Odd Eriksen (A) : Den saken som er til debatt nå, er det stor enighet om, og jeg skal derfor bare knytte noen få kommentarer til de endringene som foreslås gjort gjeldende i lov om Den Norske Stats Husbank. Denne enigheten strekker seg langt utover de politiske partiene i Stortinget, idet alle høringsinstansene på generelt grunnlag har uttalt at forslagene anses som formålstjenlige, og at « de er i pakt med tiden ».

       En av de foreslåtte endringene er at ordningen med kontrollkomite nedlegges. Denne oppgaven skal nå bli mer framtredende og en del av hovedstyrets arbeid. En annen begrunnelse for at kontrollkomiteen legges ned, er at den kontrollen som i dag utøves, også ivaretas av andre instanser. Komiteen mener derfor vi bevarer en god kontroll selv om selve kontrollkomiteen nedlegges.

       I en tid hvor det blir mye fokusert på effektivitet og forenkling, er komiteen også enig i at tinglysningssperren for eiendommer pantsatt i Husbanken oppheves.

       Det blir også foreslått en lovhjemmel til å ettergi fordringer som ikke lar seg inndrive. Den viktigste begrunnelsen er at i de tilfellene hvor det er husstander med svak økonomi, uten beslagbare midler, er det heller ikke grunnlag for tvangsinndrivelse av kravet som personlig fordring. Med denne bakgrunn mener komiteen også at lovendringen er berettiget.

       For lån og tilskudd gitt direkte av Husbanken har søkere klageadgang i henhold til forskrift gitt i medhold av husbankloven § 25. Imidlertid er kommunale vedtak om lån og tilskudd der midlene er gitt av Husbanken, unntatt fra forvaltningslovens regler. Det er derfor opp til kommunene å etablere klageordninger for den type vedtak.

       For å sikre likebehandling og rettssikkerhet er komiteen enig i at forvaltningslovens bestemmelser skal gjelde, men at det reguleres særskilt i husbankloven at klageinstans skal være internt i kommunen.

       De øvrige endringene som er foreslått i loven, har komiteen ingen spesielle bemerkninger til.

       Når det gjelder de økonomiske og administrative konsekvenser av de endringene som foreslås, er komiteen av den oppfatning at endringene ikke bør føre til økonomiske eller administrative konsekvenser. Endringene, bl.a med nedleggelse av kontrollkomiteen, kan heller ses på som en besparelse.