Ingebrigt S Sørfonn (KrF)
(ordførar for saka):

       Denne saka gjeld nødvendige lovendringar som følgje av vedtak og føringar frå Stortinget si handsaming av kredittmeldinga tidlegare i dag.

       I saka vert det føreslege to endringar i lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsverksemd og finansinstitusjonar.

       For det første vert det føreslege unntak frå den generelle regelen om at ingen kan eiga meir enn 10 % av aksjekapitalen i ein finansinstitusjon. Forslaget inneber at det kan gjevast løyve til at andre finansinstitusjonar i samband med strategiske samarbeidsavtalar kan få ein eigardel på inntil 25 % i ein norsk finansinstitusjon.

       Det andre endringsforslaget fører med seg at generalforsamlinga i morselskap i finanskonsern på nærare bestemte vilkår kan vedta at konsernet kan organiserast med eit holdingselskap som morselskap.

       Det siste punktet er det brei semje om i komiteen.

       Når det gjeld det første punktet, vil eg kommentera nærare to forhold.

       Det er stilt spørsmål om kva konsekvensar den såkalla Skandia-dommen vil få for denne saka. Denne dommen gjeld ei sak der det svenske forsikringsselskapet Skandia hadde ein eigardel i eit selskap som ikkje dreiv forsikringsverksemd. Eigardelen oversteig det som var tillate etter svensk regelverk. Skandia reiste sak om at eit slikt pålegg var i strid med EU-retten, og fekk medhald i dette.

       Skandia-dommen gjeld forsikringsselskap sitt høve til eigarskap i såkalla forsikringsframand verksemd. Dette er eit anna spørsmål enn dei som denne saka gjeld. Frå Finansdepartementet vert det opplyst at dei legg til grunn at dette er forhold som vil verta drøfta i Banklovkommisjonen som ein del av gjennomgangen av kapitalforvaltingsreglane. Det vert vidare opplyst at ESA no har teke opp med Finansdepartementet korleis norsk lovgjeving står i forhold til Skandia-dommen. Departementet arbeider med svar på dette, og svaret vil verta offentleggjort.

       Det andre eg vil nemna, gjeld grunnfondsbevis. Sparebankforeningen har teke opp med komiteen at òg grunnfondsbeviskapital i sparebankar bør vera omfatta av den unntaksregelen som er føreslegen i denne saka.

       Til dette vil eg understreka at sidan føresegnene om dei ymse typane grunnfondsbevis direkte viser til eigaravgrensingsregelen i finansieringsverksemdlova § 2-2, vil ei endring som den føreslegne derfor få ein tilsvarande verknad i høve til å eiga grunnfondsbevis. Det vil seia at òg ein sparebank vil kunna inngå ein strategisk samarbeidsavtale med den følgje at ein eigar vil kunna få løyve til å eiga inntil 25 % av grunnfondskapitalen.

       Når det gjeld dei andre forholda, viser eg til Stortinget sin breie debatt om kredittmeldinga tidlegare i dag.

Siv Jensen (Frp) : Jeg skal begrense meg til å ta opp Fremskrittspartiets forslag til denne saken, som alle sammen faktisk dreier seg om å EU-harmonisere større deler av det norske regelverk.

       Så vil jeg også samtidig gi en stemmeforklaring når det gjelder § 2-2 annet ledd nytt nr. 10, som er Regjeringens forslag om å åpne for 25 %. Selv om et av Fremskrittspartiets forslag dreier seg om å oppheve eierbegrensningsreglene helt, vil vi selvfølgelig subsidiært stemme for dette. Vårt forslag blir jo oversendt til Stortinget, så det betyr at vi foretar en subsidiær votering her på tross av at vi ikke får stemt over vårt eget forslag. Jeg vil allikevel gi forklaringen på den måten, slik at det ikke vil være til å misforstå.

Per-Kristian Foss (H) : Jeg vil ta opp Høyres forslag, forslag nr. 5.

       Jeg vil i tillegg varsle at Høyres gruppe vil støtte forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Det forslaget gjelder noe som man kunne argumentere med er unødvendig, nemlig å be Regjeringen vurdere å legge frem for Stortinget en vurdering av Skandia-dommens virkninger for norsk lovgivning. Men vi har eksempler før på at slike ting har tatt unødvendig lang tid, derfor stemmer vi for sikkerhets skyld for forslaget om å få dette vurdert.

       Dette får også betraktes som en stemmeforklaring: Grunnen til at vi ikke stemmer for en del av de andre av Fremskrittspartiets forslag, er ikke at vi er uenige i dem. Vi har selv fremmet lignende og andre forslag tidligere med det siktemål å bringe norsk lovgivning for finansnæringen på linje med den i andre land, særlig våre nordiske naboland. Men tatt i betraktning at dette har vært forslag som har vært tatt opp en rekke ganger tidligere og blitt nedstemt, og vi nå har kommet så langt at Regjeringen har erkjent behovet for iallfall å vurdere endringer - endringene kommer frem gjennom to offentlige utredninger, Konkurranseflateutvalget, som finansministeren har omtalt i Stortingets møte i dag, som ventelig legger frem sin innstilling 1. februar eller noe senere, og Banklovkommisjonens fjerde innstilling, blir det vel, og begge disse saker skal danne grunnlag for proposisjoner eller forslag i annen form til Stortinget - da synes jeg det er unødvendig i desember å reise forslaget på nytt og få det nedstemt på nytt. Det er min begrunnelse - saksbehandlingsmessig, om man vil si det slik.

       Så til det som er forskjellen i Høyres forslag, forslag nr. 5. Det er i overensstemmelse med Banklovkommisjonen på et vesentlig punkt: Vi går til 30 % dispensasjonsadgang fra eierbegrensningsbestemmelsen, og ikke 25 %. Alle høringsinstanser har uttalt seg positivt om Banklovkommisjonens forslag. En del har også uttalt seg om den andre biten av det, som er forskjellen, og det er faktisk de kryptiske ordene i fjerde og femte linje, hvor det i vårt forslag står « eller andre enn finansinstitusjoner ». Jeg mener faktisk at følgende er et vesentlig poeng som kanskje også andre burde overveie etter hvert: Er det så sikkert at fremtidens bank vil være avhengig bare av at en slik dispensasjonsadgang kan gis til bankeierskap eller annen finansieringsvirksomhet? Vi vet jo at i økende grad vil bankvirksomhet f.eks være knyttet til varehandelen gjennom store kjeder, til teleselskaper, til IT-selskaper o.l. At et såkalt industrielt selskap, f.eks et Internettselskap, skulle kunne være medeier i en nydannet bank, er ikke utenkelig, ikke unaturlig, og jeg vil legge til: Det er faktisk ønskelig, fordi dette vil utfordre mange vanlige bankvirksomheter og for kundene være noe nytt og dermed også et bidrag til økt konkurranse. Det er vår begrunnelse for det, og jeg våger den påstand at om noen år - kanskje måneder, det går fort her - vil et slikt forslag om å åpne for at også andre kan få en slik dispensasjon, komme tilbake til Stortinget, fordi det vil foreligge søknader, ønsker, om å etablere nye institusjoner som kan utfordre de etablerte. Og alle som taler varmt om konkurranse, burde se det i sin interesse å bidra til dette - nå eller senere.

Presidenten: Per-Kristian Foss har tatt opp det forslaget han refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1

       (Votering, se nedenfor.)