Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-8.

Votering i sak nr. 1

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i aksjelovgivningen m.v.

       I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-4 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Unntaket i § 8-7 tredje ledd nr. 2 gjelder også kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for morselskap som hører hjemme i en stat som er part i EØS-avtalen, og som er undergitt lovgivning som tilsvarer eller er strengere enn reglene i § § 8-7 til 8-9, og til fordel for datterselskap av et slikt morselskap hvis datterselskapet er undergitt slik lovgivning og hører hjemme i en stat som er part i EØS-avtalen.

I § 2-6 skal innledningen til første ledd lyde:

       (1) Skal selskapet overta eiendeler eller bli part i en avtale som nevnt i § 2-4, skal det utarbeides en redegjørelse som minst inneholder

§ 2-7 tredje punktum skal lyde:

       Eiendeler som selskapet mottar som aksjeinnskudd, skal vurderes til virkelig verdi på dagen for åpningsbalansen, med mindre det følger av regnskapsloven at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier.

§ 2-13 annet ledd skal lyde:

       (2) Ved forsinket oppgjør av krav på innskudd i andre eiendeler enn penger plikter aksjeeieren å erstatte selskapet rente regnet av innskuddets verdi etter åpningsbalansen.

§ 2-13 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Har aksjeeieren ikke kjent adresse, skal betalingsoppfordringen kunngjøres i Norsk lysingsblad.

§ 3-2 annet ledd nr. 2 skal lyde:

§ 3-3 annet punktum skal lyde:

       Til fondet skal avsettes inntektsført resultatandel ut over utbytte etter regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr. 4.

§ 4-18 første ledd skal lyde:

       (1) Er det fastsatt i vedtektene at aksjeerververe eller aksjeeiere skal ha visse egenskaper, skal styret nekte aksjeerverver som ikke tilfredsstiller kravene, innført i aksjeeierboken.

§ 5-19 annet ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:

       I et selskap hvor aksjene kan skifte eier uhindret av regler om forkjøpsrett etter § 4-15 tredje ledd, gjelder det samme flertallskravet for en beslutning som for utgitte aksjer innebærer at aksjeeierne skal ha rett til å overta en aksje som skal skifte eier (forkjøpsrett). Flertallskravet i annet ledd gjelder dessuten for en beslutning som for utgitte aksjer innebærer at aksjeerververe eller aksjeeiere skal ha visse egenskaper, jf. § 4-18.

§ 5-20 første ledd nr. 2 skal lyde:

§ 6-2 første ledd tredje punktum oppheves.

§ 6-4 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

       Kongen kan gjøre unntak fra første, annet og tredje ledd.

§ 6-12 første ledd tredje punktum oppheves.

§ 6-14 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Har selskapet ikke daglig leder, står styrelederen for den daglige ledelse, med mindre det bestemmes at det er styret som skal stå for den daglige ledelse.

§ 8-1 første ledd nr. 3 skal lyde:

       Nåværende første ledd nr. 3 blir nytt nr. 4.

§ 10-12 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Eiendeler som selskapet mottar som aksjeinnskudd, skal vurderes til virkelig verdi på tidspunktet for revisorbekreftelsen etter § 10-2, med mindre det følger av regnskapsloven at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier.

§ 13-10 annet punktum skal lyde:

       §§ 10-2 og 2-6 gjelder tilsvarende, likevel slik at revisors påtegning, jf. § 10-2 tredje ledd annet punktum, tidligst skal være datert åtte uker før generalforsamlingens beslutning.

§ 15-1 første ledd annet punktum oppheves.

§ 15-1 annet ledd skal lyde:

       (2) Selskapet må ved omdanningen ha en egenkapital som minst svarer til den aksjekapitalen selskapet skal ha som allmennaksjeselskap. Allmennaksjelovens regler om redegjørelse i § 2-6 og åpningsbalanse i § 2-8 gjelder tilsvarende.

       Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd. Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd og skal lyde:

       (4) Dokumenter som nevnt i annet og tredje ledd skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen.

§ 16-15 første ledd nr. 5 skal lyde:

       5. når årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetningen som selskapet skal sende til Regnskapsregisteret etter regnskapsloven § 8-2, ikke er innsendt innen seks måneder etter fristen for slik innsendelse, eller når Regnskapsregisteret ved fristens utløp ikke kan godkjenne innsendt materiale som årsregnskap, årsberetning og revisjonsberetning.

       I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-4 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Unntaket i § 8-7 tredje ledd nr. 2 gjelder også kreditt og sikkerhetsstillelse til fordel for morselskap som hører hjemme i en stat som er part i EØS-avtalen, og som er undergitt lovgivning som tilsvarer eller er strengere enn reglene i § § 8-7 til 8-9, og til fordel for datterselskap av et slikt morselskap hvis datterselskapet er undergitt slik lovgivning og hører hjemme i en stat som er part i EØS-avtalen.

I § 2-6 skal innledningen til første ledd lyde:

       (1) Skal selskapet overta eiendeler eller bli part i en avtale som nevnt i § 2-4, skal det utarbeides en redegjørelse som minst inneholder

§ 2-7 tredje punktum skal lyde:

       Eiendeler som selskapet mottar som aksjeinnskudd, skal vurderes til virkelig verdi på dagen for åpningsbalansen, med mindre det følger av regnskapsloven at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier.

§ 2-13 annet ledd skal lyde:

       (2) Ved forsinket oppgjør av krav på innskudd i andre eiendeler enn penger plikter aksjeeieren å erstatte selskapet rente regnet av innskuddets verdi etter åpningsbalansen.

§ 2-13 tredje ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Har aksjeeieren ikke kjent adresse, skal betalingsoppfordringen kunngjøres i Norsk lysingsblad.

§ 3-2 annet ledd nr. 2 skal lyde:

       2. dekning av underskudd som ikke kan dekkes av posten annen egenkapital etter regnskapsloven § 6-2 C II nr. 2;

§ 3-3 annet punktum skal lyde:

       Til fondet skal avsettes inntektsført resultatandel ut over utbytte etter regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr. 4.

§ 4-23 første ledd annet punktum skal lyde:

       Meldingen må være kommet frem til selskapet senest to måneder etter at Verdipapirsentralen eller i tilfelle selskapet fikk melding om eierskiftet som nevnt i § 4-20.

§ 5-19 annet ledd nytt annet og tredje punktum skal lyde:

       I et selskap hvor aksjene kan skifte eier uhindret av regler om forkjøpsrett etter § 4-15 annet ledd, jf. § § 4-19 til 4-23, gjelder det samme flertallskravet for en beslutning som for utgitte aksjer innebærer at aksjeeierne skal ha rett til å overta en aksje som skal skifte eier (forkjøpsrett). Flertallskravet i annet ledd gjelder dessuten for en beslutning som for utgitte aksjer innebærer at aksjeerververe eller aksjeeiere skal ha visse egenskaper, jf. § 4-18.

§ 5-20 første ledd nr. 2 skal lyde:

       2. at retten til å overdra eller erverve aksjer i selskapet innskrenkes på annen måte enn nevnt i § 5-19 annet ledd;

§ 6-4 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:

       Kongen kan gjøre unntak fra første, annet og tredje ledd.

§ 6-36 første ledd første punktum skal lyde:

       Om tjenestetid og opphør av verv som medlem av bedriftsforsamlingen gjelder §§ 6-6, 6-7 og 6-8 tilsvarende.

§ 8-1 første ledd nr. 3 skal lyde:

       Nåværende første ledd nr. 3 blir nytt nr. 4.

§ 9-6 første ledd skal lyde:

       (1) Bestemmelsene i §§ 9-2 til 9-5 er ikke til hinder for at egne aksjer erverves som gave, ved tvangsinndrivelse til dekning av selskapets fordring, ved overtakelse av annen virksomhet gjennom fusjon, fisjon eller på annen måte eller ved innløsning etter § 16-19.

§ 10-4 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

       Styret kan likevel beslutte at ubrukte tegningsretter skal selges slik at verdien kommer de aksjeeiere til gode som ikke har nyttet sin tegningsrett.

§ 10-12 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Eiendeler som selskapet mottar som aksjeinnskudd, skal vurderes til virkelig verdi på tidspunktet for redegjørelsen etter § 10-2, med mindre det følger av regnskapsloven at innskuddet skal videreføres til balanseførte verdier.

I § 12-7 skal innledningen til annet ledd lyde:

       (2) Innløsning etter krav fra selskapet i medhold av bestemmelse i vedtektene kan gjennomføres uten kreditorvarsel etter § 12-6 dersom

§ 13-10 tredje ledd skal lyde:

       (3) Redegjørelsen for det overtakende selskapet skal også fylle kravene som følger av § 2-6 første ledd eller § 10-2, likevel slik at ved anvendelsen av § 10-2 tredje ledd annet punktum, skal redegjørelsen tidligst være datert åtte uker før generalforsamlingens beslutning.

§ 15-1 første ledd annet punktum skal lyde:

       Medfører omdanningen at retten til å avhende eller erverve aksjer begrenses etter reglene i aksjeloven § 4-15 annet og tredje ledd, gjelder § 5-19 annet ledd tilsvarende.

       Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd annet punktum og skal lyde:

       Dokumentene skal vedlegges innkallingen til generalforsamlingen.

§ 16-15 første ledd nr. 5 skal lyde:

       I lov 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m. skal § 28A nr. 3 lyde:

       I lov 21. juni 1985 nr. 78 om registrering av foretak gjøres følgende endringer:

§ 4-4 første ledd bokstav g første til tredje punktum skal lyde:

       I aksjeselskap og allmennaksjeselskap skal de meldepliktige opplyse om aksjetegning er skjedd uten prospekt som nevnt i verdipapirhandelloven § 5-1. De meldepliktige skal i tilfelle vedlegge en underskrevet erklæring om hvorfor prospekt ikke var nødvendig. Er prospekt nødvendig, skal prospektet og alt annet tegningsmateriale vedlegges, og de meldepliktige skal bekrefte at alt tegningsmaterialet er innsendt til børsen i samsvar med verdipapirhandelloven §§ 5-7 og 5-8.

§ 5-1 femte ledd første punktum skal lyde:

       Mottar Foretaksregisteret før registrering varsel som nevnt i aksjeloven § 2-10 første ledd tredje punktum, jf. § 10-7 tredje ledd annet punktum, allmennaksjeloven § 2-10 første ledd tredje punktum, jf. § 10-7 tredje ledd annet punktum, eller verdipapirhandelloven § 5-13 annet ledd fra en tegner som hevder å være ubundet, skal saken oversendes til børsen dersom innsigelsen kan prøves etter verdipapirhandelloven § 5-13.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til midlertidig
lov

       om forholdet til allmennaksjeloven m.m. i

       forbindelse med fusjon mellom Postbanken AS og Den norske Bank ASA.

§ 1 Formål

       Formålet med denne loven er å regulere forholdet til allmennaksjeloven kapittel 13 om fusjon og visse andre lover i forbindelse med fusjon mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS.

§ 2 Forholdet til allmennaksjeloven m.m.

       Fusjon mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS kan gjennomføres etter reglene om fusjon i allmennaksjeloven kapittel 13 selv om Postbanken AS ikke var et aksjeselskap under hele fusjonsprosessen.

       Skatte-, regnskaps- og avgiftsrettslige regler om fusjon i aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper gjelder ved fusjon som nevnt i første ledd.

§ 3 Ikrafttredelse og opphevelse

       Loven trer i kraft straks, med unntak av § 4, som trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Loven gis virkning for fusjon mellom Den norske Bank ASA og Postbanken AS.

       Loven oppheves 31. desember 2000.

§ 4 Endringer i andre lover

       Fra det tidspunkt som fremgår av § 3 første ledd gjøres følgende endringer i andre lover:

       Departementet fastsetter nærmere regler om innbetalingsordningen for skatt og om myndigheten til å råde over innbetalte midler. Departementet kan herunder fastsette nærmere regler om plikt for skatteoppkrever og banker til å overføre mottatte beløp til særskilte kontoer for skatt og om hvilke banker som kan føre disse kontoene.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti ønsker å gå imot.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 4

       Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er:

       «Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2000 legge fram forslag om fradrag for dokumentavgift i arveavgiften for ordinær arv, hvis arving bosetter seg på eiendommen.»

       Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til
lover: A. Lov

       om opphevelse av lov 28. juni 1912 nr. 4 om tilvirking, innførsel og beskatning av øl og om endring i lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v.

       Lov 28. juni 1912 nr. 4 om tilvirking, innførsel og beskatning av øl oppheves.

       I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1-3 annet ledd skal lyde:

       Med øl forstås gjæret, udestillert drikk som er laget med tørket eller ristet malt som hovedsakelig ekstraktgivende emne.

§ 1-3 tredje ledd skal lyde:

       Med vin forstås drikk som er laget av druesaft ved alkoholgjæring, herunder vin tilsatt tilvirket alkohol (sterkvin). Likt med vin regnes

§ 1-3 femte ledd skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter om hvilke drikker som skal regnes som henholdsvis øl, vin og brennevin. I tvilstilfelle kan departementet avgjøre spørsmålet med bindende virkning.

       Bestemmelsene under I og II trer i kraft 1. juli 1999.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:
B. Lov

       om endring i lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver.

       I lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:

Ny § 19A skal lyde:

       § 19A. Fradrag for dokumentavgift ved overtakelse av fast næringseiendom

       (1) Dokumentavgift som er betalt etter lov av 12. desember 1975 nr. 59 ved overføring av eiendomsrett eller bruksrett til fast næringseiendom, kommer til fradrag i mottakerens pliktige arveavgift som følge av overføringen, etter reglene i denne paragraf.

       (2) Eiendommen må ha vært i bruk i arvelaters eller givers virksomhet, og uten særlig opphold bli tatt i bruk i mottakers virksomhet. Skattelovens virksomhetsbegrep legges til grunn, likevel slik at våningshus på gårdsbruk anses like med eiendommen for øvrig. Når eiendommen bare delvis brukes i virksomhet, gis forholdsmessig fradrag for dokumentavgift. Den fradragsberettigede dokumentavgiften skal utgjøre samme del av den totale dokumentavgift, som salgsverdien av virksomhetsdelen utgjør av salgsverdien av hele eiendommen.

       (3) Mottaker eller dennes ektefelle må tilhøre kretsen av forrige eiers eller dennes ektefelles arveberettigede etter arveloven § § 1 til 3.

       (4) Fradrag gis bare i arveavgift for den eiendom eller del av den som utløser den fradragsberettigede dokumentavgiften. Eiendommen anses å utgjøre øverste del av arveavgiftsgrunnlaget når dette grunnlaget består av mer enn eiendommen. Ved samlet overføring av flere aktiva anses redusering av mottakers avgiftsgrunnlag med gjeldsovertakelse, annet vederlag eller særlige fradrag etter denne lov, fortrinnsvis å gjelde andre deler av avgiftsgrunnlaget enn eiendommen. Åsetesavslag etter § 14 henføres likevel til vedkommende eiendom.

       (5) Dokumentavgift som fradras i arveavgift etter denne paragraf, kommer ikke til fradrag i arveavgiftsgrunnlaget etter § 15 annet ledd.

       (6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf.

       Endringen under I trer i kraft for arv og gave der rådigheten går over 1. juli 1999 eller senere.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de vil stemme imot.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten antar at Sosialistisk Venstreparti også her ønsker å gå imot.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Presidenten: Det gjenstår da å votere over forslagene nr. 2 og 3.

       Det voteres først over forslag nr. 3 fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:

       § 3-3 og § 3-4 oppheves.

       § 3-5 blir ny § 3-3. »

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet.

       Forslaget lyder:

       « Vedtak til lov

       om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om

       merverdiavgift.

       I.

       I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift gjøres følgende endringer:

       § 16 første ledd nr. 1 bokstav d skal lyde:

       d) til bruk for utenlandske skip.

       § 16 første ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:

       a) til bruk for skip på minst 15 meter største lengde når de i utenriksfart frakter last eller mot vederlag befordrer passasjerer,

       Ny § 16 første ledd nr. 3 skal lyde:

       Varer og tjenester til bruk for luftfartøyer som nevnt i merverdiavgiftsloven § 17 nr. 1 bokstav c.

       Nåværende § 16 første ledd nr. 3, 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11 og 12 blir henholdsvis nye nr. 4, 5, 6, 7, 8, 9, 10, 11, 12 og 13.

       II.

       Denne lov trer i kraft fra 1. juli 1999. »

       (Voteringsutskrift kl. 00.23.32)

Votering i sak nr. 5

       Presidenten: Under debatten har Ingebrigt S Sørfonn på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre satt fram et forslag. Forslaget lyder:

       « Vedtak til lov

       om endring i lov av 22. juni 1960 nr. 36 om Statens petroleumsfond

       I.

       I lov av 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond § 2 skal 12. og nytt 13. strekpunkt lyde:

       statens eventuelle kjøp av andeler som ledd i statens direkte økonomiske engasjement i petroleumsvirksomheten,

utgifter

til prosjektrettet teknologiutvikling i petroleumsvirksomheten.

       II.

       Loven trer i kraft straks.»

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt

       vedtak:

       Ot.prp.nr.67 (1998-1999) - om lov om endring i lov av 22. juni 1990 nr. 36 om Statens petroleumsfond - avvises.

       (Voteringsutskrift kl. 00.24.20)

Votering i sak nr. 6

       Presidenten: Under debatten har Jørgen Holte på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre satt fram et forslag.

       Forslaget lyder:

       « Vedtak til lov

       om selvfinansierende fraktutjevningsordning for drivstoff

       § 1

       Ved innførsel og tilvirking av drivstoff skal det betales bidrag til et fraktutjevningsfond. Fra innbetalte bidrag til fondet utbetales frakttilskudd.

       Oljeselskap som baserer sin virksomhet på import av drivstoff og ikke benytter tankanlegg i Norge, omfattes ikke av fraktutjevningsordningen.

       Kongen kan fastsette forskrift om gjennomføring av frakttilskuddsordningen og organisering av fondet, herunder størrelsen på bidraget til fondet, størrelsen på utbetalingene, samt nærmere bestemmelser om beregning, oppkreving og kontroll.

       § 2

       De regler som gjelder for formues- og inntektsskatten til staten, gjelder tilsvarende for inndriving av bidrag til fraktutjevningsfondet.

       Kongen kan gi forskrift om plikt til å betale renter av bidrag som ikke er betalt i rett tid, og om rentegodtgjørelse ved tilbakebetaling av bidrag.

       § 3

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, straffes med bøter dersom ikke forholdet rammes av et strengere straffebud.

       § 4

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrift gitt i medhold av loven, slik at fraktutjevningsfondet er eller kunne ha vært unndratt bidrag, kan av departementet pålegges å betale et tilleggsbidrag som tilsvarer det dobbelte, i gjentakelsestilfelle det firedobbelte av det pliktige bidragsbeløp.

       For så vidt angår ansvar etter denne paragraf svarer den bidragspliktige for medhjelperes handlinger.

       § 5

       Denne lov trer i kraft 1. juli 1999. »

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt:
vedtak:

       Ot.prp.nr.73 (1998-1999) - om lov om selvfinansierende fraktutjevningsordning for drivstoff - bifalles ikke.

       (Voteringsutskrift kl. 00.25.07)

       Videre var innstillet:
II.

       Stortingets vedtak av 4. februar 1999 om ordningen med frakttilskudd over statsbudsjettet for bensin og autodiesel videreføres.

       Presidenten: Innstillingens II blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 7

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v.

       I lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v. gjøres følgende endringer:

§ 4 skal lyde:

       (1) Den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontrollen fører tilsyn med at bestemmelser gitt i medhold av denne lov overholdes. For så vidt gjelder ansvaret for importkontroll og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter som har regional, landsdekkende eller eksportrettet karakter føres tilsynet av departementet.

       (2) Kongen kan overdra tilsynet til andre.

       (3) Politi og tollvesen skal være behjelpelige med å føre tilsyn med overholdelsen av bestemmelsene.

       (4) Når ikke annet er bestemt fatter kommunestyret vedtak etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov.

       (5) Kommunestyret kan delegere sin myndighet etter reglene i kommuneloven. Videre kan det delegeres myndighet til interkommunal næringsmiddelkontroll.

       (6) Når det gjelder importkontroll og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter som har regional, landsdekkende eller eksportrettet karakter fatter departementet vedtak etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov.

       (7) Kongen kan bestemme at den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontrollen eller andre offentlige kontrollorganer fatter vedtak etter ovennevnte bestemmelser.

       (8) Når det gjelder forhold som angår hele eller deler av landet, kan departementet fatte vedtak som nevnt ovenfor.

       (9) Tilsyns- og vedtakskompetanse som er tillagt departementet etter første og sjette ledd, kan delegeres til den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontrollen.

       (10) Når det er nødvendig å gripe raskt inn, kan tilsynsmyndigheten treffe vedtak etter § 6.

       (11) Klageinstans for vedtak fattet av den kommunale eller interkommunale næringsmiddelkontroll er kommunestyret, med mindre kommunestyret har bestemt at særskilt klagenemnd skal være klageinstans. Vedtak truffet i henhold til delegert kompetanse etter niende ledd kan likevel påklages til departementet.

       (12) Klageinstans for vedtak fattet av annet kontrollorgan er Kongen.

       (13) Klageinstans for vedtak i kommunestyret eller særskilt klagenemnd er fylkesmannen.

§ 5 skal lyde:

       (1) Tilsynsmyndighetene har adgang overalt, hvor de i §§ 1 og 2 omhandlede varer produseres eller frambys, oppbevares eller sendes, og kan kreve seg forelagt de i § 1 nevnte bøker m.v.

       (2) Virksomheten skal legge forholdene til rette for gjennomføring av tilsyn og kontroll. På anmodning fra tilsynsmyndigheten skal virksomheten gi alle opplysninger som har betydning for tilsynet, samt yte bistand ved tilsyn og prøveuttak.

       (3) Tilsynsmyndighetene har rett til å ta ut prøver. Prøvene skal gis vederlagsfritt.

       (4) De må ikke selv eller gjennom noget næringsforetagende, hvis ledelse helt eller delvis er dem betrodd, stå i konkurranse- eller avhengighetsforhold til den bedrift de skal føre tilsyn med, og må heller ikke drive forretninger med den. En tilsynshavende må heller ikke være styremedlem i eller på annen måte ta del i ledelsen av nogen sådan bedrift eller innta nogen stilling som setter ham i avhengighetsforhold til nogen som har med ledelsen av bedriften å gjøre.

       (5) Kongen kan gi nærmere bestemmelser for tilsynsmyndighetene og nærmere regler om uttagelse, undersøkelse og bedømmelse av prøver. Herunder kan Kongen bestemme at utenlandske inspektører kan delta i inspeksjoner mv som ledd i internasjonalt samarbeid som Norge er tilsluttet. Som ledd i slikt samarbeid kan tilsynsorganet gi taushetsbelagte opplysninger til utenlandske myndigheter som er underlagt taushetspliktregler tilsvarende norske myndigheter.

§ 7 skal lyde:

       (1) Utgifter ved det tilsyn mv som føres i medhold av denne lov, utredes av kommunen. Dette gjelder ikke utgifter til importkontroll og tilsyn med næringsmiddelvirksomheter som har regional, landsdekkende eller eksportrettet karakter.

       (2) I forskrifter gitt av Kongen kan ervervsdrivende pålegges å svare avgifter for å dekke utgifter ved undersøkelse og tilsyn etter denne lov. Kongen kan også pålegge ervervsdrivende å betale for særskilte ytelser, herunder blant annet godkjenning av virksomheter og produkter samt attester innenfor lovens område.

       (3) Utgifter ved å ta ut, sende og undersøke prøver pålegges vedkommende næringsdrivende eller foretagende, dersom det foreligger overtredelse av lovens bestemmelser.

       (4) Tilsynsmyndighetene kan pålegge den som er ansvarlig for virksomheten å dekke faktiske kostnader ved stengning, destruksjon mv, jf § 6.

       (5) Tilsynsmyndigheten kan pålegge den som er ansvarlig for en virksomhet, som gjentatte ganger unnlater å etterkomme pålegg slik at tiltak må iverksettes, å dekke alle faktiske kostnader forbundet med slike tiltak.

       (6) Krav tilsynsmyndighetene har etter tredje eller fjerde ledd, er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Loven trer i kraft 1. juli 1999.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 8

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om særlige tiltak mot Den føderale republikken Jugoslavia.

§ 1

       Kongen gis fullmakt til å treffe de bestemmelser som er nødvendige for å hindre salg og forsyning av petroleum og petroleumsprodukter til Den føderale republikken Jugoslavia.

§ 2

       Kongen gis fullmakt til å treffe bestemmelser om ytterligere innskrenkning av samkvem med Den føderale republikken Jugoslavia.

§ 3

       Bestemmelser gitt i medhold av §§ 1 eller 2 gjelder for innlendinger og for norske statsborgere uansett hvor de befinner seg. Med innlending menes:

       Bestemmelser gitt i medhold av §§ 1 eller 2 kan gis anvendelse for befordring med norskregistrert skip og for befordring foretatt av innlending som ved innbefraktning, eierandel eller på annen måte disponerer eller bestyrer utenlandsk skip.

       Kongen avgjør hva som i denne lov skal forstås med Den føderale republikken Jugoslavia.

§ 4

       Kongen kan gi tillatelse til at utenlandske militære fartøyer kan borde, kontrollere og anvende alle nødvendige tvangstiltak overfor norskregistrerte skip som et ledd i et alliert kontrollregime overfor Den føderale republikken Jugoslavia.

§ 5

       Kongen kan gi tillatelse til at norske militære fartøyer kan borde, kontrollere og anvende alle nødvendige tvangstiltak overfor ethvert handelsskip som et ledd i et alliert kontrollregime overfor Den føderale republikken Jugoslavia.

§ 6

       Bestemmelser gitt i medhold av denne lov gjelder med de begrensningene som følger av overenskomst med fremmed stat eller av folkeretten for øvrig.

§ 7

       Den som forsettlig overtrer eller forsettlig medvirker til overtredelse av bestemmelser gitt i medhold av denne lov, straffes med bøter eller fengsel inntil tre år, eller begge deler.

       Den som uaktsomt overtrer eller uaktsomt medvirker til overtredelse av bestemmelser som nevnt i første ledd, straffes med bøter eller fengsel inntil seks måneder, eller begge deler.

       Straff etter bestemmelser gitt i medhold av denne lov vedrørende befordring kommer ikke til anvendelse på skipsfører, offiserer eller mannskap med mindre de har tatt eller medvirket til beslutning om befordring som nevnt i slike bestemmelser.

       Straffeloven § 12 a kommer ikke til anvendelse.

       Gjenstander som er innført eller søkt innført, utført eller søkt utført i strid med bestemmelser gitt i medhold av denne lov, samt betalingsmidler og verdipapirer anvendt i strid med slike bestemmelser, kan inndras ved dom uten hensyn til hvem eieren er og uten at straffesak er reist eller kan reises mot noen. Dersom inndragning ikke kan gjennomføres, kan verdien helt eller delvis inndras ved dom hos gjerningsmannen eller hos den han har handlet på vegne av, uten at straffesak behøver å være reist eller kunne reises mot noen. Inndragning etter denne bestemmelse er ikke å anse som straff.

§ 8

       Denne lov trer i kraft straks.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti ønsker å stemme imot.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.