Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-14.

Votering i sak nr. 1

       Presidenten: Presidenten vil først gjøre oppmerksom på at forslagene nr. 1 og 2, fra Fremskrittspartiet, ikke er fremsatt, da det allerede er votert over likelydende forslag i forbindelse med behandlingen av Innst.S.nr.78 i Stortinget tidligere i dag.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 4. desember 1992 nr. 127 om kringkasting (Endringer som følge av tillegg til EØS-avtalens fjernsynsdirektiv)

       I lov av 4 desember 1992 nr. 127 om kringkasting gjøres følgende endringer:

§ 1-1 tredje ledd oppheves. Nytt tredje ledd og fjerde ledd skal lyde:

       Med kringkaster menes fysisk eller juridisk person som har det redaksjonelle ansvaret for sammensetningen av programtilbudet i kringkastingssendinger, og som sender dem eller lar noen annen sende dem.

       Med reklame menes enhver form for markedsføring av en vare, tjeneste, sak eller idé mot betaling eller annen form for godtgjøring. Med reklame menes også innslag i fjernsyn som har til formål å fremme kringkasterens egen virksomhet.

§ 2-1 andre ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

       Kongen kan i forskrift gi regler for når en kringkaster skal følge norske kringkastingsregler.

       Nåværende fjerde punktum blir nytt femte punktum.

§ 2-3 første ledd skal lyde:

       Den som ikke har medvirket eller som ikke har programansvar kan ikke kreve å få se eller høre et program før sending.

§ 2-4 skal lyde:

       Kringkastere skal etter regler Kongen gir, sende meldinger fra statsmyndigheter når det har vesentlig betydning.

       Kongen kan gi forskrifter om kringkasteres virksomhet under beredskap og krig.

§ 2-5 første ledd første punktum og andre ledd skal lyde:

       Kringkastere skal oppbevare opptak av program i minst to måneder etter sending.

       Kringkastere plikter å utlevere opptak av program til de instanser som har til oppgave å føre tilsyn med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov.

§ 2-6 skal lyde:

       Kongen gir nærmere regler om kringkasteres bruk av europeisk programmateriale i fjernsyn, herunder hvilke programkategorier reglene gjelder for, definisjon av europeisk programmateriale og gjennomføring av reglene.

Ny § 2-7 skal lyde:

       § 2-7 Beskyttelse av mindreårige seere

       Kongen gir i forskrift regler om forbud mot å sende fjernsynsprogram som i alvorlig grad kan skade mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling, særlig hvis programmet inneholder pornografiske scener eller umotivert vold.

       Kongen gir i forskrift regler om at fjernsynsprogram med scener eller innslag som kan være skadelige for mindreåriges fysiske, psykiske og moralske utvikling bare skal sendes i perioder hvor mindreårige vanligvis ikke kan se eller høre sendingen, samt om andre tekniske tiltak som forhindrer at mindreårige kan se eller høre sendingene. Kongen gir i forskrift regler om akustisk og visuell varsling når slike program sendes i ukodet form.

Ny § 2-8 skal lyde:

       § 2-8 Viktige begivenheter

       En kringkaster som har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter av vesentlig samfunnsmessig betydning må ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne blir fratatt muligheten til å følge begivenheten på vederlagsfritt fjernsyn.

       Dersom en kringkaster underlagt norsk jurisdiksjon har ervervet enerett til fjernsynssending av begivenheter som et land som har tiltrådt EØS-avtalen har erklært for å være av vesentlig samfunnsmessig betydning og som er godkjent av EU-Kommisjonen eller EFTAs overvåkingsorgan, kan kringkasteren ikke utnytte eneretten på en slik måte at en betydelig del av seerne i vedkommende land blir fratatt muligheten til å følge begivenhetene på vederlagsfritt fjernsyn.

       Første ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse. Andre ledd omfatter avtaler om utnyttelse av enerett inngått etter 30. juli 1997 for begivenheter som finner sted etter denne lovens ikrafttredelse og etter at et land som har tiltrådt EØS-avtalen har gjennomført bestemmelser tilsvarende denne paragrafens første ledd.

       Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første, andre og tredje ledd, herunder fastsette en liste over begivenheter som har vesentlig samfunnsmessig betydning, samt regler om løsning av priskonflikter.

Ny § 2-9 skal lyde:

       § 2-9 Overholdelse av reglene fastsatt i samsvar med EØS-avtalens fjernsynsdirektiv

       Enhver direkte berørt fysisk eller juridisk person som er statsborger i eller etablert i land som har tiltrådt EØS-avtalen, kan henvende seg til vedkommende norske myndighet angående norske kringkasteres overholdelse av bestemmelser fastsatt for å gjennomføre Rådsdirektiv 89/552/EØF og Parlaments- og Rådsdirektiv 97/36/EF.

       Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om gjennomføringen av første ledd.

Overskriften til kapittel 3 skal lyde:

       Reklame, sponsing m.v.

       Videre var innstillet:

§ 3-1 første, tredje, femte og sjette ledd skal lyde:

       Reklameinnslag skal samlet ikke overstige 15 prosent av kringkasterens daglige sendetid. Kongen kan gjøre unntak fra denne bestemmelse for sending av tekstplakater i lokalfjernsyn.

       Kringkastere kan ikke sende reklame for livssyn eller politiske budskap i fjernsyn. Dette gjelder også tekstfjernsyn.

       Meldinger fra kringkasteren i forbindelse med egne programmer og tilleggsprodukter direkte avledet av disse programmene skal ikke regnes med i varigheten av reklametiden etter første ledd. Det samme gjelder meldinger om offentlige tjenester og vederlagsfrie innslag om veldedige formål.

       Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om varigheten av meldinger og innslag etter femte ledd, samt om forbud mot å avbryte program for å sende andre meldinger eller utdrag av andre program.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går mot de refererte ledd, mens Høyre går mot tredje ledd. Det voteres derfor først over tredje ledd.

       (Voteringsutskrift kl. 21.21.33)

       Presidenten: Det voteres så over første, femte og sjette ledd.

       (Voteringsutskrift kl. 21.21.57)

       Videre var innstillet:

§ 3-4 andre ledd skal lyde:

       Innhold og presentasjonsform i sponsede program må være slik at kringkasterens redaksjonelle integritet opprettholdes fullt ut.

§ 5-1 skal lyde:

       Enhver fysisk og juridisk person hvis rettmessige interesser er blitt krenket ved fremsettelse av uriktige faktiske opplysninger i et kringkastingsprogram, skal ha rett til å beriktige påstandene. Krav om beriktigelse må fremsettes for vedkommende kringkaster innen tre måneder fra den dag da programmet ble sendt. Krav om beriktigelse kan avvises dersom det ville innebære en straffbar handling eller påføre kringkasteren ansvar.

       Retten etter første ledd gjelder overfor kringkastere underlagt norsk jurisdiksjon.

§ 10-2 første ledd skal lyde:

       Når denne lov eller bestemmelse eller vilkår fastsatt i medhold av loven er overtrådt av noen som har handlet på vegne av person eller foretak som har rett til å drive kringkasting eller som er gitt konsesjon i medhold av §§ 2-1 eller 2-2, kan Statens medieforvaltning gi advarsel.

§ 10-3 første ledd skal lyde:

       Statens medieforvaltning kan ved overtredelse av lovens kapittel 3 eller forskrift gitt i medhold av kapittel 3 ilegge overtredelsesgebyr til staten beregnet etter nærmere regler fastsatt av Kongen. Det samme gjelder ved overtredelse av lovens § 2-8 eller forskrift gitt i medhold av paragrafen.

§ 10-4 første og tredje ledd skal lyde:

       Når bestemmelse i kapittel 3 eller forskrift gitt i medhold av kapittel 3 er overtrådt av noen som har handlet på vegne av en kringkaster, kan Statens medieforvaltning forby selskapet å sende reklame i en tidsavgrenset periode.

       Kongen kan gi nærmere regler om vedtak om forbud mot å sende reklame og inndragning av konsesjon, herunder om opplysningsplikt for kringkastere.

       Denne lov trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er:

       Forslag nr. 3 er ikke innlevert innen den reglementsbestemte tid, men ettersom forslaget gjelder en inkurie i innstillingen, vil presidenten likevel foreslå at det behandles sammen med innstillingen. Det anses vedtatt.

       Presidenten refererer først forslag nr. 1 fra Høyre. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede ulike alternative ordninger for å styrke eiers rettsstilling ved fredning av kulturminner, deriblant, innføring av en egen erstatningsparagraf i kulturminneloven, og spørsmålet om staten bør dekke kostnadene fullt ut til særskilt gransking for iverksetting av tiltak, jf. kulturminneloven § 10. Formålet må være å sikre en bedre balanse mellom de plikter staten pålegger og de rettigheter eier av et kulturminne har. Regjeringen bes komme tilbake til Stortinget i egnet form i løpet av år 2000. »

       Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til

       A. Lov

       om endringer i lov 9 juni 1978 nr. 50 om kulturminner

       I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd skal lyde:

       Er marken over et automatisk fredet kulturminne eller i et område som nevnt i § 6, tidligere nyttet til beite eller innmark, kan den fortsatt nyttes til disse formål hvis ikke vedkommende myndighet bestemmer noe annet. Uten tillatelse av vedkommende myndighet må det ikke foretas pløying og annet jordarbeid dypere enn tidligere.

§ 4 første ledd bokstav a skal lyde:

       Følgende kulturminner fra oldtid og middelalder (inntil år 1537) er fredet:

§ 4 tredje til og med sjette ledd skal lyde:

       Automatisk fredet er de til enhver tid erklærte stående byggverk med opprinnelse fra perioden 1537- 1649, dersom ikke annet er bestemt av vedkommende myndighet. § 15 tredje og fjerde ledd får tilsvarende anvendelse for automatisk fredete byggverk fra perioden 1537-1649. Dispensasjon fra fredningen kan skje etter § 15 a.

       Bestemmelsene i § § 16-18 kommer til anvendelse for alle automatisk fredete byggverk som nevnt i første til tredje ledd så langt det passer.

       Objekt eller område registrert av vedkommende myndighet eller avmerket i GAB-registeret, jf. lov av 23. juni 1978 nr. 70 (Delingsloven) § 4-1 fjerde ledd, som automatisk fredet kulturminne, skal alltid regnes som et automatisk fredet kulturminne, med mindre det føres bevis for det motsatte.

       Departementet avgjør i tvilstilfelle med bindende virkning om et kulturminne er automatisk fredet etter bestemmelsen her.

§ 5 skal lyde:

       § 5 Tinglysing av automatisk fredete byggverk

       Vedkommende myndighet skal sørge for at alle byggverk som er automatisk fredet etter § 4, med tilhørende sikringssone, tinglyses som fredet eiendom.

       Presidenten: Fremskrittspartiet har varslet at de går mot hele lovendringsforslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 21.23.34)

       Videre var innstillet:

§ 12 tredje til og med syvende ledd skal lyde:

Departementet kan ekspropriere løse kulturminner som nevnt i første ledd bokstav a-c, dersom gjenstanden bør være i offentlig eie ut fra nasjonale kulturminnehensyn og inngrepet utvilsomt er mer til gagn enn skade. Når særlige grunner foreligger omfattes også løse kulturminner uten hensyn til alder.

Departementet skal påse at eiere, rettighetshavere og andre som har særlig interesse i saken, gis anledning til å uttale seg før vedtak fattes. Det skal settes en rimelig frist for uttalelse som ikke må settes kortere enn 6 uker. Når et forslag til ekspropriasjon er utarbeidet, skal det kunngjøres i Norsk Lysingsblad og minst to aviser som er alminnelig lest på stedet, at forslaget om ekspropriasjon er lagt ut til offentlig ettersyn.

Eiere av og rettighetshavere til løse kulturminner som blir ekspropriert, har krav på erstatning av det offentlige for økonomisk tap som følge av vedtaket. Dersom partene ikke blir enige om hvilken erstatning som skal gis, fastsettes erstatningen ved rettslig skjønn.

For øvrig kommer lov av 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom til anvendelse så langt det passer.

Selges slike gjenstander på auksjon, har staten, eller dernest vedkommende fylkeskommune eller kommune hvor gjenstanden har vært oppbevart eller har sin opprinnelse, rett til å tre inn i høyeste bud innen tre uker.

       Presidenten: Til syvende ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Høyre:

       « I lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner gjøres følgende endring:

       § 12 syvende ledd skal lyde:

       Selges løse kulturminner som nevnt i første ledd bokstav a-c på auksjon, har staten, eller dernest vedkommende fylkeskommune eller kommune hvor gjenstanden har vært oppbevart eller har sin opprinnelse, rett til å tre inn i høyeste bud innen tre uker. Når særlige grunner foreligger omfattes også løse kulturminner uten hensyn til alder. »

       Det voteres først over forslaget, og deretter over innstillingen.

       Videre var innstillet:

Kap. IV skal lyde:

       Kapittel IV. Skipsfunn og fartøyvern

§ 14 a skal lyde:

       § 14 a Fredning av båter

       Departementet kan frede båter av særlig kulturhistorisk verdi. Fredningsvedtaket omfatter fast inventar og utstyr. Når særlige grunner tilsier det, kan også større løst inventar medtas. I slike tilfeller må hver enkelt gjenstand særskilt spesifiseres.

       I fredningsvedtaket kan departementet forby eller på annen måte regulere alle typer tiltak som er egnet til å motvirke formålet med fredningen.

       Vedtak om fredning skal om mulig avmerkes i vedkommende skipsregister. Bestemmelsene i § § 15 a og 22 nr. 4 gjelder tilsvarende. § § 16-18 kommer til anvendelse så langt det passer.

§ 15 fjerde ledd skal lyde:

       Dersom det i fredningsvedtaket ikke er gitt nærmere regler om fredningens innhold, må ingen rive, flytte, påbygge, endre, forandre materialer eller farger eller foreta andre endringer som går lenger enn vanlig vedlikehold. Tiltak ut over dette krever tillatelse av vedkommende myndighet etter § 15 a. Dette omfatter også fast inventar.

§ 16 skal lyde:

       § 16 Pålegg om utbedring etter skade på fredet byggverk eller anlegg

       Påbegynner eier eller bruker arbeid i strid med fredning eller gjør han skade på fredet byggverk eller anlegg, kan han pålegges å føre kulturminnet tilbake til tidligere stand innen rimelig frist. Det samme gjelder når noen andre gjør skade på fredet byggverk eller anlegg og eier eller bruker kjente til dette, uten å søke å forhindre skaden.

       Etterkommes ikke pålegget, kan vedkommende myndighet la arbeidet utføre på eiers eller brukers bekostning. Kravet er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 17 skal lyde:

       § 17 Vedlikehold av fredet byggverk m.v.

       Får vedkommende myndighet rede på at et fredet byggverk er i ferd med å forfalle av mangel på vedlikehold, kan byggverket undersøkes. Er det fare for at det forfaller, kan - med samtykke av departementet - eieren eller brukeren innen en rimelig frist bli pålagt å gjennomføre tiltak for å motvirke dette. Følges ikke pålegget får § 16 tilsvarende anvendelse, om ikke eier eller bruker påviser at han ikke makter istandsettingen av økonomiske grunner.

       Departementet kan gi eier eller bruker tilskudd til vedlikehold, eller til endringer godkjent av vedkommende myndighet etter loven her.

§ 18 skal lyde:

       § 18 Skade ved brann m.v.

       Blir fredet byggverk m.v. skadet ved brann eller annen ulykke, skal eier eller bruker melde fra til vedkommende myndighet så snart som mulig. Denne avgjør innen 6 uker om kulturminnet skal istandsettes eller gjenreises. Fristen kan forlenges av departementet.

       Er byggverket forsikret og selskapet er underrettet om fredningen, plikter det å melde fra til vedkommende myndighet når forsikringstilfellet er inntrådt. Denne kan bestemme at selskapet ikke skal utbetale forsikringssummen før saken er avgjort etter første ledd.

§ 22 nr. 1 første ledd skal lyde:

       1. Når et arbeid med fredning etter denne lov (jf. § § 15, 19 og 20) starter opp, skal det tas kontakt med berørte kommuner for å drøfte avgrensning av området, innhold i fredningsbestemmelser og spørsmål for øvrig av betydning for kommunens og fylkeskommunens planarbeid.

§ 22 a skal lyde:

       § 22 a Fredning av byggverk og anlegg i statens eie

       Departementet kan vedta forskrift om fredning av slike byggverk og anlegg m.v. som er nevnt i § 15 og som er i statens eie. Selges byggverket eller anlegget ut av statens eie, skal fredningen tinglyses, jf. § 22 nr. 5.

       Bestemmelsene i § § 15 tredje og fjerde ledd, 15 a første ledd, 16-18 og 22 nr. 4 gjelder tilsvarende.

       Fredning av område til beskyttelse av fredet byggverk og anlegg i statens eie foretas etter § 19, jf. § 22.

§ 23 første ledd skal lyde:

       Uten departementets tillatelse må det ikke føres ut av landet:

§ 25 annet ledd skal lyde:

       Kommunen plikter å sende søknad om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850 til vedkommende myndighet senest fire uker før søknaden avgjøres. Vedtak om riving eller vesentlig endring av slike byggverk og anlegg skal umiddelbart sendes vedkommende myndighet, dersom denne myndigheten har uttalt seg mot riving eller vesentlig endring.

§ 27 skal lyde:

§ 27 Straff

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer forbud, påbud, vilkår eller bestemmelser gitt i eller i medhold av loven her, straffes med bøter eller fengsel i inntil 1 år. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes. Medvirkning og forsøk straffes på samme måte. Overtredelse av første punktum anses som en forseelse.

§ 28 første ledd skal lyde:

       Kongen fastsetter hvem som er rette myndighet i medhold av §§ 3, 4, 5, 6, 8, 9, 11, 13, 14, 15, 15 a, 16, 17, 18, 21, 23 b og 25.

       Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 21.24.55)

       Presidenten: Det skal så voteres over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:

       « II

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. »

       (Voteringsutskrift kl. 21.25.25)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten antar at Fremskrittspartiet også her vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 21.25.42)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

       Videre var innstillet:

       B.

       Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med statsbudsjettet for 2001 fremme konkrete forslag til forbedrede støtteordninger og andre incitamenter for å sikre vernetiltak, restaurering, oppussing og annet vedlikehold i henhold til kulturminneloven.

       Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Under debatten har Øyvind Vaksdal på vegne av Fremskrittspartiet satt fram et forslag. Presidenten vil foreslå at det først voteres over dette forslag, som lyder:

       I lov av 9. juni 1978 nr. 50 gjøres følgende endring:

§ 10 skal lyde:

       Utgifter til særskilt gransking av automatisk fredede kulturminner eller særskilte tiltak for å verne dem på grunn av tiltak som nevnt i §§ 8 og 9 bæres av staten.

       Loven trer i kraft straks. »

       (Voteringsutskrift kl. 21.26.28)

       Komiteen hadde innstillet Odelstinget til å gjøre slikt

       vedtak:

       Dok.nr.8:14 (1999-2000) - forslag fra stortingsrepresentantene Gerd Fladset, Siv Jensen, Øyvind Vaksdal, Terje Knudsen og Thore Aksel Nistad om lov om endring i lov av 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, endring av § 10 slik at staten bærer kostnadene til særskilt gransking før iverksetting av tiltak - oversendes Regjeringen til nærmere utredning.

       Presidenten: Presidenten vil her vise til forretningsordenens § 29 andre ledd.

Votering i sak nr. 4

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr

I lov 17. desember 1982 nr. 86 skal § 1 andre ledd lyde:

       Gebyret beregnes med utgangspunkt i et grunngebyr kalt rettsgebyret. Dette utgjør kr 600.

       Loven trer i kraft 1. januar 2000.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i passloven (økt passgebyr)

       I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass (passloven) gjøres følgende endring:

§ 3 fjerde ledd skal lyde:

       Ved utstedelse og fornyelse av pass betales et beløp lik tre femtedeler av rettsgebyret slik dette til enhver tid er fastsatt i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet ledd. For pass til barn under 16 år betales et kvart rettsgebyr.

       Loven trer i kraft 1. januar 2000.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 6

       Presidenten: Under debatten har Jørn L Stang på vegne av Fremskrittspartiet satt fram følgende forslag:

       « II

       Stortinget støtter opprettelsen av et lotteritilsyn, og ber Regjeringen iverksette nødvendige tiltak med sikte på opprettelsen av et lotteritilsyn, samt fremme forslag om endringer i lotteriloven, i tråd med merknadene i Innst.O.nr.33 (1999-2000). »

       Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt

       vedtak:

       Ot.prp.nr.84 (1998-1999) om lotterier m.v. og Statens Lotteritilsyn (lotteriloven) sendes tilbake til Regjeringen.

       Videre var innstillet:

       Stortinget støtter opprettelsen av et lotteritilsyn, og ber Regjeringen iverksette nødvendige tiltak med sikte på opprettelsen av et lotteritilsyn og en lotterinemnd i tråd med forslaget i Ot.prp.nr.84 (1998-1999), samt fremme forslag om endringer i lotteriloven i tråd med merknadene i Innst.O.nr.33 (1999-2000).

       Presidenten: Dette romertall blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

Votering i sak nr. 7

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om omdanning av deler av Statsbyggs eiendomsvirksomhet til aksjeselskap

§ 1 Formål

       Formålet med denne loven er å regulere visse overgangsspørsmål i forbindelse med omdanning av deler av Statsbyggs eiendomsvirksomhet til aksjeselskap.

§ 2

       Overføring til aksjeselskapet av forpliktelser knyttet til de deler av Statsbyggs eiendomsvirksomhet omdanningen gjelder, har frigjørende virkning for staten.

       Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

§ 3

       Omregistrering i grunnboken og andre offentlige registre i forbindelse med omdanningen skjer ved navneendring.

§ 4

       Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser med videre som gjelder den virksomheten som skal omdannes, blir fra omdanningstidspunktet overført til aksjeselskapet.

§ 5

       Loven trer i kraft straks.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 8

       Komiteen hadde innstillet Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringar i lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon og lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd

       I lov 23. desember 1988 nr. 110 om statstilskott til ordninger for avtalefestet pensjon blir det gjort slike endringar:

§ 2 første ledd bokstav d skal lyde:

       Dersom pensjonisten har arbeidsinntekt, må ordningen inneholde bestemmelser om at pensjonen, inkludert eventuelle vedtektsfestede tillegg, skal reduseres med samme prosent som arbeidsinntekten utgjør av tidligere inntekt. Dersom pensjonisten har fått utbetalt for mye eller for lite pensjon, skal det foretas et etteroppgjør, enten som etterbetaling eller tilbakebetaling.

§ 7 skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter med sikte på utfylling av vilkårene i §§ 1 - 6, herunder nedre inntektsgrense for avkorting av pensjon, endringer og om etteroppgjør i forbindelse med inntektsavhengige ytelser.

       Lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd § 19-6 fjerde ledd blir oppheva. Noverande femte ledd blir nytt fjerde ledd.

       Lova trer i kraft frå den tid Kongen fastsett, men med desse overgangsreglane:

       Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 21.29.38)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten antar at Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti også her vil stemme imot. - Det nikkes.

       (Voteringsutskrift kl. 21.30.03)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 9

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om opphevelse av lov 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank m.m. (Overføring av Landbruksbankens oppgaver til Statens nærings- og distriktsutviklingsfond)

       Lov 5. februar 1965 nr. 2 om Statens Landbruksbank oppheves.

       I lov 12. mai 1995 nr. 23 om jord (jordlova) gjøres følgende endring:

§ 7 oppheves.

       I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:

§ 2-30 første ledd bokstav e nr. 2 oppheves.

       Loven trer i kraft 1. januar 2000.

       Lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn skal fremdeles gjelde for arbeidstakere som var tilsatt i Statens Landbruksbank og hos fylkesmennene før integrasjonen i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond, og som blir sagt opp på grunn av forhold som nevnt i denne loven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c. Fortrinnsrett til annen statsstilling og retten til ventelønn etter første punktum opphører tre år etter integrasjonen i Statens nærings- og distriktsutviklingsfond. Første og annet punktum gjør ingen innskrenkninger i rettighetene arbeidstakeren har etter lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. § 60 nr. 2 og § 67.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 10

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om kornforvaltning m.v.

§ 1. Formål

       Denne loven har til formål å sikre at omsetningen av korn, mel og kraftfôr skjer på en måte som ivaretar samfunnsmessige behov og bidrar til oppfyllelse av de mål og retningslinjer for slik omsetning som til enhver tid er vedtatt av Stortinget.

§ 2. Statlig kjøpeplikt

       Det påhviler staten å sørge for at alt norskavlet korn som tilfredsstiller de til enhver tid gjeldende kvalitetskrav, kan omsettes til de priser som er fastsatt i avtaler mellom jordbrukets organisasjoner og staten eller vedtatt av Stortinget.

§ 3. Prisutjevningsbeløp kraftfôr

       Kongen kan bestemme at det skal svares et prisutjevningsbeløp på omsetning og bruk av kraftfôr eller råvarer som kan anvendes til kraftfôr.

§ 4. Utførselsavgift

       Kongen kan bestemme at det skal oppkreves en avgift ved utførsel av korn, mel og kraftfôr.

§ 5. Opplysningsplikt

       Den som omsetter eller eksporterer varer som omfattes av denne lov, plikter å gi de opplysninger som finnes nødvendig for å gjennomføre de enkelte bestemmelser. Opplysningene skal gis til den myndighet som Kongen utpeker, og plikten omfatter også fremleggelse av forretningsbøker og lignende dokumenter.

       Personer eller virksomheter som omfattes av første ledd plikter å gi de opplysninger som er nødvendige for å kunne fastslå hvilken sammensetning varene har, og skal om nødvendig stille prøver av varene til rådighet uten vederlag.

§ 6. Gjennomføringsbestemmelser

       Kongen fastsetter størrelsen på prisutjevningsbeløp og avgift som kan innkreves i medhold av denne loven. Kongen kan videre fastsette at det skal betales renter av slike avgiftsbeløp som ikke betales i rett tid. Skyldig prisutjevningsbeløp og utførselsavgift er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Kongen kan gi nærmere forskrifter om gjennomføringen av denne loven, herunder om gjennomføringen av statens kjøpeplikt, innkreving av prisutjevningsbeløp og eksportavgift, opplysningsplikt for de som eksporterer eller omsetter varer som omfattes av loven, og kontroll av disse varene.

§ 7. Straff

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i denne loven eller forskrifter gitt i medhold av loven, straffes med bøter, for så vidt forholdet ikke rammes av en strengere straffebestemmelse. Forsøk straffes likt med fullbyrdet forseelse. Medvirkning straffes på samme måte.

       På samme måte straffes den som forsettelig eller uaktsomt gir uriktige eller ufullstendige opplysninger eller dokumentasjon.

§ 8. Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.

       Fra samme tid oppheves lov 22. juni 1928 nr. 27 om landets kornforsyning.

§ 9. Endringer i andre lover

       Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:

       1. I lov 10. juli 1936 nr. 6 til å fremja umsetnaden av jordbruksvaror gjøres følgende endringer:

§ 3 nytt syvende ledd skal lyde:

       Oppgåvene med å førebu sakene for rådet, følgje opp vedtaka og krevje inn og administrere avgiftsmidlane vert lagt til det organet som departementet fastset.

§ 4 annet ledd første punktum skal lyde:

       Utgiftene som staten har i samband med oppgåvene som nemnde i § 3 siste ledd, skal greidast ut av dei avgiftene som vert pålagde med heimel i denne lova.

§ 17 oppheves.

       2. I lov 23. oktober 1959 nr. 3 om oreigning av fast eigedom oppheves § 30 nr. 9.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 11

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringar i lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjølova) og i enkelte andre lover

       Lov 24. juni 1994 nr. 39 om sjøfarten (sjølova) skal endrast slik:

§ 1 tredje ledd og nye fjerde og femte ledd skal lyde:

       Ved anvendelsen av denne paragraf skal likt med det som eies av norsk statsborger, regnes det som eies av person, selskap eller virksomhet som omfattet av bestemmelsene i EØS-avtalen. Dersom skipet eies av selskap, virksomhet eller lignende må dette være stiftet i samsvar med lovgivningen i et av landene tilknyttet EØS-avtalen og ha sitt vedtektsbestemte sete, sin hovedadministrasjon eller sitt hovedforetak i et av disse landene. Likt med kravet til norsk statsborgerskap og bopel for styrets medlemmer i første ledd nr. 4 regnes statsborgerskap og bopel i land tilknyttet EØS-avtalen. Det er et vilkår at skipet inngår som ledd i eiers økonomiske virksomhet som er etablert i Norge og at skipet drives fra Norge. Dersom skipet benyttes i fritidsøyemed og ikke inngår i en økonomisk virksomhet, kan det eies av en person som er bosatt i Norge og som er statsborger fra et land tilknyttet EØS-avtalen.

       Eies et skip av en utenlandsk statsborger som har fast bosted i Norge og som ikke er fra en av medlemsstatene i EØS-avtalen, kan departementet i særlige tilfelle godkjenne skipet som norsk. Likeledes kan departementet i særlige tilfelle gjøre unntak fra kravene i første ledd nr. 2 til 4 jf annet ledd om at norske statsborgere skal eie minst 6/10 av kapitalen og kunne utøve stemmerett med minst 6/10 av stemmene.

       Dersom eieren ikke har fast bosted i Norge, skal han oppnevne en representant, bosatt i Norge og med statsborgerskap fra et land tilknyttet EØS-avtalen, som har fullmakt til å ta imot søksmål på vegne av eieren.

§ 4 første ledd siste punktum skal lyde:

       I de tilfeller som er nevnt i nr. 1 og 2, gjelder § 1 annet til femte ledd og § 2 og § 3 tilsvarende.

§ 13 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Eies et skip av person, selskap eller virksomhet som nevnt i § 1 tredje ledd, skal registeret inneholde opplysninger om hvem som driver skipet fra Norge.

§ 103 andre ledd skal lyde:

       Som bestyrende reder kan velges enten en person som er norsk statsborger bosatt i Norge eller et ansvarlig selskap hvor samtlige deltakere er norske statsborgere bosatt i Norge eller et selskap med begrenset ansvar som fyller vilkårene i § 1 nr. 4. Likt med norsk statsborger regnes statsborger fra et land tilknyttet EØS-avtalen.

       Nåværande andre ledd andre punktum blir nytt tredje ledd.

       I lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. skal § 1 tredje ledd lyde:

       Med norsk fartøy menes fartøy som oppfyller vilkårene i sjøloven § 1 første, annet og fjerde ledd.

       I lov 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen skal § 2 tredje ledd nytt annet punktum lyde:

       Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, regnes ikke som norsk etter loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter.

       I lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) skal § 2 lyde:

       Loven regulerer adgangen til å drive ervervsmessig fiske og fangst med fartøy som er norsk etter reglene i sjøloven §§ 1 til 4 og fartøy som eies av utlending bosatt i Norge når fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter. Fartøy som er norsk etter sjøloven § 1 tredje ledd, regnes ikke som norsk etter loven her, med mindre fartøyet eies av person bosatt i Norge og fartøyets største lengde er mindre enn 15 meter.

       Loven trer i kraft straks.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 12

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødyktighed m.v. (gjennomføring av EØS-tilpasset rådsdirektiv 98/25/EF om havnestatskontroll)

       I lov av 9. juni 1903 nr. 7 om Statskontrol med Skibes Sjødygtighed m.v. gjøres følgende endringer:

§ 3 annet ledd skal lyde:

       Den alminnelige kontroll med skip som nevnt i § 1 første ledd og de forhold som betinger deres sjødyktighet, og kontroll som nevnt i § 3 a, hører under et særskilt direktorat, Sjøfartsdirektoratet, som står under vedkommende departement.

Ny § 3 a skal lyde:

       Når et skip ankommer norsk sjøterritorium på vei til norsk havn, skal det kunne dokumentere at det oppfyller krav i relevante internasjonale regler om sikkerhet, vern av det marine miljø, samt helse og arbeidsmiljø om bord. Hvis slik dokumentasjon ikke gis, kan skipet nektes anløp til norsk havn.

       Det skal rapporteres dersom skipet ved havnestatskontroll i en annen stat er funnet ikke å tilfredsstille krav til dokumentasjon som nevnt i første ledd. Hvis slik rapportering ikke gis, kan skipet nektes anløp til norsk havn. Med havnestatskontroll menes kontroll av utenlandske skip for å påse at disse oppfyller krav som nevnt i første ledd.

       Kongen kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om gjennomføringen av denne paragraf.

       Denne lov trer i kraft straks.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 13

       Presidenten: Under debatten er det satt fram et forslag, fra Anita Apelthun Sæle på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven)

       I lov 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) gjøres følgende endringer:

§ 5 skal lyde:

       § 5 Krav om etablererprøve

       Serveringsstedets styrer må ha gjennomført en etablererprøve.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i og gjennomføringen av etablererprøven, samt om kommunens adgang til å kreve gebyr for prøveavleggelsen.

§ 15 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Kommunen kan ved enkeltstående anledninger gi tillatelse til å lukke senere eller åpne tidligere enn til de tider som er fastsatt etter første eller andre ledd.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Her foreligger et alternativt forslag fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre. Forslaget lyder:

       I lov av 13. juni 1997 nr. 55 om serveringsvirksomhet (serveringsloven) gjøres følgende endringer:

       § 5 skal lyde:

       § 5 Krav om etablererprøve

       Den enkelte kommune kan stille krav om at styrerne ved serveringsstedene i kommunen må ha gjennomført en etablererprøve før bevilling gis.

       Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om innholdet i og gjennomføringen av etablererprøven, samt om kommunens adgang til å kreve gebyr for prøveavleggelsen.

§ 15 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       Kommunen kan ved enkeltstående anledninger gi tillatelse til å lukke senere eller åpne tidligere enn til de tider som er fastsatt etter første eller andre ledd.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. »

       (Voteringsutskrift kl. 21.32.50)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 14

       Presidenten: Under debatten om denne sak er det satt fram to forslag. Det er:

       Presidenten refererer først forslag nr. 2, fra Venstre og representanten Benn Mikalsen. Forslaget lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen framlegge for Stortinget en evaluering av ordningen med registrering av fritids- og småbåter etter båtsesongen 2000, slik at Stortinget får anledning til å evaluere ordningen, senest i vårsesjonen 2001.»

       Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre, tas opp til votering. Forslaget lyder:

       « Vedtak til lov om endring av lov av 25. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter

       I lov av 26. juni 1998 nr. 47 om fritids- og småbåter blir det gjort følgende endring:

       Nåværende kapittel 2 oppheves.

       Endringen under I trer i kraft fra 1. januar 2000. »

       (Voteringsutskrift kl. 21.33.56)

       Komiteen hadde innstillet:

       Stortinget ber Regjeringen fremlegge for Stortinget en evaluering av ordningen med registrering av fritids- og småbåter etter båtsesongen 2001, slik at Stortinget får anledning til å evaluere ordningen, senest i vårsesjonen 2002.

       Presidenten: Det refererte forslag til vedtak blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Sak nr. 15, Referat, er allerede behandlet.