Lenke til Stortingets hovedside  

Odelstinget
Møte tirsdag den 6. juni kl. 10 2000

Innhold

       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-6.


tilbake

Votering i sak nr. 1

       Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

-forslagene nr. 1-3, fra Jan Simonsen på vegne av Fremskrittspartiet
-forslag nr. 4, fra Kristin Halvorsen på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

       Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer slik at forsettlige eller overlagte drap på polititjenestemenn kan medføre fengsel på livstid. »

       Forslag nr. 2, fra Fremskittspartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av straffeloven § 127, slik at dagens maksimumsstraff heves fra 5 år til 10 års fengsel når volden utøves mot polititjenestemenn. Dersom volden er grov, settes det en minstestraff på 4 års fengsel og en maksimumsstraff på 21 års fengsel. »

       Forslag nr. 3, fra Fremskittspartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til endring av straffeloven § 326, slik at maksimumsstraffen for å hindre eller forsøke å hindre en polititjenestemann i å utføre sin jobb økes fra 6 måneders fengsel til fengsel i inntil 2 år. »

       Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A Lov

       om endringer i straffeloven og straffeprosessloven m.v. (tiltak for å beskytte aktørene i straffesaker mot trusler og represalier m.v.)

I

       I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres disse endringer:

§ 99 første ledd skal lyde:

       Den som ved vold, trusler eller andre ulovlige midler søker å hindre Kongen, Regenten, Statsrådet, Stortinget eller noen av dets avdelinger, Høyesterett eller Riksretten i sin virksomhet, straffes med fengsel i inntil 15 år. Det samme gjelder hvis handlingen er rettet mot noen av medlemmene i Statsrådet, Stortinget eller Høyesterett. Medvirkning er straffbar.

§ 121 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Det samme gjelder når det foreligger andre særdeles skjerpende omstendigheter.

Ny § 132 a skal lyde:

       For motarbeiding av rettsvesenet straffes den som ved vold, trusler, skadeverk eller annen rettsstridig atferd overfor en aktør i rettsvesenet eller noen av hans nærmeste

       a) opptrer slik at det er egnet til å påvirke aktøren til å foreta eller unnlate en handling, et arbeid eller en tjeneste i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak, eller

       b) gjengjelder en handling, et arbeid eller en tjeneste som aktøren har utført i forbindelse med en straffesak eller en sivil sak.

       Med aktør i rettsvesenet menes den som

       a) har anmeldt et straffbart forhold eller har anlagt søksmål i en sivil sak,

       b) har avgitt forklaring for politiet eller for retten,

       c) arbeider eller utfører tjeneste for politiet, påtalemyndigheten, domstolen eller kriminalomsorgen,

       d) er forsvarer, bistandsadvokat eller prosessfullmektig, eller

       e) vurderer å foreta en slik handling eller å påta seg et slikt arbeid eller en slik tjeneste.

       Medvirkning er straffbar.

       Motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 5 år. Har den skyldige tidligere vært straffet etter denne paragrafen, eller er handlingen utført under særdeles skjerpende omstendigheter, kan fengsel inntil 10 år anvendes. Ved avgjørelsen av om det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, skal det særlig legges vekt på om overtredelsen har voldt fare for noens liv eller helbred, er begått ved flere anledninger eller av flere i fellesskap eller har et systematisk eller organisert preg.

       Grov uaktsom motarbeiding av rettsvesenet straffes med fengsel inntil 5 år.

Nåværende § 132 a blir ny § 132 b.

II

       I domstolloven 13. august 1915 nr. 5 (slik den lyder etter lovendringen 4. juni 1999 nr. 37) gjøres disse endringer:

§ 125 første ledd ny bokstav e skal lyde:

       e) når et vitne avhøres anonymt, jf. straffeprosessloven § 130 a, eller

       I bokstav d utgår det avsluttende « eller », og nåværende bokstav e blir ny bokstav f.

§ 126 nytt første ledd skal lyde:

       Rettsmøter til behandling av en begjæring om anonym vitneførsel, jf. straffeprosessloven § 130 a eller § 234 a, skal holdes for lukkede dører.

       Nåværende første ledd blir annet ledd.

       Inntil endringen ved lov 4. juni 1999 nr. 39 i domstolloven § 125 og § 126 trer i kraft, skal § 126 nytt fjerde ledd lyde:

       Rettsmøter til behandling av en begjæring om anonym vitneførsel, jf. straffeprosessloven § 130 a og § 234 a, skal holdes for lukkede dører. Retten kan ved kjennelse beslutte at et rettsmøte helt eller delvis skal holdes for lukkede dører når et vitne avhøres anonymt, jf. straffeprosessloven § 130 a.

III

       I tvistemålsloven 13. august 1915 nr. 6 gjøres disse endringer:

§ 125 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Opplysninger som er gitt skriftlig til retten etter § 215 annet ledd, skal ikke føres inn i rettsboken.

§ 215 (slik den lyder etter Stortingets vedtak 24. februar 2000) skal lyde:

       Rettens formann spør vitnet om navn, fødselsdato, stilling, bopel og forhold til partene. Er det særlig grunn til det, spørres vitnet også om andre omstendigheter som kan ha innflytelse på bedømmelsen av forklaringen.

       I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted. Oppgir vitnet arbeidsstedet, kan rettens formann dersom det er behov for det, i tillegg pålegge vitnet å oppgi bopelen skriftlig til retten. Er det fare for at vitnet eller noen som vitnet står i et slikt forhold til som nevnt i § 207, kan bli utsatt for en forbrytelse som krenker livet, helsen eller friheten, eller for vesentlig velferdstap av annen art, kan formannen beslutte at opplysning om bopelen eller arbeidsstedet bare skal opplyses skriftlig til retten.

IV

       I straffeprosessloven 22. mai 1981 nr. 25 gjøres disse endringer:

§ 18 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Opplysninger som er gitt skriftlig til retten etter § 130 annet ledd, skal ikke føres inn i rettsboken.

Ny § 21 a skal lyde:

       Når retten behandler en begjæring om anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234 a, skal vitnets navn og andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent, nedtegnes i et særskilt dokument. Dette dokumentet og andre dokumenter i saken som har opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent, skal oppbevares på en strengt betryggende måte i samsvar med forskrift som Kongen gir. Avslår retten en begjæring om anonym vitneførsel, gjelder likevel de alminnelige reglene om protokollasjon og oppbevaring bare dersom påtalemyndigheten fører vitnet under full identitet, jf. § 130.

       Reglene i første ledd om protokollasjon og oppbevaring av dokumenter gjelder tilsvarende for avhør i rettsmøte med hjemmel i § 130 a.

§ 26 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Dette gjelder likevel ikke for den delen av rettsboken som reguleres av § 21 a.

I § 28 (slik den lyder etter lovendringen 4. juni 1999 nr. 37) skal nytt femte ledd lyde:

       Det kan ikke gis utskrift av den delen av rettsboken som er nevnt i § § 21 a, 40 sjette ledd eller 52 tredje ledd.

       Femte til sjuende ledd blir sjette til åttende ledd.

       Inntil lovendringen 4. juni 1999 nr. 37 trer i kraft skal det nye leddet ved lovendringen her være fjerde ledd og nåværende fjerde til sjette ledd blir femte til sjuende ledd.

§ 40 nytt sjette ledd skal lyde:

       Er det besluttet anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234 a, må dommen ikke inneholde opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Dersom det av hensyn til reglene om domsgrunner i paragrafen her er nødvendig å komme med opplysninger om vitnets identitet, skal opplysningene nedtegnes i et særskilt dokument. Dokumentet skal oppbevares på en strengt betryggende måte i samsvar med forskrift som Kongen gir.

§ 52 nytt tredje ledd skal lyde:

       Er det besluttet anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234 a, skal den siktede opplyses om dette. For øvrig skal han ikke gjøres kjent med innholdet i kjennelsen. Kjennelsen skal i stedet meddeles forsvareren hvis ikke forsvareren har motsatt seg å få opplysninger om vitnets identitet. Forsvareren kan påkjære avgjørelsen på den siktedes vegne. Kjennelsen skal oppbevares på en strengt betryggende måte i samsvar med forskrift som Kongen gir.

       Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.

§ 97 nytt annet ledd skal lyde:

       Siktede skal ha forsvarer i rettsmøte som holdes for å avgjøre om et vitne skal forklare seg anonymt, jf. § 130 a eller § 234 a. Det samme gjelder når retten før hovedforhandlingen foretar et anonymt avhør av et vitne.

§ 130 skal lyde:

       Rettens formann spør vitnet om navn, fødselsdato, stilling, bopel og forhold til siktede og fornærmede. Er det særlig grunn til det, spørres vitnet også om andre omstendigheter som kan ha innflytelse på bedømmelsen av forklaringen.

       I stedet for bopel kan vitnet oppgi arbeidssted. Oppgir vitnet arbeidsstedet, kan rettens formann dersom det er behov for det, i tillegg pålegge vitnet å oppgi bopelen skriftlig til retten. Er det fare for at vitnet eller noen som vitnet står i et slikt forhold til som nevnt i § 122, kan bli utsatt for en forbrytelse som krenker livet, helsen eller friheten, eller for vesentlig velferdstap av annen art, kan formannen beslutte at opplysning om bopelen eller arbeidsstedet bare skal opplyses skriftlig til retten.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet under IV:

Ny § 130 a skal lyde:

       I saker om overtredelse av straffeloven § § 132 a, 151 a, 162 annet eller tredje ledd, 192, 229 tredje straffalternativ, 231, 233, 266, 268 jf. § 267, § 317 jf. § 162 annet eller tredje ledd eller § 317 jf. § 268 jf. § 267 eller ved overtredelser som nevnt i alkoholloven § 10-1 tredje ledd; eller forsøk på slik forbrytelse kan retten etter begjæring fra statsadvokaten ved kjennelse bestemme anonym vitneførsel når det om vitnets identitet blir kjent, kan være fare

       a) for en alvorlig forbrytelse som krenker livet, helsen eller friheten til vitnet eller til noen vitnet står i et slikt forhold til som nevnt i § 122, eller

       b) for at muligheten for et vitne til å delta skjult i etterforskningen av andre saker av den art som er nevnt foran, blir vesentlig vanskeliggjort.

       Anonym vitneførsel kan besluttes bare dersom det er strengt nødvendig og det ikke medfører vesentlige betenkeligheter av hensyn til den siktedes forsvar.

       Anonym vitneførsel kan gå ut på ett eller flere av følgende tiltak:

       a) at vitnets navn ikke opplyses,

       b) at det ikke gis andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent, eller

       c) at det settes i verk fysiske eller tekniske tiltak for å holde vitnets identitet hemmelig.

       Dommere, lagrettemedlemmer, aktor og forsvarer skal opplyses om vitnets navn og gjøres kjent med andre forhold som er av betydning for saken. Opplysningene skal likevel ikke gis til forsvareren dersom han motsetter seg det.

       De som får opplysninger etter tredje ledd, plikter å bevare taushet om alle opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Avslår retten begjæringen om anonym vitneførsel, faller taushetsplikten bare bort når det er klart at påtalemyndigheten likevel vil føre vitnet under full identitet, jf. § 130. Polititjenestemenn som kjenner vitnets identitet, har tilsvarende taushetsplikt.

       En avgjørelse under saksforberedelsen av om anonym vitneførsel skal tillates, treffes i lagmannsretten av tre fagdommere. I herreds- eller byretten tar rettens formann avgjørelsen.

       En kjennelse som tillater anonym vitneførsel, skal angi det saksforholdet som retten har funnet bevist som grunnlag for avgjørelsen. Retten skal også opplyse de grunner den har lagt vekt på ved avgjørelsen av om vilkårene i bestemmelsen her er oppfylt.

       Presidenten: Til første ledd, innledningen, foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti:

       « Ny § 130  a første ledd, innledningen, skal lyde:

       I saker om overtredelse av straffeloven §§ 132  a, 151  a, 162 annet eller tredje ledd, 192, 229 tredje straffalternativ, 231, 233, 266, 268 jf. § 267, § 317 jf. § 162 annet eller tredje ledd eller § 317 jf. § 268 jf. § 267 eller ved overtredelser som nevnt i alkoholloven § 10-1 tredje ledd; eller forsøk på slik forbrytelse kan retten etter begjæring fra Riksadvokaten ved kjennelse bestemme anonym vitneførsel for polititjenestemenn når det om vitnets identitet blir kjent, kan være fare. »

Votering:
1.Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til Ny § 130  a, innledningen, og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen mot 5 stemmer.
2.Komiteens innstilling til resten av Ny § 130  a bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

Ny § 234 a skal lyde:

       Når vilkårene i § 130 a første og annet ledd er oppfylt, kan retten etter begjæring fra politimesteren ved kjennelse bestemme anonym vitneførsel for politiet. § 216 d annet ledd gjelder tilsvarende så langt det passer.

       Anonym vitneførsel kan gå ut på

       a) at det ikke opplyses om navnet på en av politiets informanter eller gis andre opplysninger som kan føre til at informantens identitet blir kjent, eller

       b) at det ikke opplyses om navnet på et vitne som har forklart seg for politiet eller gis andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent.

       § 130 a tredje ledd annet og tredje punktum samt fjerde og sjette ledd gjelder tilsvarende når retten behandler en begjæring om bruk av anonyme vitner etter bestemmelsen her.

       Et avhør som nevnt i annet ledd bokstav b kan ikke brukes som bevis i retten hvis retten finner at vilkårene i § 130 a første og annet ledd ikke lenger er oppfylt. § 130 a tredje ledd annet og tredje punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende så langt de passer dersom avhøret brukes som bevis i retten.

       Kongen kan gi nærmere forskrift om bruk av anonyme vitner for politiet, herunder om taushetsplikt og om oppbevaring av opplysningene.

§ 242 nytt annet ledd skal lyde:

       Er det begjært anonym vitneførsel, jf. § § 130 a eller 234 a, kan mistenkte eller fornærmede ikke få innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Avslår retten begjæringen, gjelder reglene i første ledd likevel bare dersom påtalemyndigheten fører vitnet under full identitet, jf. § 130. Forsvareren kan påkjære et avslag om innsyn etter første punktum på den siktedes vegne.

       Nåværende annet til fjerde ledd blir tredje til femte ledd.

§ 245 første ledd skal lyde:

       Retten kan beslutte at siktede skal forlate rettssalen mens et vitne blir avhørt, dersom det er særlig grunn til å frykte at en uforbeholden forklaring ellers ikke vil bli gitt. Retten kan også beslutte at siktede skal forlate rettssalen under behandlingen av en begjæring om anonym vitneførsel, jf. § 130 a og § 234 a, og når et anonymt vitne avhøres. Andre personer kan av de samme grunner pålegges å forlate rettssalen under avhør av et vitne eller en siktet. Ved avhør av fornærmede eller av et vitne under 18 år kan retten treffe beslutning om at siktede eller andre skal forlate rettssalen også hvis særlige grunner gjør at hensynet til henholdsvis fornærmede eller vitnet tilsier det. I stedet for å pålegge siktede eller andre å forlate rettssalen kan retten beslutte å sette i verk tiltak slik at vedkommende ikke kan iaktta vitnet.

§ 245 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       I saker som nevnt i første ledd annet punktum skal han likevel ikke gjøres kjent med opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent.

§ 264 første ledd nye annet til fjerde punktum skal lyde:

       Vil påtalemyndigheten begjære at et vitne forklarer seg anonymt, jf. § § 130 a eller 234 a, skal det opplyses om dette i bevisoppgaven. Vitnets navn og andre opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent, skal ikke nevnes. Avslår retten en begjæring om anonym vitneførsel, skal vitnets navn opplyses snarest mulig etter at avgjørelsen er rettskraftig dersom påtalemyndigheten likevel vil føre vitnet under full identitet, jf. § 130.

§ 264 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Er det begjært anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234 a, kan den tiltalte ikke få innsyn i opplysninger som kan føre til at vitnets identitet blir kjent. Avslår retten begjæringen, gjelder reglene i første og annet ledd bare dersom påtalemyndigheten likevel fører vitnet under full identitet, jf. § 130. Forsvareren kan påkjære et avslag om innsyn etter første punktum på den tiltaltes vegne.

       Nåværende fjerde ledd blir femte ledd.

§ 267 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Reglene i § 242 fjerde ledd og § 264 første ledd annet til fjerde punktum og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 272 skal lyde:

       Retten kan beslutte at det skal holdes rettsmøte under saksforberedelsen til behandling av spørsmål

       a) om å avvise saken,

       b) om å frifinne tiltalte fordi det forhold som er beskrevet i tiltalebeslutningen, ikke er straffbart eller straffansvaret er falt bort,

       c) om å avskjære bevisførsel under hovedforhandlingen,

       d) om plikt til å avgi vitneforklaring,

       e) om et vitne skal forklare seg anonymt, jf. § 130 a eller § 234 a,

       f) om siktede eller andre personer skal pålegges å forlate rettssalen mens et vitne eller en medsiktet blir avhørt eller

       g) om saken helt eller delvis skal føres for lukkede dører og med referatforbud.

       Slik beslutning kan ikke påkjæres.

       Retten kan beslutte å utsette avgjørelsen til hovedforhandlingen.

       Avgjørelse om å fremme saken og avgjørelser etter første ledd bokstav c til g er ikke bindende ved hovedforhandlingen. Er spørsmålet etter kjæremål avgjort i høyere instans, kan avgjørelsen ikke omgjøres under hovedforhandlingen uten på grunnlag av nye opplysninger.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 284 første ledd skal lyde:

       Retten kan beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen mens en annen tiltalt eller et vitne blir avhørt, såfremt det er særlig grunn til å frykte for at en uforbeholden forklaring ellers ikke vil bli gitt. Retten kan også beslutte at en tiltalt skal forlate rettssalen under behandlingen av en begjæring om anonym vitneførsel, jf. § 130 a. Det samme gjelder når et anonymt vitne skal avhøres. Også andre personer kan av de samme grunner pålegges å forlate rettssalen. Ved avhør av fornærmede eller et vitne under 18 år kan retten treffe beslutning om at tiltalte eller andre skal forlate rettssalen også dersom særlige grunner gjør at hensynet til henholdsvis fornærmede eller vitnet tilsier det. I stedet for å pålegge tiltalte eller andre å forlate rettssalen, kan retten beslutte at det settes i verk tiltak slik at vedkommende ikke kan iaktta vitnet.

§ 292 annet ledd nye tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Er det begjært anonym vitneførsel, jf. § 130 a eller § 234 a, kan det ikke føres bevis som kan føre til at identiteten til vitnet eller informanten blir kjent. Avslår retten en begjæring om anonym vitneførsel, kan beviset føres bare dersom påtalemyndigheten likevel vil føre vitnet under full identitet, jf. § 130.

§ 314 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

§ 264 første ledd annet til fjerde punktum gjelder tilsvarende.

V

       Følgende endringer trer i kraft straks:

a)Endringene i straffeloven §§ 99 første ledd, 121 annet ledd nytt annet punktum og ny 132 a,
b)endringen i tvistemålsloven § 215 og
c)endringene i straffeprosessloven §§ 130, 245 første ledd siste punktum og 284 første ledd siste punktum.

       For øvrig trer loven i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.

       Presidenten: Når det gjelder § 284, vil presidenten gjøre oppmerksom på en rettelse: Første ledd femte punktum skal lyde: «Ved avhør av fornærmede eller av et vitne under 18 år », osv.

Votering:
Komiteens innstilling - med den foretatte rettelse - bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

      

       Videre var innstillet:

       B

       Stortinget ber Regjeringen vurdere å heve strafferammen i alkoholloven § 10-1 tredje ledd til 10  år.

       Presidenten: Stor bokstav B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.


tilbake

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Under debatten har Jørn L Stang på vegne av Fremskrittspartiet satt fram forslagene nr. 1 og 2.

       Forslag nr. 2 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at avtaler som inngås om overføring av domfelte til Norge ikke skal omfatte domfelt som er statsborger i Norge når vedkommende også er statsborger av et annet land. »

       Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slik vedtak til
lov

       om endringer i lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte m.v. (utvidet fullmakt til å iverksette overenskomster om fullbyrding av straffedommer, samtykke til ratifikasjon av avtale mellom Norge og Thailand av 20. mai 1999 om samarbeid om fullbyrding av strafferettslige reaksjoner, og samtykke til undertegning og ratifikasjon av tilleggsprotokoll av 18. desember 1997 til den europeiske konvensjonen av 21. mars 1983 om overføring av domfelte)

I

       I lov 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. gjøres følgende endring:

Ny § 4 a skal lyde:

       Hvis en domfelt søker å unndra seg fullbyrdingen av frihetsstraff idømt i Danmark, Finland, Island eller Sverige ved å flykte til Norge, kan den domfelte pågripes og varetektsfengsles etter reglene i straffeprosessloven kapittel 14 i samme utstrekning som om dommen var avsagt her i riket. Straffeprosessloven § § 181 og 184 jf. § 188 gjelder tilsvarende.

II

       I lov 20. juli 1991 nr. 67 om overføring av domfelte gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde:

       Kongen kan fastsette nærmere regler om gjennomføring av loven.

§ 3 skal lyde:

       Avgjørelser om strafferettslige reaksjoner som omfattes av overføringskonvensjonen, jf. del B i loven, kan fullbyrdes etter konvensjonens regler. Hvis den annen stat er tilsluttet konvensjonens tilleggsprotokoll av 18. desember 1997, kan fullbyrding skje i samsvar med overføringskonvensjonen slik den suppleres av reglene i tilleggsprotokollen. En anmodning fra en annen stat om overføring av en domfelt til eller fra Norge avgjøres av departementet. Departementet skal umiddelbart opplyse den anmodende staten om utfallet av anmodningen. En norsk anmodning til en annen stat om overføring av en domfelt til eller fra Norge fremmes av departementet.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

Nytt kapittel IV skal lyde:

Kapittel IV Særlig om saker som ikke omfattes av overføringskonvensjonen eller gyldighetskonvensjonen

       § 12. Rettskraftige avgjørelser om strafferettslige reaksjoner som skal kunne fullbyrdes i en annen stat i medhold av en annen avtale enn overføringskonvensjonen eller gyldighetskonvensjonen, kan fullbyrdes i henhold til bestemmelsene i avtalen.

       Hvis den strafferettslige reaksjonen som skal fullbyrdes innebærer frihetsberøvelse, kan overføring av den domfelte bare skje hvis den domfelte samtykker i overføring, eller, hvor en av de to statene finner det nødvendig på grunn av den domfeltes alder eller fysiske eller mentale tilstand, den domfeltes verge eller annen rettslig stedfortreder samtykker. Hvis avtalen bestemmer det, kan overføring likevel skje uten domfeltes samtykke på de vilkår som er angitt i tilleggsprotokoll til overføringskonvensjonen 18. desember 1997 artikkel 2 eller 3.

       Hvis ikke avtalen bestemmer noe annet, kan fortsatt fullbyrding skje uten at det fastsettes ny dom selv om straffen overskrider norske strafferammer for tilsvarende forhold. I slike tilfeller gjelder ikke annet ledd annet punktum.

       For fullbyrding i Norge gjelder loven kapittel II eller III tilsvarende så langt de er forenlige med avtalens bestemmelser. Fullbyrding av frihetsstraff skjer i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av fengselsloven.

       Presidenten: Til § 12 annet ledd annet punktum og tredje ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet:

       « I lov av 15. november 1963 om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. gjøres følgende endringer:



§ 12 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Hvis avtalen bestemmer det, kan overføring likevel skje uten domfeltes samtykke på de vilkår som er angitt i tilleggsprotokoll til overføringskonvensjonen 18. desember 1997 artikkel 2 eller 3, eller dersom fullbyrdingsstaten krever det og domsstaten samtykker i overføring.



§ 12 tredje ledd skal lyde:

       Hvis ikke avtalen bestemmer noe annet, kan fortsatt fullbyrding skje uten at det fastsettes ny dom selv om straffen overskrider norske strafferammer for tilsvarende forhold. Annet ledd, annet punktum gjelder tilsvarende. »

       Presidenten vil gjøre oppmerksom på følgende: I forslagsoverskriften synes dette forslaget å skulle tilhøre lov om fullbyrding av nordiske dommer, men etter hva presidenten har forstått, gjelder forslaget lov om overføring av domfelte. - Det bekreftes.

       Det voteres alternativt mellom innstillingens § 12 annet ledd annet punkt og tredje ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet.

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 73 mot 15 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 13.43.58)

       Presidenten: Paragrafens øvrige ledd og punktum tas opp til votering.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

       § 13. Hvis det foreligger særlige grunner, kan Kongen bestemme at en strafferettslig reaksjon som innebærer frihetsberøvelse pålagt ved en rettskraftig avgjørelse i en annen stat, kan fullbyrdes her i riket selv om det ikke følger av avtale som nevnt i § § 3, 9 eller 12.

       På samme vilkår kan Kongen bestemme at strafferettslig reaksjon som innebærer frihetsberøvelse idømt av en norsk domstol, kan fullbyrdes i en annen stat.

       Bestemmelsene i § 12 annet, tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

       Nåværende kapittel IV blir nytt kapittel V og får følgende overskrift:

Kapittel V Fellesregler for behandling av saker etter kapittel II, III og IV

Nåværende §§ 12-16 blir nye §§ 14-18.

§ 17 skal lyde:

       Gjelder saken fullbyrding av en utenlandsk avgjørelse på frihetsstraff eller annen strafferettslig følge av frihetsberøvende karakter, kan varetektsfengsling foretas i medhold av overføringskonvensjonen art. 11 nr. 2 og art. 16 nr. 5, tilleggsprotokollen til overføringskonvensjonen art. 2 nr. 2, gyldighetskonvensjonen art. 13 og art. 32 eller avtale som nevnt i § 12 og for øvrig i medhold av straffeprosesslovens bestemmelser. Straffeprosessloven § § 181 og 184 jf. § 188 gjelder tilsvarende.

       I lovens del B inntas følgende etter artikkel 25:

       I tilleggsprotokollen av 18. desember 1997 til den europeiske konvensjon av 21. mars 1983 om overføring av domfelte lyder artiklene 1 til 3 slik i norsk oversettelse:

Art 1. Alminnelige bestemmelser

       1. De ord og uttrykk som benyttes i protokollen, skal tolkes i samsvar med den betydning de har i konvensjonen.

       2. Konvensjonens bestemmelser skal gjelde i den utstrekning de er forenlige med bestemmelsene i denne protokoll.

Art 2. Personer som har flyktet fra domsstaten

       1. Når en parts borger som er ilagt en strafferettslig reaksjon på en annen parts territorium som en del av en rettskraftig dom, søker å unngå fullbyrding eller fortsatt fullbyrding av den strafferettslige reaksjonen i domsstaten ved å flykte til førstnevnte parts territorium før den strafferettslige reaksjonen er sonet, kan domsstaten be den andre parten om å overta fullbyrdingen av den strafferettslige reaksjonen.

       2. På domsstatens anmodning kan fullbyrdingsstaten, før den mottar dokumentene til støtte for anmodningen, eller før den tar stilling til anmodningen, arrestere den domfelte eller treffe andre tiltak for å sikre at den domfelte blir værende på dens territorium til det er tatt stilling til anmodningen. Anmodninger om midlertidige tiltak skal inneholde de opplysninger som er nevnt i konvensjonens artikkel 4 nr. 3. Den domfeltes strafferettslige stilling skal ikke bli forverret som følge av utholdt varetekt i henhold til dette nr.

       3. Fullbyrdingen av den strafferettslige reaksjon skal kunne overføres uten den domfeltes samtykke.

Art 3. Domfelte som er gjenstand for utvisningsvedtak

       1. På domsstatens anmodning kan fullbyrdingsstaten, med forbehold for bestemmelsene i denne artikkel, gi sin tilslutning til overføring av en domfelt uten vedkommendes samtykke når den strafferettslige reaksjon sistnevnte er ilagt, eller et forvaltningsvedtak som følger av den strafferettslige reaksjonen, inneholder et utvisningsvedtak eller annet tiltak som har til følge at vedkommende ikke lenger får oppholde seg på domsstatens territorium når han eller hun løslates fra fengsel.

       2. Fullbyrdingsstaten skal ikke gi sin tilslutning som nevnt i nr. 1 uten å ha tatt hensyn til den domfeltes eget syn.

       3. I forbindelse med anvendelsen av denne artikkel skal domsstaten legge fram for fullbyrdingsstaten:

       a) en erklæring som inneholder den domfeltes eget syn på den foreslåtte overføringen, og

       b) en kopi av utvisningsvedtak eller annet vedtak som har til følge at domfelte ikke lenger får oppholde seg på domsstatens territorium når han eller hun løslates fra fengsel.

       4. Den som overføres i henhold til bestemmelsene i denne artikkel, skal ikke straffeforfølges, ilegges straffereaksjon eller holdes i varetekt med henblikk på gjennomføring av en strafferettslig reaksjon eller vedtak om varetekt, for noen straffbar handling begått før han eller hun ble overført unntatt den handling som ligger til grunn for den strafferettslige reaksjonen som skal fullbyrdes, og hans eller hennes personlige frihet skal heller ikke innskrenkes av noen annen grunn, unntatt i følgende tilfeller:

       a) når domsstaten tillater det; anmodning om tillatelse skal fremmes sammen med alle relevante dokumenter og en rettslig nedtegnelse av den forklaring den domfelte måtte ha avgitt; tillatelse skal gis når den straffbare handling som ligger til grunn for anmodningen, i seg selv ville være utvisningsgrunn etter domsstatens lov, eller når bare straffeomfanget ville utelukke utvisning;

       b) når den domfelte, etter å ha hatt anledning til å forlate fullbyrdingsstatens territorium, ikke har gjort dette innen 45 dager etter endelig løslatelse, eller hvis han eller hun har vendt tilbake til dette territoriet etter å ha forlatt det.

       5. Uten hensyn til bestemmelsene i nr. 4 kan fullbyrdingsstaten treffe de tiltak som måtte være nødvendige etter dens lovgivning, herunder straffeforfølgning in absentia, for å forhindre rettslige virkninger av utløpt tidsfrist.

       6. Enhver konvensjonspart kan ved en erklæring rettet til Europarådets generalsekretær si fra om at den ikke vil overta fullbyrding av strafferettslige reaksjoner under de omstendigheter som er beskrevet i denne artikkel.

III

       Stortinget samtykker i ratifikasjon av avtale av 20. mai 1999 mellom Kongeriket Norges regjering og Kongeriket Thailands regjering om samarbeid om fullbyrding av strafferettslige reaksjoner.

IV

       Stortinget samtykker i undertegning og ratifikasjon av tilleggsprotokoll av 18. desember 1997 til den europeiske konvensjonen 21. mars 1983 om overføring av domfelte.

V

       Loven del I og II gjelder fra den tiden Kongen bestemmer. Loven del III og IV trer i kraft straks.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er

-forslag nr. 1 og 2, fra Kari Økland på vegne av Kristelig Folkeparti
-forslag nr. 3 og 4, fra Tor Nymo på vegne av Senterpartiet


       Kristin Halvorsen (SV) : President, kan jeg få gi en kort stemmeforklaring?


Presidenten: Kristin Halvorsen får ordet til en kort stemmeforklaring.


       Kristin Halvorsen (SV) : Jeg vil gjerne

       rå SVs stortingsgruppe til å stemme for innstillingen som Arbeiderpartiet i komiteen står bak, men som antakelig ikke vil få flertall i salen, og subsidiært stemme for forslag nr. 1 og 2, fra Kristelig Folkeparti.


Presidenten: Presidenten forutsetter at SVs medlemmer har merket seg denne stemmeforklaringen.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste

I

       I lov 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endring:

§ 15 første og andre ledd skal lyde:

       Ved feste av tomt til bustadhus og fritidshus, kan kvar av partane krevje den avtalte festeavgifta regulert i samsvar med endringa i pengeverdien i tida sidan festeavtala vart inngått, om ikkje dei tvillaust har avtalt at festeavgifta skal stå uendra. Er festeavgifta tidlegare regulert, er det tidspunktet for forrige regulering og den avgift som då vart lovleg innkrevd, som dannar grunnlaget for reguleringa. Dersom det i avtala er fastsett ein reguleringsmåte som gjev ein lågare festeavgift enn den som fylgjer av fyrste og andre punktum, gjeld avtala.

       Ved feste av tomt til anna enn bustadhus og fritidshus kan kvar av partane krevje den avtalte festeavgifta regulert i samsvar med endringa i pengeverdien i tida sidan festeavtala vart inngått, med mindre partane tvillaust har avtalt at festeavgifta skal stå uendra eller har avtalt regulering på annan måte. Vert partane ikkje samde om ny festeavgift og dei ikkje har avtalt eller vert samde om annan avgjerdsmåte, høyrer avgjerda under skjønn.

       Presidenten: Til § 15 foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, og forslag nr. 3, fra Senterpartiet. Presidenten vil foreslå at det først voteres over forslag nr. 3, fra Senterpartiet, deretter over innstillingen og til slutt over forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti. - Ingen innvendinger er kommet, og slik vil det da bli gått fram.

       Forslag nr. 3, fra Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « I lov av 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endringer:



§ 15 nytt andre ledd skal lyde:

       Rett til å regulere til eit høgare beløp enn det som følgjer av endra pengeverdi, er avgrensa for avtaler om feste av tomt til bustadhus som er inngått 26. mai 1983 eller tidlegare. I desse høva skal den årlege festeavgifta ikkje bli sett høgare enn til kr. 9.000,- for kvar dekar tomt. Er tomta mindre enn eit dekar, blir grensa kr. 9.000,-. Høgstebeløpet etter andre og tredje punktumet skal regulerast ved kvart årsskifte i samsvar med utviklinga i konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå.

       Nåværende § 15 andre til femte ledd blir nye tredje til sjette ledd. »

Votering:
Forslaget fra Senterpartiet ble med 80 mot 7 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 13.46.35)

       Presidenten: Det voteres så over innstillingens § 15. Arbeiderpartiet står bak innstillingen, og Kristin Halvorsen har varslet at også SV vil stemme for denne paragrafen.

Votering:
Komiteens innstilling ble med 48 mot 39 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 13.47.09)

      

       Presidenten: Forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « I lov av 20. desember 1996 nr. 106 om tomtefeste gjøres følgende endringer:



§ 15 nytt andre ledd skal lyde:

       Rett til å regulere til eit høgare beløp enn det som følgjer av endra pengeverdi, er avgrensa for avtaler om feste av tomt til budstadhus og fritidshus som er inngått 26. mai 1983 eller tidlegare. I desse høva skal den årlege festeavgifta ikkje bli sett høgare enn til kr. 9.000,- for kvar dekar tomt. Er tomta mindre enn eit dekar, blir grensa kr. 9.000,-. Høgstebeløpet etter andre og tredje punktumet skal regulerast ved kvart årsskifte i samsvar med utviklinga i konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå.

       Nåværende § 15 andre til femte ledd blir nye tredje til sjette ledd. »

       Arbeiderpartiet og Senterpartiet har varslet at de støtter forslaget subsidiært. Presidenten forutsetter at dette også gjelder SV. - Det bekreftes.

Votering:
Forslaget fra Kristelig Folkeparti bifaltes med 58 mot 29 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 13.47.43)

      

       Videre var innstillet:

II

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det blir votert over lovens overskrift og loven i sin helhet.

      


       Steinar Bastesen (TF)
(fra salen):

       Jeg stemmer imot.


Presidenten: Presidenten antar at foruten Bastesen vil også Fremskrittspartiet og Høyre stemme imot. - Det bekreftes, så her er Bastesen i godt selskap. (Munterhet i salen.)

       Voteringstavlene viste at 59 representanter stemte for lovens overskrift og loven i sin helhet og 25 representanter stemte imot.

       (Voteringsutskrift kl. 13.48.30)


       Steinar Bastesen (TF) (fra salen):

       President! Jeg fikk ikke stemt. (Munterhet i salen.)


Presidenten: Presidenten registrerer da at stemmetallene skal være 59 stemmer for lovens overskrift og loven i sin helhet og 26 imot.

       Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Da gjenstår forslagene nr. 2 og 4. Forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen evaluere tomtefesteloven § 15 og dens praktiske virkning etter 2 år fra ikrafttredelse. Resultatet av evalueringen legges fram for Stortinget som egen sak. »

       Forslag nr. 4, fra Senterpartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen gi overgangsregler om gradvis forhøyelse av festeavgiften over en periode på 10 år for avtaler om feste av tomt til fritidshus inngått 26. mai 1983 eller tidligere. »

       Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.


tilbake

Votering i sak nr. 4

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A Lov

       om endringer i lov 18. juni 1965 nr. 4 om vegtrafikk og i enkelte andre lover

I

       I vegtrafikklov 18. juni 1965 nr. 4 gjøres følgende endringer:

§ 22 første ledd skal lyde:

       Ingen må føre eller forsøke å føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru) eller annet berusende eller bedøvende middel. Har han større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,2 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,1 milligram per liter luft, regnes han i alle tilfeller for påvirket av alkohol (ikke edru) i forhold til bestemmelsene i denne lov. Villfarelse med hensyn til alkoholkonsentrasjonens størrelse fritar ikke for straff.

§ 31 annet ledd skal lyde:

       Den som overtrer § 22 første ledd, straffes som regel

       a) med bot ved alkoholkonsentrasjon i blodet til og med 0,5 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften til og med 0,25 milligram per liter luft,

       b) med bot og betinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 0,5 til og med 1,0 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,25 til og med 0,5 milligram per liter luft,

       c) med bot og betinget eller ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,0 til og med 1,5 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,5 til og med 0,75 milligram per liter luft,

       d) med bot og ubetinget fengsel ved alkoholkonsentrasjon i blodet over 1,5 promille eller alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften over 0,75 milligram per liter luft. I stedet for bot og ubetinget fengsel kan det idømmes bot og betinget fengsel med vilkår som nevnt i straffeloven § 53 nr. 3 bokstav e.

§ 31 tredje ledd annet, tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Den som overtrer § 22 første ledd, jf. § 31 annet ledd bokstav a, og som tidligere er straffet etter § 22 første ledd, jf. § 31 annet eller tredje ledd, straffes som regel med bot eller bot og betinget fengsel. Den som overtrer § 22 første ledd, jf. § 31 annet ledd bokstav b til d og som tidligere er straffet etter § 22 første ledd, jf. § 31 annet eller tredje ledd, straffes som regel med bot og ubetinget fengsel. I stedet for bot og ubetinget fengsel kan det idømmes bot og betinget fengsel med vilkår som nevnt i straffeloven § 53 nr. 3 bokstav e.

§ 33 nr. 2 nytt annet punktum skal lyde:

       Dette gjelder likevel ikke for overtredelser som nevnt i § 31 annet ledd bokstav a.

§ 33 nr. 4 første ledd skal lyde:

       Dersom innehaveren tidligere i de siste 5 år er ilagt straff eller domfelt for overtredelse av bestemmelsene i § 22, eller dersom hans førerkort har vært inndratt etter nr. 3 foran, skal førerkortet med mindre annet følger av annet til fjerde punktum inndras for alltid

a)dersom innehaveren i dette tidsrommet overtrer bestemmelsene i § 22, og han seinere blir ilagt straff eller domfelt for dette forholdet, eller
b)dersom innehaveren nekter å medvirke til at det blir tatt utåndingsprøve, blodprøve eller foretatt klinisk legeundersøkelse som nevnt i § 22 a tredje ledd.

       Gjelder den nye overtredelsen et forhold som nevnt i § 31 annet ledd bokstav a, skal førerkortet inndras for minst 6 måneder. Gjelder den første overtredelsen et slikt forhold og siste overtredelse et forhold som nevnt i § 31 annet ledd bokstav b - d, skal førerkortet inndras for minst 1 år. Gjelder den foregående overtredelsen et forhold som nevnt i § 31 annet ledd bokstav a og innehaveren innen fristen som nevnt i første punktum nekter å medvirke til at det blir tatt utåndingsprøve, blodprøve eller klinisk legeundersøkelse som nevnt i § 22 a tredje ledd, skal førerkortet inndras for minst 2 år. Bestemmelsene om inndragning av førerkort i første til fjerde punktum gjelder tilsvarende så langt de passer for mopedførerbevis.

§ 39 tredje ledd skal lyde:

       Politimesteren eller den vedkommende gir myndighet kan i tilfelle som nevnt i § 33 nr. 2 og 3 og § 33 nr. 4 første ledd annet, tredje og fjerde punktum nedsette inndragningstiden under den minstetid som er bestemt så fremt inndragning for så lang tid vil virke urimelig hardt og det foreligger særdeles formildende omstendigheter ved det forhold som ga grunnlag for siste inndragningsvedtak. Politimesteren eller den vedkommende gir myndighet kan for øvrig sette inndragningstiden under minstetiden når helt spesielle grunner taler for nedsettelse.

§ 39 fjerde ledd skal lyde:

       I tilfelle som nevnt i § 33 nr. 4 første ledd første punktum og § 33 nr. 4 annet ledd kan politimesteren eller den vedkommende gir myndighet fastsette at inndragningen bare skal gjelde for bestemt tid. Inndragningstiden kan dog ikke settes kortere enn 5 år, med mindre vilkårene i tredje ledd er oppfylt.

II

       I lov 3. februar 1961 om ansvar for skade som motorvogner gjer (Bil-ansvarslova) gjøres følgende endringer:

§ 7 tredje ledd bokstav b skal lyde:

       visste eller måtte vita at vognføraren var påverka av alkohol eller andre rusande eller døyvande råder. Særregelen her gjeld likevel ikkje i den mon ein må leggja til grunn at skaden ville ha skjedd jamvel om vognføraren ikkje hadde vore påverka som nemnd. Hadde vognføraren større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller ei alkoholmengd i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingslufta enn 0,25 milligram per liter luft, blir han i alle tilfelle rekna for påverka av alkohol i høve til regelen her.

§ 12 første ledd bokstav c skal lyde:

       sjølv hadde valda at han var påverka av alkohol eller andre rusande eller døyvande råder medan han køyrde vogna og gjorde skade, eller medverka til at vogna vart brukt endå han visste eller måtte vita at vognføraren var påverka. Dette kravet fell bort i den mon ein må leggja til grunn at skaden ville ha skjedd jamvel om vognføraren ikkje hadde vore påverka som nemnd. Regelen i § 7 tredje leden bokstav b tredje punktumet gjeld tilsvarande.

III

       I lov 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler gjøres følgende endring:

§ 4-9 fjerde ledd skal lyde:

       I motorvognforsikring kan selskapet uten hinder av bestemmelsene i første, annet og tredje ledd ta forbehold om ansvarsfrihet for forsikringstilfelle som sikrede har voldt mens han eller hun kjørte vognen under selvforskyldt påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel. Det samme gjelder for forsikringstilfelle som er voldt av en annen mens denne kjørte vognen i slik tilstand, dersom sikrede har medvirket til vognens bruk enda han eller hun visste eller måtte forstå at føreren var påvirket. Forbehold om ansvarsfrihet som nevnt i dette leddet kan likevel settes helt eller delvis til side dersom det må antas at forsikringstilfellet ville ha inntruffet selv om vognføreren ikke hadde vært påvirket, eller dersom det ellers ville virke urimelig om selskapet skulle være fri for ansvar. Hadde føreren større alkoholkonsentrasjon i blodet enn 0,5 promille eller en alkoholmengde i kroppen som kan føre til så stor alkoholkonsentrasjon i blodet, eller større alkoholkonsentrasjon i utåndingsluften enn 0,25 milligram per liter luft, regnes føreren i alle tilfeller for påvirket av alkohol i forhold til bestemmelsen her.

IV

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 59 mot 27 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 13.49.56)

       Presidenten: Det blir votert over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten regner med at Fremskrittspartiet og Høyre samt representanten Bastesen også her ønsker å gå imot. - Det bekreftes.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 60 mot 26 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 13.50.24)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

      

       Videre var innstillet:

       B

       Stortinget ber Regjeringen ved en egnet anledning fremlegge for Stortinget en vurdering av tiltak som kan føre til økt innsats for å avdekke bilførere som er påvirket av narkotiske stoffer og andre stoffer som innebærer en alvorlig svekkelse av kjøreevnen.

       Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.


tilbake

Votering i sak nr. 5

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap og lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap m.v.

I

       I lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap gjøres følgende endringer:

Ny § 3a skal lyde:

§ 3a. Krav til egenkapitalen

       Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.

Ny § 3b skal lyde:

§ 3b. Handleplikt ved tap av egenkapital

       Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal be om at det innkalles til generalforsamling innen rimelig tid, og gi generalforsamlingen en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen. Generalforsamlingen skal i så fall innkalles innen seks måneder.

       Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.

§ 6 nr. 3 skal lyde:

       3) selskapets virksomhet,

§ 7 skal lyde:

§ 7. Konsern

       Morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.

       Selskapet er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Selskapet skal alltid anses for å ha bestemmende innflytelse hvis det:

       1) eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller

       2) har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.

       Et selskap som står i et forhold som nevnt i annet ledd til selskapet anses som datterselskap.

       Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter som selskapet og selskapets datterselskaper innehar, regnes med. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for selskapets eller et datterselskaps regning.

§ 11 første ledd første punktum skal lyde:

       Et styremedlem har rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger.

§ 12 skal lyde:

§ 12. Daglig leder

       Selskapet skal ha en daglig leder som tilsettes av styret.

§ 13 første punktum skal lyde:

       Daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt her i riket.

§ 15 skal lyde:

§ 15. Mangler ved valg av styremedlem eller tilsetting av daglig leder

       Etter at valg av styremedlem eller tilsetting av daglig leder er registrert i Foretaksregisteret, kan mangler ved valget eller tilsettingen ikke påberopes overfor en tredjeperson, med mindre selskapet godtgjør at tredjepersonen kjente til mangelen.

§ 16 annet ledd skal lyde:

       Godtgjørelse til daglig leder fastsettes av styret.

§ 17 skal lyde:

§ 17. Forvaltningen av selskapet

       Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.

       Styret skal fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten.

       Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

       Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.

       Hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, har styret den myndighet som følger av § 29 tredje ledd første punktum. Styrets vedtak i slike saker kan overprøves av Kongen om vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det.

Ny § 17a skal lyde:

§ 17a. Styrets tilsynsansvar

       Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.

       Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse.

§ 18 skal lyde:

§ 18. Avtaler mellom selskapet og staten

       Styret skal sørge for at avtaler med staten nedtegnes skriftlig.

§ 20 skal lyde:

§ 20. Daglig ledelse

       Daglig leder står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet, og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt.

       Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt ham myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

       Daglig leder skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

Ny § 20a skal lyde:

§ 20a. Daglig leders plikter overfor styret

       Daglig leder skal minst hver måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.

       Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem.

§ 21 skal lyde:

§ 21. Godtgjørelse fra andre enn selskapet

       Et styremedlem, daglig leder eller noen tilsatt i selskapet må ikke i anledning av sitt arbeid for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet. Dette gjelder også godtgjørelse som en medkontrahent eller hans eller hennes representant har betinget seg hos selskapet.

       Godtgjørelse som styremedlem eller daglig leder ikke kan motta, kan heller ikke mottas av deres nærstående.

       Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med forbudet i første eller annet ledd, tilfaller selskapet. Det samme gjelder avkastning av og eiendeler som er kommet i stedet for godtgjørelsen.

       Paragrafen her er ikke til hinder for at styremedlem som ikke deltar i den daglige ledelse, kan opptre som mellommann overfor selskapet mot vanlig mellommannsgodtgjørelse dersom

       1) styremedlemmet ikke også representerer selskapet, og

       2) forretningen inngår i mellommannsvirksomhet som styremedlemmet driver som næring.

§ 22 skal lyde:

§ 22. Inhabilitet

       Styremedlem, observatør eller daglig leder må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller noen nærstående at vedkommende må anses for å ha en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Styremedlem, observatør eller daglig leder må heller ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld.

§ 23 skal lyde:

§ 23. Styrets saksbehandling

       Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Årsregnskap og årsberetning skal behandles i møte.

       Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av saker som behandles uten møte. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve møtebehandling.

       Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Deltar verken styrelederen eller nestlederen, velger styret en leder for styrebehandlingen.

       Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.

Ny § 23a skal lyde:

§ 23a. Krav om styrebehandling m.v.

       Styrelederen skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret.

       Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at styret behandler bestemte saker.

Ny § 23b skal lyde:

§ 23b. Forberedelsen av saker

       Daglig leder forbereder saker som skal behandles av styret i samråd med styrets leder.

       En sak skal forberedes og fremlegges slik at styret har et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag.

Ny § 23c skal lyde:

23c. Varsel om styrebehandling

       Styrebehandling varsles på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist.

Ny § 23d skal lyde:

§ 23d. Styreinstruks

       Styret skal fastsette en styreinstruks som gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling.

       Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles og daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen skal også inneholde regler for innkalling og møtebehandling.

       Kongen kan gi forskrift om styreinstruks.

Ny § 23e skal lyde:

§ 23e. Styreprotokoll

       Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Den skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger. Det skal fremgå at saksbehandlingen oppfyller kravene i § 24.

       Er styrets beslutning ikke enstemmig, skal det angis hvem som har stemt for og imot. Styremedlem og daglig leder som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.

       Protokollen skal underskrives av alle de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen. Har styret minst fem medlemmer, og er beslutning truffet i møte, kan styret velge to til å underskrive. I så fall skal utskrift sendes samtlige styremedlemmer med frist for merknader, som i tilfelle kan kreves inntatt i protokollen.

§ 24 skal lyde:

§ 24. Vedtaksførhet og flertallskrav

       Styret kan treffe beslutning når mer enn halvdelen av medlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen, om ikke strengere krav er fastsatt i vedtektene.

       Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene og observatører så vidt mulig er gitt anledning til å delta i behandlingen av saken.

       Har et styremedlem eller en observatør forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet innkalles.

       En beslutning av styret krever at flertallet av de styremedlemmer som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. De som har stemt for et forslag som innebærer en endring, må likevel alltid utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer.

       Ved valg og tilsettinger er den valgt eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfeller av stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for.

§ 25 skal lyde:

§ 25. Selskapets representasjon utad m.v.

       Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.

       Styret kan gi styremedlem, daglig leder eller navngitte tilsatte rett til å tegne selskapets firma.

       Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter annet ledd og også direkte gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.

       Rett til å tegne selskapets firma kan når som helst kalles tilbake. Vedtektsfestet fullmakt kan tilbakekalles av styret når generalforsamlingens beslutning ikke kan avventes uten skade for selskapet.

       Det som gjelder for daglig leder etter §§ 13 og 22, gjelder tilsvarende for firmategner som ikke er styremedlem eller daglig leder.

       Daglig leder kan alltid representere selskapet utad i forhold som faller inn under daglig leders myndighet etter § 20.

§ 26 skal lyde:

§ 26. Overskridelse av myndighet

       Har noen som representerer selskapet utad etter § 25 ved disposisjon på selskapets vegne gått ut over sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet når selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

§ 28 annet ledd første og annet punktum og tredje ledd skal lyde:

       Medlemmer av og observatører i styret og daglig leder kan ikke være medlem eller observatør til bedriftsforsamlingen. Om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet, skal minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer være bosatt i riket.

       Bedriftsforsamlingen velger selv en leder blant sine medlemmer.

Overskriften og første ledd første punktum i § 29 skal lyde:

§ 29. Bedriftsforsamlingens oppgaver

       Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet.

Overskriften og første ledd i § 30 skal lyde:

§ 30. Saksbehandlingsregler m.v.

       Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst en seksdel av medlemmene eller styret krever det. Om ikke bedriftsforsamlingen for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har styremedlem, observatør og daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på møter i bedriftsforsamlingen. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Om møteledelse og protokollasjon i bedriftsforsamlingen gjelder § 23 tredje ledd og § 23e tilsvarende. Om vedtaksførhet og avstemninger gjelder § 24 tilsvarende. Bestemmelsene i § 22 om inhabilitet gjelder også for medlemmene av og observatørene i bedriftsforsamlingen.

§ 31 annet ledd skal lyde:

       Styrelederen, daglig leder og lederen for bedriftsforsamlingen skal være til stede på generalforsamlingen. Ved gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer og andre medlemmer av bedriftsforsamlingen kan være til stede på generalforsamlingen. Styremedlemmene, daglig leder og medlemmene av bedriftsforsamlingen har rett til å uttale seg på generalforsamlingen.

§ 32 annet ledd skal lyde:

       På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:

       1) godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte,

       2) andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen.

§ 34 annet ledd første punktum skal lyde:

       Til generalforsamlingen innkalles daglig leder, medlem av styret og bedriftsforsamlingen samt den revisor som reviderer årsregnskapet for så vidt de saker som skal behandles er av en slik art at hans eller hennes nærvær kan anses ønskelig.

§ 35 annet punktum skal lyde:

       Forslag om å endre vedtektene skal gjengis i innkallingen.

§ 37 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Er daglig leder, et medlem av styret eller bedriftsforsamlingen uenig i den beslutningen som fattes, skal vedkommende kreve sin dissens innført i protokollen.

§ 39 første ledd første punktum skal lyde:

       Selskapet skal ha revisor som velges av generalforsamlingen.

§ 40 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Den som forestår granskingen, kan av styret, daglig leder og enhver annen tilsatt eller tillitsvalgt i selskapet, kreve enhver opplysning om selskapets forhold som granskingen gjør nødvendig.

Kapitteloverskriften i kapittel 6 skal lyde:

Kapittel 6. Utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler

§ 41 skal lyde:

§ 41. Hva kan utdeles som utbytte

       Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for

       1) udekket underskudd;

       2) balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel;

       3) den samlede pålydende verdi av kreditt og sikkerhetsstillelse etter § 47 som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital;

       4) den del av årsoverskuddet som etter lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke kan utdeles som utbytte.

       Selskapet kan ikke utdele utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen, uten å følge fremgangsmåten fastsatt i § § 56 og 57.

       Egenkapital som kan utdeles som utbytte etter første og annet ledd uten å følge fremgangsmåten i § § 56 og 57, regnes som selskapets frie egenkapital.

       Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forventes å ville inntreffe.

§ 42 skal lyde:

§ 42. Konsernbidrag

       Selskapet kan utdele konsernbidrag til annet konsernselskap, jf. lov 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere kapittel 1.

       Bestemmelsene i kapittelet her gjelder tilsvarende for utdeling av konsernbidrag. Summen av utbytte og konsernbidrag kan i et enkelt år ikke overstige grensen etter § 41.

§ 43 skal lyde:

§ 43. Utdeling til staten

       Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting og tilbakebetaling etter oppløsning. Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer staten som eier av selskapet til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen.

§ 44 oppheves.

§ 45 første ledd skal lyde:

       Beslutning om utdeling av utbytte fattes av generalforsamlingen etter at styret har lagt fram forslag om utdeling eller annen anvendelse av overskuddet.

§ 47 skal lyde:

§ 47. Lån m.m.

       Selskapet kan bare gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for staten som eier innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.

       Forbudet i første ledd gjelder ikke kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler.

       De begrensninger som gjelder i selskapets adgang til å gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for staten, gjelder tilsvarende i forhold til et styremedlem, daglig leder eller et medlem av bedriftsforsamlingen i selskapet eller i annet selskap i samme konsern, eller noen av disses nærstående.

       Første ledd er ikke til hinder for at selskapet gir kreditt til eller stiller sikkerhet til fordel for en tilsatt eller noen av den tilsattes nærstående når

       1) den tilsatte er valgt som de tilsattes representant i styret eller bedriftsforsamlingen etter regler i loven her eller i vedtektsbestemmelsene, og

       2) skyldneren er tilsatt i hovedstilling i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern, og

       3) kreditten ytes i samsvar med det som er vanlig ved finansiell bistand til tilsatte.

       Har selskapet gitt kreditt eller for øvrig handlet i strid med reglene over, er disposisjonen ugyldig. Midler som er overført fra selskapet, eller et beløp tilsvarende verdien av midlene, skal straks føres tilbake til selskapet.

§ 48 skal lyde:

§ 48. Kreditt til erverv av aksjer m.v.

       Selskapet kan ikke stille midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer eller andeler i et annet selskap i samme konsern. Likestilt med aksjer og andeler er rett til å erverve aksjer eller andeler.

Ny § 49a skal lyde:

§ 49a. Overkursfond

       Selskapet skal ha et overkursfond. Til overkursfondet avsettes overkurs ved innskudd av innskuddskapital etter fradrag for kostnader ved kapitalforhøyelsen.

       Overkursfondet kan bare anvendes til:

1)dekning av utgifter ved kapitalforhøyelse;
2)dekning av underskudd som ikke kan dekkes av posten annen egenkapital etter regnskapsloven § 6-2 C II nr. 2;
3)forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling, hvis ikke selskapet har udekket underskudd;
4)andre formål, når selskapet går frem etter reglene om nedsetting av innskuddskapital.

§ 52 første punktum skal lyde:

       Generalforsamlingen kan etter forslag fra styret beslutte å øke statens innskuddskapital ved overføring fra overkursfond og fra fri egenkapital til innskuddskapital.

§ 53 første ledd første punktum skal lyde:

       Beslutning om forhøyelse av innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at beslutning er truffet.

§ 56 første ledd første punktum skal lyde:

       Generalforsamlingens beslutning om å nedsette innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret senest to måneder etter generalforsamlingens beslutning.

§ 57 første ledd første punktum skal lyde:

       Skal nedsettingsbeløpet brukes til tilbakebetaling til staten (§ 54 første ledd nr. 2) eller avsettes til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning (§ 54 første ledd nr. 3), skal Foretaksregisteret straks etter at melding som nevnt i § 56 er registrert, kunngjøre innholdet av beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at de må melde fra til selskapet innen to måneder fra siste kunngjøring dersom de vil gjøre innsigelser mot at nedsettingen settes i kraft.

§ 66 første ledd første punktum skal lyde:

       I selskapet og i heleid datterselskap til selskapet har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevet for sin kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den revisor som reviderer årsregnskapet.

§ 67 skal lyde:

§ 67. Erstatningsansvar

       Selskapet kan kreve at styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder eller granskere erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt det under utførelsen av sin oppgave.

§ 68 skal lyde:

§ 68. Lemping av erstatningsansvar

       Erstatningsansvar etter § 67 kan lempes etter lov om skadeserstatning § 5-2.

§ 69 skal lyde:

§ 69. Selskapets beslutning

       Generalforsamlingen avgjør om erstatningskrav på selskapets vegne mot dem som er nevnt i § 67, skal fremmes. Selv om generalforsamlingen tidligere har besluttet ansvarsfrihet eller ikke å reise søksmål, kan selskapet gjøre gjeldende erstatningsansvar i anledning av forhold som det på vesentlige punkter ikke var gitt uttømmende eller riktige opplysninger om overfor generalforsamlingen da beslutningen ble truffet. Er det åpnet gjeldsforhandling eller konkurs, gjelder reglene i konkursloven.

       Første ledd gjelder tilsvarende for inngåelse av forhåndsavtale mellom selskapet og noen som er nevnt i § 67 som regulerer eller begrenser deres erstatningsansvar.

§ 70 skal lyde:

§ 70. Overtredelse av loven med forskrifter

       Medlem av styret eller bedriftsforsamlingen, daglig leder, firmategner og revisor som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett år. Medvirkning straffes på samme måte.

       Ledende tilsatt som er tildelt myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor avgrensede saksområder, og som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her under utøvelsen av sin myndighet, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett år.

Ny § 70a skal lyde:

§ 70a. Grov uforstand

       Medlem av styret, daglig leder og revisor som viser grov uforstand under utførelsen av sitt verv for selskapet, straffes med bøter eller under skjerpende forhold fengsel i inntil ett år. Det samme gjelder en ledende tilsatt som er tildelt myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor avgrensede saksområder, og som viser grov uforstand under utøvelsen av sin myndighet. Medvirkning straffes på samme måte.

Ny § 70b skal lyde:

§ 70b. Prosessuelle bestemmelser

       Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov er forseelse. Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er fem år.

II

       I lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap gjøres følgende endringer:

Ny § 3a skal lyde:

§ 3a. Krav til egenkapitalen

       Selskapet skal til enhver tid ha en egenkapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet.

Ny § 3b skal lyde:

§ 3b. Handleplikt ved tap av egenkapital

       Hvis det må antas at egenkapitalen er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal be om at det innkalles til generalforsamling innen rimelig tid, og gi generalforsamlingen en redegjørelse for selskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital. Det samme gjelder hvis det må antas at selskapets egenkapital er blitt mindre enn halvparten av innskuddskapitalen. Generalforsamlingen skal i så fall innkalles innen seks måneder.

       Hvis styret ikke finner grunnlag for å foreslå tiltak som nevnt i første ledd, eller slike tiltak ikke lar seg gjennomføre, skal det foreslå selskapet oppløst.

§ 6 nr. 3 skal lyde:

       3) selskapets virksomhet,

§ 7 skal lyde:

§ 7. Konsern

       Morselskap utgjør sammen med et datterselskap eller datterselskaper et konsern.

       Selskapet er et morselskap hvis det på grunn av avtale eller som eier av aksjer eller selskapsandeler har bestemmende innflytelse over et annet selskap. Selskapet skal alltid anses for å ha bestemmende innflytelse hvis det:

1)eier så mange aksjer eller andeler i et annet selskap at de representerer flertallet av stemmene i det andre selskapet, eller
2)har rett til å velge eller avsette et flertall av medlemmene i det andre selskapets styre.

       Et selskap som står i et forhold som nevnt i annet ledd til selskapet anses som datterselskap.

       Ved beregningen av stemmerettigheter og rettigheter til å velge eller avsette styremedlemmer skal rettigheter som selskapet og selskapets datterselskaper innehar, regnes med. Det samme gjelder rettigheter som innehas av noen som handler i eget navn, men for selskapets eller et datterselskaps regning.

§ 11 første ledd første punktum skal lyde:

       Et styremedlem har rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute dersom særlig grunn foreligger.

§ 12 skal lyde:

§ 12. Daglig leder

       Selskapet skal ha en daglig leder som tilsettes av styret.

§ 13 første punktum skal lyde:

       Daglig leder og minst halvdelen av styrets medlemmer skal være bosatt her i riket.

§ 15 skal lyde:

§ 15. Mangler ved valg av styremedlem eller

       tilsetting av daglig leder

       Etter at valg av styremedlem eller tilsetting av daglig leder er registrert i Foretaksregisteret, kan mangler ved valget eller tilsettingen ikke påberopes overfor en tredjeperson, med mindre selskapet godtgjør at tredjepersonen kjente til mangelen.

§ 16 annet ledd skal lyde:

       Godtgjørelse til daglig leder fastsettes av styret.

§ 17 skal lyde:

§ 17. Forvaltningen av selskapet

       Forvaltningen av selskapet hører under styret. Styret skal sørge for forsvarlig organisering av virksomheten.

       Styret skal fastsette planer og budsjetter for selskapets virksomhet. Styret kan også fastsette retningslinjer for virksomheten.

       Styret skal holde seg orientert om selskapets økonomiske stilling, og plikter å påse at dets virksomhet, regnskap og formuesforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.

       Styret iverksetter de undersøkelser det finner nødvendig for å kunne utføre sine oppgaver. Styret skal iverksette slike undersøkelser dersom dette kreves av ett eller flere av styremedlemmene.

       Hvis det er avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling, har styret den myndighet som følger av § 29 tredje ledd første punktum. Styrets vedtak i slike saker kan overprøves av Kongen om vesentlige samfunnsmessige hensyn tilsier det.

Ny § 17a skal lyde:

§ 17a. Styrets tilsynsansvar

       Styret skal føre tilsyn med den daglige ledelse og selskapets virksomhet for øvrig.

       Styret kan fastsette instruks for den daglige ledelse.

§ 18 skal lyde:

§ 18. Avtaler mellom selskapet og staten

       Styret skal sørge for at avtaler med staten nedtegnes skriftlig.

§ 20 skal lyde:

§ 20. Daglig ledelse

       Daglig leder står for den daglige ledelsen av selskapets virksomhet, og skal følge de retningslinjer og pålegg styret har gitt.

       Den daglige ledelse omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre om styret i det enkelte tilfelle har gitt ham myndighet til det, eller styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

       Daglig leder skal sørge for at selskapets regnskap er i samsvar med lov og forskrifter og at formuesforvaltningen er ordnet på betryggende måte.

Ny § 20a skal lyde:

§ 20a. Daglig leders plikter overfor styret

       Daglig leder skal minst hver måned, i møte eller skriftlig, gi styret underretning om selskapets virksomhet, stilling og resultatutvikling.

       Styret kan til enhver tid kreve at daglig leder gir styret en nærmere redegjørelse om bestemte saker. Slik redegjørelse kan også kreves av det enkelte styremedlem.

§ 21 skal lyde:

§ 21. Godtgjørelse fra andre enn selskapet

       Et styremedlem, daglig leder eller noen tilsatt i selskapet må ikke i anledning av sitt arbeid for selskapet ta imot godtgjørelse fra andre enn selskapet. Dette gjelder også godtgjørelse som en medkontrahent eller hans eller hennes representant har betinget seg hos selskapet.

       Godtgjørelse som styremedlem eller daglig leder ikke kan motta, kan heller ikke mottas av deres nærstående.

       Godtgjørelse som er avtalt eller mottatt i strid med forbudet i første eller annet ledd, tilfaller selskapet. Det samme gjelder avkastning av og eiendeler som er kommet i stedet for godtgjørelsen.

       Paragrafen her er ikke til hinder for at styremedlem som ikke deltar i den daglige ledelse, kan opptre som mellommann overfor selskapet mot vanlig mellommannsgodtgjørelse dersom

1)styremedlemmet ikke også representerer selskapet, og
2)forretningen inngår i mellommannsvirksomhet som styremedlemmet driver som næring.

§ 22 skal lyde:

§ 22. Inhabilitet

       Styremedlem, observatør eller daglig leder må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller noen nærstående at vedkommende må anses for å ha en framtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Styremedlem, observatør eller daglig leder må heller ikke delta i en sak om lån eller annen kreditt til seg selv eller om sikkerhetsstillelse for egen gjeld.

§ 23 skal lyde:

§ 23. Styrets saksbehandling

       Styret skal behandle saker i møte, med mindre styrets leder finner at saken kan forelegges skriftlig eller behandles på annen betryggende måte. Årsregnskap og årsberetning skal behandles i møte.

       Styrets leder skal sørge for at styremedlemmene så vidt mulig kan delta i en samlet behandling av saker som behandles uten møte. Styremedlemmene og daglig leder kan kreve møtebehandling.

       Styrebehandlingen ledes av styrelederen. Deltar verken styrelederen eller nestlederen, velger styret en leder for styrebehandlingen.

       Daglig leder har rett og plikt til å delta i styrets behandling av saker og til å uttale seg, med mindre annet er bestemt av styret i den enkelte sak.

Ny § 23a skal lyde:

§ 23a. Krav om styrebehandling m.v.

       Styrelederen skal sørge for behandling av aktuelle saker som hører inn under styret.

       Styremedlemmene og daglig leder kan kreve at styret behandler bestemte saker.

Ny § 23b skal lyde:

§ 23b. Forberedelsen av saker

       Daglig leder forbereder saker som skal behandles av styret i samråd med styrets leder.

       En sak skal forberedes og fremlegges slik at styret har et tilfredsstillende behandlingsgrunnlag.

Ny § 23c skal lyde:

23c. Varsel om styrebehandling

       Styrebehandling varsles på hensiktsmessig måte og med nødvendig frist.

Ny § 23d skal lyde:

§ 23d. Styreinstruks

       Styret skal fastsette en styreinstruks som gir nærmere regler om styrets arbeid og saksbehandling.

       Instruksen skal blant annet inneholde regler om hvilke saker som skal styrebehandles og daglig leders arbeidsoppgaver og plikter overfor styret. Instruksen skal også inneholde regler for innkalling og møtebehandling.

       Kongen kan gi forskrift om styreinstruks.

Ny § 23e skal lyde:

§ 23e. Styreprotokoll

       Det skal føres protokoll over styrebehandlingen. Den skal minst angi tid og sted, deltakerne, behandlingsmåten og styrets beslutninger. Det skal fremgå at saksbehandlingen oppfyller kravene i § 24.

       Er styrets beslutning ikke enstemmig, skal det angis hvem som har stemt for og imot. Styremedlem og daglig leder som ikke er enig i en beslutning, kan kreve sin oppfatning innført i protokollen.

       Protokollen skal underskrives av alle de medlemmer som har deltatt i styrebehandlingen. Har styret minst fem medlemmer, og er beslutning truffet i møte, kan styret velge to til å underskrive. I så fall skal utskrift sendes samtlige styremedlemmer med frist for merknader, som i tilfelle kan kreves inntatt i protokollen.

§ 24 skal lyde:

§ 24. Vedtaksførhet og flertallskrav

       Styret kan treffe beslutning når mer enn halvdelen av medlemmene er til stede eller deltar i styrebehandlingen, om ikke strengere krav er fastsatt i vedtektene.

       Styret kan likevel ikke treffe beslutning uten at alle styremedlemmene og observatører så vidt mulig er gitt anledning til å delta i behandlingen av saken.

       Har et styremedlem eller en observatør forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet innkalles.

       En beslutning av styret krever at flertallet av de styremedlemmer som deltar i behandlingen av en sak, har stemt for. Ved stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for. De som har stemt for et forslag som innebærer en endring, må likevel alltid utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer.

       Ved valg og tilsettinger er den valgt eller tilsatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmer. Står stemmetallet likt ved valg av møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning. I andre tilfeller av stemmelikhet gjelder det som møtelederen har stemt for.

§ 25 skal lyde:

§ 25. Selskapets representasjon utad m.v.

       Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma.

       Styret kan gi styremedlem, daglig leder eller navngitte tilsatte rett til å tegne selskapets firma.

       Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter annet ledd og også direkte gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.

       Rett til å tegne selskapets firma kan når som helst kalles tilbake. Vedtektsfestet fullmakt kan tilbakekalles av styret når generalforsamlingens beslutning ikke kan avventes uten skade for selskapet.

       Det som gjelder for daglig leder etter §§ 13 og 22, gjelder tilsvarende for firmategner som ikke er styremedlem eller daglig leder.

       Daglig leder kan alltid representere selskapet utad i forhold som faller inn under daglig leders myndighet etter § 20.

§ 26 skal lyde:

§ 26. Overskridelse av myndighet

       Har noen som representerer selskapet utad etter § 25 ved disposisjon på selskapets vegne gått ut over sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet når selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.

§ 28 annet ledd første og annet punktum og tredje ledd skal lyde:

       Medlemmer av og observatører i styret og daglig leder kan ikke være medlem eller observatør til bedriftsforsamlingen. Om ikke Kongen gjør unntak i det enkelte tilfellet, skal minst halvdelen av bedriftsforsamlingens medlemmer være bosatt i riket.

       Bedriftsforsamlingen velger selv en leder blant sine medlemmer.

Overskriften og første ledd første punktum i § 29 skal lyde:

§ 29. Bedriftsforsamlingens oppgaver

       Bedriftsforsamlingen skal føre tilsyn med styrets og daglig leders forvaltning av selskapet.

Overskriften og første ledd i § 30 skal lyde:

§ 30. Saksbehandlingsregler m.v.

       Bedriftsforsamlingens leder skal innkalle til møte så ofte som nødvendig, og dessuten når minst en seksdel av medlemmene eller styret krever det. Om ikke bedriftsforsamlingen for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har styremedlem, observatør og daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på møter i bedriftsforsamlingen. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være til stede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I sistnevnte tilfelle skal det utpekes en stedfortreder. Om møteledelse og protokollasjon i bedriftsforsamlingen gjelder § 23 tredje ledd og § 23e tilsvarende. Om vedtaksførhet og avstemninger gjelder § 24 tilsvarende. Bestemmelsene i § 22 om inhabilitet gjelder også for medlemmene av og observatørene i bedriftsforsamlingen.

§ 31 annet ledd skal lyde:

       Styrelederen, daglig leder og lederen for bedriftsforsamlingen skal være til stede på generalforsamlingen. Ved gyldig forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer og andre medlemmer av bedriftsforsamlingen kan være til stede på generalforsamlingen. Styremedlemmene, daglig leder og medlemmene av bedriftsforsamlingen har rett til å uttale seg på generalforsamlingen.

§ 32 annet ledd skal lyde:

       På den ordinære generalforsamling skal følgende spørsmål behandles og avgjøres:

1)godkjennelse av årsregnskapet og årsberetningen, herunder utdeling av utbytte,
2)andre saker som etter lov eller vedtekter hører under generalforsamlingen.

§ 34 annet ledd første punktum skal lyde:

       Til generalforsamlingen innkalles daglig leder, medlem av styret og bedriftsforsamlingen samt den revisor som reviderer årsregnskapet for så vidt de saker som skal behandles er av en slik art at hans eller hennes nærvær kan anses ønskelig.

§ 35 annet punktum skal lyde:

       Forslag om å endre vedtektene skal gjengis i innkallingen.

§ 37 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Er daglig leder, et medlem av styret eller bedriftsforsamlingen uenig i den beslutningen som fattes, skal vedkommende kreve sin dissens innført i protokollen.

§ 39 første ledd første punktum skal lyde:

       Selskapet skal ha revisor som velges av generalforsamlingen.

§ 40 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Den som forestår granskingen, kan av styret, daglig leder og enhver annen tilsatt eller tillitsvalgt i selskapet, kreve enhver opplysning om selskapets forhold som granskingen gjør nødvendig.

Kapitteloverskriften i kapittel 6 skal lyde:

Kapittel 6. Utdeling av utbytte og annen anvendelse av selskapets midler

§ 41 skal lyde:

§ 41. Hva kan utdeles som utbytte

       Som utbytte kan bare deles ut årsresultat etter det godkjente resultatregnskapet for siste regnskapsår og annen egenkapital etter fradrag for

1)udekket underskudd;
2)balanseført forskning og utvikling, goodwill og netto utsatt skattefordel;
3)den samlede pålydende verdi av kreditt og sikkerhetsstillelse etter § 47 som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av fri egenkapital;
4)den del av årsoverskuddet som etter lov eller vedtekter skal avsettes til et bundet fond eller ikke kan utdeles som utbytte.

       Selskapet kan ikke utdele utbytte dersom egenkapitalen etter balansen er mindre enn ti prosent av balansesummen, uten å følge fremgangsmåten fastsatt i § § 56 og 57.

       Egenkapital som kan utdeles som utbytte etter første og annet ledd uten å følge fremgangsmåten i § § 56 og 57, regnes som selskapets frie egenkapital.

       Det kan ikke i noe tilfelle besluttes utdelt mer enn forenlig med forsiktig og god forretningsskikk, under tilbørlig hensyn til tap som måtte være inntruffet etter balansedagen, eller som må forventes å ville inntreffe.

§ 42 skal lyde:

§ 42. Konsernbidrag

       Selskapet kan utdele konsernbidrag til annet konsernselskap, jf. lov 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere kapittel 1.

       Bestemmelsene i kapittelet her gjelder tilsvarende for utdeling av konsernbidrag. Summen av utbytte og konsernbidrag kan i et enkelt år ikke overstige grensen etter § 41.

§ 43 skal lyde:

§ 43. Utdeling til staten

       Utdeling fra selskapet kan bare skje etter reglene om utbytte, kapitalnedsetting og tilbakebetaling etter oppløsning. Som utdeling regnes enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer staten som eier av selskapet til gode. Verdien skal beregnes etter virkelig verdi på dagen for overføringen.

§ 44 oppheves.

§ 45 første ledd skal lyde:

       Beslutning om utdeling av utbytte fattes av generalforsamlingen etter at styret har lagt fram forslag om utdeling eller annen anvendelse av overskuddet.

§ 47 skal lyde:

§ 47. Lån m.m.

       Selskapet kan bare gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for staten som eier innenfor rammen av de midler som selskapet kan benytte til utdeling av utbytte.

       Forbudet i første ledd gjelder ikke kreditt med vanlig løpetid i forbindelse med forretningsavtaler.

       De begrensninger som gjelder i selskapets adgang til å gi kreditt til eller stille sikkerhet til fordel for staten, gjelder tilsvarende i forhold til et styremedlem, daglig leder eller et medlem av bedriftsforsamlingen i selskapet eller i annet selskap i samme konsern, eller noen av disses nærstående.

       Første ledd er ikke til hinder for at selskapet gir kreditt til eller stiller sikkerhet til fordel for en tilsatt eller noen av den tilsattes nærstående når

1)den tilsatte er valgt som de tilsattes representant i styret eller bedriftsforsamlingen etter regler i loven her eller i vedtektsbestemmelsene, og
2)skyldneren er tilsatt i hovedstilling i selskapet eller i et annet selskap i samme konsern, og
3)kreditten ytes i samsvar med det som er vanlig ved finansiell bistand til tilsatte.

       Har selskapet gitt kreditt eller for øvrig handlet i strid med reglene over, er disposisjonen ugyldig. Midler som er overført fra selskapet, eller et beløp tilsvarende verdien av midlene, skal straks føres tilbake til selskapet.

§ 48 skal lyde:

§ 48. Kreditt til erverv av aksjer m.v.

       Selskapet kan ikke stille midler til rådighet eller yte lån eller stille sikkerhet i forbindelse med erverv av aksjer eller andeler i et annet selskap i samme konsern. Likestilt med aksjer og andeler er rett til å erverve aksjer eller andeler.

Ny § 49a skal lyde:

§ 49a. Overkursfond

       Selskapet skal ha et overkursfond. Til overkursfondet avsettes overkurs ved innskudd av innskuddskapital etter fradrag for kostnader ved kapitalforhøyelsen.

       Overkursfondet kan bare anvendes til:

1)dekning av utgifter ved kapitalforhøyelse;
2)dekning av underskudd som ikke kan dekkes av posten annen egenkapital etter regnskapsloven § 6-2 C II nr. 2;
3)forhøyelse av innskuddskapitalen uten nyinnbetaling, hvis ikke selskapet har udekket underskudd;
4)andre formål, når selskapet går frem etter reglene om nedsetting av innskuddskapital.

§ 52 første punktum skal lyde:

       Generalforsamlingen kan etter forslag fra styret beslutte å øke statens innskuddskapital ved overføring fra overkursfond og fra fri egenkapital til innskuddskapital.

§ 53 første ledd første punktum skal lyde:

       Beslutning om forhøyelse av innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret innen tre måneder etter at beslutning er truffet.

§ 56 første ledd første punktum skal lyde:

       Generalforsamlingens beslutning om å nedsette innskuddskapitalen skal meldes til Foretaksregisteret senest to måneder etter generalforsamlingens beslutning.

§ 57 første ledd første punktum skal lyde:

       Skal nedsettingsbeløpet brukes til tilbakebetaling til staten (§ 54 første ledd nr. 2) eller avsettes til fond som skal brukes etter generalforsamlingens beslutning (§ 54 første ledd nr. 3), skal Foretaksregisteret straks etter at melding som nevnt i § 56 er registrert, kunngjøre innholdet av beslutningen og varsle selskapets kreditorer om at de må melde fra til selskapet innen to måneder fra siste kunngjøring dersom de vil gjøre innsigelser mot at nedsettingen settes i kraft.

§ 66 første ledd første punktum skal lyde:

       I selskapet og i heleid datterselskap til selskapet har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevet for sin kontroll, så vel fra selskapets daglige leder som fra styret og den revisor som reviderer årsregnskapet.

§ 67 skal lyde:

§ 67. Erstatningsansvar

       Selskapet kan kreve at styremedlemmer, medlemmer av bedriftsforsamlingen, daglig leder eller granskere erstatter tap som de forsettlig eller uaktsomt har voldt det under utførelsen av sin oppgave.

§ 68 skal lyde:

§ 68. Lemping av erstatningsansvar

       Erstatningsansvar etter § 67 kan lempes etter lov om skadeserstatning § 5-2.

§ 69 skal lyde:

§ 69. Selskapets beslutning

       Generalforsamlingen avgjør om erstatningskrav på selskapets vegne mot dem som er nevnt i § 67, skal fremmes. Selv om generalforsamlingen tidligere har besluttet ansvarsfrihet eller ikke å reise søksmål, kan selskapet gjøre gjeldende erstatningsansvar i anledning av forhold som det på vesentlige punkter ikke var gitt uttømmende eller riktige opplysninger om overfor generalforsamlingen da beslutningen ble truffet. Er det åpnet gjeldsforhandling eller konkurs, gjelder reglene i konkursloven.

       Første ledd gjelder tilsvarende for inngåelse av forhåndsavtale mellom selskapet og noen som er nevnt i § 67 som regulerer eller begrenser deres erstatningsansvar.

§ 70 skal lyde:

§ 70. Overtredelse av loven med forskrifter

       Medlem av styret eller bedriftsforsamlingen, daglig leder, firmategner og revisor som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett år. Medvirkning straffes på samme måte.

       Ledende tilsatt som er tildelt myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor avgrensede saksområder, og som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her under utøvelsen av sin myndighet, straffes med bøter eller under skjerpende forhold med fengsel i inntil ett år.

Ny § 70a skal lyde:

§ 70a. Grov uforstand

       Medlem av styret, daglig leder og revisor som viser grov uforstand under utførelsen av sitt verv for selskapet, straffes med bøter eller under skjerpende forhold fengsel i inntil ett år. Det samme gjelder en ledende tilsatt som er tildelt myndighet til å treffe beslutning på selskapets vegne innenfor avgrensede saksområder, og som viser grov uforstand under utøvelsen av sin myndighet. Medvirkning straffes på samme måte.

Ny § 70b skal lyde:

§ 70b. Prosessuelle bestemmelser

       Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov er forseelse. Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er fem år.

III

       I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:

§ 1-2 første ledd nr. 12 og nytt nr. 13 skal lyde:

12.utenlandsk foretak som utøver eller deltar i virksomhet her i riket eller på norsk kontinentalsokkel, og som er skattepliktig til Norge etter norsk intern lovgivning,
13.andre som etter særskilt bestemmelse i eller i medhold av lov har regnskapsplikt etter regnskapsloven.

IV

       Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser

1.Loven gjelder fra 1. juli 2000.
2.I inngående balanse 1. januar 2000, skal det overføres til overkursfondet et beløp lik summen av overkursavsetninger, jf. § 41 annet ledd bokstav c. Gjenværende reservefond anses som annen egenkapital.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det blir votert over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 6

       Presidenten: Under debatten har Ingrid Fiskaa på vegne av SV satt fram forslagene nr. 1 og 2. Forslag nr. 2 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utvikle et forsøksprosjekt med forebyggende og forskningsbasert arbeid i rovdyrutsatte områder, basert blant annet på erfaringene fra tilsvarende problemområder i andre land. »

       Forslag nr. 2 blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

       lov

       om endringer i lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven)

I

       I lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet gjøres følgende endringer:

§ 12 skal lyde:

§ 12 (fellingstillatelse for å forhindre at rovvilt gjør skade)

       Etter nærmere forskrift som Kongen fastsetter kan departementet, uten hensyn til de regler som ellers gjelder, iverksette felling av eget tiltak eller gi tillatelse til felling av et bestemt antall individer av bjørn, jerv, ulv og gaupe for å forhindre skade på bufe eller tamrein. Forskriften skal gi regler om differensiert forvaltning. For å sikre bestandens overlevelse skal det i forskrift fastsettes særskilte kriterier for adgangen til felling i nærmere bestemte områder.

       Avgjørelse om felling i henhold til forskrift etter første ledd skal være begrenset til et bestemt område og et bestemt tidsrom.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra SV:

       « I lov 29. mai 1981 nr. 38 om viltet (viltloven), skal § 12 lyde:

       Etter nærmere forskrift som Kongen fastsetter kan departementet, uten hensyn til de regler som ellers gjelder, iverksette felling av eget tiltak eller gi tillatelse til felling av et bestemt antall individer av bjørn, jerv, ulv og gaupe, for å forhindre ytterligere skade på bufe eller tamrein. Forskriften skal gi regler om differensiert forvaltning. For å sikre bestandens overlevelse skal det i forskrift fastsettes særskilte kriterier for adgangen til felling i nærmere bestemte områder.

       Avgjørelse om felling i henhold til forskrift etter første ledd skal være begrenset til et bestemt område og et bestemt tidsrom. »

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra SV bifaltes innstillingen mot 4 stemmer.

      

       Videre var innstillet:

§ 13 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Ellers tilfaller det felte dyr eller verdien av dette kommunen.

§ 14 skal lyde:

§ 14 (felling av andre viltarter som gjør skade)

       Departementet kan gi forskrifter om at bestemte viltarter som gjør skade i nærmere angitte tilfelle, kan felles uten hensyn til fredning og jakttider. Forskriftene kan gjelde felling hele året eller bestemte tidsrom og for hele landet eller bestemte områder. Det kan i forskriftene gis regler om felling utenom fastsatt jakttid av bestemte viltarter som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon. Forskriftene kan bestemme at det vilt som felles etter første eller tredje punktum, skal tilfalle Viltfondet.

       Et vilkår for felling etter foregående ledd er at eier, bruker eller rettighetshaver i rimelig utstrekning har forsøkt andre tiltak for å avverge skade eller begrense påvirkning som nevnt i første ledd tredje punktum.

§ 14 a skal lyde:

§ 14 (felling av vilt i særlige tilfeller)

       Direktoratet eller den det bemyndiger kan, uten hensyn til de regler som ellers gjelder, av eget tiltak iverksette felling av vilt, når dette anses nødvendig for å ivareta offentlige interesser av betydning, herunder å forhindre skade på person, vesentlig skade på eiendom som ikke omfattes av § 12 og § 13, eller skade på naturlig fauna, flora eller økosystemer.

       Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om adgangen til å iverksette felling etter første ledd.

       Felling som nevnt i første ledd kan om nødvendig gjennomføres på annens eiendom.

§ 34 første ledd skal lyde:

       Den som på lovlig grunn sårer storvilt, har rett til å forfølge og tilegne seg dyret også på grunn der en annen enn jegeren har jaktretten. Forfølgningsretten opphører ved utgangen av den dag da viltet kom inn på en annens grunn. Jegeren har bevisbyrden for lovlig forfølgning. Kongen kan i forskrift fastsette hvilke viltarter som skal regnes som storvilt. »

§ 35 skal lyde:

§ 35 (felling utført av andre enn den jaktberettigede)

       For felling av vilt i henhold til lovens § 12, § 13 og § 14 a kan direktoratet bestemme at felling kan utføres av andre enn den jaktberettigede.

§ 40 annet ledd skal lyde:

       For hvert dyr som tillates felt eller felles av elg, hjort og villrein skal det betales en fellingsavgift etter satser og regler som Kongen fastsetter. Kongen kan bestemme at kommunen innenfor nærmere rammer kan fastsette fellingsavgiften for elg og hjort.

§ 43 skal lyde:

§ 43 (viltfond)

       Jegeravgiften og fellingsavgiften går inn i et viltfond til fremme av viltforvaltningen. Fellingsavgifter som fastsettes av kommunen, går inn i tilsvarende kommunale viltfond. Direktoratet kan gi regler om anvendelse av midlene i kommunale viltfond.

§ 48 skal lyde:

§ 48 (viltfondets og kommunens eiendomsrett)

       Vilt som ulovlig er felt, innført til Norge eller ulovlig holdes fanget, eller verdien av dette, tilfaller Viltfondet etter § 43 første punktum. Det samme gjelder forlatte egg, egg som oppbevares ulovlig, fallvilt og vilt som er avlivet i medhold av § 12 og § 14 a, av humanitære grunner eller under nødverge eller nødstilstand.

       Hvis viltet som nevnt i første ledd er hjortevilt og bever, tilfaller viltet i stedet kommunen. Kommunen kan likevel overlate hjortevilt og bever som er ulovlig felt i jakttid, eller dets verdi, til den jaktberettigede mot tilsvarende fradrag i hans fellingskvote.

       Kommunen skal så vidt mulig sørge for at viltet blir tatt vare på.

§ 50 skal lyde:

§ 50 (plikt til å opplyse om jaktutbytte)

       Departementet kan bestemme at den som har drevet jakt og fangst og den som har leiet ut jakt- og fangstrettigheter eller solgt jaktkort, kan pålegges å gi viltorganene opplysninger, herunder innlevere hele eller deler av viltet, til statistiske eller vitenskapelige formål. Dersom slikt pålegg ikke er etterkommet, kan det ilegges en tilleggsavgift på jegeravgiften for det påfølgende jaktår etter satser som Kongen fastsetter.

§ 52 femte ledd skal lyde:

       Reglene i annet og tredje ledd gjelder ikke for hund når denne brukes i reindrift, dressert bufehund når den brukes til å vokte bufe eller hund i aktiv politi-, toll- og redningstjeneste eller under trening for slik tjeneste. Direktoratet eller den direktoratet bemyndiger og politiet kan for særlige formål dispensere for bruk av løs hund i båndtvangstid. Politiets avgjørelse kan påklages til direktoratet.

§ 55 skal lyde:

§ 55 (dressurområde)

       Kommunen kan uavhengig av reglene i dette kapittel, samtykke i at et avgrenset område legges ut som dressurområde for hunder. Før samtykke gis skal grunneierens tillatelse innhentes.

II

       Endringene i §§ 13, 40, 43 og 48 trer i kraft 1. januar 2001.

       Endringene i §§ 12, 14, 14a, 34, 35, 50, 52 og 55 trer i kraft straks.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det blir votert over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.