Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-17.

Votering i sak nr. 1

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om edb-baserte reservasjonssystemer for passasjertransport m.v.

§ 1 EØS-regler m.m.

       EØS-avtalen vedlegg XIII, kapittel VI, punkt 63 (forordning (EØF) 2299/89 som endret ved forordningene (EØF) 3089/93 og (EF) 323/99) om regler for bruk av edb-baserte reservasjonssystemer, herunder visse regler om forbrukerrettigheter, gjelder som norsk lov med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

       Kongen kan gi forskrifter om utfylling og gjennomføring av EØS-avtalen for så vidt gjelder edb-baserte reservasjonssystemer.

§ 2 Innhenting av opplysninger

       Enhver plikter uten hinder av taushetsplikt å gi EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen de opplysninger organene kan kreve i henhold til rettsakten omhandlet i EØS-avtalen vedlegg XIII, kapittel VI, punkt 63 om regler for bruk av edb-baserte reservasjonssystemer, eller forskrifter om gjennomføring av nevnte rettsakt. Det kan settes tidsfrist for når opplysninger skal gis.

       Konkurransetilsynet kan kreve tilsvarende opplysninger.

       Enhver skal uten hinder av taushetsplikt, innenfor de rammer rettsakten nevnt i første ledd gir, ha rett til å besvare henvendelser fra EU-kommisjonen og EF- domstolen.

§ 3 Kontroll

       Ved kontroll som foretas av EFTAs overvåkingsorgan eller Konkurransetilsynet i henhold til forskrifter gitt i medhold av rettsakten omhandlet i EØS-avtalen vedlegg XIII, kapittel VI, punkt 63 om regler for bruk av edb-baserte reservasjonssystemer, gjelder lov om konkurranse i ervervsvirksomhet av 11. juni 1993 nr. 65 §§ 6-1 og 6-2 tilsvarende.

       EFTAs overvåkingsorgan og EU-kommisjonen kan være tilstede ved og delta i kontroll foretatt av Konkurransetilsynet innen de rammer rettsakten nevnt i første ledd gir.

       Konkurransetilsynet og EU-kommisjonen kan være tilstede ved og delta i kontroll foretatt av EFTAs overvåkingsorgan innen de rammer rettsakten nevnt i første ledd gir.

§ 4 Unntak fra taushetsplikt

       Uten hinder av lovbestemt taushetsplikt kan norske myndigheter gi EFTAs overvåkingsorgan og EU-kommisjonen alle opplysninger som er nødvendige for å håndheve rettsakten omhandlet i EØS-avtalen vedlegg XIII, kapittel VI, punkt 63 om regler for bruk av edb-baserte reservasjonssystemer.

§ 5 Bøter

       EFTAs overvåkingsorgan og EFTA-domstolen kan ilegge foretak, sammenslutninger av foretak eller fysiske personer bøter for forsettlig eller uaktsom overtredelse av rettsakten omhandlet i EØS-avtalen vedlegg XIII, kapittel VI, punkt 63 om regler for bruk av edb-baserte reservasjonssystemer, samt vedtak fattet i medhold av bestemmelsene i nevnte rettsakt.

§ 6 Virkeområde

       Loven får kun anvendelse innenfor EØS-området. Loven gjelder ikke for Svalbard.

§ 7 Ikraftsetting, endringer i andre lover m.v.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser.

       Fra den dag loven trer i kraft gjøres følgende endring i lov 11. juni 1993 nr. 101 om luftfart:

§§ 16-2 til 16-5 oppheves.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Under debatten er det satt fram tolv forslag. Det er:

       Presidenten vil først ta for seg forslag nr. 9, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen medvirke til en omdannelse av alle offentlige sykehus til aksjeselskap. »

       Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Før vi går til votering over innstillingen, vil presidenten la votere over forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « Ny lov om omdanning av sykehus til aksjeselskap skal lyde:

§ 1 Lovens virkeområde

       Denne lov gjelder alle offentlig eide sykehus.

       Med offentlig eid sykehus menes sykehus som er eid av stat, fylkeskommune eller kommune.

§ 2 Lovens formål

       Denne lovs formål er å bidra til en bedre økonomisk styring av og effektivisering av norske sykehus.

§ 3 Selskapsform

       Alle sykehus som er i offentlig eie, skal organiseres som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, etter lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper eller lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper.

§ 4 Ikraftredelse

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. »

       (Voteringsutskrift kl. 02.34.24)

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:
A. Lov

       om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m.

       Presidenten: Presidenten vil først la votere over forslag nr. 10, fra Høyre, til § 1. Forslaget lyder:

       « I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. skal § 1 lyde:

§ 1 Lovens formål

       Lovens formål er å legge til rette for et bedre tjenestetilbud og mer effektiv ressursutnyttelse i den fylkeskommunale helsetjenesten ved at fylkeskommunalt sykehusselskap blir en tilgjengelig tilknytningsform for fylkeskommuner som ønsker å fristille sine sykehus ved at disse organiseres som selvstendige rettssubjekter.

       Fylkeskommunen bestemmer tilknytningsform for sine sykehus. Fylkeskommunale sykehus kan organiseres som forvaltningsorgan, kommunalt foretak, fylkeskommunalt sykehusselskap, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller stiftelse.

§ 1 i Regjeringens forslag blir § 2 osv. »

       (Voteringsutskrift kl. 02.34.55)

       Videre var innstillet:

§ 1 Lovens virkeområde

       Denne loven gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap som eies av en fylkeskommune alene og som fylkestinget selv har bestemt at loven skal gjelde for, jf. § 7.

       Denne loven gjelder ikke på Svalbard og Jan Mayen. Kongen kan bestemme at den helt eller delvis skal gjelde på Svalbard og Jan Mayen og kan fastsette nærmere regler under hensyn til de stedlige forhold, herunder regler som fraviker bestemmelser i denne loven.

§ 2 Oslo kommune

       Det som er fastsatt for fylkeskommuner i denne loven, gjelder også for Oslo kommune.

§ 3 Forholdet til annen lovgivning

       Lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker (forvaltningsloven) gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap. Klageinstans for enkeltvedtak truffet av fylkeskommunalt sykehusselskap er fylkestinget eller, etter fylkestingets bestemmelse, fylkesutvalget eller en eller flere særskilte klagenemnder oppnevnt av fylkestinget.

       Lov 19. juni 1970 nr. 69 om offentlighet i forvaltningen (offentlighetsloven) gjelder for fylkeskommunalt sykehusselskap.

       Lov 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner (kommuneloven) gjelder ikke for fylkeskommunalt sykehusselskap. Lovens kapittel 6 gjelder heller ikke for fylkestinget når det er selskapsmøte, jf. § 12 annet ledd.

§ 4 Partsstilling m.v.

       Fylkeskommunalt sykehusselskap har selv rettigheter og plikter, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har partsstilling overfor domstolen og andre myndigheter.

       Fylkeskommunen inngår og sier opp tariffavtale på vegne av sykehusselskap og gir og mottar kollektiv arbeidsoppsigelse som gjelder for sykehusselskapet, med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene at et sykehusselskap skal ha slik myndighet.

       Fylkeskommunen kan i samsvar med kommuneloven § 28, overdra tariffmyndighet m.v. som omtalt i annet ledd.

§ 5 Utdeling av sykehusselskapets midler

       Utdeling av sykehusselskapets midler til fylkeskommunen besluttes av selskapsmøtet etter forslag fra styret eller med styrets samtykke etter at årsregnskapet fra siste regnskapsår er fastsatt.

       Utdeling kan bare besluttes dersom midlene ikke trengs til betaling av sykehusselskapets forpliktelser eller til sykehusselskapets virksomhet.

§ 6 Fylkeskommunens ansvar for sykehusselskapets forpliktelser

       Fylkeskommunen hefter ubegrenset for sykehusselskapets forpliktelser.

       En selskapskreditor må først gjøre krav gjeldende mot sykehusselskapet. Kreditorer som har krevd sykehusselskapet for klar og forfalt gjeld, kan gjøre krav gjeldende mot fylkeskommunen dersom fordringen ikke er betryggende sikret. Vilkåret er at kreditor tidligst fire uker etter første påkrav har sendt ytterligere et påkrav til sykehusselskapet med betalingsfrist på minst to uker og ikke har mottatt betaling innen utløpet av denne sist fastsatte fristen.

       Videre var innstillet:

§ 7 Vedtak om opprettelse av sykehusselskap

       Fylkestinget treffer selv vedtak om å opprette fylkeskommunalt sykehusselskap. Vedtaket skal uttrykkelig betegne det fylkeskommunale sykehusselskapet som sykehusselskap. Ved opprettelsen skal fylkestinget selv fastsette sykehusselskapets vedtekter, jf. § 10, og treffe eventuelt vedtak etter § 12 tredje ledd.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. skal § 7 lyde:

§ 7 Vedtak om opprettelse av sykehusselskap

       Fylkestingene skal treffe vedtak om å opprette fylkeskommunale sykehusselskap for alle sine offentlige sykehus. Vedtaket skal uttrykkelig betegne det fylkeskommunale sykehusselskap som sykehusselskap. Ved opprettelsen skal fylkestinget selv fastsette sykehusselskapets vedtekter, jf. § 11 og treffe eventuelle vedtak etter § 13 tredje ledd. »

       (Voteringsutskrift kl. 02.35.34)

       Videre var innstillet:

§ 8 Stiftelsesdokument

       Når fylkestinget har truffet vedtak om opprettelse av sykehusselskap, jf. § 7, oppretter fylkeskommunen et datert og underskrevet stiftelsesdokument som inneholder en henvisning til vedtaket om opprettelse og som dessuten i det minste angir beslutning om:

       Sykehusselskapet anses stiftet fra det tidspunkt stiftelsesdokumentet er undertegnet. Fra det tidspunkt kan sykehusselskapet ha partsstilling etter § 4.

       Presidenten: Til første ledd foreligger det et avvikende forslag, forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. skal følgende bestemmelser lyde:

§ 8 første ledd skal lyde:

       Når fylkestinget har truffet vedtak om opprettelse av sykehusselskap, jf. § 7, og vedtaket er godkjent av departementet etter § 10, oppretter fylkeskommunen et datert og underskrevet stiftelsesdokument som inneholder en henvisning til vedtaket om opprettelse, og som dessuten i det minste angir beslutning om:

       1. Sykehusselskapets vedtekter

       2. Fylkeskommunens innskudd i annet enn penger

       3. Departementets godkjenning av opprettelsen »

       (Voteringsutskrift kl. 02.36.13)

       Videre var innstillet:

§ 9 Registrering i Foretaksregisteret

       Sykehusselskapet skal meldes til Foretaksregisteret senest tre måneder etter at stiftelsesdokumentet er undertegnet.

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til § 10. Forslaget lyder:

« § 10 skal lyde:

§ 10 Departementets godkjenning

       Vedtak etter § 7 om opprettelse av sykehusselskap og vedtak etter §§ 43 og 44 om omdanning må godkjennes av departementet før stiftelsen av sykehusselskapet. Fylkeskommunen skal forelegge slike vedtak for departementet for godkjenning.

       Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, skal det blant annet legges vekt på samfunnsmessige hensyn. Det kan settes slike vilkår for godkjenning som departementet finner er nødvendig for å ivareta de samfunnsmessige hensynene og for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine plikter etter lov av 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten og bestemmelser gitt i medhold av den.

       Fylkeskommunen skal orientere departementet om vesentlige endringer i virksomheten, organisering av denne eller andre forhold som kan endre forutsetningene for godkjenningen. Endringen kan ikke gjennomføres uten at den er godkjent av departementet. Et sykehusselskap kan ikke overdras til ny eier uten at overdragelsen er godkjent av departementet. Annet ledd gjelder tilsvarende.

       Departementet kan kreve at fylkeskommunen og sykehusselskapet gir de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om godkjenning skal gis, herunder gir innsyn i saksdokumentene. »

       (Voteringsutskrift kl. 02.36.46)

       Videre var innstillet:

§ 10 Vedtekter

       Sykehusselskap skal ha vedtekter som i det minste skal angi følgende:

§ 11 Vedtektsendringer

       Endringer i vedtektene vedtas av fylkestinget selv.

§ 12 Selskapsmøtet

       Fylkeskommunen utøver sin myndighet i sykehusselskapet i selskapsmøtet.

       Fylkestinget er selskapsmøte.

       Fylkestinget kan selv beslutte at fylkesordfører eller administrasjonssjef skal være selskapsmøte. I fylkeskommune med parlamentarisk styreform kan fylkesrådet være selskapsmøte.

       Dersom fylkestinget har besluttet at fylkesrådet skal være selskapsmøte, kan fylkesrådet delegere til ett av sine medlemmer å være selskapsmøte. Dersom fylkestinget har besluttet at administrasjonssjefen skal være selskapsmøte, kan administrasjonssjefen likeledes delegere funksjonen som selskapsmøte.

       Beslutninger etter annet og tredje ledd kan når som helst omgjøres av det organ som har truffet beslutningen eller av fylkestinget selv.

§ 13 Møterett i selskapsmøte

       Rett til å være tilstede i selskapsmøte og uttale seg har sykehusselskapets styre, daglig leder og revisor. Styrets leder og daglig leder har plikt til å være tilstede med mindre dette er åpenbart unødvendig eller det foreligger gyldig forfall. I tilfelle gyldig forfall, skal det utpekes en stedfortreder. Selskapets revisor har plikt til å være tilstede når de sakene som skal behandles er av slik art at hans nærvær kan anses nødvendig.

§ 14 Innkalling til selskapsmøte

       Fylkeskommunen innkaller til selskapsmøte og bestemmer innkallingsmåten.

       Til møtet innkalles de som etter § 13 har rett til å være tilstede i selskapsmøte.

       Innkallingen skal bestemt angi de saker som skal behandles på møtet. Selskapsmøtet kan ikke treffe vedtak i andre saker enn de som er nevnt i innkallingen, med mindre samtlige av de som etter § 13 har rett til å være tilstede samtykker i det.

§ 15 Saksbehandlingen i selskapsmøtet

       Selskapsmøtet ledes av styrets leder med mindre selskapsmøtet bestemmer at en annen skal lede møtet.

       Når fylkestinget eller fylkesrådet er selskapsmøte, jf. § 12 annet og tredje ledd, er selskapsmøtet beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er til stede. Som selskapsmøtets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for, dersom ikke vedtektene fastsetter andre avstemningsregler. Ved stemmelikhet er henholdsvis fylkesordførerens og fylkesrådets leders stemme avgjørende. Ved valg eller ansettelse gjelder § 18 tredje ledd tilsvarende, unntatt § 18 tredje ledd siste punktum som kun gjelder ved valg. Ved valg gjelder § 18 fjerde ledd tilsvarende.

       Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for selskapsmøtet. Protokollen skal underskrives av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedeværende. Er noen av de som etter § 13 har rett til å være tilstede på møtet uenig i selskapsmøtets beslutning, kan de kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.

       Videre var innstillet:

§ 16 Selskapsmøtets myndighet

       Selskapsmøtet er sykehusselskapets øverste myndighet.

       Selskapsmøtet treffer selv vedtak om sykehusselskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter lov eller vedtekter skal behandles i selskapsmøtet.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       Forslaget lyder:

« § 17 skal lyde:

§ 17 Selskapsmøtets myndighet

       Selskapsmøtet er sykehusselskapets øverste myndighet.

       Selskapsmøtet treffer selv vedtak om sykehusselskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter lov eller vedtekter skal behandles i selskapsmøtet. Også andre vesentlige eierspørsmål og saker av vesentlig, prinsipiell, politisk og samfunnsmessig betydning må forelegges selskapsmøtet for godkjenning.

       Saker som er nevnt i annet ledd annet punktum og som er av særlig betydning for fylkeskommunen, skal forelegges fylkestinget før selskapsmøtet treffer vedtak i saken. Dette gjelder ikke hvis fylkestinget selv er selskapsmøte, jf. § 13 annet ledd.

       Det kan fastsettes i vedtektene at visse typer saker som ellers hører under styret, jf. § 24, må godkjennes av selskapsmøtet. Slik vedtektsbestemmelse kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når bestemmelsen er registrert i Foretaksregisteret, eller når tredjepersonen kjente eller burde kjent vedtektsbestemmelsen. »

       Ettersom § 10 i proposisjonen er utgått, er paragrafene i lovforslaget forskjøvet. Dette er ikke skjedd i forslagsoversikten. Forslaget til § 17 gjelder altså nå § 16 i innstillingen.

       Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       (Voteringsutskrift kl. 02.37.47)

       Videre var innstillet:

§ 17 Salg av sykehusselskapets faste eiendommer m.v.

       Vedtak om å avhende eller pantsette fast eiendom eller andre større kapitalgjenstander og vedtak om å foreta investeringer som er av vesentlig betydning for sykehusselskapet eller fylkeskommunen, må treffes av selskapsmøtet etter forslag fra styret.

§ 18 Styret og styrets sammensetning

       Sykehusselskap skal ha et styre på minst tre medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter § 19 annet eller tredje ledd, skal styret ha minst fem medlemmer. Dersom de ansatte skal velge styremedlemmer etter § 19 tredje ledd, skal styret ha minst syv medlemmer.

       Styremedlemmene velges av selskapsmøtet med de unntak som følger av § 19.

       Når fylkestinget er selskapsmøtet, jf. § 12 annet ledd eller tredje ledd annet punktum, gjennomføres valg av styremedlemmer som flertallsvalg. Den eller de som har fått mer enn halvparten av de avgitte stemmene, med de modifikasjoner som følger av fjerde ledd, anses da valgt. Hvis ingen eller et utilstrekkelig antall får slikt flertall, holdes ny avstemning. Ved den nye avstemningen er den eller de valgt som får flest stemmer. Ved stemmelikhet, avgjøres valget ved loddtrekning.

       Skal styret ha tre medlemmer, skal begge kjønn være representert. Skal styret ha fire eller flere medlemmer, skal hvert kjønn være representert med minst 40 %. Viser det seg ved opptellingen at ett kjønn vil få færre styremedlemmer enn det som kreves, rykker kandidater fra det underrepresenterte kjønn opp i det omfang som er nødvendig for å oppnå slik representasjon i styret som følger av disse reglene.

       Med mindre fylkestinget har bestemt annerledes, velger selskapsmøtet varamedlemmer på samme måte som bestemt for medlemmer i tredje ledd. Varamedlemmer må velges på samme måte som bestemt i fjerde ledd.

       Selskapsmøtet kan når som helst avsette et styremedlem som det selv har valgt.

       Selskapsmøtet velger styrets leder og nestleder med mindre det er fastsatt i vedtektene at valget foretas av styret selv. Styrets leder og nestleder velges blant de medlemmene av styret som er valgt av selskapsmøtet.

       Daglig leder, fylkeskommunens administrasjonssjef og stedfortreder og leder av vedkommende forvaltningsgren, sykehusselskapets revisor, fylkeslegen eller noen som er selskapsmøte, kan ikke være medlem av styret.

§ 19 Ansattes styrerepresentasjon

       I sykehusselskap som har 30 eller færre ansatte, har representanter for de ansatte i sykehusselskapet møte- og talerett i styret når styret behandler saker som gjelder forholdet mellom sykehusselskapet som arbeidsgiver og de ansatte.

       I sykehusselskap som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel, men minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer, velges av og blant de ansatte.

       Har sykehusselskapet flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge et styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjonen som følger av annet ledd. Det kan inngås avtale mellom sykehusselskapet og fagforening som omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte istedenfor dette styremedlemmet skal velge to observatører og varamedlemmer.

       Hvis sykehusselskapet har myndighet til å treffe enkeltvedtak eller fastsette forskrifter, jf. forvaltningsloven § 2, skal de ansattes representanter i styret ikke delta i behandlingen av disse sakene.

       Kongen kan gi forskrift om beregningen av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. Kongen kan også gi forskrift om valget, herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelser av tvister om valget, samt om bortfall av verv som styremedlem.

       Kongen kan gjøre unntak fra bestemmelsene i denne paragrafen.

§ 20 Valgperiode for styremedlemmer

       Styremedlemmene velges for to år med mindre annet er fastsatt i vedtektene. Valgperioden kan ikke settes lenger enn til fire år. Styremedlemmer tjenestegjør inntil nye medlemmer er valgt, selv om tjenestetiden er gått ut. Bestemmelsene i første og annet punktum gjelder ikke for styremedlemmer som er valgt av de ansatte etter § 19.

       Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før valgperioden er ute. Det skal gis rimelig forhåndsvarsel til styret og til fylkeskommunen om slik tilbaketreden.

§ 21 Innkalling til styremøter

       Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs.

       Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles. Med mindre styret for det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har daglig leder rett til å være til stede og til å uttale seg på styremøtene.

       Styrets leder innkaller til styremøte. Innkallingen skal skje med rimelig varsel og skal, så langt mulig, inneholde en saksliste utarbeidet av styrelederen.

§ 22 Saksbehandlingen i styret

       Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av medlemmene er tilstede.

       Styremøtet ledes av leder eller, i dennes fravær, av nestleder. Dersom ingen av disse er til stede, velges en møteleder.

       Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for, dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. Ved valg gjelder § 18 tredje og fjerde ledd tilsvarende. Ved ansettelse gjelder § 18 tredje ledd tilsvarende.

       Det skal føres protokoll fra møtet. Protokollen skal underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer. Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve å få sin oppfatning innført i protokollen.

§ 23 Styrets myndighet

       Forvaltningen av fylkeskommunalt sykehusselskap hører under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisering av sykehusselskapets virksomhet. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med sykehusselskapets formål, vedtekter, årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av selskapsmøtet. Styret skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll.

       Styret skal føre tilsyn med daglig leders ledelse av sykehuset.

§ 24 Daglig leder

       Sykehusselskapet skal ha en daglig leder som tilsettes av styret med mindre det er fastsatt i vedtektene at daglig leder tilsettes av selskapsmøtet.

       Daglig leder forestår den daglige ledelsen av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.

       Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan den daglige leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for selskapets virksomhet. Styret skal i så fall snarest mulig underrettes om saken.

§ 25 Inhabilitet

       Om inhabilitet for sykehusselskapets ansatte og medlemmer av sykehusselskapets styrende organer gjelder kommuneloven § 40 nr. 3 tilsvarende.

§ 26 Sykehusselskapets representasjon

       Styret representerer sykehusselskapet utad og tegner dets firma.

       Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne sykehusselskapets firma og kan bestemme at de som har slik rett må utøve den i fellesskap.

       Daglig leder representerer sykehusselskapet utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter § 25.

§ 27 Overskridelse av representasjonsretten

       Bestemmelser om signaturretten som nevnt i § 26 annet ledd kan bare gjøres gjeldende overfor en tredjeperson når opplysning om beslutningen er registrert i Foretaksregisteret eller når tredjeperson kjente eller burde kjent til slik bestemmelse om signaturretten.

       Har noen som representerer sykehusselskapet utad, etter reglene i § 26, ved handling på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for sykehusselskapet. Dette gjelder dersom medkontrahenten innså eller burde innsett at myndigheten ble overskredet, og at det derfor ville stride mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen gjeldende.

§ 28 Årsbudsjett

       Selskapsmøtet skal selv vedta sykehusselskapets budsjett for kommende kalenderår og vesentlige endringer i budsjettet som følge av forhold som omhandlet i § 29.

       Årsbudsjettet skal settes opp slik at det gir et realistisk bilde av virksomheten og det forventede økonomiske resultatet av driften.

       Dersom sykehusselskapets budsjett forutsetter tilskudd fra fylkeskommunen, er budsjettet ikke endelig før fylkeskommunens budsjett er behandlet etter kommuneloven § 45 nr. 4, for så vidt angår tilskuddet.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om årsbudsjettet for fylkeskommunale sykehusselskaper, herunder om dekking av tidligere års underskudd.

       Videre var innstillet:

§ 29 Budsjettavvik

       Dersom det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, tilligger det sykehusselskapets styre å vurdere å gjennomføre tiltak. Dersom det er styrets oppfatning at det også etter de planlagte tiltakene blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal sykehusselskapets styre straks varsle fylkeskommunen og redegjøre for saken.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, dvs. forslaget under § 30.

       Forslaget lyder:

       « § 30 skal lyde:

       § 30 Budsjettavvik

       Er det grunn til å anta at det blir vesentlig svikt i inntektene eller en vesentlig økning i utgiftene i forhold til budsjettet, skal sykehusselskapets styre straks gi melding om forholdet til fylkeskommunen. Selskapsmøtet skal straks behandle saken. På møtet skal styret redegjøre for grunnen til budsjettavviket og legge fram forslag til revidert budsjett. »

       (Voteringsutskrift kl. 02.38.27)

       Videre var innstillet:

§ 30 Økonomiplan

       Selskapsmøtet skal selv en gang i året vedta sykehusselskapets økonomiplan. Den skal legges til grunn ved sykehusselskapets budsjettarbeid og øvrige planleggingsarbeid. Økonomiplanene skal omfatte de fire neste budsjettårene og gi en realistisk oversikt over sannsynlige inntekter, forventede utgifter og prioriterte oppgaver, herunder investeringsplaner og finansieringen av disse i planperioden. I økonomiplanen skal det inngå en oversikt over sykehusselskapets samlede gjeldsbyrde og over utgifter til renter og avdrag i planperioden.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om økonomiplanens innhold.

§ 31 Realiserte verdier

       Midler som innkommer ved salg av eiendeler som nevnt i § 17, kan ikke brukes til å dekke løpende utgifter. Departementet kan i særlige tilfeller dispensere fra forbudet.

§ 32 Låneopptak og garantitilsagn

       Sykehusselskapet kan ikke ta opp lån eller stille økonomiske garantier med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene at det skal ha slik adgang. Dersom sykehusselskapet har adgang til å foreta slike disposisjoner, skal vedtak om å foreta disposisjonene godkjennes av selskapsmøtet.

       Selskapsmøtets vedtak etter første ledd annet punktum må godkjennes av departementet.

       Sykehusselskapet kan bare ta opp lån til kapitalformål og til konvertering av eldre gjeld. Det kan også ta opp lån til likviditetsformål. Likviditetslån må gjøres opp før regnskapsavslutning for vedkommende budsjettår. Foreligger det regnskapsunderskudd som etter økonomiplanen skal dekkes over flere år, kan motsvarende lån tilbakebetales over samme tidsrom.

       Sykehusselskapet kan ikke stille garanti eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske forpliktelser.

       Avtale i strid med bestemmelsene i denne paragrafen er ugyldig.

       Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling av denne paragrafen.

§ 33 Utlegg, arrest, konkurs m.v.

       Selskapets eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest.

       Konkurs og gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs kan ikke åpnes i sykehusselskap.

§ 34 Informasjon om ressursbruk og tjenesteytelser

       Departementet kan i forskrift gi regler om at sykehusselskap skal gi departementet løpende informasjon om ressursbruk og tjenesteytelser til bruk i nasjonale informasjonssystemer og regler om hvorledes slik informasjon skal frembringes, stilles opp og avgis.

§ 35 Regnskap

       Sykehusselskapet skal føre regnskap etter regnskapslovens bestemmelser. Departementet kan gi nærmere bestemmelser for å tilpasse regnskapet til lovens bestemmelser om sykehusselskapers økonomiforvaltning.

       Det kan i vedtektene bestemmes at sykehusselskapet i tillegg skal avgi regnskap etter kommunale regnskapsprinsipper.

       Regnskapet fastsettes av selskapsmøtet.

§ 36 Revisjon

       Sykehusselskapet skal ha revisor som velges av selskapsmøtet.

       § 37 Handleplikt ved tap av egenkapital

       Hvis det må antas at sykehusselskapets egenkapital er lavere enn forsvarlig utfra risikoen ved og omfanget av virksomheten i sykehusselskapet, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig tid varsle fylkeskommunen og gi den en redegjørelse for sykehusselskapets økonomiske stilling og foreslå tiltak som vil gi selskapet en forsvarlig egenkapital.

§ 38 Vedtak om oppløsning

       Fylkestinget treffer selv vedtak om oppløsning av sykehusselskapet.

§ 39 Avviklingsstyre m.v.

       Når fylkestinget har truffet vedtak om oppløsning etter § 38, skal det straks avholdes selskapsmøte hvor det velges avviklingsstyre og gis nærmere regler om avviklingsmåten. Avviklingsstyret velger selv leder og nestleder hvis ikke selskapsmøtet har gjort det.

       Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret ut av funksjon.

       Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen og varsle sykehusselskapets fordringshavere om at de må melde seg til sykehusselskapet innen en frist fastsatt av avviklingsstyret. Fristen regnes fra siste kunngjøring. Fristen skal være på minst en måned og ikke lenger enn tre måneder. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.

       Når varslingsfristen overfor kreditorene er utløpt, og selskapsforpliktelser eventuelt er dekket, skal avviklingsstyret legge et skriftlig forslag til avviklingsoppgjør fram for selskapsmøtet til godkjenning.

       Når avviklingsoppgjøret er godkjent av selskapsmøtet, skal avviklingsstyret straks melde fra til Foretaksregisteret om at selskapet er avviklet.

§ 40 Ansvar etter avviklingen

       Etter at sykehusselskapet er avviklet, svarer fylkeskommunen overfor kreditorer som ikke har fått dekning.

       Alle krav foreldes senest tre år regnet fra det tidspunkt da sykehusselskapets avvikling ble registrert i Foretaksregisteret. Dette gjelder bare krav som forfaller før utløpet av denne foreldelsesfristen. Slike krav foreldes likevel ikke før seks måneder etter forfall.

       For krav som forfaller etter utløpet av treårsfristen, gjelder foreldelseslovens alminnelige regler.

§ 41 Erstatningsansvar

       Styremedlem, daglig leder, medlem av avviklingsstyret og revisor plikter å erstatte tap som vedkommende forsettlig eller uaktsomt har voldt sykehusselskapet, fylkeskommunen eller andre under utførelsen av sin oppgave.

       Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes etter lov om skadeserstatning § 5-2.

       Beslutning om at sykehusselskapet skal gjøre ansvar gjeldende, treffes av selskapsmøtet.

       Videre var innstillet:

§ 42 Omdanning til fylkeskommunale sykehusselskaper

       Fylkeskommunalt sykehus og sykehus som drives av et heleid fylkeskommunalt aksjeselskap, eller del av slik virksomhet, kan som helhet overføres til et fylkeskommunalt sykehusselskap etter loven her ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres til sykehusselskapet. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

       Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.

       Presidenten: Til første ledd første punktum foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, dvs. forslaget under § 43. Forslaget lyder:

       « I lov om fylkeskommunale sykehusselskaper m.m. skal § 43 første ledd første punktum lyde:

       Fylkeskommunalt sykehus eller del av slik virksomhet kan som helhet overføres til et fylkeskommunalt sykehusselskap etter loven her ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres til sykehusselskapet. »

       (Voteringsutskrift kl. 02.39.13)

       Videre var innstillet:

§ 43 Omdanning til interkommunale selskaper

       Fylkestinget kan selv treffe vedtak om at sykehus som drives av et fylkeskommunalt sykehusselskap, eller del av slik virksomhet, som en helhet overføres til et interkommunalt selskap, jf. lov 29. januar 1999 nr. 6, som har som formål å drive sykehusvirksomhet, ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres til det interkommunale selskapet. Fordringshavere og øvrige rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

       Omregistrering i grunnbok og andre offentlige registre i forbindelse med omorganiseringen skjer ved navneendring.

§ 44 Ikrafttreden

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 45 Endringer i andre lover

§ 2-1 første ledd nr. 10 skal lyde:

       Fylkeskommunalt sykehusselskap

       Nåværende nr. 10 blir nytt nr. 11.

§ 4-4 bokstav a skal lyde:

       Bekreftet gjenpart av stiftelsesdokument og bekreftet utskrift av protokollen fra generalforsamlinger, meldte opplysninger i aksjeselskap, allmennaksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar, forening og annen innretning; stiftelsesavtalen i ansvarlig selskap, kommandittselskap og europeisk økonomisk foretaksgruppe, selskapsavtalen for interkommunale selskaper, for stiftelser den disposisjonen som danner grunnlaget for stiftelsen og bekreftet gjenpart av stiftelsesdokumentet for fylkeskommunale sykehusselskaper.

§ 4-4 bokstav e første punktum skal lyde:

       Erklæring fra revisor om at de opplysninger som er gitt om innbetaling av aksjekapital, selskapskapital i kommandittselskap, jf. § 3-3 nr. 6 og 7, grunnkapital i stiftelse og innskuddskapital i statsforetak, interkommunalt selskap og fylkeskommunalt sykehusselskap er riktige.

§ 2-2 ellevte ledd skal lyde:

       Firma for fylkeskommunalt sykehusselskap skal inneholde ordene fylkeskommunalt sykehusselskap eller FSS.

       Nåværende ellevte ledd blir nytt tolvte ledd.

§ 1-1 femte ledd skal lyde:

       Kommune, fylkeskommune, interkommunalt selskap eller fylkeskommunalt sykehusselskap kan ikke være deltaker i ansvarlig selskap eller kommandittselskap etter loven.

       Overskriften til § 1-2 skal lyde:

       Krav mot staten, fylkeskommuner, kommuner, interkommunale selskaper og fylkeskommunale selskaper.

       Annet ledd skal lyde:

       Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, et interkommunalt selskap eller et fylkeskommunalt sykehusselskap kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7 eller sikres etter kapittel 14, jf. kommuneloven § 52, lov om interkommunale selskaper § 23 og lov om fylkeskommunale sykehusselskaper § 33.

§ 56 nr. 3 annet punktum skal lyde:

       Dersom kommunen eller fylkeskommunen har etablert kommunalt eller fylkeskommunalt foretak etter kapittel 11, eller fylkeskommunen har etablert sykehusselskap etter lov om fylkeskommunale sykehusselskaper, skal departementet også sende melding om betalingsinnstilling til Foretaksregisteret.

       Videre var innstillet:

       Presidenten: Presidenten vil først la votere over forslag nr. 11, fra Høyre, til § 2-1 nytt fjerde ledd. Forslaget lyder:

       « I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endring:

       § 2-1 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Fylkeskommunen bestemmer tilknytningsform for sine sykehus. Fylkeskommunale sykehus kan organiseres som forvaltningsorgan, kommunalt foretak, fylkeskommunalt sykehusselskap, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller stiftelse.

       Nåværende fjerde ledd blir femte ledd. »

       (Voteringsutskrift kl. 02.39.58)

       Videre var innstillet:

§ 2-7 nytt annet ledd skal lyde:

       Eies virksomhet som nevnt i første ledd av sykehusselskap, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller stiftelse, påligger plikten til å sørge for opplæring, etterutdanning og videreutdanning selskapet eller stiftelsen.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:

       § 2-7 nytt annet ledd skal lyde:

       Eies virksomhet som nevnt i første ledd av sykehusselskap eller interkommunalt selskap, påligger plikten til å sørge for opplæring, etterutdanning og videreutdanning selskapet. »

       (Voteringsutskrift kl. 02.40.29)

       Videre var innstillet:

§ 2-8 første ledd skal lyde:

       Eieren av en helseinstitusjon som omfattes av denne loven, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. lov om pasientrettigheter § 2-1, § 2-2, § 2-3, § 2-4 og § 2-5.

       Videre var innstillet:

§ 2-8 nytt tredje ledd skal lyde:

       Eies virksomhet som nevnt i første og andre ledd av sykehusselskap, interkommunalt selskap, aksjeselskap eller stiftelse, påligger plikten til å gi den informasjon som er omtalt i bestemmelsene, selskapet eller stiftelsen.

       Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

« § 2-8 nytt tredje ledd skal lyde:

       Eies virksomhet som nevnt i første og andre ledd av sykehusselskap eller interkommunalt selskap, påligger plikten til å gi den informasjon som er omtalt i bestemmelsene, selskapet.

       Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd. »

       (Voteringsutskrift kl. 02.41.07)

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 2, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til overskriften til kapittel 4. Forslaget lyder:

       « Kapittel 4 får slik overskrift:

       Godkjenning av helseinstitusjoner og helsetjenester og forbud mot organisering av offentlig eide sykehus som aksjeselskap »

       (Voteringsutskrift kl. 02.41.31)

       Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet og Høyre, til § 4-1 tredje ledd. Forslaget lyder:

       « I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 4-1 tredje ledd lyde:

       Ved vurdering av om godkjenningen kan gis, kan det blant annet legges vekt på om faglige hensyn taler for at helseinstitusjonen eller helsetjenesten godkjennes, og om de tjenester som skal ytes, finnes forsvarlige. »

       (Voteringsutskrift kl. 02.41.59)

       Presidenten: Det voteres så over følgende tre forslag til § 4-2: Først over forslag nr. 12, fra Sosialistisk Venstreparti, deretter over forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, og til slutt over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet.

       Forslag nr. 12 lyder:

       « I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:

Ny § 4-2 skal lyde:

       Godkjenning av omdanning av sykehus til eget rettssubjekt

       Fylkeskommunalt vedtak om at sykehus eller del av slik virksomhet skal overføres til et interkommunalt selskap eller annet eget rettssubjekt, må godkjennes av departementet før overføringen kan skje. Fylkeskommunen skal forelegge slike vedtak for departementet for godkjenning.

       Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, kan det blant annet legges vekt på samfunnsmessige hensyn. Det kan settes slike vilkår for godkjenning som departementet finner er nødvendig for å ivareta de samfunnsmessige hensynene og for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine plikter etter denne loven og bestemmelser gitt i medhold av den.

       Fylkeskommunen skal orientere departementet om vesentlige endringer i virksomheten som kan endre forutsetningene for godkjenningen.

       Departementet kan kreve at fylkeskommunen og det selskap e.l. som får virksomheten overdratt til seg, gir de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om godkjenning skal gis, herunder gir innsyn i saksdokumentene. »

       Presidenten: Presidenten har forstått at Sosialistisk Venstreparti nå vil trekke sitt forslag til § 4-3.

       - Det er bekreftet.

       Forslag nr. 6, fra Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal ny § 4-2 lyde:

       Godkjenning av omdanning av sykehus til eget rettssubjekt

       Fylkeskommunalt vedtak om at sykehus eller del av slik virksomhet skal overføres til et interkommunalt selskap, aksjeselskap eller annet eget rettssubjekt, må godkjennes av departementet før overføringen kan skje. Fylkeskommunen skal forelegge slike vedtak for departementet for godkjenning.

       Ved vurderingen av om godkjenning skal gis, kan det blant annet legges vekt på samfunnsmessige hensyn. Det kan settes slike vilkår for godkjenning som departementet finner er nødvendig for å ivareta de samfunnsmessige hensynene og for at fylkeskommunen skal kunne oppfylle sine plikter etter denne loven og bestemmelser gitt i medhold av den.

       Fylkeskommunen skal orientere departementet om vesentlige endringer i virksomheten som kan endre forutsetningene for godkjenningen.

       Departementet kan kreve at fylkeskommunen og det selskap e.l. som får virksomheten overdratt til seg, gir de opplysninger som er nødvendige for å vurdere om godkjenning skal gis, herunder gir innsyn i saksdokumentene. »

       (Voteringsutskrift kl. 02.43.08)

       Presidenten: Forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, tas opp til votering.

       Forslaget lyder:

       « I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal ny § 4-2 lyde:

       Forbud mot organisering av offentlig eide sykehus som aksjeselskap

       Offentlig eide sykehus kan ikke organiseres som aksjeselskap etter lov av 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper eller lov av 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper. »

       Sosialistisk Venstreparti har varslet at de støtter forslaget subsidiært.

       (Voteringsutskrift kl. 02.43.32)

       Videre var innstillet:

§ 6-4 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Omfattes sykehuset av lov om fylkeskommunale sykehusselskaper, ytes tilskuddet til den fylkeskommunen som eier sykehusselskapet.

§ 7-4 skal lyde:

       Helsepersonell som er ansatt i offentlig eide helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra fylkeskommunen til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:

       B

       Stortinget ber Regjeringen utarbeide forslag til endringer i lov om fylkeskommunale sykehusselskaper slik at tilknytningsformen fylkeskommunalt sykehusselskap også kan benyttes for sykehus som har to eller flere fylkeskommuner som eiere.

       Presidenten: Komiteens innstilling til B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Under debatten har Harald T Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet satt fram et forslag.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover

       I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-7 første ledd nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Dersom avdødes framtidige trygdetid var fastsatt etter § 3-6 tredje ledd, skal trygdetiden fastsettes på nytt. Opptjeningstiden regnes da fram til dødsfallstidspunktet.

§ 3-23 første ledd bokstav b skal lyde:

       b) den ugraderte tilleggspensjonen som den avdøde mottok som uførepensjonist eller alderspensjonist på dødsfallstidspunktet. Dersom avdødes trygdetid blir fastsatt på nytt etter § 3-7 første ledd tredje og fjerde punktum, skal også tilleggspensjonen fastsettes på nytt dersom det er til fordel for gjenlevende. Ved omregningen regnes dødsfallstidspunktet som et nytt uføretidspunkt.

§ 5-16 tredje ledd skal lyde:

       Ved beregning av stønaden skal taksten for den billigste reisemåten med rutegående transportmiddel legges til grunn, med mindre medlemmets helsetilstand gjør det nødvendig å nytte et dyrere transportmiddel, eller det ikke går rutegående transport.

§ 8-18 tredje ledd skal lyde:

       Sykepenger fra arbeidsgiveren ytes tidligst fra og med den dag arbeidstakeren har gitt melding om arbeidsuførheten til arbeidsgiveren, såfremt det har vært mulig for arbeidstakeren å gi slik melding. Plikten til å gi melding gjelder også når det foreligger legeerklæring. Retten til sykepenger faller bort dersom arbeidsgiveren skal betale sykepenger på grunnlag av legeerklæring (§ 8-7), og legeerklæringen ikke er sendt til arbeidsgiveren innen 14 dager etter at arbeidsgiveren kan kreve slik erklæring.

§ 8-50 andre ledd skal lyde:

       Til et medlem som mottar gradert uførepensjon eller foreløpig uførestønad, ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her ut fra den arbeidsinntekt som medlemmet har i tillegg til pensjonen.

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslaget fra Fremskrittspartiet til § 8-51.

       Forslaget lyder:

       « I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:

§ 8-51 tredje ledd utgår. »

       (Voteringsutskrift kl. 02.44.41)

       Videre var innstillet:

§ 8-52 skal lyde:

       Det ytes ikke sykepenger til et medlem som mottar hel avtalefestet pensjon som det godskrives pensjonspoeng for, se § 3-19 sjette ledd.

       Til et medlem som mottar gradert pensjon (delpensjon), ytes det sykepenger etter bestemmelsene i kapitlet her. Når trygden yter sykepenger, fastsettes sykepengegrunnlaget ut fra den arbeidsinntekten som medlemmet har i tillegg til den graderte pensjonen.

§ 10-7 første ledd bokstav a skal lyde:

§ 10-14 andre ledd bokstav b skal lyde:

§ 11-15 andre ledd bokstav b skal lyde:

§ 15-9 tredje ledd skal lyde:

       Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.

§ 15-14 første ledd første punktum skal lyde:

       Overgangsstønad etter dette kapitlet faller bort i den utstrekning vedkommende mottar tilsvarende ytelser i form av alderspensjon, uførepensjon, foreløpig uførestønad eller pensjon eller overgangsstønad som gjenlevende ektefelle.

§ 16-8 tredje ledd skal lyde:

       Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.

§ 17-8 tredje ledd skal lyde:

       Likestilt med arbeidsinntekt er dagpenger etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8, stønad ved barns og andre nære pårørendes sykdom etter kapittel 9, rehabiliteringspenger etter kapittel 10, attføringspenger etter kapittel 11, og fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter kapittel 14.

§ 19-6 første ledd skal lyde:

       Før alderspensjonisten har fylt 70 år, ytes pensjonen på grunnlag av rettigheter som vedkommende har opparbeidet til og med det året han eller hun fylte 66 år. Rettigheter som vedkommende opparbeider deretter, regnes med først når han eller hun fyller 70 år. Dersom ligningen for det året pensjonisten fylte 66 år ikke foreligger når alderspensjonen innvilges, settes poengtallet for dette året lik det poengtallet som er fastsatt for det foregående året. Pensjonen omregnes etter det poengtallet som er fastsatt for det året pensjonisten fylte 66 år først når han eller hun fyller 70 år.

§ 22-7 skal lyde:

§ 22-7. Utsatt utbetaling

       Er det grunn til å anta at en arbeidsgiver, en pensjonsordning eller en offentlig myndighet har krav på refusjon i en persons ytelser etter denne loven, kan trygdens organer gjøre den som har krav på refusjon, kjent med vedkommendes rettigheter uten hinder av taushetsplikten. Utbetaling av ytelsen kan i tilfelle utsettes i opptil tre uker, med mindre annet følger av lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser § 26 og forskrift gitt i medhold av denne bestemmelsen. Bestemmelsene i denne paragraf gjelder ikke for dagpenger under arbeidsløshet.

§ 22-13 femte ledd skal lyde:

       En arbeidsgivers refusjonskrav etter §§ 8-20, 8- 21, 9-8, og 22-3 innfris for opptil tre måneder før den måneden da kravet ble satt fram.

       Videre var innstillet:

§ 25-3 skal lyde:

       En arbeidsgiver som ikke oppfyller forpliktelsen etter § 25-1 andre ledd til å gi melding om inntak av arbeidstakere eller opphør av arbeidsforhold, kan ilegges gebyr, tvangsmulkt eller begge deler.

       Gebyr kan ilegges en arbeidsgiver dersom det må sendes purring for å få vedkommende til å oppfylle plikten etter § 25-1 andre ledd til å gi meldinger. Gebyret skal utgjøre et halvt rettsgebyr per melding som ikke er sendt, og er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Tvangsmulkt kan ilegges etter at det er sendt purring og gitt en ny frist for å sende meldingen. Det må samtidig gis varsel om at tvangsmulkt vil løpe dersom den nye fristen ikke overholdes. Mulkten skal utgjøre tre promille av grunnbeløpet i folketrygden for hver dag etter utløpet av den nye fristen for hver melding som ikke er sendt.

       Ilagt gebyr eller tvangsmulkt kan motregnes i en arbeidsgivers krav etter § 22-3 på refusjon av ytelser etter kapitlene 8, 9 og 14.

       Bestemmelsene i første til fjerde ledd gjelder tilsvarende når en arbeidsgiver ikke oppfyller sine forpliktelser etter § 25-2.

       Departementet gir forskrifter om tvangsmulkt og gebyr. Det kan gis regler om forholdet mellom bruken av gebyr og tvangsmulkt i det enkelte tilfellet og særskilte regler om fastsetting av gebyr og tvangsmulkt i forbindelse med årskontrollen. Det kan videre gis regler om ettergivelse av ilagt tvangsmulkt eller gebyr.

       Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 02.45.l5)

       Videre var innstillet:

§ 25-12 tredje ledd skal lyde:

       Rikstrygdeverket eller den det gir fullmakt begjærer påtale. I saker der arbeidsmarkedsetaten gjør vedtak, er det likevel Arbeidsdirektoratet eller den det gir fullmakt som begjærer påtale, se § 20-5.

       Videre var innstillet:

§ 25-13 skal lyde:

§ 25-13. Forsøksvirksomhet - avvik fra loven

       Departementet kan samtykke i avvik fra bestemmelsene i denne loven i forbindelse med forsøksvirksomhet. Forsøksvirksomheten må være faglig og økonomisk vel underbygd.

       Avviket må ikke innebære at enkeltpersoner får innskrenket sine rettigheter eller blir pålagt større plikter enn det som følger av loven. I forbindelse med forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent kan det likevel gjøres unntak fra § 12-12 andre ledd.

       Departementet gir forskrifter om forsøksvirksomhet, og kan herunder bestemme at utgifter til både privat og offentlig behandling i forbindelse med oppfølging av sykmeldte kan dekkes av trygden.

       Presidenten: Her har Fremskrittspartiet og Høyre varslet at de vil gå imot.

       (Voteringsutskrift kl. 02.45.42)

       Videre var innstillet:

       I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 24 skal lyde:

       Den som krever en pensjons- eller trygdeytelse som omhandles i denne loven, plikter å gi pensjons- eller trygdeordningen opplysninger om han eller hun mottar eller har rett til andre pensjons- og trygdeytelser som omfattes av loven.

       Den som mottar en ytelse, plikter å underrette pensjons- eller trygdeordningen om forhold som etter denne loven kan føre til at ytelsen skal endres eller falle bort. Det samme gjelder når endring eller bortfall av ytelser skjer etter særskilte bestemmelser for pensjons- og trygdeordninger som omfattes av denne loven.

       Den som unnlater å gi opplysninger etter første og andre ledd, eller som forsettlig gir uriktige opplysninger, straffes med bøter. Offentlig påtale finner bare sted etter begjæring av vedkommende pensjons- eller trygdeordning.

§ 25 skal lyde:

§ 26 skal lyde:

Ny § 26 a skal lyde:

       1. Er det utbetalt et for høyt beløp fordi det ikke er foretatt samordning eller tilpassing av ytelser, eller fordi samordningen eller tilpassingen er feil, skal den pensjons- eller trygdeordning som har lidt tapet, kreve beløpet tilbakebetalt såfremt vilkårene i nr. 2-4 er oppfylt. Dette gjelder også der det skulle skjedd samordning eller tilpassing med tilbakevirkning fordi en ytelse fra en annen pensjons- og trygdeordning er innvilget eller forhøyet med tilbakevirkning.

       2. Dersom en ytelse er mottatt i strid med redelighet og god tro, kan beløpet kreves tilbakebetalt. En ytelse kan også kreves tilbake når mottakeren av ytelsen eller noen som har handlet på mottakerens vegne, uaktsomt har gitt feilaktige eller mangelfulle opplysninger. Det samme gjelder dersom utbetalingen skyldes feil fra pensjons- og trygdeordningens side og mottakeren burde ha forstått dette. Beløpet kan dekkes ved trekk i framtidige ytelser fra pensjons- og trygdeordningen.

       3. I andre tilfeller enn nevnt i nr. 2, kan det som er utbetalt for mye, kreves tilbake dersom særlige grunner gjør det rimelig. Ved vurderingen av om det foreligger særlige grunner, skal det blant annet legges vekt på hvor lang tid det er gått siden den feilaktige utbetalingen fant sted, og om vedkommende har innrettet seg i tillit til utbetalingen. Kravet om tilbakebetaling etter dette nummeret er begrenset til det beløp som er i behold når vedkommende blir kjent med at utbetalingen var feilaktig.

       4. Skyldes feilutbetalingen at mottakeren ikke har gitt pensjons- og trygdeordningen melding som nevnt i bokstav a-c om en ytelse fra en annen ordning, skal det som er utbetalt for mye avregnes ved trekk i framtidig ytelse. Det er et vilkår at pensjons- og trygdeordningen har informert om meldeplikten etter § 24. Avregningsordningen gjelder når mottakeren ikke har gitt melding om at

       Trekket kan foretas i mottakerens ytelser fra samme pensjons- og trygdeordning uansett pensjonsart. Det kan trekkes opp til et beløp på 10 % av samlet månedlig utbetaling av ytelser som omfattes av denne loven.

       I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) skal § 23 tredje ledd lyde:

       Rikstrygdeverket eller den det gir fullmakt begjærer påtale.

       Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 4

       Presidenten: Under debatten har Grethe G Fossum på vegne av Arbeiderpartiet satt fram et forslag, og det er inntatt i innstillingen på sidene 4 og 5.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak:

Votering i sak nr. 5

       Presidenten: Under debatten har Grethe G Fossum på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti satt fram et forslag, og det er inntatt i innstillingen på side 2.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i lov om barnetrygd

       I lov 24. oktober 1946 nr. 2 om barnetrygd gjøres følgende endring:

§ 3 tredje ledd skal lyde:

       Trygden løper til og med kalendermåneden før barnet fyller 18 år, eller den kalendermåned det inngås ekteskap eller partnerskap, jf. § 1 tredje ledd. Når retten til trygd faller bort tidligere, fordi barnet dør eller av andre grunner, løper trygden til og med den kalendermåned da retten opphører.

       Loven trer i kraft 1. juli 2000.

       Presidenten: Presidenten vil først la votere over forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti til kontantstøtteloven. Forslaget lyder:

       « I lov 26. juni 1998 nr. 41 om kontantstøtte til småbarnsforeldre (kontantstøtteloven) gjøres følgende endring:

§ 8 første ledd skal lyde:

       Kontantstøtte ytes fra og med kalendermåneden etter at rett til kontantstøtte inntrer, til og med den kalendermåned rett til kontantstøtte faller bort. Kontantstøtte ytes likevel ikke lenger enn til og med kalendermåneden før barnet fyller 3 år. »

       (Voteringsutskrift kl. 02.47.20)

       Presidenten: Det voteres så over innstillingen. Det er Arbeiderpartiet og Høyre som står bak den.

       (Voteringsutskrift kl. 02.47.50)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten antar at Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti, Venstre samt representanten Bastesen også her vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 02.48.27)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 6

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester (barnevernloven)

       I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester skal § 9-8 lyde:

       Etter nærmere regler som fastsettes av Kongen, refunderer staten fylkeskommunenes utgifter for flyktningbarn og asylsøkende barn som er kommet til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar, og som omfattes av denne loven.

       Staten gir et tilskudd til kommunene til dekning av utgifter for flyktningbarn og asylsøkende barn som er kommet til landet uten foreldre eller andre med foreldreansvar.

       Refusjon og tilskudd som nevnt i første og annet ledd, ytes også ved omsorgsovertakelse etter § 4-8 annet og tredje ledd og § 4-12 for barn i mottak for asylsøkere og flyktninger som er kommet til landet med foreldre eller andre med foreldreansvar.

       Ikraftsettings- og overgangsbestemmelse

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 7

       Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er:

       Presidenten tar først for seg forslagene nr. 2 og 3.

       Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med en melding hvor en lik utbetaling erstatter dagens lovgivning vedrørende fødsels- og adopsjonspenger. »

       Forslag nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa fremme forslag til endringer i folketrygdlovens kapittel 14, slik at mor og far likestilles i forhold til retten til fødselspenger. Dette innebærer at en yrkesaktiv far skal ha rett til fødselspenger ut fra egen opptjent rett etter folketrygdloven, uavhengig av mors disposisjoner før og etter fødselen. »

       Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Når det gjelder forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, synes det noe vanskelig å votere alternativt med innstillingen. Det blir derfor votert først over dette forslaget og deretter over innstillingen.

       Forslaget lyder:

       « I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre m.v.) skal § 14-10 første til tredje ledd lyde:

       Dersom både moren og faren fyller vilkårene for rett til fødselspenger, er 20 stønadsdager (4 uker) av stønadsperioden forbeholdt far (fedrekvote). Hvis faren helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.

       Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-9 fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt. Når far tar ut fedrekvoten, får han fødselspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel, uten hensyn til bestemmelsen i § 14-9 sjuende ledd første punktum.

       Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at moren mottar graderte fødselspenger på opptil 50 % etter § 14-4 sjette ledd eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21 til 14-28.

       Femte og sjette ledd skal lyde:

       For å få unntak etter fjerde ledd må det godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.

       Selv om ingen av vilkårene i fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten.

       Nåværende § 14-18 blir ny § 14-19.

       § 14-19 andre og tredje ledd skal lyde:

       Adoptivfaren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-18 tredje ledd bokstavene a til e er oppfylt. Når adoptivfaren tar ut fedrekvoten, får han adopsjonspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel, uten hensyn til bestemmelsen i § 14-18 femte ledd første punktum.

       Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at den andre av adoptivforeldrene mottar graderte adopsjonspenger på opptil 50 % etter § 14-14 åttende ledd eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14- 21 til 14-28.

       Nåværende sjuende ledd oppheves. »

       (Voteringsutskrift kl. 02.50.20)

       Per Sandberg (Frp) (fra salen):

       Jeg ber om at voteringen blir tatt om igjen.

Presidenten: Hvis det er ønskelig, tar vi voteringen om igjen.

       (Voteringsutskrift kl. 02.50.55)

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (selvstendig opptjeningsrett til fødsels- og adopsjonspenger for fedre m.v.)

       I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

§ 14-4 skal lyde:

§ 14-4 Generelle bestemmelser om fødselspenger

       Ved fødsel ytes det fødselspenger til barnets mor dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til, se § 14-8 første ledd.

       For at faren skal ha rett til fødselspenger, må han ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før hans stønadsperiode tar til, se § 14-9.

       Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.

       Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet her.

       Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med

       Det er et vilkår for rett til fødselspenger at vedkommende ikke er i arbeid. Ved delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte fødselspenger, se også §§ 14-21 til 14-28.

       Det er et vilkår for rett til fødselspenger etter fødselen at vedkommende har omsorgen for barnet. For moren gjelder likevel ikke dette vilkåret i de første 30 stønadsdagene (6 ukene) etter fødselen.

§ 14-5 tredje ledd skal lyde:

       Til et medlem som avtjener militær- eller siviltjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste i opptjeningstiden etter § 14-4, skal inntektsgrunnlaget minst svare til en årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager.

       Nåværende tredje og fjerde ledd blir nye fjerde og femte ledd.

§ 14-6 skal lyde:

§ 14-6 Dekningsgrad for fødselspenger

       Fødselspenger blir utbetalt enten med full dagsats eller med 80 % av full dagsats med tilsvarende forlengelse av stønadsperioden. Stønadsmottaker velger dekningsgrad ved stønadsperiodens begynnelse, og valget gjelder for hele stønadsperioden. Dersom begge foreldrene mottar fødselspenger, må de velge samme dekningsgrad.

§ 14-7 fjerde og femte ledd skal lyde:

       Stønadsperioden regnes sammenhengende fra det tidspunktet perioden begynner å løpe, se § § 14-8 og 14-9. Den gjenværende del av stønadsperioden kan likevel utsettes når den som mottar fødselspenger har lovbestemt ferie. Når ferien er slutt, må den gjenværende del av stønadsperioden tas umiddelbart.

       Etter fødselen kan stønadsperioden utsettes også dersom den som mottar fødselspenger eller barnet er innlagt i helseinstitusjon. Stønadsperioden kan utsettes også i andre særlige tilfeller når den som mottar fødselspenger er for syk til å ta seg av barnet.

§ 14-8 første ledd skal lyde:

       Stønadsperioden regnes tidligst fra 12 uker (60 stønadsdager) før fødselen. Moren kan senest påbegynne stønadsperioden tre uker (15 stønadsdager) før fødselen. Dette gjelder uavhengig av om det er valgt utbetaling av fødselspenger med full dagsats eller med 80 % av full dagsats, se § 14-6. Stønadsperioden etter fødsel utgjør maksimalt 245 stønadsdager (49 uker) med redusert dagsats eller 195 stønadsdager (39 uker) med full dagsats, se § 14-6. Dersom moren tar en del av stønadsperioden i tidsrommet mellom 12 og tre uker før fødselen, blir stønadsperioden etter fødselen tilsvarende kortere.

       Videre var innstillet:

§ 14-9 skal lyde:

§ 14-9 Stønadsperiode for faren

       Faren kan ikke motta fødselspenger før fødselen eller i de første seks ukene etter fødselen, se § 14-8 første og andre ledd.

       Når både moren og faren har opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspenger i en stønadsperiode på opptil 215 stønadsdager (43 uker) med redusert dagsats eller opptil 165 stønadsdager (33 uker) med full dagsats, se § 14-6.

       Når moren ikke har opptjent rett til fødselspenger, kan faren ta ut fødselspenger i en stønadsperiode på opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats eller opptil 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats, se § 14-6. Farens stønadsperiode må tas ut innenfor den maksimale stønadsperioden etter fødselen, se § 14-8 første ledd fjerde punktum.

       Faren har rett til fødselspenger bare dersom moren etter fødselen

       Farens rett etter fjerde ledd bokstavene d og e gjelder også i de første seks ukene etter fødselen.

       Dersom moren mottar graderte fødselspenger, kan det ytes graderte fødselspenger til faren i samme tidsrom, se § 14-4 sjette ledd. Farens fødselspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende morens stillingsdel.

       Dersom moren arbeider deltid etter fødselen, blir farens fødselspenger redusert tilsvarende reduksjonen i morens arbeidstid. Utgjør morens stillingsdel minst 75 % av full arbeidstid, får likevel faren fødselspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Får faren fødselspenger etter fjerde ledd bokstavene b til e, blir fødselspengene beregnet i forhold til hans egen stillingsdel.

       Hvis moren dør, har faren rett til fødselspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder når faren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Faren har rett til fødselspenger etter dette leddet selv om han har overtatt omsorgen i løpet av de første seks ukene etter fødselen.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot syvende ledd første og andre punktum, og det voteres først over disse.

       Videre var innstillet:

§ 14-10 andre til fjerde ledd skal lyde:

       Når faren tar ut fedrekvoten, får han fødselspenger beregnet i forhold til morens stillingsdel i opptjeningstiden. Dersom morens stillingsdel har utgjort minst 75 % av full arbeidstid, får likevel faren fødselspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Hvis faren bare har rett til reduserte fødselspenger, kan han velge ureduserte fødselspenger mot at fedrekvoten blir tilsvarende forkortet. Den samlede stønadsperioden blir da like mye forkortet.

       Faren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-9 fjerde ledd bokstavene a til e er oppfylt.

       Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at moren mottar graderte fødselspenger på opptil 50 % etter § 14-4 sjette ledd eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21 til 14-28.

§ 14-12 fjerde ledd skal lyde:

       Dersom det ytes fødselspenger til mor, utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte fødselspenger.

§ 14-14 skal lyde:

§ 14-14 Generelle bestemmelser om adopsjonspenger

       Ved adopsjon av barn under 15 år ytes det adopsjonspenger. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til adopsjonspenger.

       Adopsjonspenger ytes også til person som har foreldreansvar når den andre av foreldrene dør, eller får tildelt foreldreansvaret i medhold av barneloven §§ 36 og 37, såfremt vedkommende har hatt mindre samvær enn tilsvarende barneloven § 44 a andre ledd.

       Når ektefeller adopterer sammen, ytes det adopsjonspenger til adoptivmoren dersom hun har vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt (§ 3-15) i minst seks av de siste ti månedene før stønadsperioden tar til, se § § 14-16 fjerde ledd og 14-17.

       For at adoptivfaren skal ha rett til adopsjonspenger, må han ha vært yrkesaktiv med pensjonsgivende inntekt i minst seks av de siste ti månedene før hans stønadsperiode tar til, se § 14-18.

       Den pensjonsgivende inntekten må på årsbasis svare til minst halvparten av grunnbeløpet.

       Likestilt med yrkesaktivitet er tidsrom da det er gitt en ytelse til livsopphold i form av dagpenger under arbeidsløshet etter kapittel 4, sykepenger etter kapittel 8 eller stønad ved barns sykdom m.m. etter kapittel 9, eller enten fødselspenger, svangerskapspenger eller adopsjonspenger etter kapitlet her.

       Likestilt med yrkesaktivitet er også tidsrom med

       Det er et vilkår for rett til adopsjonspenger at vedkommende har omsorgen for barnet og ikke er i arbeid. Ved delvis fravær fra arbeidet ytes det graderte adopsjonspenger, se også §§ 14-21 til 14-28.

       Til et medlem i trygden som adopterer alene, ytes det adopsjonspenger dersom vedkommende fyller vilkårene i denne paragrafen.

§ 14-16 andre ledd skal lyde:

       Med de begrensninger som følger av § § 14-17 til 14-19 kan stønadsperioden deles mellom adoptivforeldrene når begge fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger etter § 14-14.

       Nåværende andre til sjette ledd blir nye tredje til sjuende ledd.

§ 14-16 fjerde og femte ledd skal lyde:

       Stønadsperioden regnes sammenhengende fra det tidspunktet adoptivforeldrene overtar omsorgen for barnet, se § § 14-17 og 14-18. Den gjenværende del av stønadsperioden kan likevel utsettes når den som mottar adopsjonspenger, har lovbestemt ferie. Når ferien er slutt, må den gjenværende del av stønadsperioden tas umiddelbart.

       Dersom barnet eller den av adoptivforeldrene som mottar adopsjonspenger er innlagt i helseinstitusjon, kan den gjenværende del av stønadsperioden utsettes. Stønadsperioden kan utsettes også i andre særlige tilfeller når den som mottar adopsjonspenger, er for syk til å ta seg av barnet.

§ 14-17 skal lyde:

§ 14-17 Stønadsperiode for adoptivmoren

       Til adoptivmoren ytes det adopsjonspenger for den del av stønadsperioden som ikke er forbeholdt adoptivfaren, se § 14-19.

       Adoptivmoren har likevel rett til hele stønadsperioden

       Videre var innstillet:

§ 14-18 skal lyde:

§ 14-18 Stønadsperiode for adoptivfaren

       Når både adoptivmoren og adoptivfaren har opptjent rett til adopsjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adopsjonspenger i en stønadsperiode på opptil 245 stønadsdager (49 uker) med redusert dagsats eller opptil 195 stønadsdager (39 uker) med full dagsats, se § 14-6.

       Når adoptivmoren ikke har opptjent rett til adopsjonspenger, kan adoptivfaren ta ut adopsjonspenger i en stønadsperiode på opptil 195 stønadsdager (39 uker) med redusert dagsats eller opptil 145 stønadsdager (29 uker) med full dagsats, se § 14-6. Adoptivfarens stønadsperiode må tas ut innenfor den totale stønadsperioden for adopsjonspenger, se § 14-16.

       Adoptivfaren har rett til adopsjonspenger bare dersom adoptivmoren etter omsorgsovertakelsen

       Dersom adoptivmoren mottar graderte adopsjonspenger, kan det ytes graderte adopsjonspenger til adoptivfaren i samme tidsrom, se § 14-14 åttende ledd. Adoptivfarens adopsjonspenger kan da ikke utgjøre en større del av full ytelse enn tilsvarende adoptivmorens stillingsdel.

       Dersom adoptivmoren arbeider deltid etter omsorgsovertakelsen, blir adoptivfarens adopsjonspenger redusert tilsvarende reduksjonen i adoptivmorens arbeidstid. Utgjør adoptivmorens stillingsdel minst 75 % av full arbeidstid, får likevel adoptivfaren adopsjonspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Får adoptivfaren adopsjonspenger etter tredje ledd bokstavene b til e, blir adopsjonspengene beregnet i forhold til hans egen stillingsdel.

       Hvis adoptivmoren dør, har adoptivfaren rett til adopsjonspenger for den gjenværende del av stønadsperioden. Det samme gjelder når adoptivfaren har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot femte ledd første og annet punktum, og det voteres først over dette.

       Videre var innstillet:

§ 14-19 skal lyde:

§ 14-19 Fedrekvote

       Dersom adoptivmorens yrkesaktivitet i opptjeningstiden har svart til minst halv stilling og adoptivfaren fyller vilkårene for rett til adopsjonspenger, er 20 stønadsdager (4 uker) av stønadsperioden forbeholdt adoptivfaren (fedrekvote). Hvis adoptivfaren helt eller delvis lar være å ta ut fedrekvoten, blir stønadsperioden tilsvarende kortere.

       Når adoptivfaren tar ut fedrekvoten, får han adopsjonspenger beregnet i forhold til adoptivmorens stillingsdel i opptjeningstiden. Dersom adoptivmorens stillingsdel har utgjort minst 75 % av full arbeidstid, får likevel adoptivfaren adopsjonspenger beregnet i forhold til sin egen stillingsdel. Hvis adoptivfaren bare har rett til reduserte adopsjonspenger, kan han velge ureduserte adopsjonspenger mot at fedrekvoten blir tilsvarende forkortet. Den samlede stønadsperioden blir da like mye forkortet.

       Adoptivfaren kan ta ut fedrekvoten uten hensyn til om vilkårene i § 14-18 tredje ledd bokstavene a til e er oppfylt.

       Fedrekvoten kan benyttes helt ut samtidig med at adoptivmoren mottar graderte fødselspenger på opptil 50 % etter § 14-14 åttende ledd eller etter bestemmelsene om tidskonto i §§ 14-21 til 14-28.

       Det kan gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd

       For å få rett til unntak etter femte ledd må det godtgjøres at uttak av fedrekvoten vil gi urimelige utslag.

       Selv om ingen av vilkårene i femte ledd bokstavene a til e er oppfylt, kan det i helt spesielle tilfeller gjøres unntak fra bestemmelsene i første ledd dersom uforutsette hendinger gjør det urimelig å kreve uttak av fedrekvoten.

§ 14-20 første ledd skal lyde:

       Til kvinne som adopterer barn under 15 år, men ikke har rett til adopsjonspenger, ytes det engangsstønad for hvert barn. Til mann som adopterer alene, ytes det engangsstønad for hvert barn dersom han ikke har rett til adopsjonspenger. Adopsjon av ektefellens barn gir ikke rett til engangsstønad.

§ 14-20 femte ledd og nytt sjette og sjuende ledd skal lyde:

       Dersom det ytes adopsjonspenger til adoptivmoren, utbetales engangsstønaden i den utstrekning stønaden overstiger utbetalte adopsjonspenger. Dette gjelder tilsvarende for adoptivfar som adopterer alene.

       Dersom adoptivmoren dør, har adoptivfaren rett til engangsstønad. Det er et vilkår at han har overtatt omsorgen for barnet og at stønaden ikke allerede er utbetalt til adoptivmoren.

       Adoptivfaren har rett til engangsstønad også dersom han i stønadsperioden har overtatt omsorgen for barnet med sikte på å overta foreldreansvaret alene etter barneloven kapittel 5. Retten gjelder selv om adoptivmoren har fått utbetalt engangsstønad.

       Ikraftsetting

       Denne loven trer i kraft 1. juli 2000.

       Loven gjelder for tilfeller der fødselen eller omsorgsovertakelsen ved adopsjon finner sted tidligst 1. juli 2000.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 8

       Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er:

       Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen ta initiativ til å gjøre om de offentlige tjenestepensjonsordningene til nettoordninger slik at eventuelle endringer i folketrygden får betydning for alle. »

       Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Før vi går til votering over innstillingen, vil presidenten la votere over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

Votering i sak nr. 9

       Presidenten: Under debatten er det satt fram seks forslag. Det er:

       Presidenten tar først for seg forslagene nr. 2, 4, 5 og 6.

       Forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utarbeide og iverksette et tilbud til domfelte seksualforbrytere under soning/ sikring om frivillig kjemisk kastrering, og gi retningslinjer for hvordan slik behandling kan skje. »

       Forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at overgrep mot barn skal medføre tap av stilling som innebærer kontakt med barn. »

       Forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag som medfører at det for personer som er dømt for alvorlige seksuelle overgrep mot mindreårige kan stilles krav om medisinsk behandling (kastrering) før de slipper ut fra fengsel etter endt soning/forvaring. »

       Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om nødvendige lovendringer eller gjennomføre forskriftsendringer slik at personer som er dømt for alvorlige seksuelle overgrep mot mindreårige mister adgangen til permisjoner fra fengsel dersom de ikke er underlagt medisinsk behandling. »

       Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet Odelstinget å gjøre slike vedtak til
A. Lov

       om endringer i straffeloven m.v. (seksuallovbrudd)

       I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

§ 12 første ledd nr. 3 bokstav a skal lyde:

§ 39 nr. 2 skal lyde:

§ 39a nr. 1 første ledd skal lyde:

§ 68 første ledd annet punktum skal lyde:

       Ved overtredelse av § § 195 eller 196 skal fristen likevel regnes fra den dag fornærmede fyller 18 år.

§ 139 første ledd skal lyde:

       Med bøter eller med hefte eller fengsel inntil 1 år straffes den som unnlater gjennom betimelig anmeldelse for vedkommende myndighet eller på annen måte å søke avverget et etter militær lov straffbart mytteri, krigsforræderi, spioneri eller forbund om rømming eller en forbrytelse mot loven om forsvarshemmeligheter §§ 1, 2, 3 eller 4 eller en forbrytelse som nevnt i denne lovs §§ 83, 84, 86, 87 nr. 2, 90, 91, 92, 93, 94, 98, 99, 99a, 100, 104a, 148, 149, 150, 151a, 152, 153, 154, 159, 169, 192, 195, 197, 199, 217, 223 annet ledd, 225, 231, 233, 234, 243, 267, 268 eller 269 eller sammes følger, skjønt han til en tid da forbrytelsen eller dens følger ennå kunne forebygges, har fått pålitelig kunnskap om at den er i gjære eller er forøvd. Ved forbrytelse mot §§ 197 og 199 gjelder plikten likevel bare når fornærmede er under 16 år.

       Kapittel 19 skal lyde:

       19. kapittel. Seksualforbrytelser

§ 191. (Opphevet ved lov 15. februar 1963 nr. 2.)

       Videre var innstillet:

§ 192. Den som

       Straffen er fengsel i minst 2 år dersom

       Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom

       Den som ved grov uaktsomhet gjør seg skyldig i voldtekt etter første ledd, straffes med fengsel inntil 5 år. Foreligger omstendigheter som nevnt i tredje ledd, er straffen fengsel inntil 8 år.

       Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, til annet ledd, innledningen, som lyder:

« § 192 annet ledd, innledningen:

       Straffen er fengsel i minst 1 år dersom »

       Og det er forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, til første ledd samt annet ledd, innledningen, som lyder:

       « I straffeloven 22. mai 1902 nr. 10 gjøres følgende endringer:

       § 192 første ledd skal lyde:

       Den som

a)	skaffer seg seksuell omgang ved vold eller ved truende atferd, eller

b)	har seksuell omgang med noen som er bevisstløs eller av andre grunner ute av stand til å motsette seg handlingen, eller

c)

ved vold eller ved truende atferd får noen til å ha seksuell omgang med en annen, eller til å utføre tilsvarende handlinger med seg selv, straffes for voldtekt med fengsel i inntil 12 år, men i minst 1 år. Ved vurdering av om det er utøvd vold eller truende atferd eller om fornærmede var ute av stand til å motsette seg handlingen, skal det legges vekt på om fornærmede var under 14 år.

       § 192 annet ledd, innledningen, skal lyde:

       Straffen er fengsel inntil 18 år, men minst 3 år, dersom »

       Fremskrittspartiet og Høyre går dessuten mot fjerde ledd.

       (Voteringsutskrift kl. 02.55.47)

       Presidenten: Når det gjelder § 192 annet ledd, innledningen, voteres det først over forslaget fra Fremskrittspartiet.

       (Voteringsutskrift kl. 02.56.10)

       Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komiteens innstilling til § 192 annet ledd, innledningen, og forslaget fra Arbeiderpartiet.

       Fremskrittspartiet ønsker subsidiært å støtte innstillingen.

       (Voteringsutskrift kl. 02.56.44)

       Presidenten: Det voteres så over resten av § 192 annet ledd samt tredje ledd.

       Presidenten: Det voteres så over § 192 fjerde ledd.

       Her har Fremskrittspartiet og Høyre varslet at de ønsker å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 02.57.11)

       Videre var innstillet:

§ 193. Den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved misbruk av stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, straffes med fengsel inntil 5 år.

       På samme måte straffes den som skaffer seg eller en annen seksuell omgang ved å utnytte noens psykiske lidelse eller psykiske utviklingshemming.

§ 194. Den som har seksuell omgang med noen som er innsatt eller plassert i anstalt eller institusjon under kriminalomsorgen eller politiet eller i institusjon under barnevernet, og som der står under vedkommendes myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel inntil 5 år.

       På samme måte straffes den som skaffer en annen seksuell omgang med noen som han selv står i et slikt forhold til.

       Videre var innstillet:

§ 195. Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 10 år. Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst 2 år.

       Fengsel inntil 21 år kan idømmes dersom

       Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld.

       Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

       Presidenten: Her foreligger det to avvikende forslag. Det er forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, til første ledd annet punktum. Forslaget lyder:

       « § 195 første ledd annet punktum:

       Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst 1 år. »

       Og det er forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet, til første ledd og annet ledd, innledningen. Forslaget lyder:

       « § 195 første ledd skal lyde:

       Den som har seksuell omgang med barn under 14 år, straffes med fengsel inntil 21 år. Dersom den seksuelle omgangen var samleie, er straffen fengsel i minst 5 år.

       § 195 annet ledd, innledningen, skal lyde:

       Ved straffeutmålingen legges det i skjerpende retning vekt på om »

       Det voteres først alternativt mellom komiteens innstillingen til første ledd første punktum og forslaget fra Fremskrittspartiet til første punktum.

       (Voteringsutskrift kl. 02.58.02)

       Presidenten: Det voteres så over Fremskrittspartiets forslag til første ledd annet punktum.

       (Voteringsutskrift kl. 02.58.23)

       Presidenten: Så voteres det alternativt mellom komiteens innstilling til første ledd annet punktum og forslaget fra Arbeiderpartiet.

       Fremskrittspartiet ønsker å støtte innstillingen subsidiært.

       (Voteringsutskrift kl. 02.58.53)

       Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komiteens innstilling til annet ledd, innledningen, og forslaget fra Fremskrittspartiet.

       (Voteringsutskrift kl. 02.59.16)

       Presidenten: Paragrafens øvrige bokstaver og ledd tas opp til votering.

       Videre var innstillet:

§ 196. Den som har seksuell omgang med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 5 år.

       Fengsel inntil 15 år kan idømmes dersom

       Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre ingen uaktsomhet foreligger i så måte.

       Straff etter denne bestemmelsen kan falle bort dersom de som har hatt den seksuelle omgangen, er omtrent jevnbyrdige i alder og utvikling.

§ 197. Den som har seksuell omgang med slektning i nedstigende linje, straffes med fengsel inntil 5 år. Som slektning i nedstigende linje regnes biologiske og adopterte etterkommere.

§ 198. Den som har samleie med bror eller søster, straffes med fengsel inntil 1 år.

       Straff kommer ikke til anvendelse på personer under 18 år.

§ 199. Den som har seksuell omgang med fosterbarn, pleiebarn, stebarn eller noen annen person under 18 år som står under hans omsorg, myndighet eller oppsikt, straffes med fengsel inntil 5 år.

       På samme måte straffes den som skaffer en annen seksuell omgang med noen som han selv står i et slikt forhold til.

§ 200. Den som foretar seksuell handling med noen som ikke har samtykket til det, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.

       Den som foretar seksuell handling med barn under 16 år, straffes med fengsel inntil 3 år. Den som forleder barn under 16 år til å utvise seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd som nevnt i § 201, straffes med fengsel inntil 3 år.

       I tilfelle som nevnt i annet ledd, kan fengsel inntil 6 år idømmes dersom den skyldige tidligere har vært straffet etter denne bestemmelsen eller etter § § 192, 195, 196 eller 199 eller handlingen er begått under særdeles skjerpende omstendigheter. Ved avgjørelsen av om særdeles skjerpende omstendigheter foreligger, skal det særlig legges vekt på hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, stilling, avhengighetsforhold eller nært tillitsforhold og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

§ 196 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 201. Den som i ord eller handling utviser seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd

       Videre var innstillet:

§ 202. Den som

       Den som i offentlig kunngjøring utvetydig tilbyr, formidler eller etterspør prostitusjon, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder.

       Med prostitusjon menes i denne bestemmelsen at en person har seksuell omgang eller handling med en annen mot vederlag.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot annet ledd. Det voteres først over dette.

       (Voteringsutskrift kl. 02.59.49)

       Videre var innstillet:

§ 203. Den som mot vederlag har seksuell omgang eller handling med en person under 18 år, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.

       Villfarelse om alder utelukker ikke straffeskyld, med mindre aktsom god tro foreligger.

       Videre var innstillet:

§ 204. Den som

       straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.

       Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer som virker støtende eller på annen måte er egnet til å virke menneskelig nedverdigende eller forrående, herunder kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold og tvang. Med barnepornografi menes kjønnslige skildringer i rørlige og urørlige bilder hvor det gjøres bruk av barn, noen som må regnes som barn eller noen som er fremstilt som barn. Som pornografi regnes ikke kjønnslige skildringer som må anses forsvarlige ut fra et kunstnerisk, vitenskapelig, informativt eller lignende formål.

       Den som uaktsomt foretar handling som nevnt i første ledd a til f, straffes med bøter eller med fengsel inntil 6 måneder. På samme måte straffes den innehaver eller overordnede som forsettlig eller uaktsomt unnlater å hindre at det i en virksomhet blir foretatt handling som nevnt i denne paragrafen.

       Paragrafen gjelder ikke for film eller videogram som Statens filmtilsyn ved forhåndskontroll har godkjent til ervervsmessig fremvisning eller omsetning.

       Presidenten: Til annet ledd første punktum foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet.

       Forslaget lyder:

       « § 204 annet ledd første punktum skal lyde:

       Med pornografi menes i denne paragrafen kjønnslige skildringer hvor det gjøres bruk av barn, lik, dyr, vold eller tvang og lignende grove kjønnslige skildringer. »

       Det voteres først alternativt mellom innstillingen og dette forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 03.00.24)

       Videre var innstillet:

§ 205. Straffebud i dette kapittel rammer også den som medvirker til handlingen.

       Videre var innstillet:

§ 206. Når bestemmelsene i dette kapittel bruker uttrykket samleie, menes vaginalt og analt samleie. Med samleie likestilles innføring av penis i munn og innføring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning. Ved handlinger som nevnt i § 195 likestilles med samleie også innføring av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « § 206 skal lyde:

       Når bestemmelsene i dette kapittel bruker uttrykket samleie, menes vaginalt og analt samleie. Med samleie likestilles innføring av penis i munn, innføring av penis inn i og mellom de store og små kjønnslepper og innføring av gjenstand i skjede eller endetarmsåpning. »

       (Voteringsutskrift kl. 03.01.00)

       Videre var innstillet:

§ 207. Når noen kjennes skyldig i en straffbar handling etter § § 195, 196, 200 annet ledd eller 201 bokstav c, skal retten vurdere om rettighetstap etter § 29 skal idømmes.

       Videre var innstillet:

§ 208 Den som beskylder noen for å ha overtrådt § § 192-197, 200 tredje ledd eller 205, kan ikke gjøres rettslig anvarlig for beskyldningen etter bestemmelsene i straffeloven kapittel 23 eller skadeserstatningsloven § 3-6 dersom beskyldningene er fremsatt

       Anmelderen eller den som hevder å være fornærmet, kan likevel gjøres rettslig ansvarlig dersom det var grovt uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne. Den nærmeste kan gjøres rettslig ansvarlig dersom det var uaktsomt å legge til grunn at opplysningene var sanne.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 03.01.26)

       Videre var innstillet:

§§ 209 - 214 oppheves.

§ 263 skal lyde:

       Har den som dømmes for underslag eller tyveri tidligere vært straffet med fengsel etter dette kapittel eller kapitlene 17, 18, 25, 26, 27 eller etter §§ 88 første ledd, 143 annet ledd, 147, 202, 217, 317 eller 391a, kan straffen forhøyes med inntil det halve.

§ 279 skal lyde:

       Har den som dømmes etter foranstående paragrafer, tidligere vært straffet med fengsel etter dette kapittel eller kapitlene 17, 18, 24, 25 eller 27 eller etter §§ 88 første ledd, 143 annet ledd, 147, 202, 217 eller 317, kan straffen forhøyes med inntil det halve.

§§ 376 - 378 oppheves.

§§ 380 - 381 oppheves.

§ 391a tredje ledd skal lyde:

       Er den skyldige tidligere straffet med fengsel for naskeri eller for noen i kapitlene 17, 18, 24, 25, 26, 27 eller i §§ 88 første ledd, 143 annet ledd, 147, 202, 217 eller 317 omhandlet forbrytelse, kan straffen forhøyes med inntil det halve.

       I lov 31. mai 1900 nr. 5 om Løsgjængeri, Betleri og Drukkenskab gjøres denne endring:

§ 4 første ledd skal lyde:

       Den, som hengir sig til ørkesløshet eller driver omkring under saadanne forhold, at der er grund til at anta, at han helt eller delvis skaffer sig midlerne til sin livsførsel ved strafbare handlinger eller ved andres prostitusjon, straffes for løsgjængeri med fængsel indtil 3 maaneder.

       I lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning gjøres følgende endringer:

§ 3-3 skal lyde:

       Bestemmelsene i §§ 3-1 og 3-2 gjelder tilsvarende ved erstatning for krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 147, 168, 169, 192-199, 200 tredje ledd, 217-221, kap. 21, § 228, kap. 25 eller § 390a. § 3-2a anvendes ikke.

§ 3-5 første ledd annet punktum skal lyde:

       Ved krenking eller mislig atferd som nevnt i straffeloven §§ 195, 196 og 200 tredje ledd, skal det ved utmålingen av oppreisning særlig legges vekt på handlingens art, hvor lang tid forholdet har pågått, om handlingen er et misbruk av slektskapsforhold, omsorgsforhold, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, og om handlingen er begått på en særlig smertefull eller krenkende måte.

       I lov 3. mars 1972 nr. 5 om arv m.m. gjøres denne endring:

§ 4 annet ledd første punktum skal lyde:

       Faren og farsslekta tar ikkje arv etter barnet dersom det er avla med ei handling som er brotsverk mot noka føresegn i straffelovas §§ 192-196 og § 199 og som faren er dømd til fengselsstraff for utan vilkår.

       I lov 13. juni 1975 nr. 50 om svangerskapsavbrudd gjøres denne endring:

§ 2 tredje ledd bokstav d skal lyde:

       I lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endringer:

§ 17 annet ledd skal lyde:

       Er det reist ærekrenkelsessak mot den som har formidlet videre et utsagn fremsatt av en annen, kan retten utsette saken mot formidleren inntil det er tatt avgjørelse i rettssak mot kilden. Er det reist ærekrenkelsessak om beskyldninger om å ha begått en anmeldt seksualforbrytelse, kan retten utsette saken inntil det er tatt endelig påtalemessig eller rettslig avgjørelse i den anmeldte saken. Retten kan også ellers utsette en straffesak inntil et omtvistet forhold er nærmere klarlagt i en annen straffesak.

§ 65 nr. 3 skal lyde:

§ 107a første ledd første punktum skal lyde:

       I saker om overtredelse av straffeloven §§ 192- 197, § 199 og § 200 tredje ledd har fornærmede rett til hjelp fra advokat dersom fornærmede ønsker det.

       I lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram gjøres følgende endringer:

§ 2 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Løyvet kan nektast eller trekkjast attende dersom løyvehavaren bryt reglar i denne lova eller i forskrifter til denne lova, straffelova § 204 eller § 382 eller bryt vilkår som er sette ved tildeling av løyvet.

§ 7 annet ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Eit videogram som Statens filmtilsyn meiner er i strid med reglane i straffelova § 204 eller § 382 kan ikkje registrerast. Det same gjeld videogram som er funne rettsstridig ved dom, vedteke førelegg eller som etter avgjerd av påtalemakta eller forhørsretten skal inndragast eller sperrast fordi det er eller kan vere i strid med reglane i straffelova § 204 eller § 382.

§ 14 første ledd første punktum skal lyde:

       Ansvarleg leiar for eit distributørfirma kan straffast med bot eller fengsel opptil tre månader om han i næring omset videogram som han kunne straffast for etter § 204 eller § 382 i straffelova om han hadde kjent til innhaldet.

§ 15 første ledd skal lyde:

       Den som driv omsetning av film eller videogram som er sperra eller inndrege som stridande mot § 204 eller § 382 i straffelova for mindre enn 15 år sidan, kan straffast med bot eller fengsel opptil tre månader.

§ 16 første ledd skal lyde:

       Ein film eller eit videogram som heilt eller delvis er i strid med § 204 eller § 382 i straffelova, kan ved dom inndragast utan omsyn til om nokon kan straffast.

       I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endring:

§ 6-10 femte ledd skal lyde:

       Politiattesten skal vise om vedkommende er siktet, tiltalt, ilagt forelegg eller er dømt for brudd på straffeloven §§ 193, 194, 195, 196, 197, 199, 200 annet ledd, 201 bokstav c og 204 første ledd bokstav d.

       Loven trer i kraft straks.

       Videre var innstillet:

       B

       Stortinget ber Regjeringen legge fram resultatet av utredningen om behovet for behandling av personer som er dømt for grovere seksuallovbrudd, og herunder foreta en evaluering av forsøk med frivillig hormonbehandling for seksualforbrytere som er dømt for de mest alvorlige formene for seksuelle overgrep.

       C

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at overgrep mot barn som hovedregel skal føre til tap av stilling som innebærer kontakt med barn.

       D

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om forbud mot i ervervsøyemed offentlig å stille ut nakenbilder eller kjønnslige skildringer, som er egnet til å vekke anstøt.

       Presidenten: Komiteens innstilling til B, C, og D blir i samsvar med forretningsordenen § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Det voteres så over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 10

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

       om endring i utlendingsloven som følge av Schengen-samarbeidet

       I utlendingsloven av 24. juni 1988 nr. 64 gjøres følgende endring:

§ 25 sjette ledd skal lyde:

       Søknad om visum avgjøres av Utlendingsdirektoratet. Myndighet til å avgjøre søknad om besøksvisum og lufthavntransittvisum kan også legges til utenrikstjenesten. Myndighet til å innvilge søknad om slike visa kan dessuten legges til en utenrikstjeneste tilhørende et annet land som deltar i Schengen-samarbeidet. Kongen kan gi nærmere regler ved forskrift.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 11

       Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er

       Forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til korreksjonsordning med sikte på å skape større forutsigbarhet for kommunen ved etablering av privatskoler. »

       Forslag nr. 6, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem en melding om endringer i lærerutdanningen. Endringene skal omhandle kunnskap om å forebygge uro ved bruk av forskjellige metoder ut fra det enkelte barns egenart. Det skal også utarbeides metodekunnskap om å lese uenigheter som fører til bruk av voldelige metoder i skolen.

       Det forutsettes at de nye fagdimensjoner er av en slik beskaffenhet at de ved enkle midler kan evalueres og endres dersom evalueringen åpenbarer svakheter i forhold til legitimitet basert på etikk og troverdighet. »

       Forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen om snarest å implementere menneskerettighetene i norsk lovgivning om opplæring, for på den måten å ivareta Norges internasjonale forpliktelser og Grunnloven § 110 c. »

       Forslag nr. 8, fra Fremskrittspartiet ,lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem forslag om en samlet opplæringslov som hjemler frihet og likestilling ved å kunne etablere og benytte alternative kvalitative opplæringstilbud uavhengig av livssyn og alternativ pedagogikk. Det bærende element må være Norges ønske om å etterleve og implementere menneskerettighetene i all norsk lovgivning. »

       Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A Lov

       om endringar i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) m.m.

       I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) blir det gjort følgjande endringar:

§ 1-1 tredje leddet skal lyde:

       For opplæring som er spesielt organisert for vaksne, og som kommunen eller fylkeskommunen har ansvaret for, gjeld kapittel 4A.

§ 1-2 andre leddet første punktum skal lyde:

       Den vidaregåande opplæringa skal ta sikte på å utvikle dugleik, forståing og ansvar i forhold til fag, yrke og samfunn, og hjelpe elevane, lærlingane og lærekandidatane i deira personlege utvikling.

§ 1-2 femte og sjette leddet skal lyde:

       Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.

       Det skal leggjast vekt på å skape gode samarbeidsformer mellom lærarar og elevar, mellom lærlingar, lærekandidatar og bedrifter, mellom skole og heim, og mellom skole og arbeidsliv. Alle som er knytte til skolen eller til lærebedriftene, skal arbeide for å hindre at elevar, lærlingar og lærekandidatar kjem til skade eller blir utsette for krenkjande ord eller handlingar.

       Videre var innstillet:

§ 2-5 sjuande leddet skal lyde:

       I samband med skifte av hovudmål eller når eit fleirtal i kommunestyret eller minst ¼ av dei røysteføre krev det, skal det haldast rådgjevande røysting. Røysterett har alle som bur i det området i kommunen som soknar til skolen, jf. § 8-1, og som har røysterett etter vallova av 1. mars 1985 nr. 3 § 11. Røysterett i høve til skriftleg opplæring har dessutan foreldre/forsytar til barn på barnesteget ved skolen, utan omsyn til bustad eller statsborgarskap. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 03.03.31)

       Videre var innstillet:

Ny § 2-14 skal lyde:

§ 2-14 Punktskriftopplæring m.m.

       Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrift etter § 2-2 og § 2-3 i denne lova. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre sakkunnig vurdering.

       Videre var innstillet:

§ 3-1 Rett til vidaregåande opplæring skal lyde:

       Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa.

       Elevar, lærlingar og lærekandidatar har rett til opplæring i samsvar med denne lova og tilhøyrande forskrifter.

       Heile retten må normalt takast ut innan fem år etter at grunnskolen er fullført, og innan seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt. Departementet gir forskrifter om kva forhold som skal gi rett til utsetjing eller avbrot.

       Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår.

       Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter § 3-9 eller rett til opplæring i punktskrift etter § 3-10.

       Søkjarar har rett til inntak på eitt av tre alternative eittårige grunnkurs som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring som byggjer på grunnkurset. Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt grunnkurs, har rett til inntak på dette kurset innanfor ein kvote fastsett av departementet ved forskrift.

       Fylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom ein elev, ein lærling eller ein lærekandidat har særlege vanskar med å følgje den opplæringa som er vald.

       Departementet gir forskrift om inntak.

       Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen kan påleggje elevane, lærlingane og lærekandidatane å halde seg med undervisningsmateriell og utstyr til eige bruk som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha. Fylkeskommunen kan krevje betaling av elevane for utgifter til å kopiere slikt materiell. Departementet gir nærmare forskrifter.

       Presidenten: Til femte ledd andre punktum foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I opplæringslova skal § 3-1 sjette ledd andre punktum lyde:

       Fylkeskommunen kan krevje sakkunnig vurdering dersom slik vurdering ikkje er gjord tidlegare og særlege forhold tilseier det. »

       Presidenten vil gjøre oppmerksom på at dette forslaget skal gjelde femte ledd og ikke sjette ledd, slik det står i forslagsoversikten.

       Det voteres alternativt mellom innstillingens femte ledd andre punktum og forslaget fra Fremskrittspartiet.

       (Voteringsutskrift kl. 03.04.17)

       Videre var innstillet:

§ 3-2 første leddet skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om samla tid til opplæring i den vidaregåande opplæringa, også om samla læretid for lærlingar og lærekandidatar.

       Videre var innstillet:

§ 3-3 første leddet skal lyde:

       Den vidaregåande opplæringa skal føre fram til studiekompetanse, yrkeskompetanse eller kompetanse på lågare nivå.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 03.04.48)

       Videre var innstillet:

§ 3-3 femte og sjette leddet skal lyde:

       Vidaregåande skolar skal gi tilbod om teoriopplæring for lærlingar og lærekandidatar, og om kortare kurs.

       Departementet kan gi forskrifter om avvik frå denne opplæringsordninga for særskilde, små fag, for fag med særskilt store krav til teori, for fag med særskilde sertifiseringskrav, for lærlingar og lærekandidatar som ikkje fell inn under § 3-1 og for lærlingar og lærekandidatar med særskilde behov. Departementet gir forskrifter om kva fag som skal ha læretid i bedrift.

§ 3-4 første leddet andre punktum skal lyde:

       Departementet gir forskrifter om vurdering av elevar, lærlingar, lærekandidatar, privatistar og praksiskandidatar, om klage på vurdering, om eksamen, om fag- og sveineprøve og om dokumentasjon.

§ 3-4 andre leddet skal lyde:

       Elevane, lærlingane og lærekandidatane skal vere aktivt med i opplæringa. Undervisningspersonalet skal tilretteleggje og gjennomføre opplæringa i samsvar med læreplanar gitt etter lova her.

       Rektor skal organisere skolen i samsvar med forskrifter etter første leddet og i samsvar med §§ 1-2 og 3-3 og forskrifter etter § 1-3.

Ny § 3-10 skal lyde:

§ 3-10 Punktskriftopplæring m.m.

       Sterkt svaksynte og blinde elevar har rett til nødvendig opplæring i punktskrift og opplæring i bruk av nødvendige tekniske hjelpemiddel. Elevane har også rett til nødvendig opplæring i å ta seg fram på skolen, til og frå skolen og i heimemiljøet. Omfanget av opplæringa i tid og innhaldet i opplæringa blir fastsett i forskrift etter § 3-2 og § 3-4 i denne lova. Før det blir gjort vedtak om slik opplæring, skal det liggje føre sakkunnig vurdering.

§ 4-1 skal lyde:

       Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i § 3-4. Lærekandidat er etter denne lova den som har skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve.

       § 4-2 første leddet skal lyde:

       Lærlingen og lærekandidaten er arbeidstakarar i lærebedrifta, med dei rettane og pliktene som følgjer av lover og tariffavtaler, jf. likevel § 4-6 siste leddet.

§ 4-2 andre leddet skal lyde:

       Når læretida etter kontrakten er over, fell også arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen eller lærekandidaten skal halde fram i bedrifta, må ein ny arbeidsavtale inngåast.

§ 4-2 tredje leddet skal lyde:

       Lærlingar og lærekandidatar skal ha same tilgang på pedagogisk-psykologisk teneste som elevar i vidaregåande skole.

§ 4-2 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjeld § 5-1, bortsett frå andre leddet siste setning, § § 5-3, 5-4, 5-5 og 5-6 tilsvarande.

§ 4-3 første leddet første punktum skal lyde:

       Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire lærlingar eller lærekandidatar, må vere godkjende av yrkesopplæringsnemnda, jf. § 12-3.

§ 4-4 første til fjerde leddet skal lyde:

       Opplæringa av lærlingen og lærekandidaten skal skje i samsvar med den fastsette læreplanen. Dersom lærekandidaten har krav på spesialundervisning etter kapittel 5, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan, jf. § 5-5 første leddet. Lærlingen og lærekandidaten skal få fri til å gjennomføre teoriopplæringa utanfor lærebedrifta. For fag med teorikrav ut over grunnkurs og vidaregåande kurs I må lærebedrifta dekkje kostnadene for tilleggsopplæringa.

       Lærebedrifta skal leggje vekt på å skape eit godt arbeids- og læremiljø. Arbeids- og skoletida til lærlingen og lærekandidaten skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld for andre arbeidstakarar i faget.

       Lærebedrifta melder lærlingen til den fagprøva eller sveineprøva som blir halden nærmast den tida da læretida er ute. Lærekandidaten skal ved slutten av kontrakttida få høve til å gå opp til ei kompetanseprøve som viser det nivå opplæringa har ført fram til. Lærebedrifta stiller nødvendig arbeidsplass, materiale, reiskapar og assistenthjelp til rådvelde under prøva. Lærebedrifta får eigedomsretten til produktet. Dersom fagprøva, sveineprøva eller kompetanseprøva blir teken på ein skole og skolen dekkjer materialutgiftene, får skolen eigedomsretten til produktet av prøva.

       Dersom lærebedrifta stansar eller utviklar seg på ein slik måte at ho ikkje lenger finn det mogleg å gi lærlingen eller lærekandidaten tilfredsstillande opplæring, skal ho melde frå til yrkesopplæringsnemnda.

§ 4-5 første leddet skal lyde:

       Det skal opprettast skriftleg lærekontrakt mellom lærebedrifta og lærlingen når læreforholdet tek til. Det skal opprettast skriftleg opplæringskontrakt mellom lærebedrifta og lærekandidaten når læreforholdet tek til.

§ 4-6 Endring og heving av lærekontrakt skal lyde:

       Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda kan opplæringskontrakten mellom lærekandidaten og lærebedrifta endrast i løpet av kontrakttida til ordinær lærekontrakt med fagbrev eller sveinebrev som mål.

       Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det og etter at lærebedrifta har orientert yrkesopplæringsnemnda skriftleg om det, jf. § 12-3.

       Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda kan kontrakten hevast av både lærebedrifta og av lærlingen eller lærekandidaten dersom

       Yrkesopplæringsnemnda avgjer i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein attest for den delen av kontrakttida som er gjennomført med ei fråsegn om denne delen av opplæringa.

       Når lærlingen eller lærekandidaten frivillig hevar kontrakten, fell retten til vidaregåande opplæring etter § 3-1 bort dersom yrkesopplæringsnemnda ikkje vedtek noko anna. Når det blir gjort vedtak om å heve ein kontrakt etter krav frå lærebedrifta, beheld lærlingen eller lærekandidaten retten til vidaregåande opplæring med mindre vedtaket fastset at retten fell bort.

       Før det blir gjort vedtak om heving etter krav frå lærebedrifta eller før det blir gjort vedtak om tap av rettar, skal lærlingen eller lærekandidaten kunne forklare seg munnleg for den som skal gjere vedtaket.

       Etter samtykkje frå yrkesopplæringsnemnda kan læretida avbrytast i samband med permisjon.

       Dersom lærebedrifta stansar eller ikkje lenger fyller vilkåra for godkjenning etter § 4-3, eller dersom yrkesopplæringsnemnda finn at opplæringa ikkje er tilfredsstillande, skal nemnda medverke til å skaffe lærlingane eller lærekandidatane ny læreplass for resten av kontrakttida. Den nye lærebedrifta går inn i kontrakten i staden for den tidlegare lærebedrifta. Etter samtykkje frå fylkeskommunen kan kontrakttida i den nye lærebedrifta gjerest inntil eitt år lengre dersom opplæringa har vært mangelfull.

       Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan ikkje endrast eller hevast på annan måte enn etter denne paragrafen. Unntak gjeld for lærlingar som har prøvetid etter § 4-5 tredje leddet.

§ 4-7 skal lyde:

       Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman med den faglege leiaren føre tilsyn i lærebedrifta med at

       Nytt kapittel 4A skal lyde:

Kapittel 4A Opplæring spesielt organisert for vaksne

§ 4A-1. Rett til grunnskoleopplæring for vaksne

       Dei som er over opplæringspliktig alder, og som treng grunnskoleopplæring, har rett til slik opplæring, så langt dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter § 3-1. Retten til opplæring omfattar til vanleg dei faga ein treng for å få vitnemål for fullført grunnskoleopplæring for vaksne. Opplæringa skal tilpassast behovet til den enkelte.

       Opplæringa og undervisningsmateriellet er gratis.

§ 4A-2. Rett til spesialundervisning på grunnskolens område

       Vaksne som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning.

       Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring.

       For opplæring etter denne paragraf gjeld § § 5-1 tredje leddet bortsett frå siste punktum, og 5-3, 5-4, 5- 5 og 5-6 tilsvarande.

       Videre var innstillet:

§ 4A-3. Rett til vidaregåande opplæring for vaksne

       Vaksne som har fullført grunnskolen eller tilsvarande, men som ikkje har fullført vidaregåande opplæring, har etter søknad rett til vidaregåande opplæring. Første punktum gjeld vaksne som er fødde før 1. januar 1978. Opplæringa for vaksne skal tilpassast behovet til den enkelte. Retten kan oppfyllast mellom anna ved fjernundervisningstilbod. Departementet gir nærmare forskrifter, mellom anna om kven retten omfattar, om inntak, rangering og førerett.

       Vaksne som er tekne inn til vidaregåande opplæring, har rett til å fullføre opplæringsløpet. Dette gjeld sjølv om dei ikkje har rett til vidaregåande opplæring etter første leddet.

       I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har dei vaksne rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen.

       Opplæringa er gratis. Fylkeskommunen kan påleggje vaksne som får vidaregåande opplæring, å halde seg med undervisningsmateriell og utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha, til eige bruk. Fylkeskommunen kan krevje betaling for utgifter til å kopiere slikt materiell. Departementet gir nærmare forskrifter.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 03.05.26)

       Videre var innstillet:

§ 4A-4. Kommunen og fylkeskommunen si plikt til å sørgje for grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for vaksne

       For opplæringa etter dette kapitlet gjeld § § 13-1 til 13-3.

       Kommunen og fylkeskommunen kan nytte studieforbund, fjernundervisningsinstitusjonar og andre som gir tilbod om grunnskoleopplæring og vidaregåande opplæring for å oppfylle plikta til å gi opplæring til vaksne.

       Kommunen og fylkeskommunen har ansvaret for at vaksne får dokumentert opplæringa som dei har gjennomført.

       Kommunen og fylkeskommunen skal leggje til rette for at vaksne som får opplæring etter dette kapitlet, får høve til å ta aktivt del i arbeidet med å fremje eit godt læringsmiljø og utdanningstilbod.

       Departementet gir nærmare forskrifter om vurdering, om klage på vurdering, om eksamen og om dokumentasjon.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går mot andre ledd, og det voteres først over dette leddet.

       Videre var innstillet:

§ 4A-5 Kompetansekrav for undervisningspersonell

§ 10-1 med tilhøyrande forskrift gjeld tilsvarande for opplæring etter dette kapitlet. Departementet kan gi forskrifter om at ein likevel kan tilsetje personell utan formell pedagogisk kompetanse.

       For opplæring etter § 4A-2 andre leddet gjeld ikkje § 10-1 med tilhøyrande forskrift. Opplæringa skal likevel skje under fagleg og pedagogisk rettleiing og ansvar.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går mot første ledd andre punktum, og det voteres først over dette punktum.

       1. Komiteens innstilling til § 4A-5 første ledd andre punktum bifaltes mot 5 stemmer.

       2. Komiteens innstilling til § 4A-5 øvrige ledd og punktum bifaltes enstemmig.

       Videre var innstillet:

§ 4A-6. Innhaldet i opplæringa

       Læreplanar etter § 1-3, § 2-3, § 3-4 og § 6-4 gjeld med dei tilpassingar som følgjer av dette kapitlet.

§ 4A-7. Skyss m.m.

       Vaksne som ikkje har fullført grunnskolen, og som bur meir enn fire kilometer frå skolen, har rett til gratis skyss når dei får grunnskoleopplæring etter dette kapitlet.

       Vaksne som på grunn av funksjonshemming, sjukdom eller skade har behov for det, har rett til gratis skyss utan omsyn til veglengda når dei får grunnskoleopplæring etter dette kapitlet. § 7-4 gjeld tilsvarande.

       Kommunen skal innlosjere dei vaksne når dagleg skyss etter første og andre leddet ikkje er forsvarleg. Når det er nødvendig, gjeld tilsyn etter § 7-1 fjerde leddet tilsvarande.

       Elles gjeld § 13-4 tilsvarande for dei pliktene som følgjer av denne paragrafen.

§ 4A-8. Rådgiving

       Vaksne med rett til opplæring etter § § 4A-1 og 4A- 2 har rett til rådgiving for å kartleggje kva tilbod den vaksne har behov for.

§ 4A-9. Bortvising

       Når ein elev eller deltakar vedvarande har vist ei framferd som i alvorleg grad går ut over orden og arbeidsro på skolen, eller når ein elev eller deltakar alvorleg forsømmer pliktene sine, kan kommunen/fylkeskommunen vise eleven/deltakaren bort frå resten av det kurset eleven/deltakaren er teken inn på. I samband med eit vedtak om bortvising for resten av kurset kan fylkeskommunen også vedta at eleven/deltakaren skal misse retten til vidaregåande opplæring etter § 4A-3.

       Kommunen/fylkeskommunen kan ikkje overlate til eit organ på skolen å gjere vedtak etter denne paragrafen om bortvising eller tap av retten til opplæring.

       Før det blir gjort vedtak om bortvising eller tap av rettar, skal ein vurdere om det er mogleg å bruke andre hjelpe- eller refsingstiltak.

§ 4A-10. Tilsyn, kontroll og klage

§ 14-1, § 15-1 første leddet og § 15-2 gjeld også for opplæring etter dette kapitlet.

§ 4A-11. Forsøk

§ 1-4 gjeld tilsvarande for opplæring etter dette kapitlet.

§ 5-2 blir oppheva.

§ 7-5 blir oppheva.

       Videre var innstillet:

§ 8-1 nytt tredje ledd skal lyde:

       Når omsynet til dei andre elevane tilseier det, kan ein elev i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første leddet. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

       Videre var innstillet:

§ 9-4 første leddet blir oppheva. Andre leddet blir nytt første ledd. Fjerde leddet blir nytt tredje ledd.

§ 9-4 nytt andre ledd skal lyde:

       Norske lærebøker som blir brukte i skolen, skal vere i samsvar med læreboknormalen slik denne er fastsett i forskrifter med heimel i lov 11. april 1980 nr. 5 om målbruk i offentleg teneste. Med lærebøker er her meint alle trykte læremiddel som dekkjer vesentlege delar av måla og hovudmomenta for eit fag etter læreplanen for vedkommande klassetrinn eller kurs, og som elevane regelmessig skal bruke.

§ 9-4 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Ordlister til skolebruk skal godkjennast av Norsk språkråd.

§ 9-4 tredje leddet blir nytt femte ledd og skal lyde:

       Departementet gir nærmare forskrifter om kva læremiddel som er omfatta av kravet i første leddet.

§ 12-1 andre leddet andre strekpunkt skal lyde:

§ 12-2 fjerde leddet tredje strekpunkt skal lyde:

§ 12-3 andre leddet tredje punktum skal lyde:

       Dessutan skal det nemnast opp ein lærling- eller lærekandidatrepresentant.

§ 12-4 fjerde leddet skal lyde:

       Yrkesopplæringsnemnda skriv ut fagbrev, sveinebrev og dokumentasjon for kompetanse for lærekandidatar på grunnlag av greidd prøve.

§ 13-3 andre leddet skal lyde:

       Fylkeskommunen skal gi tilbod til søkjarar utan rett etter § 3-1 eller § 4A-3.

§ 13-5 blir oppheva.

§ 15-2 andre leddet skal lyde:

       Departementet er klageinstans for enkeltvedtak om inntak og spesialundervisning i den vidaregåande opplæringa, enkeltvedtak om tap av retten til vidaregåande opplæring etter § 3-8 og § 4-6 og for enkeltvedtak om opplæring i inntil to år ekstra etter § 3-1 femte leddet.

       Videre var innstillet:

       I lov 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova) blir det gjort følgjande endringar:

       Presidenten: Presidenten vil først la votere over forslag nr. 4, fra Fremskrittspartiet, til § 3. Forslaget lyder:

       « I privatskulelova skal § 3 lyde:

       For å bli godkjend med rett til tilskott etter denne lova må skulen gi ei undervisning som oppfyller plikta til grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring i opplæringslova på ein måte som er likeverdig med opplæringa gitt i offentlege skular. »

       (Voteringsutskrift kl. 03.07.12)

       Videre var innstillet:

Ny § 9 fjerde leddet skal lyde:

       Departementet er klageinstans ved klage over kommunale og fylkeskommunale enkeltvedtak om spesialundervisning. Reglane i kapittel 5 i opplæringslova gjeld tilsvarande.

Ny § 10 fjerde leddet skal lyde:

       Departementet er klageinstans ved klage over kommunale og fylkeskommunale enkeltvedtak om skuleskyss i grunnskulen.

Ny § 15 tredje leddet skal lyde:

       Opplæringslova § 10-9 gjeld tilsvarande for grunnskular godkjende etter lova her.

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over to forslag til § 25, først over forslag nr. 5, fra Fremskrittspartiet, og deretter over forslag nr. 1, fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre.

       Forslaget fra Fremskrittspartiet lyder:

       « I privatskulelova skal § 25 lyde:

       Vedkommande departement skal gi godkjenning i dei tilfelle skulen tilfredsstiller krava etter denne lova.

       Departementet kan dra godkjenninga attende dersom vilkåra i denne lova ikkje vert fylte innan ei frist som departementet set.

       Departementet gir kvart år melding til Stortinget om godkjenning av skular. »

       (Voteringsutskrift kl. 03.07.49)

       Presidenten: Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Venstre lyder:

       « I privatskulelova skal § 25 nr. 3 nytt andre punktum lyde:

       For skular som søkjer godkjenning etter § 3a eller b skal det ikkje leggjast einsidig vekt på nedgang i elevtal for kommunen i den samla vurderinga. »

       Fremskrittspartiet har varslet at de støtter dette forslaget subsidiert.

       (Voteringsutskrift kl. 03.08.21)

       Videre var innstillet:

§ 26 tilskotsregel nr. 1 bokstav b skal lyde:

§ 26 tilskotsregel nr. 4, innleiinga, skal lyde:

       Vidaregåande skular som kan godkjennast etter § 3 bokstav a, b og d i lova her:

§ 26 tilskotsregel nr. 11 blir oppheva.

       Denne lova trer i kraft frå den tid Kongen fastset. Dei enkelte reglane i lova kan setjast i verk frå ulik tid.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:

       B

       Stortinget ber Regjeringen legge til grunn at staten skal fullfinansiere merkostnadene for fylkeskommunene knyttet til voksnes rett til videregående opplæring.

       C

       Stortinget ber Regjeringen legge fram en sak der en drøfter årsakene til og konsekvensene av skolenedleggelse. I denne saken bør det fremmes tiltak for å støtte opp under grendeskolen i livskraftige lokalmiljø.

       Presidenten: Komiteens innstilling til B og C blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 12

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til midlertidig
lov

       om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering

       I lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering gjøres følgende midlertidige endring:

§ 3 nr. 2 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:

       Dersom den permitterte arbeidstakeren deltar i arbeidsmarkedstiltak i regi av eller i samarbeid med arbeidsmarkedsetaten, inntrer ikke arbeidsgivers lønnsplikt etter første ledd før arbeidsmarkedstiltaket er avsluttet.

       Tredje ledd gjelder for permitterte arbeidstakere som deltar i arbeidsmarkedstiltak som nevnt i tredje ledd etter at midlertidig lov om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering er trådt i kraft.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 13

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Norsk Helse- og Sosialforbund og Oslo kommune i forbindelse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000

§ 1

       Tvisten mellom Norsk Helse- og Sosialforbund og Oslo kommune i forbindelse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

       Reglene i lov av 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.

       § 2

       Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans eller blokade til løsning av tvisten.

       § 3

       Loven her trer i kraft straks.

       Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 14

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om lønnsnemndbehandling av arbeidstvisten mellom Det norske maskinistforbund og Kommunenes Sentralforbund i forbindelse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000

       § 1

       Tvisten mellom Det norske maskinistforbund og Kommunenes Sentralforbund i forbindelse med tariffrevisjonen per 1. mai 2000 skal avgjøres av Rikslønnsnemnda.

       Reglene i lov av 19. desember 1952 nr. 7 om lønnsnemnd i arbeidstvister får tilsvarende anvendelse.

       § 2

       Det er forbudt å iverksette eller opprettholde arbeidsstans eller blokade til løsning av tvisten.

       § 3

       Loven her trer i kraft straks.

       Loven opphører å gjelde når Rikslønnsnemnda har avsagt kjennelse i tvisten.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 15

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om plantehelse

§ 1 (Definisjonar)

       I denne lova meiner ein med:

§ 2 (Tiltak)

       Departementet fastset kva slags planteskadegjerarar som til kvar tid skal gå inn under denne lova, og kan påby naudsynlege tiltak for å motverke og hindre spreiing av slike. Departementet kan m.a. med dette føremål:

       Departementet eller den tilsynsmakt det gjev vedtak om kan i særlege tilfelle gjere unntak frå, forbod eller påbod med heimel i denne paragrafen. Ved unntak skal departementet setje dei nærare reglar og vilkår som er naudsynlege.

§ 3 (Opplysningsplikt)

       Eigar eller brukar av fast eigedom, som har kjennskap til eller mistanke om at det på eigedomen finst planteskadegjerarar som lova gjeld for, har plikt til straks å melde frå om det til Statens landbrukstilsyn (Landbrukstilsynet), fylkesmannen eller kommunen.

       Om melding blir gjeve til fylkesmannen eller kommunen, skal meldinga utan opphald gjevast vidare til Landbrukstilsynet.

       Er det mogleg, skal det sendast med ei prøve til gransking.

       Den som eig eller overdreg fast eigedom, pliktar ved sal, bortpaktning eller bortleige å opplyse den andre parten før avtale vert gjort om offentlege pålegg etter § 2 bokstav g.

§ 4 (Tilsyn)

       Departementet fastset kven som skal føre tilsynet med denne lova og dei føresegner som er gjevne med heimel i lova. Tilsynet kan krevje framlagt alle naudsynlege opplysningar, og skal ha uhindra tilgjenge til fast eigedom, gartneri, lagerrom, utsal, maskinar, reiskapar, transportmiddel og emballasje og til andre stader eller innretningar i virksomheten.

       Tilsynet har rett til utan vederlag å ta ut prøver til gransking, og kan gje påbod om mellombels rådgjerder som det meiner er naudsynleg å setje i verk straks for å hindre vidare spreiing.

       Departementet fastset om dei tiltak som vert påbodne etter denne lova skal utførast av vedkomande eigar eller brukar eller av andre som vert godkjende til det.

§ 5 (Når påbod ikkje vert etterkome)

       Forsømer eigar eller brukar å etterkome påbod gjevne etter denne lova, kan departementet etter særskilt varsel få arbeidet utført for hans rekning. Kravet om refusjon for utgiftene er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 6 (Melding)

       Melding om dei forbod og påbod som vert gjevne etter § 2 til eigar eller brukar av eigedom, skal sendast i rekommandert brev til dei personar vedtaket vedkjem dersom ikkje føremålet med vedtaket tilseier at melding vert gjeven på annan måte. Der det er vanskeleg å gje meldinga rekommandert, kan denne lysast ut i lokalblad og ved oppslag på høvelege stader i vedkomande distrikt.

§ 7 (Kontrollavgift)

       Til å dekkje utgifter til kontroll med produksjon, omsetning, innførsel og utførsel av planter og andre smitteberande emne etter denne lova, kan departementet påleggje vedkommande produsent, handlande, importør eller eksportør å betale avgift eller gebyr. Departementet kan òg påleggje gebyr ved import av brukte landbruksmaskinar for å dekke utgifter til kontroll med at maskinen er fri for smitte. Avgifta eller gebyret kan fastsetjast i form av takstar ved registrering eller for det einskilde kontrolltiltaket, og/eller på grunnlag av areal, mengd, vekt eller verdi av dei varene som blir produserte, omsette, innførde eller utførde.

       For utferding av sertifikat og anna dokument om plantehelse, kan det fastsetjast eit gebyr som vert å betale av den handlande eller eksportøren.

       Departementet gjev nærare reglar om utrekning av avgiftene og gebyra og om oppkrevjing og innbetaling og om at det skal betalast rente av avgift og gebyr som ikkje er innbetalt i rett tid.

       Avgiftene og gebyra er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 8 (Straff)

       Den som bryt denne lova eller dei føresegnene som er gjevne eller som vert haldne ved lag med heimel i denne lova, vert straffa med bøter dersom strengare straff ikkje er føreskriven etter den vanlege borgarlege straffelova.

§ 9 (Tilbaketrekkjing av registrering)

       Ved grove eller gjentekne brot på føresegner gjevne i eller i medhald av denne lova, kan departementet trekkje attende registrering gjeven i medhald av § 2 bokstav a. Departementet kan fastsetje at slik attendetrekkjing medfører forbod mot innførsel, utførsel, produksjon eller omsetning av planter og anna smitteberande emne.

§ 10 (Tvangsmulkt)

       For å sikre at pålegg gjeve i eller i medhald av lova blir følgt opp, kan den som har gjeve pålegget ileggje tvangsmulkt. Tvangsmulkta byrjar å løpe dersom den ansvarlege ikkje gjennomfører pålegget innan ein frist som er sett for gjennomføringa av pålegget, og vil løpe så lenge det ulovlege forholdet varer.

       Tvangsmulkta er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan fråfalle krav på påløpt tvangsmulkt.

§ 11 (Endring i andre lover)

       I lov 4. desember 1970 nr. 82 om såvarer, skal ny § 5a lyde:

       Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, eller vedtak gjort i medhold av denne lov, kan departementet eller den det bemyndiger gi pålegg om tiltak for å rette det ulovlige forholdet innen en nærmere fastsatt frist.

       For å sikre at pålegg etter første ledd blir gjennomført, kan den som har gitt pålegget ilegge tvangsmulkt. Tvangsmulkten begynner å løpe dersom den ansvarlige ikke gjennomfører pålegget innen den frist som er fastsatt, og løper så lenge det ulovlige forhold varer.

       Tvangsmulkten er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan frafalle krav på påløpt tvangsmulkt.

§ 12 (Ikraftsetjing. Overgangsordningar)

       Denne lov tek til å gjelde straks. Samstundes held lov frå 14. mars 1964 nr. 1 om tiltak mot plantesjukdommar og skadedyr på planter opp med å gjelde.

       Føresegner gjevne etter den nemnde lova gjeld framleis til dei held opp med å gjelde eller vert endra etter den nye lova.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 16

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om oppheving av lov 3. juni 1938 nr. 3 om smittsomme sykdommer på bier

       Lov 3. juni 1938 nr. 3 om smittsomme sykdommer på bier oppheves.

       Loven trer i kraft fra 1. januar 2001.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 17

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen.

       I lov 22. juni 1962 nr. 8 om Stortingets ombudsmann for forvaltningen gjøres følgende endringer:

§ 9 skal lyde:

§ 9 Dokumentoffentlighet og taushetsplikt

       Ombudsmannens saksdokumenter er offentlige. Ombudsmannen avgjør med endelig virkning om et dokument helt eller delvis skal unntas fra offentlighet. Nærmere regler, herunder om adgangen til å unnta dokumenter fra offentlighet, gis i ombudsmannens instruks.

       Ombudsmannen har taushetsplikt med omsyn til opplysninger han får i sin tjeneste om forhold av personlig karakter. Taushetsplikten gjelder også opplysninger om drifts- eller forretningshemmeligheter. Taushetsplikten varer ved også etter ombudsmannens fratreden. Den samme taushetsplikt påhviler hans personale.

       Loven trer i kraft fra den tid Stortinget bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.