Lenke til Stortingets hovedside  

Odelstinget
Møte tirsdag den 1. juni kl. 18 1999

Innhold

       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-4.


tilbake

Votering i sak nr. 1

       Presidenten: Under debatten har Lars Arne Ryssdal på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre satt fram et forslag. Forslaget lyder:

       « Vedtak til lov

       om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven).

I.

       I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer:

§ 8 første ledd skal lyde:

1.Kommunestyret og fylkestinget velger selv henholdsvis formannskap og fylkesutvalg på minimum 5 medlemmer. Dette gjelder likevel ikke kommuner og fylkeskommuner som har innført parlamentarisk styringsform med kommuneråd eller fylkesråd.

§ 9 nr. 1 nytt andre ledd skal lyde:

       Forrige ledd gjelder ikke ved valg av ordfører med parlamentarisk ansvar.

§ 9 nr. 1 andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 19 overskriften, første, andre, tredje og fjerde ledd skal lyde:

§ 19.Kommuneråd. Fylkesråd. Ordfører med parlamentarisk ansvar

1.Kommunestyret og fylkestinget skal selv opprette et kommuneråd, fylkesråd eller ordfører med parlamentarisk ansvar som øverste ledelse av kommunens eller fylkeskommunens administrasjon.
2.Når det innføres kommuneråd, fylkesråd eller ordfører med parlamentarisk ansvar, bortfaller ordningen med administrasjonssjef.
3.Kommunerådet, fylkesrådet og ordfører med parlamentarisk ansvar velges av kommunestyret eller fylkestinget selv. Kommunestyret eller fylkestinget velger også selv rådets leder, nestleder og varaordfører. Valget skjer som flertallsvalg.
4.Kommunerådet, fylkesrådet, enkeltmedlemmer av disse og ordfører med parlamentarisk ansvar har plikt til å fratre etter vedtak i kommunestyret eller fylkestinget. Rådet eller det enkelte medlem kan fratre etter eget ønske i valgperioden.

§ 20 første, andre og tredje ledd skal lyde:

1.Kommunerådet, fylkesrådet og ordfører med parlamentarisk ansvar er den øverste ledelse for den samlede kommunale eller fylkeskommunale administrasjon, med de unntak som følger av denne lov. Kommunestyret og fylkestinget kan selv fastsette at det skal være adgang til å tildele enkeltmedlemmer av rådet ledelsesansvar på rådets vegne for deler av den kommunale eller fylkeskommunale administrasjon.
2.Kommunerådet, fylkesrådet og ordfører med parlamentarisk ansvar skal påse at de saker som legges fram for folkevalgte organer, er forsvarlig utredet, og at de vedtak som er truffet, blir iverksatt.
3.Kommunestyret og fylkestinget kan selv tildele rådet og ordfører med parlamentarisk ansvar avgjørelsesmyndighet i alle saker hvor ikke annet følger av lov. Rådet kan gi enkeltmedlemmer myndighet til å treffe vedtak i enkeltsaker eller typer av saker som ikke er av prinsipiell betydning i de tilfeller disse er tildelt ledelsesansvar etter nr. 1, hvis ikke kommunestyret eller fylkestinget har bestemt noe annet.

II.

       Loven trer i kraft straks. »

      

       Komiteen hadde innstillet:

       Dok.nr.8:37 (1998-1999) - Forslag fra stortingsrepresentantene Sverre J Hoddevik, Bent Høie og Lars Arne Ryssdal om lov om endringer i lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven). (Åpning for å la kommuner velge at ordføreren skal ha parlamentarisk ansvar overfor kommunestyre og være administrasjonssjef) - avvises.

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes innstillingen med 52 mot 20 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 18.48.28)


tilbake

Votering i sak nr. 2

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap.

I.

§ 1 Formål

       Formålet med loven er å regulere forholdet til forretningsbankloven, aksjeloven, postbankloven og visse overgangsspørsmål i forbindelse med omdanning av Postbanken BA til aksjeselskap (Postbanken AS).

§ 2 Omdanning

       Postbanken BA kan oppløses ved at bankens eiendeler, rettigheter og forpliktelser som en helhet overføres til Postbanken AS som statens innskudd i selskapet mot at staten erverver samtlige aksjer i det. Postbankloven § 10-1, jf. aksjeloven kapittel 16, gjelder ikke ved oppløsning av Postbanken BA etter første punktum.

§ 3 Stiftelse og eierskap

       Postbanken AS kan uten hinder av forretningsbankloven § 4 første ledd stiftes av staten alene og uten bruk av tegningsinnbydelse som legges ut til offentlig tegning. Forretningsbankloven § 6 første ledd første punktum gjelder ikke ved stiftelsen. Staten kan uten hinder av forretningsbankloven § 7 og finansieringsvirksomhetsloven § 2-2 første ledd eie 100 prosent av aksjene i Postbanken AS. Finansieringsvirksomhetsloven § 2-4 om stemmerettsbegrensninger gjelder ikke.

§ 4 Omregistreringer

       Omregistrering i grunnbok og andre registre i forbindelse med omdanningen skjer ved navneendring.

§ 5 Overføring av offentlige rettigheter m.v.

       Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser m.v. som gjelder Postbanken BA, blir ved omdanningen av banken til aksjeselskap overført til Postbanken AS.

§ 6 Overføring av forpliktelser

       Ved omdanningen av Postbanken BA til aksjeselskap overføres Postbanken BAs forpliktelser til Postbanken AS med frigjørende virkning for Postbanken BA. Slike forpliktelser kan som følge av oppløsning av Postbanken BA heller ikke gjøres gjeldende mot staten.

       Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføring etter første ledd eller gjøre gjeldende at overføringene utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

§ 7 Forholdet til forretningsbankloven m.m.

       Forretningsbankloven gjelder for Postbanken AS med de unntak som følger av loven her.

       Generalforsamlingen velger medlemmene av styret, likevel slik at to av styrets medlemmer med varamedlemmer velges av og blant de ansatte i banken. Generalforsamlingen velger også styrets formann og nestformann. Administrerende direktør kan ikke være medlem av bankens styre. Forretningsbankloven § 9 tredje og fjerde ledd gjelder ikke.

       Kravet i forretningsbankloven § 11 fjerde ledd om at medlemmene og varamedlemmene av representantskapet skal velges blant bankens aksjeeiere, gjelder ikke for Postbanken AS og valget forberedes ikke av en valgkomité.

       Representantskapet har de oppgaver som påligger en bedriftsforsamling i statsaksjeselskaper etter aksjeloven, likevel slik at representantskapet ikke har beslutningsmyndighet i saker som nevnt i aksjeloven § 6-35 første ledd annet punktum, jf allmennaksjeloven § 6-37 fjerde ledd. Representantskapets myndighet etter forretningsbankloven § 11 syvende ledd, med unntak av godtgjørelse til administrerende direktør, og etter samme lov §§ 13 og 14 legges til generalforsamlingen. Representantskapets myndighet etter forretningsbankloven § 12 og myndigheten til å fastsette godtgjørelse til administrerende direktør legges til styret. Forretningsbankloven § 15 gjelder ikke.

       Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede på møter i representantskapet i Postbanken AS og dets heleide datterselskaper.

§ 8 Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft straks, med unntak av § 9 nr. 1 til 12 som trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan gi overgangsregler.

§ 9 Endringer i andre lover

       Fra det tidspunkt som fremgår av § 8 gjøres følgende endringer i andre lover:

1.Lov 5. juni 1992 nr. 51 om Postbanken BA (postbankloven) oppheves.
2.I lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 26 første ledd bokstav b skal lyde:

       Staten og de samme tilhørende eiendommer, offentlige innretninger og fond, likevel ikke foretak etter lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak.

§ 44 første ledd bokstav l skal lyde:

       Beløp som forretningsbanker og sparebanker betaler inn til bankenes sikringsfond etter lov av 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner.

§ 50 annet ledd bokstav a syvende avsnitt første punktum skal lyde:

       De tre foregående avsnitt gjelder ikke for banker, finansieringsforetak og foreninger av låntakere, som driver virksomhet med konsesjon etter lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.

3.I lov 27. mai 1932 nr. 3 om chekker skal § 54 lyde:

       Ved bank forstås i denne lov Norges Bank, en forretningsbank eller en sparebank.

4.I lov 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt skal § 12 nr. 3 annet punktum lyde:

       Departementet fastsetter nærmere regler om innbetalingsordningen, om myndigheten til å råde over innbetalte midler og om plikt for skatteoppkrever og banker til å overføre mottatte beløp til kommunens særskilte konto for skatt i Postbanken AS m.v.

5.I lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. (Kredittilsynet) skal § 1 første ledd nr. 10 oppheves.
6.I lov 5. juni 1981 nr. 45 om tilsattes representasjon i offentlige virksomheters styrende organer m.v. skal § 1 tredje ledd bokstav d oppheves.

       Nåværende bokstav e og f blir ny bokstav d og e.

7.I lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) skal § 142 femte ledd lyde:

       Med selskap i tredje og fjerde ledd menes aksjeselskap, allmennaksjeselskap, forretningsavdeling av utenlandsk selskap, næringsdrivende stiftelse, boligbyggelag, borettslag, selskap som har til formål å fremme medlemmenes forbruksmessige interesser (samvirkelag), gjensidig forsikringsselskap, statsforetak, statens postselskap og statens jernbanetrafikkselskap.

8.I lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) gjøres følgende endringer:

§ 19 første ledd skal lyde:

       Banken kan yte likviditetslån, gjøre innskudd og gi annen kreditt til forretningsbanker og sparebanker.

§ 20 skal lyde:

       Banken tar imot innskudd fra forretningsbanker og sparebanker på de vilkår banken bestemmer.

9.I lov 14. juni 1985 nr. 62 om Verdipapirsentral skal § 3-1 annet ledd bokstav d oppheves.
10.I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 2-1 annet ledd nr. 2 lyde:

       Statens postselskap når det etter avtale som nevnt i lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap § 4a utfører tjenester for finansinstitusjon.

11.I lov 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) skal § 1-1 tredje punktum lyde:

       Reglene gjelder også for foretak etter lov av 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak, så langt reglene passer.

12.I lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner gjøres følgende endringer:

§ 1-3 første ledd bokstav a skal lyde:

       a) bank,

§ 1-3 fjerde ledd skal lyde:

       Som generalforsamling regnes også forstanderskap i sparebank.

§ 2-1 første ledd fjerde punktum oppheves.

13.I lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap skal ny § 4a lyde:

§ 4a. Avtale med finansinstitusjon.

       Selskapet skal inngå avtale med finansinstitusjon hvor denne gis enerett og pålegges plikt til å tilby grunnleggende banktjenester gjennom hele selskapets ekspedisjonsnett.

       Taushetsplikt etter forretningsbankloven § 18 gjelder tilsvarende for tillits- og tjenestemenn og revisor i selskapet når dette utfører tjenester for finansinstitusjon. Taushetsplikt pålagt i medhold av forretningsbankloven eller andre lover er ikke til hinder for gjensidig utveksling av opplysninger mellom finansinstitusjonen og selskapet i den utstrekning dette er nødvendig for selskapets utføring av tjenester for finansinstitusjonen.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 3 stemmer.


       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti også her vil stemme imot.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes mot 3 stemmer.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Under debatten har Børge Brende satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i regnskapsloven m.v.

I.

       I lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endringer:

§ 16 annet ledd oppheves.

       Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.

II.

       I lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) skal § 21-2 nr. 23 lyde:

       For forretningsbanker, jf. lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker, gjelder reglene om stiftelse i kapittel 2 i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper frem til 1. januar 2002.

III.

       I lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) skal § 21-2 nr. 20 lyde :

       For forretningsbanker, jf. lov av 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker, gjelder reglene om stiftelse i kapittel 2 i lov av 4. juni 1976 nr. 59 om aksjeselskaper frem til 1. januar 2002.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:
IV.

       I lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-17 tredje ledd nr. 3 og 4 skal lyde:

3.Resultatandelen fratrukket utdelinger fra selskapet skal tillegges investeringen i balansen. Ved beregning av resultatandelen skal det tas hensyn til mer- eller mindreverdier på kjøpstidspunktet og interngevinster.
4.I selskapsregnskapet skal fond for vurderingsforskjeller være lik en positiv differanse mellom investeringens balanseførte verdi og dens anskaffelseskost.

§ 5-18 første ledd skal lyde:

       Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet, skal deltakelse i virksomheten regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden. Deltakelse som regnskapsføres etter bruttometoden i konsernregnskapet, kan regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, kan deltakelsen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler.

§ 5-20 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       I selskapsregnskapet skal investeringen regnskapsføres til balanseført verdi av egenkapitalen i datterselskapet dersom minst 90 prosent av vederlaget ved kjøp av datterselskapet er ordinære stemmeberettigede aksjer eller andeler utstedt av morselskapet. § 6-1 første ledd nytt nr. 4 skal lyde:

4.Endring i beholdning av egentilvirkede anleggsmidler

       Nåværende nr. 4 blir nytt nr. 3. Nåværende nr. 3 blir nytt nr. 5. Nåværende nr. 5 til 28 blir nye nr. 6 til 29.

§ 8-5 fjerde ledd skal lyde:

       Korteste foreldelsesfrist for straffbart forhold etter denne lov er fem år.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       « I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:

       § 3-6 første ledd skal lyde:

       Konsernregnskapet skal bygge på de konsoliderte foretakenes selskapsregnskaper med mindre ulik prinsippanvendelse følger av § 4-4 annet ledd.

       § 4-4 nytt annet ledd skal lyde:

       I unntakstilfeller kan prinsippanvendelsen i konsernregnskapet og selskapsregnskapet likevel være forskjellig.

       § 5-17 annet ledd skal lyde:

       Investering i datterselskap som konsolideres skal vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i andre datterselskap kan vurderes etter egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet. Investering i datterselskap kan også vurderes etter kostmetoden i selskapsregnskapet.

       § 5-18 første ledd skal lyde:

       Dersom to eller flere deltakere ved avtale i fellesskap kontrollerer en virksomhet, skal deltakelse i virksomheten regnskapsføres etter bruttometoden eller egenkapitalmetoden. Deltakelse som regnskapsføres etter bruttometoden i konsernregnskapet, kan regnskapsføres etter egenkapitalmetoden eller kostmetoden i selskapsregnskapet. Dersom det ikke utarbeides konsernregnskap, kan deltakelsen likevel vurderes etter generelle vurderingsregler.

       § 6-1 første ledd skal i innledningen lyde:

       Resultatregnskapet skal ha følgende oppstillingsplan dersom ikke annet følger av god regnskapsskikk: »

       Presidenten vil først la votere samlet over dette forslaget og deretter over innstillingen.

Votering:
1.Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 51 mot 21 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 18.50.01)

2.Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.



       Videre var innstillet:
VI.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Kongen kan gi overgangsbestemmelser.

       Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom på en trykkfeil: VI skal være V.

Votering:
Komiteens innstilling - med den foretatte rettelse - bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 4

       Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er:

-forslag nr. 1, fra Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte
-forslag nr. 2, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

       Forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og Tverrpolitisk Folkevalgte lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av 2000 selge alle statens aksjer i Kommunalbanken AS til høystbydende. »

       Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at Kommunalbanken AS tar inn i sine vedtekter en bestemmelse om at bare kommunal sektor og staten kan eie aksjer i selskapet. »

       Disse forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om omdanning av Noregs Kommunalbank til aksjeselskap.

      

§ 1 Føremål

       Føremålet med denne lova er å regulere forholdet til aksjelovgivinga og visse overgangsspørsmål i samband med omdanning av forvaltningsbedrifta Noregs Kommunalbank til aksjeselskap.

§ 2 Forholdet til aksjelovgivinga

       Når denne lova trer i kraft, blir Noregs Kommunalbank omdanna til aksjeselskap.

§ 3 Om retten til å bruke ordet « bank » i namn (firma)

       Aksjeselskapet Kommunalbanken kan utan hinder av lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker § 2 bruke ordet « bank », med eller utan tillegg, i sitt namn (firma) og ved omtale av si verksemd.

§ 4 Overføring av offentlege rettar m.v.

       Ved omdanning av Noregs Kommunalbank til aksjeselskap blir eigedelar, rettar, under det offentlege løyve osv., og skyldnader overførte til aksjeselskapet.

       Omregistrering i grunnbok og andre offentlege register i samband med omdanninga skjer ved namneendring.

§ 5 Overføring av skyldnader

       Overføring til aksjeselskapet av skyldnader knytt til forvaltningsbedrifta Noregs Kommunalbank har frigjerande verknad for staten.

       Kravshavarar og andre rettshavarar kan ikkje setje seg imot overføringa eller gjere gjeldande at den er ein bortfallsgrunn for rettsforholdet.

§ 6 Førerett til anna statsstilling og venteløn

       Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tenestemenn m.m. § 13 nr. 2 til 6 om førerett til anna statsstilling og venteløn skal framleis gjelde for tidlegare arbeidstakarar i forvaltningsbedrifta Noregs Kommunalbank som blir sagde opp av grunn som nemnd i tenestemannslova § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c, og som var omfatta av desse reglane før omdanninga. Føreretten til anna statsstilling og retten til venteløn etter førre punktum opphøyrer 3 år etter at lova her tek til å gjelde. Føresegna her gjer inga innskrenking i arbeidstakars rettar etter lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidarvern og arbeidsmiljø m.v. §§ 60 nr. 2 og 67.

§ 7 Overgangsreglar

       Kongen kan gi overgangsreglar.

§ 8 Iverksetting

       Lova her tek til å gjelde frå den tid Kongen fastset.

§ 9 Endring av andre lover

       Frå den tid lova tek til å gjelde, skal desse føresegnene i andre lover endrast slik:

       1. Lov 15. juli 1949 nr. 1 om Norges Kommunalbank blir oppheva.

       2. I lov 5. juni 1981 nr. 45 om representasjon av tilsatte i styrende organer i offentlige virksomheter blir § 8 nr. 5 oppheva.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 3 stemmer.

      

       Videre var innstillet:

       3. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 2-2 andre ledd nytt nr. 8 lyde:

       8. staten og Kommunal Landspensjonskasse (KLP) hver for seg eier mer enn 10 prosent av aksjekapitalen i Kommunalbanken AS.

       Noverande nr. 8 og 9 bli nye nr. 9 og 10.

       Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte har varslet at de går imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 48 mot 22 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 18.51.39)



       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti også her vil gå imot.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes mot 3 stemmer.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.