Erna Solberg (H) : Siden det fullt ut er enighet om de endringsforslagene som er fremmet fra Regjeringens side, tror jeg ikke det blir noen stor debatt. Grunnen til at jeg tar ordet, er at vi i innstillingen har fremmet et verbalforslag, som lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede organiseringen av en mer formell velkomstseremoni knyttet til tildeling av norsk statsborgerskap og legge forslag om dette frem for Stortinget i tilknytning til nye endringer i statsborgerskapslovgivningen. »

       Vi mener at det å få sitt statsborgerskap tildelt gjennom et brev i posten, slik det er i dag, ikke gir den riktige formelle eller høytidelige rammen rundt det å bli norsk statsborger. Vi mener det burde vært noe mer status knyttet til det. Vi synes også at det ville være naturlig at lokalsamfunnet benyttet denne anledningen til å ønske nye borgere velkommen til sin kommune eller til sitt sted.

       Siden det bare er Fremskrittspartiet og Høyre som står bak dette forslaget, føler jeg ikke behov for at vi skal ta det opp til votering, men vil be om å få gjøre det om til et henstillingsforslag i Stortinget. Jeg vil begrunne det med at hvis vi får tid til å tenke litt mer gjennom dette, vil flere se at det kan være gode grunner for å gjøre dette til litt mer av en høytidsdag enn det det er i dag. I dag blir det som en hvilken som helst annen type tillatelse man måtte ha fått etter å ha søkt et offentlig byråkrati, og det er det faktisk ikke å få innvilget stemmerett og full medborgerskapsrett i den norske samfunnet. Jeg tror mange lokalsamfunn også hadde tjent på å vise dette overfor mange av dem som bl.a har kommet som flyktninger til Norge, som faktisk ønsker å bli norske statsborgere, og som har sagt ja til et forpliktende liv i vårt samfunn. Vi ser jo at nesten 50 % av de som har kommet som flyktninger på humanitært grunnlag, som har oppnådd kriteriene for å kunne søke om statsborgerskap, faktisk gjør det. Jeg synes egentlig vi gjør for lite ut av det å få nye statsborgere. Vi har mange merkedager i livet, f.eks dåp, konfirmasjon og andre ting som vi synes er viktig. Det er så viktig at det ikke lenger bare tilhører de religiøse seremoniene, men man lager borgerlige seremonier for dem som ikke tror på Gud, til tross for at dette opprinnelig helt klart er religiøse seremonier. Kanskje vi også burde hatt en litt større seremoni knyttet til det å bli norsk statsborger og det å få stemmerett i det norske samfunnet.

       I tillegg til det representanten Erna Solberg sa om ei ytre markering av at ein har oppnådd å få norsk statsborgarskap, er vi i Framstegspartiet av den meining at dei nye statsborgarane også burde erklære lojalitet til det nye fedrelandet sitt, erklære lojalitet mot Grunnlova vår, og også erklære lojalitet mot den samfunnsoppbygging, tradisjon og kultur som det norske samfunnet er bygt på. Dette synest vi er viktig, men vi ser at fleirtalet ikkje er villig til å gå inn på det no. Derfor er eg einig med representanten Solberg, at når dette forslaget kjem til Stortinget og skal handsamast der, vil vi gjere det om til eit oversendingsforslag, så det kanskje kan modnast i regjeringskvartalet. Det har skjedd før at forslag som ikkje har hatt fleirtal, har modnast i regjeringskvartalet og kanskje har kome tilbake og blitt noko av. For eg trur, som representanten Erna Solberg var inne på, at ei ytre markering av at ein har oppnådd norsk statsborgarskap, vil vere noko høgtidsamt og bety at ein har oppnådd noko som er litt spesielt i livet. Eg kan vise til at i USA er det ytre markeringar, og der har ein også lojalitetserklæringar til fedrelandet, grunnlova og samfunnsoppbygginga.

       Med desse orda støttar Framstegspartiet også innstillinga.

Statsråd Sylvia Brustad : Det er to prinsipielt viktige forslag til endringer i statsborgerloven Stortinget har fått seg forelagt, og jeg er tilfreds med at innstillinga fra kommunalkomiteen er i overensstemmelse med Regjeringas forslag.

       Jeg vil derfor nå bare nøye meg med å kommentere forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet, der Regjeringa bes utrede organiseringa av en mer formell velkomstseremoni knyttet til tildeling av norsk statsborgerskap, og at forslag om dette bør legges fram for Stortinget i tilknytning til nye endringer i statsborgerlovgivninga. Det er vist til at et offentlig utvalg har gjennomgått endringer av utlendingsloven. Utvalget som det vises til, avgav innstilling 21. desember i fjor, og ble ledet av høyesterettsdommer Jan Skåre. De har som kjent kommet med forslag til en helt ny statsborgerlov.

       Etter at de nødvendige høringer nå etter hvert har vært foretatt, tar Regjeringa sikte på å komme tilbake til Stortinget med forslag til ny statsborgerlov. Forslaget om en egen velkomstseremoni vil bli vurdert i den sammenheng, derfor finner jeg det ikke naturlig å gå nærmere inn på det her og nå.

Presidenten: Fleire har ikkje bede om ordet til sak nr.  3.

       (Votering, sjå side 584.)