Header dokumenter

Odelstinget
Møte måndag den 28. mai kl. 13.20 2001


Sak nr. 7
Innstilling frå finanskomiteen om lov om endring i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) (forhøyelse av avskrivningssats for landbruket) (
Innst.O.nr.76 (2000-2001), jf. Ot.prp.nr.50 (2000-2001) )

TALERE:


       Lars Gunnar Lie (KrF)
(ordførar for saka):

       Eg vil starta med å visa til debatten i Stortinget tidlegare i dag, der eg gjorde greie for prinsippa som eg meiner ein skal leggja til grunn for fastlegginga av saldoavskrivingssatsar.

       I samband med budsjetthandsaminga sist haust vart satsen for saldogruppe g endra til 2 %, og satsen for saldogruppe h vart endra til 0 %. Regjeringa gjer i Ot.prp.nr.50 (2000-2001) framlegg om at saldogruppe g i landbruket vert sett til 4 %, noko vi sluttar oss til. Dette vert gjort ved å gjera framlegg om eit tillegg til skattelova § 14-43 andre lekk, ved ein ny bokstav c, for å få ei praktikabel avgrensing. Dette er Kristeleg Folkeparti samd i. Samstundes vil eg leggja til at også saldogruppene g og h må vurderast i samband med den meldinga Regjeringa har varsla at ho skal leggja fram til hausten.

       Med dette vil eg tilrå innstillinga.


Børge Brende (H) : Avskrivningsreglene er en viktig del av næringsbeskatningen. Avskrivningsreglene er med på å avgjøre hvor stort en bedrifts skattbare overskudd blir i det enkelte år. Sammen med bl.a den formelle skattesatsen på selskapsoverskudd bestemmer avskrivningsreglene dermed den reelle skattebelastningen på næringslivet. Helt siden Aarbakke-utvalget la frem sin utredning i 1989, har det vært bred enighet om prinsippene for fastsettelse av avskrivningssatsene. Satsene stod urørt fra skattereformen i 1992 til budsjettforlikene mellom Arbeiderpartiet og sentrumspartiene i 1999 og 2000, som et ledd i å skaffe inndekning i budsjettavtalene.

       Regjeringen har lagt på bordet en sak hvor landbruket er den eneste næring som skal fritas for endringene i saldoavskrivningene. Det finnes ikke noen argumenter fra Regjeringens side for denne saken. Man forsøker overhodet ikke å gi noen begrunnelse for en slik særbehandling av landbruket. Det er selvsagt fordi det ikke finnes noen argumenter for at landbruksnæringen rammes annerledes enn det øvrige næringslivet av de uforsvarlige innstramningene i avskrivningssatsene som Arbeiderpartiet står bak.

       Også næringsdrivende i landbruket har krav på forutsigbare rammebetingelser. Endringer i avskrivningssatsene får like problematiske virkninger i denne næringen som i andre. Høyre har gått imot innstrammingene som flertallet har foretatt i avskrivningsreglene. Landbruket ville med Høyres politikk hatt gunstigere avskrivningsregler enn det som i dag legges til grunn. Vi er imot at den enkelte næring uten noen form for begrunnelse skal plukkes ut og gis særbehandling. Denne fremgangsmåten innebærer i realiteten at Regjeringen - med støtte fra sentrumspartiene - driver aktiv forskjellsbehandling.


Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 7.

       (Votering, sjå side 538)