Britt Hildeng (A)
(ordfører for saken):

       Utviklingen på norsk sokkel har på mange måter kommet til et veiskille, med behov for restrukturering både for å kunne utnytte nye og eksisterende felt på sokkelen og også for å ivareta og videreutvikle norsk fagkompetanse i en internasjonal olje- og gassøkonomi.

Lars Gunnar Lie (KrF) : For Kristeleg Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har arbeidet med endringane i petroleumsskatten hatt to hovudsiktemål:

       For det første: Endringane skal ikkje medføra at den norske sokkelen sin konkurransesituasjon vert svekt.

       For det andre: Endringane må vedtakast i vår med breiast mogleg politisk basis. Dette av omsyn til dei endringane som vart gjorde tidlegare i vår, med vedtaket om børsnotering av Statoil og utsal av delar av SDØE. Dette siste punktet har også vore tungt medverkande til at vi frå sentrumspartia har vore relativt lette å forhandla med, fordi vi såg det som avgjerande å skapa ro om og klårleik i kva system som skal gjelda i åra som kjem. La meg også leggja til at eg ser det som positivt for sokkelen sin konkurransesituasjon at det har gått og bør gå lang tid mellom kvar gong petroleumsskatten er til debatt. Dette gjev påreknelege rammevilkår.

       Eg har vore med i referansegruppa som vurderte framlegga Finansdepartementet arbeidde med, og som vart sende ut på høyring rett før påske. Endringane som det no vert gjort framlegg om, medfører at vi får ein betre struktur. Samstundes er det teke omsyn til fleire av dei innvendingane som både næringa og medlemene av referansegruppa kom med. Og det er ein stor skilnad på det framlegget Odelstinget i dag handsamar, og det opphavlege framlegget Finansdepartementet sendte ut på høyring. Det var eit framlegg som etter mi meining ville svekt den relative konkurranseevna norsk sokkel har, svært mykje. Særleg ville det vore uheldig å gjera vedtak om dette rett før nedsal i Statoil og SDØE.

       Framlegget vi no handsamar, tek omsyn til to av dei viktigaste innvendingane Petroleumsskatteutvalet hadde i høve til det gjeldande skattesystemet. Det gjeld fordelingsreglane for finansielle postar og trongen for å redusera dei skattemessige avgrensingane i høve til nye verksemder som vil inn på norsk sokkel. Særleg vil høvet til å framføra underskot med rente kunne medverka til at fleire nye selskap vil finna norsk sokkel interessant.

       Eg ser det som rett at dei nye reglane vil hindra at finanskostnader knytte til verksemd utafor norsk sokkel kjem til fråtrekk i sokkelinntekta. Det har vore diskutert om fordelinga skulle gjerast etter skattemessig nedskrivne verdiar eller etter rekneskapstal. Eg har vore med og akseptert at skattemessig nedskrivne verdiar skal leggjast til grunn når det samstundes, og eg understrekar det, vert justert ved at det ikkje er naudsynt for eit utvinningsselskap som har verksemd utafor norsk sokkel, å ha maksimal gjeld etter regelen om såkalla tynn kapitalisering for å få maksimalt rentefrådrag mot sokkelen. Komiteen sitt fleirtal sluttar seg til denne omlegginga.

       Eg vil til slutt kort kommentera det at ein under handsaminga i komiteen har endra framlegget frå departementet når det gjeld høvet til å trekkja frå underskot frå landverksemd.

       Eg vil seia meg nøgd med at Finansdepartementet i denne samanhangen har vore lydhøyr i høve til signal frå komiteen, og at vi med dette kan oppretthalda ordninga som gjeld i dag. Det vil, som saksordføraren gjorde greie for, redusera risikoen for selskapa.

       Med dette tilrår eg innstillinga.

Siv Jensen (Frp) : Jeg er ikke veldig sikker på om den tiden som har stått til rådighet for behandling av denne saken, oppfyller alle ideelle krav til forsvarlig saksbehandling. Hvis innholdet i proposisjonen hadde vært mer i samsvar med det varslede innholdet, nemlig en full gjennomgang og revisjon av hele petroleumsskatteområdet, ville saken neppe kunne vært behandlet på denne siden av sommeren.

       Man har brukt lang tid på behandlingen i Finansdepartementet. Man har brukt en - skal vi kalle det - parlamentarisk bastard i form av en referansegruppe. Uansett er proposisjonen blitt oversiktlig og ikke så veldig kontroversiell heller, kanskje først og fremst fordi den inneholder svært få endringer. Men da ender man også opp med en proposisjon som ikke staker ut kursen for et skatteregime som kan være så robust og varig som hensikten i utgangspunktet var. Det er imidlertid påfallende at ikke engang de få endringene som foreslås, synes å være tilstrekkelig utredet. Petroleumsnæringen selv har til dels skarpe innvendinger mot to av proposisjonens forslag. Det er også disse forslagene Fremskrittspartiet har festet seg ved.

       Finansielle poster er av Regjeringen foreslått fordelt mellom land- og sokkelvirksomhet i samsvar med nedskrevet verdi av driftsmidlene i land- og sokkelvirksomheten. I dag fordeles postene i samme forhold som nettoinntektene er fordelt mellom land og sokkel. Denne endringen har den klareste skatteskjerpende effekt av forslagene i proposisjonen. Effekten er, til tross for lang behandlingstid i departementet, ikke tilstrekkelig utredet. Petroleumsnæringen selv hevder at endringen vil ha en langt mer skatteskjerpende effekt enn det Regjeringen har lagt til grunn. En slik uklarhet om effekten av forslaget taler i seg selv for at forslaget avvises inntil det er nærmere utredet. Fra Fremskrittspartiets side vil vi hevde at den foreslåtte endringen vil gi urimelige effekter ved kjøp og salg av lisenser på sokkelen, fordi disse normalt selges med skattemessig kontinuitet. Endringen er også inkonsekvent i forhold til den eksisterende begrensningsregelen for renter i petroleumsskatteloven.

       Det er heller ikke urimelig å anta at forslaget medfører at en større del av selskapets gjeldsrenter enn det som gir uttrykk for den reelle fordelingen, skattemessig vil henføres til landvirksomheten. Det blir dermed en skjevdeling av finansposter slik at mer av inntekten får særskatt. Fremskrittspartiet vil avvise dette forslaget.

       Vi er imidlertid glad for at flertallet i komiteen, alle med unntak av SV, har avvist Regjeringens forslag om å oppheve regelen som gir rett til fradrag i alminnelig inntekt på sokkelen for inntil halvparten av underskudd oppstått i landbasert virksomhet. Dermed er fremdeles en viss konsolideringsadgang i behold, i harmoni med skattelovens system. Regjeringens forslag ville, spesielt sammen med forslaget om fordeling av finansielle poster - som dessverre får flertall - skremt nye aktører vekk fra norsk sokkel, og kunne også bidratt til å skremme vekk de som allerede er der i dag.

       Avslutningsvis vil jeg henlede oppmerksomheten på det Fremskrittspartiet oppfatter som de vesentligste mangler ved proposisjonen. Den er ikke i nærheten av å drøfte om rammebetingelsene på norsk sokkel vil være attraktive nok for internasjonalt konkurrerende oljeselskaper nå eller i fremtiden. Vi fremmer derfor forslag om at det gis en oversikt over rammebetingelser for petroleumssektoren på konkurrerende sokler og territorier. Vi kan ikke ha et skattesystem som over tid tømmer norsk sokkel for aktivitet. Vi ber også om at det utredes og fremmes forslag om systemer for en varierende marginalskatt i petroleumssektoren avhengig av oljeprisen, slik at marginalskatten reduseres når petroleumsprisene er lave. Høye bruttoskatter som CO₂-avgift og produksjonsavgift må vi vekk fra på norsk sokkel.

       Jeg tar med dette opp Fremskrittspartiets forslag slik de fremkommer i innstillingen.

       Da oljeprisene var 9 dollar fatet, kom oljeselskapene hit i strie strømmer og fortalte at nå trengte de skattelettelser, for nå var sokkelen så lite attraktiv. Så gikk stortingsflertallet inn i budsjettet og gav åpning for at man skulle gjennomgå skattesystemet ut fra oljeselskapenes intensjon eller ønske om å få skattelettelser. Og det Petroleumsskatteutvalget da faktisk fant, var store strukturelle svakheter i petroleumsskattesystemet og ikke nødvendigvis det som oljeselskapene bad om.

       Dette er egentlig en stilstudie i hvordan petroleumsskattesystemet er - og det er faktisk noe av det aller viktigste - nemlig at det er robust. Det betyr altså at det skal være mulig å ha det samme skattesystem helt uavhengig av de store svingningene i råvareprisen som dette er avhengig av. I så måte må jeg si at SV i all hovedsak er svært tilfreds med det som foreligger her, fordi strukturen i dette har den robustheten ved seg som jeg oppfatter som noe av det aller viktigste.

       La meg likevel komme med et par kommentarer, for vi har et par dissenser. Jeg kan med én gang ta opp de forslagene SV har i innstillingen, slik at det er gjort. Det som for SV er det viktigste, er å sørge for at man hele tiden har et skattenivå som er så høyt at det er i nærheten av smertegrensen. Dette høres kanskje litt brutalt ut, men det er klart at dette er en råvare som er gitt nasjonen av en geologisk tilfeldighet, og det betyr at grunnrenten skal tilfalle det norske folk og ikke oljeselskapet. Dette er for så vidt de fleste enige om. Derfor har vi også en 50 % ekstraskatt på sokkelen, nettopp fordi grunnrenten skal dras inn i statskassen. Men det betyr sett fra SVs ståsted at det er særlig på to punkt man her har valgt å fravike dette prinsippet ved å gi lempeligere vilkår enn strukturen egentlig skulle tilsi, og det er på disse to punkt SV har avvikende forslag. Grunnen til at man skal ha dette høye skattenivået i Nordsjøen, er selvfølgelig at prisen på denne råvaren ikke står i noe som helst rimelig forhold til hva det koster å vinne den ut, noe som gjør at man kan få en grunnrentefortjeneste som er veldig stor.

       Til tross for det skattesystemet vi har, ser vi altså at når oljeprisen er så høy som den har vært i det siste, og dollarprisen er så høy som den har vært, skaffer oljeselskapene seg betydelige inntekter. Og enkelte, bl.a. Fremskrittspartiet har jeg lagt merke til, frykter at norsk sokkels konkurransekraft ikke skulle være til stede. Dette er en påstand som ofte fremsettes, særlig fra oljeselskapenes side, men det er jo ingenting som tyder på at norsk sokkels konkurransekraft er svekket. Tvert imot er det vel slik at når det gjelder lisenser som deles ut, har det fremdeles vært en betydelig interesse fra alle oljeselskaper for å delta.

       Skattesystemet skal etter SVs mening da være nøytralt. Det betyr at det ikke skal bidra til overinvestering, og det betyr at man også skal passe på forholdet mellom land og sokkel. For det er klart at når man har en så gunstig måte å kunne få store fortjenester på, ved å investere i Nordsjøen istedenfor å investere på land, kan det fort vri investeringer bort fra fastlandsøkonomien. Det har vi også sett gjennom de siste år. Enkelte år har faktisk investeringene i Nordsjøen vært astronomiske 70-80 milliarder kr, som selvfølgelig bidrar til at investeringsstrømmen til det øvrige norske næringsliv har blitt lavere.

       Det som også er viktig for SV, er at man har en profil knyttet til miljø som gjør at skattesystemet skal legge til rette for at man tar miljømessige hensyn både på avgiftssiden og selvfølgelig også på skattesiden.

       De to punkt hvor SV dissenterer fra flertallsinnstillingen, gjelder prinsippet om at oljeselskapene får gunstigere vilkår knyttet til avskrivingsregler for investering på sokkelen, og det gjelder også muligheten til å beregne rente ved fremføring av underskudd i alminnelig inntekt på sokkelen, som innebærer en favorisering av investering på sokkelen fremfor på land. Begge deler vil etter vår mening medføre at investeringsnivået på sokkelen vil bli høyere enn hva som er samfunnsøkonomisk lønnsomt, på bekostning av investeringer og ressursbruk i Fastlands-Norge. Dette er viktige poeng for SV, nemlig at hvis man lager en struktur som SV er enig i, betyr det at man ikke allerede i utgangspunktet skal gå inn med lempelige unntak for på den måten å lempe til skattesystemet.

       Strukturen i dette skattesystemet som Petroleumsskatteutvalget foreslo, og som departementet viderefører, er vi enig i. Derfor synes vi det er underlig at man fraviker prinsippet på disse to viktige felt.

       Jeg vil si det slik at jeg i all hovedsak er enig i den innstillingen som foreligger, og jeg er glad for at det er et bredt flertall i Stortinget som fremdeles mener at det skal være et betydelig skattenivå for de selskap som opererer på sokkelen, og at det skal være forskjell mellom skattenivået for fastlandsøkonomien og det som gjelder for sokkelindustrien.

       Gjennom behandlingen av olje- og gassmeldingen gav Stortinget sin tilslutning til viktige justeringer for å gjøre norsk sokkel mer attraktiv for både små og store aktører. Det gav mer forutsigbare og attraktive rammevilkår for næringen.

       Børsnoteringen av Statoil og salg av SDØE-andeler har bidratt til det samme. For Venstre var det i den forbindelse viktig å bidra til et bredt og robust kompromiss i Stortinget. Det fikk vi gjennom den løsningen Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre og Venstre forhandlet seg fram til. Kompromisset la grunnlaget for en videreutvikling av Statoil og for en mer effektiv utnyttelse av ressursene på norsk sokkel.

       Venstres mål har vært at vi gjennom den saken vi i dag behandler om petroleumsskatt, skal bidra til langsiktighet og gode rammevilkår for næringen. Derfor er det positivt at det også i denne saken er et bredt kompromiss bak nødvendige systemendringer.

       Beskatningen er ikke skjerpet på en måte som svekker konkurranseevnen, og det sikres ro rundt skattesystemet. Slik sett er det som foreligger i dag, et vesentlig bedre utgangspunkt enn det som var Regjeringens opplegg, og som var ute på høring.

       Det norske skattesystemet for petroleumssektoren har vært robust og stabilt i lang tid, og denne stabiliteten og langsiktigheten videreføres som et av norsk sokkels konkurransefortrinn.

       Det har i behandlingen vært et dilemma knyttet til spørsmålet om fradrag for finansutgifter utenfor norsk sokkel. Det har vært ønskelig å begrense fradraget, samtidig som vi ikke diskriminerer eksempelvis industrilokomotivet Hydro. Hydro er det selskapet som ville blitt mest skadelidende dersom vi skulle ha gjennomført et rendyrket prinsipp om at finansutgiftene fra landbasert virksomhet ikke skulle kunne utgiftsføres mot inntektene på norsk sokkel. I innstillingen har dette fått en god løsning.

       Behandlingen av olje- og gassmeldingen, delprivatisering og børsnotering av Statoil, salg av SDØE-andeler, samt endringer i petroleumsbeskatningen har til sammen bidratt til gode og forutsigbare rammevilkår som næringen kan leve godt med. Dermed er det også lagt et grunnlag for god ressursutnyttelse og for at norsk sokkel bevarer konkurransedyktigheten.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr.  2.

       (Votering, sjå side 527)

       Etter ynske frå finanskomiteen vil presidenten foreslå at sakene nr. 3 og 4 blir handsama under eitt. - Det er vedteke.