| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1 og 2.
Presidenten: Under debatten er det
satt fram fire forslag. Det er: Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet
og Høyre, lyder:
- forslagene
nr. 1-3, fra Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
- forslag
nr. 4, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti
«Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag om å likestille børsnoterte og unoterte opsjoner når det gjelder den skattemessige behandling.»
Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til endringer i beskatningen av opsjoner i arbeidsforhold slik at fordelen av tildelte aksjeopsjoner beregnes ved utøvelse. Det gis imidlertid adgang til å utsette beskatningen til aksjene selges. »
Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til endringer i beskatningen av opsjoner slik at fordelen av opsjonen beregnes forholdsmessig over den perioden den opparbeides. Dette innebærer at arbeidsgiveravgift og skatt beregnes som om fordelen av opsjonen ble utbetalt jevnt over opsjonens løpetid og ikke bare i det inntektsåret opsjonen utøves. »
Forslag nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme ny sak om opsjoner i arbeidsforhold, der de samfunnsmessige og bedriftsmessige forhold belyses. »
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Siv Jensen - til stemmeforklaring.
Siv Jensen (Frp) : Bare en kort stemmeforklaring på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre.
Vi velger å stemme for hele innstillingen, men viser i den sammenheng til våre forslag som vil bli oversendt Stortinget, da vi ønsker å gå lenger. Men vi mener altså at dette er et skritt i riktig retning, og vil derfor stemme for.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A Lov
om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I
§ 5-14 tredje ledd skal lyde:
For fordel ved opsjon m.v. i arbeidsforhold gjelder:
| a. | Fordel ved innløsning eller salg av ikke-børsnotert rett til erverv av eller salg av aksje eller grunnfondsbevis i arbeidsforhold, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10. Som slik rett anses både rett til erverv av eksisterende aksje eller grunnfondsbevis og rett til å tegne aksje eller grunnfondsbevis ved en senere emisjon. Dette gjelder også dersom retten er knyttet til fordring eller verdipapir. Fordelen fastsettes slik: |
| 1. | Ved innløsning av rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis settes fordelen til differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi og innløsningsprisen, fratrukket skattyters kostpris for retten. Ved innløsning av rett til salg av aksje eller grunnfondsbevis settes fordelen til differansen mellom innløsningsprisen og aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi, fratrukket kostprisen. |
| 2. | Ved salg av retten settes fordelen til differansen mellom salgssum og kostpris. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående regnes som innløsning eller salg fra skattyteren. |
| b. | Fordel ved erverv av og ved senere innløsning eller salg av børsnotert rett til erverv av eller salg av aksje eller grunnfondsbevis, regnes som fordel vunnet ved arbeid etter § 5-10. Fordelen fastsettes slik: |
| 1. | Ved erverv av retten settes fordelen til dens verdi ved ervervet, fratrukket skattyterens kostpris for retten. |
| 2. | Ved innløsning av rett til erverv av aksje eller grunnfondsbevis settes fordelen til den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi og innløsningsprisen som overstiger skattyterens kostpris for retten og skattlagt fordel etter nr. 1 ved ervervet av retten. Ved innløsning av rett til salg av aksje eller grunnfondsbevis settes fordelen til differansen mellom innløsningsprisen og aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi, fratrukket kostprisen. |
| 3. | Ved
salg av retten settes fordelen til den del av differansen mellom salgssum og
kostpris som overstiger skattlagt fordel etter nr. 1 ved ervervet av retten. Overføring
av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående
regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med
i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning
fra den nærstående til annen ikke nærstående regnes som innløsning eller salg
fra skattyteren. |
§ 5-15 første ledd bokstav g nytt annet punktum skal lyde:
Bestemmelsen i forrige punktum gjelder
tilsvarende for ettergivelse av utdanningslån i medhold av lov om
utdanningsstøtte til elever og studenter § 8 tredje ledd fjerde punktum for
låntaker som er bosatt og utøver et yrke i seks kommuner i Indre Namdal.
§ 19-2 femte ledd skal lyde:
Til bestemmelsen i § 5-14 tredje ledd bokstav a, gjelder følgende overgangsregler for rett til erverv eller salg av opsjoner ervervet i inntektsårene 1996-1999:
| a. | Ved innløsning av retten settes fordelen til den del av differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets omsetningsverdi og innløsningsprisen som overstiger skattyterens kostpris for retten og skattlagt fordel ved ervervet av retten. |
| b. | Ved salg av retten settes fordelen til den del av differansen mellom salgssum og kostpris som overstiger skattlagt fordel ved ervervet av retten. |
| c. | Beløp som er skattlagt ved ervervet, kan fradras i inntekt ved senere bortfall av retten. Ved utnyttelse av retten i form av innløsning til lavere verdi enn ervervsbeløpet gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og innløsningsverdien. Med innløsningsverdi menes her omsetningsverdien av den underliggende aksjen eller grunnfondsbeviset på innløsningstidspunktet, fratrukket innløsningsprisen. Ved utnyttelse av retten i form av salg til lavere pris enn ervervsbeløpet, gis slikt fradrag for differansen mellom ervervsbeløpet og salgssummen. |
Nåværende femte ledd blir nytt sjette
ledd.
Endringene under I trer i kraft straks
med virkning fra og med inntektsåret 2000.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å stemme imot.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber om at Regjeringa, i
samband med statsbudsjettet for 2001, legg fram ei vurdering av evt. endring
i opsjonsskattlegginga for ytterlegare å forsterke opsjonar som verkemiddel
for å fremje sunn næringslivsutvikling og medeigarskap.
Presidenten: Komiteens innstilling til B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Under debatten er det satt fram to forslag. Det er:
| - | forslag nr. 1, fra Kenneth Svendsen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre |
| - | forslag nr. 2, fra Odd Roger Enoksen, Britt Hildeng og Øystein Djupedal på vegne av Senterpartiet, Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. |
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slike vedtak til
lover: A Lov
om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova)
I lov 6. juni 1975 nr. 29 om
eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) blir det gjort denne
endringa:
§ 8 nytt fjerde ledd skal lyde:
Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i
skatteloven § 18-5 første leden skal ikkje setjast lågare enn kr 0,50/kWh av
grunnlaget for naturressursskatten for anlegget sett ved likninga året før
skatteåret.
Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag fra Fremskrittspartiet og Høyre:
« I lov av 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova) gjøres følgjande endring:
§ 8 nytt fjerde ledd skal lyde:
Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven § 18-5 første leden skal ikkje setjast lågare enn kr 0,50/kWh og ikkje høgre enn kr 1,50/kWh av grunnlaget for naturressursskatten for anlegget sett ved likninga året før skatteåret. »
(Voteringsutskrift kl. 13.30.25)
Videre var innstillet:
Endringa under I tek til å gjelda straks, med verknad frå og med skatteåret 2001.
Videre var innstillet:
B Lov
om mellombels tillegg til lov 6. juni
1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane (eigedomsskattelova)
For skatteåret 2001 skal
eigedomsskatten på anlegg som nemnt i skatteloven § 18-5 første leden
reknast ut etter det verdet (taksten) som fylgjer av reglane i denne slik
den lyder 30. juni 2000. Ved fastsetjing av grunnlaget gjeld reglane i
ligningsloven om fastsetjing av grunnlaget og klage over dette så langt dei
passer.
Denne lova tek til å gjelda straks.
Videre var innstillet:
C Lov
om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14
om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 18-5 skal lyde:
(1) Kraftanlegg verdsettes til antatt salgsverdi pr. 1. januar i ligningsåret ved taksering av fremtidige inntekter og utgifter over ubegrenset tid. Ved takseringen kapitaliseres brutto salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i annet ledd, fratrukket kostnadene som nevnt i § 18-3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2 og pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket fastsatt etter bestemmelsene i tredje ledd. Deretter fratrekkes nåverdien av fremtidige kostnader til utskifting av driftsmidler fastsatt etter bestemmelsene i fjerde ledd.
Videre var innstillet:
(2) Brutto salgsinntekter settes til
gjennomsnittet av summen av hver av de fem første årenes spotmarkedspriser
pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende
tidsavsnittene i de enkelte år, med unntak for kraft som tas ut av
kraftverket i henhold til vilkår for konsesjon, eller i henhold til avtale
som har vært en forutsetning for å oppnå konsesjon, som verdsettes til
oppnådde priser.
Presidenten: Presidenten gjør oppmerksom på at innstillingens forslag til vedtak her er korrigert ved at det der det i annen linje står « de fem første årenes », skal stå « de fem siste årenes ».
Til annet ledd første punktum foreligger det et avvikende forslag fra Britt Hildeng, Odd Roger Enoksen og Øystein Djupedal på vegne av Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti:
« Lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven), § 18-5 annet ledd første punktum, skal lyde:
Brutto salgsinntekter settes til gjennomsnittet av summen av hver av de siste fem årenes spotmarkedspriser pr. time multiplisert med faktisk produksjon ved kraftverket i de tilhørende tidsavsnittene i de enkelte år, med unntak for kraft som tas ut av kraftverket i henhold til vilkår for konsesjon, som verdsettes til oppnådde priser. »
Presidenten vil la votere alternativt mellom innstillingen og forslaget.
- Børge Brende til stemmeforklaring.
Børge Brende (H) : Når presidenten legger opp til alternativ votering her, vil jeg bare på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre understreke at det som ligger i annet ledd, er vårt subsidiære standpunkt. Vårt primære standpunkt er at vi ville ha stemt imot dette leddet. Men det er helt greit. Jeg ville bare gjøre oppmerksom på det.
Presidenten: Presidenten takker for denne imøtekommenheten.
(Voteringsutskrift kl. 13.32.49)
Videre var innstillet:
Har kraftverket vært omfattet av denne bestemmelsen i færre enn fem år, legges gjennomsnittet av disse årene til grunn. Omsetningsverdien av produksjonen fra de foregående årene justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret.
(3) Fradraget etter første ledd for kostnader settes til gjennomsnittet av summen for hver av de siste fem årenes kostnader for verket som nevnt i § 18-3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2, eller de færre årene verket har vært omfattet av reglene i § 18-3. Fradraget for pliktig skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket fastsatt etter bestemmelsene i § 18-3 settes til gjennomsnittet av summen av slik skatt for verket for hvert av de siste fem årene, eller de færre årene verket har vært omfattet av reglene om beregning av slik inntekt. Kostnader og grunnrenteskatt fra de foregående årene justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret.
(4) Fradraget etter første ledd for fremtidige kostnader til utskifting av driftsmidler gis for driftsmidler i kraftanlegget som i henhold til skattemessige avskrivningsregler må anses å ha begrenset levetid. Gjenstående levetid for driftsmiddel som er i bruk i kraftanlegget, settes til gjenstående skattemessig levetid for driftsmidlet som følger av § § 18-6 første ledd og 14-43 første ledd. Gjenstående levetid fastsatt etter bestemmelsen i annet punktum kan fravikes dersom ligningsmyndighetene på bakgrunn av befaring finner å måtte legge til grunn en annen gjenstående levetid for driftsmidlet. Minste gjenstående levetider for driftsmidler som avskrives etter § 18-6 settes til 40 år for avskrivningsgruppe a og 15 år for avskrivningsgruppe b. For driftsmidler som avskrives etter § § 14- 41 og 14-43 settes minste gjenstående levetid til 10 år for avskrivningsgruppe g og 10 år for avskrivningsgruppe h.
(5) Formue i kraftanlegg med generatorer som i inntektsåret har en samlet påstemplet merkeytelse under 10.000 kVA, settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i ligningsåret.
(6) Formue i et kraftanleggs anleggsdeler som ikke er satt i drift, settes lik investert kapital pr. 1. januar i ligningsåret.
(7) I kraftanlegg som deltakerlignes etter en bruttometode, jf. § 10-40 tredje ledd, verdsettes formuen for hver deltaker.
(8) Formue i anlegg for overføring og distribusjon av elektrisk kraft settes til skattemessig verdi pr. 1. januar i ligningsåret.
(9) Departementet kan gi forskrift til
utfylling og gjennomføring av reglene i denne paragraf. Rentesats ved
kapitalisering bestemmes av departementet i forskrift.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.
Presidenten: Det voteres over lovenes overskrift og lovene i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.