TALERE:
Presidenten: Etter ønske fra justiskomiteen vil presidenten foreslå at debatten blir begrenset til 45 minutter, og at taletiden blir fordelt med 5 minutter på hver gruppe samt 5 minutter til en av de uavhengige representantene.
Videre vil presidenten foreslå at det ikke blir gitt anledning til replikker etter de enkelte innlegg, og at de som måtte tegne seg på talerlisten utover den fordelte taletid, får en taletid på inntil 3 minutter.
- Det anses vedtatt.
Rita H Roaldsen (Sp) : På vegne av saksordføreren, Tor Nymo, vil jeg legge fram innstillingen til komiteen i denne saken.
Da Falkanger-utvalget la fram sin innstilling i NOU 1993:16, Etterkontroll av konkurslovgivningen mv., ble det foreslått enkelte endringer i reglene om såkalt driftstilbehørspant. Utvalget slo fast tilknytning til fast eiendom som rettsvernsforutsetning for denne formen for pantsettelse. Da Stortinget fikk saken til behandling, valgte imidlertid et flertall i komiteen å be Regjeringen legge fram forslag til endringer i panteloven § 3-4, med sikte på å tillate at pant i driftstilbehør skal få rettsvern ved registrering i Løsøreregisteret. Begrunnelsen for flertallets syn, som i dag støttes av en samlet komite, er at dagens ordning skaper praktiske problemer og begrenser tilgangen på kapital til næringslivet.
Ved fjerning av kravet om at pant i driftstilbehør må tas sammen med eiendomsrett eller bruksrett til eiendom kreves også enkelte andre endringer i panteloven og enkelte andre lover.
For å presisere grensen mellom driftstilbehør og det som karakteriseres som ordinært tilbehør til fast eiendom, endres § 3-4 fjerde ledd i panteloven slik at det henvises til panteloven § 2-2, hvor ordinært tilbehør er definert.
Videre oppheves panteloven § 3-6 annet ledd, som sa at tinglysning av driftstilbehørspant bare kunne få rettsvern så sant vilkårene for gyldig pantsettelse var oppfylt. Reglene gir i dag uttrykk for et generelt prinsipp og er derfor overflødige.
Videre presiseres panteloven § 4-3 slik at den også skal omfatte leierett til næringslokaler. Rettsvern oppnås ved overlevering av atkomstdokumentet, såkalt håndpant. Departementet har også foreslått å endre panteloven § 5-4, slik at rettsvern for utlegg i driftstilbehør oppnås ved tinglysing i Løsøreregisteret.
Når det gjelder dagens praksis med adgang for næringsdrivende i landbruket til å foreta pantsettelse etter panteloven §§ 3-8 og 4-10, foreslås den lovfestet. Det tas også inn en presisering i panteloven § 3-8 om at enkeltvis pantsettelse av motorvogn skal være beskyttet mot godtroerverv.
I tillegg vil jeg nevne at det gjøres enkelte endringer som komiteen har gitt sin enstemmige tilslutning til, i tvangsfullbyrdelsesloven.
På ett punkt deler komiteen seg i et flertall og et mindretall. Departementet har foreslått at den enkelte må betale en femtedel av tinglysingsgebyret for å få retinglyst panterett i driftstilbehøret. Dette er etter flertallets oppfatning unødvendig. Når Stortinget vedtar en slik regelendring, bør den ikke ha som konsekvens at de det gjelder, må betale gebyr til det offentlige for regelendringen.
For øvrig viser jeg til komiteens tilråding, og tar med dette opp komiteens innstilling.
Astrid Marie Nistad (A) : Bakgrunnen for dagens forslag til lovendring er vedtak her i Stortinget om å tillate at pant i driftstilbehør får rettsvern ved registrering i Lausøyreregisteret, som saksordføraren var inne på.
Dette krev oppheving av kravet om at driftstilbehør skal pantsettast saman med fast eigedom. I dag ser vi at det er mange næringsdrivande som ikkje får pantsette driftsutstyret sitt, då dei ikkje har fast eigedom å pantsette dette i. Dersom næringsdrivande i dag etablerer seg i leigde lokalitetar og der andre driv forretning med å leige ut, er dei forhindra frå å pante eige produksjonsutstyr. Det har vore eit krav frå næringsdrivande og også bankvesenet at denne endringa vart gjennomført.
Eg er glad for at vi i dag kan få gjennomført denne lovendringa for pant i driftsutstyr, men eg undrast over at fleirtalet meiner at staten skal dekke alle utgiftene for dei som retinglyser driftspantet, spesielt med bakgrunn i at dette har vore eit krav frå næringslivet og ei moglegheit dei har etterlyst. I tillegg var beløpet for den enkelte som vil nytte denne endringa, berre føreslege til ein femtedel av dagens rettsgebyr, dvs. 120 kr.
Det som undrar meg mest, er at parti som Høgre og Framstegspartiet går mot dette. Dei har elles som prinsipp at alle offentlege tenester skal betalast med det det kostar. Desse partia har også vore dei fremste talsmennene for at f.eks. Brønnøysundregisteret skal vere sjølvfinansierande når det gjeld slike tenester. No bryt dei dette prinsippet glatt. Dette er eit tilbod til næringslivet, og eg er sikker på at dei næringsdrivande ikkje hadde reagert på om dei måtte betale 120 kr. Moglegheita til retinglysing av driftspantet ville hatt langt større verdi.
Men verda er full av overraskingar, og dette er ei av dei eg registrerer her i Stortinget. Dette kan ikkje vere ei sak som avgjer valet til hausten, men den vil redusere neste års statsbudsjett med 5 mill. kr, som f.eks kunne ha gått til noko anna som næringslivet ute i distrikta etterspør.
Eg tek opp Arbeidarpartiet sitt forslag i innstillinga.
Gunnar Skaug hadde her gjeninntatt presidentplassen.
Presidenten: Astrid Marie Nistad har tatt opp det forslaget hun refererte til.
Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 4.
(Votering, se side 429)