Kjellaug Nakkim (H)
(ordfører for saken):

       Venstre har i Dok.nr.8:99, som vi behandler i dag, fremmet forslag om at mindre næringsdrivende må kunne sende inn omsetningsoppgaver årlig i stedet for annenhver måned, slik loven i dag tilsier.

       Momsreformen, som skal tre i kraft 1. juli i år, medfører at mange mindre bedrifter med liten omsetning da vil bli avgiftspliktige. Fra samme tidspunkt får de rett til å fradragsføre merverdiavgift på anskaffelser til bruk i virksomheten. Investeringsavgiften ble i forbindelse med innføring av halv matmoms vedtatt opphevet med virkning fra 1. januar 2002, men ble senere foreslått å tre i kraft fra 1. april 2002. Det vil da si at i de ni første månedene vil de nye avgiftspliktige bedriftene ikke bare måtte forholde seg til regler for utgående og inngående moms, men også til det svært kompliserte systemet for beregning av investeringsavgift.

       Det er også mange mindre bedrifter med liten omsetning som er omfattet av dagens momssystem. Skattedirektoratet har anslått at ca 160.000 enheter samlet vil bli årsoppgavepliktige etter Venstres fremsatte forslag.

       Allerede i månedsskiftet januar/februar stilte undertegnede i spørretimen et spørsmål til finansministeren om det ikke var mulig å la de mindre bedriftene bli omfattet av samme ordning som jord- og skogbrukere, nemlig mulighet til å sende årsoppgave i stedet for oppgave annenhver måned. Allerede på det tidspunktet var finansministeren positiv i sitt svar, men ville ikke love at dette kunne bli satt i verk ved innføringen av den nye momsreformen.

       I sitt svar til komiteen er finansministeren fortsatt positiv til forslaget, som har som siktemål å forenkle regelverket for små og mellomstore bedrifter. Han er også enig med forslagsstillerne i at innføring av årsoppgave vil kunne medføre lettelser for de mindre bedriftene, men er ikke enig i at dette bør innføres nå. Saken må vurderes nøye og så sendes ut på høring før loven blir å endre, fastslår finansministeren. Men å innføre en stor momsreform uten at reformen har vært til høring hos de respektive instanser, har tydeligvis ikke vært noe problem å gjennomføre.

       Etter dagens system inntrer avgiftsplikt allerede når omsetningen passerer 30.000 kr i løpet av en 12 måneders periode. Denne grensen har stått stille i mange år og har ikke lenger den funksjonen den var tiltenkt, nemlig å utelukke de minste næringsdrivende. Men i stedet for å se på en endring av beløpsgrensene, som ville ha hatt helt andre konsekvenser, har flertallet i komiteen, som består av alle unntatt Arbeiderpartiet og SV, foreslått et strakstiltak for å komme de små selvstendige næringsdrivende i møte. Ved å innføre muligheten for å sende årsoppgave får de bedre tid til å områ seg, både hva angår utfyllinger av skjemaer og å kunne sette seg inn i reglene på en fornuftig måte.

       Forslagsstillerne har pekt på en beløpsgrense på 1 mill. kr, slik de har i Sverige. Flertallet har ikke tatt stilling til hvilken beløpsgrense ordningen bør ha, men viser til den svenske ordningen. Men for meg synes ikke en beløpsgrense i dagens Norge på 1 mill. kr urimelig. Ordningen med årsoppgave mener flertallet i komiteen må omfatte alle små næringsdrivende, også de som er avgiftspliktige i dag. Flertallet har lagt vekt på at det legges opp til valgfrihet med hensyn til om det skal sendes årsoppgave eller oppgave annen hver måned.

       Flertallet er av den oppfatning at en utvidelse av den gruppen som allerede sender årsoppgave, må kunne gjennomføres forholdsvis enkelt, da det er en vel innarbeidet rutine rundt dette. Allerede etter dagens regler er det en betydelig gruppe næringsdrivende innen skog- og jordbruk som leverer årsoppgave.

       Finansministeren har i sitt brev videre pekt på muligheten for momssvindel i forbindelse med at det bare sendes årsoppgave. Denne bekymringen deler han med Økokrim-sjef Einar Høgetveit. Men vi kan ikke hver gang det skal utformes regler, ta utgangspunkt i at folk er kjeltringer. Det vil nesten alltid være noen som vil prøve å svindle, uansett hvordan regelverket ser ut. Dette er et forenklingsgrep som vil ivareta de mindre bedriftenes behov. Vi står overfor et valg mellom å foreta en forenkling eller å beholde et mer rigid system.

       Finansministeren har ikke splittet opp meldingen fra Sverige, hvor det blir oppgitt at momsbedrageri, inkludert misbruk av ordningen med årsoppgaver, er på 1 milliard kr. Det var egentlig grunnlaget for at man pekte på at det her var en stor mulighet for svindel. Økokrim-sjefen sier i Dagens Næringsliv fredag 25. mai at « allerede i utgangspunktet ser man at store summer svindles », uten at han belegger dette nærmere. Da vil det egentlig si at hele momsreformen og hele momsloven kanskje burde hatt en viss revidering og en forenkling.

       Helt til slutt: Etter nærmere kontakt med Finansdepartementet etter at saken var avgitt, ble det av departementet fremmet ønske om en noe annen formulering av lovparagrafen. Dette ønsker flertallet å imøtekomme og trekker derfor forslaget til vedtak i innstillingen og erstatter dette med forslag nr. 2, som er omdelt i salen. Det er ingen realitetsendringer i forslaget, men forslag til vedtak foreslås nå i § 31 i merverdiavgiftsloven i stedet for i § 30.

       Det er klart at vi fra SVs side støtter intensjonen i dette. Vi ønsker gjerne at de mindre virksomhetene skal få det lettere både med hensyn til årsoppgaver og andre forhold. Men det er jo klart at det ikke er alle næringsdrivende som har like rent mel i posen, og det er klart at her finnes det muligheter for skatte- eller momsunndragelse som selvfølgelig gjør dette problematisk. Det betyr altså at vi fra SVs side og også fra Arbeiderpartiets side ikke bifaller dette forslaget som i dag fremmes. Vi vil gå imot og fremmer vårt eget forslag. Men samtidig vil jeg vel si at intensjonen er god, og det betyr at jeg deler intensjonen.

       Med tanke på de eksemplene vi har fra i fjor vinter, da man satt på Hotel Plaza og gikk inn og gjorde en del endringer både i skatter, avgiftssatser og avskrivingssatser, som har vært debattert i dagens odelstingsmøte, synes jeg man skal være litt tilbakeholden med denne type grep. Jeg tror det som hadde vært riktig i denne saken, var at man fikk vurdert hvordan dette kunne gjøres på en måte som sikrer at man ikke legger til rette for økt kriminalitet og momsunndragelse, samtidig som man ivaretar intensjonen i forslagsstillerens ønske om å gjøre det lettere for mindre virksomheter, og på den måten gjøre livet lettere for mange virksomheter som åpenbart har bruk for litt mindre byråkrati.

       Det betyr at jeg tar opp forslaget fra mindretallet i innstillingen.

Presidenten: Representanten Djupedal har tatt opp det forslaget han refererte til.

       Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr. 9.

       Jorunn Ringstad tok her igjen over presidentplassen.