Møte mandag den 5. juni kl. 13.20 2000 (1999-2000) (HOVEDDOKUMENT)

Odelstinget
Møte mandag den 5. juni kl. 13.20 2000

Innhold

Sak nr. 1
Sak nr. 2
Sak nr. 3
Sak nr. 4
Sak nr. 5
Sak nr. 6
Sak nr. 7
Sak nr. 8
Sak nr. 9
Sak nr. 10
Sak nr. 11

Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-11.

Votering i sak nr. 1

Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

-	forslag nr. 1, fra Sverre J Hoddevik på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre

-	forslag nr. 3, fra Karin Andersen på vegne av Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti

Forslag nr. 2 i innstillingen, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, er ikke tatt opp.

Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:

« Stortinget ber Regjeringen arbeide videre med en omlegging av regnskapsprinsippet for kommuneregnskapet i retning av en resultatorientert regnskaps- og budsjettføring. Det bør i det videre arbeid også gjennomføres forsøk i enkelte kommuner med omlegging av regnskapsprinsipp. »

Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

om endringer i lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) m.m.

I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endringer:

Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, til § 35. Forslaget lyder:

« I lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjøres følgende endring:

§ 35 nr. 2 siste punktum oppheves. »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti ble med 48 mot 18 stemmer ikke bifalt. Representanten Magnhild Meltveit Kleppa gjorde senere, jf. side 500, oppmersom på at hun hadde stemt feil. Resultatet skal dermed være 49 stemmer mot og 17 stemmer for forslaget.

(Voteringsutskrift kl. 18.34.35)

Videre var innstillet:

Overskriften til kapittel 8 skal lyde:

Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

§ 44 skal lyde:

§ 44. Økonomiplan.

1.	Kommunestyret og fylkestinget skal en gang i året vedta en rullerende økonomiplan.

2.	Økonomiplanen skal omfatte minst de fire neste budsjettår.

3.	Økonomiplanen skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver i planperioden. Planen skal være satt opp på en oversiktlig måte.

4.	I økonomiplanen skal det for hvert enkelt år økonomiplanen omfatter anvises dekning for de utgifter og oppgaver som er ført opp, jf. § 46 nr. 6.

5.	Planer som omfatter avgrensede deler av kommunens eller fylkeskommunens virksomhet, skal integreres i økonomiplanleggingen og bruken av midler innarbeides i planen.

6.	Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv økonomiplanen og endringer i denne. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt.

7.	Innstillingen til økonomiplan, med de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i økonomiplanen.

8.	Økonomiplanen og endringer i denne oversendes departementet til orientering.

§ 45 skal lyde:

§ 45. Årsbudsjettet.

1.	Kommunestyret og fylkestinget skal innen årets utgang vedta budsjett for det kommende kalenderår.

2.	Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsbudsjettet og endringer i dette. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt.

3.	Innstillingen til årsbudsjett, med alle de forslag til vedtak som foreligger, skal legges ut til alminnelig ettersyn minst 14 dager før den behandles i kommunestyret eller fylkestinget. Dette gjelder likevel ikke ved innstilling som gjelder endringer i årsbudsjettet.

4.	Kommunestyrets og fylkestingets vedtak om årsbudsjett, samt formannskapets og fylkesutvalgets saksdokumenter, sendes departementet til orientering.

§ 46 skal lyde:

§ 46. Årsbudsjettets innhold.

Årsbudsjettet er en bindende plan for kommunens eller fylkeskommunens midler og anvendelsen av disse i budsjettåret. I bevilgninger til formål kan det likevel gjøres fradrag for tilhørende inntekter. Kravet om budsjetthjemmel på utbetalingstidspunktet gjelder ikke for utbetalinger som kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta.

2.	Årsbudsjettet skal omfatte hele kommunens eller fylkeskommunens virksomhet.

3.	Årsbudsjettet skal være realistisk. Det skal fastsettes på grunnlag av de inntekter og utgifter som kommunen eller fylkeskommunen kan forvente i budsjettåret.

4.	Årsbudsjettet skal være stilt opp på en oversiktlig måte. Kommunestyrets eller fylkestingets prioriteringer, samt de målsettinger og premisser som årsbudsjettet bygger på, skal komme tydelig fram.

5.	Årsbudsjettet skal være inndelt i en driftsdel og en investeringsdel.

6.	Det skal budsjetteres med et driftsresultat som minst er tilstrekkelig til å dekke renter, avdrag og nødvendige avsetninger.

7.	I årsbudsjettet kan det avsettes midler til bruk i senere budsjettår.

8.	Departementet kan gi nærmere regler om årsbudsjettet og innstilling til årsbudsjettet. I disse reglene kan det stilles krav om oversikter over inntekter og utgifter for kommunens eller fylkeskommunens samlede virksomhet.

§ 47 skal lyde:

§ 47. Årsbudsjettets bindende virkning.

1.	Kommunestyrets eller fylkestingets bevilgninger i årsbudsjettet er bindende for underordnede organer. Dette gjelder ikke for utbetalinger kommunen eller fylkeskommunen er rettslig forpliktet til å foreta, jf. § 46 nr. 1 tredje punktum.

2.	Skjer det endringer i løpet av budsjettåret som kan få betydning for de inntekter og utgifter som årsbudsjettet bygger på, skal administrasjonssjefen, kommunerådets leder eller fylkesrådets leder gi melding til kommunestyret eller fylkestinget.

3.	Får kommunestyret eller fylkestinget melding etter nr. 2 foran, skal det foreta nødvendige endringer i budsjettet. Det samme gjelder når det på annen måte gjøres kjent med forhold som kan bety vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet.

§ 48 skal lyde:

§ 48. Årsregnskapet og årsberetningen.

1.	Kommuner og fylkeskommuner skal for hvert kalenderår utarbeide årsregnskap og årsberetning.

Årsregnskapet skal omfatte alle økonomiske midler som disponeres for året, og anvendelsen av midlene. Alle kjente utgifter og inntekter i året skal tas med i årsregnskapet for vedkommende år, enten de er betalt eller ikke når årsregnskapet avsluttes. Årsregnskapet skal føres i overensstemmelse med god kommunal regnskapsskikk.

Kommunestyret og fylkestinget vedtar selv årsregnskapet. Vedtaket treffes på grunnlag av innstilling fra formannskapet eller fylkesutvalget. Ved parlamentarisk styreform skal rådet avgi innstilling som nevnt. Vedtaket må angi disponering av regnskapsmessig overskudd eller dekning av regnskapsmessig underskudd.

Underskudd på årsregnskapet som ikke kan dekkes på budsjettet i det år regnskapet legges fram, skal føres opp til dekning i det følgende års budsjett. Under særlige forhold kan kommunestyret og fylkestinget, etter å ha foretatt de nødvendige endringer i økonomiplanen, vedta at underskuddet skal dekkes over inntil ytterligere to år.

5.	I årsberetningen skal det gis opplysninger om forhold som er viktige for å bedømme kommunens eller fylkeskommunens økonomiske stilling og resultatet av virksomheten, som ikke fremgår av årsregnskapet, samt om andre forhold av vesentlig betydning for kommunen eller fylkeskommunen.

6.	Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om årsregnskapet, årsberetningen og regnskapsføringen.

§ 49 skal lyde:

§ 49. Rapportering fra kommuner og fylkeskommuner.

1.	Kommuner og fylkeskommuner plikter å gi departementet løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteyting til bruk i nasjonale informasjonssystemer.

2.	Departementet kan gi forskrift med nærmere regler om hvordan slik informasjon skal frembringes, stilles opp og avgis.

Overskriften til kapittel 9 skal lyde:

Kapittel 9. Gjeldsforpliktelser m.m.

§ 50 skal lyde:

§ 50. Låneopptak.

1.	Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å finansiere investeringer i bygninger, anlegg og varige driftsmidler til eget bruk. Det kan kun tas opp lån til tiltak som er ført opp i årsbudsjettet.

2.	Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å konvertere eldre lånegjeld. Det kan videre tas opp lån dersom det er påkrevd for å innfri garantiansvar.

Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å sikre full forsikringsteknisk dekning i pensjonsordning for egne ansatte når kommunen eller fylkeskommunen vil flytte pensjonsordningen fra egen pensjonskasse til et forsikringsselskap. Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom underdekningen er oppstått før 1. januar 1998, og lånet må anses påkrevd.

Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for å sikre den forsikringstekniske dekning i pensjonsordning forvaltet av et forsikringsselskap, når dette er påkrevd for å bli part i avtalen om overføring av opptjente pensjonsrettigheter, fastsatt i medhold av lov om Statens pensjonskasse av 28. juli 1949 nr. 26 § 46. Adgangen til låneopptak gjelder bare dersom lånet må anses påkrevd.

5.	Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp likviditetslån eller inngå avtale om likviditetstrekkrettighet.

6.	Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån for videre utlån. Det kan også tas opp lån til forskuttering når det er gjort avtale om full refusjon. Vilkåret er at mottakere ikke driver næringsvirksomhet og at midlene skal nyttes til investeringer.

7.	Kommuners og fylkeskommuners lånegjeld skal avdras på følgende måte:

a.	Kommunens og fylkeskommunens samlede lånegjeld etter nr. 1 og nr. 2, skal avdras med like årlige avdrag. Gjenstående løpetid for kommunens eller fylkeskommunens samlede gjeldsbyrde kan ikke overstige den veide levetiden for kommunens eller fylkeskommunens anleggsmidler ved siste årsskifte.

Kommunens eller fylkeskommunens likviditetslån eller benyttet trekkrettighet etter nr. 5, skal være gjort opp senest når årsregnskapet fastsettes. Når kommunestyret eller fylkestinget vedtar at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles, kan løpetiden for likviditetslånet forlenges tilsvarende den maksimale periode for inndekning av underskuddet.

c.	Mottatte avdrag på utlån eller refusjoner av gitte forskutteringer etter nr. 6, skal uavkortet nyttes til nedbetaling eller innfrielse av innlån til kommunen eller fylkeskommunen.

8.	Kommuner og fylkeskommuner kan ta opp lån til eget lånefond. Ved bruk av lånefond gjelder reglene i denne bestemmelse tilsvarende.

9.	Vedtak om å ta opp lån sendes departementet til orientering. Kommunale og fylkeskommunale låneopptak skal godkjennes av departementet i de tilfeller som er omhandlet i § 59 a.

§ 51 skal lyde:

§ 51. Garantier og pantsetting for andres økonomiske forpliktelser.

1.	Vedtak om å stille kausjon eller annen økonomisk garanti for virksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv, skal godkjennes av departementet.

2.	Det kan ikke stilles kausjon eller annen økonomisk garanti knyttet til næringsvirksomhet som drives av andre enn kommunen eller fylkeskommunen selv.

3.	Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om garantier. Det kan i forskriften også gis bestemmelser om at garantier som er av mindre omfang, ikke trenger statlig godkjenning.

4.	Kommuner og fylkeskommuner kan ikke rettsgyldig pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

§ 52 skal lyde:

§ 52. Finansforvaltning.

1.	Kommunestyret og fylkestinget skal selv gi regler for kommunens eller fylkeskommunens finansforvaltning.

2.	Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om disposisjoner som innebærer finansiell risiko.

3.	Kommuner og fylkeskommuner skal forvalte sine midler slik at tilfredsstillende avkastning kan oppnås, uten at det innebærer vesentlig finansiell risiko, og under hensyn til at kommunen og fylkeskommunen skal ha midler til å dekke sine betalingsforpliktelser ved forfall.

§ 53 skal lyde:

§ 53. Motregning.

1.	Den som skylder skatt, avgift eller gebyr til en kommune eller fylkeskommune, kan ikke gjøre dette opp ved motregning.

2.	En bank kan aldri bringe sin fordring på en kommune eller fylkeskommune i motregning overfor dennes innskudd i banken. Dette er likevel ikke til hinder for inngåelse av konsernkontoavtaler med felles kapitaldisponering.

§ 55 skal lyde:

§ 55. Utlegg og arrest. Konkurs og gjeldsforhandling.

1.	En kommunes eller fylkeskommunes eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest.

2.	En kommune eller fylkeskommune kan ikke tas under konkurs eller åpne gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs.

Ny § 59 a skal lyde:

§ 59 a. Statlig kontroll og godkjenning av økonomiske forpliktelser.

1.	Vedtak om opptak av lån eller vedtak om langsiktig avtale om leie av bygninger, anlegg og varige driftsmidler som kan påføre kommunen eller fylkeskommunen utgifter ut over de fire neste budsjettår, er ikke gyldig før det er godkjent av departementet, dersom:

a.	kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette et årsbudsjett uten at alle utgifter er dekket inn på budsjettet,

b.	kommunestyret eller fylkestinget har vedtatt å fastsette en økonomiplan uten at alle utgifter er dekket inn på økonomiplanen,

c.	kommunestyret eller fylkestinget etter § 48 nr. 4 annet punktum har vedtatt at et regnskapsmessig underskudd skal fordeles ut over det påfølgende budsjettår etter at regnskapet er framlagt, eller

d.	kommunen eller fylkeskommunen ikke følger vedtatt plan for dekning av underskudd.

2.	Dersom et av vilkårene i første ledd bokstav a-d er oppfylt, skal departementet føre kontroll med lovligheten av kommunestyrets eller fylkestingets budsjettvedtak.

3.	Departementet skal opprette et register over alle kommuner og fylkeskommuner som er underlagt godkjenning. Enhver har rett til å gjøre seg kjent med det som er registrert i registeret, og få utskrift av dette.

Inntil den enkelte kommune eller fylkeskommune er registrert i registeret, kan departementet ikke iverksette godkjenning etter nr. 1. I forhold til rettsregler som lar det være avgjørende for tredjepersons rettsstilling om denne kjente til eller ikke kjente til et forhold, anses det som er registrert etter denne bestemmelse for å ha kommet til tredjepersons kunnskap.

5.	Kommuner og fylkeskommuner som inngår kontrakter som krever godkjenning, må orientere sine medkontrahenter om at de er satt under betinget kontroll og godkjenning.

§ 60 nr. 9 skal lyde:

Departementet fastsetter nærmere forskrifter om kontrollutvalg og revisjon, herunder kvalifikasjonskrav til revisor. Kommunestyret og fylkestinget kan gi nærmere bestemmelser.

I lov 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper gjøres følgende endring:

Ny § 42 skal lyde:

§ 42. Informasjon om ressursbruk og tjenesteytelser

Departementet kan i forskrift gi regler om at interkommunale selskaper skal gi departementet løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteytelser til bruk i nasjonale informasjonssystemer og regler om hvorledes slik informasjon skal frembringes, stilles opp og avgis.

III

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:

Dok.nr.8:25 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentantene Karin Andersen og Olav Gunnar Ballo om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v., Endringer i § 55 a slik at det blir forbud mot å diskriminere funksjonshemmede ved ansettelse m.v. - vedlegges protokollen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

II.

Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av år 2000 utrede og fremme forslag om innlemming av funksjonshemming i arbeidsmiljøloven § 55 A andre ledd.

Presidenten: II blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 3

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:

Ot.meld.nr.1 (1999-2000) - om tilbaketrekking av Ot.prp.nr.35 (1998-1999) om lov om erverv av og drift på mineralressurser (mineralloven) - vedlegges protokollen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 4

Presidenten: Under debatten har Terje Knudsen satt fram et forslag på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget til å gjøre følgende vedtak til
lov

om avgift til forskning og utvikling i fiskeri- og havbruksnæringen

§ 1 Formål

Formålet med loven er å styrke finansieringen av forskning og utvikling (FoU), for å legge til rette for økt verdiskaping, miljøtilpasning, omstilling og nyskaping i fiskeri- og havbruksnæringen.

§ 2 Avgift

Departementet kan gi forskrift om at den som eksporterer fisk og fiskevarer eller andre marine ressurser, samt varer hvor marine ressurser utgjør en vesentlig del, skal betale en avgift beregnet av verdien ved eksport.

Departementet gir nærmere bestemmelser om avgiften, herunder om plikten til å svare avgift, størrelsen på avgiften, beregning av avgiften, innkreving av avgiften og anvendelse av avgiftsmidlene.

Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 3 Styret

Avgiftsmidlene forvaltes av et styre oppnevnt av departementet. Styret skal utføre de oppgaver som er fastsatt i eller i medhold av loven.

Beslutninger fattet av styret må være enstemmige. Dersom slik enstemmighet ikke oppnås, skal saken legges frem for departementet til endelig avgjørelse.

Utgifter til forvaltning og administrasjon av ordningen dekkes av avgiftsmidlene.

§ 4 Opplysningsplikt

Den som eksporterer varer som omfattes av loven plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for at forvaltningen skal kunne utføre sine oppgaver etter loven.

§ 5 Forskrifter

Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven, herunder bestemmelser om saksbehandling, opplysningsplikt og om styret.

§ 6 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Presidenten: Til §§ 2 og 4 foreligger et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

« § 2 Avgift skal lyde:

Departementet kan fastsette forskrift om at det skal betales en avgift av omsetningsverdien ved førstehåndsomsetning og av verdien av eksport av fisk og fiskevarer eller andre marine ressurser, samt varer hvor marine ressurser utgjør en vesentlig del.

Departementet gir nærmere bestemmelser om avgiften, herunder plikten til å svare avgift, størrelsen på avgiften, beregning av avgiften, innkreving av avgiften og anvendelse av avgiftsmidlene. Departementet kan fastsette ulik avgiftssats på førstehånds- og eksportleddet.

Skyldig avgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 4 Opplysningsplikt skal lyde:

Aktører i førstehåndsomsetningen og eksportører av avgiftsbelagte produkter, plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for at forvaltningen skal kunne utføre sine oppgaver etter loven. »

Det voteres først alternativt mellom innstillingens §§ 2 og 4 og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, deretter over innstillingens §§ 1, 3, 5 og 6.

Votering:

1.	Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til §§ 2 og 4 og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes innstillingen med 46 mot 22 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.37.03)

2.	Komiteens innstilling til §§ 1, 3, 5 og 6 bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v.

(generelle områdebegrensninger)

I lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. gjøres følgende endring:

Ny § 8 a skal lyde:

§ 8 a Adgang til å drive fiske med større fartøy som nytter annet redskap enn trål

Departementet kan ved forskrift forby fiske med fartøy over en viss størrelse langs kysten innenfor grunnlinjene eller innenfor en linje trukket i en viss avstand fra grunnlinjene.

I forskrift etter første ledd kan det gis ulike bestemmelser

a)	etter fartøyenes størrelse,

b)	for ulike redskap,

c)	for forskjellige tider av året,

d)	langs ulike deler av kysten.

Denne lov trer i kraft straks.

Votering:

Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 6

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

om endringer i lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v.

I lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. gjøres følgende endringer:

§ 2 nytt femte ledd skal lyde:

For å sikre at anleggene har forsvarlig teknisk standard kan departementet gi forskrift om at denne loven skal gjelde for produksjon av varer og tjenester til oppdrettsvirksomhet.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 14 skal lyde:

§ 14 (gebyr)

Departementet kan gi forskrift om gebyr for behandling av søknader og for andre oppgaver som gjøres av offentlige myndigheter innenfor denne lovens virkeområde.

Skyldig gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Presidenten: Presidenten har forstått at Fremskrittspartiet og Høyre vil gå imot - det nikkes.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 47 mot 21 stemmer.

(Voteringsutskrift kl. 18.38.50)

Videre var innstillet:

Nåværende § 14 blir ny § 15.

Nåværende § 14 a blir ny § 16.

§ 16 nytt annet ledd skal lyde:

Departementet kan gi forskrift om at bare godkjente anlegg, innretninger og utstyr kan brukes i oppdrettsvirksomhet. Herunder kan departementet gi forskrift om produksjon, emballering, transport, lagring og salg m.v. av varer og tjenester til oppdrettsvirksomhet, samt godkjenne bransjestandarder. Departementet kan gi forskrift med krav til utredning, dokumentasjon og informasjon i forbindelse med en slik godkjenningsordning.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

§ 17 skal lyde:

§ 17 (internkontroll)

Departementet kan gi forskrift om at den som driver virksomhet som omfattes av denne loven, ved internkontroll skal sikre at krav fastsatt i eller i medhold av denne loven overholdes.

§ 18 skal lyde:

§ 18 (miljøovervåking)

Departementet kan gi forskrift om at den som driver eller har søkt om å drive virksomhet etter denne loven, skal gjennomføre miljøundersøkelser og dokumentere miljøtilstanden der oppdrettsanlegg er lokalisert eller søkes lokalisert.

På bakgrunn av miljøundersøkelsene eller annen dokumentasjon, kan departementet sette vilkår til drift av oppdrettsanlegg samt sette i verk eller gi pålegg om nødvendige tiltak.

§ 19 skal lyde:

§ 19 (forbud mot oppdrettsvirksomhet i bestemte områder)

I områder med særlig verdi for akvatiske organismer kan departementet fastsette forbud mot, eller sette særlige vilkår for oppdrettsvirksomhet, dersom dette anses nødvendig for å bevare de akvatiske organismer i deres livsmiljø.

Nåværende § 15 blir ny § 20.

I kapittel IV blir nåværende § 16 ny § 21.

Nåværende § 17 blir ny § 22.

Nåværende § 18 blir ny § 23.

Nåværende § 19 blir ny § 24.

Nåværende § 20 blir ny § 25.

§ 25 nytt første og annet ledd skal lyde:

§ 25 (straffansvar)

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser eller vilkår gitt i eller med hjemmel i denne loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. På samme måte straffes medvirkning og forsøk.

Foreligger særlig skjerpende omstendigheter, kan fengsel i inntil 2 år anvendes, om ikke strengere straffebud får anvendelse.

Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.

I kapittel V blir nåværende § 21 ny § 26.

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 7

Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

-	forslag nr. 1, fra Karin Andersen på vegne av Høyre og Sosialistisk Venstreparti

-	forslagene nr. 2, 3 og 4, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti

Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

« Stortinget ber Regjeringen endre forskrift av 30. september 1993 om attføringsstønad slik at utgifter til skolebøker og skolemateriell knyttet til godkjent attføringsopplegg, dekkes også når de overstiger gjeldende årssats i Statens lånekasse for utdanning. »

Forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av stønadssatsene for dekning av utgifter til barnetilsyn ( kursstønadsforskriften). »

Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd og i enkelte andre lover

I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 3-2 sjette ledd oppheves. Nåværende syvende ledd blir sjette ledd.

§ 3-5 første ledd skal lyde:

Trygdetid er en faktor som brukes ved beregning av ytelser som skal sikre inntekt etter kapitlene 12, 16, 17, 18 og 19.

§ 3-5 femte ledd bokstav a skal lyde:

a)	framtidig trygdetid for en person med rett til uførepensjon, se § 3-6

§ 3-6 første ledd skal lyde:

Framtidig trygdetid ved beregning av uførepensjon fastsettes etter bestemmelsene i denne paragrafen.

§ 3-12 andre ledd bokstav b skal lyde:

b)	framtidige pensjonspoeng som benyttes ved beregning av uførepensjon, og som gis for hvert år fra og med det året inntektsevnen/arbeidsevnen ble nedsatt, til og med det året vedkommende fyller 66 år, se §§ 3-17, 3-18 og 3-21,

§ 3-15 annet ledd skal lyde:

Som pensjonsgivende inntekt regnes likevel ikke

a)	pensjon, føderåd og livrente som er et ledd i en pensjonsordning i arbeidsforhold og utbetalinger under individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c.

b)	overgangsstønad etter folketrygloven § 15-7, § 16-7 og § 17-6.

c)	barns inntekt som inngår ved beregning av personinntekt hos barnets foreldre, unntatt inntekt som er nevnt i skatteloven § 2-13 første til tredje ledd og § 2-14 annet ledd.

Innledningen av § 3-17 skal lyde:

Den som fyller vilkårene for rett til uførepensjon, har rett til å få medregnet framtidige pensjonspoeng dersom vedkommende på uføretidspunktet

§ 3-24 første og andre ledd skal lyde:

Til en person som mottar uførepensjon eller alderspensjon, og som forsørger ektefelle, ytes det ektefelletillegg med 50 prosent av grunnpensjonen uten ventetillegg. Grunnpensjonen uten reduksjon for uføregrad og inntekt legges til grunn.

Til en person som mottar uførepensjon, og som forsørger ektefelle som ikke har fylt 60 år, ytes det ektefelletillegg bare dersom det ikke kan ventes at ektefellen skaffer seg arbeidsinntekt på grunn av omsorg for barn eller pleie av pensjonisten, eller av andre årsaker.

§ 3-25 første ledd skal lyde:

Til en person som mottar uførepensjon eller alderspensjon, ytes det et barnetillegg for hvert barn vedkommende forsørger.

§ 3-25 fjerde ledd første punktum skal lyde:

Barnetillegget utgjør 30 prosent av grunnbeløpet.

§ 3-27 første ledd første punktum skal lyde:

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for personer som mottar ytelser til livsopphold etter kapittel 12, 16, 17 eller 19, og som har rett til fri forpleining under langtidsopphold i helseinstitusjon o.l. under statlig eller fylkeskommunalt ansvar.

§ 3-30 første ledd første punktum skal lyde:

Ved yrkesskade beregnes uførepensjon etter følgende særbestemmelser:

§ 8-48 andre ledd skal lyde:

Den som samtidig fyller vilkårene for sykepenger og for attføringspenger, har rett til den høyeste av ytelsene, jf. § 11-18.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti, til § 10-7 nytt sjette ledd. Forslaget lyder:

       « I lov 28. februar 1997 om folketrygd gjøres følgende endringer:

       § 10 -7 nytt sjette ledd skal lyde:

       Til medlemmer som mottar rehabiliteringspenger, jf. § 10-8, kan det ytes stønad til dekning av utgifter til tilsyn med barn under 10 år. Det er et vilkår at tilsyn med barn er nødvendig for at medlemmet skal kunne gjennomføre behandling, rehabilitering eller arbeidstrening. »

Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 4 stemmer ikke bifalt.

Videre var innstillet:

§ 10-9 skal lyde:

§ 10-9 Grunnlag for rehabiliteringspenger

Grunnlaget for rehabiliteringspenger er den inntekten rehabiliteringspengene regnes ut etter.

Grunnlaget for rehabiliteringspenger fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt i året før arbeidsevnen ble nedsatt med minst halvparten, jf. § 10- 8 første ledd. Grunnlaget for rehabiliteringspenger skal likevel fastsettes ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste årene før samme tidspunkt dersom dette gir et høyere grunnlag.

Den pensjonsgivende inntekten etter andre ledd skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet.

Rehabiliteringspengene reguleres senere i samsvar med endringer i grunnbeløpet.

Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med i grunnlaget for rehabiliteringspenger.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 10-10 skal lyde:

§ 10-10 Rehabiliteringspengenes størrelse, minsteytelse m.v.

Rehabiliteringspenger ytes med 66 prosent av grunnlaget for rehabiliteringspenger, jf. § 10-9.

Minste årlige ytelse er 1,6 ganger grunnbeløpet.

For et medlem som får nedsatt arbeidsevnen før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minsteytelsen 2,4 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år, dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år.

Rehabiliteringspenger etter reglene i tredje ledd kan tidligst ytes fra og med den måneden medlemmet fyller 20 år.

Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Rehabiliteringspenger inklusive barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets grunnlag for rehabiliteringspenger. Departementet gir forskrifter om barnetillegg, herunder om tilleggets størrelse m.v.

Presidenten:

Her foreligger to avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti:

« I lov 28. februar 1997 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 10-10 tredje ledd, nytt tredje punktum skal lyde:

Dersom medlemmet øker arbeidsinnsatsen med mer enn fire timer eller inntekten mer enn 1/104 G per uke, skal rehabiliteringspengene graderes på nytt. »

Og det er forslag nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti:

« § 10-10 andre ledd skal lyde:

Minste årlige ytelse er 2 ganger grunnbeløpet. »

Votering:

1.	Forslaget fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti til tredje ledd nytt tredje punktum ble med 53 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.41.13)

2.	Komiteens innstilling til første ledd bifaltes enstemmig.

3.	Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til andre ledd og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen mot 4 stemmer.

4.	Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 10-11 skal lyde:

§ 10-11 Stønadsdager

Rehabiliteringspenger ytes for fem dager pr. uke.

Dagsatsen fremkommer ved at den årlige ytelsen divideres med 260.

Nåværende § 10-10 blir § 10-12.

Nåværende § 10-12 blir § 10-13 og skal lyde:

§ 10-13 Avkall på rehabiliteringspenger

En person kan gi avkall på retten til rehabiliteringspenger dersom

a)	ektefellen mottar alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad, eller avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, og

b)	vedkommende person får graderte rehabiliteringspenger.

Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for personer som forsørger den andre ektefellen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 10-14 skal lyde:

§ 10-14 Rehabiliteringspenger under opphold i helseinstitusjon e.l.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for medlemmer som har rett til fri forpleining under langtidsopphold i helseinstitusjon eller lignende institusjon under statlig eller fylkeskommunalt ansvar. Dette gjelder ikke for opphold i somatiske sykehusavdelinger. Departementet kan ved forskrift bestemme at paragrafen skal gjelde for personer som er innlagt i andre institusjoner, og gjøre unntak for visse institusjoner og bestemte persongrupper.

Bestemmelsene gjelder ikke for medlemmer som forsørger ektefelle eller barn som selv er medlemmer i trygden.

Rehabiliteringspengene ytes uten reduksjon for innleggelsesmåneden og den påfølgende måneden. Deretter blir rehabiliteringspengene redusert med 50 prosent. Ytelsene reduseres bare dersom oppholdet antas å ville vare mer enn fem måneder inkludert hele innleggelsesmåneden.

Dersom medlemmet etter innleggelsen fortsatt har faste og nødvendige utgifter til bolig o.a., kan det bestemmes at rehabiliteringspengene ikke skal reduseres, eller at de skal reduseres mindre.

Når omregningstidspunktet i tredje ledd skal fastsettes, skal det regnes med hele kalendermåneder i samme institusjon eller i andre institusjoner som er omfattet av denne paragrafen, og i institusjoner der pasienten i medhold av lov betaler en del av oppholdsutgiftene selv. Dette gjelder bare dersom pasienten blir lagt inn senest tre måneder etter siste institusjonsopphold. Rehabiliteringspengene reduseres tidligst fra måneden etter den nye innleggelsen.

Fra og med utskrivingsmåneden ytes det rehabiliteringspenger etter lovens vanlige bestemmelser.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.

Videre var innstillet:

Nåværende §§ 10-13 til 10-15 blir §§ 10-15, 10-16 og ny 10-17.

Nåværende § 10-16 blir ny § 10-18 og skal lyde:

§ 10-18 Rehabiliteringspenger ved yrkesskade

Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, ytes det rehabiliteringspenger etter følgende særbestemmelser:

a)	Vilkåret i § 10-2 om forutgående medlemskap gjelder ikke.

b)	Vilkåret i § 10-3 om opphold i Norge gjelder ikke.

c)	Rehabiliteringspenger ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.

Det fastsettes en særskilt uføregrad for uførhet som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.

Ved yrkesskade beregnes rehabiliteringspenger etter bestemmelsene i § § 10-9 til 10-17. Grunnlaget for rehabiliteringspenger settes likevel ikke lavere enn antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet, justert i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet.

§ 11-7 skal lyde:

§ 11-7 Meldeplikt

For å ha rett til attføringspenger og attføringsstønad må medlemmet som hovedregel melde seg til arbeidsformidlingen hver fjortende dag (meldeperioden).

Arbeidskontoret bestemmer hvordan meldingen skal gis.

Dersom medlemmet uten rimelig grunn unnlater å melde seg på fastsatt dag, faller retten til attføringsytelser etter dette kapittelet bort fra og med den dagen medlemmet skulle ha meldt seg og inntil han eller hun melder seg på nytt.

Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om meldeplikten, herunder om fritak fra denne.

Nåværende § 11-7 blir § 11-8 og skal lyde:

§ 11-8 Attføringsstønad

Det ytes attføringsstønad til et medlem som gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak.

Stønaden ytes i form av tilskott til

a)	trening og behandling i godkjent attføringsinstitusjon

b)	opplæring, trening og arbeidstilvenning ved skole, kurs, bedrift e.l.

c)	reise og flytting i forbindelse med attføring og nytt arbeid

d)	dekning av utgifter til barnetilsyn

e)	nødvendige ekstrautgifter til bolig på attføringsstedet

f)	andre formål av avgjørende betydning for gjennomføringen av attføringstiltaket.

Departementet gir forskrifter om stønad etter bestemmelsene i andre ledd.

Nåværende § 11-8 blir § 11-9 og skal lyde:

§ 11-9 Attføringspenger

Til et medlem som har tapt minst halvparten av sin inntektsevne (§ 11-5), ytes det attføringspenger i den tiden vedkommende gjennomfører et yrkesrettet attføringstiltak.

Det kan også ytes attføringspenger

a)	i ventetiden før et attføringstiltak blir satt i verk,

b)	i ventetiden under attføringen,

c)	i ventetiden etter attføringsperioden, når medlemmet står tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, før vedkommende har fått tilbud om eller fått arbeid.

Departementet gir forskrifter om ytelser etter denne paragrafen.

§ 11-10 skal lyde:

§ 11-10 Grunnlag for attføringspenger

Grunnlaget for attføringspenger er den inntekten attføringspengene regnes ut etter.

Grunnlaget for attføringspenger fastsettes ut fra medlemmets pensjonsgivende inntekt i året før inntektsevnen ble nedsatt med minst halvparten, jf. § 11- 9 eller mulighetene til å velge yrke ble vesentlig innskrenket, jf. § 11-5. Grunnlaget for attføringspenger skal likevel fastsettes ut fra gjennomsnittet av den pensjonsgivende inntekten i de tre siste årene før samme tidspunkt dersom dette gir et høyere grunnlag.

Den pensjonsgivende inntekten etter andre ledd skal reguleres i samsvar med endringer i grunnbeløpet fram til søknadstidspunktet.

Grunnlaget for attføringspenger reguleres senere i samsvar med endringer i grunnbeløpet.

Pensjonsgivende inntekt over seks ganger grunnbeløpet regnes ikke med i grunnlaget for attføringspenger.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 11-11 skal lyde:

§ 11-11 Attføringspengenes størrelse

Attføringspenger ytes med 66 prosent av attføringspengegrunnlaget, jf. § 11-10.

Minste årlige ytelse er 1,6 ganger grunnbeløpet.

For et medlem som får nedsatt arbeidsevnen før fylte 26 år på grunn av en alvorlig og varig sykdom, skade eller lyte som er klart dokumentert, er minste årlige ytelse 2,4 ganger grunnbeløpet. Dette gjelder selv om medlemmet har vært mer enn 50 prosent yrkesaktiv etter fylte 26 år dersom kravet settes fram før medlemmet fyller 36 år.

Attføringspenger etter reglene i tredje ledd kan tidligst ytes fra og med den måneden medlemmet fyller 20 år.

Til den som forsørger barn, ytes et barnetillegg. Attføringspenger inklusive barnetillegg kan ikke utgjøre mer enn 90 prosent av medlemmets grunnlag for attføringspenger. Departementet gir forskrifter om barnetillegg, herunder om tilleggets størrelse m.v.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Sosialistisk Venstreparti:

« § 11-11 andre ledd skal lyde:

Minste årlige ytelse er 2 ganger grunnbeløpet. »

Votering:

1.	Komiteens innstilling til første ledd bifaltes enstemmig.

2.	Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til annet ledd og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen mot 4 stemmer.

3.	Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

Nåværende § 11-11 blir § 11-12 og skal lyde:

§ 11-12 Stønadsdager

Attføringspenger ytes for fem dager pr. uke.

Dagsatsen fremkommer ved at den årlige ytelsen divideres med 260.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 11-13 skal lyde:

§ 11-13 Hele eller graderte attføringspenger

Det ytes hele attføringspenger dersom et medlem har tapt hele sin inntektsevne.

Dersom et medlem har tapt en del av sin inntektsevne, ytes det graderte attføringspenger. Den graderte ytelsen skal svare til den del av inntektsevnen som er tapt. Graderte attføringspenger ytes når inntektsevnen er redusert med minst 40 prosent.

Inntektsevnen fastsettes i utgangspunktet ut fra forholdet mellom normal arbeidstid i det yrket vedkommende utøver og det antall timer vedkommende har vært eller kunne ha vært i arbeid.

Når inntektsevnen skal vurderes, tas det hensyn til om medlemmet har reduserte muligheter til å utføre inntektsgivende arbeid på grunn av attføringen.

Når medlemmet arbeider i godkjent attføringstiltak, jf. § 11-6, uten lønn eller med lønn inntil grunnbeløpet, kan attføringspengene graderes med et lavere antall timer enn det timeantall som er arbeidet.

Tap i inntektsevnen regnes ut på grunnlag av gjennomsnittlig tap i meldeperioden, jf. § 11-7.

Departementet gir forskrifter om gradering av attføringspenger, og kan herunder fravike bestemmelsene i denne paragrafen.

Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti:

« § 11-13 nytt femte ledd skal lyde:

Medlemmet kan arbeide i inntil åtte timer pr. meldeperiode før ytelsen graderes fullt ut. »

Votering:

1.	Forslaget fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti til nytt femte ledd ble med 53 mot 15 stemmer ikke bifalt.

(Voteringsutskrift kl. 18.44.04)

2.	Komiteens innstilling til § 11-13 bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 11-14 skal lyde:

§ 11-14 Avbrudd i attføringsperioden

Ved avbrudd i attføringsperioden på grunn av sykdom vil retten til attføringsytelser opprettholdes i inntil fire uker dersom den planlagte attføringen likevel kan gjennomføres som forutsatt.

Ved avbrudd av lengre varighet, av andre årsaker enn sykdom, eller der medlemmet gjentatte ganger uten rimelig grunn ikke oppfyller meldeplikten fastsatt i § 11-7, vil fortsatt rett til attføring avgjøres i henhold til § 11-6.

Departementet gir forskrifter med nærmere bestemmelser om avbrudd i attføringsperioden.

Nåværende § 11-12 blir § 11-15 og skal lyde:

§ 11-15 Avkall på attføringspenger

En person kan gi avkall på retten til attføringspenger dersom

a)	ektefellen mottar alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad eller avtalefestet pensjon som det godkrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd, og

b)	vedkommende person får graderte attføringspenger.

Ektefellens ytelser fastsettes da etter reglene for personer som forsørger den andre ektefellen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Videre var innstillet:

§ 11-16 skal lyde:

§ 11-16 Attføringspenger under opphold i institusjon

Dersom et medlem gjennomgår attføring mens vedkommende oppholder seg i en institusjon med fri kost og losji, blir attføringspengene redusert etter bestemmelsene i denne paragrafen.

Attføringspengene ytes uten reduksjon for innleggelsesmåneden og den påfølgende måneden. Deretter blir attføringspengene redusert med 50 prosent. Attføringspengene skal likevel ikke være lavere enn tilsvarende et grunnlag for attføringspenger på 50 prosent av grunnbeløpet.

Dersom medlemmet etter at oppholdet tok til fortsatt har faste og nødvendige utgifter til bolig o.a., kan arbeidskontoret bestemme at attføringspengene ikke skal reduseres, eller at de skal reduseres mindre.

Når institusjonsoppholdet avsluttes, ytes det attføringspenger etter lovens vanlige bestemmelser fra og med den måneden oppholdet opphører. Kommer medlemmet innen tre måneder på nytt i institusjon, ytes det reduserte attføringspenger etter denne paragrafen fra og med den dagen det nye oppholdet tar til.

Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder ikke for medlemmer som forsørger ektefelle eller barn som selv er medlemmer i trygden.

Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 4 stemmer.

Videre var innstillet:

Nåværende §§ 11-14 til 11-16 blir §§ 11-17 og nye 11-18 og 11-19.

Nåværende § 11-17 blir ny § 11-20 og skal lyde:

§ 11-20 Attføringspenger ved yrkesskade

Til den som er arbeidsufør på grunn av en skade eller sykdom som går inn under kapittel 13, gis det ytelser under yrkesrettet attføring etter bestemmelsene i kapittel 11, men med følgende særbestemmelser:

a)	Vilkåret i § 11-2 om forutgående medlemskap gjelder ikke.

b)	Ved beregningen av attføringspenger fastsettes grunnlaget for attføringspenger ut fra antatt årlig arbeidsinntekt på skadetidspunktet dersom dette gir et høyere grunnlag enn det som følger av § 11- 10 andre ledd.

c)	Attføringspenger ytes ved uføregrader ned til 30 prosent.

Det fastsettes en særskilt uføregrad for uførhet som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.

§ 21-2 første ledd første punktum skal lyde:

Krav om ytelser etter denne loven skal vanligvis settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted, se likevel § § 21-14 og 21-15.

§ 21-14 skal lyde:

Arbeidsmarkedsetaten gjør vedtak om forhold som etter andre ledd i paragrafen her ikke skal avgjøres av trygdeetaten.

Trygdeetaten gjør vedtak om

a)	forutgående medlemskap etter § 11-2,

b)	alder etter § 11-4 første og andre ledd,

c)	de generelle vilkår for attføring etter § 11-5,

d)	de medisinske vilkår etter § 11-11 tredje ledd,

e)	hvorvidt særreglene i § 11-20 kommer til anvendelse.

For arbeidsmarkedsetatens vedtak gjelder lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting kapittel V og VII. Bestemmelsene i kapitlene 21, 22 og 25 i loven her gjelder i den utstrekning sysselsettingsloven eller forvaltningsloven ikke har tilsvarende bestemmelser.

§ 22-10 andre ledd bokstav f oppheves. Nåværende bokstav g og h blir f og g.

§ 22-10 siste ledd skal lyde:

Dagpenger under arbeidsløshet (kapittel 4) og attføringsytelser (kapittel 11) gis pr. dag og utbetales vanligvis etterskottsvis hver fjortende dag. Departementet gir forskrifter om utbetaling og kontroll av dagpenger under arbeidsløshet og attføringsytelser.

§ 23-3 andre ledd nr. 1 bokstav b skal lyde:

b)	overgangsstønad etter folketrygdloven § 15-7, § 16-7 og § 17-6.

§ 23-3 andre ledd nr. 2 bokstav b skal lyde:

b)	rehabiliteringspenger etter folketrygdloven kapittel 10 og attføringspenger etter folketrygdloven kapittel 11.

Nåværende bokstav b til e blir c til e og ny f.

I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt skal § 6-81 nr. 3 lyde:

Andre skattytere enn nevnt i første og annet ledd som har mottatt foreløpig uførestønad eller uførepensjon etter folketrygdloven eller uførepensjon etter andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter annet ledd.

III

I lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting skal § 31 første ledd lyde:

Krav om ytelser etter folketrygdloven kapittel 11 settes fram for trygdekontoret på vedkommendes bosted. Når trygdekontoret har gjort vedtak om at vilkårene for rett til yrkesrettet attføring er oppfylt, jf. folketrygdloven § § 11-2, 11-4 første og andre ledd og 11-5, overføres saken til arbeidsmarkedsetaten.

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser skal § 23 nr. 1 andre ledd lyde:

Bestemmelsene i første ledd gjelder tilsvarende for særtillegg fra folketrygden, for ventetillegg fra folketrygden for tilleggspensjon og for den delen av rehabiliteringspenger, attføringspenger og overgangsstønad etter folketrygdloven kapitlene 10, 11 og 15 som overstiger folketrygdens grunnbeløp. Dersom rehabiliteringspengene, attføringspengene eller overgangsstønaden er gradert eller redusert for inntekt, skal det ved samordningen legges til grunn et forholdsmessig redusert grunnbeløp.

Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

Departementet fastsetter overgangsregler i forskrift.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 8

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:

Ot.meld.nr.2 (1999-2000) - om tilbaketrekking av Ot.prp.nr.24 (1999-2000) om lov om endringer i lov 9. februar 1973 nr. 6 om transplantasjon, sykehusobduksjon og avgivelse av lik m.m. - vedlegges protokollen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Votering i sak nr. 9

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

om helsemessig og sosial beredskap

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

§ 1-1 Lovens formål og virkemidler

Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid.

For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av loven.

§ 1-2 Lovens stedlige virkeområde

Kongen kan gi forskrift om lovens anvendelse på Svalbard og Jan Mayen og fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold. Kongen kan gi forskrift om og i hvilken utstrekning loven skal gjelde på norske skip i utenriksfart, i norske sivile luftfartøyer i internasjonal trafikk, og på installasjoner og fartøy i arbeid på norsk kontinentalsokkel.

§ 1-3 Virksomheter loven gjelder for

Denne lov gjelder for:

a)	den offentlige helse- og sosialtjeneste,

b)	private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og sosialtjenester til befolkningen,

c)	private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune eller staten tilbyr helse- og sosialtjenester,

d)	næringsmiddelkontrollen, herunder offentlige og private laboratorier,

vannverk,

f)	apotek, grossister og tilvirkere av legemidler.

Departementet kan i forskrift bestemme at også andre virksomheter som tilbyr materiell, utstyr og tjenester av betydning for helse- og sosialtjenesten, skal omfattes av loven.

§ 1-4 Personell loven gjelder for

Denne lov gjelder for personell som tjenestegjør i virksomheter loven omfatter. Departementet kan i forskrift bestemme at personell som har tjenestegjort i slike virksomheter, og særskilt kvalifisert personell, skal omfattes av loven.

§ 1-5 Når fullmaktsbestemmelsene i loven gjelder

§§ 3-1, 4-1, 5-1 og 5-2 får anvendelse:

1.	når riket er i krig eller når krig truer,

ved kriser eller katastrofer i fredstid etter beslutning av Kongen. Dersom det er nødvendig for å sikre liv og helse, kan departementet treffe en foreløpig beslutning om anvendelse. En slik beslutning skal bekreftes av Kongen så snart som mulig. En beslutning om anvendelse gis for et begrenset tidsrom og maksimalt for 1 måned. Beslutningen kan gjentas for inntil 1 måned av gangen.

Kapittel 2 Ansvar for forberedelser og gjennomføring

§ 2-1 Ansvarsprinsippet

Den som har ansvaret for en tjeneste, har også ansvaret for nødvendige beredskapsforberedelser og for den utøvende tjeneste, herunder finansiering, under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, med mindre noe annet er bestemt i eller i medhold av lov. Tilsvarende skal den som fører tilsyn med en virksomhet, også føre tilsyn med virksomhetens beredskap.

§ 2-2 Planlegging og krav til beredskapsforberedelser og beredskapsarbeid

Kommuner, fylkeskommuner og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for. Beredskapsplanen skal også omfatte tjenester som etter lov eller avtale tilbys av private virksomheter som en del av de respektive tjenester. Det skal også i nødvendig utstrekning utarbeides delplaner for aktuelle institusjoner og tjenesteområder.

Sykehus som omfattes av § 1-3 første ledd bokstavene a og b, og virksomheter nevnt i bokstavene d og e, plikter å utarbeide beredskapsplan for virksomheten.

Departementet kan gi forskrift om at virksomheter nevnt i § 1-3 første ledd bokstavene c og f, samt virksomheter omfattet av loven etter § 1-3 annet ledd, skal ha plikt til å utarbeide beredskapsplan for virksomheten. Departementet kan bestemme at virksomheter som nevnt skal inngå i beredskapsplan som nevnt i første ledd.

Departementet kan gi forskrift om krav til beredskapsforberedelsene og beredskapsarbeidet, herunder sette krav til driftssikkerhet, lagring av materiell og utstyr, og til øvelser og opplæring av personell.

Departementet kan gi forskrift om plikt for virksomheter etter loven til å kvalitetssikre beredskapsforberedelsene og beredskapsarbeidet.

§ 2-3 Varsel og rapportering

Virksomheter loven omfatter, plikter å varsle om forhold innen helse- og sosialtjenesten som kan gi grunnlag for tiltak etter denne lov. Varsel gis til departementet eller den myndighet departementet bestemmer.

Departementet kan pålegge virksomheter som nevnt i første ledd formell rapportering om forhold av betydning for helse- og sosialtjenesten. Departementet kan gi forskrift om rapporteringsplikten.

Kapittel 3 Rekvisisjon av fast eiendom, rettigheter og løsøre

§ 3-1 Rekvisisjon

Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan departementet med de begrensninger som følger av annet ledd mot erstatning kreve avstått til staten til eie, bruk eller annen særlig rådighet fast eiendom, rettigheter og løsøre av ethvert slag som trengs til bruk for helse- og sosialtjenester, til bolig for personell eller lagring av materiell og utstyr. Avståelse til bruk omfatter rett til å foreta de endringer ved gjenstanden eller den faste eiendom som anses nødvendig.

Eiendomsrett til fast eiendom kan bare kreves avstått i medhold av denne lov når riket er i krig eller når krig truer, og avståelsens formål ikke kan oppnås gjennom tidsbegrenset bruksrett eller annen særlig rådighet over eiendommen.

Departementet kan gi tillatelse til at også andre kan kreve slik avståelse som nevnt i første ledd. Annet ledd gjelder i så fall tilsvarende. Departementet kan bestemme at den som får tillatelse som nevnt i første punktum, skal dekke utgiftene ved avståelsen helt eller delvis.

Departementet kan gi eier eller bruker av løsøre pålegg om at tingen skal stilles til rådighet på angitt sted.

Avståelsen kan kreves gjennomført straks, selv om erstatning ikke er betalt eller fastsatt. Rekvirerende myndighet skal i så fall sørge for å innhente de beskrivelser og opplysninger som er nødvendig for fastsetting av erstatning. Skjønn etter § 3-3 skal holdes så snart som mulig. Når det er nødvendig, kan avståelsen gjennomføres ved politiets hjelp.

Krav om avståelse skal fremsettes skriftlig. Når avståelse har funnet sted, skal det utstedes skriftlig kvittering med nøyaktig angivelse av det som er avstått, samt tid og sted for avståelsen.

§ 3-2 Forberedende tiltak med sikte på rekvisisjon

Som ledd i forberedende tiltak kan de myndigheter som Kongen bestemmer, peke ut fast eiendom og løsøre som skal avstås etter § 3-1, og gi eier og bruker av løsøre pålegg om at tingen i nærmere angitte tilfelle skal stilles til rådighet på angitt sted.

Eier og bruker av fast eiendom eller løsøre plikter etter krav fra myndighetene å erkjenne mottakelse av melding om tiltak eller pålegg som nevnt, samt å gi opplysninger og å gi adgang til inspeksjon. Løsøre kan om nødvendig pålegges brakt til bestemt sted for inspeksjon. Slike pålegg skal oppfylles uten erstatning, med mindre annet er bestemt av Kongen.

Fast eiendom og løsøre kan etter avgjørelse av de myndigheter Kongen bestemmer, utbedres eller på annen måte forandres for å gjøres tjenlig for det påtenkte formål.

§ 3-3 Erstatningsutmåling

Erstatning for avståelse etter § 3-1 og for tap og utgifter ved å etterkomme pålegg etter § 3-2 fastsettes i mangel av minnelig overenskomst ved skjønn etter lov om skjønn og ekspropriasjonssaker 1. juni 1917 nr. 1, med mindre noe annet bestemmes i eller i medhold av denne lov.

Kongen kan bestemme at skjønn skal avgis av de nemnder som oppnevnes etter lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner § 13, jf. § 14.

§ 3-4 Om fastsettelse av takster

Departementet kan fastsette takster for bruk av husrom, lagerrom og løsøre og for utgifter ved å etterkomme pålegg etter § 3-1 og § 3-2 første ledd. Takstene kan fastsettes for hele riket eller for deler av det.

§ 3-5 Samordning av rekvisisjoner

Når militære myndigheter har rekvisisjonsrett etter lov 29. juni 1951 nr. 19 om militære rekvisisjoner, får § 8 i samme lov tilsvarende anvendelse ved krav om avståelse etter loven her i den utstrekning Kongen bestemmer.

Kapittel 4 Tjenesteplikt, beordring og registrering

§ 4-1 Tjenesteplikt og beordring

Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan personell som er beordringspliktig etter § 1-4 pålegges av arbeidsgiver å forbli i tjeneste ut over ordinær arbeidstid. På samme vilkår kan departementet pålegge personell som nevnt å møte frem på nærmere angitt sted og utføre nærmere tilvist arbeid innen virksomheter loven omfatter.

Den som gir pålegg etter første ledd annet punktum, har instruksjonsmyndighet over den som får pålegget. Pålegg etter første ledd skal ikke ha andre virkninger i forholdet mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. § 65A gjelder tilsvarende for fravær på grunn av bestemmelser i denne loven.

Pålegg etter første ledd kan ikke gis til gravide eller til personer under 18 eller over 65 år.

Ved kriser eller katastrofer i fredstid kan pålegg etter første ledd ikke gis til personer som alene har omsorgen for barn under 16 år eller for funksjonshemmede. I krig eller når krig truer, bør de samme personer så langt det er mulig fritas for pålegg som nevnt. Dersom pålegg likevel gis, er den som gir pålegget ansvarlig for å skaffe nødvendig omsorgsavlastning.

Tjenesteplikt etter paragrafen her gjelder bare i den utstrekning mobiliseringsdisponering i Forsvaret ikke er til hinder, med mindre noe annet er bestemt i lov.

Plikten etter første ledd gjelder uavhengig av bestemmelsene om arbeidstid i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.

§ 4-2 Forberedende tiltak, registrerings- og øvelsesplikt

Personell som er beordringspliktig etter § 1-4 plikter å la seg registrere, samt å stille seg til disposisjon for gjennomføring av tiltak etter loven. Vedkommende personell plikter å medvirke til at nødvendige opplysninger for registrering og disponering kan skaffes til veie. Personell som ikke er mobiliseringsdisponert i Forsvaret, kan i fredstid pålegges å delta på kurs og øvelser av inntil 3 ukers varighet.

Bestemmelsene i § 4-1 annet ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for deltakelse på kurs og øvelser etter denne paragraf. Det samme gjelder bestemmelsen i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. § 33C.

Departementet kan gi forskrift om gjennomføringen av registreringen.

Kapittel 5 Øvrige fullmakter

§ 5-1 Ansvars-, oppgave- og ressursfordeling

Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan departementet pålegge en eller flere virksomheter som omfattes av loven å ta imot og å gi nødvendig helsehjelp eller sosiale tjenester til personer, uten hensyn til hvor disse bor eller oppholder seg. Departementet kan videre bestemme at en slik virksomhets ressurser innen helse- og sosialtjenesten, herunder personellressurser, skal stilles til rådighet for en kommune, en fylkeskommune eller staten.

§ 5-2 Omlegging og omsetningsrestriksjoner

Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan departementet pålegge virksomheter som omfattes av loven helt eller delvis å legge om driften, utvide driften eller flytte virksomheten. Virksomheter som omfattes av § 1-3 første ledd bokstavene e og f, kan på samme vilkår pålegges å innføre restriksjoner på omsetningen og rasjonere sine varer.

§ 5-3 Forberedende tiltak med sikte på omlegging og omsetningsrestriksjoner

For å kunne gjennomføre tiltak etter § 5-2, kan departementet pålegge virksomhetene å utføre nærmere bestemte forberedelser.

Kapittel 6 Forskjellige bestemmelser

§ 6-1 Finansiering

Utgifter ved påbud etter §§ 3-1, 4-1, 5-1 og 5-2 utredes av staten.

Departementet kan pålegge kommuner og fylkeskommuner å yte hel eller delvis refusjon av utgifter etter første ledd.

§ 6-2 Forskrifter

Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne loven, herunder om tilsyn med planlegging og gjennomføring av tiltak etter loven og om administrasjon og drift av helse- og sosialtjenesten under krig, samt ved kriser og katastrofer i fredstid.

Når betingelsene i § 1-5 er oppfylt, kan Kongen gi forskrifter om drift, organisering og ansvarsforhold som fraviker gjeldende helse- og sosiallovgivning.

§ 6-3 Forholdet til forvaltningsloven

Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker gjelder for behandling av saker etter denne lov, med mindre noe annet er bestemt i eller med hjemmel i lov. Under krig eller ved kriser eller katastrofer i fredstid kan forhåndsvarsel til sakens parter unnlates dersom forhåndsvarsel kan medføre at saken forsinkes på en uheldig måte. Kongen kan bestemme at vedtak etter denne lov ikke kan kreves grunngitt og ikke skal kunne påklages under krig eller ved kriser eller katastrofer i fredstid.

§ 6-4 Rettsvirkninger ved ikke å etterkomme pålegg etter loven

Dersom pålegg etter denne lov som staten ikke skal utrede utgiftene ved etter § 6-1, ikke etterkommes i løpet av en rimelig fastsatt frist, kan det som pålegget går ut på utføres for eiers regning.

Krav om refusjon for utgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 6-5 Straff

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer denne lov eller forskrifter eller pålegg som er gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder, hvis forholdet ikke rammes av et strengere straffebud. Det samme gjelder medvirkning til slik overtredelse.

Kapittel 7 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

§ 7-1 Ikrafttredelse

Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelser i loven skal tre i kraft til forskjellig tid.

Fra samme dato oppheves lov 2. desember 1955 nr. 2 om helsemessig beredskap.

§ 7-2 Overgangsbestemmelser

Kongen kan i forskrift fastsette overgangsordninger i forbindelse med at loven trer i kraft, herunder at krav og pålegg i eller i medhold av loven skal oppfylles innen en bestemt frist.

§ 7-3 Endringer i andre lover

Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

1.	Lov 19. mai 1933 nr. 3 om tilsyn med næringsmidler m.v.

§ 4 nytt fjortende ledd skal lyde:

(14) Myndigheter med tilsyns- og vedtakskompetanse etter denne paragraf skal utarbeide planer for sin virksomhet etter denne lov, herunder beredskapsplaner, i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap.

2.	Lov 19. juni 1969 nr. 57 om sykehus m.m.

(sykehusloven)

§ 1 første ledd nytt nr. 6 skal lyde:

6.	Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner.

§ 1 fjerde ledd skal lyde:

Med unntak av bestemmelsene i §§ 1 første ledd nr. 6, 2b, 2c, 8, 9a, 13, 14, 16, 17, 18, 18a og 18b gjelder loven ikke for helseinstitusjoner som går inn under lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern.

§ 1 femte ledd skal lyde:

Lovens § 6 og § 6a gjelder ved de psykiatriske institusjoner/avdelinger som er omhandlet i § 2 sjette ledd i lov av 28. april 1961 nr. 2 om psykisk helsevern.

Ny § 2b skal lyde:

Fylkeskommunen skal utarbeide beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap for institusjoner og tjenester som fylkeskommunen skal sørge for, jf. § 2 første ledd. Beredskapsplanen skal samordnes med kommunenes beredskapsplaner og beredskapsplanene til de andre fylkeskommunene i helseregionen.

Ny § 2c skal lyde:

Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten i fylkeskommunen yte bistand til andre fylkeskommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den fylkeskommunen som har bistandsbehovet.

Den fylkeskommunen som mottar bistand etter første ledd, skal yte fylkeskommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt.

Overskriften til kapittel II skal lyde:

Kapittel II. Om særlige oppgaver for helsepersonell og enkelte helseinstitusjoner

§ 6 nytt femte ledd skal lyde:

Arbeidsgiver kan pålegge helsepersonell ansatt i institusjoner nevnt i første ledd, å rykke ut til person som trenger øyeblikkelig hjelp.

Ny § 6a skal lyde:

Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan fylkeskommunen pålegge helsepersonell som tjenestegjør i fylkeskommunen, å utføre nærmere tilvist arbeid.

Departementet kan pålegge lege å delta i lokal redningssentral.

3.	Lov 17. mars 1978 nr. 6 om samordnet næringsmiddelkontroll

§ 2 nytt annet ledd skal lyde:

Når det er nødvendig ut fra beredskapsmessige hensyn, kan fylkesmannen innkalle en eller flere på forhånd utpekte personer ved næringsmiddelkontrollen i fylket til tjeneste hos fylkesmannen. Næringsmiddelkontrollen plikter på forespørsel å inngå avtale med fylkesmannen om slik tjeneste.

4.	Lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene

§ 1-3 første ledd nytt nr. 5 skal lyde:

5.	Hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner

§ 1-5 skal lyde:

§ 1-5 (Beredskapsplan)

Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin helsetjeneste i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. Helseberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner.

Ny § 1-6 skal lyde:

§ 1-6 (Samarbeid og gjensidig bistand mellom kommuner)

Departementet kan påby samarbeid mellom kommuner når det finnes påkrevet for en tilfredsstillende løsning av oppgaver innen helsetjenesten, og om nødvendig gi regler for dette, herunder også om fordeling av utgifter.

Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten i kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet.

Den kommunen som mottar bistand etter annet ledd, skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt eller er bestemt i medhold av første ledd.

§ 3-4 skal lyde:

§ 3-4 (Medisinsk-faglig rådgivning)

Kommunen ansetter en eller flere kommuneleger som skal utføre de oppgaver kommunelegen er tillagt i lov eller instruks. Kommunelege plikter på anmodning av departementet å delta i lokal redningssentral.

Kommunelegen skal være medisinsk-faglig rådgiver for helsetjenesten.

Kommunelegens tilråding og begrunnelse skal alltid følge saken når kommunen behandler saker om miljørettet helsevern, smittsomme sykdommer og helsemessig beredskap.

Ny § 3-5 skal lyde:

§ 3-5 (Tjenesteplikt ved ulykker og andre akutte situasjoner)

Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan kommunen pålegge helsepersonell som tjenestegjør i kommunen, å utføre nærmere tilvist arbeid.

5.	Lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.

Ny § 3-6 skal lyde:

§ 3-6 Beredskapsplan, hjelpeplikt og gjensidig bistand

Kommunen plikter å utarbeide en beredskapsplan for sin sosialtjeneste i samsvar med lov om helsemessig og sosial beredskap. Sosialberedskapsplanen skal samordnes med kommunens øvrige beredskapsplaner. Fylkesmannen fører tilsyn med at dette påbudet blir overholdt.

Sosialtjenesten skal gi nødvendig hjelp under ulykker eller andre akutte situasjoner.

Dersom forholdene tilsier det, skal sosialtjenesten i kommunen yte bistand til andre kommuner ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av den kommunen som har bistandsbehovet.

Den kommunen som mottar bistand etter tredje ledd, skal yte kommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt.

6.	Lov 5. august 1994 nr. 55 om vern mot smittsomme sykdommer

§ 2-3 nytt siste ledd skal lyde:

Ved utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom, eller når det er fare for slikt utbrudd, og når det er nødvendig av hensyn til smittevernet, kan Statens helsetilsyn med øyeblikkelig virkning pålegge personer som nevnt i første ledd midlertidige meldings- og varslingsplikter som fraviker forskrifter etter fjerde ledd.

§ 4-8 første ledd skal lyde:

Ved et alvorlig utbrudd av allmennfarlig smittsom sykdom kan departementet eller Statens helsetilsyn pålegge ethvert innenlandsk massemedium å ta inn meldinger til hele befolkningen eller avgrensede grupper av den.

§ 7-9 skal lyde:

§ 7-9 Statens institutt for folkehelses oppgaver

Statens institutt for folkehelse (Folkehelsa) er statens smitteverninstitutt. Folkehelsa skal overvåke den nasjonale og delta i overvåkingen av den internasjonale epidemiologiske situasjonen, drive forskning på smittevernområdet og sikre nødvendig vaksineforsyning og vaksineberedskap, herunder egen vaksineproduksjon.

Folkehelsa skal gi bistand, råd, veiledning og informasjon til kommunale, fylkeskommunale og statlige institusjoner, helsepersonell og befolkningen om smittsomme sykdommer, smittevern og valg av smitteverntiltak, herunder i forbindelse med:

-	oppklaring og kontroll av utbrudd av smittsom sykdom i og utenfor helseinstitusjoner,

-	antimikrobiell resistensutvikling,

-	laboratorieundersøkelser innenfor områdene medisinsk mikrobiologi, infeksjonsimmunologi og entomologi og

-	skadedyrbekjempelse.

7.	Lov om spesialisthelsetjenesten m.m. 2. juli 1999 nr. 61

§ 2-1 nytt fjerde ledd:

Fylkeskommunen plikter å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i fylket.

Nåværende fjerde ledd blir femte ledd.

Ny § 2-1a skal lyde:

§ 2-1a Beredskapsplan

Fylkeskommunen skal utarbeide beredskapsplan etter lov om helsemessig og sosial beredskap for institusjoner og tjenester som fylkeskommunen skal sørge for, jf. § 2-1 første ledd. Beredskapsplanen skal samordnes med kommunenes beredskapsplaner og beredskapsplanene til de andre fylkeskommunene i helseregionen.

Ny § 2-1b skal lyde:

§ 2-1b Bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner

Den fylkeskommunen som mottar bistand etter første ledd, skal yte fylkeskommunen som bidrar med hjelp, kompensasjon for utgifter som pådras, med mindre noe annet er avtalt.

Ny § 2-1c skal lyde:

§ 2-1c Fylkeskommunens adgang til å disponere helsepersonell i enkelte akutte situasjoner

Departementet kan pålegge lege å delta i lokal redningssentral.

§ 3-1 nytt fjerde ledd skal lyde:

Arbeidsgiver kan pålegge helsepersonell ansatt i institusjoner nevnt i første og annet ledd, å rykke ut til person som trenger øyeblikkelig hjelp.

Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 10

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

om endringar i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn m.v.

I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn blir det gjort desse endringane:

§ 2 nytt nr. 3 skal lyde:

Departementet kan unnta grupper av arbeidstakere på borefartøy og annen flyttbar innretning i sjøen som nevnt i § 1 nr. 2 bokstav a, jf. nr. 4 bokstav b, dersom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene er enige om dette. Arbeidstakerne må omfattes av annen pensjonsordning som departementet finner minst like god.

§ 3 nr. 1 skal lyde:

Som pensjonsgivende fartstid (fartsmåneder) regnes tid som går inn under § 1, jf. § 2, og som det er betalt avgift for. Når styret finner det rimelig, kan tid som går inn under § 1, jf. § 2, i særlige tilfelle regnes som pensjonsgivende, selv om avgift ikke er betalt.

Som pensjonsgivende fartstid regnes også den tid vedkommende har mottatt godtgjøring som nevnt i § 1 nr. 3 før det ble innført avgiftsplikt for slik tid, eller har fått sykehusbehandling for sykdom inntruffet i pensjonsgivende tjeneste. Styret kan gi regler om forenklet beregning for tid det er utbetalt feriegodtgjøring og fritidskompensasjon før 1. oktober 1975, som det ikke er betalt avgift for.

§ 3 nr. 2 blir oppheva.

Gjeldande nr. 3 og nr. 4 blir nye nr. 2 og nr. 3.

§ 4 nr. 1 skal lyde:

Rett til alderspensjon har arbeidstaker som har minst 150 pensjonsgivende fartsmåneder.

For å nå opp i minstekravet på 150 måneder, kan medregnes

a)	opptjente premieuker etter lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjonstrygd for fiskere dersom arbeidstakeren har opptjent minst 12 pensjonsgivende fartsmåneder som nevnt i § 3. Styret kan i særlige tilfelle bestemme at tjenestetid i annen pensjonsordning opptjent på skip skal medregnes.

b)	opptjeningstid i andre pensjonsordninger, dersom arbeidstakeren er unntatt fra trygden etter § 2 nr. 3. Styret gir nærmere regler.

c)	vernepliktstjeneste avsluttet før 1981 dersom avtjeningen tok til innen seks måneder etter utløpet av pensjonsgivende tidsrom eller maritim skolegang.

Tid som nevnt i annet ledd, kan ikke medregnes ved utregning av alderspensjon etter denne lov.

§ 4 nr. 3 skal lyde:

Alderspensjon ytes til og med den kalendermåned pensjonisten fyller 67 år, eller til den kalendermåned pensjonisten får uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger etter lov om folketrygd for hel uførhet eller full avtalefestet pensjon som omfattes av lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1 nr. 1 første ledd bokstav d.

§ 4 nytt nr. 5 skal lyde:

Det skal ytes alderspensjon inntil 5 år før arbeidstakeren fyller 60 år når vilkåret i nr. 4 er oppfylt og summen av arbeidstakerens alder og pensjonsgivende fartstid er 80 år eller mer. I slike tilfeller gis pensjonen ikke for lenger tid tilbake enn 3 måneder før den kalendermåned da kravet ble satt fram.

§ 5 skal lyde:

1. Full årlig alderspensjon utgjør for fartstid som

-	overordnet 3,276 ganger grunnbeløpet i folketrygden, og som

-	underordnet 2,736 ganger grunnbeløpet når fartstiden er opptjent etter 30. april 1993, og 2,340 ganger grunnbeløpet når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993.

Inndelingen svarer til gruppene for betaling av arbeidstakeravgift, se § 9.

Årspensjonen beregnes på grunnlag av antall pensjonsgivende fartsmåneder multiplisert med pensjonssatser for fartstid opptjent som overordnet og/eller underordnet. Satsene utgjør for

-	overordnet 0,91 prosent av grunnbeløpet, og for

-	underordnet 0,76 prosent av grunnbeløpet når fartstiden er opptjent etter 30. april 1993 og 0,65 prosent av grunnbeløpet når fartstiden er opptjent før 1. mai 1993.

Måned som arbeidstakeren oppebærer pensjon for etter denne lov, regnes ikke med. Alderspensjonen regnes ikke for mer enn 360 fartsmåneder i alt. Har arbeidstakeren mer enn 360 fartsmåneder, regnes pensjonen på grunnlag av de måneder som gir størst pensjon.

2. For pensjonist som har uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger etter lov om folketrygd for mindre enn hel uførhet eller gradert avtalefestet pensjon som omfattes av lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, bortfaller en forholdsmessig del av alderspensjonen som svarer til uføregraden eller pensjonsgraden.

3. For pensjonist som forsørger barn under 18 år, ytes et barnetillegg med 10 prosent av alderspensjonen for hvert barn.

4. Når det ytes alderspensjon før arbeidstakeren fyller 60 år, se § 4 nr. 5, settes pensjonen ned med 0,7 prosent for hver måned vedkommende mangler på å fylle 60 år når pensjonen tar til. I slike tilfeller gis det ikke tillegg etter § 6.

§ 6 blir flytta til kapitel III og skal lyde:

Det gis et tillegg til pensjonen til pensjonist som har minst 36 pensjonsgivende fartsmåneder i løpet av de siste 60 månedene før den måned pensjonen tas ut (virkningstidspunktet). Det gis ikke tillegg dersom vedkommende har en årlig pensjonsgivende inntekt, jf. folketrygdloven § 3-15, over to ganger folketrygdens grunnbeløp. Styret kan gi nærmere regler om gjennomføringen.

Tillegget utgjør

a)	23 prosent av pensjonen for personer født i et av årene 1934-42,

b)	20 prosent av pensjonen for personer født i et av årene 1943-45,

c)	17 prosent av pensjonen for personer født i et av årene 1946-48,

d)	14 prosent av pensjonen for personer født i et av årene 1949-51,

e)	11 prosent av pensjonen for personer født i et av årene 1952-54,

f)	8 prosent av pensjonen for personer født i et av årene 1955-59, og

g)	5 prosent av pensjonen for personer født i et av årene 1960-64

Overskrifta til kapitel IV blir endra til: Kapitel IV. Utbetaling.

§ 7 skal lyde:

1.	Ytelser etter kapitel III i denne loven løper fra og med kalendermåneden etter den kalendermåned retten til ytelsen inntrer.

2.	Opphører retten til ytelsen, løper den ut kalendermåneden. Ved dødsfall løper den fastsatte nettoytelsen ut måneden etter vedkommendes død.

3.	Ytelsen gis ikke for lenger tid tilbake enn tre år før den kalendermåned da kravet ble satt fram.

Bestemmelsen i nr. 3 gjelder ikke dersom vedkommende tidligere har satt fram krav om ytelsen, og dette kravet helt eller delvis er avslått ved feil fra pensjonstrygdens organer eller som følge av ufullstendige eller misvisende opplysninger fra noen annen enn pensjonisten, og som vedkommende selv ikke har gitt foranledning til. I slike tilfelle skal etterbetaling skje fra det tidspunktet ytelsen skulle ha vært gitt hvis kravet var blitt godtatt første gang det ble satt fram.

5.	Trygden gir ikke renter ved etterbetaling av ytelser.

6.	Ytelsen utbetales etterskuddsvis hver måned. Terminbeløp avrundes til nærmeste hele krone.

7.	Ytelsen utbetales til den berettigede, men kan, når særlige grunner tilsier det, utbetales til andre enn den berettigede.

Overskrifta til kapitel V blir endra til: Kapitel V. Dekning av utgiftene.

§ 8 skal lyde:

Utgiftene til ytelser etter denne loven og til trygdens administrasjon dekkes ved:

a)	avgift på arbeidstakere, jf. § 9,

b)	avgift på redere, jf. § 11,

c)	tilskott fra trygdens fond, jf. § 14,

d)	tilskott fra staten, jf. § 15.

Trygden er garantert av staten.

Gjeldande §§ 27 og 28 blir nye respektive §§ 9 og 10.

Gjeldande § 29 blir ny § 11. I første ledd andre punktum skal « § 27 » endrast til « § 9 ».

Gjeldande § 30 blir ny § 12. I andre ledd skal « §§ 27 og 29, jf. § 28 » endrast til « §§ 9 og 11, jf. § 10 ».

Gjeldande § 31 blir ny § 13. I andre punktum skal « jf. § 26 » endrast til « jf. § 8 ».

Gjeldande § 32 blir ny § 14.

Gjeldande § 33 blir ny § 15, og bokstav a skal lyde:

a)	krigsfartstillegget, se § 28.

Overskrifta i kapitel VI blir endra til: Kapitel VI. Tilbakebetaling av avgift.

Gjeldande § 34 blir ny § 16. I nr. 2 skal «§ 5 nr. 1 bokstav a» endrast til « § 5 nr. 1 ».

Overskrifta i kapitel VII blir endra til: Kapitel VII. Administrasjon.

Gjeldande §§ 35, 36 og 37 blir nye respektive §§ 17, 18 og 19.

Overskrifta i kapitel VIII blir endra til: Kapitel VIII. Forskjellige regler.

Gjeldande §§ 40 og 42 blir nye respektive §§ 20 og 21.

§ 22 skal lyde:

1. Den som krever alderspensjon og/eller tillegg til alderspensjon, plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for at Pensjonstrygden for sjømenn skal kunne vurdere om vedkommende har rett til ytelsen.

2. Den som mottar alderspensjon med eventuelle tillegg, plikter å underrette Pensjonstrygden for sjømenn om endringer i forhold som kan være avgjørende for om vedkommende har rett til ytelse eller for størrelsen av ytelsen.

§ 23 skal lyde:

Styret kan avslå et krav om pensjon og/eller tillegg og holde tilbake eller stanse en innvilget ytelse helt eller delvis dersom vedkommende

a)	mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller

b)	holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven.

§ 24 skal lyde:

1. Dersom en pensjonist har mottatt ytelser etter denne loven i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. Feil utbetalt ytelse kan også kreves tilbake når pensjonisten eller noen som har handlet på pensjonistens vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra Pensjonstrydgen for sjømenn og mottakeren burde ha forstått dette. Beløpet kan dekkes ved trekk i framtidige ytelser. Krav om tilbakebetaling er tvangsgrunnlag for utlegg.

2. I andre tilfeller enn nevnt i nr. 1, kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette nummeret er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.

3. Når en alderspensjon eller tillegg til alderspensjon som er nevnt i andre ledd er feil utbetalt, skal det som er utbetalt for mye avregnes ved trekk i framtidig pensjon etter denne loven.

Avregningsordningen gjelder for

a) alderspensjon som er utbetalt i strid med vilkårene i § 4 nr. 4, til arbeidstakere som ikke er fylt 62 år

b) tillegg til alderspensjon etter § 6 som er utbetalt til pensjonister med en pensjonsgivende inntekt over to ganger folketrygdens grunnbeløp.

Det som er utbetalt for mye, skal avregnes med opp til 20 prosent av den månedlige ytelsen.

4. Trekk etter nr. 1 og nr. 3 avbryter foreldelse etter lov 18. mai 1979 nr. 18 om foreldelse av fordringer. Dersom slikt trekk opphører, varer virkningen av avbrutt foreldelse i ett år etter at trekket opphørte.

Gjeldande §§ 43 og 44 blir nye respektive §§ 25 og 26.

§ 27 skal lyde:

Rettigheter etter denne lov kan endres, innskrenkes eller oppheves ved senere lov.

Overskrifta i kapitel IX blir endra til: Kapitel IX. Overgangsregler.

§ 28 skal lyde:

1. Den som er fylt 67 år før 1. januar 2001, har rett til alderspensjon etter fylte 67 år etter bestemmelsene i denne loven som gjaldt før denne datoen, herunder alderspensjon etter fastlåste pensjonssatser og krigsfartstillegg for fartsmåneder mellom 1. september 1939 og 31. desember 1945.

De fastlåste pensjonssatsene for årlig alderspensjon er kr 17,00 for hver fartsmåned som underordnet og kr 29,00 for hver fartsmåned som overordnet.

Krigsfartstillegget er årlig 0,87 prosent av grunnbeløpet i folketrygden for hver fartsmåned som underordnet og 1,22 prosent av grunnbeløpet for hver fartsmåned som overordnet

2. Den som er innvilget eller innvilges uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d med virkning fra et tidspunkt før 1. januar 2001, har rett til alderspensjon etter bestemmelsene i denne loven som gjaldt før denne datoen, herunder pensjon etter satser som nevnt i nr. 1. Pensjonen ytes etter de tidligere bestemmelsene også etter at pensjonisten er fylt 67 år.

3. Ved dødsfall som fant sted før 1. januar 2001, ytes det enkepensjon og overgangsstønad etter fastlåste pensjonssatser etter reglene som gjaldt før denne datoen. Det samme gjelder ved senere dødsfall dersom avdøde ved dødsfallet hadde rett til krigsfartstillegg.

De fastlåste pensjonssatsene for årlig enkepensjon er kr 5,00 for hver fartsmåned som underordnet og kr 12,00 for hver fartsmåned som overordnet. Krigsfartstillegget er 60 prosent av tillegget etter nr. 1 tredje ledd.

4. Alderspensjon, enkepensjon og overgangsstønad som ytes etter fastlåste pensjonssatser, jf. nr. 1 - 3, utløses med kapitalverdien, hvis

a)	årspensjonen er mindre enn et beløp som svarer til 4 prosent av folketrygdens grunnbeløp og

b)	det ikke ytes krigsfartstillegg, eller foretas samordning med personskadepensjon.

Styret gir nærmere regler om kapitalutløsningen.

§ 29 skal lyde:

1. Dersom en alderspensjonist som har opptjent pensjonsgivende fartstid før 1. januar 1967, får en ugradert alderspensjon fra folketrygden som er mindre enn det alderspensjonen fra pensjonstrygden for sjømenn var før fylte 67 år, skal det gis et overgangstillegg fra pensjonstrygden som tilsvarer forskjellen.

Bestemmelsen i første ledd gjelder ikke nedgang i pensjon som skyldes manglende trygdetid i folketrygden, eller at barnetillegg eller tillegg etter § 6 i denne loven faller bort.

Dersom pensjonen fra folketrygden øker utover det som skyldes at grunnbeløpet forhøyes, reduseres overgangstillegget med det overskytende.

2. Til en pensjonist som får uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d, som er mindre enn det alderspensjon etter denne loven ville utgjøre hvis han ikke hadde hatt slik ytelse fra folketrygden eller avtalefestet pensjon, gis det et overgangstillegg som tilsvarer forskjellen. Ved sammenligningen medregnes et eventuelt tillegg etter § 6 i denne loven.

3. For å hindre at alderspensjonist får redusert sine samlede pensjonsytelser, herunder også fra pensjonsordning utenfor Norge, kan pensjonstrygden for sjømenn, når særlige forhold tilsier det, etter søknad yte tillegg til alderspensjonist som får nedsatt eller ingen pensjon fra folketrygden.

Tillegget kan reguleres dersom Pensjonstrygden for sjømenn finner at nye opplysninger eller endrede forhold tilsier det.

Overskrifta til kapitel X blir endra til: Kapitel X. Lovens ikrafttreden.

§ 30 skal lyde:

Denne lov trer i kraft straks.

Rett til pensjon og plikt til å betale avgift inntrer ikke før 1. juli 1949.

Gjeldande § 38 blir oppheva.

Overskriftene i kapitel XI og kapitel XII blir oppheva.

Gjeldande §§ 41, 45 og 46 blir oppheva.

Overskrifta i kapitel XIII blir oppheva.

Gjeldande § 48 blir oppheva.

Overskrifta i kapitel XIV blir oppheva.

Gjeldande § 49 blir oppheva.

I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser skal § 6 nytt tredje ledd lyde:

Denne paragrafen gjelder ikke for Pensjonstrygden for sjømenn, se likevel lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 4 nr. 1 andre ledd bokstav a.

III

I lov 11. juni 1993 nr. 104 om endringer i lov 17. juni 1966 nr. 12 om folketrygd og i visse andre lover skal avsnitt IV femte ledd lyde:

Endringen i lov om pensjonstrygd for sjømenn § 3 nr. 1 første ledd trer i kraft 1. juli 1993. For krav framsatt etter 1. januar 2001 får bestemmelsen virkning for all trygdepliktig fartstid etter 30. juni 1949.

Presidenten: Før vi går til votering vil presidenten gjøre oppmerksom på to rettelser i innstillingen: I § 4 nytt nr. 5 skal innledningen lyde: « Det kan ytes alderspensjon » mv. i stedet for « Det skal ytes ... ».

I den trykte utgaven av innstillingen er romertall IV falt ut. Det skal lyde:

« Lova tek til å gjelde 1. januar 2001. »

Votering:
Komiteens innstilling - med de foretatte rettelser - bifaltes enstemmig.

Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 11

Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

lov

om endringer i lov 22 . juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere m.m.

I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere gjøres det følgende endringer:

§ 1 skal lyde:

Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i privat eller fylkeskommunal virksomhet omfattet av lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. skal være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere. Herunder omfattes blant annet ansatte ved:

sykehus

b)	sykestue

c)	fødehjem

d)	spesialsykehjem

e)	sykehotell

f)	medisinsk laboratorium

g)	røntgeninstitutt

h)	privat forpleiningssted

i)	opptreningsinstitusjon

j)	daginstitusjon

k)	privatpraktiserende legespesialist

l)	privatpraktiserende psykolog

m)	virksomhet som yter ambulansetjeneste

n)	virksomhet som yter medisinsk nødmeldetjeneste.

Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i stilling knyttet til helsetjeneste i henhold til lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene skal være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere. Herunder omfattes blant annet ansatte ved:

a)	privat sykehjem hvor eier har inngått avtale med kommune om utgiftsgodtgjøring

b)	privat omsorgsbolig hvor eier har inngått avtale med kommune om utgiftsgodtgjøring

c)	allmennpraktiserende lege med avtale om driftstilskudd fra kommune

d)	privatpraktiserende fysioterapeut med avtale om driftstilskudd fra kommune.

Pensjonsordningens styre kan bestemme at offentlig godkjente sykepleiere som er i annen sykepleietjeneste enn nevnt i første og andre ledd, skal være medlemmer av pensjonsordningen.

§ 3 første ledd bokstav b andre punktum oppheves.

§ 3 andre ledd skal lyde:

Departementet kan unnta fra pensjonsordningen sykepleiere som på grunn av stilling som nevnt i § 1 første og andre ledd, er omfattet av annen pensjonsordning som det finner likeverdig med pensjonsordningen etter denne lov, eller når det ellers foreligger særlige grunner for det.

§ 7 fjerde og femte ledd skal lyde:

Ved overgang fra stilling med aldersgrense 65 år til stilling med aldersgrense 70 år, skal aldersgrensen på 65 år legges til grunn i inntil ti år dersom vedkommende ville hatt rett til alderspensjon etter den tidligere aldersgrensen. Det er et vilkår at vedkommende har hatt stilling med lavere aldersgrense i minst 15 år.

Ved overgang fra stilling med aldersgrense 70 år til stilling med aldersgrense 65 år, skal den lavere aldersgrensen først legges til grunn etter ett års tjeneste.

Nåværende fjerde og femte ledd blir nye sjette og sjuende ledd.

§ 11 tredje ledd skal lyde:

Løpende alderspensjon reduseres eller faller bort dersom pensjonisten på ny tar innskuddspliktig stilling, se § 3 første ledd bokstav b.

§ 11 femte ledd oppheves.

§ 12 nytt fjerde ledd skal lyde:

Når et medlem er fratrådt etter 1. januar 1967 med rett til oppsatt alderspensjon og senere blir tilstått uførepensjon etter lov om folketrygd, har vedkommende fra samme tidspunkt rett til uførepensjon fra pensjonsordningen svarende til oppsatt alderspensjon beregnet etter bestemmelsene i § 10 andre ledd.

§ 19 tredje ledd skal lyde:

Rett til ektefellepensjon inntrer ikke når medlemmet dør innen ett år etter tilsetting med rett til medlemskap i pensjonsordningen eller ett år etter at ekteskapet ble inngått. Dette gjelder bare dødsfall som skyldes sykdom medlemmet led av ved tilsettingen eller ekteskapsinngåelsen, og som en av ektefellene må antas å ha kjent til.

§ 19 femte ledd oppheves.

Nåværende sjette ledd blir nytt femte ledd.

Ny § 19 a skal lyde:

Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 9 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (nettopensjon). Med pensjonsgrunnlag menes pensjonsgrunnlag fastsatt etter reglene i § 8. Se likevel overgangsregler i § 19 b. Ektefelle etter sykepleier med rett til oppsatt alderspensjon har rett til oppsatt ektefellepensjon.

Dersom avdødes tjenestetid er 30 år eller mer, ytes det full ektefellepensjon. Er avdødes tjenestetid mindre enn 30 år, ytes det redusert ektefellepensjon. Pensjonen skal da utgjøre så mange trettideler av full pensjon som den avdøde hadde tjenesteår. For beregning av oppsatt ektefellepensjon gjelder § 10 andre ledd tilsvarende.

Dersom avdøde mottok avtalefestet pensjon eller alderspensjon, legges samlet faktisk tjenestetid til grunn ved beregning av pensjonen. Det samme gjelder dersom avdøde hadde rett til en oppsatt pensjon. Ellers skal den tjenestetiden avdøde ville ha fått ved å fortsette i stillingen fram til aldersgrensen legges til grunn.

Ny § 19 b skal lyde:

Når gjenlevende ektefelle er født før 1. juli 1950, og avdøde ble medlem i pensjonsordningen første gang før 1. juli 2000, ytes det ektefellepensjon etter denne bestemmelsen. Det samme gjelder for enke etter mannlig arbeidstaker med medlemskap i pensjonsordningen fra før 1. oktober 1976.

Full årlig ektefellepensjon skal utgjøre 39,6 prosent av det pensjonsgrunnlaget som det avdøde medlemmet hadde (bruttopensjon). Bestemmelsene i § 19 a første ledd fjerde punktum, andre og tredje ledd gjelder tilsvarende.

Pensjonen reduseres etter reglene i § 20.

§ 20 første og andre ledd skal lyde:

Enkemannspensjon fastsatt etter reglene i § 19 b skal reduseres i henhold til reglene i bokstav a og b nedenfor. Det samme gjelder enkepensjonen i de tilfelle medlemmet er innmeldt første gang etter 1. oktober 1976.

Har gjenlevende ektefelle samtidig rett til uføre- eller alderspensjon fra denne eller annen tjenestepensjonsordning, kan ektefellepensjonen fra denne pensjonsordningen ikke utbetales med et større beløp enn at samlet pensjon svarer til 60 prosent av summen av vedkommendes egen pensjon og avdødes alderspensjon.

Når den gjenlevende ektefelle ut fra alder og ervervsevne, foreliggende ervervsmuligheter og omstendighetene for øvrig kan ventes å få en årlig ervervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet i folketrygden, skal ektefellepensjonen reduseres. Reduksjonen skal utgjøre 40 prosent av den del av forventet årlig ervervsinntekt som overstiger 50 prosent av grunnbeløpet. Skjer det en vesentlig endring i de forhold som har vært avgjørende for fastsettelsen av ektefellepensjonen, kan saken prøves på nytt og pensjonen endres eller falle bort.

Når spørsmål om overgangsstønad eller pensjon fra folketrygden til gjenlevende ektefelle er avgjort, skal pensjonen fra Pensjonsordningen fastsettes etter den forventede ervervsinntekt som er lagt til grunn i folketrygden. Har gjenlevende ektefelle fylt 67 år, skal ektefellepensjonen ikke avkortes med mindre vedkommende har ervervsinntekt.

Forskrift om fastsetting av ervervsinntekt for enker (enkemenn) i tjenestepensjonsordningen, gitt med hjemmel i lov om Statens Pensjonskasse, gjelder tilsvarende.

Dersom begge reduksjonsbestemmelsene skal anvendes, reduseres pensjonen først etter bokstav a.

Nåværende andre ledd blir nytt tredje ledd.

§ 22 skal lyde:

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om fastsetting av ektefellepensjon.

§ 23 skal lyde:

Når et medlem dør, har gjenlevende barn rett til barnepensjon. Pensjonsordningens styre kan tilstå barnepensjon også til stebarn og pleiebarn som avdøde forsørget.

For rett til oppsatt barnepensjon er det et vilkår at det avdøde medlemmet hadde en tjenestetid på minst 3 år.

Pensjonen utbetales til utløpet av den måneden barnet fyller 20 år. Barnepensjon etter medlem som er død før 1. juli 2000, løper likevel bare til utløpet av den måneden barnet fyller 18 år. For disse kan styret tilstå hel eller delvis pensjon inntil fylte 21 år dersom hensynet til barnets utdanning gjør det rimelig, og barnet ikke forsørger seg selv og ikke har midler til det. Dør barnet tidligere, utbetales pensjonen til og med måneden etter dødsmåneden.

Odelstinget Møte mandag den 5. juni kl. 13.20 2000

Innhold

Votering i sak nr. 1

Kapittel 8. Økonomiplan, årsbudsjett, årsregnskap og rapportering.

Kapittel 9. Gjeldsforpliktelser m.m.

Votering i sak nr. 2

Votering i sak nr. 3

Votering i sak nr. 4

Votering i sak nr. 5

Votering i sak nr. 6

Votering i sak nr. 7

Votering i sak nr. 8

Votering i sak nr. 9

Kapittel 1 Innledende bestemmelser

Kapittel 2 Ansvar for forberedelser og gjennomføring

Kapittel 3 Rekvisisjon av fast eiendom, rettigheter og løsøre

Kapittel 4 Tjenesteplikt, beordring og registrering

Kapittel 5 Øvrige fullmakter

Kapittel 6 Forskjellige bestemmelser

Kapittel 7 Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser. Endringer i andre lover

Votering i sak nr. 10

Votering i sak nr. 11

Odelstinget
Møte mandag den 5. juni kl. 13.20 2000