Bent Hegna (A) (ordfører for saken):

Bror Yngve Rahm (KrF) : Svalbards politiske og folkerettslige situasjon er enestående i verdenssammenheng. Det tilligger derfor Norge et betydelig ansvar for å forvalte øygruppa på en måte som sikrer en ansvarlig ressursforvaltning.

       Myndighetsutøvelsen på øygruppa siden midten av 1970-tallet har vokst både i bredde og omfang, i takt med nye utfordringer. Denne styrkingen av norsk forvaltning på Svalbard harmonerer med og gjenspeiler den konsekvente og faste håndhevelse av suvereniteten som er overordnet for norsk svalbardpolitikk.

       Kristelig Folkeparti er derfor tilfreds med at Regjeringen med denne odelstingsproposisjonen følger opp Stortingets uttalte syn om at det bør innføres en miljølov for Svalbard. Ved flere tidligere anledninger har Stortinget uttalt seg om dette spørsmålet.

       Svalbard er en unik del av Norge som vi har et spesielt internasjonalt ansvar for å ivareta for de kommende generasjoner. Det betyr også at vi har et ansvar for å sikre bosettingen på Svalbard. Derfor er vi fornøyd med at en enstemmig komite understreker den betydningen jakt og fiske har for de fastboende og kulturen på Svalbard, og at dette også må vektlegges ved utarbeidelsen av forskriftene på bakgrunn av denne loven.

       Selv om lovutkastet i hovedsak ikke har vakt stor motstand, har jeg registrert at det er stor spenning knyttet til hva forskriftene som baserer seg på loven, vil inneholde. Det er derfor viktig å følge dette nøye. Høyre ville bl.a bundet dette mer opp når det gjelder scooterkjøring. Vi er ikke enig i at det kan settes likhetstegn mellom scooterkjøring på fastlandet og på Svalbard. Blant annet er dette mindre konfliktfylt på Svalbard på grunn av de enorme arealene i forhold til innbyggertallet. Dessuten er det et avgjørende fremkomstmiddel så lenge det ikke finnes veier utover bosettingene. Jeg tror at vi har vanskelig for å forstå den betydningen som scootertrafikken og scooterbruken har for de fastboende og deres familier på Svalbard. Derfor mener Høyre at i utarbeidelsen av forskriftene for scooterbruk må en legge til grunn at muligheten for ferdsel for fastboende og deres besøkende i all hovedsak forblir som i dag.

       Ikke minst er vi bekymret for det økte byråkratiet som den nye ordningen knyttet til de fastboendes besøkende vil føre til når det gjelder scooterkjøring, der en må søke om godkjenning hos Sysselmannen for å ta med seg f.eks sin besøkende familie på scooteren.

       I loven er det også foreslått en sterk begrensning knyttet til det å eie eller leie hytte på Svalbard. I all hovedsak er denne begrensningen begrunnet med ønsket om å redusere hyttebyggingen på Svalbard. Denne målsettingen deler Høyre fullt ut, men vi kan ikke se at begrensninger knyttet til det å eie og leie eksisterende hytter vil gi noen effekt på dette. Derimot finnes det nok grunnlag i loven, og andre reguleringer bør fullt ut styre i forhold til det formålet. Vi kan ikke se at forslaget til § 85 er noe annet enn et sterkt angrep på eiendomsretten. Spesielt ille er det at barn som selv ikke har vært bosatt på Svalbard, nå vil bli fratatt sin mulighet til å arve foreldrenes hytte. Selv om de vil få en symbolsk økonomisk kompensasjon, representerer en fritidseiendom noe langt mer enn en økonomisk verdi.

       Vi vil derfor i samsvar med det som Svalbardrådet også anbefaler, stemme imot denne paragrafen. Jeg tar med dette opp forslag nr. 2 på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.

       Først til dette med kulturminner. Vi er for så vidt ikke uenig i lovens intensjoner, men vi er noe skeptiske til hva som legges i definisjonen kulturminne. Komiteen var i fjor på Svalbard og besøkte bl.a noen gamle fangst- og bosettingssteder. På et av disse stedene lå en haug med gamle, rustne blikkbokser og annet gammelt skrot. Min første tanke var at her måtte det ryddes opp, da dette skrotet lå og var direkte skjemmende for naturen. Dette var også reaksjonen til en tidligere miljøvernminister som hadde besøkt stedet, fikk jeg opplyst. Men nei da, dette var fredede kulturminner som en ikke fikk røre. Vi har selvfølgelig ingenting imot å verne kulturminner. Men vi er skeptiske til at alle spor av menneskelig aktivitet fra en gitt tidsperiode automatisk skal være et kulturminne.

       Så til dette med hyttebygging. Det er i loven et godt grunnlag for å begrense hyttebygging på Svalbard, noe vi er enige i. § 85 omhandler begrensninger når det gjelder hvem som skal få eie eller leie de få hyttene som slipper gjennom nåløyet og kan bli bygd. Det er etter min mening ganske håpløst at en skal kunne reise til Svalbard og f.eks ta inn på hotell, men dersom en ønsker å leie hytte, skal en altså ikke få lov til dette. Dette virker ikke særlig gjennomtenkt.

       Så til § 78, om gebyr for tilreisende. Det foreslås her innføring av et gebyr for alle tilreisende til Svalbard. Gebyret skal gå inn i Svalbards miljøvernfond. Vi er tradisjonelt tilhengere av at forurenseren skal betale, og for så vidt også tilhengere av øremerkede miljøavgifter, men når vi likevel ikke vil støtte forslaget, skyldes dette at det som er foreslått, ikke vil virke etter hensikten. Det vil kreve store ressurser og omfattende byråkrati bare å innkreve denne avgiften, noe som langt på vei vil spise opp de få millionene en vil få inn, slik at det ikke blir stort igjen til fondet.

       Vi vil på bakgrunn av dette stemme imot § 78, samt støtte forslag nr. 3 om at § 85 om rett til å eie eller leie hytter utgår.

Hallgeir H Langeland (SV) : La meg først få ta opp det forslaget som ikkje er tatt opp, forslag nr. 3, for å vera sikker på at det blir gjort.

       Eg synest det er kjekt å stå her den 5. juni, på verdas miljøverndag, og kunna gje ros til ei regjering som som regel ikkje har greie på miljøpolitikk, for at dei nå faktisk kjem med noko miljøpolitisk fornuftig. Det er kjekt å kunna gjera det òg av og til, sjølv om det blir sjeldan når det gjeld Arbeidarpartiet.

       Med det er det sagt at SV er positiv til det framlegget som ligg føre. Me har eit par ting me gjerne vil kommentera. Til den eine tingen vil eg gjerne òg ha ein kommentar frå miljøvernministeren. Representanten Bror Yngve Rahm var inne på dette med prinsippet for vern til lands og til havs. Kvifor skal ikkje same prinsippet gjelda? Eller for å seia det på ein litt annen måte: Innvandrarar, altså fisk og krepsdyr som kjem inn til Svalbard, skal behandlast på ein annen måte enn dei fastbuande fiskeressursane som er der. Det synest eg verkar veldig rart. Eg lurer òg på korleis i alle dagar ein skal klara å kontrollera den politikken på ein skikkeleg måte. Då ville det vera enklare om ein hadde same prinsippet til lands som til havs, og greidde det over ein kam. Men la meg nå høyra korleis miljøvernministeren forsvarer eit anna standpunkt. Det vil, som Rahm sa, styrkja bestanden totalt sett om me har same regel.

       Dette med motorisert ferdsel skal eg òg bruka lite tid på. Utgangspunktet bør vera at det er det reelle transportbehovet som gjeld. Regelen bør altså vera at det i utgangspunktet ikkje skal vera tillate, berre der det kan grunngjevast i reelle transportbehov, slik SV og sentrumspartia foreslår. Eg vil gjerne òg ha ein kommentar på det.

       Så til det som òg ein del har vore inne på. Saksordføraren seier at dersom det er konflikt mellom næring og miljø- og naturinteresser, skal miljø- og naturinteressene prioriterast. Saksordføraren var òg inne på at føre var-prinsippet skal gjelda. Då har me eit problem, for her har me altså ei gruvedrift der det er ein slik konflikt som eg nå nemnde. Det er òg forunderleg, synest eg, at me sjølv om drifta skal avviklast, framleis skal bruka millionar på å subsidiera og utvinna kol. Det er sjølvsagt eit lokalt problem og i konflikt med føre var-prinsippet at me gjer det, og det vil òg bli eit stort problem i forhold til transportsida. Me veit kva det betyr dersom eit av bulkskipa som skal frakta last frå Svea Nord, grunnstøyter i dette området, og, dersom ein får oljeutslepp, kva for katastrofale konsekvensar det kan ha i den seglingsleia som me veit er smal og farleg.

       Det er òg eit paradoks, etter at me nå i mange rundar har hatt gasskraftdebatt, der mykje av argumentasjonen frå dei som er for gasskraft, går på at me må avgrensa importen av sterkt forureinande dansk og polsk kolkraft, me må avgrensa importen av denne billege kolkrafta, fordi den er klimaøydeleggjande - og det er me samde om - at me likevel gjennom vår politikk på Svalbard er med og medverkar til at denne kolkrafta blir billig, fordi me subsidierer utvinning og fordi me sørgjer for at marknaden får ressursar til å driva kolkraftverka slik at krafta blir billig, og me får auka klimagassutslepp.

       Ei hovudutfordring for oss i Stortinget er å sørgja for at ein sluttar med denne subsidieringa av kol, at ein sørgjer for at den blir prisa riktig. Og då er logikken klar, då må ein fasa ut kolgruvedrifta på Svalbard, slik som SV foreslår i eit av dei forslaga me står bak.

       Det er positivt at loven får brei tilslutning i Stortinget den 5. juni, verdens miljøverndag. Det har også vært viktig at en under behandlingen av loven har motstått press for å svekke miljøambisjonene.

       Venstre er glad for at loven innfører føre var-prinsippet, og at en får samlet mange bestemmelser i en og samme lov. På noen få punkter ønsker Venstre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og SV en mer restriktiv linje enn flertallet. Disse partiene ønsker en strengere linje når det gjelder motorisert ferdsel, og Venstre går sammen med de andre sentrumspartiene og SV mot Regjeringens forslag om at det bør foretas en avgrensing i forhold til forvaltning av saltvannsfisk, krepsdyr og sjøpattedyr som ikke er stedegne på Svalbard. Venstre mener at samme prinsipp må gjelde til lands som til havs. Vi støtter derfor utvalgets innstilling til svalbardmiljøloven og ønsker at det utarbeides forskrifter om forvaltning av loven i samsvar med dette.

       Spørsmålet om kulldrift er reist av SV. Regjeringen kommer tilbake med en egen sak om dette til Stortinget. Den var ventet i vår, men er utsatt fordi miljøorganisasjonene ønsker mer tid til å komme med innspill. Det er naturlig at Stortinget drøfter kulldriften når Regjeringen legger fram sin sak. Venstre vil i den forbindelse legge stor vekt på miljøhensyn, og jeg vil vise til at jeg for kort tid siden tok opp forhold knyttet til transport i Akselsundet i spørsmål til miljøvernministeren. Jeg vil også gjøre det klart at Venstre er mot subsidiering av kulldriften på Svalbard, nettopp fordi en ønsker at det skal være rett prising av denne virksomheten, slik som Langeland var inne på.

       Venstre støtter forslaget om et eget turistgebyr. Det er en naturlig oppfølging av prinsippet om at forurenseren skal betale. Penger som skaffes til veie på denne måten, kan være med og finansiere nødvendige avbøtende tiltak og dekke behov for informasjon. Etter Venstres mening er lovforslaget godt i samsvar med Svalbardtraktatens bestemmelser om norsk suverenitet og likebehandlingsprinsippet.

Statsråd Siri Bjerke : Jeg er glad for komiteens støtte til Regjeringens lovforslag om miljøvern på Svalbard. Forslaget er utarbeidet på bakgrunn av de høye miljømålene for øygruppen - som flere ganger er stadfestet av Stortinget. Loven fastsetter en høy standard for forvaltning av øygruppen i tråd med Norges internasjonale forpliktelser, og gir samtidig et godt grunnlag for riktige avveininger mellom miljømålene og hensynet til bosettingene, forskning og næringsliv.

       Vi har nådd langt innen miljøvern på Svalbard, bl.a på grunn av en aktiv vernepolitikk. Jeg er derfor glad for at komiteen mener det er viktig å verne flere sårbare områder på Svalbard. Vi arbeider for tiden med en verneplan for biologisk produktive områder i tråd med Stortingets tidligere vedtak. Dette er en egen prosess som kommer til Stortinget på et senere tidspunkt.

       Jeg peker også på det prinsippet Regjeringen går inn for når det gjelder arter både på land og sjø - med noen unntak. Jeg peker også på at det er en betydelig utvidelse fra i dag, selv om det er et unntak for noen av de arter som vandrer.

       Ny virksomhet utenfor planområdene som kan påvirke miljøet, som bergverksdrift, vil kreve tillatelse fra Sysselmannen. Loven legger til rette for å få fram et godt vurderingsgrunnlag som bakgrunn for en eventuell tillatelse. Dette gjelder bl.a reglene om konsekvensutredninger. Den endelige beslutningen vil avhenge av hvordan tiltaket påvirker miljøet, sett i forhold til næringsmessige og andre svalbardpolitiske hensyn. Jeg har i den forbindelse merket meg at komiteen mener det bør legges opp til en restriktiv praksis når det gjelder tillatelse og vilkår for virksomhet som medfører tyngre naturinngrep utenfor planområdene.

       Det er en klar forutsetning at loven praktiseres innenfor de rammer som Svalbardtraktaten setter, og i tråd med de overordnede målene for norsk svalbardpolitikk. Jeg har merket meg at utenrikskomiteen legger betydelig vekt på dette. Jeg har også merket meg at utenrikskomiteen framhever betydningen av at man ved innføringen og praktiseringen av miljøvernreguleringer på Svalbard også ivaretar utenrikspolitiske hensyn i forhold til andre traktatparter, herunder hensynet til fortsatt utøvelse av russisk næringsvirksomhet på Svalbard. Jeg vil bemerke at man under gjeldende regelverk på Svalbard har bestrebet seg på å komme fram til løsninger som ivaretar både miljøvernhensyn og interessen til selskaper fra de øvrige traktatpartene, slik at de er mest mulig tilfredsstillende for begge parter. Denne tilnærmingsmåten vil bli videreført, og departementet vil legge betydelig vekt på å videreføre den gode samarbeidsånd på øygruppen når svalbardmiljøloven skal praktiseres.

       Arbeidet med lovforslaget er gjort i lys av innføringen av lokaldemokrati i Longyearbyen, og det er vurdert hvilke områder som bør overføres til lokalstyret. Jeg er derfor glad for at komiteens flertall er enig i at planansvaret, som i kommunene på fastlandet er et lokalt anliggende, også på Svalbard skal kunne delegeres til et lokalt folkevalgt organ. Innføringen av lokaldemokrati har vært en lang prosess, og vurderingen av hva som bør kunne overføres til et folkevalgt organ, har endret seg noe i løpet av prosessen. Sysselmannens forslag om at også adgangen til å fastsette gebyrer for avfalls- og avløpsordninger bør kunne delegeres til lokalstyret, er etter min mening hensiktsmessig. Jeg er derfor enig med komiteens flertall når det gjelder forslag til justering av lovens § 72.

       Loven gir nye regler for ferdsel på Svalbard. Allemannsretten lovfestes uttrykkelig, men fordi motorisert ferdsel i terrenget innebærer fare for skade på så vel dyreliv som vegetasjon, samtidig som motorisert ferdsel er til sjenanse for utøvere av det tradisjonelle ikke-motoriserte friluftslivet, forbys all motorferdsel i terrenget i utgangspunktet. Forbudet er en følge av at loven bygger på føre var-prinsippet. Jeg er glad for at komiteen støtter Regjeringens forslag og understreker nødvendigheten av å lovregulere motorisert ferdsel på Svalbard. Loven gir et godt grunnlag for å regulere den økende ferdsel i terrenget som bl.a den økte aktiviteten innen turisme og forskning medfører.

       For miljøvernet på Svalbard er dette en gledens dag. Svalbardmiljøloven, som er et av de viktigste virkemidlene for å nå de høye miljøvernmålene på øygruppen, har fått bred tilslutning både i energi- og miljøkomiteen og i utenrikskomiteen. Departementet vil etter at loven er vedtatt, sende på høring forskrifter som må være på plass før loven trer i kraft. Det vil i den forbindelse bli lagt vekt på færrest og enklest mulig forskrifter, slik at regelverket blir så oversiktlig som mulig. Jeg tar sikte på at det nye regelverket kan tre i kraft fra 1. januar 2002.

       Spørsmål nr. 2 gjeld dette med arter på land og i sjøen og § 23. Eg saknar ei skikkeleg grunngjeving for kvifor Regjeringa ønskjer å differensiera mellom det som ein vernar om til lands, og det som ein vernar om i sjøen. Kvifor ønskjer ein å avgrensa dette når det gjeld såkalla innvandra arter, i forhold til fastbuande, for å seia det på ein spesiell måte? Kva er grunnlaget for det? Hadde det ikkje vore enklare for Regjeringa og for oss alle (presidenten klubbar) å føra tilsyn dersom ein hadde (presidenten klubbar) like reglar?

Statsråd Siri Bjerke : Jeg minner om at kulldriften på Svalbard har en veldig lang historie, en historie langt utover de forholdene som representanten Langeland nå kommer inn på i sin replikk til meg. Jeg minner også om at Stortinget den siste tiden har hatt klare synspunkter på hvordan kulldriften på Svalbard skal organiseres, bl.a da stortingsmeldingen om svalbardpolitikken ble behandlet i Stortinget for ikke så lenge siden. Regjeringen skal nå komme tilbake til Stortinget med en vurdering av eventuell videre kulldrift. Den saken skal vi komme tilbake til på bakgrunn av en vurdering av en konsekvensutredning og høring, der det skal legges betydelig vekt på miljøhensyn, på det økonomiske grunnlaget for driften, på bosetting og på alternativ næringsvirksomhet i tiden framover. Det er i dette brede lyset Regjeringen vil vurdere den framtidige næringsvirksomheten og også kulldriften på Svalbard.

       Når det gjelder spørsmålet om vern av arter på land og i sjø, viser jeg til det jeg sa i mitt innlegg, at det er hensiktsmessig å gjøre et skille ganske enkelt fordi artene i sjøen på denne måten ikke kan få et tilstrekkelig vern, fordi de vandrer. Derfor ønsker vi å trekke disse artene inn i andre vernesammenhenger, og har valgt å gjøre unntak for dem når det gjelder svalbardmiljøloven.

Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.

       De talere som heretter får ordet, har en taletid på inntil 3 minutter.

       Finn Kristian Marthinsen (KrF) : Det står i innstillingen at « Svalbards flora og fauna er sårbar og trenger et solid frednings- og verneregime ». Det er jeg helt enig i. Derfor bekymrer det meg noe - selv om ikke dette er tatt fram i det som er oppe til debatt i dag - at det synes som om sikkerhetskravene på Svalbard er nedjustert i forhold til på fastlandet. Jeg tenker i den forbindelse på transport av kull på 75.000-tonnerne gjennom Akselsundet. De av oss som har litt peiling på sjøen og båter, vet at slike båter også skyver til side vann under kjølen, og de trenger derfor en minstedybde på 20 m. Det betyr i praksis at størrelsen på Akselsundet for disse båtene er to ganger båtens lengde. Det betyr at her må man være nøye med navigeringen. På Svalbard gjelder verken losloven eller havne- og farvannsloven. Det er noe bekymringsfullt sett fra min og Kristelig Folkepartis synsvinkel. Man sier at man vil innføre havnelosing. Det betyr at man leier inn kjentmenn, som i praksis vel vil være pensjonerte kapteiner som har fått et hurtigkurs; de har erfaring fra bruk av den type båter, samtidig som de skal være spesialbrifet i dette området. Jeg tillater meg likevel å peke på at dette synes som en nedprioritering av sikkerhetskravene i forhold til det som skjer ved Fastlands-Norge. Vi vet at det finnes loser på frivakt som i aller høyeste grad kunne bidra på Svalbard. Det må være en eller annen årsak til at man velger en slik ordning. Sett i et miljøperspektiv vil en grunnstøting og et eventuelt utslipp av drivstoff fra disse båtene være en katastrofe.

       Jeg tillater meg derfor å be miljøvernministeren være spesielt oppmerksom på disse tingene og sørge for å vurdere alt dette når man går videre i forhold til det som skal skje, hvis det blir intensivert utskipning fra Svea Nord. Dette er et område som ligger lagelig til for grunnstøtinger og forurensninger. Det må ikke skje.

Einar Steensnæs (KrF) : Jeg vil bare ganske kort kommentere de forhold som utenrikskomiteen har tatt opp i sin uttalelse til innstillingen.