Votering i sak nr. 1
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om handelsverksemd med brukte og
kasserte ting (brukthandellova)
§ 1 Verkeområde, formål m.v.
Denne lova gjeld handelsverksemd med
brukte og kasserte ting.
Som handelsverksemd vert rekna handel
med varer i næring for eiga eller framand rekning og i eige eller i framand
namn. Opptak av bestilling av varer i næring for seinare levering vert òg
rekna som handelsverksemd.
Handelsverksemd skal drivast i samsvar
med god forretningsskikk.
Formålet med lova er å førebyggje
omsetning av stolne eller ulovleg mottekne gjenstandar og å lette politiets
arbeid med å oppspore slike gjenstandar.
§ 2 Krav om løyve frå politiet
Handelsverksemd med og oppkjøp med
sikte på sal av brukte og kasserte ting, medrekna brukte kunstgjenstandar og
antikvitetar, krev løyve frå politiet. Ein må ha løyve alle stader der
verksemda vert driven, både på innkjøpsstad og salsstad.
Løyve som nemnt i første ledd kan bli
nekta og kan trekkjast attende dersom måten verksemda vert driven på, eller
andre forhold, gir grunn til å frykte misbruk. Slike vedtak kan klagast inn
for departementet etter reglane i forvaltningslova §§ 28-34.
§ 3 Unnatak frå politiløyve
Føresegnene i § 2 gjeld ikkje for
auksjonsverksemd som vert driven av lensmann etter oppdrag frå offentlege
styresmakter eller av advokatar.
§ 4 Forskriftsheimel
Departementet kan gi forskrifter om
verksemd som nemnt i § 2, og verksemd som nemnt i § 3.
Departementet kan òg gi forskrifter om
meldeplikt til politiet og om føring av protokoll osv., for foretak som
skaffar seg brukte og kasserte ting til bruk i eiga bedrift.
§ 5 Straff
Den som forsettleg eller aktlaust bryt
føresegner gitt i eller i medhald av denne lova, eller medverkar til slike
brot, vert straffa med bøter eller under skjerpande forhold med fengsel i
inntil tre månader.
§ 6 Ikraftsetjings- og overgangsreglar
Lova gjeld frå den tid Kongen fastset.
Frå same tidspunkt vert lov av 6. juni 1980 nr. 21 om handelsvirksomhet
oppheva.
Løyve frå politiet gitt med heimel i
lov av 6. juni 1980 nr. 21 om handelsvirksomhet gjeld òg etter
ikraftsetjinga av lova her.
§ 7 Endringar i andre lover
Frå den tid lova trer i kraft vert det
gjort følgjande endringar i andre lover:
Votering i sak nr. 2
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i sjøfartslovgivningen
m.v.
I
I lov 9. juni 1903 nr. 7 om
Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. gjøres følgende endringer:
§ 4 tredje ledd oppheves.
Ny § 14 annet ledd skal lyde:
Når Statens innkrevingssentral er
pålagt å innkreve gebyr som nevnt i første ledd, kan den innkreve gebyrene
ved trekk i lønn og liknende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7.
Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrene ved å stifte utleggspant for
kravet dersom panteretten får rettsvern ved registrering i et register eller
ved underretning til en tredjeperson, jf. pantelovens kapittel 5, og
utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje
ledd.
§ 24 annet ledd nye annet og tredje punktum skal lyde:
Dersom skipet blir liggende
tilbakeholdt uforholdsmessig lenge, kan tilsynet pålegge rederen innen en
rimelig frist å treffe tiltak som er strengt nødvendige for å bringe skipet
i en slik stand at det kan flyttes uten fare for sikkerheten eller det
marine miljø, til et annet sted anvist av havnemyndighetene. Før pålegg
gis, skal det foretas en interesseavveining av tiltakets størrelse og
betydning i forhold til ulempen ved at skipet blir liggende.
Ny § 24 a skal lyde:
Dersom tilsynet har gitt pålegg som
nevnt i § 24 annet ledd annet punktum og pålegget ikke er etterkommet innen
fristens utløp, kan tilsynet om nødvendig besørge at pålegget gjennomføres
for rederens regning.
Pålegg kan iverksettes selv om det kan
volde skade på eierens eller rederens eiendom, skip og last.
II
I lov 19. juni 1964 nr. 20 om måling
av fartøyer gjøres følgende endringer:
§ 7 nytt annet ledd skal lyde:
Når Statens innkrevingssentral er
pålagt å innkreve gebyr som nevnt i første ledd, kan den innkreve gebyrene
ved trekk i lønn og liknende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7.
Innkrevingssentralen kan også inndrive gebyrene ved å stifte utleggspant for
kravet dersom panteretten får rettsvern ved registrering i et register eller
ved underretning til en tredjeperson, jf. pantelovens kapittel 5, og
utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter
tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje
ledd.
III
I lov 24. juni 1994 nr. 39 om
sjøfarten (sjøloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 97 skal lyde:
Ved sak om tvangsdekning eller arrest
i skip skal det som vilkår for gjennomføringen kreves at saksøkeren innen en
uke stiller sikkerhet for havneavgift som påløper under saken.
Tvangsfullbyrdelsesloven § 3-6 første og annet ledd gjelder tilsvarende for
hva som godtas som sikkerhet.
Sikkerheten skal til enhver tid dekke
havneavgiften for minst 14 dager fremover.
Etter begjæring fra havnemyndighetene
skal saken heves dersom det ikke foreligger tilstrekkelig sikkerhet etter
første og annet ledd. Sikkerheten kan kreves frigitt når saken er endelig
avsluttet og påløpte havneavgifter er betalt.
Namsretten kan gjøre unntak fra
regelen om sikkerhetsstillelse etter første ledd, herunder tillate annen
form for sikkerhet, når det er offentlig myndighet som begjærer arrest eller
tvangsdekning. Ansatte om bord på skipet er fritatt for kravet til
sikkerhet for så vidt gjelder forfølgning av krav som er sikret med
sjøpanterett i skipet, jf. § 51.
Betaler saksøkeren eller en
sikkerhetsstiller havneavgiften, trer vedkommende for så vidt inn i
havnemyndighetens rett til dekning etter § 51 første ledd nr. 2.
Nåværende § 97 blir ny § 98.
§ 137 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
I saker som gjelder skipet, kan
skipsføreren motta forkynnelser og meddelelser på vegne av skipets eier og
reder, så langt dette ikke vil være i strid med Norges folkerettslige
forpliktelser.
§ 228 oppheves.
IV
Loven trer i kraft 1. januar 2000.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.