| |
Etter at det var ringt til votering i
fem minutt, sa Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1 - 3.
Presidenten: Under debatten har Harald
T Nesvik på vegner av Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti sett
fram eit forslag. Forslaget lyder:
« Stortinget ber Regjeringa fremme et helhetlig forslag til vurdering av samboere og samboerdefinisjoner, slik at man slipper ulike samboerdefinisjoner på ulike områder innen norsk lovverk, og at disse får utilsiktede konsekvenser. »
Dette forslaget vert i samsvar med forretningsordenen § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til
lov
om endringer i folketrygdloven og i
enkelte andre lover
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-16 første ledd bokstav b nytt tredje og fjerde punktum skal lyde:
Dersom omsorgsarbeidet tar slutt på grunn av varig institusjonsopphold eller dødsfall, skal det godskrives pensjonspoeng selv om omsorgsarbeidet avsluttes før halve året er gått. Det er forutsatt at det er godskrevet pensjonspoeng for omsorgsarbeidet i de tre umiddelbart foregående årene.
Vidare var tilrådd:
§ 3-26 tredje ledd bokstav c skal lyde:
c) ytelser fra norsk individuell pensjonsforsikring, livrente, gavepensjon o.l.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste imot.
(Voteringsutskrift kl. 19.38.16)
Vidare var tilrådd:
§ 8-17 andre ledd skal lyde:
Det ytes ikke sykepenger fra trygden
under lovbestemt ferie etter lov 29. april 1988 nr. 21 om ferie § 5 og
permisjon, se også § 8-3 tredje ledd.
§ 8-28 fjerde ledd skal lyde:
For timelønnede arbeidstakere med
skiftende arbeidsperioder omgjøres den aktuelle ukeinntekten til et
sykepengegrunnlag pr. dag i arbeidsgiverperioden ved at inntekten fordeles
på det gjennomsnittlige antall arbeidsdager pr. uke i beregningsperioden.
§ 8-45 skal lyde:
En fisker som er tatt opp på blad B i
fiskermanntallet i medhold av lov 28. juni 1957 nr. 12 om pensjontrygd for
fiskere § 4, har rett til sykepenger uten hensyn til bestemmelsene i § 8-2
om opptjeningstid.
§ 8-48 nytt tredje ledd skal lyde:
Den som samtidig fyller vilkårene for
sykepenger og for rehabiliteringspenger, har rett til den høyeste av
ytelsene, se § 10-14 første ledd.
§ 10-4 nytt andre ledd skal lyde:
For rett til rehabiliteringspenger i en periode før et attføringstiltak blir satt i verk (§ 10-8 fjerde ledd), er det et vilkår at medlemmet er fylt 19 år.
Nåværende andre ledd blir nytt tredje
ledd.
§ 10-14 nytt første ledd skal lyde:
Den som samtidig fyller vilkårene for rehabiliteringspenger og for sykepenger, har rett til den høyeste av ytelsene.
Nåværende første ledd blir nytt andre
ledd.
§ 10-16 andre ledd skal lyde:
Det skal fastsettes en særskilt
uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.
Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når
denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.
§ 11-17 andre ledd skal lyde:
Det skal fastsettes en særskilt
uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.
Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når
denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.
§ 12-7 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Dersom sykdommen, skaden eller lytet har redusert inntektsevnen gradvis over flere år, kan det tas utgangspunkt i gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt for de tre siste kalenderår før sykdommen, skaden eller lytet oppstod.
Nåværende andre punktum blir nytt
tredje punktum.
§ 12-18 andre ledd skal lyde:
Det skal fastsettes en særskilt
uføregrad for den del av uførheten som skyldes yrkesskade eller yrkessykdom.
Det ses bort fra uførhet som skyldes andre forhold enn yrkesskaden, når
denne delen utgjør under 30 prosent av den totale uførheten.
§ 13-7 første ledd bokstav a skal lyde:
| a) | Fiskere
og fangstmenn som er tatt opp i fiskermanntallet, se lov 28. juni 1957 nr.
12 om pensjonstrygd for fiskere § 4, |
§ 15-6 åttende ledd skal lyde:
For tidsrom som brukerkontakt (§ 15-12
fjerde ledd), kan stønadstiden utvides med opptil to år ekstra fram til det
yngste barnet fyller ti år.
§ 15-8 første ledd skal lyde:
Når det yngste barnet har fylt tre år, er det et vilkår for rett til overgangsstønad etter § 15-6 andre, femte og åttende ledd at den enslige moren eller faren enten
| a) | er under utdanning som utgjør minst halvparten av utdanning på full tid, |
| b) | er i arbeid som utgjør minst halvparten av full tid, |
| c) | er tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, se §§ 4-5 og 4-8, |
| d) | etablerer egen virksomhet, se § 4-6 tredje ledd, eller |
| e) | er
brukerkontakt. |
§ 15-8 fjerde ledd nytt andre punktum skal lyde:
Et vedtak om tidsbegrenset bortfall
etter andre ledd kan ikke gjøres gjeldende når den enslige moren eller faren
fyller vilkårene for rett til overgangsstønad på annet grunnlag, har mottatt
overgangsstønad i mer enn ett år på annet grunnlag, eller det har gått mer
enn ett år siden vedkommende sist mottok overgangsstønad.
§ 15-11 første ledd bokstav b skal lyde:
| b) | er
tilmeldt arbeidsformidlingen som reell arbeidssøker, se §§ 4-5 og 4-8, eller
etablerer egen virksomhet, se § 4-6 tredje ledd. |
§ 15-12 femte ledd skal lyde:
Uten hensyn til bestemmelsene i denne paragrafen kan det gis utdanningsstønad til en enslig mor eller far som deltar som brukerkontakt i oppfølgingsvirksomhet som tar sikte på å kvalifisere og stimulere enslige forsørgere til arbeid og utdanning.
Innholdsfortegnelsen til kapittel 16 fjerde strekpunkt skal lyde:
| - | utdanningsstønad og tilskott står i § 16-9 |
Innholdsfortegnelsen til kapittel 17 femte strekpunkt skal lyde:
| - | stønad
til barnetilsyn, utdanningsstønad og tilskott står i § 17-9 |
§ 17-12 tredje ledd skal lyde:
Pensjon etter denne paragrafen beregnes på grunnlag av den uførepensjon eller alderspensjon som den avdøde ville ha hatt som yrkesskadd, se §§ 3-30, 12-18 og 19-11.
Vidare var tilrådd:
§ 19-6 andre ledd første punktum skal lyde:
Alderspensjonen (hel alderspensjon)
til en person mellom 67 og 70 år reduseres (graderes) på grunnlag av
pensjonsgivende inntekt og arbeidsinntekt av samme art i utlandet som
vedkommende har.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei går imot.
(Voteringsutskrift kl. 19.38.54)
Vidare var tilrådd:
§ 21-4 nytt femte ledd skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen
gjelder også for arbeidsmarkedsetaten når etaten behandler saker etter
folketrygdloven § 15-8.
§ 21-12 fjerde skal lyde:
Ved klage etter første til tredje ledd
gjelder bestemmelsene i lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten
§ 10, § 11, § 13 første ledd første og andre punktum og § 14.
§ 21-12 sjuende ledd oppheves.
Nåværende åttende til tiende ledd blir
nye sjuende til niende ledd.
§ 22-13 femte ledd skal lyde:
En arbeidsgivers refusjonskrav etter
§§ 8-20, 8- 21, 9-7 og 22-3 innfris for opptil tre måneder før den måneden
da kravet ble satt fram.
§ 22-14 femte ledd nytt andre punktum skal lyde:
Dersom slikt trekk opphører, varer virkningen av avbrutt foreldelse i ett år etter at trekket opphørte.
Vidare var tilrådd:
§ 25-4 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
Også samboere som har bodd sammen i 12 av de siste 18 månedene, har plikt
til å gi trygdekontoret melding om samboerskapet når de mottar pensjon eller
overgangsstønad fra folketrygden, eller avtalefestet pensjon som nevnt i §
3-19.
Presidenten: Framstegspartiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går imot.
(Voteringsutskrift kl. 19.39.32)
Vidare var tilrådd:
§ 25-13 første og andre ledd skal lyde:
Departementet kan samtykke i avvik fra bestemmelsene i denne loven i forbindelse med forsøksvirksomhet.
Forsøksvirksomheten må være faglig og økonomisk vel underbygd og kan omfatte:
| a. | forsøk med oppfølging av sykmeldte |
| b. | forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent for uførepensjonister |
| c. | forsøk med forhåndsbetaling av egenandeler for helsetjenester |
Nåværende andre og tredje ledd blir
tredje og fjerde ledd.
I lov 16. desember 1966 nr. 9 om anke til Trygderetten gjøres følgende endringer:
I § 1 nr. 4 første ledd endres « § 11 » til « § 12 nr. 2 ».
I § 1 nr. 4 andre ledd skal ordene « formann » og « Han » endres til henholdsvis « leder » og « Lederen ».
I § 3 første ledd skal ordene « formann », « varaformann », « Formannen », « varaformannen », endres til henholdsvis « leder », « nestleder », « Lederen », « nestlederen ».
I § 3 tredje ledd andre punktum skal
ordet « rettsformann » endres til « administrator ».
§ 3 femte ledd skal lyde:
Kongen oppnevner for fire år om gangen et utvalg av legmedlemmer. Om lag halvparten av medlemmene skal ha særlig kyndighet i de saksforhold Trygderetten får til behandling. De som oppnevnes skal være pliktige til å gjøre tjeneste som medlemmer av Trygderetten. Domstolloven §§ 65, 67 og 100 får tilsvarende anvendelse.
I § 5 andre ledd skal ordet « formann » endres til « leder ».
I § 6 skal ordene « formann » « formannens », « varaformenn » og « legmenn » endres til henholdsvis « leder », « lederens », « nestlederen » og « legmedlemmer ».
I § 7 første ledd andre punktum skal
ordet « formann » endres til « administrator ».
§ 7 tredje ledd tredje punktum skal lyde:
Inntil to medlemmer kan være
legmedlemmer med særlig kyndighet i saksforholdene.
§ 7 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
De øvrige medlemmer hentes fra legmedlemsutvalget.
I § 7 femte ledd skal ordene
« rettsformann » og « formann » endres til henholdsvis « administrator » og « leder ».
§ 7 sjette ledd skal lyde:
Medlemmer fra legmedlemsutvalget tas ut ved oppnevning når det skal pekes ut legmedlemmer med særlig kyndighet i saksforholdene. For øvrig tas legmedlemmer ut ved loddtrekning. Trygderettens leder eller den som foretar oppnevningen eller loddtrekningen i lederens sted, kan bestemme at de samme legmedlemmer skal gjøre tjeneste i flere saker.
I § 8 andre ledd første punktum skal
ordet « formann » endres til « administrator ».
§ 8 andre ledd tredje og fjerde punktum skal lyde:
Er retten ikke samlet kan ugildhetsspørsmålet avgjøres av rettens administrator, men av Trygderettens leder dersom det er spørsmål om ugildhet for rettens administrator. Trygderettens leder avgjør selv om han eller hun er ugild.
I § 8 andre ledd femte punktum skal ordet « formann » endres til « leder ».
I § 9 skal ordene « formann », « en
legmann » og « hans » endres til henholdsvis « leder », « et legmedlem » og
« vedkommendes ».
§ 11 skal lyde:
Anke til Trygderetten skal fremsettes skriftlig eller muntlig til vedkommende trygdekontor når det gjelder vedtak etter lovgivning som hører under Rikstrygdeverket, til arbeidskontoret når det gjelder vedtak etter lovgivning som hører under Arbeidsdirektoratet, og for øvrig til den institusjon som saken hører under.
Erklæringen om anke må være underskrevet og nevne:
| a) | at den er en anke til Trygderetten, |
| b) | navn, fødselsdag og år samt adresse til den ankende part, |
| c) | det vedtak som påankes, |
| d) | den endring i vedtaket som kreves, og så vidt mulig de nærmere omstendigheter som anføres til støtte for anken, |
| e) | erklæringer og andre bevis som påberopes, |
| f) | bilag som følger anken. |
Trygdekontor, arbeidskontor eller vedkommende annen institusjon som mottar muntlig anke, skal sørge for å sette den opp skriftlig og underskrive den sammen med den ankende part.
Hvis en skriftlig anke er ufullstendig eller uklar, skal den ankende part gjøres oppmerksom på eventuelle mangler ved anken eller andre forhold som kan ha betydning i saken, og gis en frist for å rette opp eller supplere anken.
§ 12 skal lyde:
| 1. | Dersom et vedtak kan påklages til overordnet organ etter folketrygdloven § 21-12, barnetrygdloven § 15, sysselsettingsloven § 32 eller etter bestemmelser i andre særlover, kan saken bringes inn for Trygderetten først etter at klageadgangen er nyttet. |
| 2. | Det
organ som har truffet det påankede vedtaket, skal være ankemotpart ved behandlingen
av anken i Trygderetten. Rikstrygdeverket skal likevel være ankemotpart for
vedtak truffet av trygdekontoret etter andre lover enn folketrygdloven og barnetrygdloven.
|
§ 13 skal lyde:
Ankemotparten skal ta det påankede
vedtaket opp til ny prøving. Dersom vedtaket er truffet av et annet organ
enn ankemotparten, skal også dette organet foreta en ny prøving før saken
eventuelt sendes ankemotparten.
Før saken sendes til Trygderetten skal gjenpart av oversendelsesbrevet sendes den ankende part med melding om at mulige merknader må avgis til ankemotparten innen en frist som ikke må være kortere enn 14 dager, regnet fra og med den dag meldingen er mottatt. Foreleggelse for den ankende part kan unnlates dersom alle vesentlige fakta og vurderinger i oversendelsesbrevet må antas å være kjent for den ankende part.
Hvis innkomne merknader ikke fører til at ankemotparten tar saken opp til ny behandling eller fristen for merknader er utløpt uten at merknader er innkommet, skal saken med erklæring om anke, mulige tilleggsmerknader fra den ankende part og øvrige saksdokumenter snarest fremlegges for Trygderetten.
Har den ankende part gitt merknader og ankemotparten helt eller delvis imøtegår disse i oversendelsesbrevet til Trygderetten eller i tilleggsbrev, skal gjenpart av brevet sendes den ankende part, som innen samme frist som foran nevnt kan gi tilsvar direkte til Trygderetten. Det samme gjelder når oversendelsesbrevet i medhold av andre ledd ikke har vært forelagt den ankende part.
Bestemmelsen i § 27 gjelder tilsvarende for meldinger til den ankende part etter andre og fjerde ledd.
I § 14 andre ledd skal ordet « formann » endres til « leder ».
I § 15 nr. 3 første ledd skal ordet « han » endres til « vedkommende ».
I § 15 nr. 7 skal ordet « formann » endres til « administrator ».
I § 16 nr. 1 første ledd skal ordet « han » endres til « vedkommende ».
I § 16 nr. 1 andre ledd skal ordet « formann » endres til « administrator ».
I § 17 nr. 3 skal ordet « han » endres til
« vedkommende ».
§ 17 nr. 4 første punktum skal lyde:
Selv om parten i medhold av bestemmelsene i denne paragraf har rett til å gjøre seg kjent med et dokument, faller denne rett bort i den utstrekning dokumentet inneholder noe som det av hensyn til partens helse eller partens forhold til personer som står ham eller henne nær, må anses utilrådelig at parten får kjennskap til.
I § 17 nr. 5 skal ordene « han » og « ham » endres til « parten ».
I § 17 nr. 6 første punktum skal ordet « han » endres til « parten ».
I § 17 nr. 6 andre punktum skal ordet « han » endres til « vedkommende ».
I § 17 nr. 7 skal ordet « formann » endres til « administrator ».
I § 19 andre ledd skal ordet « formann » endres til « administrator ».
I § 20 første ledd skal ordene « ham », « formann » og « han » endres til henholdsvis « vedkommende », « administrator » og « den ankende part ».
I § 21 andre ledd endres « § 13 sjette
ledd » til « § 13 første ledd tredje punktum ».
§ 22 første ledd nytt andre punktum skal lyde:
I meddelelsen skal partene gjøres oppmerksom på søksmålsfristen etter § 23 fjerde ledd.
I § 22 andre ledd første punktum skal
ordet « formann » endres til « administrator ».
§ 22 andre ledd andre og tredje punktum skal lyde:
Rettens administrator skal uten opphold underrette partene om rettelsen gjennom rekommandert brev. En part som er misnøyd med rettelsen, kan kreve saken forelagt for retten.
I § 22 andre ledd femte punktum skal
ordet « Formannen » endres til « Rettens administrator ».
§ 23 nytt fjerde ledd skal lyde:
Fristen for søksmål er seks måneder fra det tidspunkt melding om Trygderettens kjennelse er kommet fram til vedkommende part. Det kan gis oppreisning mot oversitting av søksmålsfristen på de vilkår som er fastsatt i domstolloven § 153 og § 154 første ledd.
I § 27 tredje ledd første punktum skal ordet « hans » endres til « partens ».
I § 27 tredje ledd tredje punktum skal ordet « hans » endres til « vedkommendes ».
I § 28 og § 30 første ledd skal ordet « legmenn » endres til « legmedlemmer ».
I § 31 første ledd skal ordet « han »
endres til « vedkommende ».
I lov 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal § 16 tolvte ledd lyde:
Reglene om ektefeller gis tilsvarende
anvendelse for meldepliktige samboere og registrerte samboere hvor den ene
er pensjonist med rett til ytelser fra folketrygden, i henhold til
folketrygdloven § 25-4 første ledd første punktum.
I lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak for å fremme sysselsetting gjøres følgende endringer:
§ 32 tredje ledd andre punktum oppheves.
Nåværende tredje ledd tredje punktum
blir nytt andre punktum.
I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser skal § 1 nr. 1 første ledd bokstav a og d lyde:
| a) | Tjenestepensjonsordning som er fastsatt ved lov eller vedtak av Stortinget, eller som er fastsatt av kommuner og fylkeskommuner for kommunale og fylkeskommunale tillitsmenn, tjenestemenn og arbeidere. Det samme gjelder offentlig tjenestepensjonsordning som yter avtalefestet pensjon som beregnes som en tjenestepensjon. |
| d) | Privat
eller offentlig pensjonsordning som yter avtalefestet pensjon som det kan godskrives
pensjonspoeng for, se folketrygdloven § 3-19. |
I lov 22. juni 1962 nr. 12 om pensjonsordning for sykepleiere skal § 6 første ledd lyde:
Aldersgrensen er 70 år for overordnede sykepleiere, sykepleiere i administrative stillinger og undervisningsstillinger, og 65 år for underordnede sykepleiere. Regler for hvilke stillinger som skal regnes som underordnede, administrative, overordnede eller undervisningsstillinger, fastsettes av departementet.
Nåværende tredje punktum blir nytt
andre ledd.
I lov 28. juni 1957 nr. 12 om
pensjonstrygd for fiskere gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
Trygdepliktig etter denne lov er, med
de unntak som følger av bestemmelser i § 2, enhver som er ført på blad B i
det registeret/manntallet som er satt opp etter § 4 i loven her.
Ny § 4 skal lyde:
Departementet kan opprette et register over alle som er bosatt i riket og som har saltvannsfiske eller dyrefangst i havet som næring. Registeret skal blant annet brukes til å avgrense hvem som omfattes av sosiale ordninger for fiskere. Departementet kan gi forskrifter om føring av registeret.
Vedtak om opptak i registeret kan ikke ankes inn for Trygderetten.
Kommunal og annen offentlig myndighet er pliktig til, uten særskilt godtgjøring og uten hinder av taushetsplikt, å gi registerfører de opplysninger som trengs for registreringen.
I kommuner uten
fiskerirettledertjeneste, kan departementet fastsette at kommunale organer
skal føre registeret. Det skal betales godtgjøring for slik bistand.
I lov 16. juni 1972 nr. 57 om regulering av deltagelsen i fisket gjøres følgende endring:
§ 10 a oppheves.
I lov 22. mai 1902 nr. 10 om almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) skal § 12 nr. 3 bokstav a lyde:
| a) | hører
blant de som omhandles i denne lovs kap. 8, 9, 10, 11, 12, 14, 17, 18, 20, 23,
24, 25, 26 eller 33, eller §§ 135, 141, 142, 144, 169, 192-195, 199, 206-209,
222-225, 227-235, 238, 239, 242-245, 291, 292, 294 nr 2, 317, 326-328, 330 siste
ledd, 338, 367-370, 380, 381 eller 423, eller omhandles av lov 15. desember
1995 nr. 74 om forbud mot kjønnslemlestelse, og i hvert fall når den |
Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
| 1. | Endringene i folketrygdloven §§ 3-16, 3-26, 8- 28, 8-45, 8-48, 10-4, 10-14, 10-16, 11-17, 12-7, 12- 18, 13-7, 15-6, 15-8, 15-11, 15-12, 17-12, 19-6, 21-4, 21-12, 22-13, 22-14, 25-4 og innholdsfortegnelsene i kap. 16 og 17 trer i kraft straks. |
Endringen i § 3-16 gis virkning fra og med inntektsåret 1998.
Endringen i § 8-49 gis virkning også for løpende tilfeller.
Endringen i § 12-7 gis virkning for nye saker og for saker som ikke er ferdigbehandlet ved ikrafttredelsen.
Endringen i § 21-12 sjuende ledd gis virkning for alle saker som ikke er avgjort av Trygderetten når endringsloven trer i kraft.
Endringen i § 22-14 gis virkning også for tilfeller der det er foretatt trekk før endringsloven trer i kraft, med mindre kravet ved ikrafttredelsen allerede var foreldet.
| 2. | Endringene i trygderettsloven §§ 1, 3, 5, 6, 7, 8, 9, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 19, 20, 21, 22, 23, 27, 28, 30 og 31 trer i kraft straks. |
Endringene i § 13 andre ledd andre punktum og fjerde ledd andre punktum gis virkning for alle saker der oversendelsesbrevet ved ikrafttredelsen ikke er sendt den ankende part for merknader etter tidligere § 13 sjette ledd.
Endringene i §§ 22 og 23 gis virkning for kjennelser som avsies etter endringslovens ikrafttredelse.
| 3. | Endringene i skatteloven § 16, samordningsloven § 1, lov om pensjonsordning for sykepleiere § 6, sysselsettingsloven § 32, lov om pensjonstrygd for fiskere §§ 1 og 4, lov om regulering av deltagelsen i fisket og straffeloven § 12 trer i kraft straks. Endringen i sysselsettingsloven § 32 gis virkning for alle saker som ikke er avgjort av Trygderetten når endringsloven trer i kraft. |
| 4. | Endringene i folketrygdloven §§ 8-17 og 25-13 trer i kraft 1. januar 2000. Endringen i folketrygdloven § 8-17 gis virkning for tilfeller hvor arbeidsuførheten inntrer etter dette tidspunkt. |
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det sett fram seks forslag. Det er:
| - | forslaga nr. 1-4, frå Lodve Solholm på vegner av Framstegspartiet og Høgre |
| - | forslaga nr. 5 og 6, frå Karin Andersen på vegner av Sosialistisk Venstreparti |
Presidenten tek fyrst forslag nr. 1, frå Framstegspartiet og Høgre.
Forslaget lyder:
«Stortinget ber Regjeringen sikre at forskriftene tar hensyn til at alle ansatte i små bedrifter kan ha nøkkelstillinger, hvor langvarig permisjon kan skape store driftsproblemer. »
Dette forslaget vert i samsvar med forretningsordenen § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til
lov
om endringer i lov av 4. februar 1977
nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. - (utdanningspermisjon)
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. skal nytt kapittel VIII A lyde:
Kap. VIII A. Utdanningspermisjon
§ 33 D Rett til utdanningspermisjon
1. Arbeidstaker som har vært i
arbeidslivet i minst tre år og som har vært tilsatt hos arbeidsgiveren de
siste to år, har rett til heltids- eller deltidspermisjon i inntil tre år for
å delta i organiserte utdanningstilbud. Utdanning ut over grunnskole eller
videregående opplærings nivå må være yrkesrelatert for å gi rett til
permisjon. Yrkesrelatert utdanning omfatter alle typer
arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning.
Presidenten: Til nr. 1 ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 2, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
« § 33 D nr. 1 skal lyde:
Fast ansatt arbeidstaker som har vært i arbeidslivet i 3 år har rett til permisjon for å delta i organiserte utdanningstilbud som gir dokumentert kompetanse etter følgende regler: Fast ansatt arbeidstaker som har vært ansatt i minst 2 år har rett til heltids- eller deltidspermisjon i inntil 1 år. Etter 5 års ansettelse har arbeidstaker rett til inntil 3 års heltids- eller deltidspermisjon. Utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæringsnivå må være yrkesrelatert for å gi rett til permisjon. Yrkesrelatert utdanning omfatter alle typer arbeidsmarkedsrelevant etter- og videreutdanning. »
(Voteringsutskrift kl. 19.41.22)
Vidare var tilrådd:
| 2. | Utdanningspermisjon kan likevel ikke kreves når det vil være til hinder for arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer. |
| 3. | Arbeidstaker som har hatt utdanningspermisjon, har ikke rett til ny utdanningspermisjon før det har gått dobbel så lang tid som varigheten av den foregående permisjon, men minst ett år siden den foregående permisjon tok til. For arbeidstakere som har hatt utdanningspermisjon for kurs under én måneds varighet gjelder ikke kravet om ett års opphold før neste utdanningspermisjon. |
Vidare var tilrådd:
| 4. | Arbeidstaker
som vil nytte sin rett til utdanningspermisjon, må gi arbeidsgiver skriftlig
varsel om dette. Varsel til arbeidsgiver skal inneholde opplysninger om utdanningens
faglige innhold, varighet og eventuelt opptak ved utdanningsinstitusjon. Dersom
det gjelder utdanning ut over grunnskole eller videregående opplærings nivå,
må yrkesrelevans begrunnes. |
Presidenten: Her ligg det føre to avvikande forslag. Det er forslag nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre, til første og andre punktum, og det er forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti, til tredje punktum.
Det vert først votert alternativt mellom tilrådinga til første og andre punktum og forslag nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
« § 33 D nr. 4 første og andre punktum skal lyde:
Arbeidstaker som vil nytte sin rett til utdanningspermisjon, må sende arbeidsgiver skriftlig søknad om dette. Søknad til arbeidsgiver skal inneholde opplysninger om utdanningens faglige innhold, varighet og eventuelle opptak ved utdanningsinstitusjon. »
(Voteringsutskrift kl. 19.42.14)
Presidenten: Det vert så røysta alternativt mellom tilrådinga til tredje punktum og forslag nr. 5, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« § 33 D nr. 4 tredje punktum skal lyde:
Dersom det gjelder utdanning ut over grunnskole eller videregående opplæring, må arbeidslivsrelevans begrunnes. »
Vidare var tilrådd:
| 5. | Dersom arbeidsgiver vil gjøre gjeldende at vilkårene for utdanningspermisjon ikke er oppfylt, herunder at permisjon må utsettes av hensyn til arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer, skal arbeidstakeren snarest mulig og senest innen seks måneder, underrettes skriftlig om dette. Arbeidsgiver skal frem til svar gis på forespørsel orientere arbeidstakeren om hva som gjøres for om mulig å legge til rette for permisjonen. Dersom den permisjon arbeidstakeren har varslet vil være kortere enn seks måneder, skal arbeidsgiverens svar foreligge innen tre måneder etter at arbeidstakerens varsel er mottatt, men innen to måneder hvor det varsles utdanningspermisjon kortere enn én måned. |
Vidare var tilrådd:
| 6. | Tvist mellom arbeidstaker og arbeidsgiver om vilkårene for utdanningspermisjon er oppfylt og om permisjon må utsettes av hensyn til arbeidsgivers forsvarlige planlegging av drift og personaldisponeringer, kan hver av partene bringe inn for en tvistenemnd etter at arbeidsgivers svarfrist etter nr. 5 er utløpt. |
| 7. | Nemnda skal bestå av syv medlemmer, hvorav like mange fra arbeidstaker- og arbeidsgiversiden. Nemnda skal ha en nøytral leder samt to faste representanter fra hver side i arbeidslivet. I tillegg skal det for den enkelte sak oppnevnes ett medlem etter forslag fra de berørte parter på hver side. |
| 8. | Nemndas
vedtak kan ikke bringes inn for domstolene med mindre det gjelder saksbehandlingen
eller tolkningen av denne paragraf. Ved domstolsprøving av nemndas avgjørelse,
skal den konklusjon nemnda har kommet til stå ved lag mens saken er til behandling
ved domstolene. Hvor dette vil virke urimelig, kan retten etter begjæring fra
en part fastsette annen midlertidig ordning. Frist for å bringe nemndas avgjørelse
inn for domstolene er åtte uker fra det tidspunkt nemnda traff sin avgjørelse.
|
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot.
(Voteringsutskrift kl.
19.43.09)
Presidenten: Ettersom nr. 6, 7 og 8 no er vedtekne, reknar presidenten med at forslag nr. 4, frå Framstegspartiet og Høgre, fell bort. - Det vert stadfesta av Framstegspartiet og Høgre.
Vidare var tilrådd:
| 9. | Kongen
kan gi nærmere regler for utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i denne
paragraf, og kan helt eller delvis unnta virksomheter fra loven. |
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 6, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« § 33 D nr. 9 skal lyde:
Kongen kan gi nærmere regler for utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i denne paragraf. »
Ved alternativ votering mellom
tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart
tilrådinga vedteken mot 4 røyster.
Vidare var tilrådd:
II
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til
lov
om endringer i lov av 4. februar 1977
nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v.
I lov av 4. februar 1977 nr. 4 om
arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:
§ 33 A nr. 1 skal lyde:
Arbeidstaker som har omsorg for barn
har rett til permisjon for nødvendig tilsyn med barnet når det er sykt.
Permisjonsretten gjelder til og med det kalenderåret barnet fyller 12 år.
Dersom barnet er kronisk sykt eller funksjonshemmet og sykdommen eller
funksjonshemmingen medfører en markert økning av risikoen for at foreldrene
får fravær fra arbeidet, gjelder permisjonsretten til og med det
kalenderåret barnet fyller 18 år.
§ 33 A nr. 2 skal lyde:
Arbeidstakeren har tilsvarende rett
til permisjon for nødvendig tilsyn med barn under 12 år, henholdsvis 18 år,
når den som har det daglige barnetilsynet er syk.
§ 33 A nr. 5 annet ledd skal lyde:
Arbeidstaker som har omsorg for barn
under 18 år med livstruende eller annen svært alvorlig sykdom eller skade,
har rett til permisjon dersom vedkommende av hensyn til barnet oppholder seg
ved helseinstitusjonen. Retten til permisjon gjelder også når arbeidstaker
må være hjemme fordi barnet trenger kontinuerlig tilsyn og pleie.
Arbeidstaker som har omsorg for psykisk utviklingshemmede barn har rett til
tilsvarende permisjon, uten hensyn til aldersgrensen på 18 år.
§ 34 første ledd skal lyde:
Personer som er under 15 år eller
skolepliktige etter lov om grunnskolen og den vidaregående opplæringa
(opplæringslova), må, utenom de tilfeller som er nevnt i § 35, ikke nyttes
til arbeid som går inn under denne lov.
§ 35 første ledd bokstav c) skal lyde:
at barn som er under 15 år eller er
skolepliktig nyttes til kulturelt eller lignende arbeid.
§ 36 første ledd skal lyde:
Arbeidstiden for barn og ungdom skal
legges slik at den ikke hindrer skolegang, eller hindrer dem i å dra nytte
av undervisningen.
§ 36 annet ledd skal lyde:
For barn som er under 15 år eller er
skolepliktig, må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 2 timer i
døgnet og 12 timer i uken. På undervisningsfrie dager kan den daglige
arbeidstiden heves til 7 timer. I perioder med skoleferie på minst en uke
må den alminnelige arbeidstiden ikke overstige 7 timer i døgnet og 35 timer
i uken. Når det er verne- og helsemessig forsvarlig, kan Arbeidstilsynet
etter søknad gi forhåndssamtykke til at barn kan nyttes til kulturelt eller
lignende arbeid utover 2 timer i døgnet og 12 timer i uken.
§ 55 B første og andre ledd skal lyde:
§ 55 B. Arbeidsavtalen
Det skal inngås skriftlig arbeidsavtale i alle arbeidsforhold. Arbeidsgiver skal utforme et utkast til arbeidsavtale i samsvar med § 55 C.
I arbeidsforhold med en samlet varighet av mer enn en måned skal skriftlig arbeidsavtale foreligge snarest mulig og senest en måned etter at arbeidsforholdet begynte.
Nåværende andre ledd blir nytt tredje
ledd.
Ny § 55 G skal lyde:
§ 55 G. Pålegg om å utforme arbeidsavtale
Arbeidstilsynet kan gi arbeidsgiver
pålegg om å utforme utkast til skriftlig arbeidsavtale etter bestemmelsene i
§ § 55 B - F.
I lov av 17. juli 1998 nr. 61 om
grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) gjøres følgende
endring:
§ 16-4 oppheves.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.