Lenke til Stortingets hovedside  

Odelstinget
Møte tirsdag den 14. desember kl. 22.05 1999

Innhold

       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1- 3.


tilbake

Votering i sak nr. 1

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover

I

       I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 3-17 bokstav d skal lyde:

d)hadde avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste eller frivillig slik tjeneste, i det nærmest foregående året.

§ 3-18 fjerde ledd skal lyde:

       For år da et medlem har avtjent militær eller sivil førstegangstjeneste, skal det ved beregningen legges til grunn et poengtall på minst 2. Dette gjelder også ved frivillig slik tjeneste. Dersom medlemmet for året før tjenesten tok til har et høyere poengtall, benyttes i stedet dette tallet.

§ 5-24 annet ledd skal lyde:

       Dersom vedkommende er medlem som bosatt eller arbeidstaker i Norge etter §§ 2-1 til 2-4, ytes det stønad bare dersom behovet for helsetjenester oppstår under utenlandsoppholdet. Personer med vedvarende og regelmessig behov for oksygen- og dialysebehandling, får dekket nødvendige utgifter til slik behandling under utenlandsopphold.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 6-3 første ledd bokstav d skal lyde:

d)til nødvendig mobiltelefon og teksttelefon og i særlige tilfeller til telefon.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 63 mot 11 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.36.10)

      

       Videre var innstillet:

§ 8-3 annet ledd skal lyde:

       Det er et vilkår at inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8-10) utgjør minst 50 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for sykepenger i arbeidsgiverperioden, se §§ 8-18 og 8-19.

§ 8-19 fjerde ledd skal lyde:

       Når arbeidsgiveren har utbetalt sykepenger i en full arbeidsgiverperiode, skal det ikke inntre noen ny arbeidsgiverperiode ved sykdom som inntreffer innen 16 dager etter at vedkommende arbeidstaker har gjenopptatt arbeidet.

§ 8-47 fjerde ledd skal lyde:

       Det er et vilkår for rett til sykepenger etter denne paragrafen at medlemmet kan godtgjøre inntektstap og har et sykepengegrunnlag som minst svarer til grunnbeløpet.

§ 9-3 annet ledd skal lyde:

       Inntektsgrunnlaget for sykepenger (sykepengegrunnlaget, se § 8-10) må utgjøre minst 50 prosent av grunnbeløpet. Denne inntektsgrensen gjelder ikke for omsorgspenger fra arbeidsgiveren, se § 9-8.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 9-8 fjerde ledd annet punktum oppheves.

       Presidenten: Fremskrittspartiet, Høyre og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 48 mot 26 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.36.44)

      

       Videre var innstillet:

§ 10-8 annet ledd skal lyde:

       Det er et vilkår for rett til rehabiliteringspenger at medlemmet får aktiv behandling med utsikt til å bedre arbeidsevnen. Tidsbegrenset aktivisering og arbeidstrening hos arbeidsgiveren er likestilt med behandling. I særlige tilfeller kan det godkjennes at aktivisering og arbeidstrening skjer hos en annen arbeidsgiver. Retten til rehabiliteringspenger faller bort dersom medlemmet uten rimelig grunn nekter å ta imot tilbud om behandling, rehabilitering eller yrkesrettet attføring, se også § 21-8.

§ 21-9 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       En brukerkontakt som nevnt i § 15-12 femte ledd, kan få oppgitt navn og adresse på enslige forsørgere som mottar overgangsstønad innenfor brukerkontaktens virkeområde, uten hinder av taushetsplikten.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 22-18 annet ledd skal lyde:

       Dersom mottakeren ikke har bankkonto her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til mottakerens ønske. Det kan likevel kreves at arbeidsgivere, behandlingspersonell og andre med en yrkesmessig forbindelse med trygdens organer oppretter konto. Ved utbetaling til utlandet må mottaker dekke merkostnadene i forhold til overføring til en bankkonto i Norge. Merkostnadene avregnes i utbetalingene.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går mot andre punktum. Det voteres først over dette punktum, deretter over paragrafens øvrige punktum.

Votering:
1.Komiteens innstilling til § 22-18 annet ledd annet punktum bifaltes med 64 mot 11 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.37.20)

2.Komiteens innstilling til paragrafens øvrige punktum bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 25-13 skal lyde:

       Departementet kan samtykke i avvik fra bestemmelsene i denne loven i forbindelse med forsøksvirksomhet.

       Forsøksvirksomheten må være faglig og økonomisk vel underbygd og kan omfatte:

a)forsøk med oppfølging av sykmeldte
b)forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent for uførepensjonister
c)forsøk med forhåndsbetaling av egenandeler for helsetjenester
d)forsøk med egenmeldt sykefravær og sykmelding fra annet helsepersonell
e)forsøk hvor henvisningskravet fra lege til kiropraktor mv. faller bort

       Avviket må ikke innebære at enkeltpersoner får innskrenket sine rettigheter eller blir pålagt større plikter enn det som følger av loven. I forbindelse med forsøk med lavere uføregrad enn 50 prosent kan det likevel gjøres unntak fra § 12-12 andre ledd.

       Departementet gir forskrifter om forsøksvirksomhet, og kan herunder bestemme at utgifter til både privat og offentlig behandling i forbindelse med oppfølging av sykmeldte kan dekkes av trygden.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går imot andre ledd bokstav d). Det voteres først over bokstav d), deretter over paragrafens øvrige ledd og bokstaver.

Votering:
1.Komiteens innstilling til § 25-13 bokstav d) bifaltes med 52 mot 22 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.37.54)

2.Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og bokstaver bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

II

       I lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag m.v. (bidragsinnkrevingsloven) skal § 19 annet ledd lyde:

       Dersom mottaker ikke har bankkonto her i landet, velges utbetalingsmåten under hensyn til mottakers ønske. Det kan likevel kreves at arbeidsgivere og andre med en yrkesmessig forbindelse med innkrevingssentralen oppretter konto. Ved utbetaling til utlandet må mottaker dekke merkostnadene i forhold til overføring til en bankkonto her i Norge. Merkostnadene avregnes i utbetalingene.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går imot andre punktum. Det voteres først over dette punktum, deretter over paragrafens øvrige punktum.

      

Votering:
1.Komiteens innstilling til § 19 annet ledd annet punktum bifaltes med 64 mot 11 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.38.23)

2.Komiteens innstilling til paragrafens øvrige punktum bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

III

       I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet skal § 15 lyde:

       Kongen fastsetter godtgjørelsen til styrets medlemmer. Styret fastsetter lønnen til administrerende direktør. Stortinget fastsetter godtgjørelse til bedriftsforsamlingens og kontrollkomiteens medlemmer.

IV

       I lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. skal § 1-2 annet ledd lyde:

       Departementet kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard, Jan Mayen og kontinentalsokkelen.

V

       Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser:

1.Endringene i folketrygdloven §§ 8-19 og 21-9 trer i kraft straks.
2.Endringene i folketrygdloven §§ 5-24, 10-8, 22-18, 25-13 og endringen i bidragsinnkrevingsloven § 19 trer i kraft 1. januar 2000.
3.Endringen i folketrygdloven § 6-3 trer i kraft 1. januar 2000 og gjøres gjeldende for nye tilfeller. Søknader fremmet før 1. januar 2000 vil bli behandlet etter gamle regler.
4.Endringene i folketrygdloven §§ 8-3, 8-47 og 9-3 trer i kraft fra 1. januar 2000, og gis virkning for syke- og omsorgspengetilfeller som oppstår etter dette tidspunktet.
5.Endringen i folketrygdloven § 9-8 trer i kraft 1. januar 2000 og gjøres gjeldende for nye tilfeller.
6.Endringene i lov om Aktieselskapet Vinmonopolet § 15 og i lov om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 1-2 trer i kraft 1. januar 2000.
7.Endringene i folketrygdloven §§ 3-17 og 3-18 trer i kraft 1. juli 2000. Krav om medregning av framtidige poengtall for uførepensjonister som har utført frivillig førstegangstjeneste, kan også settes fram for tidsrom som er avsluttet når endringen trer i kraft.
Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 2

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. (brukerstyrt personlig assistanse)

I

       I lov 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v. gjøres følgende endring:

§ 4-2 bokstav a skal lyde:

a)praktisk bistand og opplæring, herunder brukerstyrt personlig assistanse, til dem som har et særlig hjelpebehov på grunn av sykdom, funksjonshemming, alder eller av andre årsaker,

II

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen fastsetter.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 3

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er:

-forslag nr. 1, fra Ursula Evje på vegne av Fremskrittspartiet
-forslag nr. 2, fra Inge Lønning på vegne av Høyre

       Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet, lyder:

       «A.

       Vedtak til lov

       om endringer i lov av 14. juni 1985 nr. 73 Om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova).



I.

       I lov av 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova) gjøres følgende endringer:

       § 3 skal lyde:

       For å bli godkjend med rett til tilskot etter denne lova må skulen gje ei undervisning som oppfyller plikten til grunnskuleopplæring og vidaregåande opplæring i opplæringslova på ein måte som er likeverdig med opplæringa gitt i offentlege skular.



       § 26:

       Tilskotsregel nr. 3, andre punktum, skal lyde:

       100 % av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, vert dekte ved statstilskot.

       Tilskotsregel nr. 4, litra a, første punktum, skal lyde:

       100 % av dei utgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, vert dekte av staten.

       Tilskotsregel nr. 6, andre ledd, første punktum, skal lyde:

       100 % av dei driftsutgiftene som kjem inn under tilskotsgrunnlaget, vert dekte ved statstilskot.

       Tilskotsregel nr. 7, andre ledd, første punktum, skal lyde:

       Skulane får tilskot av staten med 100 % av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

       Tilskotsregel nr. 8, andre ledd, første punktum, skal lyde:

       Skulane får statstilskot med 100 % av vanlege driftsutgifter til all godkjend undervisning som går inn under lov om grunnskulen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

       Tilskotsregel nr. 8, tredje ledd, skal lyde:

       Skulane får statstilskot med 100 % til skyss og innlosjering.

       Tilskotsregel nr. 9, andre ledd, skal lyde:

       Godkjende skular som gjev vidaregåande opplæring for norske born/ungdomar i utlandet får statstilskot med 100 % av ein normalsats pr. elev.

       Tilskotsregel nr. 10, ny litra c skal lyde:

       Tilskotet vert rekna ut på grunnlag av ein normalsats pr. elev. Ved utrekninga av normalsatsen skal dei gjennomsnittlege utgiftene i den offentlege skulen til dei typer utgifter som går inn i tilskotsgrunnlaget, leggjast til grunn.



II.

       Lova trer i kraft straks.

       B.

       Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til ny lovhjemmel, slik at godkjente private skoler likestilles med offentlige skoler ved finansiering av investeringer. De godkjente private skolene skal ikke komme økonomisk svakere ut enn offentlige skoler. »

       Forslag nr. 2, fra Høyre, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge til rette for en økning av tilskuddsprosenten for private skoler fra 85 til 90 % i forbindelse med statsbudsjettet for 2001. »



       Presidenten: Forslag nr. 1 B, fra Fremskrittspartiet, samt forslag nr. 2, fra Høyre, blir å sende Stortinget i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd.

       Det vil bli votert alternativt mellom forslag nr. 1 A, fra Fremskrittspartiet, og komiteens innstilling.

      

       Komiteen hadde innstillet:

       Dok.nr.8:67 (1998-1999) - Om endring i lov av 14. juni 1985 nr. 73 om tilskot til private grunnskular og private skular som gjev vidaregåande opplæring (privatskulelova) - avvises.

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslag nr. 1 A, fra Fremskrittspartiet, bifaltes innstillingen med 64 mot 11 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 22.40.22)