![]()
lov
1. Lov
5. juni 1992 nr. 51 om Postbanken BA (postbankloven) oppheves.
2. I
lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres
følgende endringer:
3. I
lov 27. mai 1932 nr. 3 om chekker skal § 54 lyde:
4. I
lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt skal § 12 nr.
3 annet punktum lyde:
5. I
lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper
og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) skal § 1 første ledd nr. 10 oppheves.
6. I
lov 5. juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters
styrende organer m.v. skal § 1 tredje ledd bokstav d oppheves.
7. I
lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) skal §
142 femte ledd lyde:
8. I
lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) gjøres
følgende endringer:
9. I
lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral skal § 3-1 annet ledd bokstav d
oppheves.
10. I
lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal
§ 2-1 annet ledd nr. 2 lyde:
11. I
lov 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere
(selskapsskatteloven) skal § 1-1 tredje punktum lyde:
12. I
lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon
m.v. av finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:
13. I
lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap skal ny § 4a lyde:
Komiteens innstilling bifaltes mot 3 stemmer.
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes mot 3 stemmer.
![]()
lov
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
IV.
3. Resultatandelen
fratrukket utdelinger fra selskapet skal tillegges investeringen i balansen. Ved
beregning av resultatandelen skal det tas hensyn til mer- eller mindreverdier
på kjøpstidspunktet og interngevinster.
4. I
selskapsregnskapet skal fond for vurderingsforskjeller være lik en positiv
differanse mellom investeringens balanseførte verdi og dens anskaffelseskost.
4. Endring
i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler
« I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-6 første ledd skal lyde:
Konsernregnskapet skal bygge på de konsoliderte foretakenes selskapsregnskaper med mindre ulik prinsippanvendelse følger av § 4-4 annet ledd.
§ 4-4 nytt annet ledd skal lyde:
I unntakstilfeller kan prinsippanvendelsen i konsernregnskapet og selskapsregnskapet likevel være forskjellig.
§ 5-17 annet ledd skal lyde:
Investering i datterselskap som konsolideres skal vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i andre datterselskap kan vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i datterselskap kan også vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet.
§ 5-18 første ledd skal lyde:
Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet, skal deltakelse i virksomheten regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden. Deltakelse som regnskapsføres etter bruttometoden i konsernregnskapet, kan regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden i selskapsregnskapet. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, kan deltakelsen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler.
§ 6-1 første ledd skal i innledningen lyde:
Resultatregnskapet skal ha følgende oppstillingsplan dersom ikke annet følger av god regnskapsskikk: »
Presidenten vil først la votere samlet over dette forslaget og deretter over innstillingen.
| 1. | Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 51 mot 21 stemmer ikke bifalt. |
(Voteringsutskrift kl. 18.50.01)
| 2. | Komiteens
innstilling bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
VI.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Kongen kan gi overgangsbestemmelser.
Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom på en trykkfeil: VI skal være V.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er:
| - | forslag nr. 1, fra Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte |
| - | forslag nr. 2, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti |
Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte lyder:
« Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2000 selge alle statens aksjer i Kommunalbanken AS til høystbydende. »
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti lyder:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at Kommunalbanken AS tar inn i sine vedtekter en bestemmelse om at bare kommunal sektor og staten kan eie aksjer i selskapet. »
Disse forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om omdanning av Noregs Kommunalbank til aksjeselskap.
§ 1 Føremål
Føremålet med denne lova er å regulere
forholdet til aksjelovgivinga og visse overgangsspørsmål i samband med
omdanning av forvaltningsbedrifta Noregs Kommunalbank til aksjeselskap.
§ 2 Forholdet til aksjelovgivinga
Når denne lova trer i kraft, blir
Noregs Kommunalbank omdanna til aksjeselskap.
§ 3 Om retten til å bruke ordet « bank » i namn (firma)
Aksjeselskapet Kommunalbanken kan utan
hinder av lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 2 bruke ordet
« bank », med eller utan tillegg, i sitt namn (firma) og ved omtale av si
verksemd.
§ 4 Overføring av offentlege rettar m.v.
Ved omdanning av Noregs Kommunalbank til aksjeselskap blir eigedelar, rettar, under det offentlege løyve osv., og skyldnader overførte til aksjeselskapet.
Omregistrering i grunnbok og andre
offentlege register i samband med omdanninga skjer ved namneendring.
§ 5 Overføring av skyldnader
Overføring til aksjeselskapet av skyldnader knytt til forvaltningsbedrifta Noregs Kommunalbank har frigjerande verknad for staten.
Kravshavarar og andre rettshavarar kan
ikkje setje seg imot overføringa eller gjere gjeldande at den er ein
bortfallsgrunn for rettsforholdet.
§ 6 Førerett til anna statsstilling og venteløn
Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens
tenestemenn m.m. § 13 nr. 2 til 6 om førerett til anna statsstilling og
venteløn skal framleis gjelde for tidlegare arbeidstakarar i
forvaltningsbedrifta Noregs Kommunalbank som blir sagde opp av grunn som
nemnd i tenestemannslova § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c, og som var omfatta
av desse reglane før omdanninga. Føreretten til anna statsstilling og
retten til venteløn etter førre punktum opphøyrer 3 år etter at lova her tek
til å gjelde. Føresegna her gjer inga innskrenking i arbeidstakars rettar
etter lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidarvern og arbeidsmiljø m.v. §§ 60
nr. 2 og 67.
§ 7 Overgangsreglar
Kongen kan gi overgangsreglar.
§ 8 Iverksetting
Lova her tek til å gjelde frå den tid
Kongen fastset.
§ 9 Endring av andre lover
Frå den tid lova tek til å gjelde, skal desse føresegnene i andre lover endrast slik:
1. Lov 15. juli 1949 nr. 1 om Norges Kommunalbank blir oppheva.
2. I lov 5. juni 1981 nr. 45 om
representasjon av tilsatte i styrende organer i offentlige virksomheter blir
§ 8 nr. 5 oppheva.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.
Videre var innstillet:
3. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 2-2 andre ledd nytt nr. 8 lyde:
8. staten og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) hver for seg eier mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i Kommunalbanken AS.
Noverande nr. 8 og 9 bli nye nr. 9 og
10.
Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 18.51.39)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti også her vil gå imot.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.