| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutt, sa Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1-6.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til om endringer i vegtrafikklov av 18.
juni 1965 nr. 4 I vegtrafikklov av 18. juni 1965 nr. 4
gjøres følgende endringer: Ny § 23 b skal lyde:
Forbud mot bruk av elektronisk utstyr
i motorvogn
Departementet kan gi nærmere
bestemmelser om forbud mot bruk i motorvogn av elektronisk utstyr som kan
forstyrre føreren. § 28 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan gi nærmere regler om
godkjenning av pris for bruk av øvingsbaner til obligatorisk opplæring for
fører av tunge kjøretøy. Loven trer i kraft straks. Presidenten: Framstegspartiet har
varsla at dei vil gå imot.
(Voteringsutskrift kl.
20.04.14)
Presidenten: Det vert votert over
overskrifta til lova og lova i det heile. Presidenten reknar med at
Framstegspartiet også her vil gå imot. - Det vert nikka.
(Voteringsutskrift kl.
20.04.44) Presidenten: Lovvedtaket vil verte
sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten har Siv
Jensen på vegner av Framstegspartiet sett fram eit forslag til § 6.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til om endringer i lov av 25. april 1986
nr. 11 om fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på
kontinentalsokkelen I lov av 25. april 1986 nr. 11 om
fordeling av utgifter til fjerning av innretninger på kontinentalsokkelen
gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov om tilskudd til fjerning av
innretninger på kontinentalsokkelen
§ 1 skal lyde:
Når innretninger brukt til utvinning
eller rørledningstransport av petroleum kreves fjernet i medhold av
petroleumsloven § 5-3 skal staten ved tilskudd dekke sin andel av de samlede
utgifter ved fjerningen i samsvar med reglene i denne lov. Dette gjelder
likevel ikke utgifter pådratt før det er truffet vedtak om fjerning i
medhold av petroleumsloven.
Avgjørelse ved ligningen om hva som er
utgifter ved fjerningen, jf petroleumsskatteloven § 3 g, er bindende for
utbetalinger av tilskudd etter denne lov.
Departementet kan ved enkeltvedtak
eller forskrift fastsette hva som etter denne lov skal anses som utgifter
ved fjerningen. § 2 skal lyde:
Statens prosentvise andel av
fjerningsutgiftene i forhold til det enkelte tilskuddssubjekt fastsettes lik
summen av tilskuddssubjektets endelig utlignede skatter på inntekt av
utvinning og rørledningstransport av petroleum over de år vedkommende
fjerningsenhet har vært i bruk for tilskuddssubjektet, dividert med summen
over de samme årene av tilskuddssubjektets alminnelige inntekt henført til
sokkeldistriktet. Skatt som nevnt i selskapsskatteloven § 3-5, eller
tilsvarende skatt beregnet på grunnlag av utbytte som det er gitt fradrag
for ved skattleggingen i Norge, tas ikke i betraktning ved beregningen etter
første punktum.
Med tilskuddssubjekt menes i denne lov
eier eller rettighetshaver som endelig bærer utgifter ved fjerningen, når
innretninger brukt til utvinning eller rørledningstransport av petroleum
kreves fjernet i medhold av petroleumsloven § 5-3. Bestemmelsen gjelder
bare for tilskuddssubjekt som er skattepliktig etter petroleumsskatteloven §
5.
Tilskudd som utbetales i medhold av §
1, jf § 2, kan ikke overstige tidligere samlet skatt etter
petroleumsskatteloven § § 3 og 5 betalt av tilskuddssubjektet med fradrag
for tidligere utbetalt tilskudd. Eventuelt overskytende tilskudd avregnes
mot fremtidig ilignet skatt.
Ved fastsettelse av statens
prosentvise andel etter første ledd tas ikke med utlignede skatter og
beregningsgrunnlag for skatt for inntektsår før 1975. § 5 skal lyde:
Ved fastsettelsen av statens andel
etter § 1 skal de ulike tilskuddssubjekts kostnadsandel legges til grunn.
Med kostnadsandel menes den andel av de samlede utgifter ved fjerningen
vedkommende tilskuddssubjekt endelig bærer. Vidare var tilrådd: § 6 skal lyde:
Dersom statens tilskuddsandel fastsatt
etter § 2 er lavere enn skattesatsen for alminnelig inntekt på tidspunktet
for vedtak om fjerning, kan tilskuddssubjektet likevel kreve at staten
dekker en andel lik nevnte skattesats. Tilskudd fastsatt i medhold av denne
bestemmelse som overstiger beregnet tilskudd etter § 2, kommer ikke til
utbetaling, men avregnes mot fremtidig skatt etter petroleumsskatteloven § §
3 og 5 ilignet tilskuddssubjektet. Presidenten: Her ligg det føre eit
avvikande forslag frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
lov
Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 59 mot 13
røyster.
Overskrifta til lova og lova i det heile vart vedteken med 61 mot
13 røyster.
lov
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
« § 6 skal lyde:
Dersom statens tilskuddsandel fastsatt etter § 2 er lavere enn 50 %, kan tilskuddssubjektet likevel kreve at staten dekker en slik andel av fjerningsutgiftene. Tilskudd fastsatt i medhold av denne bestemmelsen som overstiger beregnet tilskudd etter § 2, kommer ikke til utbetaling, men avregnes mot fremtidig skatt etter petroleumsskatteloven §§ 3 og 5 ilignet tilskuddssubjektet. »
Det vert votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen og dette forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 20.05.51)
Vidare var tilrådd:
Ny § 8 skal lyde:
Departementet kan fastsette nærmere
regler til utfylling og gjennomføring av denne lov.
Endringene under I trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.
Presidenten: Presidenten vil gjere merksam på at det forslaget frå Sosialistisk Venstreparti som er teke inn i innstillinga på side 22, ikkje er sett fram.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til
lov
om betalingssystemer m.v.
§ 1-1 Interbanksystemer og systemer for betalingstjenester
Som interbanksystem regnes systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør eller overføring av penger mellom kredittinstitusjoner.
Som systemer for betalingstjenester
regnes systemer basert på standardvilkår for overføring av penger fra eller
mellom kundekonti i banker og finansieringsforetak når overføringene bygger
på bruk av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig
brukerlegitimasjon utstedt til en ubestemt krets.
§ 1-2 Verdipapiroppgjørssystemer
Som verdipapiroppgjørssystem regnes
systemer basert på felles regler for avregning, oppgjør eller overføring av
finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd.
§ 1-3 Andre definisjoner
Med deltaker menes avregningssentral, oppgjørsbank, sentral motpart, annen institusjon eller foretak som deltar i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem.
Med avregningssentral menes foretak som foretar avregning.
Med oppgjørsbank menes kontobank for deltakere i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem.
Med sentral motpart menes institusjon som trer inn som part eller på annen måte garanterer for at andre deltakere oppfyller sine forpliktelser.
Med avregning menes omregning av ordrer mellom to eller flere deltakere til en samlet nettoforpliktelse eller nettofordring.
Med oppgjør menes endelig overføring av penger eller finansielle instrumenter mellom deltakere i interbanksystemer eller verdipapiroppgjørssystemer.
Med oppdrag menes deltakers ordre om å overføre betalinger eller finansielle instrumenter til en annen deltaker i systemet.
Med innledning av insolvensbehandling menes tidspunkt for åpning av gjeldsforhandling etter lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) § 4 fjerde ledd, tidspunkt for åpning av konkurs etter konkursloven § 74 første ledd, eller tidspunkt for vedtak om offentlig administrasjon etter lov 6. desember 1996 nr. 75 om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon m.v. av finansinstitusjoner § 4-5.
Med betalingskort menes uttaks-, debet- og kredittkort eller lignende kort for uttak eller overføring av penger.
Med EØS menes Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet.
§ 2-1 Formål
Formålet med bestemmelsene i dette
kapittel er å bidra til at interbanksystemer organiseres slik at hensynet
til finansiell stabilitet blir ivaretatt. Det skal særlig legges vekt på å
motvirke risiki som følge av likviditets- eller soliditetssvikt hos deltakere
i slike systemer.
§ 2-2 Virkeområde
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder for etablering og drift av interbanksystemer her i riket.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder
ikke for Norges Bank.
§ 2-3 Konsesjon
Et interbanksystem kan ikke etableres eller drives uten tillatelse av Norges Bank.
Norges Bank kan gjøre unntak fra
kravet til tillatelse for systemer som har et så begrenset omfang at det
ikke antas å ville ha betydning for den finansielle stabiliteten.
§ 2-4 Vilkår for konsesjon
Et interbanksystem skal ha en operatør som er ansvarlig for etablering og drift. Operatøren kan være en av de deltakende banker, annet selskap, selveiende institusjon eller forening.
Daglig leder av operatørens virksomhet skal oppfylle nødvendige krav til hederlig vandel og erfaring. Tilsvarende gjelder for styremedlemmene.
Avtalen mellom deltakerne i et interbanksystem skal angi hvilke rettigheter og plikter deltakerne skal ha overfor hverandre, samt angi operatør.
Norges Bank kan fastsette nærmere krav
til virksomheten, herunder kapitalkrav til og krav til sikkerhet overfor
operatør, oppgjørsbank eller sentral motpart.
§ 2-5 Søknad om konsesjon
Søknaden om konsesjon skal opplyse om:
| a) | eier- og deltakerforhold samt plan for systemets organisering og drift, herunder om oppgavefordelingen mellom banker og andre institusjoner som deltar i systemet, |
| b) | de kriterier som er fastsatt for tilslutning til og deltakelse i systemet. Er deltakelse i systemet betinget av medlemskap eller kapitalinnskudd, skal det opplyses om dette, |
| c) | tiltak for å sikre den tekniske driften, herunder beredskap for driftsavbrudd dersom det ordinære systemet ikke fungerer, |
| d) | tiltak for å begrense risiki i systemet som følge av likviditets- eller soliditetssvikt hos deltakere i slike systemer, |
| e) | prinsipper for tilknytning av systemer for betalingstjenester og annen overføring av penger mellom kundekonti. |
Avtale som nevnt i § 2-4 tredje ledd
skal vedlegges søknaden.
§ 2-6 Endringsavtaler og nye avtaler
Operatøren skal gi melding til Norges Bank før det foretas endring av betydning når det gjelder eier-, organisasjons- og driftsforhold m.v. som nevnt i §§ 2- 4 til 2-5.
Endring kan iverksettes dersom Norges Bank ikke har truffet annen beslutning innen 2 måneder etter at melding er mottatt.
Norges Bank kan fastsette nærmere
regler om endringer som omfattes av paragrafen her, herunder regler om
fritak for meldeplikt.
§ 2-7 Adgangen til å delta i interbanksystemer
Kredittinstitusjoner som har adgang
til å drive virksomhet her i riket har rett til å bli medlem i
interbanksystemer og til å bruke disse i samsvar med fastsatte tariffer og
alminnelige forretningsvilkår. Dette gjelder ikke hvis konsesjon er gitt og
avtalen for interbanksystemet fastsetter at det skal gjelde særlige vilkår
for tilknytning til eller deltakelse i systemet.
§ 2-8 Suspensjon av deltakere
Operatøren skal suspendere en deltaker
fra systemet dersom fortsatt deltakelse vil være i strid med § 2- 1. Før
vedtak om suspensjon treffes, skal saken såvidt mulig forelegges Norges
Bank.
§ 2-9 Tilsyn m.v.
Norges Bank kan kreve at operatøren gir de opplysninger som Norges Bank anser nødvendige for å påse at systemet innrettes og drives i samsvar med bestemmelse gitt i eller i medhold av loven her.
Finner Norges Bank at systemet ikke er innrettet eller drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov, kan Norges Bank gi operatøren de pålegg som er nødvendige for å rette på forholdet.
Norges Bank kan kreve at det utpekes
ny operatør dersom operatøren ikke lenger anses egnet til å forestå
virksomheten.
§ 2-10 Tilbakekall av konsesjon
Norges Bank kan trekke tillatelsen etter § 2-3 helt eller delvis tilbake dersom:
| a) | operatøren har gjort seg skyldig i grov eller vedvarende overtredelse av sine plikter gitt i eller i medhold av lov, |
| b) | det ellers forekommer misligheter hos operatøren eller andre omstendigheter som gir grunn til å frykte at systemet ikke virker som angitt i § 2-1, |
| c) | operatøren ikke lenger driver aktiv virksomhet knyttet til den konsesjonspliktige virksomheten. |
§ 3-1 Formål
Formålet med bestemmelsene i dette
kapittel er å bidra til at systemer for betalingstjenester innrettes og
drives slik at hensynet til sikker og effektiv betaling og til rasjonell og
samordnet utførelse av betalingstjenester ivaretas.
§ 3-2 Meldeplikt
Det skal uten unødig opphold gis melding til Kredittilsynet om etablering og drift av system for betalingstjenester.
Meldingen skal inneholde opplysninger om:
| a) | avtalene mellom deltakende institusjoner om overføring eller uttak av betalingsmidler, |
| b) | avtalene om tilknytning av brukersteder, |
| c) | avtalene mellom systemer for betalingstjenester, |
| d) | bruk
av betalingskort, tallkoder eller annen form for selvstendig brukerlegitimasjon
som skal benyttes ved betaling. |
§ 3-3 Alminnelige systemkrav
Systemer for betalingstjenester skal innrettes og drives i samsvar med formålet i § 3-1. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om standardisering av avtaler, vilkår, tekniske forhold m.v. for systemer for betalingstjenester.
Finner Kredittilsynet at et system ikke innrettes eller drives i samsvar med bestemmelser fastsatt i eller i medhold av lov, kan Kredittilsynet gi den institusjonen som driver systemet de pålegg som er nødvendige for å rette på forholdet.
§ 4-1 Virkeområde
Bestemmelse i dette kapitlet gjelder for interbanksystemer med tillatelse etter § 2-3, Norges Bank, og for verdipapiroppgjørssystemer etter særskilt godkjenning av Kredittilsynet.
Bestemmelsene i dette kapitlet kan etter særskilt godkjenning gis anvendelse for interbanksystemer og verdipapiroppgjørssystemer som er etablert i annen EØS-stat. Godkjenning skal kun gis dersom systemets regler anses formålstjenlige. Godkjenning til interbanksystemer gis av Norges Bank. Godkjenning til verdipapiroppgjørssystemer gis av Kredittilsynet.
Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder bare systemer med minst tre deltakere, som har avtalt at norsk lovgivning skal anvendes for systemet i samsvar med § 4-3, og som er meldt til EFTAs overvåkningsorgan i samsvar med § 4-5.
Bestemmelsene i §§ 4-2 første og
tredje ledd og 4- 4 gjelder også for norske deltakere i interbanksystemer
eller verdipapiroppgjørssystemer som har valgt lovgivningen i annen EØS-stat
for systemet og som er meldt til EFTAs overvåkingsorgan eller EU-kommisjonen
i samsvar med rådsdirektiv 98/26/EF om endeleg oppgjer i betalingssystem og
i oppgjerssystem for verdipapir.
§ 4-2 Rettsvern for avtaler om avregning og oppgjør
Avtaler om avregning og oppgjør kan gjøres gjeldende etter sitt innhold selv om det innledes insolvensbehandling hos en deltaker i systemet når oppdraget er lagt inn i systemet før det er innledet insolvensbehandling.
Tidspunktet for når et oppdrag skal anses mottatt i systemet skal avtales mellom deltakerne i systemet. Det samme gjelder tidspunktet for når retten til å tilbakekalle ordrer er bortfalt. Norges Bank kan for interbanksystemer fastsette nærmere regler om når oppdrag skal anses lagt inn etter første ledd. Kredittilsynet kan fastsette slike regler for verdipapiroppgjørssystemer.
Dersom et oppdrag blir lagt inn i
systemet etter at det er innledet insolvensbehandling etter første ledd, og
oppdraget gjennomføres samme dag som insolvensbehandling innledes, gjelder
første ledd tilsvarende dersom avregningssentralen, sentral motpart eller
oppgjørsbanken kan godtgjøre at de etter oppgjørstidspunktet ikke hadde
eller burde hatt kunnskap om at insolvensbehandling var innledet.
§ 4-3 Lovvalg
Deltakerne kan bare velge lovgivningen i en EØS- stat der minst én av deltakerne har hovedkontor.
Lovgivningen i den stat som deltakerne
har valgt for systemet etter første ledd avgjør hvilke rettigheter og
forpliktelser en insolvent deltaker har som deltaker i systemet.
§ 4-4 Sikkerhet
Sikkerhet som er stilt overfor en deltaker i et interbanksystem eller verdipapiroppgjørssystem, kan ikke omstøtes etter dekningsloven § 5-7.
Dersom finansielle instrumenter som
nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd er stilt som sikkerhet etter
første ledd, og retten til de finansielle instrumentene er registrert i et
register, en konto eller en verdipapirsentral i en EØS-stat, skal
lovgivningen i dette landet være bestemmende for rettighetene til innehaver
av sikkerhetsstillelsen.
§ 4-5 Meldeplikt
Interbanksystemer som nevnt i § 4-1 skal gi melding til Norges Bank om hvem som er deltakere i systemet, og om endringer med hensyn til deltakerne. Verdipapiroppgjørssystemer som nevnt i § 4-1 skal gi tilsvarende melding til Kredittilsynet.
Norges Bank skal gi melding til EFTAs overvåkingsorgan om systemer som omfattes av kapitlet her, og gi melding om innledning av insolvensbehandling hos en deltaker i et slikt system.
En deltaker i systemet skal opplyse enhver tredjepart som har begrunnet interesse i opplysningene, om hvilke systemer deltakeren er medlem av og om hovedreglene for systemets virksomhet.
§ 5-1 Forskrifter
Departementet kan fastsette nærmere regler om:
| a) | norske finansinstitusjoners deltakelse i utenlandske betalingssystemer, |
| b) | avregning, oppgjør og overføring av betalingsmidler til og fra utlandet, |
| c) | systemer for betalinger som ikke er knyttet til kundekonti i banker og finansieringsforetak, |
| d) | utfylling
og avgrensning av bestemmelsene i loven her. |
§ 5-2 Taushetsplikt
Ansatte og tillitsvalgte i en institusjon som omfattes av denne lov, har taushetsplikt med hensyn til opplysninger de får om andres forretningsmessige eller private forhold, med mindre annet følger av lov. Tilsvarende gjelder andre som utfører oppdrag for institusjonen.
Taushetsplikten er ikke til hinder for
at styret eller noen som har fullmakt fra styret gir andre
finansinstitusjoner opplysninger som er mottatt i egenskap av operatør.
§ 5-3 Straffebestemmelser og tvangsmulkt
Ansatte eller tillitsvalgte i institusjoner som omfattes av denne lov og som forsettlig eller uaktsomt overtrer loven eller bestemmelser eller pålegg gitt med hjemmel i loven, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 1 år, dersom forholdet ikke går inn under strengere straffebestemmelse. Medvirkning straffes på samme måte.
Overtredelse av bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov er forseelse. Foreldelsesfristen for adgang til å reise straffesak er 5 år.
Hvis pålegg i medhold av loven ikke
blir etterkommet, kan departementet bestemme at de personer eller den
institusjon som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende mulkt
til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
§ 5-4 Lovens anvendelse på Svalbard
Kongen gir forskrift om denne lovs anvendelse for Norges økonomiske sone og for Svalbard, Jan Mayen og bilandene, og kan fastsette særlige regler under hensyn til forholdene der.
Endringer i andre lover
§ 6-1 Ikrafttredelse og overgangsregler
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.
Departementet kan fastsette nærmere overgangsregler.
Vidare var tilrådd:
§ 6-2 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft gjøres følgende endringer i andre lover:
| 1. | I lov 24. mai 1961 nr. 1 om sparebanker skal § 23 annet ledd lyde: |
Bestemmelsen i første ledd gjelder
ikke lån i Norges Bank og i Sparebankenes sikringsfond. Uten hinder av
bestemmelsen i første ledd, kan en sparebank stille sine faste eiendommer
som sikkerhet for lån til finansiering av eget bankbygg. En sparebank kan
også uten hinder av bestemmelsen i første ledd stille sine eiendeler som
sikkerhet for avtaler overfor avregningssentral, sentral motpart eller
oppgjørsbank.
| 2. | I
lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker gjøres følgende endring: |
§ 5 tredje ledd annet punktum oppheves.
| 3. | I
lov 8 juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandling og konkurs (konkursloven) gjøres
følgende endringer: |
§ 5 nytt annet ledd skal lyde:
Skifteretten skal straks underrette
Norges Bank når den har avsagt kjennelse om åpning av gjeldsforhandling i
institusjon som deltar i system som nevnt i lov om betalingssystemer § 1-1
første ledd eller § 1-2.
§ 78 nytt femte ledd skal lyde:
Skifteretten skal straks underrette Norges Bank når den har avsagt kjennelse om åpning av konkurs i institusjon som deltar i system som nevnt i lov om betalingssystemer § 1-1 første ledd eller § 1-2.
| 4. | Lov 8. mars 1985 nr. 8 om midlertidig tillegg til lov av 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner oppheves. |
| 5. | I
lov 24. mai 1985 nr. 28 om Norges Bank og pengevesenet (sentralbankloven) gjøres
følgende endringer: |
§ 5 tredje ledd nytt fjerde og femte punktum skal lyde:
Representantskapet kan etter forslag
fra hovedstyret bestemme at produksjon av pengesedler og mynter eller annen
forretningsmessig virksomhet som faller inn under denne loven, skal utøves
av selskap som banken helt eller delvis eier. Representantskapet fører
tilsyn med slike selskaper.
Nåværende § 5 tredje ledd fjerde til syvende punktum, blir sjette til
niende punktum.
Ny § 8a skal lyde:
§ 8a Egne foretak
Representantskapet kan etter forslag fra hovedstyret bestemme at produksjon av pengesedler og mynter eller annen forretningsmessig virksomhet som faller inn under denne loven, skal utøves av selskap som banken helt eller delvis eier. Hovedstyret representerer banken som eier i slike selskaper.
Representantskapet fører tilsyn med
selskap som nevnt i første ledd, og har rett til å kreve de opplysninger fra
selskapets daglige leder, styret og den valgte revisor som er nødvendige for
tilsynet. I den utstrekning det er nødvendig, kan representantskapet selv
foreta undersøkelser i selskapet. Representantskapet skal varsles før
generalforsamlingen i selskapene og har rett til å være tilstede på
generalforsamlingen.
§ 11 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Hovedstyret kan beslutte at banken
skal delta i en arbeidsgiversammenslutning som innenfor sitt område kan
treffe avgjørelser som vil være bindende for banken.
§ 11 første ledd nåværende annet og tredje punktum, blir nye tredje og fjerde punktum
Vidare var tilrådd:
§ 13 nytt tredje ledd skal lyde:
Banken kan bestemme at andre kan
produsere pengesedler og mynter etter avtale med banken.
Presidenten: Arbeidarpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei her går imot.
(Voteringsutskrift kl. 20.07.27)
Vidare var tilrådd:
§ 21 første ledd skal lyde:
Banken kan kjøpe og selge gjeldsdokumenter som er utstedt eller garantert av staten og andre lett omsettelige gjeldsdokumenter. Banken kan uten hinder av det som er bestemt i § 22 inngå gjenkjøpsavtaler og foreta andre markedsoperasjoner med slike dokumenter.
| 6. | I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel skal § 7-9 annet ledd nr. 2 lyde: |
| 2. | §§ 7-5 annet og tredje ledd, 7-6 og 7-7 samt kapittel 13. |
| 7. | I
lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet gjøres følgende endringer:
|
§ 6-1 annet ledd skal lyde:
Kredittilsynet trer inn i
skifterettens sted ved utøvelse av myndighet etter aksjelovens og
allmennaksjeloven §§ 5-25 til 5-27 og § 7-3. Reglene i aksjeloven kapittel
7 og §§ 5-25 til 5-27 og revisorloven gjelder tilsvarende for gjensidige
forsikringsselskaper.
§ 6-2 annet ledd oppheves.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det sett fram 15 forslag. Det er:
| - | forslaga nr. 1 og 2, frå Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen |
| - | forslaga nr. 3 og 4, frå Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet og Høgre |
| - | forslaga nr. 5 og 6, frå Kenneth Svendsen på vegner av Framstegspartiet |
| - | forslag nr. 7, frå Børge Brende på vegner av Høgre |
| - | forslaga nr. 8-15, frå Øystein Djupedal på vegner av Sosialistisk Venstreparti |
Presidenten tek fyrst for seg forslaga nr. 1, 2, 6, og 15.
Forslag nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen lyder:
« Stortinget ber Regjeringen utrede og legge frem forslag om særskilt fradrag for ekstraordinære vedlikeholdsutgifter som skyldes fredning. »
Forslag nr. 2, frå Framstegspartiet, Høgre, Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen lyder:
« Stortinget ber Regjeringen gjennomgå situasjonen for pendlere der det ikke eksisterer alternativt kollektivtilbud, med sikte på en mer rettferdig ordning. »
Forslag nr. 6, frå Framstegspartiet lyder:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at det blir gitt regler for å redusere ligningstakstene for boliger, fritidshus og forretningseiendommer m.v. med 25 % »
Forslag nr. 15, frå Sosialistisk Venstreparti lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme en proposisjon med nødvendige lovforslag for å oppheve den særskilte rederiskatteordningen med virkning fra og med inntektsåret 1999. »
Desse forslaga vert i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slike vedtak til
lover A Lov
om endringer i lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 36 sjette ledd oppheves.
§ 45 sjette ledd oppheves. Nåværende syvende til niende ledd blir nye
sjette til åttende ledd.
§ 50 annet ledd tredje punktum skal lyde:
Kongen kan gi forskrifter om at
enkelte grupper av skattepliktige uavhengig av bestemmelsene i
regnskapsloven ved beregningen av utbyttet skal ta hensyn til endringer i
varebeholdning, utestående fordringer og gjeld.
§ 50 annet ledd bokstav a tredje avsnitt annet punktum skal lyde:
Bestemmelsen i foregående punktum gjelder uavhengig av den tidsmessige plassering av inntekter og fradrag på en slik tilvirkningskontrakt i den skattepliktiges årsregnskap.
Vidare var tilrådd:
§ 50 tredje ledd skal lyde:
Gevinst og tap på finansielle
instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd
inntektsføres eller fradragsføres etter § 41 syvende ledd annet punktum.
Presidenten: Høgre har varsla at dei vil røyste imot.
(Voteringsutskrift kl. 20.09.28)
Vidare var tilrådd:
§ 50 nye sjette, syvende og åttende ledd skal lyde:
Utgifter til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, skal behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel. Andre utgifter til egen forskning og utvikling skal fradragsføres etter § 41 tiende ledd første punktum.
Renter og andre utgifter til finansiering ved egentilvirkning av driftsmidler kan fradragsføres etter § 41 tiende ledd første punktum.
Bestemmelsene i denne paragraf, med
unntak av § 50 annet ledd innledningen og femte ledd, kommer også til
anvendelse for foretak som er regnskapspliktig etter regnskapsloven § 1-2
annet ledd.
§ 54 tredje ledd oppheves.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 9, frå Sosialistisk Venstreparti, til § 59 nr. 1. Forslaget lyder:
« a.
I lov av 18. august 1911 nr. 8 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 59 nr. 1 skal lyde:
1. Aksje eller andel eiet av den aktives nærstående likestilles med aksje eller andel eiet av den aktive skattyter selv ved fastsetting av personinntekt etter § 57 og § 58. Som nærstående regnes skattyters foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer og samboers foreldre. Utbytte eller andel av overskudd som nærstående oppebærer eller har krav på, regnes like med skattyterens aksje eller andel.
II.
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. »
Vidare var tilrådd:
§ 60 tredje ledd fjerde og femte punktum skal lyde:
Skattyteren kan i stedet kreve
verdsetting etter eiendelens bokførte verdi i regnskap oppgjort etter
reglene i regnskapsloven. Er verdsetting etter annet eller tredje punktum
lagt til grunn første år for eiendelen, er dette bindende for senere år.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.
Vidare var tilrådd:
B. Lov
om endringer i lov av 21. november 1952 nr. 2 om betaling og innkreving av skatt
I lov av 21. november 1952 nr. 2 om
betaling og innkreving av skatt gjøres følgende endringer:
§ 23 nr. 3 skal lyde:
Restskatten forfaller til betaling 3
uker etter at utleggingen av skattelisten er kunngjort, likevel tidligst 20.
august i ligningsåret. Er restskatten minst kr 1.000, forfaller den til
betaling i to like store terminer. Første termin forfaller som i første
punktum, mens annen termin forfaller 5 uker senere.
§ 8 nr. 1 første punktum skal lyde:
Likningssjefen i den kommune hvor den
skattepliktige skal iliknes skatt etter reglene i skatteloven § 3- 1 eller §
3-4, avgjør hvorledes forskottstrekket skal foretas.
§ 18 nr. 1 skal lyde:
Forskottsskatt utskrives av
likningssjefen i den kommune hvor den skattepliktige anses bosatt etter
skatteloven § 3-1 eller hvor den skattepliktige etter reglene for øvrig i
skatteloven § 3-4 skal iliknes skatt, jf. § 8 nr. 1.
§ 37 nr. 5 skal lyde:
Selskaper og innretninger
hjemmehørende i riket som yter godtgjørelse, tantieme, gratiale eller
lignende til personer bosatt i utlandet og selskap og innretninger
hjemmehørende i utlandet (skatteloven § 2-3 første ledd a-g, annet ledd og §
3-4 første til tredje ledd), er ansvarlig for skatt som iliknes av ytelsen.
§ 27 nr. 2 annet ledd skal lyde:
Hver av terminene settes som
hovedregel lik en tredjedel av den utliknede skatt ved siste likning,
eventuelt forhøyet eller redusert med en prosentsats som fastsettes for det
enkelte år av vedkommende departement.
§ 27 nr. 3 annet ledd skal lyde:
Likningssjefen kan etter krav fra den
skattepliktige frafalle eller redusere forhåndsskatten når det er
overveiende sannsynlig at det ikke vil bli utliknet skatt for vedkommende
inntektsår eller den utskrevne forhåndsskatt vil overstige to tredjedeler av
utliknet skatt med mer enn 20 % og kr 2.000.
§ 27 nr. 4 skal lyde:
Forhåndsskatt kan innen 30. april
innbetales med et høyere beløp enn det som er utskrevet når dette anses
utilstrekkelig til å dekke to tredjedeler av den skatt som vil bli utliknet.
§ 27 nr. 6 skal lyde:
Resterende skatt forfaller til
betaling 3 uker etter at utleggingen av skattelisten er kunngjort. Beløp
under kr 100 pliktes ikke innbetalt.
§ 27 nr. 7 skal lyde:
Dersom resterende skatt overstiger en
tredjedel av utlignet skatt skal skattyter svare rente av differansen etter
nærmere regler som fastsettes av departementet. Rentebeløpet forfaller til
betaling sammen med resterende skatt.
§ 27 nr. 9 skal lyde:
Er den innbetalte forhåndsskatt større
enn to tredjedeler av utliknet skatt, har den skattepliktige krav på
rentegodtgjørelse etter regler som fastsettes av departementet.
§ 27 nr. 10 annet ledd annet punktum oppheves.
§ 27 nr. 10 tredje ledd skal lyde:
Hvis første termin av forhåndsskatt
ikke blir betalt ved forfall, anses også annen termin forfalt til betaling.
§ 27 nr. 10 fjerde ledd siste punktum
oppheves.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med skatteavregningen for inntektsåret 1999. Endringene under II trer i kraft 1. januar 2000. Endringene under III trer i kraft 1. januar 2001 med virkning for betaling av skatt for inntektsåret 2000 og senere.
Vidare var tilrådd:
C. Lov
om endring i lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse gaver
I lov av 19. juni 1964 nr. 14 om
avgift på arv og visse gaver gjøres følgende endring:
§ 4 tredje ledd første punktum skal lyde:
Fritatt for avgiftsplikt er rett til
pensjon som tilkommer en arving på grunn av avdødes tjenestestilling eller
individuell pensjonsavtale for så vidt den tilfredsstiller kravene i
skatteloven § 6-47 første ledd bokstav c og ytelsen ikke er garantert å
komme til utbetaling.
Endringen under I trer i kraft fra og med inntektsåret 2000.
Vidare var tilrådd:
D. Lov
om endringer i lov av 19. juni 1969 nr. 66 om merverdiavgift
I lov av 19. juni 1969 nr. 66 om
merverdiavgift gjøres det følgende endringer:
§ 5 første ledd nr. 1 bokstav d skal lyde:
Veldedige og allmennyttige
institusjoner og organisasjoner, av prospektkort, brosjyrer, kalendere og
andre gjenstander av ubetydelig verdi, forutsatt at det skjer leilighetsvis
og er ledd i vedkommende institusjons eller organisasjons virksomhet.
Unntatt er også veldedige og allmennyttige institusjoner og organisasjoner,
når disse omsetter varer til betydelig overpris.
§ 18 fjerde og femte ledd oppheves.
§ 18 sjette ledd blir nytt fjerde ledd.
§ 16 første ledd nr. 1 bokstav d skal lyde:
til bruk for utenlandsk skip.
§ 16 første ledd nr. 2 bokstav a skal lyde:
til bruk for skip på minst 15 meter
største lengde når det i utenriks fart frakter last eller mot vederlag
befordrer passasjerer,
§ 16 første ledd nytt nr. 3 skal lyde:
Varer og tjenester til bruk for
luftfartøy som nevnt i § 17 første ledd nr. 1 bokstav c, når det går i
utenriks fart.
Nåværende nr. 3 til 12 blir nye nr. 4 til 13.
§ 63 første ledd første punktum skal lyde:
Det skal ikke betales avgift ved
innførsel av varer som nevnt i § 5 første ledd nr. 6 a og b, § 16 første
ledd nr. 7 og 8 og § 17 første ledd nr. 1.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med 1. juli 1999. Endringene under II trer i kraft straks.
Vidare var tilrådd:
E. Lov
om endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning (ligningsloven)
I lov av 13. juni 1980 nr. 24 om
ligningsforvaltning (ligningsloven) gjøres følgende endringer:
§ 4-4 nr. 1 skal lyde:
Skattyter som driver virksomhet eller
utleie av fast eiendom skal som vedlegg til selvangivelsen levere
næringsoppgave og utskrift av konti som har betydning for vurderingen av
årsoppgjøret.
§ 4-4 nr. 2 skal lyde:
Et annet regnskapsår enn kalenderåret kan legges til grunn for ligningen dersom det er gitt unntak i medhold av regnskapsloven § 1-7 første ledd annet punktum. Næringsoppgaven skal likevel ikke omfatte mer enn 12 måneder.
Skattyter som går over til å nytte et
annet regnskapsår enn tidligere, skal levere særskilt næringsoppgave for
tiden mellom avslutningen av det forrige og begynnelsen av det nye
regnskapsåret.
§ 4-4 nr. 7 skal lyde:
Departementet fastsetter skjema for næringsoppgave og andre vedlegg og gir forskrifter for bruken av skjemaene. Departementet kan herunder gi bestemmelser om verdsettelse av driftsmidler for særskilte grupper mv.
Ligningsloven §§ 5-1 og 5-3 oppheves.
§ 8-2 nr. 3 første punktum skal lyde:
Grunnlaget for ligningen skal
fastsettes ved skjønn hvis skattyteren ikke har levert pliktig
selvangivelse, næringsoppgave eller utenlandsoppgave.
§ 8-5 nr. 2, 3 og 4 oppheves. Nåværende § 8-5 nr. 5 blir nr. 1 nytt tredje
punktum.
§ 9-2 nr. 7 skal lyde:
Skattyteren kan ikke kreve å få sin klage behandlet hvis han har unnlatt
| a. | å levere selvangivelse, næringsoppgave eller utenlandsoppgave |
| b. | å gi opplysning som ligningsmyndighetene spesielt har bedt om eller |
| c. | å
medvirke til spesiell undersøkelse etter pålegg han har fått etter § 4-10. |
§ 10-1 nr. 1 første punktum skal lyde:
Skattyter som leverer selvangivelse
eller næringsoppgave etter fristen til den kommune hvor han er skattepliktig
etter § 24 eller § 20 første ledd i skatteloven, skal svare en
forsinkelsesavgift.
§ 10-2 nr. 1 første punktum skal lyde:
Finner ligningsmyndighetene at
skattyter i selvangivelse, næringsoppgave, klage eller annen skriftlig eller
muntlig oppgave eller forklaring gir en ligningsmyndighet uriktige eller
ufullstendige opplysninger som har ført til eller kunne ha ført til
fastsetting av for lav skatt, skal skattyteren ilegges en tilleggsskatt som
fastsettes i prosent av den skatt som er eller kunne ha vært unndratt.
§ 10-2 nr. 2 skal lyde:
Har en skattyter unnlatt å levere
pliktig selvangivelse eller næringsoppgave, skal tilleggsskatten beregnes av
den samlede skatt som fastsettes ved ligningen.
§ 4-6 nr. 1 første ledd annet punktum skal lyde:
Skattytere som etter skatteloven bare
er skattepliktig til staten, skal levere selvangivelse til kontorkommunen,
jf. § 8-6 nr. 1.
§ 4-6 nr. 2 bokstav b skal lyde:
fritak for å levere selvangivelse i andre kommuner enn den hvor vedkommende skattyter er skattepliktig etter § 3-1 i skatteloven.
Vidare var tilrådd:
§ 6-6 overskriften skal lyde:
Om livsforsikringspremie, spare- og
fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter mv., betaling for pass og
stell av barn mv. og gaver til selskaper, stiftelser og sammenslutninger som
nevnt i skatteloven § 6-50.
§ 6-6 ny bokstav g skal lyde:
g. selskaper, stiftelser og
sammenslutninger som nevnt i skatteloven § 6-50 gi oppgave til
ligningsmyndighetene over gaver som gir giveren rett til fradrag etter
nevnte bestemmelse, med opplysning om giverens navn,
fødselsnummer/organisasjonsnummer.
§ 6-16 bokstav c skal lyde:
c. i forskrift bestemme at de i denne
paragraf spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver mv. etter § 6-2, saldo- og
renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste
inntektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6-3 nr.
5, kontrolloppgaver fra Verdipapirsentralen etter § 6-5,
livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie og innskudd i individuell
pensjonsavtale (IPA) mv., spare- og fondsinnskudd, tilskudd til
forskningsinstitutter mv. og betaling for pass og stell av barn mv. og gaver
til selskaper, stiftelser eller sammenslutninger etter § 6-6, utbetalinger
mv. fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for
verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11, oppgaver fra
Trygdeetatens Innkrevingssentral og Statens Innkrevingssentral etter § 6-13
nr. 4, fordelingsoppgaver over inntekter, utgifter og formue i boligselskap
etter skatteloven § 7-12 første til fjerde ledd og i boligsameier etter
forskrift gitt i medhold av skatteloven § 7- 2, skal overleveres i
maskinlesbar form.
Presidenten: Presidenten har forstått at Sosialistisk Venstreparti vil røyste imot.
Vidare var tilrådd:
§ 8-6 nr. 1 skal lyde:
Formue og inntekt fastsettes av ligningsmyndighetene i den kommune som etter skattelovens regler om skattestedet, skal ha skatten. Underskudd fastsettes i den kommunen hvor det er oppstått.
For selskap og innretning som nevnt i skatteloven § 3-2, fastsettes skattepliktig formue og inntekt i kontorkommunen. Har selskapet eller innretningen flere kontorer, foretas fastsettingen i den kommunen hvor hovedkontoret ligger. Har selskapet eller innretningen ikke noe kontor, foretas fastsettingen i den kommunen hvor styret har sitt sete.
For skattyter som lignes etter § 2-4
nr. 1, foretas fastsettingen av de særskilte sentrale ligningsmyndigheter.
For disse skattytere kommer bestemmelsene i nr. 2, 3 og 4 ikke til
anvendelse.
§ 8-6 nr. 8 fjerde punktum skal lyde:
For formue og inntekt som nevnt i nr.
5 og 6 foretas utskrivingen for upersonlig skattyter i kontorkommunen, jf.
nr. 1.
§ 8-8 nr. 1 tredje punktum skal lyde:
Personlig skattyter og slik skattyters
bo skal likevel tas med i listen bare i den kommune hvor vedkommende er
skattepliktig etter skatteloven § 3-1 eller § 3- 4.
§ 10-1 nr. 1 første punktum skal lyde:
Skattyter som leverer selvangivelse
eller næringsoppgave etter fristen til den kommune hvor han er skattepliktig
etter § 3-1 eller § 3-4 i skatteloven, eller til den kommune hvor
skattepliktig inntekt og formue skal fastsettes etter § 8-6 nr. 1 i denne
lov, skal svare en forsinkelsesavgift.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999. Endringene under II trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000.
Vidare var tilrådd:
F. Lov
om endringer i lov av 20. juli 1991 nr. 65 om særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere (selskapsskatteloven)
I lov av 20. juli 1991 nr. 65 om
særregler for beskatning av selskaper og selskapsdeltakere
(selskapsskatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 1-3 nr. 2 og 4 oppheves. Nåværende nr. 3 blir nytt nr. 2.
§ 1-4 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Den del av konsernbidraget som giveren
ikke får fradrag for fordi det overstiger den ellers skattepliktige
alminnelige inntekt, er ikke skattepliktig for mottakeren.
§ 1-5 nr. 2 oppheves. Nåværende nr. 3 blir nytt nr. 2.
§ 2-2 nr. 3 første punktum skal lyde:
Dersom aksjekapitalen i året forut for
ligningsåret er forhøyet eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling
til aksjonærene, legges verdien pr. 1. januar i ligningsåret til grunn ved
ligningen.
§ 2-2 nr. 4 første punktum skal lyde:
Er selskapet stiftet året forut for
ligningsåret, blir verdien å sette til 65 prosent av summen av aksjenes
pålydende beløp og overkurs.
§ 5-5 nr. 2 nytt fjerde og femte punktum skal lyde:
Har selskapet ytet konsernbidrag i
løpet av inntektsåret, skal det gjøres fradrag for den del av
konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for etter § 1-3 nr. 1 første
punktum. Tilsvarende skal det gjøres tillegg for konsernbidrag i det
mottakende selskap for den del av konsernbidraget som ikke beskattes etter §
1-4 nr. 1 annet punktum.
Nåværende § 5-5 nr. 2 fjerde og femte punktum blir nye sjette og syvende
punktum.
Endringene under I trer i kraft straks med virkning for inntektsåret 1999.
I forhold til arveavgift skal endringen i § 2-2 nr. 4 første punktum likevel ikke gjelde for rådighetserverv i 1999.
Vidare var tilrådd:
G. Lov
om endringer i lov av 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard
I lov av 29. november 1996 nr. 68 om
skatt til Svalbard gjøres følgende endringer:
§ 2-1 fjerde ledd skal lyde:
Skatt skal ikke svares av formue i
eller inntekt av fast eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger utenfor
Svalbard.
§ 3-1 annet ledd første punktum skal lyde:
I skatteloven unntas fra anvendelse
bestemmelsene om vilkår for skatteplikt til riket, om fordeling av
beskatningsretten mellom kommuner, om sambeskatning av ektefeller, om
minstefradrag og særfradrag, om skipsaksjeselskaper og
skipsallmennaksjeselskaper samt om beregning av gevinst og tap ved
realisasjon av aksjer mv.
§ 4-8 skal lyde:
Ligningsmyndighetene kan foreta en
nærmere granskning av en skattyters regnskaper. Skattyteren skal gi
ligningsmyndighetene adgang til å foreta de nødvendige undersøkelser, og gi
de opplysninger og den bistand som kreves for å utføre oppdraget.
Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000. Endringen under II trer i kraft 1. januar 2000.
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
H. Lov
om endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven)
I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 23-2 ellevte ledd skal lyde:
Stortinget fastsetter størrelsen på
arbeidsgiveravgiften. Det kan fastsettes ekstra arbeidsgiveravgift av
ytelser over bestemte grenser. Arbeidsgiveravgiften kan være geografisk
differensiert. Det kan fastsettes særbestemmelser for foretak med virksomhet
innen nærmere angitte næringer.
Siv Jensen (Frp)
(fra salen):
Fremskrittspartiet vil her stemme imot.
(Voteringsutskrift kl.
20.13.31)
Vidare var tilrådd:
II
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når
inntekten er mindre enn 21 400 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25
% av den del av inntekten som overstiger 21 400 kroner.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 12, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« I lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endring:
I.
§ 23-3 fjerde ledd skal lyde:
Det skal ikke betales avgift når inntekten er mindre enn 26.400 kroner. Avgiften må ikke utgjøre mer enn 25 % av den del av inntekten som overstiger 26.400 kroner.
II.
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000. »
Vidare var tilrådd:
III
Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 1999.
Endringen under II trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
I. Lov
om endring i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven)
I lov av 17. juli 1998 nr. 56 om
årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endring:
§ 1-2 nytt tredje ledd skal lyde:
Ligningskontoret, fylkesskattekontoret
eller sentralskattekontoret kan i enkelttilfelle pålegge den som antas å
drive næringsvirksomhet regnskapsplikt etter kapittel 2 for den virksomhet
som drives. Slikt pålegg kan begrenses til å gjelde enkelte bestemmelser i
nevnte kapittel. Pålegget kan bare gis for to år av gangen.
Endringen under I trer i kraft straks
med virkning fra og med 1. januar 2000.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot.
(Voteringsutskrift kl. 20.14.47)
Vidare var tilrådd:
J. Lov
om endringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt
av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-3 første ledd bokstav g skal lyde:
lønn fra den norske stat begrenset
etter § 2-36 tredje ledd,
§ 2-3 første ledd bokstav h nr. 1 første punktum skal lyde:
Skatteplikten omfatter inntekt vunnet
ved arbeid om bord i tjeneste hos rederi eller hos arbeidsgiver som driver
virksomhet på norsk registrert fartøy, begrenset etter § 2-36 fjerde ledd.
Ny overskrift til § 2-5 skal lyde:
Fylkeskommune og kommune
§ 2-5 første ledd oppheves. Nåværende annet og tredje ledd blir nytt
første og annet ledd.
§ 2-5 nytt annet ledd bokstav a skal lyde:
inntekt og gevinst som nevnt i første
ledd a og b,
§ 2-30 første ledd bokstav b skal lyde:
staten - herunder statlig institusjon,
innretning eller fond
§ 2-30 første ledd bokstav e nytt nr. 9 skal lyde:
SND Invest AS
§ 2-30 første ledd bokstav i nr. 2 skal lyde:
finansieringsforetak og forening av
låntakere som driver virksomhet som har konsesjon etter lov om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner
§ 2-35 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Foregående punktum gjelder likevel ikke ved anvendelsen av § 10-13.
Nåværende tredje punktum blir fjerde
punktum.
§ 2-36 annet ledd skal lyde:
Fritatt for skatt til kommune og fylkeskommune er norske og utenlandske selskaper og innretninger som er selvstendige skattesubjekter, jf. § 2-2 første ledd. Dette gjelder likevel ikke dødsbo.
Tredje ledd oppheves. Nåværende
fjerde og femte ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.
§ 2-37 første ledd skal lyde:
Skatteplikt etter denne lov kan
begrenses ved bestemmelse i avtale inngått i medhold av lov om adgang for
Kongen til å inngå overenskomst med fremmede stater til forebyggelse av
dobbeltbeskatning mv.
§ 3-2 skal lyde:
Selskaper og innretninger svarer kun
skatt til staten, jf. § 2-36 annet ledd. Skattepliktig formue og inntekt
fastsettes i kontorkommunen, med de unntak og presiseringer som følger av
ligningsloven § 8-6.
§ 3-4 oppheves.
§ 3-5 oppheves.
§ 3-6 oppheves.
Nåværende § 3-7 blir ny § 3-4.
Ny § 3-4 tredje ledd første punktum skal lyde:
Skattyter som er skattepliktig etter §
2-3 første ledd e og f, skattlegges for mottatt godtgjørelse mv. til den
kommunen eller de kommunene hvor vedkommende selskaps produksjonsvirksomhet
foregår eller hvis selskapet ikke driver produksjonsvirksomhet, til den
kommunen hvor kontoret er eller bestyrelsen foregår.
Ny § 3-4 femte ledd skal lyde:
Person som ikke er bosatt i riket og
som regelmessig driver berging med sammenhengende virksomhet på norsk
territorium, skattlegges for formue i og inntekt av den virksomheten som
drives her, til den kommunen hvor vedkommende skip lengst har vært
stasjonert i inntektsåret. For selskap eller innretning som ikke er
hjemmehørende i riket og som driver slik virksomhet, fastsettes
skattepliktig formue i og inntekt fra virksomheten i den kommunen som er
nevnt i forrige punktum.
§ 4-10 annet ledd skal lyde:
Verdien av andel i boligselskap som
omfattes av § 7-12, settes til andelshavers andel av boligselskapets netto
formue. Departementet gir nærmere regler om fordeling av boligselskapets
formue mellom andelshaverne.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 13, frå Sosialistisk Venstreparti, til § 4-12 andre og tredje ledd. Forslaget lyder:
« I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 4-12 annet ledd skal lyde:
Aksje notert på SMB-listen ved Oslo børs verdsettes til kursverdien 1. januar i likningsåret.
§ 4-12 tredje ledd skal lyde:
Ikke børsnotert aksje verdsettes til aksjens forholdsmessige andel av aksjeselskapets eller allmennaksjeselskapets samlede skattemessige formuesverdi 1. januar året før likningsåret fordelt etter pålydende.
II.
Endringene under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000. »
Vidare var tilrådd:
§ 4-13 første ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap som er stiftet året før ligningsåret, settes
aksjeverdien til 65 prosent av summen av aksjenes pålydende beløp og
overkurs.
§ 4-13 annet ledd første punktum skal lyde:
For aksjeselskap eller
allmennaksjeselskap hvor aksjekapitalen i året før ligningsåret er forhøyet
eller satt ned ved innbetaling fra eller utbetaling til aksjonærene, legges
verdien 1. januar i ligningsåret til grunn ved ligningen.
§ 4-30 fjerde og femte ledd oppheves.
§ 4-53 skal lyde:
(1) Stat, fylkeskommune og kommune gis fradrag for gjeld med et beløp som svarer til halvparten av den skattepliktige bruttoformuen.
(2) Når det i tilknytning til kommunal
eiendom som nevnt i § 2-5 annet ledd b nr. 2 drives skattepliktig
virksomhet, gis det ikke fradrag for gjeld.
§ 5-2 tredje punktum skal lyde:
Skatteplikten gjelder ikke ved gave, herunder gavesalg og arveforskudd, av formuesgjenstand eller varebeholdning knyttet til giverens virksomhet når gavemottakeren plikter å svare arveavgift etter lov om avgift på arv og visse gaver og vedkommende overtar hele eller deler av virksomheten.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 4, frå Framstegspartiet og Høgre, til § 5-14 tredje ledd. Forslaget lyder:
« I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-14 (3) b skal lyde:
Fordel som nevnt i a fastsettes slik:
| 1. | Ved innløsning av retten settes fordelen til differansen mellom aksjens eller grunnfondsbevisets markedsverdi og innløsningsprisen etter avtalen fratrukket den skattepliktiges kostpris for retten. |
| 2. | Ved salg av retten settes fordelen til den del av differansen mellom salgssum og kostpris. Overføring av slik rett til nærstående regnes ikke som salg etter denne bokstav. Som nærstående regnes i alle tilfelle personer som skattyteren er i slekt eller svogerskap med i opp- eller nedstigende linje, samt første og andre sidelinje. Innløsning fra den nærstående til annen ikke nærstående renes som innløsning eller salg fra skattyteren. |
| 3. | I
forskrift kan departementet gi regler til gjennomføring av beskatning etter dette
ledd, herunder overgangsordninger. |
§ 5-14 (3) c oppheves
Endringene trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000. »
(Voteringsutskrift kl.
20.16.11)
Presidenten: Var det nokon som røysta
feil?
Jørgen Holte (Sp) (frå salen): Eg vil føreslå at presidenten refererer voteringstema, og så tar vi voteringa om igjen.
Presidenten: Dersom det er nokon som er klar over at dei har røysta feil,
kan vi ta voteringa om igjen, men dersom ingen meiner at dei har røysta
feil, står voteringa ved lag.
Modulf Aukan (KrF) (frå salen): Eg røysta feil.
Presidenten: Presidenten ser det er mange som er usikre på om dei har røysta rett. Dersom ikkje Odelstinget har noko imot det, tek vi den røystinga om igjen.
Presidenten vil då la votere over forslag nr. 4, frå Framstegspartiet og Høgre, til § 5-14 tredje ledd.
(Voteringsutskrift kl. 20.17.39)
Vidare var tilrådd:
§ 5-14 tredje ledd bokstav b nr. 4 skal lyde:
I forskrift kan departementet
fastsette bindende regler om verdsettelse av retten ved utstedelsen, om
fritak for skattlegging ved ervervet for fordel under et gitt beløp og
vilkår for et slikt fritak, samt øvrige regler til gjennomføring av
skattlegging etter denne bokstav.
§ 5-14 første ledd bokstav a siste punktum skal lyde:
Den skattefrie fordelen kan likevel
ikke overstige 1 500 kroner pr. inntektsår.
§ 5-15 første ledd bokstav b skal lyde:
følgende ytelser etter lov om tiltak til å fremme sysselsetting kapittel III:
tilskudd under opplæring med sikte på høvelig arbeid
tilskudd i forbindelse med yrkesrettet
attføring,
§ 5-15 første ledd bokstav c skal lyde:
lønn eller annen inntekt som er
fritatt for skattlegging i medhold av gjensidig overenskomst inngått med
hjemmel i lov om immunitet og privilegier for internasjonale organisasjoner
mv.,
§ 5-15 første ledd bokstav f nr. 2 skal lyde:
dagpenger, underhold, forsørgertillegg
mv. for sivile tjenestepliktige etter lov om fritaking for militærtjeneste
av overbevisningsgrunner § 18,
§ 5-15 første ledd bokstav g skal lyde:
ettergivelse av utdanningslån i
Statens lånekasse for utdanning i medhold av lov om utdanningsstøtte til
elever og studenter § 8 tredje ledd tredje punktum for låntaker som er
bosatt og utøver et yrke i Finnmark eller visse deler av Troms, og for
låntaker som utøver legeyrket i utvalgt kommune. Departementet gir
forskrift om gjennomføringen, herunder hvilke studier som skal omfattes av
ordningen,
§ 5-15 første ledd bokstav h nr. 1 skal lyde:
menerstatning etter lov om
skadeserstatning § 3-2 og erstatning (oppreisning) for skade av
ikke-økonomisk art etter samme lov §§ 3-5 og 3-6
§ 5-15 første ledd bokstav k skal lyde:
fordel vunnet ved skadevolders arbeid
for skadelidte, utført etter skriftlig avtale inngått ved megling i
konfliktråd, jf. lov om megling i konfliktråd § 13.
§ 5-15 annet ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Ytelse i form av utdanning i
arbeidsforhold er skattefri etter nærmere regler gitt av departementet.
Ny overskrift til § 5-43 skal lyde:
Skattefrie pensjoner, understøttelser
og trygdeytelser mv.
§ 5-43 skal lyde:
(1) Som inntekt regnes ikke
| a. | barnetrygd etter lov om barnetrygd, |
| b. | kontantstøtte etter kontantstøtteloven, |
| c. | bidrag til livsopphold etter lov om sosiale tjenester mv., |
| d. | følgende ytelser etter folketrygdloven: |
| 1. | stønad ved helsetjenester etter kapittel 5 |
| 2. | grunnstønad og hjelpestønad etter kapittel 6 |
| 3. | gravferdsstønad etter § 7-2 |
| 4. | stønad etter § 10-5, jf. § 10-7 |
| 5. | attføringsstønad etter § 11-7 |
| 6. | engangsstønad ved fødsel etter § 14-12 |
| 7. | engangsstønad ved adopsjon etter § 14-20 |
| 8. | stønad til barnetilsyn etter § § 15-11, 17-9 og 17-10 |
| 9. | utdanningsstønad mv. etter § § 15-12, 15-13, 16-9, 17-9 og 17-10, |
| e. | tillegg til hjelp i huset og hjelpeløshetsbidrag etter henholdsvis |
| 1. | § § 6 og 7 i lov om krigspensjonering for militærpersoner |
| 2. | § § 12 og 13 i lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, |
| f. | husleiestøtte etter § 23 i lov om Den Norske Stats Husbank og kommunal bostøtte utenfor arbeidsforhold, |
| g. | følgende ytelser ved ikke-økonomisk skade: |
| 1. | invaliderenter etter lov om ulykkestrygding for fiskarar, lov om ulykkestrygd for industriarbeidere mv. og lov om ulykkestrygd for sjømenn, jf. § § 53 og 54 i lov om yrkesskadetrygd |
| 2. | invaliderenter etter lov om ulykkestrygd for militærpersoner, jf. lov av 9. juni 1961 om endring i lov om yrkesskadetrygd del II |
| 3. | invalidepensjon etter lov om krigspensjonering for militærpersoner og lov om krigspensjonering for hjemmestyrkepersonell og sivilpersoner, når ytelsen ikke ble omregnet ved den ervervsmessige omvurdering pr. 1. juli 1962, jf. lov av 18. desember 1964 nr. 13 del B |
| 4. | invalidepensjon for øvrig med inntil 20 prosent av full invalidepensjon etter samme lover som nevnt i nr. 3 og tilleggslov til disse av 22. mars 1968 nr. 2 |
| 5. | 25 prosent årlig uførepensjon etter lov om yrkesskadetrygd. |
(2) Samordning av helt eller delvis skattefri inntekt etter første ledd d eller g med ytelse som nevnt i lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser, skal ikke medføre reduksjon av den skattefrie delen.
(3) Departementet kan i forskrift gi
regler om unntak fra skatteplikt for premiefritak i tilknytning til
pensjonsforsikring og om skattlegging av premie som tilbakeføres til
forsikringstaker.
§ 5-50 annet ledd bokstavene c og d skal lyde:
| c. | totalisatorspill som omfattes av lov om veddemål ved totalisator, |
| d. | utlodning
som omfattes av lov om lotterier mv., |
§ 6-13 første ledd første punktum skal lyde:
Skattyter som av hensyn til arbeidet
må bo utenfor hjemmet, gis fradrag for merkostnader på grunn av fraværet.
§ 6-13 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift til
utfylling og gjennomføring av denne paragraf, herunder gi regler om fradrag
for merutgifter for personer med hjem i EØS-området.
§ 6-19 første til tredje ledd skal lyde:
(1) Det gis fradrag for kontingent til arbeidsgiverforening. Fradraget kan ikke settes høyere enn til to promille av samlet utbetalt lønn. Departementet kan samtykke i helt eller delvis fradrag for særkontingent til bransjeforening eller landssammenslutning som er tilsluttet en arbeidsgiverforening. Hvis en arbeidsgiver nekter å inngå tariffavtale med en ansatt som er organisert og som fremsetter krav om tariffavtale, bortfaller arbeidsgiverens fradragsrett. Departementet kan i tvilstilfelle avgjøre om en sammenslutning skal regnes som arbeidsgiverforening.
(2) Det gis fradrag for kontingent til landsomfattende yrkes- og næringsorganisasjon når foreningen har som hovedformål å ivareta de økonomiske interessene for den ervervsgruppen skattyteren tilhører. Den delen av kontingenten som går til forsikringspremie eller andre formål utenfor foreningsvirksomheten, er ikke fradragsberettiget. Fradrag gis kun til aktiv yrkesutøver eller næringsdrivende og er betinget av at det senest ved selvangivelsesfristens utløp legges frem attest for innbetalt kontingent. Fradrag kan enten gis med inntil 900 kroner eller med inntil to promille av samlet utbetalt lønn. Fradrag gis ikke dersom skattyter krever fradrag for fagforeningskontingent etter § 6-20. Departementet avgjør i tvilstilfelle om en sammenslutning skal regnes som yrkes- eller næringsorganisasjon. Når særlige grunner foreligger, kan departementet bestemme at kontingent til slik organisasjon skal være fradragsberettiget selv om organisasjonen ikke er landsomfattende.
(3) Samlet fradrag etter første og annet ledd kan ikke overstige to promille av samlet utbetalt lønn.
Vidare var tilrådd:
§ 6-20 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Fradrag kan samlet gis med inntil 900
kroner eller med en forholdsmessig del av dette beløpet når
fradragsberettiget kontingent er betalt for bare en del av inntektsåret.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går imot.
Vidare var tilrådd:
§ 6-32 første ledd første punktum skal lyde:
Minstefradraget fastsettes til et
beløp som svarer til 22 prosent av summen av inntekt som omfattes av § 6-31.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 8, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 6-32 skal lyde:
Minstefradraget fastsettes til et beløp som svarer til 25 % av summen av inntekt som omfattes av § 6- 31.
II.
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000. »
Vidare var tilrådd:
§ 6-32 første ledd nytt fjerde og femte punktum skal lyde:
Stortinget kan fastsette en særskilt nedre grense for minstefradrag som beregnes av og gis i inntekt som omfattes av § 6-31 første ledd a, c, d eller e eller annet ledd. Skattyter som både har inntekt som nevnt i foregående punktum og inntekt som omfattes av § 6- 31 første ledd b, gis det høyeste av
| a) | minstefradrag beregnet med særskilt nedre grense, men uten at minstefradrag beregnes av inntekt omfattet av § 6-31 første ledd b, eller |
| b) | minstefradrag
beregnet av samlet inntekt, men uten at særskilt nedre grense kommer til anvendelse.
|
§ 6-40 fjerde ledd bokstav a skal lyde:
renter som sparebank og gjensidige forsikringsselskap, kreditt- og hypotekforening og selveiende finansieringsforetak har utbetalt på grunnfondsbevis, jf. lov om sparebanker § 2 annet ledd, lov om forsikringsvirksomhet § 4-2 annet ledd og lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner,
Vidare var tilrådd:
§ 6-44 første ledd skal lyde:
Det gis fradrag for reise mellom hjem
og arbeidssted og besøksreiser etter § 6-13 etter forskrift fastsatt av
departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradraget
er begrenset til den del av beløpet som overstiger 8 500 kroner.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 5, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:
« I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt gjøres følgende endringer:
§ 6-44 første ledd skal lyde:
Det gis fradrag for reise mellom hjem og arbeidssted og besøksreiser etter § 6 etter forskrift fastsatt av departementet med utgangspunkt i reiseavstand og reisehyppighet. Fradraget er begrenset til den del av beløpet som overstiger 7.000 kroner. »
(Voteringsutskrift kl. 20.19.30)
Vidare var tilrådd:
§ 6-47 bokstav c skal lyde:
premie, innskudd og tilskudd til premiefond under individuelle pensjonsavtaler som er i samsvar med regler gitt av departementet. Fradraget kan ikke overstige 40.000 kroner. Departementet kan fastsette regler om bruk av midler i premiefond. Departementet kan også fastsette regler om pantsettelsesforbud og adgang til omstøtelse av midler plassert i individuell pensjonsavtale, og om at regler i lov om forsikringsavtaler om begunstigelse skal gis tilsvarende anvendelse for individuell pensjonsavtale,
Vidare var tilrådd:
Ny § 6-50 skal lyde:
§ 6-50 Gaver til visse frivillige organisasjoner
(1) Det gis fradrag for pengegave til selskap, stiftelse eller sammenslutning som har sete her i landet og som ikke har erverv til formål og som driver
| a. | omsorgs- og helsefremmende arbeid for barn eller ungdom, og for eldre, syke, funksjonshemmede eller andre svakstilte grupper, |
| b. | barne- og ungdomsrettet arbeid innen musikk, teater, litteratur, dans, idrett, friluftsliv o.l., |
| c. | religiøs eller annen livssynsrettet virksomhet, |
| d. | virksomhet til vern av menneskerettigheter eller utviklingshjelp, |
| e. | katastrofehjelp og virksomhet til forebygging av ulykker og skader, eller |
| f. | miljøvern, naturvern eller dyrevern. |
(2) Selskapet eller sammenslutningen må ha minst 3000 medlemmer 1. januar i det året gaven gis. Selskapet eller sammenslutningen plikter å melde fra til ligningsmyndighetene når medlemstallet synker under 3000. Stiftelser må 1. januar i det år gaven gis oppfylle vilkårene i lov om stiftelser m.m. § 14 og motta offentlig støtte.
(3) Ved grove brudd på vilkårene kan fylkesskattekontoret for en periode på inntil tre år frata mottaker retten til å motta gaver med fradragsrett etter denne paragraf.
(4) Fradrag etter reglene i denne paragraf gis bare når gaven utgjør minst 500 kroner i det året da gaven er gitt. Det gis maksimalt fradrag for gaver etter denne paragraf og fagforeningskontingent med til sammen 900 kroner årlig.
(5) Departementet kan gi forskrift til
utfylling og gjennomføring av denne paragraf, og kan herunder gi regler om
krav til medlemskap, vedtekter, regnskap, revisjon, registrering i
Enhetsregisteret og maskinell innberetning.
Presidenten: Til bokstav f ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
« I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 6-50 første ledd bokstav f skal lyde:
| f. | miljøvern, naturvern, kulturvern eller dyrevern.» |
Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går mot heile paragrafen.
Det vert difor røysta fyrst over forslaget frå Framstegspartiet og Høgre, og deretter over innstillinga.
| 1. | Forslaget frå Framstegspartiet og Høgre - til bokstav f - vart med 53 mot 23 røyster ikkje vedteke. |
(Voteringsutskrift kl. 20.20.26)
| 2. | Tilrådinga frå komiteen vart vedteken mot 4 røyster |
Vidare var tilrådd:
§ 6-61 annet ledd skal lyde:
Sjøfolk er personer som har arbeid om
bord på skip i fart som hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til
sammen minst 130 dager i samme inntektsår. Statsloser anses ikke som sjøfolk
etter denne paragraf.
Presidenten: Her ligg det føre eit
avvikande forslag, nr. 5, frå Framstegspartiet og Høgre.
« § 6-61 annet ledd skal lyde:
Sjøfolk er personer som har arbeid om bord på skip i fart i hovedbeskjeftigelse såfremt arbeidet varer til sammen minst 130 dager i samme inntektsår. Fradraget gis ikke for inntekt ved arbeid om bord på ferger eller passasjerfartøy i rutetrafikk mellom norske havner når rutens distanse mellom første og siste anløp er under 300 nautiske mil. »
(Voteringsutskrift kl. 20.21.21)
Vidare var tilrådd:
§ 6-81 første ledd skal lyde:
Særfradrag for alder gis etter følgende regler:
| a. | Fra og med den måned skattyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1 470 kroner pr. påbegynt måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig. |
| b. | Bestemmelsen i a gjelder tilsvarende når skattyter etter fylte 67 år tar ut alderspensjon etter § 19-6 i folketrygdloven. Tar skattyteren bare ut en del av full alderspensjon, reduseres særfradraget tilsvarende. Tar begge ektefeller ut deler av full alderspensjon, er den høyeste pensjonsandelen avgjørende for denne reduksjonen. |
| c. | Dersom
begge ektefeller har alderspensjon fra folketrygden, fordeles særfradraget med
en halvpart på hver. |
Presidenten: Til bokstav a ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
«§ 6-81 Særfradrag for alder og uførhet m.v. første ledd bokstav a skal lyde:
Fra og med den måned skatteyter fyller 70 år, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1.518 kroner pr. påbegynte måned. Ektefeller har til sammen rett til samme særfradrag som en enslig.»
(Voteringsutskrift kl. 20.21.59)
Presidenten: Bokstavane b og c vert tekne opp til votering.
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre, når det gjeld § 6-81 andre ledd. Forslaget lyder:
« § 6-81 Særfradrag for alder og uførhet m.v. annet ledd skal lyde:
Fra og med den måned skatteyter mottar foreløpig uførestønad etter folketrygdloven § 12-16 eller uførepensjon fordi ervervsevnen er satt ned med minst 2/3, gis det et særfradrag i alminnelig inntekt på 1.518 kroner pr. påbegynte måned. »
(Voteringsutskrift kl. 20.22.34)
Vidare var tilrådd:
§ 6-81 tredje ledd skal lyde:
Andre skattytere enn nevnt i første og
annet ledd som har mottatt rehabiliteringspenger, foreløpig uførestønad
eller attføringspenger etter folketrygdloven eller uførepensjon etter nevnte
lov eller andre lover, skal for hver påbegynt måned slike ytelser er mottatt
ha et særfradrag lik halvparten av månedsfradraget etter første ledd a
første punktum.
§ 6-82 annet punktum skal lyde:
Særfradraget skal ikke overstige seks
ganger månedsfradraget etter § 6-81 første ledd a.
§ 6-83 første ledd annet punktum skal lyde:
Særfradraget skal i alminnelighet ikke
overstige seks ganger månedsfradraget etter § 6-81 første ledd a.
§ 6-84 annet og tredje ledd skal lyde:
(2) Gis redusert særfradrag for alder etter § 6-81 første ledd b, skal de samlede fradragene etter § 6-81 første ledd b, annet og tredje ledd og § 6-82, ikke overstige særfradraget etter § 6-81 første ledd a for et helt år.
(3) Hvis skattyter og ektefelle
tidligere samlet har hatt større særfradrag for uførhet mv. etter § 6-81
annet og tredje ledd og for lettere nedsatt ervervsevne etter § 6-82, skal
fradragene likevel ikke settes ned om en eller begge tilstås alderspensjon.
§ 6-90 sjette og syvende ledd oppheves.
§ 6-91 annet punktum skal lyde:
Når det foreligger samtykke fra departementet som omhandlet i § 2-37 fjerde ledd, medtas ved fradragsberegningen rente av den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig fordeling faller på verdien av selskapets eiendeler eller anlegg mv., i den utstrekning skattyteren anses som eier av disse, jf. § 4-31 annet ledd.
Vidare var tilrådd:
§ 7-10 syvende ledd skal lyde:
Er eiendommen fredet etter lov om
kulturminner eller regulert til spesialområde med formål bevaring etter
plan- og bygningsloven § 25 nr. 6, kan eieren kreve at reglene om
prosentligning ikke anvendes, og at eiendommen undergis direkte ligning
(regnskapsligning).
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil røyste imot.
(Voteringsutskrift kl. 20.23.45)
Vidare var tilrådd:
§ 7-12 sjette ledd bokstav d skal lyde:
Departementet gir nærmere regler om
hvordan den enkelte andelshavers andel av selskapets inntekter og kostnader
fastsettes.
§ 7-20 tredje ledd oppheves.
§ 8-4 skal lyde:
Det gis fradrag for beløp som
forretningsbanker og sparebanker betaler inn til bankenes sikringsfond etter
lov om sikringsordninger for banker og offentlig administrasjon mv. av
finansinstitusjoner.
§ 8-11 første ledd ny bokstav d skal lyde:
aksjer eller andeler i poolsamarbeid,
når poolsamarbeidet kun eier eiendeler som nevnt under c, og tilfredsstiller
vilkårene i § § 8-12 og 8-13. Som pool- samarbeid anses samarbeidsformer
hvor to eller flere selskaper inngår avtale om felles drift av fartøy som
nevnt i a eller b, og hvor samarbeidet utgjør et selskap etter
selskapsloven, aksjeloven eller allmennaksjeloven.
Nåværende bokstaver d til f blir nye e til g.
Ny bokstav e skal lyde:
andel i deltakerlignet selskap mv. som
nevnt i § 10-40, som kun eier eiendeler som nevnt under a-d, og hvor
inntekten fastsettes etter § 8-15,
Ny bokstav f skal lyde:
aksjer i selskap som nevnt i § 10-60,
som kun eier eiendeler som nevnt under a-d, og hvor inntekten fastsettes
etter § 8-15,
Ny bokstav g skal lyde:
aksjer i selskap som nevnt i § 8-10,
som kun eier eiendeler som nevnt under a-f, og aksjer i selskap som nevnt i
denne bokstav.
§ 8-11 annet ledd første punktum skal lyde:
Eierandel i selskap som nevnt i første
ledd e-g må være minst tre prosent gjennom hele inntektsåret.
§ 8-11 tredje ledd skal lyde:
Aksjeselskapet, allmennaksjeselskapet
og selskap som nevnt i første ledd g, må eie fartøy som nevnt i første ledd
a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-g.
Selskap som nevnt i første ledd e-f må eie fartøy som nevnt i første ledd a
eller b.
§ 8-11 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Realiserer aksjeselskapet,
allmennaksjeselskapet eller selskapet som nevnt i første ledd g eiendel slik
at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt fartøy som nevnt i første
ledd a eller b, eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd
e-g, anskaffes senest ett år etter realisasjonen.
§ 8-11 femte ledd første punktum skal lyde:
Realiserer selskap som nevnt i første
ledd e-f eiendel slik at kravet i tredje ledd ikke er oppfylt, må nytt
fartøy som nevnt i første ledd a eller b anskaffes, eller bindende kontrakt
om bygging av slikt fartøy inngås senest ett år etter realisasjonen.
§ 8-11 sjette ledd første punktum skal lyde:
Etter anskaffelse som nevnt i fjerde ledd må selskapet eie fartøy som nevnt i første ledd a eller b eller andel eller aksje i selskap som nevnt i første ledd e-g i minst to år.
Vidare var tilrådd:
§ 8-15 annet ledd skal lyde:
Renteinntekter, gevinster ved
realisasjon av aksjer, gevinster som følge av kurssvingninger på valuta og
andre finansielle inntekter er skattepliktige. Tilsvarende kostnader er
fradragsberettiget. Dette gjelder likevel ikke gevinst eller tap ved
realisasjon av aksje eller andel som nevnt i § 8-11 første ledd d-g. Det
gis kun fradrag for en andel av selskapets faktiske renteutgifter
tilsvarende forholdet mellom selskapets balanseførte finanskapital og
totalkapital. Ved beregning av rentefradraget skal eiendelens verdi
fastsettes til gjennomsnittet av verdien ved inntektsårets begynnelse og
verdien ved inntektsårets avslutning. Underskudd fastsatt etter reglene i
denne bestemmelsen kommer ikke til fradrag i inntekt fastsatt etter fjerde
ledd, men kan fremføres mot senere inntekt fastsatt etter denne bestemmelse
etter reglene i § 14-6.
§ 8-15 sjette ledd første punktum skal lyde:
Det fastsettes et minste
gjeldsrentefradrag tilsvarende 50 prosent av selskapets totale balanseførte
kapital multiplisert med en normrente.
§ 8-15 syvende ledd skal lyde:
Departementet kan gi
overgangsbestemmelser til bestemmelsene i § 8-15 annet ledd om skatteplikt
for valutagevinst og om fradragsrett for valutatap, herunder gi bestemmelser
om at kurssvingninger på valuta før 1. januar 2000 ikke får innvirkning på
beregningen av gevinst eller tap ved skattleggingen.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot.
(Voteringsutskrift kl. 20.24.52)
Vidare var tilrådd:
§ 8-16 første ledd skal lyde:
Selskap innenfor ordningen skal svare
en årlig skatt til staten for skip og flyttbar innretning selskapet eier,
beregnet av nettotonnasje, etter satser som fastsettes av Stortinget i det
årlige skattevedtak. Departementet kan gi bestemmelser om reduksjon i
satsene for skip og flyttbare innretninger som tilfredsstiller miljøkrav
fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går mot andre punktum, og det vert votert over dette punktumet.
| 1. | Tilrådinga frå komiteen til § 8-16 fyrste ledd, andre punktum vart med 54 mot 22 røyster vedteken. |
(Voteringsutskrift kl. 20.25.27)
| 2. | Tilrådinga frå komiteen til dei andre punktuma under § 8-16 fyrste ledd vart samrøystes vedteken. |
Vidare var tilrådd:
§ 9-4 nytt annet ledd skal lyde:
Når det i skatteavtale med fremmed
stat er bestemt at gevinst skal være unntatt fra skattlegging i Norge, gis
det ikke fradrag for tilsvarende tap her i landet.
§ 10-1 første ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 10-2 til 10-6
gjelder for aksjeselskap og allmennaksjeselskap samt likestilt selskap og
sammenslutning. Som likestilt med aksjeselskap regnes selskap mv. som nevnt
i § 2-2 første ledd b til e. For selskap mv. som nevnt i § 2-2 første ledd
f og g, gjelder bestemmelsene så langt de passer.
§ 10-2 annet og fjerde ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt
annet ledd.
§ 10-3 første ledd annet punktum skal lyde:
Den del av konsernbidraget som giveren
ikke får fradrag for fordi det overstiger den ellers skattepliktige
alminnelige inntekt, er ikke skattepliktig for mottakeren.
§ 10-4 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 10-5 syvende ledd skal lyde:
Selskaper som er skattepliktige etter lov om skattlegging av undersjøiske petroleumsforekomster mv., omfattes ikke av første til sjette ledd. Når slike selskaper anvender den del av overkursfondet som kommer fra oppskrivningsfond til fondsemisjon, skal selskapet inntektsføre beløpet i det året da omdisponeringen foretas.
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 11, frå Sosialistisk Venstreparti, til § 10-12 fyrste ledd. Forslaget lyder:
« I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 10-12 første ledd skal lyde:
Med godtgjørelse menes mottatt utbytte multiplisert med aksjonærens skattesats for alminnelig inntekt. For utbytte på aksje som ikke eies i selskap skal det multipliseres med 2 prosent.
II.
Endringen under I trer i kraft med virkning fra og med inntektsåret 2000. »
Vidare var tilrådd:
§ 10-34 annet ledd nytt fjerde og femte punktum skal lyde:
Har selskapet ytet konsernbidrag i
løpet av inntektsåret, skal det gjøres fradrag for den del av
konsernbidraget som giveren ikke får fradrag for etter § 10-2 første ledd
første punktum. Tilsvarende skal det gjøres tillegg for konsernbidrag i det
mottakende selskap for den del av konsernbidraget som ikke skattlegges etter
§ 10-3 første ledd annet punktum.
Nåværende § 10-34 annet ledd fjerde og femte punktum blir nye sjette og
syvende punktum.
§ 10-34 fjerde ledd annet punktum skal lyde:
Er selskapet registrert i
Verdipapirsentralen, jf. lov om Verdipapirsentral §§ 1-2 og 1-3, kan melding
sendes av Verdipapirsentralen.
§ 10-36 nytt annet ledd skal lyde:
Aksjer og grunnfondsbevis ervervet før
1. januar 1992 anses for å være ervervet 1. januar 1992.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje
ledd.
§ 10-40 annet ledd skal lyde:
Bestemmelsene gjelder også for
sameiere, jf. lov om sameige, når en felles utnyttelse av sameietingen er
rettet mot andre enn sameierne og denne bruken ikke er uvesentlig i forhold
til sameiernes egen bruk. Bestemmelsene gjelder likevel for sameiere hvor
vilkårene etter første punktum ikke lenger er oppfylt, og hvor ingen av
sameierne krever annen ligningsmåte. Bestemmelsene gjelder ikke for
sameiere etter lov om eierseksjoner. Departementet kan i forskrift bestemme
at bestemmelsene ikke skal gjelde særlige grupper sameiere.
Overskrift til § 10-44 skal lyde:
Gevinst og tap ved realisasjon av
andel m.v.
§ 10-44 nytt femte ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om hvordan inntekt skal fastsettes for deltakere som har endret ligningsmåte fra brutto- til nettoligning, og som pr. 31. desember 1991 hadde rett til
| 1. | oppregulering av inngangsverdien på eiendeler som tilhørte selskapet, eller |
| 2. | skattefritak
etter dagjeldende skattelov av 18. august 1911 nr. 8 § 43 annet ledd c-f for
gevinst knyttet til selskapets eiendom. |
§ 10-50 annet ledd bokstav c skal lyde:
Foreninger og lag som utelukkende eller hovedsakelig
| 1. | kjøper inn råemner eller driftsmidler til bruk i jordbruk, skogbruk eller fiske, |
| 2. | forhandler produkter fra medlemmenes jordbruks-, skogbruks- eller fiskerivirksomhet, eller |
| 3. | foredler
produkter fra medlemmenes jordbruks- eller fiskerivirksomhet. |
§ 10-51 første ledd skal lyde:
Boligbyggelag som omfattes av lov om
boligbyggelag, ilignes skatt av den inntekten som vinnes av lagets formue,
men skattlegges ikke for virksomheten som drives.
§ 11-21 første ledd bokstav a skal lyde:
Fra et aksjeselskap eller allmennaksjeselskap til et annet, forutsatt at selskapene tilhører samme konsern og forutsatt at morselskapet på transaksjonstidspunktet eier mer enn 90 prosent av aksjene i datterselskapene og har en tilsvarende del av stemmene som kan avgis på generalforsamlingen. Dette gjelder også når morselskapet ikke er hjemmehørende i riket, og når selskap eller sammenslutning som nevnt i § 10-1 første ledd er morselskap.
Vidare var tilrådd:
§ 12-11 første ledd skal lyde:
Aksje eller andel eid av den aktives
nærstående er likestilt med aksje eller andel eid av den aktive skattyteren
selv ved beregning av personinntekt etter § 12- 10 første ledd b og c. Som
nærstående regnes skattyterens ektefelle, samboer og mindreårige barn. Som
nærstående til skattyter som er aktiv i foretak som nevnt i § 12-17 annet
ledd, regnes likevel skattyters slektninger i rett nedstigende eller rett
oppstigende linje, ektefelle, samboer, søsken og ektefelles eller samboers
foreldre og barn.
Presidenten: Til første ledd andre punktum ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 9, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« b.
I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 12-11 første ledd annet punktum skal lyde:
Som nærstående regnes skattyterens foreldre, ektefelle, ektefelles foreldre, barn, samboer og samboers foreldre.
II.
Endringen trer i kraft fra og med inntektsåret 2000. »
Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går mot innstillinga. Det vert difor fyrst votert over forslaget og deretter over innstillinga.
| 1. | Forslaget frå Sosialistisk Venstreparti vart mot 4 røyster ikkje vedteke. |
| 2. | Tilrådinga frå komiteen vart vedteken med 54 mot 22 røyster. |
(Voteringsutskrift kl. 20.27.16)
Vidare var tilrådd:
§ 12-13 annet ledd bokstav d nr. 2 skal lyde:
Skattyteren kan i stedet kreve verdsettelse etter eiendelens bokførte verdi i regnskap oppgjort etter reglene i regnskapsloven. Skattyteren kan frafalle fortsatt verdsettelse etter dette nummer, til fordel for verdsettelse til skattemessig verdi eller etter nr. 1.
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 10, frå Sosialistisk Venstreparti til §§ 12-16 og 12-17. Forslaget lyder:
« I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
I.
§ 12-16 annet ledd oppheves. Tredje ledd blir nytt annet ledd.
§ 12-17 oppheves.
II.
Endringene under I trer i kraft fra 1. januar 2000. »
Vidare var tilrådd:
§ 14-1 tredje ledd skal lyde:
For næringsdrivende regnskapspliktig
skattyter, som etter regnskapsloven § 1-7 første ledd annet punktum benytter
et annet regnskapsår enn kalenderåret (avvikende regnskapsår), fastsettes
inntekten til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret som er
utløpt før 1. januar i det året ligningen utføres.
§ 14-3 annet ledd skal lyde:
Første ledd gjelder tilsvarende for
inntekt ved salg av egenproduserte kunstverk som nevnt i lov om
merverdiavgift § 5 nr. 1 a.
§ 14-3 fjerde ledd bokstav c skal lyde:
Bokstav a og b gjelder tilsvarende for
inntekt som omfattes av § 2-3 første ledd d og annet ledd og på
arbeidsinntekt som er skattepliktig etter lov om skattlegging av
undersjøiske petroleumsforekomster mv. så langt bestemmelsene passer.
§ 14-4 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Bestemmelsene i annet og tredje ledd
gjelder likevel ikke for skattyter som er begrenset regnskapspliktig, jf.
regnskapsloven § 1-2 annet ledd.
§ 14-4 annet ledd første punktum skal lyde:
Skattyterens årsregnskap legges til
grunn for tidfesting av inntekt og fradrag for så vidt regnskapet er
oppgjort i overensstemmelse med de regler som følger av
regnskapslovgivningen, og ikke annet er særskilt bestemt i
skattelovgivningen.
§ 14-4 tredje ledd skal lyde:
Ved fastsettelsen av inntekten skal det ikke tas hensyn til fradrag for avsetninger etter god regnskapsskikk.
Vidare var tilrådd:
§ 14-4 nytt femte, sjette og syvende ledd skal lyde:
(5) Gevinst og tap på finansielle instrumenter som nevnt i lov om verdipapirhandel § 1-2 annet ledd inntektsføres eller fradragsføres etter § 14-2 første ledd annet punktum.
(6) Kostnader til egen forskning og utvikling knyttet til konkrete prosjekter som kan bli eller er blitt til driftsmidler, skal behandles som del av kostprisen for vedkommende driftsmiddel. Andre kostnader til egen forskning og utvikling skal fradragsføres etter § 14-2 annet ledd.
(7) Renter og andre kostnader til
finansiering ved egentilvirkning av driftsmidler kan fradragsføres etter §
14-2 annet ledd.
Presidenten: Høgre har varsla at dei går mot femte ledd, og det vert fyrst votert over dette leddet. Det vert deretter votert over det sjette og det sjuande leddet.
| 1. | Tilrådinga frå komiteen til § 14-4 nytt femte ledd vart vedteken med 66 mot 10 røyster. |
(Voteringsutskrift kl. 20.28.32)
| 1. | Tilrådinga til komiteen til § 14-4 nytt sjette og sjuande ledd vart samrøystes vedteken. |
Vidare var tilrådd:
§ 14-5 tredje ledd annet punktum skal lyde:
Bestemmelsen i foregående punktum
gjelder uavhengig av den tidsmessige plassering av inntekter og fradrag på
slik tilvirkningskontrakt i skattyterens årsregnskap.
§ 14-5 fjerde ledd bokstav b skal lyde:
Tap på utestående kundefordringer kan nedskrives med virkning for inntektsfastsettelsen. Nedskrivningen beregnes ved hjelp av en nedskrivningsfaktor som settes lik forholdet mellom
| 1. | endelig konstatert tap på kundefordringer fratrukket merverdiavgift i løpet av det inntektsåret nedskrivningen gjelder og i det foregående året, og |
| 2. | de
siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift, multiplisert med
et faktortall som fastsettes av departementet. |
§ 14-5 fjerde ledd bokstav f nr. 2 skal lyde:
finansieringsforetak og foreninger av låntakere som driver virksomhet med konsesjon etter lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner.
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var tilrådd:
§ 14-43 første ledd bokstav g skal lyde:
| g. | bygg
og anlegg, hoteller, losjihus, bevertningssteder m.v. samt elektroteknisk utrustning
i kraftanlegg - 4 prosent |
§ 14-43 første ledd bokstav h skal lyde:
| h. | forretningsbygg
- 1 prosent. |
§ 14-43 annet ledd bokstav a annet punktum skal lyde:
Saldo for slikt bygg kan avskrives med
inntil 2 prosent,
§ 14-43 annet ledd bokstav b annet punktum skal lyde:
Saldo for slikt bygg kan avskrives med
inntil 8 prosent.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot.
(Voteringsutskrift kl. 20.29.22)
Vidare var tilrådd:
§ 14-70 første og annet ledd skal lyde:
(1) Gevinst ved realisasjon av formuesobjekt kan på de vilkårene som er nevnt i annet ledd, kreves fritatt for inntektsskatt når objektet
| a. | er gått tapt ved brann eller annen ulykke, |
| b. | er ekspropriert eller solgt til erverver som kunne krevd det ekspropriert. Likestilt med ekspropriasjon er odelsløsning og makeskifte i tilfelle hvor erververen kunne krevd objektet avstått ved ekspropriasjon, eller |
| c. | innløses etter lovverket for festet tomt. |
(2) Gevinst ved realisasjon som nevnt i første ledd kan kreves fritatt for inntektsskatt så langt skattyteren bruker vederlaget til å erverve nytt objekt av samme art. Ved innløsning av festet tomt kan det reinvesteres i annen tomt som bortfestes, eller i areal til bruk i den næringen som den innløste tomten har vært knyttet til. Likeledes kan det reinvesteres i areal til bruk i binæring til den næringen som den innløste tomten har vært knyttet til. Departementet kan i forskrift bestemme hva som skal anses som binæring etter forrige punktum.
Nåværende annet til syvende ledd blir
nye tredje til åttende ledd.
§ 15-2 annet ledd oppheves.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 7, frå Høgre, til § 15-5. Forslaget lyder:
« I lov av 26. mars 1999 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
I.
§ 15-5 (2) skal lyde:
Fradraget gis ved skatteberegningen med 15.500 kroner i klasse 1 og 31.000 kroner i klasse 2, men får ikke virkning ved beregning av trygdeavgift og toppskatt.
II.
Endringen trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000. »
(Voteringsutskrift kl.
20.29.58)
Steinar Bastesen (TF)
fra salen:
Jeg stemte feil. Jeg stemte for, men skulle ha stemt imot.
Presidenten: Representanten Bastesen røysta for, men skulle ha røysta imot.
Då vert resultatet at 10 røysta for og 65 imot forslaget frå Høgre. Forslaget er dermed ikkje vedteke.
Vidare var tilrådd:
§ 16-1 Forsørgerfradrag skal lyde:
(1) Personlig skattyter som er bosatt i riket, jf. § 2- 1, og har barn som er bosatt i riket og som ved utløpet av inntektsåret ikke er fylt 19 år, gis forsørgerfradrag i skatt og trygdeavgift.
(2) Forsørgerfradraget skal være 1.820 kroner for hvert barn.
(3) Overstiger forsørgerfradraget utlignet skatt og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet utbetales ved avregningsoppgjør etter skattebetalingsloven.
(4) Departementet kan gi forskrift til
utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Når særlige hensyn tilsier
det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av personer som har
krav på forsørgerfradrag.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 3, frå Framstegspartiet og Høgre. Forslaget lyder:
« § 16-1 Forsørgerfradrag skal lyde:
| 1. | Personlig skattyter som er bosatt i riket, jf. § 2-1, og har barn som er bosatt i riket og som ved utløpet av inntektsåret ikke er fylt 19 år, gis forsørgerfradrag i skatt og trygdeavgift. |
| 2. | Forsørgerfradraget skal være 1.880 kroner for hvert barn til og med det året barnet fyller 15 år. |
| 3. | Forsørgerfradraget skal være 2.620 kroner fra og med det året barnet fyller 16 år, til og med det året barnet fyller 18 år. Er mindre enn halvparten av barnets ordinære levekostnader i inntektsåret dekket av forsørgeren, reduseres forsørgerfradraget for dette barnet til det halve eller faller bort. |
| 4. | Er forsørgeren enslig og bare forsørger barn som nevnt i tredje ledd første punktum, skal forsørgerfradrag gis for ett barn mer enn det antallet som det er fradragsrett for etter tredje ledd. |
| 5. | Overstiger
forsørgerfradraget utlignet skatt og trygdeavgift, skal det overskytende beløpet
utbetales ved avregningsoppgjør etter skattebetalingsloven. |
Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne paragraf. Når særlige hensyn tilsier det, kan departementet utvide eller begrense kretsen av personer som har krav på forsørgerfradrag.»
(Voteringsutskrift kl. 20.30.47)
Vidare var tilrådd:
§ 16-11 første til og med fjerde ledd og sjette ledd oppheves.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot.
(Voteringsutskrift kl. 20.31.16)
Vidare var tilrådd:
§ 16-11 femte ledd skal lyde:
Kapitalinnskudd som inngår i ordning
med aksjesparing i verdipapirfond, skal holdes plassert i norske aksjer,
tegningsretter og konvertible obligasjoner innenfor rammen av lov om
verdipapirfond § 4-4 første ledd. Ti prosent av fondets midler kan likevel
plasseres i utenlandske aksjer som faller innenfor rammen av lov om
verdipapirfond § 4-4 første ledd. Annet ledd i samme bestemmelse får
tilsvarende anvendelse.
§ 16-28 nytt annet ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi
utfyllende regler når det i skatteavtale med annen stat er bestemt at
inntekt skal inngå i skattegrunnlaget i Norge, men at norsk skatt skal
nedsettes med den skatten som forholdsmessig faller på inntekten som er
unntatt fra skattlegging i Norge etter den alternative fordelingsmetoden.
§ 17-1 tredje ledd skal lyde:
Ved anvendelsen av første og annet ledd skal alminnelig inntekt tillegges to prosent av skattyters og ektefelles eller samboers nettoformue ved statsskatteligningen, utover 200.000 kroner. Tillegget avrundes til nærmeste 100 kroner.
Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 14, frå Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 17-10 oppheves. »
Vidare var tilrådd:
§ 17-10 fjerde ledd bokstav a oppheves. Bokstavene b, c, d og e blir nye
a, b, c og d.
§ 17-10 fjerde ledd ny bokstav a skal lyde:
skattetillegg etter § § 16-1 og 16-2
§ 18-2 første ledd skal lyde:
Skattyter som eier kraftverk, eller
som er berettiget til uttak av kraft, skal svare naturressursskatt til de
kommunene og fylkeskommunene som er tilordnet kraftanleggsformuen i henhold
til § 3-3, jf. § 18-7.
§ 18-2 tredje ledd skal lyde:
Naturressursskatt til kommunen
beregnes etter en sats på 1,1 øre pr. kilowattime. Naturressursskatt til
fylkeskommunen beregnes etter en sats på 0,2 øre pr. kilowatttime.
§ 18-5 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Ved takseringen kapitaliseres brutto
salgsinntekter fastsatt etter bestemmelsene i annet ledd, fratrukket
driftskostnader som nevnt i § 18-3 tredje ledd a nr. 1 og nr. 2 og pliktig
skatt på grunnrenteinntekt for kraftverket i inntektsåret. Deretter
fratrekkes nåverdien av fremtidige utgifter til utskifting av driftsmidler.
§ 18-7 femte ledd skal lyde:
Formue i kraftanlegg som ble
prosentlignet før 1. januar 1997, eller som ble tilordnet skattegrunnlag i
1996 i henhold til reglene om stedbundet skattlegging, skal fordeles til
skattlegging mellom regulerings-, vannfalls- og kraftverkskommuner i samme
forhold som formuen ble fordelt ved ligningen for inntektsåret 1996 etter
reglene i første til fjerde ledd.
§ 18-7 åttende ledd skal lyde:
I kraftanlegg som ble prosentlignet
før 1. januar 1997 eller som ble tilordnet skattegrunnlag i 1996 i henhold
til reglene om stedbunden skattlegging, fordeles naturressursskatt etter §
18-2 mellom berettigede kommuner i forhold til fordelingen av formuen i
kraftanlegget, jf. femte ledd. I kraftanlegg som ble regnskapslignet før 1.
januar 1997, men som ikke ble tilordnet skattegrunnlag i 1996, fordeles
naturressursskatt etter § 18-2 mellom berettigede kommuner i forhold til
fordelingen av formue i kraftanlegget etter reglene i første til fjerde ledd.
Overskrift til kapittel 19 skal lyde:
Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser
og endringer i andre lover
Ny § 19-2 skal lyde:
§ 19-2 Overgangsbestemmelser
(1)Til bestemmelsene i kapittel 9 Særregler om gevinst og tap ved realisasjon mv., gjelder følgende overgangsbestemmelser:
| a. | For grunnfondsbevis i sparebanker, gjensidige forsikringsselskaper, kreditt- og hypotekforeninger og selveiende finansieringsforetak som kunne vært avhendet skattefritt etter lov av 23. desember 1988 nr. 98 § 3 fram til 1. januar 1992, kan skattyter kreve at inngangsverdien pr. 1. januar 1992 fastsettes på følgende måte: |
| 1. | Inngangsverdien for grunnfondsbevis notert på norsk børs settes til et gjennomsnitt av kursnotert verdi i tidsrommet 1. november 1991 til 31. desember 1991. |
| 2. | For andre grunnfondsbevis settes inngangsverdien til den antatte salgsverdien. |
| b. | Gevinst realisert ved avhendelse av fast eiendom eller varig bruksrett til fast eiendom innen 1. januar 1992 fritas for skattlegging i den utstrekning skattyteren har mottatt Statens grunnkjøpsobligasjoner for et beløp tilsvarende gevinsten og blir sittende med obligasjonene til forfallstid. Skal det etter lånevilkårene betales avdrag på obligasjonene og skattyteren krever innløsning før alle avdrag er betalt, innrømmes skattefrihet for den del av gevinsten som svarer til de betalte avdragene. For øvrig blir ved innløsning den del av gevinsten som svarer til de innløste obligasjoner å medregne ved inntektsligningen for det år innløsningen skjer. Foretas innløsning etter eierens død av dødsbo, arving eller ektefelle, skal gevinsten på tilsvarende måte regnes som inntekt for innløseren. |
(2) Til bestemmelsene i kapittel 10 Særregler om inntektsbeskatning av selskaper, selskapsdeltakere og samvirkeforetak, gjelder følgende overgangsbestemmelser:
| a. | Realisasjon av aksje hvor inngangsverdien er oppregulert med hjemmel i den tidligere selskapsskatteloven av 20. juli 1991 nr. 65 § 10-2 nr. 4 annet og tredje ledd, behandles på følgende måte: |
| 1. | Ved realisasjon kommer tap som er realisert innen ti år etter selskapsskattelovens ikrafttredelse, bare til fradrag i den utstrekning realisasjonsverdien er lavere enn den høyeste av: |
- aksjens andel av selskapets samlede skattemessige formuesverdi pr. 1. januar 1992, eller
- aksjens historiske kostpris.
| 2. | Er aksjens inngangsverdi regulert i henhold til reglene i § § 10-34 og 10-35, skal verdiene under strekpunktene ovenfor reguleres tilsvarende. |
| 3. | Ligningsmyndighetene er bundet av den oversikt over aksjer som kan oppreguleres som skattyter retttidig har gitt melding om, dersom skattyter ikke har fått annen beskjed innen 1. januar 2001. |
| b. | Ved beregning av endring i selskapets skattlagte kapital etter § 10-34 annet ledd ses bort fra inntektsføring av negativ saldo og betinget avsatt gevinst fra før 1992, og skatt av slik inntektsføring. |
| c. | For deltaker som fikk en høyere eller lavere skattemessig verdi på sin andel som følge av skifte av ligningsmåte ved overgang fra brutto- til nettoligning, skal differansen inntekts- og utgiftsføres i samsvar med forskrift gitt av departementet. |
| d. | Selskapet kan beslutte at inntekts- og utgiftsføring av differansene mellom deltakerne skal skje uten hensyn til bokstav c, men likevel slik at alle differanser skal være oppgjort eller overført til deltakernes gevinst- og tapskonto etter reglene i § 14-45 senest 31. desember 2001. |
| e. | Departementet kan gi overgangsregler for deltakere i norsk-kontrollerte selskaper mv. hjemmehørende i lavskatteland. |
(3) Til bestemmelsene i kapittel 14 Tidfesting av inntekt og fradrag i inntekt, gjelder følgende overgangsbestemmelser:
| a. | Inntekt utenfor virksomhet og gevinst som nevnt i § 14-52 som er innvunnet, men ikke periodisert pr. 1. januar 1992, skal inntektsføres når beløpet virkelig erlegges eller i tilfelle ved det tidligere tidspunkt, da det oppstår adgang for vedkommende til å få beløpet utbetalt eller ytelsen erlagt. Likestilt med erleggelse av beløpet regnes at skattyter flytter ut av norsk beskatningsområde. Viser det seg senere at skattyter ikke mottar fullt vederlag, kan skattyter i inntil ti år etter beskatningsåret kreve at ligningen blir endret. Det kan gis utsettelse med betalingen av utlignet skatt mot at skattyter stiller sikkerhet for beløpet. Annet punktum får ikke anvendelse hvis skattyter kan godtgjøre at han på forfallstidspunktet igjen vil være skattepliktig til Norge og stiller sikkerhet for den latente skatten på inntekten eller gevinsten. |
| b. | Kostnader utenfor virksomhet som kommer til fradrag ved inntektsansettelsen og som er påløpt, men ikke periodisert pr. 1. januar 1992, skal fradragsføres når beløpet utredes. Kostnader som nevnt i foregående punktum kommer likevel til fradrag på det tidspunkt den skattepliktige trer ut av norsk beskatningsområde. |
| c. | Avskrivning på forretningsverdi etter reglene i § § 14-40 til 14-48 kan bare kreves for forretningsverdi ervervet fra og med 1. januar 1992. |
| d. | Kontraktsavskrivninger foretatt i 1991 eller i tidligere inntektsår, kommer ved levering til fradrag i driftsmiddelets kostpris når denne skal føres inn på saldo. Gjennomførte kontraktsavskrivninger kommer for øvrig til fradrag i kontraktens inngangsverdi ved beregning av gevinst eller tap på kontrakten ved avhendelse, kansellering mv. |
| e. | Skattyter som hadde gjenværende negativ saldo etablert i inntektsåret 1991 eller et tidligere inntektsår i medhold av dagjeldende skattelov av 18. august 1911 nr. 8 § 44 A-6 første og annet ledd, kunne anvende deler av saldomassen til blant annet erverv av aksjer og grunnfondsbevis i banker mv. og aksjer i børsnoterte selskaper som driver norsk landbasert virksomhet, jf. regler i tidligere overgangslov av 20. juli 1991 nr. 54 § 44 A. |
Ved realisasjon av aksje, andel eller grunnfondsbevis som er ervervet etter de nevnte reglene, kommer 70 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien på de ervervede aksjene mv. Ble aksjene mv. tegnet i selskap som i 1992 var skattepliktig til en kommune i Nord- Norge eller til Namdalen, jf. tidligere lov av 19. juni 1969 nr. 72 om særlige skatteregler til fremme av distriktsutbygging § 10 første ledd annet punktum, kommer 50 prosent av det investerte beløpet til fradrag i inngangsverdien på de ervervede aksjene mv.
(4) Til bestemmelsene i kapittel 18 Særregler ved skattlegging av kraftverk, gjelder følgende overgangsbestemmelser:
| a. | Ved fastsettelse av formue etter § 18-5 første og annet ledd i kraftverk som har vært prosentlignet før 1. januar 1997, settes brutto salgsinntekt i inntektsåret 2000 til gjennomsnittet av årlige brutto salgsinntekter for 1997, 1998, 1999 og 2000 fastsatt i henhold til bestemmelsene i § 18-3 annet ledd. Verdien av produksjonen for tidligere år enn inntektsåret justeres med den årlige gjennomsnittlige endringen i konsumprisindeksen til og med inntektsåret. |
(5) Departementet kan gi forskrift til
utfylling og gjennomføring av overgangsbestemmelsene.
Nåværende § 19-2 blir ny § 19-3.
§ 5-15 første ledd ny bokstav l skal lyde:
fordel ved helt eller delvis fri bolig for ansatte i Forsvaret for inntektsåret 2000.
Vidare var tilrådd:
III
§ 14-23 skal lyde:
(1) Rentebeløp som ligger i at et mengdegjeldsbrev skal innfris til en høyere eller lavere kurs enn kursen på ervervstidspunktet, inntekts- eller kostnadsføres i det år rentebeløpet er påløpt eller pådratt.
(2) Departementet kan gi forskrift om
hvordan det årlige rentebeløpet skal beregnes, og om opp- og nedregulering av
inngangsverdien på mengdegjeldsbrev. Departementet kan også gi bestemmelser
om fastsettelse av separate inngangsverdier for elementene i sammensatte
mengdegjeldsbrev, og unnta enkelte mengdegjeldsbrev fra bestemmelsen i
første ledd.
§ 16-11 femte, syvende og åttende ledd oppheves.
Presidenten: Høgre har varsla at dei går imot, og presidenten har forstått det slik at også Framstegspartiet vil røyste imot.
(Voteringsutskrift kl.
20.32.39)
Vidare var tilrådd:
V
Endringene under I trer i kraft fra og med inntektsåret 2000. Endringen under II gjelder for inntektsåret 2000. Endringen under III trer i kraft 1. januar 2001. Endringen under IV trer i kraft fra og med inntektsåret 2004.
Presidenten: Det vert votert over overskriftene til lovene og lovene i det heile.
Presidenten: Lovvedtaka vil verte sende Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er:
| - | forslag nr. 1, frå Per Roar Bredvold på vegner av Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslaga nr. 2 og 3, frå Per Roar Bredvold på vegner av Framstegspartiet |
Presidenten tar fyrst opp forslaga nr. 2 og 3.
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringen om å fremme sak for Stortinget med en plan for en snarest mulig privatisering av NRK. »
Forslag nr. 3 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen fremme sak for Stortinget med en plan hvor kringkastingsavgiften avskaffes i løpet av en tre-års periode. »
Desse forslaga vert i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget å
gjere slike vedtak:
A. Lov
om endringar i lov 4. desember 1992
nr. 127 om kringkasting og i lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og videogram
I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting blir det gjort følgjande endringar:
§ 6-1 tredje ledd skal lyde:
Norsk rikskringkasting AS har til
formål å drive allmennkringkasting og virksomhet som har sammenheng med
dette. NRK kan gjennom datterselskap delta i annen virksomhet. Kongen kan i
forskrift gi nærmere regler om regnskapsmessige forhold mellom Norsk
rikskringkasting AS og datterselskap.
Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei går imot.
(Voteringsutskrift kl. 20.34.15)
Vidare var tilrådd
§ 6-4 skal lyde:
Virksomheten i Norsk rikskringkasting
AS finansieres ved kringkastingsavgift, salgsinntekter m.v. Virksomheten kan
ikke finansieres ved reklame i NRKs allmennkanaler. NRKs tekstfjernsyn
regnes ikke som en del av allmennkanalene. Kongen kan i forskrift gi
nærmere regler om reklame i NRKs tekstfjernsyn.
Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 1, frå Framstegspartiet, Høgre og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« § 6-4 skal lyde:
Virksomheten i Norsk Rikskringkasting AS finansieres ved kringkastingsavgift, salgsinntekter m.v. Virksomheten kan ikke finansieres ved reklame i NRKs allmennkanaler. Kringkastingsavgift fastsettes av Stortinget. »
(Voteringsutskrift kl.
20.35.36)
Vidare var tilrådd:
II
I lov 15. mai 1987 nr. 21 om film og
videogram blir det gjort følgjande endringar:
§ 4 siste ledd skal lyde:
Departementet kan i forskrift gi
nærmare reglar om førehandskontroll og betaling av gebyr.
§ 12 skal lyde:
§ 12 Administrative sanksjonar
Departementet kan gi forskrift om høve
for Statens filmtilsyn til å nekte førehandskontroll eller registrering av
film eller videogram frå distributørar som bryt reglane i denne lova eller i
forskrifter gitt med heimel i denne lova.
Lova trer i kraft frå den tid Kongen fastset.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.
Vidare var tilrådd:
B
Stortinget pålegger Regjeringen å utarbeide forslag til regler for visning av filmer som omfattes av straffeloven § 382, slik at disse kan fremføres som et åndsverk når dette ikke skjer i næring.
C
Stortinget ber Regjeringen iverksette
at ingen lokalradio skal fratas sendetid i konsesjonsperioden, med unntak av
særskilte tilfeller.
Presidenten: B og C vert i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til
om endringer i lov 4. desember 1992
nr. 127 om kringkasting
I lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting blir det gjort følgende endringer:
§ 1-1 femte ledd skal lyde:
Med sponsing menes direkte eller
indirekte tilskudd til produksjon eller sending av ett eller flere
kringkastingsprogram, gitt av fysisk eller juridisk person som selv ikke er
engasjert i produksjon eller kringkasting av slike program.
§ 3-4 første ledd skal lyde:
Dersom et program er sponset, skal det opplyses om dette ved inn- og/eller utannonseringen av programmet. Opplysninger om sponsor kan gis i form av sponsors navn, varemerke eller logo.
Vidare var tilrådd:
§ 3-4 femte ledd skal lyde:
Kringkastingsprogrammer kan ikke
sponses av fysiske eller juridiske personer hvis hovedaktivitet er å
produsere, selge eller leie ut produkt eller tjenester det er forbudt å
reklamere for etter norsk lov eller regler gitt i medhold av norsk lov.
Politiske partiorganisasjoner kan ikke sponse kringkastingsprogram.
Presidenten: Framstegspartiet og Høgre har varsla at dei går imot andre punktum.
Fyrste punktum vert teke opp til votering.
Presidenten: Andre punktum vert teke opp til votering.
(Voteringsutskrift kl. 20.37.08)
Vidare var tilrådd:
§ 3-4 sjette ledd skal lyde:
Kongen gir i forskrift nærmere regler
om sponsing av kringkastingsprogrammer, herunder regler om sponsing i Norsk
rikskringkasting AS.
Loven trer i kraft fra den tid kongen bestemmer.
Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.