Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte
Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1-3.
Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i rettergangslovgivningen
(varadommer i sivile saker og forening av straffesaker)
I
I lov 13. august 1915 nr. 5 om
domstolene gjøres følgende endring:
§ 21 annet ledd skal lyde:
I den enkelte sak gjør bare en dommer
tjeneste. I vidløftige saker kan domstolens leder bestemme at en varadommer
skal følge forhandlingen og tre inn dersom dommeren får forfall. Når retten
settes med en dommer og en varadommer og det bare er en fast dommer ved
domstolen, tilkaller domstolen en dommer etter reglene i domstolloven § 19
annet ledd. Retten settes med meddommere i de tilfelle som lovene om
rettergangsmåten for tvistemål og i straffesaker bestemmer. Får en meddommer
forfall i sivile saker, gjelder § 15 første ledd tilsvarende.
II
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om
rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende
endring:
§ 13 første ledd skal lyde:
Forfølging mot samme person for flere
straffbare handlinger eller mot flere personer som medskyldige i samme
handling, kan forenes i én sak, såfremt det lar seg gjøre uten vesentlig
forsinkelse eller vanske. Tilkommer påtalen forskjellige, kan slik forening
skje når de er enige om det. En avgjørelse om å foreta eller unnlate
forening av forfølging mot samme person for flere straffbare handlinger kan
ikke påkjæres eller brukes som ankegrunn.
III
Loven trer i kraft straks.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringar i rettergangslovgjevinga
m.m. (harmonisering av rettsmiddelfristar, effektivisering av bøtestraffa og
endring av prosessreglane for Høgsterett m.m.)
I
| 1 | I
lov om Stranding og Vrag 20. juli 1893 nr. 2 vert det gjort følgjande endring:
|
§ 10 første leddet tredje punktum skal lyde:
Fastsettingen foretas av lensmannen
når eieren ikke er kjent og ikke har meldt seg og legitimert sin rett innen
utløpet av 3-månedersfristen etter hittegodsloven § 7.
| 2 | I
lov 28. november 1898 om Umyndiggjørelse vert det gjort følgjande endringar:
|
§ 2 fjerde leddet andre punktum vert oppheva.
§ 14 andre leddet andre punktum skal lyde:
Retten skal snarest mulig sørge for at
melding om umyndiggjørelsen blir kunngjort i Norsk Lysningsblad og i en avis
som er alminnelig lest på stedet, og tinglyst eller registrert i:
| 2. | grunnboken
og andre lignende realregistre, for så vidt den umyndiggjorte eier fast eiendom
eller andre registrerte eiendeler, og |
| 3. | Foretaksregisteret,
hvis den umyndiggjorte er innehaver eller ansvarlig medlem av et foretak som
er innført der. |
| 3 | I
lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) vert det
gjort følgjande endring:
|
§ 74 skal første og andre leddet lyde:
Ilagt bot foreldes 10 år etter at
avgjørelsen ble endelig.
Foreldelse av bøtestraff er uten
betydning for utleggspant, utleggstrekk eller annen sikkerhet som er stiftet
innen fristens utløp.
§ 74 fjerde leddet skal lyde:
Subsidiær fengselsstraff faller bort
etter 5 år, med mindre fullbyrding av den er påbegynt etter fristens utløp.
| 4 | I
lov 13. august 1915 nr. 5 om domstolene (domstolloven) vert det gjort følgjande
endringar:
|
§ 2 skal lyde:
Særdomstoler er:
| 3. | de
skjønnsretter som er nedsatt etter plan- og bygningslov 14. juni 1985 nr.
77 § 60; |
| 4. | de
overordentlige domstoler, som nedsettes etter § 29; |
| 5. | konsulrettene
i utlandet; |
For de domstoler som er nevnt under
nr. 1-5, gjelder denne lov om ikke annet er bestemt. For Riksretten gjelder
den ikke.
§ 9 skal lyde:
Høyesterett skal ha en direktør, som
leder domstolens kontor, og dessuten så mange protokollsekretærer og
utredere som saksmengden krever.
§ 17 vert oppheva.
§ 24 vert oppheva.
Overskrift til kapittel 3 skal lyde:
3dje kapitel. Dommere og rettens
øvrige embets- og tjenestemenn.
§ 61 skal lyde:
Direktøren i Høyesterett er
embetsmann.
Protokollsekretærer og utredere ved
Høyesterett tilsettes av departementet, eller av Høyesterett etter
bestemmelser gitt av departementet. Protokollsekretærer og utredere kan
tilsettes på åremål.
§ 62 skal lyde:
For tjenestemenn ved domstolene
gjelder lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. dersom ikke
annet følger av loven her.
Etter bestemmelser gitt av
departementet kan domstolens leder for kortere eller lengre tid eller for
den enkelte sak oppnevne stedfortredere for domstolens tjenestemenn.
§ 66 nr. 3 skal lyde:
| 3. | embetsmenn
i dømmende stilling,
|
§ 86 første leddet sjette punktum skal lyde:
Trekning av meddommere til
straffesaker ved lagmannsretten kan likevel foretas blant dem som er trukket
ut til å være lagrettemedlem i en sak som skal behandles på samme rettssted
umiddelbart før eller etter meddomsrettssaken. Dersom hovedforhandlingen i
lagrettesaken har tatt til, foretas trekningen blant de lagrettemedlemmer
som gjør tjeneste.
§ 91 første leddet skal lyde:
Treffer loddet et lagrettemedlem eller
en meddommer, som etter § 106 eller § 107 ville være utelukket fra å gjøre
tjeneste i noen av sakene, eller som har meldt eller vites å ha gyldig
forfall, skal han forbigås. Det samme gjelder, når vedkommende skulle vært
slettet av fortegnelsen etter § 81 første, annet eller tredje ledd, eller er
siktet for en straffbar handling som kan antas å medføre frihetsstraff eller
tap av offentlig stemmerett. Lagrettemedlem eller meddommer som ikke har
tilstrekkelig kjennskap til det norske språk, bør forbigås. Avgjørelsen
treffes av rettens formann eller en annen dommer.
§ 92 skal lyde:
Utfallet av loddtrekningen og de
avgjørelser som er truffet etter § 91 nedtegnes og oppbevares blant sakens
dokumenter.
§ 106 nr. 8 skal lyde:
| 8. | når
han tidligere har hatt med saken å gjøre som voldgiftsmann eller i lavere rett
som dommer eller lagrettemedlem;
|
§ 110 første leddet skal lyde:
Ingen som står i et forhold til saken
som nevnt i § 106 nr. 1 til 6, kan delta i saken som protokollsekretær eller
utreder, jf. § 61, eller forestå trekning av meddommere eller
lagrettemedlemmer.
§ 113 andre leddet skal lyde:
Er et lagrettemedlem, et rettsvitne,
en protokollfører eller en annen embets- eller tjenestemann i sådan stilling,
skal han si fra til rettens formann.
§ 138 andre leddet skal lyde:
Stillingen som rettstolk kan forenes
med stillingen som protokollfører eller rettsvitne.
§ 162 andre leddet skal lyde:
Notarius og stevnevitne plikter å gi
bevitnelse om noen krever det.
§ 163 a nytt fjerde ledd skal lyde:
Advokater som skal innkalle vitner
etter tvistemålsloven § 200 ved forkynning av vitnestevning, kan forkynne
vitnestevningen gjennom posten, enten i vanlig brev vedlagt
mottakskvittering eller i rekommandert brev.
§ 163 a gjeldande fjerde ledd vert nytt femte ledd.
§ 179 tredje leddet skal lyde:
Ellers må underskriften være bevitnet
av en dommer, notarius, advokat eller et stevnevitne.
§ 221 andre leddet andre og nytt tredje punktum skal lyde:
Prøven omfatter utføringen av to
muntlige saker. Minst en av disse må være en sivil sak for den ankende part
med mindre Høyesteretts kjæremålsutvalg av særlige grunner gir tillatelse
til annet.
Gjeldande tredje og fjerde punktum
vert fjerde og nytt femte punktum. Femte punktum skal lyde:
I samme sak kan det bare være en
prøveadvokat, med mindre Høyesteretts kjæremålsutvalg av særlige grunner gir
tillatelse til annet.
§ 223 første leddet skal lyde:
Enhver advokat har rett til å ha en
autorisert fullmektig til å opptre for seg i rettergang. Fullmektigen kan
ikke opptre for Høyesterett, ved hovedforhandling for lagmannsrett eller ved
hovedforhandling for herreds- eller byrett i saker om straff for forbrytelser
som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år, med mindre vedkommende
har tillatelse etter § 221 eller § 220 til å være advokat ved vedkommende
rett. Lagmannsretten kan for den enkelte sak tillate at en advokat opptrer
ved autorisert fullmektig ved hovedforhandling i andre saker enn saker om
straff for forbrytelser som etter loven kan medføre fengsel i mer enn 6 år.
§ 225 tredje og fjerde leddet skal lyde:
Dersom noen som Tilsynsrådet fører
tilsyn med, har opptrådt i strid med regler gitt i eller i medhold av denne
eller annen lov, kan Tilsynsrådet meddele vedkommende en irettesettelse. I
alvorlige tilfeller kan Tilsynsrådet meddele vedkommende en advarsel.
Finner Tilsynsrådet at det bør treffes vedtak etter § 219 tredje ledd eller
§ 230, fremmer det forslag om det overfor Advokatbevillingsnemnden.
Avgjørelser truffet av Tilsynsrådet
etter §§ 218, 220, 221, 223, 228 eller 233 eller etter forskrift gitt i
medhold av § 219 første ledd tredje punktum, § 220 femte ledd eller § 235
annet ledd, og som er til ugunst for den det retter seg mot, kan påklages
til Advokatbevillingsnemnden. For øvrig kan avgjørelser truffet av
Tilsynsrådet ikke påklages. Søksmål mot avgjørelser truffet av Tilsynsrådet
for advokatvirksomhet, reises mot staten ved Tilsynsrådet for
advokatvirksomhet.
§ 226 første og andre leddet skal lyde:
Advokatbevillingsnemnden skal bestå av
tre medlemmer. Lederen skal være dommer, og ett av medlemmene skal være
praktiserende advokat. Medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av Kongen.
Advokatbevillingsnemnden avgjør saker
etter § 219 tredje ledd og § 230 etter forslag fra Tilsynsrådet eller
Disiplinærnemnden. Dersom Advokatbevillingsnemnden ikke tar forslaget til
følge, kan den i stedet meddele vedkommende en irettesettelse eller en
advarsel. Nemnden er dessuten klageinstans for avgjørelser truffet av
Tilsynsrådet som nevnt i § 225 fjerde ledd. Avgjørelser truffet av
Advokatbevillingsnemnden kan ikke påklages. Søksmål mot avgjørelser truffet
av Advokatbevillingsnemnden, reises mot staten ved Advokatbevillingsnemnden.
§ 227 tredje leddet skal lyde:
Klager over at en advokat har opptrådt
i strid med god advokatskikk eller for øvrig i strid med denne eller annen
lov, kan bringes inn for Disiplinærnemnden. En advokat som har opptrådt i
strid med god advokatskikk eller for øvrig i strid med denne eller annen
lov, meddeles en irettesettelse eller kritikk. I alvorlige tilfeller kan
vedkommende meddeles en advarsel. Disiplinærnemnden kan også behandle klager
fra klienter som ikke får tilbake salær etter avgjørelser truffet av andre
disiplinærorgan. Finner nemnden at det bør treffes vedtak etter § 230,
fremmer den forslag om det overfor Advokatbevillingsnemnden.
§ 227 sjuande leddet skal lyde:
Disiplinærnemndens vedtak kan ikke
påklages. Søksmål mot avgjørelser truffet av Disiplinærnemnden, reises mot
staten ved Disiplinærnemnden.
§ 229 første leddet første punktum skal lyde:
Embetsmenn i dømmende stilling,
fylkesmenn, embets- og tjenestemenn hos domstolene og fylkesmennene samt
embets- og tjenestemenn ved påtalemyndigheten og i politiet kan ikke utøve
advokatvirksomhet.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var innstillet:
| 5 | I
lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven)
vert det gjort følgjande endringar:
|
§ 6 tredje leddet skal lyde:
Begjæring om samtykke fremsettes
sammen med ankeerklæringen og sendes med sakens dokumenter til Høyesteretts
kjæremålsutvalg. Før samtykke gis, skal motparten ha fått adgang til å
uttale seg. Etter at søknaden er avgjort, sendes sakens dokumenter tilbake
til den rett hvis avgjørelse angripes.
§ 16 skal lyde:
Er hovedforhandlingen begynt når
retten finner at den etter reglene om tvistegjenstandens verdi ikke er
domsmyndig, kan saken likevel fremmes.
På grunn av feil ved avgjørelsen av
tvistegjenstandens verdi kan dommen ikke kjennes ugyldig.
§ 25 skal lyde:
Søksmål om en forpliktelse som bygger
på kontrakt kan reises i den rettskrets der forpliktelsen er oppfylt eller
kan kreves oppfylt.
Dersom søksmål som nevnt i første ledd
gjelder kontraktsforpliktelse til å betale penger, får bestemmelsen i første
ledd ikke anvendelse når saksøkte har hjemting her i riket etter § § 17, 18
eller 21.
§ 44 første leddet første og andre punktum skal lyde:
Som prosessfullmektig for Høyesterett
under muntlig hovedforhandling kan bare brukes advokater som har tillatelse
til å være advokat ved Høyesterett. Under forberedelsen av saker for
Høyesterett, ved skriftlig ankebehandling og ved kjæremål til Høyesteretts
kjæremålsutvalg kan bare advokater brukes som prosessfullmektig.
§ 115 andre leddet skal lyde:
Hvis parten blir fritatt for møteplikt
etter § 199 første ledd annet punktum, kan han avhøres ved en annen rett
etter reglene i kapittel 16.
§ 120 skal lyde:
Ethvert prosesskrift må være
underskrevet. Det bør nevne:
| 1. | domstolen,
sakens nummer, partenes og i tilfelle deres lovlige stedfortrederes navn, stilling,
bopel og prosessstilling og partenes prosessfullmektiger, |
| 2. | de
bilag som følger med, og om de er i original eller avskrift, |
| 3. | til
hvem gjenpart av prosesskriftet med bilag i tilfelle er sendt direkte.
|
§ 123 første leddet skal lyde:
Prosesskrifter innleveres til retten
hvis ikke annet er bestemt. Skal skriftet meddeles til andre eller
forkynnes for andre, sørger retten for det dersom ikke annet er bestemt.
Har en advokat avgitt et prosesskrift uten at det skal forkynnes for
motparten, drar inn nye krav eller inneholder en erklæring om bruk av
rettsmidler, og advokaten har sendt gjenpart av prosessskriftet til noen det
skal meddeles til, kan retten unnlate å meddele det til vedkommende. Om
retten finner grunn til å fastsette en frist for å svare på prosesskriftet,
meddeles dette parten.
§ 125 andre leddet skal lyde:
Rettsboken skal angi:
| 1. | retten,
tiden og stedet for rettsmøtet, dommernes, protokollførerens, rettsvitnenes
og partenes navn og sakens nummer og gjenstand; |
| 2. | om
partene møter personlig, hvem som møter for dem, navnene på de vitner og sakkyndige
som har møtt, og de dokumenter og bevisgjenstander som er fremlagt.
|
§ 133 tredje leddet skal lyde:
Rettsboken underskrives av dommerne,
protokollføreren og rettsvitnet.
§ 134 andre leddet vert oppheva.
§ 140 skal lyde:
Adgang til å overvære rådslagningen og
stemmegivningen har bare protokollføreren. Rettens formann kan likevel gi
særlig tillatelse til andre, som av hensyn til sin juridiske utdannelse
eller av lignende grunner ønsker å være tilstede.
Ny § 148 a skal lyde:
Når en dom pålegger noen å betale
rente etter lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling
m.m. for et tidsrom etter dommens avsigelse, skal rentens størrelse angis
ved en henvisning til den rente som er fastsatt i medhold av
forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum. For skyldnere som er
skyldnere i egenskap av forbrukere skal det i stedet vises til
forsinkelsesrenten for forbrukerrskyldnere etter § 3 første ledd.
§ 181 første og andre leddet skal lyde:
Spørsmålet om tilkjenning og utmåling
av saksomkostninger kan bare prøves av høyere rett, når saken selv bringes
inn for denne.
Kjæremål kan likevel erklæres på det
grunnlag at omkostningsspørsmålet er avgjort i strid med loven. Hvis saken
er avgjort ved dom, er kjæremålsretten bundet av den underordnede rettens
bedømmelse av sakens beviser. Kjæremålsretten kan selv treffe ny avgjørelse
om omkostningene hvis den finner at saken er tilstrekkelig opplyst.
§ 199 skal lyde:
Plikt til å møte som vitne ved
herreds- eller byrett og lagmannsrett har enhver. Retten kan frita et vitne
for møteplikt dersom vitnet har mer enn 800 km reise med rutegående
befordringsmiddel eller 125 km på annen måte, eller en tilsvarende strekning
dels på den ene, dels på den annen måte, og fremmøte vil medføre
uforholdsmessige ulemper eller kostnader sammenlignet med vitnets betydning
for sakens opplysning.
Vitnet har krav på godtgjørelse etter
særskilt lov.
§ 200 første leddet skal lyde:
Retten innkaller vitnene gjennom
forkynning av vitnestevning. Når en part har advokat som prosessfullmektig,
sørger advokaten for innkalling av de vitner som parten ønsker ført, og i
tilfelle for utarbeidelse og forkynning av vitnestevninger, dersom ikke
retten bestemmer annet. Retten kan også ellers pålegge en part eller dennes
prosessfullmektig å sørge for innkalling av vitner som parten ønsker ført.
§ 215 skal lyde:
Rettens formann spør vitnet om navn,
fødselsår og -dag, stilling, bopel og forhold til partene. I stedet for bopel
kan vitnet oppgi arbeidssted. Dersom det er nødvendig, kan rettens formann
pålegge vitnet å oppgi sin bopel til retten. Dersom det er særlig grunn til
det, spørres vitnet også om andre omstendigheter som kan ha innflytelse på
bedømmelsen av forklaringen.
§ 220 skal lyde:
Utenfor hovedforhandlingen kan
vitneførsel bare foretas:
| 1. | når
retten under særlige omstendigheter finner, at det er av betydning allerede under
saksforberedelsen å få kjennskap til et vitnes forklaring; |
| 2. | når
det er ønskelig, at vitnet avhøres på åstedet og den dømmende rett ikke vil bli
satt der eller begi seg dit; |
| 3. | når
der på grunn av sykdom, forestående bortreise eller lignende er fare for, at
vitnet ikke vil kunne føres under hovedforhandlingen, eller når vitnet på grunn
av sykdom, alderdomssvakhet eller lignende må avhøres i sitt hjem eller i nærheten
av det, og den dømmende rett ikke vil begi seg dit; |
| 4. | når
vitnet bor eller oppholder seg i utlandet eller er fritatt for møteplikt etter
§ 199 første ledd annet punktum; |
| 5. | når
det av andre grunner ville være forbundet med ulempe å avhøre vitnet under hovedforhandlingen
eller omkostningene ved dette ville være uforholdsmessige hensett til sakens
og vitnesbyrdets betydning og partenes økonomiske evne.
|
§ 273 nr. 3 skal lyde:
| 3. | i
saker som skal behandles etter denne lov kapittel 30;
|
§ 274 første leddet nytt nr. 10 skal lyde:
| 10. | i
saker mot staten eller en kommune, mot offentlige eller kommunale myndigheter
eller institusjoner som ikke skal behandles etter reglene i denne lov kapittel
30.
|
§ 277 andre leddet skal lyde:
For adgangen til å opptre som
prosessfullmektig ved inngivelse av forliksklage gjelder § 44 tredje ledd.
Dessuten kan en inkassobevillingshaver hos en inkassator som driver
inkassovirksomhet i medhold av inkassobevilling etter inkassoloven, opptre
som prosessfullmektig etter samme regler som advokater ved inngivelse av
forliksklage i inkassooppdrag som inkassatoren har for klageren. Videre kan
den som har rett til å drive rettshjelpsvirksomhet etter domstolloven § 218
annet ledd nr. 1 til 3, opptre som prosessfullmektig ved inngivelse av
forliksklage i rettshjelpsoppdrag som vedkommende har for klageren.
Vedkommende kan ikke inngi forliksklage muntlig.
§ 277 fjerde og femte leddet skal lyde:
I saker hvor forliksrådet kan avsi
uteblivelsesdom, jf. §§ 1 og 288, og klageren har krevd dom i forliksrådet,
skal forliksrådet i stedet forkynne klagen for innklagede med pålegg om at
denne innen en bestemt frist på minst en uke ved prosesskrift eller muntlig
inngir tilsvar til forliksrådet. Innklagede oppfordres til i tilsvaret å
opplyse om sitt standpunkt til klagerens påstand. I pålegget skal det
gjøres oppmerksom på når og hvor innklagede kan møte fram for forliksrådet
for å inngi tilsvar muntlig. Innklagede skal gjøres oppmerksom på at det
kan bli avsagt dom på grunnlag av klagens framstilling av saken dersom
tilsvar ikke inngis innen fristens utløp. Samtidig meddeles innklagede at
partene vil bli innkalt til forliksmekling dersom klagerens påstand
bestrides, og at det vil bli avsagt dom i samsvar med klagerens påstand
dersom innklagede godtar påstanden, med mindre klageren i klagen eller
innklagede i tilsvaret har krevd at det likevel skal innkalles til mekling.
Om adgangen til å opptre som prosessfullmektig ved inngivelse av tilsvar
gjelder annet ledd tilsvarende.
Dersom innklagede i tilsvaret
bestrider klagerens påstand, eller klageren eller innklagede har krevd
mekling selv om innklagede har godtatt klagerens påstand, berammer
forliksrådet møte for behandling av klagen. Det samme gjelder dersom det er
opplyst eller sannsynlig at innklagede har vært hindret ved gyldig forfall
fra å inngi tilsvar og forliksrådet ikke finner det hensiktsmessig å gi ny
tilsvarsfrist. Tredje ledd gjelder tilsvarende. Tilsvaret forkynnes for
klageren samtidig med innkallingen. Klagen forkynnes for innklagede dersom
denne ikke har mottatt klagen tidligere.
§ 278 skal lyde:
Partene eller deres lovlige
stedfortredere plikter å møte personlig når de ikke har gyldig forfall eller
bor utenfor kommunen. Gjelder saken et formueskrav, kan en part likevel
alltid møte ved sin ektefelle, sitt barn eller svigerbarn eller ved en som
er fast ansatt i hans tjeneste.
Stiftelser, selskaper, sparebanker,
foreninger og boer kan alltid møte ved et medlem av styret. Staten,
kommuner og offentlige innretninger kan alltid møte ved fullmektig.
I tilfeller der det innkalles til
mekling selv om innklagede i tilsvar har godtatt klagerens påstand, kan
partene møte ved fullmektig uavhengig av første og annet ledd.
§ 279 nytt andre ledd skal lyde:
En part som ikke har personlig
møteplikt etter § 278, kan under meklingen møte sammen med en medhjelper
eller en forliksfullmektig som fyller vilkårene etter første ledd eller la
seg representere av en slik forliksfullmektig. Dersom den ene parten har
medhjelper eller forliksfullmektig, kan motparten også ta med en medhjelper
som nevnt. Forliksrådet kan også i andre tilfeller tillate at en part som
har personlig møteplikt, møter sammen med en medhjelper som oppfyller
vilkårene etter første ledd.
Gjeldande andre ledd blir tredje ledd
og skal lyde:
En part som ønsker å bruke advokat som
forliksfullmektig eller medhjelper etter første ledd, må opplyse om det i
forliksklagen eller i tilsvaret eller i en egen, skriftlig underretning som
må være sendt både motparten og forliksrådet minst en uke før møtet. Dersom
en part har varslet om at denne ønsker å bruke advokat som medhjelper eller
forliksfullmektig, har den andre parten rett til å bruke advokat eller en
annen som oppfyller vilkårene etter første ledd, uten å varsle om det på
forhånd.
Gjeldande tredje og fjerde ledd blir
nye fjerde og femte ledd.
§ 288 skal lyde:
I saker der det etter § 277 fjerde
ledd er gitt pålegg om tilsvar, avsies uteblivelsesdom dersom innklagede
ikke har gitt tilsvar innen tilsvarfristens utløp. § 289 annet ledd annet
til fjerde punktum og tredje ledd gjelder tilsvarende.
Har innklagede i tilsvaret godtatt
klagerens påstand, avsies dom i samsvar med påstanden, om ikke en av partene
har krevd at det likevel skal innkalles til megling.
Finner forliksrådet at dom likevel
ikke kan avsies, innkalles partene til mekling.
§ 288 a tredje leddet andre punktum skal lyde:
§ 279 tredje ledd gjelder tilsvarende.
§ 296 skal lyde:
Anke over en dom som avsagt av
forliksrådet, går til herreds- eller byretten. Saken bringes inn og
behandles etter reglene i kapittel 22 og 23. Stevning må være inngitt til
retten innen en måned etter forkynnelsen av forliksrådets dom.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Videre var
innstillet:
§ 305 andre leddet skal lyde:
Dersom begge parter begjærer det og
dommeren finner det ubetenkelig, kan hovedforhandling foregå i samme møte,
enten uten bevisførsel eller med en bevisførsel som foregår med det samme.
Det samme gjelder uten at partene begjærer det, hvis de i innkallingen er
gjort oppmerksom på muligheten.
Presidenten: Her har Arbeiderpartiet
varslet at de går imot andre punktum.
Det voteres over første punktum.
Votering:
Komiteens innstilling til § 305 andre leddet første punktum
bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over andre
punktum.
Voteringstavlene viste at det var avgitt 46 stemmer for og 28
stemmer mot komiteens innstilling til § 305 andre leddet andre
punktum.
(Voteringsutskrift kl.
14.21.01)
Torny Pedersen (A)
(fra salen):
President! Jeg stemte feil.
Presidenten: Da blir det 45 stemmer for komiteens innstilling og 29 stemmer
imot.
Videre var innstillet:
§ 306 skal lyde:
Blir saken ikke pådømt etter § 305,
oppfordrer dommeren partene til å tilby sine bevis etter reglene i § 188 og
til å uttale seg om hverandres bevistilbud. Skriftlige bevis bør fremlegges
med det samme.
Er en part ikke forberedt på å gi
fullstendig bevisoppgave, kan parten fullstendiggjøre sin oppgave ved et
prosesskrift.
§ 317 annet til femte ledd gjelder tilsvarende.
Partene skal si fra om de krever
meddommere tilkalt til hovedforhandlingen, dersom de ikke har uttalt seg om
det tidligere.
§ 317 skal lyde:
Hvis særlige omstendigheter gjør det
nødvendig, kan dommeren, før hovedforhandlingen berammes, beslutte at
ytterligere forberedelse skal foregå gjennom prosessskrifter eller personlig
møte.
Retten kan pålegge en saksøker som har
advokat som prosessfullmektig, innen en bestemt frist ved prosesskrift å
utarbeide en kortfattet, kronologisk redegjørelse for sakens faktiske side.
Redegjørelsen meddeles saksøkte av retten med oppfordring om i tilfelle å si
fra innen en bestemt frist ved prosesskrift om hvilke deler av redegjørelsen
saksøkte bestrider og hvilke deler av sakens faktiske side denne mener er
utelatt.
En part kan også uten pålegg inngi
ytterligere forberedende innlegg gjennom prosesskrift. Retten skal så vidt
mulig meddele innlegget til motparten.
Dersom partene kommer fram til
enighet, avsies dom på dette grunnlag.
En advokat som er prosessfullmektig
for en part, bør meddele prosesskrift til motparten ved gjenpart samtidig
med at de sendes retten, dersom motparten har en advokat som sin
prosessfullmektig. Det skal fremgå av prosessskriftet hvem det er sendt
gjenpart til. Retten kan fastsette innen hvilken frist prosesskriftene må
besvares og meddeler partene fristen. Retten kan i særlige tilfeller påta
seg å meddele prosesskrifter til partene.
§ 322 fjerde leddet skal lyde:
Saker om formuesverdier der
tvistegjenstandens verdi ikke overstiger 20.000 kroner behandles ved
forenklet rettergang selv om partene ikke har avtalt det. § § 9 til 16
gjelder tilsvarende. Kravet behandles likevel ved alminnelig rettergang
dersom det etter regler i kapittel 5 eller 6 skal behandles i samme sak som
krav som skal behandles ved alminnelig rettergang
§ 333 skal lyde:
Skriftlig bevis leses opp av den som
fører beviset, når ikke retten bestemmer noe annet.
Hvis retten finner det tilstrekkelig,
kan det vesentlige av innholdet i skriftet gjengis. Påstår en part, at
gjengivelsen på noe vesentlig punkt avviker fra innholdet, kan parten kreve
at skriftet skal leses opp.
§ 356 skal lyde:
Anke til lagmannsrett kan ikke fremmes
uten samtykke av lagmannsretten når anken gjelder en formuesverdi under
20.000 kroner. § 166 kommer ikke til anvendelse.
§ 359 andre leddet skal lyde:
Begjæring om samtykke fremsettes i
ankeerklæringen.
§ 360 første leddet skal lyde:
Fristen for anke er en måned når ikke
annet er bestemt ved lov.
§ 365 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved anke til Høyesterett skal den
ankende part angi forhold som nevnt i første ledd nr. 7 og klargjøre hva som
er nytt i forhold til det som tidligere er gjort gjeldende eller som den
angrepne avgjørelse bygger på. Den ankende part bør uttale seg om forhold
av betydning for avgjørelsen etter § 373 tredje ledd.
Gjeldande tredje leddet vert nytt
fjerde ledd.
§ 370 første leddet skal lyde:
Retten gir den ankende part bevitnelse
om at anke er erklært. Ankeerklæringen skal uten opphold forkynnes for
motparten. Er samtykke gitt til å bringe saken direkte inn for Høyesterett,
skal dette samtidig forkynnes.
§ 371 første leddet nytt tredje punktum skal lyde:
Ved anke til Høyesterett gjelder § 365
tredje ledd og fjerde ledd tilsvarende for innstevnte.
§ 372 skal lyde:
Etter utløpet av tilsvarsfristen
sendes sakens dokumenter til ankedomstolen. Ved anke til Høyesterett sendes
de til kjæremålsutvalget. Retten skal si fra dersom den mener at anken
gjelder en formuesverdi som ikke oppfyller kravet til ankesum i § 356 eller
§ 357.
Hvis noen del av sakens dokumenter
fremdeles trengs ved den underordnede rett, sendes kopier eller avskrifter
isteden.
Er tilsvar innkommet, skal det
meddeles den ankende part.
Om meddelelse av senere prosesskrifter
gjelder § 317 femte ledd.
§ 373 tredje leddet og nytt fjerde og femte ledd skal lyde:
Kjæremålsutvalget kan nekte å fremme
anken helt eller for en del, når det enstemmig
| 1. | finner
det klart, at anken ikke vil føre frem, |
| 2. | eller
finner at anken ikke vil kunne gis medhold uten at Høyesterett fraviker den påankede
avgjørelse i et punkt hvor det antas å ha vært av vesentlig betydning, at retten
har hatt høve til umiddelbart å høre forklaringer av parter eller vitner eller
til å foreta en granskning, som ikke kan foretas av Høyesterett, |
| 3. | eller
finner, at den ankende part ikke har sannsynliggjort, at det er uten hans skyld
at nye påberopte beviser som under punkt 2 nevnt ikke har vært ført umiddelbart
for den rett som har dømt i saken, |
| 4. | eller
finner at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende sak eller andre
forhold gir grunn til at anken blir prøvd av Høyesterett. |
Kjæremålsutvalget bestemmer hvorvidt
uttalelse bør innhentes fra den ankende part før det treffes avgjørelse
etter tredje ledd.
Dersom avgjørelsen i annen ankesak for
Høyesterett kan ha betydning for henvisningsspørsmålet, kan Høyesteretts
kjæremålsutvalg enstemmig beslutte at behandlingen av en ankesak skal
stanses i inntil seks måneder. Dersom det foreligger særlige grunner, kan
tiden forlenges. Før det treffes beslutning om stans eller forlengelse av
slik stansing, skal partene gis anledning til å uttale seg.
§ 374 tredje leddet skal lyde:
Den ankende part kan pålegges å
utarbeide en kortfattet, kronologisk redegjørelse for sakens faktiske side
innen en fastsatt frist. Redegjørelsen meddeles ankemotparten, som innen en
fastsatt frist skal tilkjennegi om det er innsigelser mot redegjørelsen.
Gjeldande tredje og fjerde leddet vert
nye fjerde og femte ledd.
§ 375 skal lyde:
Ved forberedelse av ankeforhandling i
lagmannsretten skal rettens formann eller den forberedende dommer, så snart
vedkommende mener at forberedelsen er ferdig, meddele partene at
ankeforhandlingen vil bli berammet eller frist satt for levering av det
første innlegg i skriftlige saker, dersom partene ikke innen en fastsatt
frist har mer å anføre.
Etter utløpet av denne frist kan nye
ankegrunner ikke fremsettes for lagmannsretten med mindre motparten
samtykker eller retten finner at han ikke har rimelig grunn til å motsette
seg endringer. Det samme gjelder nye omstendigheter og nye bevistilbud,
enten det er den ankende part eller motparten som kommer med dem.
Etter utløpet av fristen kan partene
heller ikke kreve at retten skal settes med meddommere.
Når en anke til Høyesterett er henvist
til behandling, kan nye omstendigheter og bevis ikke gjøres gjeldende uten
at Høyesteretts kjæremåsutvalg finner at særlige grunner taler for det.
Avgjørelsen treffes av kjæremålsutvalget etter innstilling fra forberedende
dommer.
§ 398 første leddet skal lyde:
Kjæremålsfristen er en måned, når ikke
annet er bestemt.
§ 401 nytt tredje ledd:
Om meddelelse av prosesskrifter
gjelder § 317 femte ledd.
§ 403 a skal lyde:
Dersom kjæremålsutvalget enstemmig
finner det klart at et kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke kan
føre frem, kan det avvise eller forkaste kjæremålet, eller stadfeste den
påkjærte avgjørelsen, uten annen begrunnelse enn en henvisning til
bestemmelsen her.
§ 407 første leddet nr. 1 skal lyde:
| 1. | når
en dommer eller protokollfører, som har tatt del i behandlingen av saken,
eller motparten eller hans lovlige stedfortreder eller prosessfullmektig har
gjort seg skyldig i en straffbar handling med hensyn til saken, og det er grunn
til å anta, at dette har hatt innvirkning på avgjørelsen;
|
§ 415 nytt andre punktum skal lyde:
Er en anke til Høyesterett nektet
fremmet i medhold av § 373 tredje ledd, skal en begjæring om gjenopptakelse
rette seg mot lagmannsrettens dom, hvis den ikke er begrunnet med feil ved
saksbehandlingen i Høyesteretts kjæremålsutvalg.
§ 438 første leddet skal lyde:
Søksmål mot et medlem av Høyesterett
hører under Høyesterett. Søksmål mot et medlem av lagmannsretten hører under
en annen lagmannsrett. Søksmål mot et medlem av herreds- og byretten hører
under lagmannsrett.
§ 466 første leddet første punktum skal lyde:
Er innanking for en ny voldgiftsrett
forbeholdt, er ankefristen en måned regnet fra meddelelsen om
voldgiftsdommen, hvis annet ikke er avtalt.
§ 485 skal lyde:
Er søkeren lagt inn tvangsmessig, kan
han anke muntlig eller skriftlig for styreren (direktøren) for sjukehuset
eller institusjonen. Er anken muntlig, skal mottakeren sørge for at den
blir skrevet ned. Anken skal uten opphold sendes til den retten som har
avsagt dommen.
For anke fra saksøkeren gjelder ikke §
364 andre ledd og § 365.
Den retten som mottar anken, avgjør om
forberedende ankebehandling skal finne sted.
For ankebehandling i lagmannsretten
gjelder § § 478 til 484 så langt de passer. For ankebehandling i
Høyesterett gjelder § 478 og §§ 481 til 484 så langt de passer.
| 6 | I
lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker vert det gjort følgjande
endringar:
|
§ 21 første leddet nytt sjette punktum skal lyde:
For ytterligere forberedende innlegg
gjelder tvistemålsloven § 123 første ledd og § 317 femte ledd.
§ 31 andre leddet skal lyde:
Klagen må fremsettes innen en måned
etter at parten har fått meddelelse om den avgjørelse han angriper. Retten
kan gi oppreisning på de samme vilkår som ville gjelde om avgjørelsen var
truffet under rettergang.
§ 33 første leddet skal lyde:
Begjæring om overskjønn må fremsettes
innen en måned etter at underskjønnets slutning er forkynt, når ikke annen
frist er fastsatt ved lov. Tvistemålsloven § 360 annet og tredje ledd
gjelder tilsvarende.
§ 33 a tredje leddet nytt tredje punktum skal lyde:
Ved oversendelse til lagmannsretten
skal herreds- eller byretten si fra dersom den mener at kravet til ankesum i
# 32 tredje ledd jf. tvistemålsloven § 356 ikke er oppfylt.
| 7 | I
lov 14. desember 1917 nr. 16 om erverv av vannfall, bergverk og annen fast eiendom
m.v. vert det gjort følgjande endring:
|
§ 2 femte leddet skal lyde:
Konsesjonen med tilknyttede vilkår
skal tinglyses for konsesjonhavers regning. Alle senere tinglyste heftelser
på de i post 17 omhandlede eiendommer og gjenstander bortfaller når disse
ifølge konsesjonen går over til staten eller innløses av denne. Når
vannfallet går over til staten, skal meddelelse om dette fra vedkommende
departement sendes tinglysingsmyndighetene for tinglysing.
| 8 | I
lov 14. august 1918 nr. 2 om utdrag i tvistemål og straffesaker vert det gjort
følgjande endringar:
|
§ 5 skal lyde:
Domstolen skal dra omsorg for at
samtlige utdrag blir trykt eller på annen måte mangfoldiggjort i det
nødvendige antall eksemplarer. Domstolen påser at avtrykkene stemmer med de
innleverte utdrag, og at avtrykk blir gitt til dommerne i god tid før
ankeforhandlingen.
Er utdrag ikke innlevert så tidlig, at
de nødvendige avtrykk har kunnet skaffes før saken tar til, foregår
bevisførselen uten bruk av utdrag.
Domstolen skal forsyne et avtrykk av
hvert utdrag med bevitnelse om at det har vært benyttet i Høyesterett, og
oppbevare det blant sakens dokumenter.
§ 6 skal lyde:
I tvistemål plikter den part som har
istandbragt utdrag, å betale utgiftene ved mangfoldiggjørelsen.
Departementet kan likevel frita en part for å betale disse utgifter.
Ved innleveringen av utdrag til
Høyesteretts kontor skal det beløp som etter domstolens skjønn vil gå med
til mangfoldiggjørelsen, nedlegges ved rettens kontor. Høyesteretts
justitiarius kan likevel samtykke i at nedleggelse unnlates, når han finner
det sannsynlig at vedkommende part i henhold til første ledd vil bli fritatt
for å betale utgiftene ved mangfoldiggjørelsen. Det offentliges utgifter er
tvangsgrunnlag for utlegg.
En part kan selv sørge for
mangfoldiggjørelsen av sitt utdrag når det gjøres på en måte som domstolen
godkjenner.
§ 10 andre leddet skal lyde:
Når særlige grunner taler for det, kan
retten også ellers i saker for lagmannsrett og i saker for herreds- og byrett
kreve at utdrag utarbeides. Departementet gir nærmere forskrifter om hva
utdraget skal inneholde. For øvrig gjelder reglene i §§ 1-9 tilsvarende.
| 9 | I
lov 14. august 1918 nr. 4 om rettergangsordningens ikrafttræden vert det gjort
følgjande endringar:
|
§ 7 skal lyde:
Notarius er inhabil dersom han står i
et forhold til saken som nevnt i lov om domstolene § 106 nr. 1 til 6. Samme
lovs § § 109, 110 tredje ledd, 111-113 og 118-121 gjelder tilsvarende.
§ 8 skal lyde:
Dersom ikke annet er bestemt i eller i
medhold av lov kan avgjørelser under notarialforretninger påkjæres til
lagmannsretten. For den som har fått underretning om avgjørelsen, er
fristen for å erklære kjæremål en måned fra den dag vedkommende mottok
underretningen. For andre er fristen en måned fra den dag da vedkommende
har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen, likevel ikke
utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen ble truffet.
Tinglysingsloven § 3 annet ledd og § 10 annet til fjerde ledd gjelder
tilsvarende. For avgjørelser truffet av norsk notarius i utlandet er
Borgarting lagmannsrett kjæremålsinstans.
| 10 | I
lov 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard vert det gjort følgjande endring:
|
§ 7 skal lyde:
Underdommer-, skifteforvalter- og
tinglysingsforretninger legges til den underrett som Kongen fastsetter.
| 11 | I
lov 5. mai 1927 nr. 1 om arbeidstvister vert det gjort følgjande endringar:
|
§ 24 første leddet skal lyde:
I rettsboken føres inn tid og sted for
rettsmøtet, navnene på dommere, protokollfører, parter og deres
representanter, vitner og sakkyndige.
§ 46 nr. 4 vert oppheva.
| 12 | I
lov 21. februar 1930 om skifte vert det gjort følgjande endringar:
|
§ 5 skal lyde:
Bestemmelsene i § 4 første og annet
ledd får tilsvarende anvendelse på dem som på skifterettens vegne utfører
forseglings- og registreringsforretninger. For øvrig gjelder lov om
domstolene §§ 111-113, 118, 120 og 121.
§ 40 første leddet andre punktum skal lyde:
Ankefristen er en måned regnet fra
utlodningsdagen.
| 13 | I
lov 5. februar 1932 nr. 2 om rettergangsmåten i riksrettssaker vert det gjort
følgjande endringar:
|
§ 5 skal lyde:
Som protokollfører ved Riksretten
tjenestegjør Høyesteretts direktør. I stedet for eller ved siden av denne
kan presidenten anta en eller flere særskilte protokollførere.
§ 6 skal lyde:
Om ugildhetsgrunner for dommere og
protokollførere i Riksretten gjelder forskriftene i lovgivningen om de
alminnelige domstoler. Også den dommer som det er spørsmål om å utelukke
som ugild deltar i avgjørelsen.
§ 26 første leddet skal lyde:
I forbindelse med domsavsigelsen
fastsetter retten den godtgjørelse som tilkommer anklageren, forsvareren og
særskilt oppnevnte protokollførere. Godtgjørelsen utredes av statskassen.
Har Høyesteretts direktør eller noen av Høyesteretts protokollsekretærer
tjenestegjort som protokollfører ved Riksretten, kan han tilstås
godtgjørelse i den utstrekning retten finner rimelig.
| 14 | I
lov 7. juni 1935 nr. 2 om tinglysing vert det gjort følgjande endring:
|
§ 10 første leddet skal lyde:
For den som har fått underretning
etter § 9, er fristen for å erklære kjæremål en måned fra den dag da
underretningen ble sendt. For andre er fristen en måned fra den dag da
vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til avgjørelsen,
jf. likevel §§ 10 a og 10 b.
| 15 | I
lov 29. mai 1953 nr. 1 om rett for handverkarar o.a. til å selja ting som ikkje
er vert henta vert det gjort følgjande endring:
|
§ 5 nytt andre ledd skal lyde:
Dersom det er nødvendig for at
rettsstiftingar i tingen skal kunne slettast frå eit offentleg register,
eller for at kjøparen skal kunne meldast som ny eigar til offentleg
styresmakt etter føresegn i eller i medhald av lov, kan kravshavaren krevja
at tingen vert seld gjennom namsmakta etter reglane om tvangssal så langt
dei høver. Føresegnene i tvangsfullføringslova § 8-16 første leddet gjeld
ikkje.
| 16 | I
lov 4. februar 1960 nr. 2 om borettslag vert det gjort følgjande endring:
|
§ 37 tredje leddet skal lyde:
Er andelseieren kastet ut av boligen
eller har han eller hun flyttet i henhold til oppsigelsen eller hevningen,
kan laget straks gå fram etter reglene i § 18 første ledd annet og tredje
punktum. Det samme gjelder uavhengig av om andelseieren har flyttet dersom
laget har tvangskraftig tvangsgrunnlag for fravikelse etter
tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13.
| 17 | I
lov 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver vert det gjort følgjande
endring:
|
§ 22 første leddet skal lyde:
Oversitter den avgiftspliktige eller
testamentfullbyrderen den forfallstid som følger av §§ 20 eller 21, plikter
han å svare forsinkelsesrenter. Hvis avgiften i medhold av § 20 tredje
ledd, først blir betalt senere enn den forfallstid som følger av de øvrige
bestemmelser, pliktes forsinkelsesrente av avgiftsbeløpet i det
mellomliggende tidsrom for så vidt forsinkelsen skyldes at den
avgiftspliktige eller testamentfullbyrderen har forsømt sin opplysningsplikt
etter kapittel VI.
| 18 | I
lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åsetesretten vert det gjort følgjande
endringar:
|
§ 70 andre leddet nye fjerde, femte og sjette punktum skal lyde:
Om løysingssummen ikkje skal betalast
straks, skal retten etter krav frå saksøkte påleggje saksøkjaren å stille
slik trygd for løysingssummen som retten fastset. Retten skal i tilfelle g
setje ein rimeleg frist til å oppfylle eit slikt krav. Dersom særlege omsyn
ikkje gjer seg gjeldande, skal fristen etter førre punktum vere ein månad.
§ 75 skal lyde:
Dersom saksøkjaren ikkje gjennomfører
odelsløysinga eller stiller pålagt trygd for løysingssummen til den tid som
er fastsett i fråviksorskurd eller rettskraftig dom, misser han odelsretten
til eigedomen. Dette gjeld likevel ikkje når løysing blir gjennomført på
eit seinare tidspunkt enn det retten har fastsett eller trygd ikkje vert
stilt som pålagt av retten og dette har grunnlag i avtale mellom partane.
| 19 | I
lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m. vert det
gjort følgjande endring:
|
§ 3 første leddet nytt tredje punktum skal lyde:
Endring i forsinkelsesrentens
størrelse får virkning fra ikrafttredelsen også for krav hvor
fordringshaveren har krav på forsinkelsesrente før ikrafttredelsen.
| 20 | I
lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) vert det gjort
følgjande endring:
|
§ 63 første og andre leddet skal lyde:
Fristen for anke er ein månad.
Fristen blir rekna frå forkynninga av jordskiftet, jf. § 22 andre ledd
fjerde punktum, men slik at når det etter § 62 er høve til å anke straks,
skal fristen reknast frå den tid vedkomande part har fått avgjerda forkynt.
Fristen for kjæremål er ein månad.
| 21 | I
lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri rettshjelp vert det gjort følgjande endring:
|
§ 28 tredje leddet skal lyde:
For den som har fått underretning om
avgjørelsen, er fristen for å erklære kjæremål en måned fra den dag
vedkommende mottok underretningen. For andre er fristen en måned fra den
dag da vedkommende har fått eller burde ha skaffet seg kjennskap til
avgjørelsen likevel ikke utover tre måneder fra det tidspunkt avgjørelsen
ble truffet.
| 22 | I
lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre (barnelova) vert det gjort følgjande
endring:
|
§ 20 vert oppheva.
| 23 | I
lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven)
vert det gjort følgjande endringar:
|
§ 20 tredje leddet skal lyde:
Under rettsmøte til saksforberedelse
bestemmer retten i hvilken utstrekning forklaringer skal protokolleres.
§ 76 skal lyde:
Saker ved Høyesterett kan
riksadvokaten føre selv eller overlate til en statsadvokat, en advokat med
rett til å føre saker for Høyesterett eller en fullmektig ved
riksadvokatembetet.
Saker ved lagmannsrett og herreds-
eller byrett blir ført av statsadvokatene, polititjenestemenn som tilhører
påtalemyndigheten, eller advokater. Når særlige grunner foreligger, kan
riksadvokaten overdra til en polititjenestemann som har juridisk
embetseksamen, men som ikke hører til påtalemyndigheten, å føre saker ved
lagmannsrett eller ved herreds- eller byrett. I saker ved herreds- eller
byrett hvor det er utferdiget forelegg, kan påtalemyndigheten møte ved en
polititjenestemann som ikke hører til påtalemyndigheten. Det samme gjelder
ved rettsmøter i forhørsrett.
Saker ved lagmannsrett og herreds-
eller byrett som gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i
mer enn 6 år, eller sak hvor tiltalen omfatter sikring, skal under hoved- og
ankeforhandling føres av en statsadvokat. Forhøyelse av maksimumsstraffen på
grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller anvendelse av
straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning. Når særlige grunner
foreligger, kan riksadvokaten likevel overdra til en advokat, en
polititjenestemann som hører til påtalemyndigheten, eller en fullmektig ved
riksadvokatembetet å føre en slik sak. Utenfor hoved- eller ankeforhandling
kan statsadvokaten overlate til en advokat eller polititjenestemann som
tilhører påtalemyndigheten, å føre saken. Det samme gjelder når siktede i
retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige
opplysninger i saken, og saken ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år.
Annet punktum gjelder tilsvarende.
Saker for herreds- eller byretten om
forseelser føres som regel av polititjenestemenn som hører til
påtalemyndigheten.
§ 109 skal lyde:
Plikt til å møte som vitne ved
herreds- eller byrett og lagmannsrett har enhver. Retten kan frita et vitne
som har mer enn 800 km reise med rutegående befordringsmiddel eller 125 km
på annen måte, eller en tilsvarende strekning dels på den ene, dels på den
annen måte, for møteplikt dersom fremmøte vil medføre uforholdsmessige
ulemper eller kostnader sammenlignet med vitnets betydning for sakens
opplysning.
Vitnet har krav på godtgjørelse etter
særskilt lov.
§ 270 første leddet skal lyde:
Bevisopptak forut for
hovedforhandlingen kan holdes når et vitne er fritatt for møteplikt etter §
109 første ledd annet punktum, beviset ikke kan føres under
hovedforhandlingen uten uforholdsmessig ulempe eller utgift, eller det er
fare for at beviset ellers kan gå tapt eller verdien av det bli forringet.
§ 327 nytt annet ledd skal lyde:
Avgjørelser som nevnt i § 54, med
unntak av bevisopptak etter § 338 annet ledd, kan under saksforberedelsen
for Høyesterett treffes av den dommer som forbereder ankeforhandlingen eller
etter dennes innstilling av Høyesteretts kjæremålsutvalg.
Ny § 387 a skal lyde:
Dersom kjæremålsutvalget enstemmig
finner det klart at et kjæremål til Høyesteretts kjæremålsutvalg ikke kan
føre frem, kan det avvise eller forkaste kjæremålet uten annen begrunnelse
enn en henvisning til bestemmelsen her. Avgjørelsen kan omgjøres til gunst
for siktede når særlige grunner foreligger.
Et kjæremål fra påtalemyndigheten, som
ikke er til gunst for siktede, kan utvalget på tilsvarende måte avvise når
det enstemmig finner at kjæremålet gjelder spørsmål av mindre betydning
eller at det ellers ikke er grunn til at kjæremålet tas under behandling.
§ 388 nytt andre ledd skal lyde:
Dersom Høyesteretts kjæremålsutvalg
enstemmig finner at verken avgjørelsens betydning utenfor den foreliggende
sak eller andre forhold tilsier at et kjæremål mot lagmannsrettens
avgjørelse av et kjæremål tas under behandling, kan det avvise kjæremålet.
Avgjørelsen om avvisning treffes ved beslutning, som kan omgjøres til gunst
for siktede når særlige grunner foreligger.
§ 432 tredje leddet skal lyde:
Om frist for oppfyllelse m.m. gjelder
reglene i tvistemålsloven §§ 146 til 148 a.
§ 456 tredje og fjerde leddet skal lyde:
For krav som nevnt i første ledd
første punktum kan Innkrevingssentralen beslutte trekk i lønn og lignende
ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7, eller stifte utleggspant for
kravet dersom panterett kan gis rettsvern ved registrering i et register
eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og
utleggsforretning kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd. For andre krav som
Innkrevingssentralen innkrever, kan den beslutte det samme når det følger av
særskilt lovbestemmelse. Ved Innkrevingssentralens tvangsfullbyrdelse
gjelder tvangsfullbyrdelseslovens regler om gjennomføring av
utleggsforretningen, herunder klage, bortfall og opphevelse av utlegg.
| 24 | I
lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) vert det
gjort følgjande endring:
|
§ 153 første leddet skal lyde:
Fristen for anke og kjæremål er en
måned, hvis ikke annet følger av §§ 4 tredje ledd, 54 annet ledd og 124
første ledd.
| 25 | I
lov 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett (dekningsloven) vert
det gjort følgjande endring:
|
§ 2-7 tredje leddet skal lyde:
Utlegg i lønnskrav m v kan bare tas i
krav som har forfalt eller forfaller innen to år, jf
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-21. Trekkperioden for bøtekrav er fem år. For
skattekrav kan utlegg alltid tas i krav som forfaller inntil fem år etter
utgangen av det inntektsåret skatten gjelder, eller i tilfelle endring av
ligningen fem år etter utgangen av det kalenderår da endringsvedtak ble
truffet. For bidragskrav gjelder ingen tidsbegrensning.
| 26 | I
lov 26. juni 1992 nr. 86 om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven)
vert det gjort følgjande endringar:
|
§ 1-3 nytt tredje ledd skal lyde:
Når et foretak med rett til å drive
finansieringsvirksomhet etter finansieringsvirksomhetsloven § 1-4, låner ut
penger mot håndpant i løsøre ved at pantet overleveres til foretaket, kan
det inngås forhåndsavtale om at panthaveren selv kan selge løsøret til
dekning av pantekravet dersom pantsetteren ikke har innfridd pantekravet
innen en frist på minst en måned som panthaveren har fastsatt i et skriftlig
varsel som er sendt skyldneren etter forfall. Salget skal skje på
forsvarlig måte. Leddet her gjelder ikke løsøre som kan registreres i et
realregister eller motorvogner som skal registreres etter vegtrafikkloven §
15 jf. § 16.
§ 2-10 andre leddet skal lyde:
Om habilitet for medhjelper gjelder §
2-5 første ledd tilsvarende. Det kan likevel oppnevnes en medhjelper
uavhengig av første punktum dersom det finnes ubetenkelig, og vedkommende
har særlige forutsetninger for å forestå salget.
§ 7-20 første leddet tredje punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder ved utlegg i
utinglyst rettighet i fast eiendom. For tilbehør, også driftstilbehør til
fast eiendom som nevnt i panteloven § 3-4, gjelder annet ledd første og
annet punktum tilsvarende.
§ 11-9 tredje leddet andre punktum skal lyde:
Realregisteret skal bekrefte at
anmerkningen er registrert og samtidig opplyse om hvem som er hjemmelshaver
til formuesgodet og i tilfelle om tvangsdekning allerede er besluttet på
grunnlag av en annen begjæring.
§ 11-11 andre leddet skal lyde:
Saksøkeren i et senere besluttet
tvangssalg kan kreve å tre inn som saksøker i et tidligere besluttet salg.
Et senere besluttet tvangssalg kan ikke gjennomføres på annen måte før et
tidligere besluttet tvangssalg i tilfelle er rettskraftig hevet. Namsretten
underretter saksøkeren om det tidligere besluttede salget. Krav om
inntreden fremsettes for namsretten, som varsler medhjelperen eller den
namsmyndighet som skal holde auksjon. En saksøker som har trådt inn etter
foreleggelsen etter § 11-29 eller etter auksjonsmøtet, får likevel ikke
stilling som saksøker dersom et av budene blir stadfestet.
§ 11-12 tredje leddet vert oppheva.
§ 11-13 nytt andre ledd skal lyde:
Er omsetningen av formuesgodet
underlagt konsesjon, skal namsmyndigheten bringe på det rene den høyeste
pris som vil bli akseptert før formuesgodet blir lagt ut for salg. Den
myndighet som avgjør konsesjonsspørsmålet, har plikt til å gi namsretten
bindende uttalelse om høyeste pris som vil bli godkjent.
Gjeldande § 11-13 andre leddet vert
nytt tredje ledd.
§ 11-16 første leddet skal lyde:
Medhjelperen skal så langt det er
mulig straks underrette partene, personer som er varslet etter § 11-8, og
kjente rettighetshavere om tvangssalget med opplysning om hvem som er
saksøker og hvilket krav tvangssalget er begjært for.
§ 11-18 andre leddet første punktum skal lyde:
Salg av fast eiendom skal også omfatte
driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4 som saksøkeren har panterett i.
§ 11-18 tredje leddet første punktum skal lyde:
Den som har panterett i en fast
eiendom med prioritet etter saksøkerens krav, og i tillegg panterett i
driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4 som ikke omfattes av bedre
prioriterte panthaveres panterett, kan kreve at salget skal omfatte også
driftstilbehøret.
§ 11-26 første leddet andre punktum skal lyde:
Med namsrettens samtykke kan det
likevel tas hensyn til bud med kortere bindingstid ned til 15 dager.
§ 11-27 andre leddet skal lyde:
Betales hele eller en del av
kjøpesummen etter oppgjørsdagen, men innen to uker etter at stadfestelsen er
rettskraftig, betales et rentetillegg fastsatt av Kongen. Betales ikke
kjøpesummen, eventuelt med tillegg av renter etter første punktum, innen
betalingsfristen etter første ledd, gjelder § 11-32.
§ 11-46 andre leddet nytt sjette punktum skal lyde:
Det skal fremgå at nødvendige
opplysninger om salgsordningen kan fås ved henvendelse til namsmyndighetene.
Gjeldande § 11-46 andre leddet sjette
punktum vert nytt sjuande punktum.
§ 11-54 første leddet skal lyde:
Dersom det ikke blir gitt bindende bud
eller saksøkeren i auksjonsmøtet erklærer at ingen av budene vil bli begjært
stadfestet, kan saksøkeren innen en måned kreve nytt salgsforsøk. Dersom
saksøkeren har forbeholdt seg frist til å ta stilling til om bud skal
begjæres stadfestet, kan saksøkeren innen fristen i stedet kreve nytt
salgsforsøk.
§ 11-55 skal lyde:
Tvangsbruken skal gjelde både
hovedgjenstanden og tilhørende ting og rettigheter som omfattes av
panteretten. Selv om saksøkeren bare har pant i en ideell del av
formuesgodet, kan namsretten beslutte at tvangsbruken skal utvides til å
omfatte hele formuesgodet dersom det blir gitt samtykke av saksøkte eller en
annen sameier som kan kreve sameiet oppløst ved tvangssalg. Om tvangsbruk
av driftstilbehør som nevnt i panteloven § 3-4 til en fast eiendom gjelder §
11-18 annet og tredje ledd tilsvarende.
Ved tvangsbruk av fast eiendom kan en
saksøker som også har panterett for pantekravet i driftstilbehør som nevnt i
panteloven § § 3-8 og 3-9 eller i varelager som nevnt i panteloven § 3-11,
kreve at tvangsbruken også skal omfatte disse verdiene dersom verdiene har
en naturlig tilknytning til den faste eiendommen, og det for disse verdienes
del foreligger tvangskraftig tvangsgrunnlag som nevnt i denne loven § 8-2.
Kravet må fremsettes i begjæringen om tvangsbruk. § 8-6 første og annet ledd
og § 8-7 første ledd annet punktum og annet ledd gjelder tilsvarende.
Namsretten bestemmer hvor lenge
tvangsbruken skal vare. For skip, luftfartøy og tillatelser som er
registrert i Petroleumsregisteret, kan brukstiden ikke settes lengre enn to
år. Det kan settes vilkår for tvangsbruken.
§ 11-57 første leddet nytt tredje punktum skal lyde:
Ved tvangsbruk som omfatter
driftstilbehør som nevnt i panteloven § § 3-4, 3-8 og 3-9 eller varelager
som nevnt i panteloven § 3-11, kan disse verdiene skiftes ut eller selges så
langt det er forenlig med en forsvarlig drift.
§ 13-2 andre leddet bokstav a skal lyde:
Skriftlig avtale om leie som
inneholder vedtagelse av at utlevering kan kreves når leien ikke blir betalt.
Det skal gå fram av varselet etter § 4-18 at utlevering kan unngås dersom
leien med renter, utenrettslige inndrivingskostnader, sakskostnader og
forfalt leie fram til betalingstidspunktet blir betalt før fullbyrdelsen
gjennomføres.
§ 13-2 tredje leddet bokstav a skal lyde:
Skriftlig avtale om leie som
inneholder vedtagelse av at tvangsfravikelse kan kreves når leien ikke blir
betalt. Det skal gå fram av varselet etter § 4-18 at utlevering kan unngås
dersom leien med renter, utenrettslige inndrivingskostnader, sakskostnader
og forfalt leie fram til betalingstidspunktet blir betalt før fullbyrdelsen
gjennomføres.
§ 13-6 første leddet tredje punktum skal lyde:
Det skal opplyses at fullbyrdelsen kan
unngås ved at kravet blir oppfylt innen fristen etter første punktum, eller
når fullbyrdelsen er begjært etter § 13-2 annet ledd bokstav a eller tredje
ledd bokstav a, ved at leien med renter, utenrettslige inndrivingskostnader,
sakskostnader og forfalt leie fram til betalingstidspunktet blir betalt
innen fristen.
| 27 | I
lov 11. juni 1993 nr. 83 om endringer i rettergangslovgivningen m.m. vert det
gjort følgjande endring: |
Del I nr. 17 vert oppheva.
| 28 | I
lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste vert det gjort følgjande endringar:
|
§ 16 første leddet siste punktum skal lyde:
Er det ikkje sagt noko i avtala om
storleiken på tomta (punktfeste), gjeld føresegnene i andre punktum for eit
areal på eitt dekar (daa), medrekna der huset eller husa står og høveleg
avrunda etter tilhøva på staden.
§ 33 første leddet nytt fjerde punktum:
Kongen kan i forskrift gje nærare
føresegner om vilkåra for og gjennomføringa av slik innløysing.
§ 33 første leddet fjerde og femte punktum vert nye femte og sjette
punktum.
| 29 | I
lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffeloven m.v. (strafferettslige
utilregnelighetsregler og særreaksjoner) vert det gjort følgjande endring: |
I del I nr. 9 vert det gjort følgjande
tilføying mellom endringa i §§ 2 og 84:
§ 76 tredje leddet skal lyde:
Saker ved lagmannsrett og herreds-
eller byrett som gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i
mer enn 6 år, eller sak hvor påtalemyndigheten vil påstå overføring
tiltvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller forvaring, skal
under hoved- og ankeforhandling føres av en statsadvokat. Forhøyelse av
maksimumsstraffen på grunn av gjentakelse, sammenstøt av forbrytelser eller
anvendelse av straffeloven § 232 kommer ikke i betraktning. Når særlige
grunner foreligger, kan riksadvokaten likevel overdra til en advokat, en
polititjenestemann som hører til påtalemyndigheten, eller en fullmektig ved
riksadvokatembetet å føre en slik sak. Utenfor hoved- eller ankeforhandling
kan statsadvokaten overlate til en advokat eller polititjenestemann som
tilhører påtalemyndigheten, å føre saken. Det samme gjelder når siktede i
retten har gitt en uforbeholden tilståelse som styrkes av de øvrige
opplysninger i saken, og saken ikke kan medføre fengsel i mer enn 10 år.
Annet punktum gjelder tilsvarende. Saker for herreds- eller byretten om
forseelser føres som regel av polititjenestemenn som hører til
påtalemyndigheten.
| 30 | I
lov 26. mars 1999 nr. 17 om husleieavtaler (husleieloven) vert det gjort følgjande
endring:
|
§ 13-2 andre leddet bokstav e siste punktum skal lyde:
For dommer forkynt etter lovens
ikrafttredselse, gjelder ankefristen i tvistemålsloven § 360.
II
Ikraftsetjings- og overgangsføresegner
| 1. | Kongen
fastset tidspunktet for når lova tek til å gjelde. Det kan fastsetjast at ulike
delar av lova skal ta til å gjelde frå ulik tid. |
| 2. | Kongen
gjev nærmare overgangsreglar. |
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Votering i sak nr. 3
Presidenten: Under debatten har Tor
Nymo på vegne av Senterpartiet satt fram følgende forslag: