Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-4.

Votering i sak nr. 1

       Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er:

       Forslag nr. 2 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en bredere dokumentasjon vedrørende forslag om endring av ordlyden i § 3-1 annet og fjerde ledd i en større revisjon av konkurranseloven på et senere tidspunkt.»

       Forslag nr. 3 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med lovendringsforslag som vil medføre at Konkurransetilsynets avgjørelser ikke skal kunne ankes til departementet og Kongen.»

       Forslag nr. 4 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om å endre klageordningen etter konkurranseloven ved at det opprettes en uavhengig klageinstans. »

       Forslagene nr. 2-4 blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven)

       I lov 11. juni 1993 nr. 65 om konkurranse i ervervsvirksomhet (konkurranseloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-2 bokstav a første punktum skal lyde:

       Med ervervsvirksomhet menes i denne lov all slags økonomisk virksomhet, varig eller leilighetsvis.

Ny § 1-7 skal lyde:

       § 1-7 Forholdet mellom konkurranselovens forbud i § § 3-1 til 3-4 og samarbeid unntatt etter EØS-avtalen artikkel 53 nr 3.

       Forbudene i § § 3-1 til 3-4 omfatter ikke avtaler mellom foretak, beslutninger truffet av sammenslutninger av foretak eller samordnet opptreden som er innvilget individuelt unntak etter EØS-avtalen artikkel 53 nr 3, eller som omfattes av regelverk om unntak for grupper av avtaler etter EØS-avtalen artikkel 53 nr 3.

Ny § 1-8 skal lyde:

       § 1-8 Overlevering til fremmede konkurransemyndigheter av opplysninger underlagt taushetsplikt.

       For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor fremmed stat eller internasjonal organisasjon kan Konkurransetilsynet uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi konkurransemyndigheter i fremmede stater opplysninger som er nødvendige for å fremme norske eller vedkommende stats eller organisasjons konkurranseregler.

       Ved utlevering av opplysninger etter første ledd skal Konkurransetilsynet stille som vilkår at opplysningene bare kan formidles videre med samtykke fra Konkurransetilsynet, og bare for det formål som samtykket omfatter.

       Kongen kan gi forskrift om overlevering av opplysninger etter første og annet ledd.

       Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:

§ 3-1 annet ledd skal lyde:

       Tilsvarende må én eller flere leverandører ikke fastsette eller søke å påvirke priser, rabatter eller avanser for avtakernes salg av varer eller tjenester.

§ 3-1 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Forbudene i annet og tredje ledd er ikke til hinder for at en enkelt leverandør oppgir veiledende priser for avtakernes salg av varer eller tjenester.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de her vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 15.33.06)

       Videre var innstillet:

§ 3-4 første ledd skal lyde:

       Sammenslutninger av ervervsdrivende må ikke selv fastsette eller oppfordre til reguleringer som er nevnt i §§ 3-1 til 3-3 eller til reguleringer i strid med vedtak etter §§ 3-9 til 3-11.

§ 3-10 første ledd skal lyde:

       Konkurransetilsynet kan ved enkeltvedtak eller forskrift gripe inn mot vilkår, avtaler og handlinger dersom tilsynet finner at disse har til formål, virkning eller er egnet til å begrense konkurransen i strid med formålet i lovens § 1-1.

§ 3-10 fjerde ledd annet og tredje punktum skal lyde:

       Vedtaket kan dessuten gå ut på å regulere ervervsdrivendes priser. Det gjelder også når det foreligger markedssvikt som følge av naturlig monopol, offentlige reguleringer eller andre forhold.

§ 3-11 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Konkurransetilsynet kan vedta midlertidig forbud mot å gjennomføre et bedriftserverv eller vedta andre tiltak dersom det er rimelig grunn til å anta at ervervet vil kunne lede til eller forsterke en vesentlig begrensning av konkurransen og Konkurransetilsynet anser det nødvendig for å kunne gjennomføre et eventuelt senere vedtak om inngrep i medhold av bestemmelsen her.

       Nåværende fjerde til sjuende ledd blir femte til åttende ledd.

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet:

       « § 3-11 fjerde ledd nytt siste punktum skal lyde:

       Midlertidig vedtak etter dette ledd, skal Konkurransetilsynet behandle innen 3 måneder. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.33.41)

       Videre var innstillet:

§ 3-11 femte ledd skal lyde:

       Før det foretas inngrep etter første ledd, skal Konkurransetilsynet ha forsøkt å komme fram til en minnelig løsning med den eller de ervervsdrivende.

§ 3-11 sjuende ledd tredje punktum skal lyde:

       Dersom tilsynet varsler inngrep, gjelder fristene i sjette ledd på vanlig måte for tilsynets videre behandling.

§ 3-11 åttende ledd annet punktum skal lyde:

       Konkurransetilsynet kan gi nærmere bestemmelser om innmeldingsordningen i sjuende ledd.

§ 6-1 første ledd første punktum skal lyde:

       Enhver plikter å gi konkurransemyndighetene de opplysninger disse myndigheter krever for å kunne utføre sine gjøremål etter loven, blant annet for å undersøke en mulig overtredelse av denne lov eller vedtak i medhold av denne lov, eller for å undersøke pris- og konkurranseforhold ellers, og for å kunne oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor fremmed stat eller internasjonal organisasjon.

§ 6-1 annet ledd skal lyde:

       På samme betingelser som nevnt i første ledd, kan konkurransemyndighetene for gransking kreve utlevert alle typer forretningspapirer, møtereferater og andre nedtegnelser, samt informasjon som er lagret ved hjelp av datamaskin eller annet teknisk hjelpemiddel.

§ 6-1 tredje ledd oppheves.

       Nåværende fjerde til sjette ledd blir tredje til femte ledd.

§ 6-4 første ledd skal lyde:

       For å sikre at et enkeltvedtak i medhold av denne lov overholdes, kan Konkurransetilsynet bestemme at den vedtaket retter seg mot, skal betale en løpende mulkt til staten til forholdet er rettet.

§ 6-4 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Konkurransetilsynet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

§ 6-6 første ledd bokstav b skal lyde:

       b) overtrer vedtak etter §§ 3-10, 3-11 eller § 4-1 annet eller tredje ledd,

       Loven trer i kraft straks.

       Presidenten: Det blir votert over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er:

       Forslag nr. 1 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen ikke iverksette utredning av et terapeutisk referanseprissystem for legemidler.»

       Forslag nr. 3 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter som åpner for at salg av reseptfrie legemidler kan skje utenfor apotek.»

       Forslag nr. 4 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen utarbeide forskrifter som unntar grossister som spesialiserer seg på veterinære legemidler, fra kravet om fullsortiment.»

       Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A Lov

       om apotek (apotekloven)

Kap. 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1. Formål

       Denne lov har til formål å sikre forsvarlig utlevering av legemidler til sluttbruker. Den skal medvirke til riktig legemiddelbruk i befolkningen og til god tilgjengelighet i alle deler av landet til legemidler og farmasøytiske tjenester som har god kvalitet og rimelig pris.

§ 1-2. Virkeområde

       Loven gjelder apotek.

       Forsvarets apotek kommer ikke inn under denne loven, med mindre noe annet fastsettes av Kongen. Kongen kan gi forskrift om deres virksomhet.

       Kongen kan bestemme at visse apotek eid og drevet av staten skal unntas fra enkelte bestemmelser i denne loven.

       Kongen gir forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.

       Videre var innstillet:

§ 1-3. Definisjoner

       I denne lov menes med:

       Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, til ny bokstav f:

       «§ 1-3 bokstav f:

       Postordreapotek: salgs- og tilvirkningssted for legemidler til sluttbruker som ikke er fysisk tilgjengelig for publikum, og som kan sende legemidler, etter skriftlig eller muntlig bestilling i henhold til innlevert resept, i postoppkrav til sluttbruker;

       Punktene f), g), h), i), j), k) og l) i proposisjonens lovforslag blir henholdsvis g), h), i), j), k), l) og m). »

       Og det er forslag nr. 6, fra Høyre, til bokstavene b, c og f:

       « § 1-3 bokstav b, c og f:

       b) hovedapotek: det apotek hvor den faglig ansvarlige har den stedlige ledelsen når vedkommende også er faglig ansvarlig for filialapotek.

       c) filialapotek: apotek under stedlig ledelse av en apotekbestyrer, men under samme apotekkonsesjon som et hovedapotek.

       f) apoteker: faglig ansvarlig for drift av apotek etter § 3-1. »

       Det blir først votert over forslaget fra Fremskrittspartiet, deretter alternativt mellom komiteens innstilling til bokstavene b, c og f og forslaget fra Høyre, og til sist over paragrafens øvrige bokstaver.

       (Voteringsutskrift kl. 15.36.27)

       Videre var innstillet:

§ 1-4. Krav om konsesjon

       For å eie og drive apotek kreves offentlig godkjenning i form av konsesjon til eierskap til apoteket etter kap. 2 (apotekkonsesjon) og konsesjon til drift av apoteket etter kap. 3 (driftskonsesjon).

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 6, fra Høyre:

       «§ 1- 4 Krav om konsesjon

       For å eie apotek kreves offentlig godkjenning i form av konsesjon til eierskap til apoteket etter kap. 2.»

       (Voteringsutskrift kl. 15.37.07)

       Videre var innstillet:

§ 1-5. Bruk av kjennetegn

       Apotek skal betegne seg utad med ordet apotek. Sykehusapotek kan betegne seg utad som sykehusapotek. Apotekets egennavn skal være godkjent av departementet, som kan nekte spesielle navn brukt.

       Ordet apotek og sammensetninger som inneholder dette ordet, må ikke brukes som betegnelse for noen virksomhet som ikke er offentlig godkjent apotek etter loven. Slike ord må heller ikke brukes som betegnelse på og reklame for produkter som ikke omfattes av apotekenes forhandlingsplikt.

       Tittelen apoteker må ikke brukes av noen som ikke er apoteker etter denne loven. Det samme gjelder tittelen apotekbestyrer. Kommersiell bruk av ordsammensetninger som inneholder disse titlene er ikke tillatt.

       Presidenten: Til første ledd foreligger det et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre:

       « § 1-5 første ledd:

       Apotek skal betegne seg utad med ordet apotek. Sykehusapotek kan betegne seg utad som sykehusapotek. »

       Videre var innstillet:

§ 1-6. Erstatningsansvar

       Apotekets eier er ansvarlig for person- og tingskade som følge av at legemidlet ved utleveringen til kunden er:

       For øvrig gjelder alminnelige erstatningsregler.

       Til sikkerhet for erstatningsansvar etter denne paragraf skal apoteket være ansvarsforsikret. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om ansvarsforsikring av apotek.

Kap. 2. Konsesjon til eierskap til apotek

§ 2-1. Konsesjonsmyndighet

       Konsesjon til eierskap til apotek (apotekkonsesjon) gis av departementet.

       Videre var innstillet:

§ 2-2. Apotekkonsesjon til privat søker

       Med de begrensninger som følger av § 2-3, har en privat søker rett til apotekkonsesjon hvis følgende krav er oppfylt:

       Departementet kan i forskrift fastsette regler som begrenser retten til konsesjon etter denne paragraf dersom konkurransepolitiske hensyn tilsier det.

       Departementet kan i forskrift fastsette regler som begrenser retten til konsesjon etter denne paragraf dersom hensynet til en geografisk forsvarlig fordeling av farmasøytisk personell tilsier det. Slike regler kan ikke begrense erververens rett til apotekkonsesjon ved erverv av et eksisterende apotek og eierens rett til ny konsesjon for eksisterende apotek ved omdannelse av eierform.

       Presidenten: Til første ledd bokstav a foreligger det et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre:

       « § 2-2 første ledd bokstav a):

       Søker må ved politiattest dokumentere hederlig vandel. Er søkeren en juridisk person, gjelder vandelskravet foretakets daglige leder. For ansvarlige selskaper uten styre gjelder kravet alle selskapsdeltakerne. »

       Fremskrittspartiet og Høyre har dessuten varslet at de går imot tredje ledd.

       Presidenten vil først la votere alternativt mellom innstillingens første ledd bokstav a og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

       (Voteringsutskrift kl. 15.38.35)

       Presidenten: Det voteres så over de øvrige bokstaver i første ledd samt andre ledd.

       Presidenten: Det voteres så over § 2-2 tredje ledd.

       Her har altså Fremskrittspartiet og Høyre varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 15.39.10)

       Videre var innstillet:

§ 2-3. Private søkere som ikke kan gis apotekkonsesjon

       Apotekkonsesjon etter § 2-2 kan ikke gis dersom:

       Hvis søkerne tidligere har hatt apotekkonsesjon som er kalt tilbake etter § 2-13, kan ny konsesjon gis bare hvis departementet finner det ubetenkelig. Tilsvarende gjelder hvis søkeren eller hans representanter eller eiere med bestemmende innflytelse, har hatt bestemmende innflytelse over apotekkonsesjonær som har mistet konsesjonen på grunn av tilbakekall eller bortfall.

       Presidenten: Til første ledd bokstav a foreligger det et avvikende forslag, nr. 6, fra Høyre:

       « § 2-3 første ledd bokstav a:

       Søkeren har rekvireringsrett for legemidler, er industriell tilvirker av legemidler eller er tilknyttet slik tilvirker eller foretak som tar syke i behandling. »

       Videre var innstillet:

§ 2-4. Apotekkonsesjon til kommuner og fylkeskommuner

       I særlige tilfeller kan apotekkonsesjon gis til kommuner og fylkeskommuner, og til foretak som eies helt av en kommune eller fylkeskommune.

       Videre var innstillet:

§ 2-5. Apotekkonsesjon til sykehusapotek

       Apotekkonsesjon til sykehusapotek kan gis til staten og fylkeskommuner og til foretak som eies helt av stat eller fylkeskommune.

       I særlige tilfeller kan konsesjon til sykehusapotek også gis til privat søker som oppfyller kravene i § 2-2 jf. § 2-3.

       Presidenten: Til andre ledd foreligger det et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre.

       « § 2-5 annet ledd:

       Konsesjon til sykehusapotek kan også gis til privat søker som oppfyller kravene i § 2-2 jf. § 2-3. »

       Det voteres først over innstillingens første ledd, deretter alternativt mellom innstillingens andre ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre.

       (Voteringsutskrift kl. 15.40.42)

       Videre var innstillet:

§ 2-6. Kommunal høring m.v.

       Før konsesjon gis skal kommunen der apoteket skal ligge gis anledning til å uttale seg.

       Kommunen skal ta opp spørsmålet om opprettelse av apotek med departementet hvis kommunens behov for apotektjenester ikke er dekket.

§ 2-7. Apotekkonsesjonens omfang

       En apotekkonsesjon omfatter et bestemt apotek i et bestemt geografisk område.

       Apotekkonsesjonen kan ellers inneholde:

       Presidenten: Til § 2-6 samt § 2-7 andre ledd bokstav a andre punktum foreligger det et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre:

       « § 2-6 Kommunal høring m.v.

       Kommunen kan ta opp spørsmålet om opprettelse av apotek med departementet hvis kommunens behov for apotektjenester ikke er dekket.

       § 2-7 bokstav a) annet punktum:

       Tillatelse til å ha medisinutsalg kan kalles tilbake med 6 måneders varsel. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.41.18)

       Videre var innstillet:

§ 2-8. Vilkår for apotekkonsesjon

       Det kan settes vilkår for apotekkonsesjonen når det finnes påkrevd av hensyn til de mål loven skal fremme, herunder vilkår om:

       I stedet for naturaloppfyllelse av vilkår som er pålagt etter første ledd, kan departementet godkjenne at vilkåret blir oppfylt gjennom tilbud om økonomisk kompensasjon til andre apotek i området som er pålagt det samme vilkåret.

       Vilkår som nevnt i første ledd kan settes også etter at konsesjonen er gitt.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot første ledd bokstav e. Det blir derfor først stemt over bokstav e.

       (Voteringsutskrift kl. 15.41.52)

       Videre var innstillet:

§ 2-9. Rettsvirkninger av apotekkonsesjon

       Apotekkonsesjon innebærer rett og plikt til å etablere og drive apotek, medisinutsalg og tilvirkning av legemidler som angitt i konsesjonen, jf. § 2-7 og § 2-8.

       Rettsvirkningene faller bort hvis driften av apoteket ikke er i gang 12 måneder etter at konsesjonen er gitt og ny frist ikke er satt.

§ 2-10. Opplysningsplikt og særlige meldeplikter

       Apotekkonsesjonæren skal gi departementet melding om vesentlige endringer av de opplysninger som ligger til grunn for konsesjonsvedtaket, herunder i disse tilfellene:

§ 2-11. Overtakelse av apotekkonsesjon m.v.

       Apotekkonsesjon kan ikke overdras.

       Ved konsesjonærens død og konkurs og ved overdragelse av apoteket faller konsesjonen bort. Døds- eller konkursboet kan ved melding til departementet likevel overta rettighetene og pliktene etter apotekkonsesjonen for en periode på inntil 6 måneder. Perioden kan forlenges etter søknad.

§ 2-12. Avkall på apotekkonsesjon

       Apotekkonsesjonæren kan gi avkall på konsesjonen og på tillatelser gitt i tilknytning til konsesjonen. Ved avkall faller konsesjonen eller tillatelsen bort 3 uker etter at avkallet er gitt, bortsett fra ved vedtak etter annet ledd, hvor bortfallet inntrer først ved utløpet av avviklingsperioden.

       Departementet kan forlenge rettsvirkningene etter konsesjonen eller tillatelsene i inntil 12 måneder etter at konsesjonæren har gitt avkall på den. Slikt vedtak må treffes senest 3 uker etter at avkallet er gitt. Departementet svarer for økonomisk tap som driften har påført konsesjonæren i avviklingsperioden.

§ 2-13. Tilbakekall og endring av apotekkonsesjon

       Departementet kan kalle tilbake apotekkonsesjonen hvis vilkårene etter § 2-2 jf. § 2-3 ikke lenger foreligger.

       Apotekkonsesjonen kan også kalles tilbake:

       Hvis tilbakekallsgrunnen i første og annet ledd bare gjelder medisinutsalg eller apotekets tilvirkning av legemidler, kan tilbakekallet begrenses til å gjelde denne delen av apotekkonsesjonen.

       Apotekkonsesjon kan også kalles tilbake hvis det gjør seg gjeldende forhold ved apotekkonsesjonæren som må antas å gjøre vedkommende uskikket til å eie eller utøve eierrådighet i apotek. Ved rettskraftig dom om bortfall av rett til å eie apotek skal konsesjonen tilbakekalles.

§ 2-14. Forskrifter

       Departementet kan gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av reglene i dette kapittel.

       Videre var innstillet:

Kap. 3. Konsesjon til drift av apotek

§ 3-1. Konsesjonsmyndighet

       Konsesjon til drift av apotek (driftskonsesjon) gis av departementet.

§ 3-2. Rett til driftskonsesjon

       Søker har rett til driftskonsesjon til et bestemt apotek hvis følgende krav er oppfylt:

       Samme person kan ikke ha mer enn én driftskonsesjon på samme tid.

§ 3-3. Krav til apotekvirksomheten

       Før driftskonsesjonen gis må apotekkonsesjonæren godtgjøre at apoteket fyller de krav som gjelder for apotekvirksomheten.

§ 3-4. Driftskonsesjonens omfang

       I tillegg til hovedapoteket kan det gis tillatelse til drift av inntil tre filialapotek, som hver skal være under stedlig ledelse av en apotekbestyrer godkjent etter § 4-2, hvis apotekkonsesjonæren godtgjør at:

       Kravene i første ledd bokstav a og b gjelder ikke hvis apoteket på søknadstidspunktet er i drift som filialapotek med en godkjent apotekbestyrer. I dette tilfellet bør tillatelsen tidsbegrenses til varigheten av apotekbestyrerens arbeidsforhold.

       Driftskonsesjonen kan ellers inneholde tillatelse til drift av medisinutsalg, hvis slikt utsalg følger apotekkonsesjonen, og tilvirkertillatelse etter § 7-1.

§ 3-5. Vilkår for driftskonsesjon

       Det kan settes slike vilkår for driftskonsesjon som anses nødvendig for at apotekeren skal kunne utøve sin daglige ledelse av apotekets virksomhet forsvarlig. Slike vilkår kan settes også etter at konsesjonen er gitt.

§ 3-6. Forholdet mellom konsesjonærene

       Apotekeren skal sørge for at virksomheten til enhver tid oppfyller faglige krav til apotekvirksomhet som følger av lov, forskrift, vedtak og god apotek- og tilvirkningspraksis.

       Apotekeren skal følge apotekkonsesjonærens retningslinjer og pålegg i sin daglige ledelse av apoteket så langt de faglige krav som gjelder for virksomheten ikke er til hinder for det. Om et pålegg eller en retningslinje er i strid med faglige krav for apoteket, avgjøres i tvilstilfelle av departementet.

       Saker som etter virksomhetens forhold er av uvanlig art eller av stor betydning, skal apotekeren forelegge apotekkonsesjonæren for avgjørelse, med mindre saken ikke kan utsettes uten betydelig ulempe for apoteket eller kunden.

       Saker om ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og forflytting av apotekets personale avgjøres alltid av apotekkonsesjonæren etter innstilling fra apotekeren, med mindre beslutningsmyndigheten i slike saker fullt ut er lagt til apotekeren.

§ 3-7. Driftskonsesjonsansvaret ved lengre fravær

       Ved sykdom, permisjon og annet midlertidig fravær over 3 måneder skal apotekkonsesjonæren sørge for at virksomhetens daglige ledelse overlates til en apotekbestyrer som er godkjent etter § 4-2.

§ 3-8. Overtakelse av driftskonsesjon m.v.

       Driftskonsesjon kan ikke overdras.

       Ved konsesjonærens fylte 70 år, død, oppsigelse og avskjed faller konsesjonen bort. Rettighetene og pliktene etter konsesjonen kan ved melding til departementet likevel overføres for en periode på inntil 3 måneder til annen person som fyller vilkårene i § 3-2 eller til en person som fyller kravene i § 4-2 og som har vært ansatt i apoteket i minst ett år.

§ 3-9. Tilbakekall og endring av driftskonsesjon

       Departementet kan endelig eller midlertidig kalle tilbake driftskonsesjonen hvis kravene for å ha den etter § 3-2 første ledd ikke lenger foreligger.

       Det samme gjelder:

       Hvis tilbakekallsgrunnen bare gjelder filialapotek, medisinutsalg eller tilvirkertillatelse, kan tilbakekallet begrenses til å gjelde denne delen av driftskonsesjonen.

§ 3-10. Samtidig bortfall av apotek- og driftskonsesjon

       Ved avkall, tilbakekall og bortfall av apotekkonsesjonen faller driftskonsesjonen bort samtidig som apotekkonsesjonen.

§ 3-11. Forskrifter

       Departementet kan gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av reglene i dette kapittel.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 6, fra Høyre, der §§ 3-1 til 3-7 skal erstatte innstillingens §§ 3-1 til 3-11. Forslaget lyder:

       « § 3-1 Krav til faglig ansvarlig for drift av apotek (apoteker)

       Ved apotek skal en person som oppfyller følgende krav, være faglig ansvarlig for drift:

       Samme person kan ikke være ansvarlig for drift av mer enn ett apotek på samme tid.

§ 3-2 Faglig ansvar for filialapotek

       I tillegg til drift av hovedapoteket kan det gis tillatelse til drift av inntil tre filialapotek, som hver skal være under stedlig ledelse av en apotekbestyrer godkjent etter § 4-2, hvis den faglig ansvarlige etter § 3-1 godtgjør at:

       Kravene i første ledd bokstav a og b gjelder ikke hvis apoteket på søknadstidspunktet er i drift som filialapotek med en godkjent apotekbestyrer. I dette tilfellet bør tillatelsen tidsbegrenses til varigheten av apotekbestyrerens arbeidsforhold.

       Den faglig ansvarlige for drift av apotek kan også gis tillatelse til drift av medisinutsalg, hvis slikt utsalg følger apotekkonsesjonen, og tilvirkertillatelse etter § 7-1.

       § 3-3 Forholdet mellom apotekkonsesjonær og faglig ansvarlig for drift av apotek (apoteker)

       Apotekeren skal sørge for at virksomheten til enhver tid oppfyller faglige krav til apotekvirksomhet som følger av lov, forskrift, vedtak og god apotek- og tilvirkningspraksis.

       Apotekeren skal følge apotekkonsesjonærens retningslinjer og pålegg i sin daglige ledelse av apoteket så langt de faglige krav som gjelder for virksomheten ikke er til hinder for det.

       Saker som etter virksomhetens forhold er av uvanlig art eller av stor betydning, skal apotekeren forelegge apotekkonsesjonæren for avgjørelse, med mindre saken ikke kan utsettes uten betydelig ulempe for apoteket eller kunden.

       Saker om ansettelse, oppsigelse, suspensjon, avskjed og forflytting av apotekets personale avgjøres alltid av apotekkonsesjonæren etter innstilling fra den faglig ansvarlige for drift av apoteket, med mindre beslutningsmyndigheten i slike saker fullt ut er lagt til den faglig ansvarlige.

       § 3-4 Faglig ansvar for drift ved lengre fravær

       Ved sykdom, permisjon og annet midlertidig fravær over 3 måneder skal apotekkonsesjonæren sørge for at virksomhetens daglige ledelse overlates til en apotekbestyrer som er godkjent etter § 4-2.

       § 3-5 Overtagelse av faglig ansvar for drift av apotek

       Ved apotekers fylte 70 år, død, oppsigelse og avskjed kan dennes rettigheter og plikter overføres for en periode på inntil 6 måneder til en annen person som fyller kravene i § 4-2, og som har vært ansatt i apoteket minst ett år.

       § 3-6 Pålegg om innsettelse av ny faglig ansvarlig

       Tilsynsmyndigheten kan gi apotekkonsesjonæren pålegg om å innsette en ny faglig ansvarlig ved apotekers:

       a) mislighold av innrapporteringsplikter som tilligger apotekeren ifølge lov, forskrift eller vedtak

       b) mangelfulle medvirkning under tilsyn, jf. § 8-2

       c) uforsvarlige personlig utøvelse av rettigheter og plikter som apoteker.

       Hvis forholdet bare gjelder filialapotek, medisinutsalg eller tilvirkertillatelse, kan det gis pålegg om at apoteker ikke lenger kan være faglig ansvarlig for denne delen av virksomheten.

       § 3-7 Forskrifter

       Departementet kan gi nærmere bestemmelser til utfylling og gjennomføring av reglene i dette kapittel. »

       Dessuten foreligger det et avvikende forslag, nr. 5, fra Fremskrittspartiet til § 3-4 første ledd første punktum og til fjerde ledd:

       « § 3-4 første ledd første punktum:

       I tillegg til hovedapotek kan det gis tillatelse til drift av flere filialapotek og postordreapotek, som hver skal være under stedlig ledelse av en apotekbestyrer godkjent etter § 4-2, hvis apotekkonsesjonæren godtgjør at:

       § 3-4 fjerde ledd:

       Departementet kan gi forskrifter om innhold og omfang når det gjelder postordreapotek. »

       Det blir først votert over forslaget fra Fremskrittspartiet.

       (Voteringsutskrift kl. 15.42.53)

       Presidenten: Det blir så votert alternativt mellom innstillingens §§ 3-1 til 3-11 og forslaget fra Høyre, §§ 3-1 til 3-7.

       (Voteringsutskrift kl. 15.43.23)

       Videre var innstillet:

Kap. 4. Apotekets personale

§ 4-1. Apotekets faglige personale

       Apotekets farmasøytiske personale er de ansatte med eksamen som nevnt i § 3-2 første ledd, norsk reseptarutdanning eller annen farmasøytisk utdanning som er godkjent av departementet.

       Apotekets tekniske personale er de som er ansatt som teknikere.

       Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 6, fra Høyre:

       « § 4-1 første ledd:

       Apotekets farmasøytiske personale er de ansatte med eksamen som nevnt i § 3-1 første ledd, norsk reseptarutdanning eller annen farmasøytisk utdanning som er godkjent av departementet. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.43.55)

       Videre var innstillet:

§ 4-2. Godkjenning av apotekbestyrer

       Departementet kan godkjenne en søker som apotekbestyrer til et bestemt apotek hvis følgende krav er oppfylt:

       Det kan settes vilkår for godkjenningen hvis det anses nødvendig for at apotekbestyreren skal kunne utøve sin oppgave forsvarlig. Slike vilkår kan settes også etter at godkjenning er gitt.

       Hvis søkeren skal vikariere for apotekeren, kan det gis midlertidig godkjenning for inntil 12 måneder. I særlige tilfeller kan perioden forlenges.

§ 4-3. Personalkrav

       Apoteket skal ha et faglig personale som i antall og kompetanse er tilstrekkelig til å sikre god kvalitet på og sikkerhet ved apotekets oppbevaring, tilvirkning, ekspedisjon og utlevering av legemidler. Apotekkonsesjonæren skal medvirke til nødvendig videre- og etterutdanning.

       Minst en person tilhørende apotekets farmasøytiske personale skal være til stede i hele åpningstiden.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om personalkrav i apotek og om apotekkonsesjonærens medvirkning til videre- og etterutdanning.

§ 4-4. Ekspedisjon og håndtering av legemidler

       Bare apotekets farmasøytiske personale har rett til selvstendig å ekspedere legemidler etter resept og rekvisisjon som etter gjeldende utleveringsbestemmelser skal være undergitt farmasøytisk kontroll.

       All håndtering av legemidler skal foregå under tilsyn av apotekets farmasøytiske personale. Det skal påses at gjeldende bestemmelser blir fulgt og at arbeidet for øvrig blir utført faglig forsvarlig.

§ 4-5. Samarbeid med helsepersonell

       Dersom kundens behov tilsier det, skal yrkesutøvelsen i apotek skje ved samarbeid og samhandling med annet kvalifisert helsepersonell.

§ 4-6. Praktisk opplæring i praksisapotek

       Elever ved teknikerutdanningen i videregående skole, reseptar- og farmasistudenter samt farmasøyter med utenlandsk utdannelse som skal ta norsk tilleggsprøve, har rett til praktisk opplæring i apotek som departementet har godkjent som praksisapotek.

       Departementet fastsetter hvilke apotek som er praksisapotek og som plikter å motta elever og studenter til praktisk opplæring. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om opplæringens lengde og innhold.

       Videre var innstillet:

Kap. 5. Grunnkrav til apotekvirksomhet

§ 5-1. Lokaler, innredning og utstyr

       Apotekets lokaler skal være utformet, innredet og utstyrt godt nok til å ivareta god kvalitet og høy sikkerhet i apotekets oppbevaring, tilvirkning, ekspedisjon og utlevering av legemidler. Lokalenes utforming, innredning og utstyr skal være tilpasset den faglige og tekniske utviklingen.

       Apotekets publikumssone skal være entydig avgrenset og egnet til å ivareta publikums behov for diskresjon. Apotekkonsesjonæren har adgang til de deler av apoteket som ikke er publikumssone etter tillatelse fra apotekeren eller apotekbestyreren.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om apotekets lokaler, innredning og utstyr og om sikring av lokalene m.v. samt regler om varsling og godkjenning ved ombygging av lokalene.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går imot andre ledd andre punktum.

       (Voteringsutskrift kl. 15.44.37)

       Videre var innstillet:

§ 5-2. Åpnings- og lukningstider

       Apoteket skal være åpent for ekspedisjon og utlevering av legemidler til publikum innenfor sine åpningstider. Apotekets åpningstider skal meldes til tilsynsmyndigheten.

       Departementet kan ved forskrift bestemme minste åpningstider for apotek, og kan også fastsette lukningstider. I forskriften kan det ikke bestemmes at apotek skal holdes lukket mellom kl. 06.00 og kl. 24.00 på hverdager.

§ 5-3. Forhandlingsplikt

       Apoteket har plikt til å forhandle:

       Departementet kan gi forskrift som fastsetter nærmere hvilke artikler eller varegrupper som omfattes av første ledd. Departementet kan også gi bestemmelser som innskrenker og utvider forhandlingsplikten.

§ 5-4. Vareleveranser, varelager og leveringsgrad

       Apoteket skal ha rutiner for tilførsel av varer som sikrer rask levering til lager av varer som omfattes av forhandlingsplikten. Apotekets legemidler kan bare leveres fra godkjent grossist eller fra annen virksomhet som har departementets tillatelse til å selge legemidler til apotek. Apotek med samme apotekkonsesjonær kan levere legemidler til hverandre, med mindre departementet bestemmer noe annet i forskrift.

       Den alminnelige lagerbeholdningen skal stå i forhold til arten og omfanget av apotekets omsetning. Apoteket skal alltid ha beholdning av forhandlingspliktige varer som jevnlig rekvireres eller etterspørres av leger, tannleger, veterinærer og annet helsepersonell på stedet.

       Apoteket skal registrere etterspørsel og utlevering av legemidler ved apoteket, slik at leveringsgraden går fram.

       Departementet kan gi forskrift om hvilke varer et apotek alltid skal ha på lager og stille minstekrav til leveringsgrad for legemidler. Det kan også gis bestemmelser om apotekenes plikter ved mottak av legemidler fra leverandør og om adgangen for apotek til å levere legemidler til hverandre.

§ 5-5. Regnskap og annen virksomhetsregistrering

       Apoteket skal ha eget budsjett og regnskap. Regnskapet skal føres ordentlig og fullstendig i henhold til den regnskapsplikt som gjelder for virksomheten.

       Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om regnskapsplikten og kan fastsette de tillegg til regnskapsplikten som finnes påkrevd. Apoteket kan også pålegges å føre andre oppgaver over sin virksomhet enn de som følger av regnskapsplikten.

       Regnskapet og andre opplysninger som apoteket plikter å registrere, skal gjøres tilgjengelig for departementet. Departementet kan gi nærmere bestemmelser om hvordan apoteket skal oppbevare opplysningene og gjøre dem tilgjengelige.

§ 5-6. Internkontroll

       Apoteket skal etablere internkontroll for virksomheten og må kunne dokumentere at virksomhet og tjenester planlegges, utføres og vedlikeholdes i samsvar med krav fastsatt i lov og forskrift.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om internkontroll i apotek.

§ 5-7. Formidling av offentlig informasjon

       Apoteket plikter å bistå i formidlingen av offentlig informasjon om legemidler, medisinsk utstyr og lignende.

       Videre var innstillet:

Kap. 6. Salg og markedsføring fra apotek

§ 6-1. Leveringsrett for apotekets varer m.v.

       Apoteket har med de begrensninger som følger av lov og forskrift rett til å levere forhandlingspliktige varer og yte de tjenester som følger av forhandlingsplikten. Apotek kan også levere og yte andre varer og tjenester hvis det naturlig og hensiktsmessig lar seg forene med apotekets salg av forhandlingspliktige varer. Departementet kan likevel gi forskrift som innskrenker adgangen til å selge varer og varegrupper som ikke omfattes av forhandlingsplikten, og kan gi bestemmelser som innskrenker adgangen til å yte andre tjenester enn farmasøytiske tjenester.

       Levering av legemidler ved forsendelser kan bare skje hvis det er tillatt i forskrift. Departementet kan gi forskrift om hvilke legemidler som kan leveres ved forsendelser og kan begrense personkretsen for slike forsendelseskjøp.

       Departementet kan ved forskrift og i det enkelte tilfellet helt eller delvis unnta sykehusapotek fra leveringsrett for forhandlingspliktige varer til andre kunder enn sykehuset og sykehusets ansatte og brukere.

       Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       « § 6-1 første ledd:

       Apoteket har med de begrensninger som følger av lov og forskrift rett til å levere forhandlingspliktige varer og yte de tjenester som følger av forhandlingsplikten. Apoteket kan også levere og yte andre varer og tjenester hvis det naturlig og hensiktsmessig lar seg forene med apotekets salg av forhandlingspliktige varer. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.45.25)

       Videre var innstillet:

§ 6-2. Leveringsplikt for forhandlingspliktige varer m.v.

       Apotek skal så snart som mulig levere varer og yte tjenester som etterspørres og som omfattes eller følger av forhandlingsplikten.

       Apotek har ikke adgang til å levere når utlevering innebærer brudd på gjeldende utleveringsbestemmelser og det ikke er adgang til å gjøre unntak. Det samme gjelder når:

       Leveringsplikten gjelder selv om betaling ikke medfølger og sikkerhet ikke stilles, hvis apoteket på resepten eller på annen måte er underrettet av behandlende lege eller tannlege om at legemidlet behøves straks.

§ 6-3. Levering av legemidler fra medisinutsalg

       Legemidler kan leveres fra medisinutsalg i den utstrekning det er bestemt i forskrift. Departementet gir forskrift om hvilke legemidler dette gjelder, og kan gi nærmere regler for medisinutsalg med krav til lokaler, personale, bestyrelse, utlevering m.v.

§ 6-4. Prisopplysningsplikt

       Hvis flere forhandlingspliktige legemidler er likeverdige, skal apoteket informere kunden om billigste alternativ, med mindre prisforskjellen er ubetydelig. Likeverdige reseptpliktige legemidler er legemidler som er byttbare etter § 6-6 annet ledd.

§ 6-5. Legemiddelinformasjon

       All legemiddelinformasjon gitt i, fra og på vegne av apotek til kunder, helsepersonell og publikum ellers skal ivareta hensynet til forsvarlig og medisinsk riktig legemiddelbruk. Det er forbudt å utforme, gi og på annen måte formidle informasjon om legemidler som kan bidra til misbruk, feilbruk eller overforbruk.

§ 6-6. Utlevering av legemidler etter resept og rekvisisjon

       Legemidler skal utleveres nøyaktig etter resept og rekvisisjon.

       Apoteket kan uten hinder av første ledd bytte rekvirert legemiddel med generisk likeverdig legemiddel og med parallellimportert legemiddel hvis departementet har godkjent legemidlene som byttbare. Slikt bytte kan ikke skje i strid med rekvirentens eller kundens uttrykkelige ønske. Apoteket skal meddele rekvirenten om at slikt bytte er foretatt.

       Ved utlevering mot resept skal apoteket bidra til at kunden får tilstrekkelig informasjon om legemidlet til at det kan brukes riktig.

§ 6-7. Utlevering av legemidler uten resept

       Ved salg til publikum av legemidler som kan utleveres uten resept, skal apoteket bidra til at kunden får nødvendig informasjon om legemidlet, herunder kontrollere at:

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, til § 6-7 annet ledd. Forslaget lyder:

       « § 6-7 annet ledd:

       Departementet kan gi nærmere retningslinjer for salg av legemidler som kan utleveres uten resept utenom apotek. Ved utlevering av slike legemidler utenom apotek gjelder de samme vilkår som nevnt for apotek i første ledd. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.46.01)

       Videre var innstillet:

§ 6-8. Utleveringsbestemmelser

       Departementet gir forskrift med nærmere bestemmelser om utlevering av legemidler fra apotek.

§ 6-9. Reklamasjoner og varslingsplikt ved feil og kvalitetsmangler

       Apoteket skal føre oversikt over alle reklamasjoner på legemidler som apoteket har utlevert. Reklamasjonen skal straks undersøkes, og nødvendige skritt skal foretas:

§ 6-10. Returmedisin

       Apotek plikter i forbrukerkjøp å ta i retur legemidler for kassasjon uten kostnad for kunden.

       Departementet kan gi nærmere bestemmelser om mottak, oppbevaring og kassasjon av returmedisin.

§ 6-11. Passiv og indirekte markedsføring i apotek

       Apotekets eksponering av varer overfor publikum skal domineres av varer som hører inn under apotekets forhandlingsplikt. Tilsvarende gjelder ved annen markedsføring av apotekets varer og tjenester hvor passive eller indirekte virkemidler brukes.

       Passive eller indirekte markedsføringstiltak som tar sikte på å fremme tilfeldige kjøp av legemidler, er forbudt.

§ 6-12. Aktiv markedsføring av apotek

       Apoteket kan med de begrensninger som er gitt i lov og forskrifter, markedsføre sine varer, tjenester, rabatter og leveringsbetingelser.

       Bare varer som omfattes av forhandlingsplikten, kan markedsføres generelt som varer som fås på apotek. Andre varer kan bare knyttes til apotek sammen med angivelse av hvilket eller hvilke apotek som forhandler varen.

       Departementet kan gi nærmere bestemmelser om markedsføring av apoteks varer og tjenester, herunder bestemmelser som innskrenker adgangen til markedsføring etter denne paragraf.

Kap. 7. Tilvirkning av legemidler i apotek

§ 7-1. Rett til tilvirkning

       Departementet kan gi tilvirkertillatelse til apotekkonsesjonær og apoteker som fyller vilkårene for slik tillatelse. Departementet gir forskrift med nærmere bestemmelser om hvilke krav som må være oppfylt for å få tilvirkertillatelse.

       Et apotek med tilvirkertillatelse har rett til å tilvirke legemidler og andre varer som naturlig og hensiktsmessig lar seg forene med apotekets legemiddeltilvirkning, så langt dette følger av tilvirkertillatelsen.

       Departementet kan uten hinder av annet ledd forby tilvirkning eller lagring av visse legemidler og varer i apotek.

§ 7-2. Tilvirkningsstandard

       Tilvirkning av legemidler i apotek skal være forsvarlig og i samsvar med god tilvirkningspraksis.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om kvalitets- og sikkerhetskrav ved tilvirkning av legemidler i apotek.

§ 7-3. Salg av apotektilvirkede legemidler

       Apotek har rett til å selge egentilvirkede legemidler til sluttbruker i eget apotek.

       Legemidler som er tilvirket etter den enkelte resept kan selges til eller gjennom andre apotek av apotek som har tilvirkertillatelse som leieprodusent for resepturproduksjon. Mottagende apotek plikter å påse at leieprodusenten oppfyller gjeldende tilvirkningsstandarder. Hvis annet ikke følger av avtalen mellom apotekene, svarer leieprodusenten for legemidlets sammensetning, holdbarhet, emballasje og for leveringen til mottagende apotek.

       Legemidler som er tilvirket til lager kan bare selges til andre apotek og til grossist på grunnlag av særskilt tillatelse fra departementet. Tillatelsen kan gis for et begrenset tidsrom og på nærmere vilkår, som kan endres etter at tillatelsen er gitt. Apotek med tillatelse til salg av lagerproduksjon etter dette ledd har leveringsplikt til apotek og grossist for de legemidler som omfattes av tillatelsen.

       Departementet kan gi nærmere bestemmelser om salg, herunder om bestilling, mottak og levering, av apotektilvirkede legemidler.

Kap. 8. Tilsyn med apotek

§ 8-1. Tilsynsmyndighet

       Statens helsetilsyn er tilsynsmyndighet og fører tilsyn med at krav til apotekvirksomhet i lov og forskrifter er oppfylt.

§ 8-2. Plikt til medvirkning

       Den som er gjenstand for tilsyn, plikter å sørge for at tilsynsmyndigheten har uhindret tilgang til virksomheten.

       Tilsynsmyndigheten kan pålegge apotekkonsesjonæren, apotekeren og apotekbestyrer, eller representanter for disse, å være til stede under tilsynet.

       Tilsynsmyndigheten skal ha tilgang til nødvendig dokumentasjon og kan vederlagsfritt ta ut legemidler og andre varer til nærmere undersøkelse og kontroll.

§ 8-3. Pålegg om retting

       Hvis apoteket ikke oppfyller krav til virksomheten fastsatt i lov og forskrifter, kan tilsynsmyndigheten gi pålegg om retting innen en fastsatt frist.

§ 8-4. Advarsel

       Ved mangelfull eller uforsvarlig drift kan tilsynsmyndigheten gi advarsel, selv om forholdet er rettet på eller har vært av forbigående karakter.

       Beslutning om advarsel regnes som enkeltvedtak og rettes både til apotekkonsesjonæren og til apotekeren.

§ 8-5. Stenging

       Tilsynsmyndigheten kan stenge apotek og medisinutsalg hvis det ikke foreligger slik konsesjon eller tillatelse som loven påbyr, eller hvis virksomheten kan medføre vesentlig fare for helse og sikkerhet. Ved stenging kan det kreves at lokalene forsegles.

       Tilsynsmyndigheten kan om nødvendig kreve bistand fra politiet for å gjennomføre stenging og forsegling.

Kap. 9. Administrative bestemmelser og straff

§ 9-1. Klageinstans i visse saker

       Kongen kan fastsette at Statens helsepersonellnemnd skal være klageinstans for vedtak etter kap. 3, 4, 7, 8 og 9 som er fattet av underordnet organ i kraft av loven eller etter delegasjon fra departementet.

       I slike saker kaller nemnda seg Apotekklagenemnda. For øvrig gjelder §§ 69 og 70 i lov om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) om nemndas organisering og virksomhet.

§ 9-2. Gebyrer

       Departementet kan gi forskrifter om gebyr for behandling av søknad om apotekkonsesjon etter kap. 2 og driftskonsesjon etter kap. 3.

§ 9-3. Apotekavgift

       Apotek skal hvert år betale en apotekavgift. Avgiften fastsettes årlig av Stortinget og brukes etter Stortingets bestemmelse. Departementet kan etter nærmere regler helt eller delvis ettergi apotekavgift til apotek som søker om det.

       Ved inndrivelse av apotekavgiften får de regler som gjelder for formues- og inntektsskatten til staten, tilsvarende anvendelse. Apotekavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Departementet gir nærmere bestemmelser om beregning, oppkreving og ettergivelse av apotekavgift.

§ 9-4. Tvangsmulkt

       For å sikre at plikter etter § 5-5 samt pålegg gitt etter § 8-3 oppfylles, kan tilsynsmyndigheten bestemme at apoteket skal betale en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av forholdet, inntil de er oppfylt. Vedtak om tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 9-5. Straff

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer eller medvirker til overtredelse av §§ 1-4, 1-5, 2-10, 3-7, 5-5, 6-5 annet punktum, 6-9, 6-11, 6-12, 7-2 første ledd og 8-2, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder. Overtredelse regnes som forseelse.

       Videre var innstillet:

Kap. 10. Ikrafttredelse. Overgangsregler

§ 10-1. Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.

       Fra samme tid oppheves lov 21. juni 1963 nr. 17 om drift av apotek m.v.

       Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       « § 10-1 første ledd:

       Lovens kap. 2 og 3 trer i kraft 1. juli 2000. Øvrige kapitler i loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til forskjellig tid. »

       (Voteringsutskrift kl. 15.46.51)

       Videre var innstillet:

§ 10-2. Eldre forskrifter

       Forskrifter gitt i medhold av lov 21. juni 1963 nr. 17 om drift av apotek m.v. gjelder også etter at loven her har trådt i kraft.

§ 10-3. Eldre bevillinger

       Bevillingshavere til apotek som var lovlig etablert som selvstendig apotek ved denne lovens ikrafttredelse, gis uten ny søknadsbehandling apotekkonsesjon og driftskonsesjon på de vilkår som er knyttet til bevillingen. Tilsvarende gjelder for medisinutsalg og for tilvirkertillatelse gitt i tilknytning til bevillingen. For bevilling gitt til kommune, fylkeskommune og stat skal driftskonsesjonen anses å ligge hos den tilsatte apotekeren.

       Bevillingshavere til apotek som var lovlig etablert som filialapotek ved denne lovens ikrafttredelse, gis uten ny søknadsbehandling apotekkonsesjon på de vilkår som er knyttet til bevillingen. Den tilsatte bestyrer skal anses som driftskonsesjonær for filialapoteket og ha tittelen apoteker dersom vilkårene i § 3-2 første ledd er oppfylt. Hvis filialapotekets bestyrer ikke oppfyller vilkårene for egen driftskonsesjon, skal filialapoteket anses å ligge under driftskonsesjonen til den apoteker som ved lovens ikrafttredelse var bevillingshaver til filialapoteket, og bestyreren skal ha tittelen apotekbestyrer og anses godkjent etter § 4-2.

§ 10-4. Eldre apotek og medisinutsalg

       Apotek og medisinutsalg som var lovlig etablert ved lovens ikrafttredelse, må innen 6 måneder etter at loven har trådt i kraft oppfylle alle krav til virksomheten som er fastsatt i eller i medhold av loven.

§ 10-5. Endringer i andre lover

       Med virkning fra lovens ikrafttredelse gjøres følgende endringer i andre lover:

§ 1-2 første ledd skal lyde:

       Loven gjelder ikke apotekenes virksomhet etter lov av ..... nr. ..... om apotek og lov av 4. desember 1992 nr. 132 om legemidler og offentlig godkjente laboratoriers eller institutters virksomhet i samsvar med legemiddelloven § § 14 og 15.

       Lovens tittel skal lyde:

       Lov om legemidler m.v. (legemiddelloven).

§ 12 tredje ledd skal lyde:

       For apotek følger godkjenningen av særskilt tilvirkertillatelse gitt i medhold av apotekloven.

§ 15 tredje ledd skal lyde:

       Grossister kan likevel utlevere legemidler til profesjonelle sluttbrukere som sykehus, lege- og tannlegekontorer, offentlige og offentlig godkjente helseinstitusjoner, laboratorier, vitenskapelige institusjoner og andre lignende institusjoner eller bedrifter, etter nærmere bestemmelser av departementet.

§ 15 fjerde ledd skal lyde:

       Grossister kan også utlevere legemidler som skal anvendes til dyr, til profesjonelle sluttbrukere etter nærmere bestemmelser som gis av departementet.

§ 16 annet ledd skal lyde:

       Detaljomsetning av legemidler må, med de unntak som er fastsatt i eller i medhold av denne lov, bare forestås av apotek og medisinutsalg underlagt et apotek.

§ 17 skal lyde:

       Leger, tannleger og veterinærer kan av departementet gis tillatelse til å levere legemidler, forbindingssaker og andre sykepleieartikler mot betaling når adgangen til apotek er tungvint. Legemidlene skal være anskaffet fra apoteket i ferdig tilberedt stand.

       Selv om tillatelse som nevnt i første ledd ikke er gitt, kan lege, tannlege og veterinær kreve dekket utlegg til legemidler som er brukt under behandlingen av en pasient eller et dyr, eller som er utlevert til bruk inntil midlene kan skaffes fra apotek.

       På steder hvor det er vanskelig adgang til apotek eller lege, kan fylkeslegen gi tillatelse til at en offentlig godkjent sykepleier har et mindre forråd av legemidler m.v. til bruk i påkommende tilfelle. I særlige tilfeller kan fylkeslegen gi slik tillatelse til andre enn offentlig godkjent sykepleier. Det er ikke adgang til å beregne noen fortjeneste ved utlevering fra slikt forråd. Varene skal leveres fra et bestemt apotek, som påtar seg å føre nødvendig tilsyn.

       Departementet kan gi nærmere regler om levering av legemidler m.v. i henhold til denne paragraf, derunder om hvilken pris eller fortjeneste som kan beregnes for levering etter første ledd.

Ny § 25b i kap. IX skal lyde:

       Rett for helsepersonell og dyrehelsepersonell til å rekvirere reseptpliktige legemidler følger av særskilt lov. Departementet kan i forskrift bestemme at andre grupper kan få begrenset rett til å rekvirere reseptpliktige legemidler.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om rekvirering av legemidler, herunder om utforming og utfylling av resept og rekvisisjonsblankett. Det kan også bestemmes at bestemte legemidler helt eller delvis skal unntas fra rekvireringsretten.

§ 26 annet ledd skal lyde:

       I forskriftene kan fastsettes alminnelige innskrenkninger i legers, tannlegers og veterinærers adgang til å rekvirere sprit, brennevin og vin til medisinsk bruk.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:

       B

       Stortinget ber Regjeringen på egnet måte forelegge Stortinget et opplegg der kriterier for fastsetting av apotekenes avanse utredes og klargjøres.

       Presidenten: Komiteens innstilling til B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Under debatten er det satt fram 8 forslag. Det er:

       Forslag nr. 1 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen fortsette arbeidet med å bedre allmennlegedekningen - spesielt i utkantstrøk. Forslaget om en fastlegelov skrinlegges inntil videre.»

       Forslag nr. 2 lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen sørge for at pasienter som ikke får henvisning til spesialist fra sin fastlege, skal kunne benytte egenhenvisning til spesialist med vanlig refusjon. »

       Forslag nr. 3 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen, før fastlegeordningen trer i kraft, forelegge forskriftene til ordningen for Stortinget. »

       Forslag nr. 4 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen regulere pasientrettighetene i fastlegeordningen i pasientrettighetsloven. »

       Forslag nr. 6 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at pasienter på liste hos fastlege skal stå fritt til å velge ny fastlege når dette av ulike grunner er ønskelig og nødvendig. »

       Forslag nr. 7 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at valg av fastlege for barn under omsorg av barnevernet gjøres i samråd med foreldrene hvis ikke disse er fratatt foreldreretten. »

       Forslag nr. 8 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at leger med avtaleløs praksis kan opprette praksis uavhengig av fylkes- eller kommunegrenser. »

       Forslag nr. 9 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen sørge for at pasienter som velger å stå utenfor fastlegeordningen, skal betale den samme egenandel som om vedkommende hadde stått på fastlegeliste, og kunne føre egenandelene på egenandelskortet. »

       Presidenten: Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen)

       I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene gjøres følgende endringer:

§ 1-3 skal lyde:

       § 1-3 (Oppgaver under helsetjenesten)

       Kommunens helsetjeneste skal omfatte følgende oppgaver:

       For å løse de oppgaver som er nevnt foran, skal kommunen sørge for disse deltjenestene:

       Kommunen kan organisere disse tjenestene ved å ansette personell i kommunale stillinger eller ved å inngå avtaler med personell om privat helsevirksomhet som nevnt i § 4-1. Kommunen kan inngå avtale med andre kommuner, fylkeskommunen eller private om drift av sykehjem eller boform for heldøgns omsorg og pleie.

       Der forholdene ligger til rette og det finnes hensiktsmessig, kan kommunen også organisere ergoterapi og bedriftshelsetjeneste.

       Departementet kan ved forskrift treffe nærmere bestemmelse om den virksomhet som hører under kommunens helsetjeneste, herunder forskrift om planlegging, oppføring, innredning og drift av og tilsyn med sykehjem og boform for heldøgns omsorg og pleie.

       Fylkeslegen kan for en bestemt periode suspendere plikten til å ha fastlegeordning, jf. annet ledd nr. 1, dersom tungtveiende grunner tilsier det.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om fastlegeordningen, herunder om adgangen til suspensjon.

Ny § 2-1a skal lyde:

       § 2-1a (Pasientrettigheter i fastlegeordningen)

       Enhver som er bosatt i en norsk kommune, har rett til å stå på liste hos lege med fastlegeavtale etter § 1- 3 annet ledd nr. 1. Det samme gjelder asylsøkere og deres familie når de er medlem av folketrygden.

       Personer som står på fastleges liste har rett til å skifte fastlege inntil to ganger i året, og rett til å få en ny vurdering av sin helsetilstand hos en annen lege med fastlegeavtale.

       Rettigheter i første og annet ledd gjelder ikke i de kommuner der plikten til å ha fastlegeordning er suspendert etter § 1-3 sjette ledd.

       Departementet kan gi forskrift til gjennomføring og utfylling av pasientrettighetene i fastlegeordningen, herunder om barns plassering på liste og om rett til å bytte fastlege.

§ 2-4 skal lyde:

       § 2-4 (Klage)

       Den som søker helsehjelp, kan påklage avgjørelsen etter § 2-1 til det organ kommunestyret bestemmer. Det samme gjelder avgjørelser etter § 2-1a. Under behandling av klagen skal klageorganet ha 5 medlemmer.