Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene 1 og 2.

Votering i sak nr. 1

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til

       lover: A. Lov

       om endring i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

       I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) blir det gjort denne endringa:

§ 45 åttande ledd bokstav a tredje til femte punktum skal lyde:

       Nedslakting fra buskap på gårdsbruk som omfattes av bokstav d annet punktum, anses som ufrivillig realisasjon når den pålegges av veterinærmyndighet eller er ansett ønskelig ifølge attest fra slik myndighet. Når fjøs eller annet anlegg for slik buskap av veterinærmyndigheten er pålagt å stå tomt en periode etter pålagt nedslakting på grunn av smittefaren etter sykdom, forlenges reinvesteringsfristen etter bokstav b med lengden av nevnte stengningsperiode. Eventuell resterende skattepliktig gevinst i tilfelle som nevnt i tredje og fjerde punktum, kan legges til gevinst- og tapskonto etter reglene i § 44 A-7.

       Endringa under I trer i kraft straks med verknad for inntektsåret 1999.

       B. Lov

       om endring i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om

       merverdiavgift

       I lov av 19. juni 1969 nr 66 om merverdiavgift blir det gjort denne endringa:

§ 16 andre ledd bokstav b blir oppheva.

       Lova tek til å gjelde straks.

       C. Lov

       om endringar i lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v.

       I lov av 13. juni 1975 nr. 35 om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster m.v. blir det gjort desse endringane:

§ 1 tredje ledd skal lyde:

       Departementet kan bestemme at visse arter virksomhet eller arbeid ikke skal omfattes av loven, og kan treffe vedtak om nærmere avgrensning av skatteplikten etter første ledd bokstav d).

§ 3 bokstav b første ledd tredje punktum skal lyde:

       Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsen i foregående punktum.

§ 3 bokstav c første ledd annet punktum skal lyde:

       Departementet kan på vilkår som settes, samtykke i at det likevel gis fradrag for underskudd utover 15 år.

§ 3 bokstav d tredje ledd skal lyde:

       Departementet kan gi nærmere forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i første og annet ledd, og om fordelingen av inntekter og utgifter som nevnt i foregående ledd, herunder for deltakere i selskaper som nevnt i skatteloven § 20 annet ledd siste punktum.

§ 4 første ledd skal lyde:

       Til bruk ved ligningen, herunder utligningen av særskatt (jf. § 5 ), kan departementet - generelt eller for det enkelte tilfelle - med bindende virkning fastsette en normpris for petroleum som utvinnes i de områder som er nevnt i § 1, bokstav a og b.

§ 4 annet ledd siste punktum skal lyde:

       Departementet kan fastsette nærmere retningslinjer som skal følges ved prisfastsettingen og kan i det enkelte tilfelle bestemme at fastsatt normpris ikke skal gjelde.

§ 4 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:

       Før normpris fastsettes, skal de berørte parter varsles og gis anledning til å uttale seg etter nærmere regler som fastsettes av departementet. Er prisfastsettingen av departementet overlatt et underordnet organ, skal hver av partene ha rett til å kreve at fastsatt normpris overprøves av vedkommende departement.

§ 4 fjerde ledd annet punktum skal lyde:

       Departementet fastsetter nærmere bestemmelser om saksbehandlingen og oppnevning av det sakkyndige utvalg, og kan herunder gjøre nødvendige unntak fra forvaltningslovens alminnelige bestemmelser.

§ 5 åttende ledd skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring og utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.

§ 6 nr. 1 bokstav a annet og tredje punktum skal lyde:

       Departementet kan gjøre vedtak om at Oljeskattenemnda også skal utføre ligning av statsskatt på annen formue og inntekt som slike skattepliktige har. Departementet gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne bestemmelse, herunder om fordeling av fradrag for utdelt utbytte.

§ 6 nr. 1 bokstav d femte ledd første punktum skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter om Klagenemndas organisasjon og saksbehandling, herunder om gjennomføringen av inndeling av nemnda i avdelinger.

§ 6 nr. 5 siste punktum skal lyde:

       Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse.

§ 6 a tredje ledd skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelse.

§ 7 nr. 5 skal lyde:

       Departementet gjør vedtak om:

§ 7 nr. 6 skal lyde:

       Departementet kan gjøre vedtak om ansvar for og gjennomføring av betaling av skatt etter denne lov, samt gi utfyllende forskrifter om utskrivning av terminskatt, jf. nr 2 og 3.

§ 8 tredje ledd skal lyde:

       Departementet kan gi nærmere regler til gjennomføring og utfylling av denne lov. Departementet kan herunder:

§ 9 første ledd første og annet punktum skal lyde:

       Departementet kan i særlige tilfeller samtykke i at en skattepliktig helt eller delvis overfører til en annen skattepliktig sine skattemessige posisjoner. Videre kan departementet samtykke i at gevinst ved slik overføring helt eller delvis skal være fritatt fra inntektsbeskatning.

§ 9 annet ledd første punktum skal lyde:

       Dersom deltakerne i et kommandittselskap som driver virksomhet som nevnt i § § 3 og 5 ønsker å omdanne kommandittselskapet til et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, kan departementet etter søknad fra deltakerne samtykke i å fravike bestemmelser i skattelovgivningen, herunder frita gevinst ved slik omdanning helt eller delvis fra inntektsbeskatning og gi samtykke til overføring av skatteposisjoner.

§ 10 skal lyde:

       Overdragelse eller interesseoverføring som nevnt i petroleumsloven § 10-12 kan ikke skje uten at departementet har samtykket i de skattemessige virkningene. Departementet kan ved samtykket også lempe den beskatning som ellers følger av skattelovgivningen. Departementet kan sette vilkår for samtykket og herunder fravike bestemmelser i skattelovgivningen. Vedtak som gjøres må ha en naturlig tilknytning til overdragelsen eller overføringen.

       Ved samordning eller omfordeling av andeler i petroleumsforekomster som omfattes av flere utvinningstillatelser med tilhørende driftsmidler, kan departementet fravike bestemmelser i skattelovgivningen.

       Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf.

       Lova tek til å gjelde straks.

       D. Lov

       om endring i lov av 20. juli 1991 nr 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)

       I lov av 20. juli 1991 nr 65 om særregler for beskatning av selskap og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven) blir det gjort denne endringa:

§ 6-1 nr 3 annet punktum skal lyde:

       Reglene gjelder heller ikke for selskaper og sameier som driver produksjon av vannkraft når deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis.

       Lova tek til å gjelde straks, med verknad frå og med inntektsåret 1999.

       E. Lov

       om endring i lov av 26. mars 1999 nr 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

       I lov av 26. mars 1999 nr 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) blir det gjort denne endringa:

§ 10-40 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Bestemmelsene gjelder heller ikke for selskaper og sameier som driver produksjon av vannkraft når deltakerne selger det vesentlige av kraftproduksjonen på selvstendig basis.

       Lova gjeld frå 1. januar 2000.

       F. Lov

       om endringar i lov av 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende

       I lov av 17. februar 1995 nr. 9 om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner ved kjøp av visse tjenester fra registrerte næringsdrivende blir det gjort desse endringane:

       Overskrifta til lova skal lyde:

       Lov om kompensasjon for merverdiavgift til kommuner og fylkeskommuner m.v.

§ 1 nytt andre ledd skal lyde:

       Kompensasjon for merverdiavgift kan også ytes til private og ideelle virksomheter som er tatt med i offentlige planer som en integrert del av det kommunale eller fylkeskommunale tjenestetilbudet og som finansieres fullt ut med offentlige midler samt eventuell brukerbetaling på lik linje med tilsvarende offentlige virksomheter.

       Lova tek til å gjelde straks.

       Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er:

       Forslagene nr. 1 og 2 er inntatt i innstillingen, mens forslagene nr. 3 og 4 er omdelt i salen.

       Presidenten vil først referere forslag nr. 4, som lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som sikrer personer som har vært underlagt kommunikasjonskontroll i saker om rikets sikkerhet, rett til å kreve underretning. Underretning bør først kunne gis etter at overvåkingen har funnet sted.»

       Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til

       Lov

       om endringer i straffeprosessloven og straffeloven m.v. (etterforskningsmetoder m.v.)

       I straffeloven 22 mai 1902 nr 10 gjøres disse endringer:

§ 12 første ledd nr. 4 bokstav a skal lyde:

§ 90 første og annet ledd skal lyde:

       Den som rettsstridig bevirker eller medvirker til at noe åpenbares som bør holdes hemmelig av hensyn til rikets sikkerhet, straffes med fengsel inntil 3 år, men fra 1 år inntil 10 år såfremt hemmeligheten er forrådt til annen stat eller betydelig fare er voldt.

       Har den skyldige handlet av uaktsomhet, anvendes bøter.

§ 104 a annet ledd skal lyde:

       På samme måte straffes den som danner, deltar i eller støtter forening eller sammenslutning som har til formål ved sabotasje, maktanvendelse eller andre ulovlige midler å forstyrre samfunnsordenen eller oppnå innflytelse i offentlige anliggender dersom foreningen eller sammenslutningen har tatt skritt for å realisere formålet med ulovlige midler.

Ny § 132 a skal lyde:

       Den som handler i strid med pålegg om taushet fastsatt i medhold av straffeprosessloven § § 200 a, 208 a, 210 a, jf 208 a eller 210 c, straffes med bøter eller med fengsel inntil 2 år.

§ 159 skal lyde:

       Den som i hensikt å bevirke eller medvirke til en i §§ 148, 151 a, 151 b første ledd, 152 annet ledd, 153 første, annet eller tredje ledd eller 154 omhandlet forbrytelse eller art av forbrytelse inngår forbund med noen, straffes med fengsel inntil 10 år.

§ 223 nytt tredje ledd skal lyde:

       Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i annet ledd, straffes med fengsel inntil 10 år.

Ny § 233 a skal lyde:

       Den som inngår forbund med noen om å begå en handling som nevnt i § 231 eller § 233, straffes med fengsel inntil 10 år.

       Lov 24 juni 1915 nr 5 om kontroll med post- og telegrafforsendelser og med telefonsamtaler oppheves.

       I tvistemålsloven 13 august 1915 nr 6 gjøres denne endring:

§ 207 annet ledd skal lyde:

       Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte, samt personer som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold.

       I straffeprosessloven 22 mai 1981 nr 25 gjøres disse endringer:

§ 82 tredje ledd skal lyde:

       En mistenkt får ikke stilling som siktet ved at det besluttes å bruke et tvangsmiddel mot ham eller henne som det ikke skal gis underretning om. Er det besluttet utsatt underretning om et tvangsmiddel, inntrer stillingen som siktet først når underretning gis. I forhold til bestemmelsene i kapittel 31 får en mistenkt som nevnt i første og annet punktum likevel stilling som siktet.

Ny § 100 a skal lyde:

       Når forhørsretten behandler en sak etter § § 200 a, 202 c, 208 a, 210 a, 210 c, 216 a eller 216 b, skal retten straks oppnevne offentlig forsvarer for den mistenkte.

       Forsvareren skal vareta den mistenktes interesser i forbindelse med rettens behandling av begjæringen. Forsvareren skal gjøres kjent med begjæringen og grunnlaget for den, har krav på varsel til rettsmøter til behandling av begjæringen og har rett til å uttale seg før retten treffer avgjørelse. Forsvareren kan påkjære rettens kjennelse. Kapittel 26 gjelder så langt reglene passer.

       Forsvareren må ikke sette seg i forbindelse med den mistenkte. Forsvareren skal bevare taushet om begjæringen og beslutningen om tvangsmidlet og om opplysninger som kommer frem ved bruk av tvangsmidlet.

       Retten kan ved kjennelse beslutte at en forsvarer som er oppnevnt etter denne bestemmelsen, ikke kan opptre som forsvarer senere i straffesaken.

§ 122 annet ledd skal lyde:

       Det som er bestemt om ektefeller, gjelder også fraskilte, samt personer som lever eller har levd sammen i et ekteskapslignende forhold.

§ 157 tredje ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.

§ 160 a første ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

       Det gjelder også når tilstanden har medført at vedkommende ikke har utvist skyld.

       Nåværende fjerde punktum blir nytt femte punktum.

       I fjerde del, Tvangsmidler, skal nytt kapittel 13 a lyde:

       Generelt

       I nytt kapittel 13 a skal ny § 170 a lyde:

       Et tvangsmiddel kan brukes bare når det er tilstrekkelig grunn til det. Tvangsmidlet kan ikke brukes når det etter sakens art og forholdene ellers ville være et uforholdsmessig inngrep.

§ 174 første ledd oppheves.

§ 183 tredje ledd oppheves.

       Kapittel 15 skal lyde:

       Ransaking

§ 196 nytt annet punktum skal lyde:

       Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.

Ny § 200 a skal lyde:

       Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av straffeloven kapittel 8 eller 9, eller av § 162 eller § 317, jf § 162, kan retten ved kjennelse beslutte at ransaking kan settes i verk uten underretning til den mistenkte eller andre. Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning.

       Tillatelse etter første ledd kan bare gis dersom det må antas at det vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort.

       § 216 e annet ledd gjelder tilsvarende. Retten kan ved kjennelse beslutte at underretning om ransakingen og resultatet av den også i ettertid kan utsettes dersom det er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at underretning ikke gis. Utsatt underretning kan besluttes for inntil 8 uker om gangen, og underretning skal senest gis når tiltale tas ut. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 kan retten beslutte at underretning kan utsettes for inntil 6 måneder om gangen eller unnlates helt. § 216 f annet ledd gjelder tilsvarende.

       Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte underrettes om kjennelsen og om ransakingen. Er det tatt beslag, skal den mistenkte og andre som rammes av beslaget, også underrettes om beslaget og om retten etter § 208 til å kreve brakt inn for retten spørsmålet om beslaget skal opprettholdes.

       § 208 a fjerde ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

       Når politiet ber om rettens samtykke etter denne bestemmelsen, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer. § 197 annet ledd annet punktum og tredje ledd og § 216 d gjelder tilsvarende.

       For øvrig gjelder bestemmelsene i kapittel 15 så langt de passer.

       Etter § 202 skal nytt kapittel 15 a lyde:

       Skjult fjernsynsovervåkning og teknisk sporing

§ 202 a tredje ledd skal lyde:

       Beslutningen treffes uten at den mistenkte eller den som beslutningen ellers rammer, gis adgang til å uttale seg, og beslutningen blir ikke meddelt dem.

I kapittel 15 a skal ny § 202 b lyde:

       Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, kan påtalemyndigheten beslutte at teknisk peileutstyr plasseres på kjøretøy, gods eller andre gjenstander for å klarlegge hvor den mistenkte eller gjenstandene befinner seg (teknisk sporing). Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning. § 196 gjelder tilsvarende.

       Når politiet treffer avgjørelse etter bestemmelsen her, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende.

       I kapittel 15 a skal ny § 202 c lyde:

       Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 10 år eller mer, eller som rammes av lov om kontroll med eksport av strategiske varer, tjenester og teknologi m.v. § 5, kan retten ved kjennelse gi politiet tillatelse til å

§ 202 b første ledd annet og tredje punktum gjelder tilsvarende.

       Tillatelse etter første ledd kan bare gis dersom det må antas at teknisk sporing vil være av vesentlig betydning for å oppklare saken, og at oppklaring ellers i vesentlig grad vil bli vanskeliggjort. Tillatelse etter første ledd bokstav c kan dessuten bare gis dersom det er strengt nødvendig å foreta innbrudd for å plassere peileutstyret.

       Når politiet ber om rettens tillatelse til teknisk sporing, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer. § 197 tredje ledd og § 216 d gjelder tilsvarende.

       Rettens tillatelse skal gis for et bestemt tidsrom, som ikke må være lenger enn strengt nødvendig. Tillatelsen må ikke gis for mer enn 4 uker om gangen. § 216 f annet ledd gjelder tilsvarende.

       Rettens avgjørelse treffes uten at den mistenkte eller den som avgjørelsen ellers rammer, gis adgang til å uttale seg, og kjennelsen blir ikke meddelt dem. Når bruken av peileutstyr er avsluttet, skal den mistenkte underrettes om kjennelsen og om resultatet av peilingen.

       Dersom det er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at underretning ikke gis, kan påtalemyndigheten i saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 beslutte at underretning skal utsettes eller unnlates helt. I andre saker kan retten på de samme vilkår ved kjennelse beslutte at underretning kan utsettes for inntil 8 uker om gangen. Med mindre det er bestemt at underretning helt skal unnlates, skal underretning senest gis når tiltale tas ut. § 216 f annet ledd gjelder tilsvarende.

       Ny § 208 a skal lyde:

       Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan retten ved kjennelse beslutte at underretning om beslaget til den mistenkte eller andre som rammes av beslaget, kan utsettes dersom det er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at underretning ikke gis. Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser eller forseelser kommer ikke i betraktning. § 196 gjelder tilsvarende.

       § 216 e annet ledd gjelder tilsvarende. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 bestemmer påtalemyndigheten hvor lenge underretningen skal utsettes. Påtalemyndigheten kan bestemme at underretning helt skal unnlates. I andre saker kan retten beslutte at underretning kan utsettes for inntil 8 uker om gangen. § 202 c sjette ledd, tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.

       Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte og andre som rammes av beslaget, underrettes om kjennelsen, om beslaget og om retten etter § 208 til å kreve brakt inn for retten spørsmålet om beslaget skal opprettholdes.

       Retten kan ved kjennelse pålegge besitteren å bevare taushet overfor den mistenkte om begjæringer og beslutninger etter denne bestemmelsen og om beslaget. Når særlige grunner tilsier det, kan slikt pålegg også gis til andre. Pålegg om taushetsplikt kan likevel ikke gis til noen som er nevnt i § 122 første eller annet ledd.

       Når politiet ber om rettens samtykke etter denne bestemmelsen, gjelder § 216 d annet ledd tilsvarende. Dersom det ved opphold er fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer. § 197 tredje ledd og § 216 d gjelder tilsvarende.

§ 210 nytt annet ledd skal lyde:

       Dersom det ved opphold er fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten. § 197 tredje ledd gjelder tilsvarende. Påtalemyndighetens beslutning skal snarest mulig forelegges retten for godkjennelse.

       Ny § 210 a skal lyde:

       Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i 6 måneder, kan retten ved kjennelse beslutte at underretning om utleveringspålegg etter § 210 til den mistenkte eller andre som rammes av utleveringspålegget, kan utsettes dersom det er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at underretning ikke gis.

       § 208 a gjelder tilsvarende

Ny § 210 b skal lyde:

       Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre straff av fengsel i 5 år eller mer, kan retten ved kjennelse pålegge den som i fremtiden vil få besittelse av en ting som antas å ha betydning som bevis, å utlevere tingen til politiet straks den mottas. Utleveringspålegg kan bare gis overfor noen som plikter å vitne i saken. Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning. § § 196 og 210 første ledd annet punktum gjelder tilsvarende.

       Pålegget gis for et bestemt tidsrom, som ikke må være lenger enn strengt nødvendig. Pålegget må ikke gis for mer enn 4 uker om gangen. § 216 f annet ledd gjelder tilsvarende.

Bestemmelsen her gjelder ikke for utlevering av kommunikasjonsdata, jf § 216 b annet ledd bokstav c.

       Ny § 210 c skal lyde:

       Retten kan ved kjennelse beslutte at underretning til den mistenkte om utleveringspålegg etter § 210 b kan utsettes dersom det er strengt nødvendig for etterforskningen i saken at underretning ikke gis.

       § 216 e annet ledd gjelder tilsvarende. I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 bestemmer påtalemyndigheten hvor lenge underretningen skal utsettes. Påtalemyndigheten kan bestemme at underretning helt skal unnlates. I andre saker kan retten beslutte at underretning kan utsettes for inntil 8 uker om gangen. § 202 c sjette ledd, tredje og fjerde punktum gjelder tilsvarende.

       Når tidsfristen for utsatt underretning er utløpt og ikke forlenget, skal den mistenkte underrettes om kjennelsen og om det som er utlevert.

       Retten kan ved kjennelse pålegge den som utleveringspålegget retter seg mot, å bevare taushet overfor den mistenkte om begjæringer og beslutninger etter denne bestemmelsen og om de ting som gis til politiet. Når særlige grunner tilsier det, kan slikt pålegg også gis til andre. Pålegg om taushetsplikt kan likevel ikke gis til noen som er nevnt i § 122 første eller annet ledd.

       § 216 e annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 212 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       I saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9 kan retten likevel når særlige grunner tilsier det, overlate til politiet å åpne og gjennomse sendingen.

§ 212 annet ledd nytt femte punktum skal lyde:

       Gjelder mistanken overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9, kan underretning også unnlates av hensyn til etterforskningen av andre saker om overtredelser av disse kapitler.

       Overskriften til kapittel 16 a skal lyde:

       Kap 16 a. Avlytting og annen kontroll av kommunikasjonsanlegg (kommunikasjonskontroll)

       Betegnelsen « telefonkontroll »/« telefonkontrollen » erstattes av « kommunikasjonskontroll »/« kommunikasjonskontrollen » i §§ 216 c, 216 d, 216 f, 216 h og 216 i.

       Videre var innstillet:

§ 216 a skal lyde:

       Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å foreta kommunikasjonsavlytting når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling

       Forhøyelse av maksimumsstraffen ved gjentakelse eller sammenstøt av forbrytelser kommer ikke i betraktning.

       Kommunikasjonsavlytting kan besluttes selv om straff ikke kan idømmes på grunn av bestemmelsene i straffeloven § 44 eller § 46. Det gjelder også når tilstanden har medført at den mistenkte ikke har utvist skyld.

       Kommunikasjonsavlytting kan bestå i å avlytte samtaler eller annen kommunikasjon til og fra bestemte telefoner, datamaskiner eller andre anlegg for telekommunikasjon eller datakommunikasjon (kommunikasjonsanlegg) som den mistenkte besitter eller kan antas å ville bruke.

       Tillatelsen kan gis uten hensyn til hvem som eier eller tilbyr det nett eller den tjeneste som brukes ved samtalen eller kommunikasjonen. Politiet kan pålegge eier eller tilbyder av nett eller tjeneste å yte den bistand som er nødvendig ved gjennomføringen av avlyttingen.

§ 216 b skal lyde:

       Retten kan ved kjennelse gi politiet tillatelse til å foreta annen kontroll av kommunikasjonsanlegg når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling

       Reglene i § 216 a første ledd annet punktum og annet ledd gjelder tilsvarende.

       Kontrollen kan gå ut på

       § 216 a fjerde ledd gjelder tilsvarende.

§ 216 c annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Første og annet punktum gjelder tilsvarende for andre kommunikasjonsanlegg.

§ 216 d første ledd første punktum skal lyde:

       Dersom det ved opphold er stor fare for at etterforskningen vil lide, kan ordre fra påtalemyndigheten tre istedenfor kjennelse av retten, men ikke ut over 24 timer.

§ 216 d første ledd nye fjerde og femte punktum skal lyde:

       I begjæringen overfor retten skal påtalemyndigheten opplyse om grunnen til at beslutning ble truffet etter første punktum. Rettens syn på om vilkårene etter første punktum var oppfylt, skal gå frem av rettsboken.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 3, fra Sosialistisk Venstreparti til § 216 a nytt tredje ledd første punktum. Forslaget lyder:

       « Straffeprosessloven.

       Ny § 216 a tredje ledd første punktum:

       Kommunikasjonsavlytting kan bare tillates dersom annen etterforskning ikke har ført fram. »

       Det voteres først over dette forslaget og deretter over innstillingen til §§ 216 a, b, c og d.

       Videre var innstillet:

§ 216 f første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Gjelder mistanken overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9, kan tillatelsen likevel gis for inntil 8 uker om gangen dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 4 uker vil være uten betydning.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       « I straffeprosessloven av 22. mai 1981 nr. 25 gjøres følgende endringer:

       § 216 f første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Gjelder mistanken overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9, kan retten likevel sette en lengre frist dersom etterforskningens art eller andre særlige omstendigheter tilsier at fornyet prøving etter 4 uker vil være uten betydning. »

       (Voteringsutskrift kl. 12.28.42)

       Videre var innstillet:

§ 216 g skal lyde:

       Påtalemyndigheten skal sørge for at opptak eller notater som er gjort under kommunikasjonskontrollen, snarest mulig blir tilintetgjort i den utstrekning de

       § 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.

§ 216 h første ledd skal lyde:

       Kontrollutvalget skal føre kontroll med politiets og påtalemyndighetens behandling av saker etter dette kapittel. Dette gjelder likevel ikke saker som omfattes av lov om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste.

§ 216 h tredje ledd skal lyde:

       Politiet og påtalemyndigheten skal gi utvalget de opplysninger, dokumenter, lydopptak m.v. om kommunikasjonskontroll som utvalget finner nødvendig av hensyn til sin kontrollfunksjon.

       Videre var innstillet:

§ 216 i første ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:

       Taushetsplikten er ikke til hinder for at opplysningene brukes

       § 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.

       Tredje og fjerde ledd oppheves.

§ 216 j første og annet ledd skal lyde:

       Enhver skal på begjæring gis underretning om hvorvidt han eller hun har vært undergitt kommunikasjonskontroll etter dette kapitlet. Dette gjelder likevel ikke i saker om overtredelse av straffeloven kapittel 8 eller 9. Underretning kan bare gis om kommunikasjonskontroll som er besluttet etter at denne bestemmelsen er trådt i kraft.

       Underretning kan gis tidligst ett år etter at kontrollen er avsluttet.

       Nytt kapittel 16 b skal lyde:

       Annen avlytting av samtaler ved tekniske midler

I kapittel 16 b skal ny § 216 l lyde:

       Når noen med skjellig grunn mistenkes for en handling eller forsøk på en handling som etter loven kan medføre frihetsstraff, kan politiet ved teknisk innretning avlytte eller gjøre opptak av telefonsamtale eller annen samtale med den mistenkte dersom politiet enten selv deltar i samtalen eller har fått samtykke fra en av samtalepartene. § 216 a annet ledd gjelder tilsvarende.

       Beslutningen treffes av påtalemyndigheten. § 197 tredje ledd gjelder tilsvarende.

§ 222 b fjerde ledd annet punktum skal lyde:

§§ 175 første ledd, 177, 181 annet og tredje ledd, 184 og 187 a gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 240 oppheves.

§ 242 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Innsyn i opptak, notater og andre dokumenter som inneholder opplysninger fra kommunikasjonskontroll etter kapittel 16 a, kan også nektes dersom innsyn kan skade etterforskningen av andre saker.

       Nåværende annet og tredje punktum blir nye tredje og fjerde punktum.

§ 292 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:

       Retten kan likevel bestemme at bevisførsel om fra hvilket sted politiet har foretatt observasjoner, ikke skal tillates, dersom retten antar at dette er uten betydning for dommens innhold.

       I lov av 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 37 c annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Straffeprosessloven §§ 170 a, 175 første ledd annet punktum, 184 og 187 a gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 37 c tredje ledd siste punktum skal lyde:

       Straffeprosessloven §§ 170 a og 174 flg. gjelder tilsvarende så langt de passer.

       I lov av 3 februar 1995 nr 7 om kontroll med etterretnings-, overvåkings- og sikkerhetstjeneste gjøres denne endring:

§ 7 oppheves.

       Ikrafttredelse

       Loven her trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.

       Presidenten: Til § 216 i første ledd tredje og fjerde punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

« § 216 i, bokstav e) skal lyde:

§ 216 i, bokstav e blir ny bokstav f.»

       Det voteres først over dette forslaget og deretter samlet over innstillingen til §§ 216 i til og med 292 under IV samt V, VI og VII.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.