Britt Hildeng (A)
(ordfører for saken):

Lars Gunnar Lie (KrF) : Det er tre område i Innst.O.nr.130 eg vil omtala litt spesielt.

       Det første gjeld avsnitt 2.4 om reduksjon av akkumulert RISK-beløp ved sal av aksjar til selskapet som har skrive ut aksjane. Eg vil her seia frå om at eg ser på dobbeltskattlegging av utbytte som ein mellombels skatt, og at slik skattlegging ikkje er i samsvar med prinsippa som låg til grunn for skattereforma frå 1992.

       Deretter vil eg peika på at det er viktig å ha system der ein unngår tilpassingar i stort omfang. Ein må freista å oppretthalda nøytralitet i så stor grad som mogleg, og eg meiner at Regjeringa sitt framlegg i denne samanhengen har freista å sameina desse to faktorane når dei no gjer framlegg om at RISK-summen skal reduserast i dei tilfelle der skattytar, på same måte som ved utbytteutdeling, får utdelt kapital frå selskapet. Kristeleg Folkeparti støttar endringane Finansdepartementet gjer framlegg om.

       Det andre området eg vil omtala, gjeld avsnitt 2.5, avgrensing av tapsfrådrag ved realisasjon av aksje med oppregulert inngangsverdi. Til dette vil eg seia følgjande: Ved innføring av skattereforma i 1992 vart det innført overgangsreglar som m.a. unnatok skatteplikt for den verdistigninga som var opparbeidd før 1992. Fram til det tidspunktet kunne ein realisera desse verdiane bortimot skattefritt. Aksjonærane kunne ikkje på same måten venta at tap på aksjar kunne dragast frå, då tap etter tidlegare reglar berre i svært avgrensa utstrekning kunne reknast til frådrag. Frådragsavgrensinga til ti år skulle medverka til at uheldige tilpassingar og verknader av oppreguleringshøvet, kombinert med RISK-regulering av aksjane, ville avta over tid. Det som no syner seg i praksis, er at inngangsverdien pr. 1. januar 2001 for ein del overstig den faktiske verdien av aksjane. Det meiner departementet er fiktive tapsposisjonar som har kome fram på grunn av overgangsreglane, og derfor dette endringsframlegget.

       For Kristeleg Folkeparti er det viktig å streka under at det reelle tapet ikkje vert avgrensa ved denne endringa. Dette er eit viktig punkt for at Kristeleg Folkeparti skal støtta framlegget.

       Det tredje området eg vil omtala, er punkt 7.2. Eg vil kort seia meg nøgd med at det er ein samla komite som vil at finansministeren skal sjå til at overgangsreglane ikkje skal verka ulikt i høve til korleis dei kommunale selskapa har vore organisert.

Kjellaug Nakkim (H) : Siden det er så sent på kvelden, får jeg si med kjerringa som satt og bladde i salmeboken: Her er det mange fine salmer som vi burde ha sunget. Med den behandlingen finansministeren og stortingsflertallet har gitt momsreformen, kunne vi ha sunget hele natten. Vi avstår fra salmesang i dag.

       Men vær sikker, på fredag vil Høyre synge alle de salmene som egentlig burde vært sunget i dag, og det vil skje under behandlingen av revidert nasjonalbudsjett. Vi kommer sterkere tilbake. Men jeg vil også si at det er en gedigen frekkhet når Regjeringen nå går ut og sier at Høyre løper fra sitt ansvar, og skaper inntrykk av at vi er imot noe vi er for. Høyre har aldri vært for dette rotet som Regjeringen har presentert i forbindelse med innføringen av momsreformen. Høyres syn på momsreformen skulle være velkjent.

       Stortingsflertallet vedtok i november 2000 momsreformen, som etter planen skal virke fra 1. juli i år - altså om vel to og en halv uke. Høyre gikk imot utvidelsen av momsen ved behandlingen den gang, som vi gjør det i dag. Begrunnelsen var at forslaget var for dårlig utredet, og det er den samme begrunnelsen vi har nå. Ikke var det gjennomført høringer, og ikke var det lagt opp til noen overgangsordninger. I tillegg var Høyre imot innføring av halv matmoms. Utviklingen i denne saken har vist at vi hadde rett. Det er utallige eksempler på at det ligger an til meningsløse grensedragninger. Det nytter ikke å forsvare dette med at det alltid vil være grensedragningsproblemer. Med den hastverksbehandlingen som nå skjer, blir grensedragningene nærmest ad hoc-pregede og etter innfallsmetoden, uten overordnet tilnærming.

       Fortsatt er det slik at mange av forskriftene ikke er klare, og det er to og en halv uke til reformen blir iverksatt. Stakkars de bedriftene som skal praktisere loven; de får ikke tid til å sette seg inn i forskriftene på en tilstrekkelig god måte.

       Som sagt, denne debatten vil vi komme tilbake til på fredag i forbindelse med behandlingen av revidert nasjonalbudsjett.

       La meg imidlertid få nevne et par andre saker.

       Først: Høyre er tilfreds med at Regjeringen nå følger opp Høyres forslag om at studentene skal få valgfrihet til å kunne registrere seg enten i sin hjemstedskommune eller i sin studiekommune.

       Høyre er derimot ikke fornøyd med at Regjeringen nå foreslår å endre skattereglene hva angår tapsfradrag ved realisasjon av aksje med oppregulert inngangsverdi, eller at det ikke skal foretas reduksjon av akkumulert RISK-beløp ved salg av børsnoterte aksjer - dette på grunn av dobbeltbeskatning av utbytte.

       For å si det i kortversjon: Høyre mener de endringer som nå er foreslått, er uakseptable og svekker forutsigbarheten og tilliten til skattesystemet. Dessuten vil vi minne om at dobbeltbeskatning av utbytte var forutsatt å være en midlertidig skatt. Nå ser det ut til at det legges opp til at denne kan bli permanent.

       Jeg vil ta opp Høyres forslag og de forslag Høyre er medforslagsstiller til, og som er inntatt i innstillingen.

       Regjeringen foreslår å gjøre fradragsbegrensningen for tap på aksjer ervervet før 1. januar 1992, ubegrenset i tid. Uten endringer vil fradragsbegrensningen opphøre 1. januar 2002.

       Jeg konstaterer at Regjeringen legger større vekt på å unngå at det ti år etter skattereformen oppstår enkelte uheldige utslag av overgangsreglene, enn på hensynet til forutsigbarhet og tillit til skattesystemet.

       Jeg er av den oppfatning at det nesten uavhengig av begrunnelsen er uakseptabelt at man i forbindelse med en reform setter en tiårs frist for fradragsbegrensningen, for så etter ni og et halvt år å gjøre fradragsbegrensningen tidsubegrenset. Jeg ser Regjeringens forslag som et ledd i en rekke forslag og vedtak som svekker forutsigbarheten og tilliten til skattesystemet, og går derfor imot forslaget.

       Regjeringen legger til grunn av SND Invest AS skal fritas for skatteplikt fordi SND er fritatt for skatteplikt. Fremskrittspartiet kan ikke se at det er forsøkt gitt noen tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor SND Invest AS skal behandles skattemessig annerledes enn andre selskaper som driver lignende virksomhet. SND Invest AS er mer enn noe annet et rent investeringsselskap som kjøper og selger aksjer og andeler i små og store bedrifter. Selskapet har imidlertid ikke til formål å eie hvilke som helst bedrifter, men går inn i bedrifter som i realiteten ikke har noe velfungerende marked for omsetning av aksjer eller andeler. Dette er imidlertid i seg selv ikke noen særlig god begrunnelse for fritak for skatteplikt.

       Jeg vil fremholde at innføring av skattefritak for SND Invest AS vil være å forskjellsbehandle selskapet i forhold til et hvilket som helst annet investeringsselskap som i prinsippet og i praksis kan ha samme formål som SND Invest AS. I alminnelighet må det anses som et konkurransefortrinn ikke å betale skatt. Fremskrittspartiet mener at spørsmålet om skattefritaket for SND Invest AS ikke er tilstrekkelig utredet for Stortinget.

Øystein Djupedal (SV) : La meg kort omtale to forhold der SV har avvikende forslag i innstillingen. Det ene gjelder moms på kollektivtrafikk, som faktisk ikke står omtalt i teksten i odelstingsproposisjonen. Det SV ønsker, er at kollektivtrafikk ikke bare skal fritas fra moms, men også gis fradragsrett. Vi har nå forstått det slik at skatte- og avgiftslettelser er in i tiden, og dette er et meget målrettet avgiftslettelsesforslag som vil sørge for at investeringer i kollektivtrafikk blir billigere for ruteselskapene. På den måten kan vi få opp investeringstakten både for NSB, Oslo Sporveier og hva det ellers måtte være. Jeg vil fremme dette forslaget. Debatten om dette vil i all hovedsak gå i et åpent storting.

       Det andre forholdet er at vi ønsker at momsreformen for tjenester skal utsettes. Vi har prinsipielt gitt vår tilslutning til moms på tjenester, men dess nærmere datoen for innføring kommer, dess mer ser vi hvor lite forberedt denne momsreformen har vært. Dessverre fremstår reformen som mer og mer latterlig, og dessverre ser vi også at den måten Finansdepartementet og arbeiderpartiregjeringen har håndtert dette spørsmålet på, gjør at dette nå framstår slik at det eneste ansvarlige faktisk vil være at reformen blir utsatt et halvt år, og at departementet går nye runder med alle de impliserte som nå, med rette, føler seg urettferdig behandlet.

       Det er klart at grensedragninger i en slik reform er svært vanskelig, men det er ikke nødvendig å gjøre dette så vanskelig som Finansdepartementet har gjort det. De mange tilfeldige unntak som Finansdepartementet har gitt, gjør at dette selvfølgelig oppleves urettferdig av dem som ikke har vært omfattet av Arbeiderpartiets tilfeldige unntak. Dette betyr at det eneste riktige hadde vært at hele tjenestemomsreformen ble utsatt et halvt år, at den ble sendt tilbake til finansministeren, slik at han kunne fått tatt den med seg på sommerferie, tenkt seg litt mer nøye om, og gått den nødvendige runden som faktisk er nødvendig.

       Det er synd at reformer av denne karakter får et slikt komikkens skjær over seg, som denne dessverre har fått gjennom behandlingen i Finansdepartementet. Dette er ikke Stortingets ansvar. Dette er utelukkende Finansdepartementets ansvar.

       Med dette har jeg også tatt opp det andre forslaget SV har i innstillingen.

Presidenten: Øystein Djupedal har tatt opp de to forslag han refererte til.

       Flere har ikke bedt om ordet til sak nr. 1.

       (Votering, se side 797)