Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget går til votering i sakene nr. 1 - 3 på dagsorden nr. 12 og deretter over sak nr. 1 på tilleggsdagsorden nr. 13.

Votering i sak nr. 1

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i lov om interkommunale selskaper og lov om kommuner og fylkeskommuner

       I lov av 29. januar 1999 nr. 6 om interkommunale selskaper gjøres følgende endring:

§ 41 første ledd skal lyde:

       Interkommunalt selskap med begrenset ansvar som ikke er organisert som aksjeselskap eller unntatt fra aksjeloven i medhold av § 1-1 tredje ledd nr. 2 og 3, må innen fire år etter lovens ikrafttreden være organisert som aksjeselskap eller som selskap etter loven her.

       I lov av 25. september 1992 nr. 107 om kommuner og fylkeskommuner gjøres følgende endring:

       Overskriften til kapittel 11 skal lyde:

       Kapittel 11. Kommunalt og fylkeskommunalt foretak.

       Loven trer i kraft straks.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringar i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. (arbeidsmiljøloven) og lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven)

       I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. blir det gjort slike endringer:

§ 55 D oppheves.

§ 55 E blir ny § 55 D og første punktum skal lyde:

       Endringer i arbeidsforholdet som nevnt i § 55 C og § 73 P skal gjenspeiles i arbeidsavtalen tidligst mulig og senest en måned etter at endringen trådte i kraft.

§ 55 F blir ny § 55 E.

Nytt kapittel XII B skal lyde: Kap. XII B. Utsendte arbeidstakere

§ 73 K Hva kapitlet omfatter

       Bestemmelsene i dette kapitlet gjelder når utenlandsk virksomhet sender arbeidstaker til Norge i forbindelse med tjenesteyting, forutsatt at det foreligger et arbeidsforhold mellom den utenlandske virksomheten og den utsendte arbeidstakeren i utsendingsperioden.

       Bestemmelsene i dette kapitlet får ikke anvendelse på Svalbard.

§ 73 L Definisjoner

       Det anses i loven her som utsending av arbeidstaker når utenlandsk virksomhet

       Med en utsendt arbeidstaker menes i loven her en arbeidstaker som i et begrenset tidsrom utfører arbeid i Norge, men som vanligvis arbeider i et annet land.

§ 73 M Arbeids- og ansettelsesvilkår

       Uansett hvilket lands rett som for øvrig regulerer arbeidsforholdet, kommer følgende bestemmelser om arbeids- og ansettelsesvilkår til anvendelse for utsendt arbeidstaker:

       Hvis arbeidsforholdet for en utsendt arbeidstaker faller inn under anvendelsesområdet for et vedtak etter lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v., skal de bestemmelser som er allmenngjort og som gjelder lønn eller arbeids- og ansettelsesvilkår etter § 73  M i denne lov, gjelde for arbeidsforholdet.

       Bestemmelsene i første og annet ledd kommer bare til anvendelse dersom utsendt arbeidstaker ikke er omfattet av gunstigere arbeids- og ansettelsesvilkår ved avtale eller etter det lands rett som ellers gjelder for arbeidsforholdet.

       Hvis utsendingsperioden for utsendt arbeidstaker som er fag- eller spesialarbeider ikke overstiger åtte dager, gjelder ikke bestemmelsene i ferieloven og i denne lov § 49 nr. 3, samt bestemmelser nevnt i § 73 M annet ledd om feriefritid, feriepenger og lønn, herunder overtidsgodtgjørelse, når:

       Dersom virksomheten i løpet av de siste 12 måneder har sendt ut andre arbeidstakere for det samme arbeidet, skal slike perioder medregnes ved beregningen av om utsendingsperioden overstiger åtte dager.

       Unntaket kommer ikke til anvendelse for utsendt arbeidstaker som utfører arbeid innenfor byggebransjen som gjelder oppføring, reparasjon, vedlikehold, ombygging eller riving av bygninger.

§ 73 N Informasjon

       Direktoratet for arbeidstilsynet skal, i egenskap av samarbeidskontor, gi informasjon om hvilke arbeids- og ansettelsesvilkår som kommer til anvendelse for utsendt arbeidstaker. Direktoratet skal også kunne henvise til arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner i tilfelle bestemmelser i en allmenngjort tariffavtale kommer til anvendelse, jf. § 73 M annet ledd.

       Direktoratet for arbeidstilsynet skal samarbeide med tilsvarende samarbeidskontor i de øvrige EØS- landene.

§ 73 O Domsmyndighet

       For å gjøre gjeldende retten til arbeids- og ansettelsesvilkår etter § 73 M kan utsendt arbeidstaker reise søksmål i Norge. Søksmålet kan reises i den rettskrets som arbeidstakeren har vært utsendt til.

§ 73 P Utsending fra Norge

       Når en norsk virksomhet sender ut en arbeidstaker til et annet land innenfor EØS-området, skal arbeidsgiveren sikre at den utsendte arbeidstakeren omfattes av bestemmelser som er gitt for å gjennomføre Rådsdirektiv 96/71/EF om utsending av arbeidstakere i forbindelse med tjenesteyting, i det landet arbeidstakeren er utsendt til. Dette gjelder ikke dersom arbeidstakeren er omfattet av gunstigere arbeids- og ansettelsesvilkår ved avtale eller etter det landets rett som for øvrig regulerer arbeidsforholdet.

       Dersom arbeidstakeren skal arbeide i utlandet i mer enn en måned, skal skriftlig arbeidsavtale som nevnt i denne lov § 55 B inngås før avreise. I tillegg til informasjon som nevnt i denne lov § 55 C skal avtalen minst inneholde regulering av følgende:

       a) varigheten av arbeidet som skal utføres i utlandet,

       b) valutaen vederlaget skal utbetales i,

       c) eventuell kontant- og naturalytelse som er knyttet til utenlandsarbeidet,

       d) eventuelt vilkårene for arbeidstakerens hjemreise.

       Informasjon som nevnt i annet ledd bokstavene b og c kan gis i form av en henvisning til lover, forskrifter og/eller tariffavtaler som regulerer disse forholdene.

§ 73 Q Straffebestemmelser

       Overtredelse av de lov- og forskriftsbestemmelser som kommer til anvendelse etter § 73 M første ledd, straffes etter de straffebestemmelser som rammer overtredelser av de nevnte bestemmelser. Denne lov kapittel XIV kommer til anvendelse bare i forhold til bestemmelsene i § 73 M første ledd bokstav a.

       I lov 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. (allmenngjøringsloven) blir det gjort slike endringer:

§ 3 første ledd første punktum skal lyde:

       Tariffnemnda kan treffe vedtak om at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art avtalen omfatter, i en bransje eller en del av en bransje, med de begrensninger som følger av kap. XII B i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø (arbeidsmiljøloven).

       Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Loven skal anvendes for alle arbeidstakere som utsendes til Norge etter lovens ikrafttredelse.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Under debatten er det satt fram 8 forslag. Det er:

       Presidenten tar først for seg forslagene nr. 1 og 5, fra Fremskrittspartiet og Høyre.

       Forslag nr. 1, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen bruke unntaksmuligheten i § 26 siste ledd til å lage et forenklet regelverk med lavere garantikrav for formidling av tjenester som praktikant, barnevakt, dagmamma og for særlige distriktsbaserte virksomheter med lav omsetning. »

       Forslag nr. 5, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge frem alternative modeller til å etablere et vikarbyrå i offentlig regi for å etablere ordninger hvor arbeidsmarkedsetaten kan inngå partnerskap med private vikarbyråer eller arbeidsformidlere, og offentlige eller private brukere for å videreutvikle områdene som er skissert lagt inn under et vikarbyrå eller finansiert gjennom betaling fra brukeren. »

       Forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v., i lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. og i lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting

       I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:

Nytt kapittel XI B med nye §§ 55 K og 55 L skal lyde:

       Kapittel XI B. Innleie av arbeidstakere

§ 55 K. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som har til formål å drive utleie

       Blir tvisten ikke løst gjennom forhandlinger eller er forhandlinger ikke holdt, kan den innleide reise søksmål mot innleier etter reglene i § 61 nr. 3, likevel slik at § 57 nr. 2 tredje ledd ikke får anvendelse. Fristen regnes fra forhandlingenes avslutning eller fra det faktiske fratredelsestidspunktet.

       Finner retten at innleien var i strid med § 55 K nr. 1, skal retten etter krav fra den innleide avsi dom for at den innleide skal tilsettes hos innleier. Retten kan likevel, etter påstand fra innleier, bestemme at den innleide ikke skal tilsettes dersom den etter en avveining av partenes interesser finner at dette vil være åpenbart urimelig. Har det foreligget innleie i strid med § 55 K nr. 1, kan den innleide kreve erstatning fra innleier. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten under hensyn til det økonomiske tap, innleierens og den innleides forhold og omstendighetene for øvrig finner rimelig. Reises søksmål senere enn ett år etter forhandlingenes avslutning eller det faktiske fratredelsestidspunktet, kan det bare gis dom for erstatning.

       § 58 A nr. 4 fjerde ledd gjelder tilsvarende.

       En innleid som vil gjøre gjeldende at det foreligger innleie i strid med § 55 K nr. 1, kan kreve forhandlinger med innleier. Innleier skal sørge for at forhandlinger blir holdt snarest mulig og senest innen to uker etter at kravet er mottatt. For øvrig får § 61 nr. 2 annet, tredje og fjerde ledd tilsvarende anvendelse.

       Blir tvisten ikke løst gjennom forhandlinger, kan den innleide reise søksmål mot innleier. Har det vært ført forhandlinger skal det med stevningen sendes bekreftet avskrift av protokollen.

       Finner retten at det foreligger innleie i strid med § 55 K nr. 1, skal retten etter krav fra den innleide avsi dom for at den innleide skal tilsettes hos innleier. Retten kan likevel, etter påstand fra innleier, bestemme at den innleide ikke skal tilsettes dersom den etter en avveining av partenes interesser finner at dette vil være åpenbart urimelig. Foreligger innleie i strid med § 55 K nr. 1, kan den innleide kreve erstatning fra innleier. Erstatningen fastsettes til det beløp som retten under hensyn til det økonomiske tap, innleierens og den innleides forhold og omstendighetene for øvrig finner rimelig.

       Har den innleide fratrådt etter at forhandlinger er krevd eller søksmål er reist, kommer reglene i nr. 3 i paragrafen her til anvendelse i den videre behandlingen av saken.

       Presidenten: Her foreligger to avvikende forslag. Det er forslag nr. 3, fra Erna Solberg på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre, og det er forslag nr. 7, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

       Det blir først votert alternativt mellom innstillingen og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti når det gjelder Ny § 55 K nr. 1, nr. 3 annet og tredje ledd og nr. 4 annet og tredje ledd.

       Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti lyder:

       « I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:

Ny § 55 K nr. 1 skal lyde:

       Innleie av arbeidstakere fra virksomheter som har til formål å drive utleie, er tillatt i samme utstrekning som det kan avtales midlertidig tilsetting etter § 58 A nr. 1 første ledd bokstav b.

Ny § 55 K nr. 3 annet ledd skal lyde:

       En innleid som vil gjøre gjeldende at det har foreligget innleie i strid med § 55 K nr. 1, kan kreve forhandlinger med innleier etter reglene i § 61 nr. 2. Fagforening i innleievirksomheten har tilsvarende selvstendig forhandlingsrett. Fristen etter § 61 nr. 2 første ledd regnes fra det faktiske fratredelsestidspunkt.

Ny § 55 K nr. 3 tredje ledd skal lyde:

       Blir tvisten ikke løst gjennom forhandlinger eller er forhandlinger ikke holdt kan den innleide og/eller fagforening i innleievirksomheten reise søksmål mot innleier etter reglene i § 61 nr. 3, likevel slik at § 57 nr. 2 tredje ledd ikke får anvendelse. Fristen regnes fra forhandlingenes avslutning eller fra det faktiske fratredelsestidspunktet.

Ny § 55 K nr. 4 annet ledd skal lyde:

       En innleid som vil gjøre gjeldende at det foreligger innleie i strid med § 55 K nr. 1, kan kreve forhandlinger med innleier. Fagforening i innleievirksomheten har tilsvarende forhandlingsrett. Innleier skal sørge for at forhandlinger blir holdt snarest mulig og senest innen to uker etter at kravet er mottatt. For øvrig får § 61 nr. 2 annet, tredje og fjerde ledd tilsvarende anvendelse.

Ny § 55 K nr. 4 tredje ledd skal lyde:

       Blir tvisten ikke løst gjennom forhandlinger kan den innleide og/eller fagforening i innleievirksomheten reise søksmål mot innleier. Har det vært ført forhandlinger skal det med stevningen sendes bekreftet avskrift av protokollen. »

       Presidenten: Det blir så votert alternativt mellom komiteens innstillingen og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre når det gjelder § 55 K nr. 2. Forslaget lyder:

       « I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endringer:

Ny § 55 K nr. 2. skal lyde:

       I en virksomhet som er bundet av tariffavtale kan arbeidsgiver og arbeidstakers tillitsvalgte slutte avtale om tidsbegrenset innleie, uten hinder av det som er bestemt i nr. 1. »

       (Voteringsutskrift kl. 14.33.20)

       Presidenten: De øvrige nummer og ledd under § 55 K tas opp til votering.

       Videre var innstillet:

§ 55 L. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, til hele paragrafen.

       Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går mot nr. 2 og 3. Det blir derfor først votert over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

«Ny § 55 L skal lyde:

       Presidenten: Det blir så votert over innstillingens § 55  L nr. 2 og 3. Her har Fremskrittspartiet og Høyre varslet at de vil stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 14.34.16)

       Presidenten: Det vil så bli votert over innstillingens § 55 L nr. 1 og 4.

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 3 fra Fremskrittspartiet og Høyre når det gjelder § 58  A nr. 1. Forslaget lyder:

« § 58 A nr. 1 a skal lyde:

       (Voteringsutskrift kl. 14.34.50)

       Videre var innstillet:

       I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:

§ 1 nr. 1 nytt fjerde punktum skal lyde:

       Loven gjelder også innleie av arbeidstakere i statlig virksomhet, der hvor dette uttrykkelig er sagt.

       Videre var innstillet:

Ny § 3A skal lyde:

§ 3A. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som har til formål å drive utleie

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti til nr. 3 første punktum. Det voteres alternativt mellom komiteens innstilling til § 3A nr. 3 første punktum og forslaget fra SV. Forslaget lyder:

       «I lov 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. gjøres følgende endringer:

Ny § 3 A nr. 3 første punktum skal lyde:

       Dersom en innleid arbeidstaker og/eller fagforening i innleievirksomheten reiser søksmål mot innleier og retten finner at innleien var i strid med nr. 1, kan retten, etter krav fra den innleide, avsi dom for at den innleide er fast ansatt. Dette gjelder ikke ved innleie av tre eller færre arbeidstakere. »

       Presidenten: Det voteres så over paragrafens øvrige nummer og punktum.

       Videre var innstillet:

Ny § 3B skal lyde:

       § 3B. Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag, nr.8, fra Sosialistisk Venstreparti til hele paragrafen.

       Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går mot nr. 2 og 3.

       Det voteres derfor først over forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og deretter over innstillingen. Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti lyder:

«Ny § 3 B skal lyde:

1.

Innleie av arbeidstakere fra virksomhet som ikke har til formål å drive utleie, er tillatt når den innleide arbeidstakeren er fast tilsatt hos utleier, og innleier har inngått skriftlig avtale om innleie med tillitsvalgte som representerer et flertall av den arbeidstakerkategori innleien gjelder. Dette gjelder ikke ved innleie av tre eller færre arbeidstakere. Avtale om innleie som nevnt i første punktum, kan bare inngås for inntil ett år av gangen. For at virksomheten skal sies ikke å ha til formål å drive utleie, er et vilkår at utleie skjer innenfor de samme fagområder som utgjør utleierens hovedbeskjeftigelse og at utleieaktiviteten ikke omfatter mer enn 50 % av de fast tilsatte hos utleier.

       2. Kongen kan i forskrift forby innleie for visse arbeidtakergrupper eller på visse områder når viktige samfunnshensyn tilsier det.

       3. Paragrafen gjelder ikke innleie til embete eller stilling eller annet arbeidsforhold som omfattes av lov av 4. mars 1983 nr. 3 om statens tjenestemenn m.m. »

       (Voteringsutskrift kl. 14.36.29)

       Videre var innstillet:

       I lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting gjøres følgende endringer:

§ 2 skal lyde: § 2. Arbeidsdirektøren har den daglige ledelsen av arbeidsmarkedsetaten.

       Departementet oppnevner et råd for arbeidsmarkedsetaten i forbindelse med gjennomføringen av arbeidsmarkedspolitikken. Departementet bestemmer hvilke særskilte gjøremål som skal tillegges rådet.

       Rådet settes sammen av representanter med vararepresentanter fra arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjonene, samt nøytrale personer med varamenn med kjennskap til arbeidsmarkedspolitiske spørsmål. Antall medlemmer i rådet til enhver tid fastsettes av departementet. Medlemmenes funksjonstid er 4 år.

       Rådsmedlemmene har krav på et møtevederlag samt skyss og kostvederlag etter statens regulativ.

       Departementet oppnevner leder og nestleder blant de nøytrale medlemmer i rådet. Arbeidsdirektoratet er rådets sekretariat.

§ 11 skal lyde:

       Arbeidsmarkedsetaten skal være nøytral og upartisk. Den arbeider vederlagsfritt. Arbeidsmarkedsetaten skal likevel kunne ta betalt for særlige tjenester som ytes arbeidsgivere utover ren arbeidsformidling.

       Departementet kan i forskrift fastsette hvilke tjenester det kan tas betalt for.

       Videre var innstillet:

§ 26 skal lyde:

       Virksomhet som vil drive formidling av arbeidskraft, må enten være registrert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, eller stille garanti fra bank eller forsikringsselskap tilsvarende de egenkapitalkrav som gjelder for aksjeselskap.

       Statlige og kommunale institusjoner, arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjoner samt ideelle organisasjoner som er organisert på en annen måte, er unntatt fra kravene i første ledd.

       Virksomhet som driver arbeidsformidling, kan ikke kreve betaling av arbeidssøkeren for formidlingstjenesten.

       Departementet kan fastsette nærmere vilkår for melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av formidlingsvirksomheten, og i særlige tilfeller gjøre unntak fra forbudet i tredje ledd.

       Presidenten: Til siste ledd foreligger det to avvikende forslag.

       Det er forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre, og det er forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti.

       Fremskrittspartiet har dessuten varslet at de går mot tredje ledd.

       Presidenten vil først la votere over første og andre ledd.

       Presidenten: Det voteres så over § 26 tredje ledd.

       (Voteringsutskrift kl. 14.37.20)

       Presidenten: Når det gjelder siste ledd, vil presidenten først la votere over forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, og deretter alternativt mellom innstillingen og forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre.

       Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti lyder:

       « I lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting skal § 26 siste ledd skal lyde:

       Virksomheter som vil drive arbeidsformidling skal godkjennes av departementet eller av den departementet bestemmer. Departementet kan stille krav for godkjenning av virksomheten samt fastsette nærmere vilkår for melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av formidlingsvirksomheten, og i særlige tilfelle gjøre unntak fra forbudet i tredje ledd. »

       Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 4 stemmer ikke bifalt.

       Presidenten: Det voteres så alternativt mellom komiteens innstilling til § 26 siste ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre, som lyder:

       « I lov 27. juni 1947 nr. 9 om tiltak til å fremme sysselsetting skal § 26 siste ledd lyde:

       Departementet kan fastsette nærmere vilkår for melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av formidlingsvirksomheten, og i særlige tilfeller gjøre unntak fra garantikravet i første ledd eller forbudet i annet ledd. »

       (Voteringsutskrift kl. 14.38.06)

       Videre var innstillet:

§ 27 skal lyde:

       Virksomhet som har til formål å drive utleie av arbeidstakere, må enten være registrert som aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, eller stille garanti fra bank eller forsikringsselskap tilsvarende de egenkapitalkrav som gjelder for aksjeselskap.

       Alle virksomheter som leier ut arbeidstakere må dessuten oppfylle følgende betingelser:

       Departementet kan fastsette nærmere vilkår for melding, rapportering, tilsyn, organisering og drift av utleievirksomheten.

       Presidenten: Presidenten har forstått at Fremskrittspartiet og Høyre vil stemme mot § 27 andre ledd nr. 2, og det voteres først over nr. 2.

       (Voteringsutskrift kl. 14.38.38)

       Presidenten: Paragrafens øvrige ledd og nummer tas opp til votering.

       Videre var innstillet:

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, nr.  4, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       « IV skal lyde:

       Loven trer i kraft fra 1. januar 2000. »

       (Voteringsutskrift kl. 14.39.08)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.