Gunnar Skaug (A) (ordfører for saken):

       I lovproposisjonen fra Kommunal- og regionaldepartementet gjøres det rede for hvorfor Posten skal ha anledning til å ta imot forhåndsstemmer på andre steder enn på postkontorer, landpostruter og institusjoner og ved såkalt ambulerende stemmemottaking. I dag er det slik at forhåndsstemmegivningen innenriks foregår på postkontorer, på landpostruter, på institusjoner som Posten har bestemt, eller hjemme hos syke eller uføre som ikke har tilknytning til en landpostrute eller oppholder seg på en institusjon der forhåndsstemmegivningen foregår.

       Valgordningen vår bygger på prinsippet om at stemmegivningen på valgtinget på valgdagen skal være den primære måten å delta i valg på. Forhåndsstemmegivningen er ment som et tilbud til dem som ikke er i stand til å møte fram i et valglokale på valgdagen. Men det vil ikke være noe krav til velgeren om å gi en begrunnelse for hvorfor han eller hun ønsker å forhåndsstemme, slik det var før lovreglene ble endret på dette punktet i 1979.

       Nå kan det hevdes at ordningen med forhåndsstemmegivning er i ferd med å utvikle seg til en form for valgdeltakelse likeverdig med det å stemme på valgdagen. Jeg ser at Valglovutvalget, som avgav sin innstilling til departementet 30. januar i år, reiser spørsmål om det nå er blitt for lett å forhåndsstemme. Det vises til en undersøkelse som er gjort av Norsk Gallup i 1997, der hele 33 % av dem som forhåndsstemte, svarer at de gjorde det for å spare tid eller fordi det var mer praktisk. Dermed kan poststemmeordningen bidra til å undergrave prinsippet om at stemmegivningen på valgdagen skal være det sentrale. Nå lar jeg dette spørsmålet ligge.

       Kontroll- og konstitusjonskomiteen har heller ikke kommentert de prinsipielle sidene ved valghandlingen i den foreliggende innstilling. Derimot har komiteen enstemmig sluttet seg til departementets forslag om at forhåndsstemmegivning ikke skal skje på Post i Butikk. Dette er det redegjort for på en god måte i proposisjonen.

       Det er også betryggende at nær sagt alle høringsinstanser har sluttet seg til dette lovforslaget. Det forslaget da i all enkelhet går ut på, er at Posten får anledning til å arrangere forhåndsstemmegivning i egnede kommunale lokaler, f.eks på bibliotek, offentlige servicekontorer eller kommunehuset. Det forutsettes at kravene til sikkerhet selvfølgelig fortsatt skal gjelde.

       Komiteen har for øvrig reist spørsmålet knyttet til den skuffende lave valgdeltakelsen blant ungdom. Vi viser i denne forbindelse til Valglovutvalgets klare synspunkter om at forhåndsstemmegivning ved universiteter, videregående skoler og høgskoler kan være med på å få flere unge til å bruke stemmeretten sin. På tilsvarende måte kan valgdeltakelsen øke dersom en også åpner for organisert stemmemottaking i militærforlegningene.

       Komiteen tar det som gitt at departementet enten i forskrifter eller valgrundskriv også tar med disse spørsmålene knyttet til gjennomføringen av forhåndsstemmegivningen.

       Ellers inneholder Valglovutvalgets innstilling en lang rekke meget interessante synspunkter og også anbefalinger som muligens vil kreve endringer både i lovtekst og i forskrifter, som i så fall i neste omgang vil bli forelagt Odelstinget.

       Helt til slutt til jeg anbefale den enstemmige innstillingen. Men jeg vil samtidig gi ros til Posten for den måten som poststemmegivningen hittil er organisert på. At valgdeltakelsen økte fra 75,8 % i 1993 til 78,3 % i 1997, tror jeg helt sikkert skyldes den betydning poststemmegivningen har hatt.

       La oss alle sammen, uansett tro på hva valgutfallet vil bli, håpe at valgdeltakelsen ved årets stortingsvalg blir over 80 %, helst over 90 %. Det er der den burde ligge.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet - og med den optimismen ringer vi for avstemning.

       (Votering, se side 299)

       Gunnar Skaug hadde her gjeninntatt presidentplassen.