|
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal da
votere i sakene nr. 1-3.
Presidenten: Under debatten har Rolf
Reikvam på vegne av Sosialistisk Venstreparti satt fram følgende forslag:
![]()
« Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag der kravet om generell studiekompetanse skal være fullført videregående skole. »
Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 12. mai 1995 nr. 22
om universiteter og høgskoler
I lov 12. mai 1995 nr. 22 om
universiteter og høgskoler gjøres følgende endringer:
§ 37 skal lyde:
Utdanningskrav for opptak til høgre utdanning
| 1. | Det generelle grunnlag for opptak som student (generell studiekompetanse) er fullført og bestått norsk videregående opplæring med de krav til fagsammensetning og timefordeling som departementet fastsetter. Departementet kan fastsette at også annen høvelig utdanning eller kombinasjon av utdanning og yrkespraksis skal være generelt opptaksgrunnlag. Institusjonen skal vurdere om søkere har kvalifikasjoner likeverdig med de fastsatte krav for opptak. |
| 2. | Institusjonene kan gi søkere som er 25 år eller eldre i opptaksåret, opptak til enkeltstudier dersom de på grunnlag av realkompetanse har de nødvendige kvalifikasjoner for vedkommende studium. Departementet kan gi nærmere regler om dokumentasjon, saksbehandling og eventuell samordning. |
| 3. | Departementet kan, etter innstilling fra styret, unnta enkelte studier eller fag fra kravene til generell studiekompetanse. |
| 4. | Departementet kan, etter innstilling fra styret, fastsette spesielle opptakskrav når hensynet til gjennomføringen av studiet gjør dette nødvendig. |
| 5. | Styret selv kan fastsette særlige faglige minstekrav ved opptak til høgre grads studier. |
| 6. | Den
som er tatt opp som student ved én institusjon under loven, har adgang til
åpne studier ved de øvrige, så fremt opptakskravet er generell studiekompetanse
og søkeren ikke er tatt opp med hjemmel i nr. 2 eller 3. |
§ 40 nr. 1 skal lyde:
Den som oppfyller kravene til opptak
(jf. § 37) og andre krav for å gå opp til eksamen i vedkommende fag eller
studium, har rett til å gå opp til eksamen. Dette gjelder også studenter
som ikke er opptatt ved faget eller studiet.
§ 44 nr. 2 skal lyde:
Styret selv fastsetter
undervisningsterminene ved hver avdeling.
§ 49 skal lyde:
Fritak for eksamen eller prøve
Fritak for eksamen eller prøve skal
gis når det godtgjøres at tilsvarende eksamen eller prøve er avlagt ved
samme eller annen institusjon. Det kan også gis slikt fritak på grunnlag av
annen velegnet eksamen eller prøve. Dokumentasjon av realkompetanse kan også
gi grunnlag for fritak.
Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
| 1. | Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. |
| 2. | Departementet kan gi overgangsregler. |
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Signe Øye på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti |
| - | forslag nr. 2, fra Ingebrigt S Sørfonn på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre |
| - | forslag nr. 3, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen |
| - | forslag nr. 4, fra Øystein Djupedal på vegne av Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen |
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak:
A Lov
om innskuddspensjon i arbeidsforhold (innskuddspensjonsloven)
§ 1-1. Virkeområde
(1) Loven gjelder innskuddspensjonsordning hvor det gis eller har vært gitt inntektsfradrag etter skatteloven § 6-46, og foretak som har eller oppretter slik pensjonsordning.
(2) Loven gjelder også for Svalbard,
jf. lov av 17. juli 1925 nr. 11 om Svalbard § 2 annet ledd.
§ 1-2. Definisjoner
I loven betyr:
| a. | Barn: medlemmets barn, herunder stebarn og fosterbarn. |
| b. | Folketrygdens grunnbeløp (G): det til enhver tid gjeldende grunnbeløpet i folketrygden. |
| c. | Foretak: aksjeselskap, allmennaksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltmannsforetak og ethvert annet rettssubjekt som har arbeidstaker i sin tjeneste. |
| d. | Foretakspensjon: pensjonsordning i arbeidsforhold undergitt lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon eller forskrift av 28. juni 1968 nr. 3 om private tjenestepensjonsordninger. |
| e. | Fripoliseregisteret: register nevnt i lov av 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon § 4-14. |
| f. | Innskuddsplan: den del av regelverket som fastsetter de innskudd foretaket skal foreta for å sikre medlemmene alderspensjon. |
| g. | Institusjon: institusjon og filial av institusjon som omfattes av § 2-2. |
| h. | Konsern: konsern som nevnt i aksjeloven § 1-3 og allmennaksjeloven § 1-3, likevel slik at morselskapet ikke må være aksjeselskap eller allmennaksjeselskap. |
| i. | Lønn: skattepliktig lønnsinntekt og beregnet personinntekt. |
| j. | Medlemmer: arbeidsgiveren og de arbeidstakere som oppfyller opptaksvilkårene i regelverket for pensjonsordningen. Som medlem regnes også alderspensjonist som har sluttet i foretaket etter oppnådd pensjonsalder, og uførepensjonist som er blitt ufør mens han var i forsikringstakers tjeneste. Når det følger av regelverket, skal arbeidstaker som slutter hos forsikringstaker før oppnådd pensjonsalder og samtidig mottar Avtalefestet pensjon (AFP), regnes som medlem. |
| k. | Pensjonskapital: innskudd foretatt i samsvar med innskuddsplanen med tillegg av tilført avkastning. Pensjonskapital i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse omfatter i tilfelle også andel av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond. |
| l. | Pensjonskapitalbevis: kontrakt mellom institusjonen og medlem som har trådt ut av en innskuddspensjonsordning som angir medlemmets rett til opptjent pensjonskapital i henhold til regelverket. |
| m. | Pensjonsordning: pensjonsordning opprettet i samsvar med reglene i loven her. |
| n. | Regelverket: alle regler og vilkår for pensjonsordningen og medlemmenes rettigheter som er fastsatt i avtale mellom foretaket og en institusjon, eller i vedtektene for en pensjonskasse, samt tilhørende innskuddsplan. |
| o. | Samboer: person som medlemmet |
| 1. | har felles bolig og felles barn med, eller |
| 2. | lever sammen i ekteskaps- eller partnerskapsliknende forhold når det godtgjøres at forholdet har bestått uavbrutt de siste fem år før dødsfallet, og det ikke foreligger forhold som ville hindre at lovlig ekteskap eller partnerskap ble inngått. |
| p. | Ytelsesplan:
den del av regelverket som fastsetter ytelser til medlemmer som helt eller delvis
mister ervervsevnen, eller ytelser til barn og andre etterlatte ved medlemmets
død. |
§ 1-3. Forskrifter
Kongen kan fastsette nærmere regler til utfylling og gjennomføring av bestemmelsene i loven her.
Videre var innstillet:
§ 2-1. Pensjonsordning for alderspensjon
(1) Et foretak kan opprette pensjonsordning i samsvar med reglene i loven her for å sikre arbeidstakerne i foretaket alderspensjon i tillegg til de ytelser som til enhver tid utbetales i henhold til lov om folketrygd.
(2) Retten til alderspensjon skal sikres ved årlige innskudd innbetalt av foretaket etter avtale med institusjonen i samsvar med fastsatt innskuddsplan. Medlemmenes pensjonskapital skal forvaltes kollektivt med mindre det er opprettet en ordning med særskilte pensjonskonti for hver av medlemmene. Institusjonen forestår forvaltningen etter reglene i kapittel 3.
(3) Pensjonskapital kan bare
disponeres og anvendes som fastsatt i loven her.
Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« § 2-1 (1):
(1) Et foretak kan opprette pensjonsordning i samsvar med reglene i loven her for å sikre arbeidstakerne i foretaket alderspensjon i tillegg til de ytelser som til enhver tid utbetales i henhold til lov om folketrygd. Dette gjelder ikke foretak som har foretakspensjonsordning. »
Voteringstavlene viste at 44 stemmer var avgitt for innstillingen og 24 stemmer for forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 14.47.38.)
Flere representanter gav uttrykk for
at de hadde stemt feil.
Presidenten: Er det noe som er uklart? Nå må Odelstinget skjerpe seg og følge litt med! Presidenten synes han er flink til å rettlede, men vil da ta voteringen om igjen. Det voteres først alternativt mellom innstillingen til § 2-1 (1) og forslaget, deretter over innstillingen til (2) og (3).
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 2-1 (1) og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 41 mot 36 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 14.48.27)
| 2. | Komiteens innstilling til § 2-1 (2) og (3) bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 2-2. Krav til institusjonen
(1) Pensjonsordning etter loven her kan opprettes ved avtale med institusjon som har tillatelse til å drive virksomhet her i riket som bank, livsforsikringsselskap, pensjonskasse eller forvaltningsselskap for verdipapirfond.
(2) Pensjonsordning kan også opprettes ved avtale med filial etablert her i riket av kredittinstitusjon, livsforsikringsselskap eller forvaltningsselskap for verdipapirfond som har hovedsete i annen stat innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet og som der kan drive tilsvarende virksomhet som nevnt i første ledd.
Videre var innstillet:
§ 2-3. Minstekrav til pensjonsordningen
(1) Et foretak kan bare opprette pensjonsordning i henhold til loven her dersom den skal omfatte:
| a. | minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller |
| b. | minst en arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling. |
(2) Dersom pensjonsordningen etter en
periode på seks måneder ikke oppfyller kravene i første ledd, skal
pensjonsordningen opphøre og avvikles etter reglene i kapittel 13.
Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 3, fra Fremskrittspartiet og representanten Bastesen. Forslaget lyder:
« I lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold skal § 2-3 (1) lyde:
(1) Pensjonsordningen skal omfatte minst en person i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 % eller mer av full stilling. »
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 2-3 (1) og forslaget fra Fremskrittspartiet og representanten Steinar Bastesen bifaltes innstillingen med 60 mot 15 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 14.49.07)
| 2. | Komiteens innstilling til § 2-3 (2) bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 2-4. Uføreytelser. Ytelser til etterlatte
(1) Foretak som har alderspensjonsordning etter § 2-1, kan tegne særskilt forsikring etter lov om foretakspensjon som kan gi uførepensjon til medlemmer som helt eller delvis mister ervervsevnen og/eller ytelser til barn og andre etterlatte av medlemmer som dør.
(2) Foretaket kan tegne forsikring som
gir innskuddsfritak under uførhet i samsvar med uføregraden, tilsvarende
premiefritak etter lov om foretakspensjon § 6-7.
Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.49.34)
Videre var innstillet:
§ 2-5. Krav til regelverket
(1) Regelverket skal fastsette reglene om medlemskap, medlemmenes rettigheter i pensjonsordningen, innskuddsplanen og forvaltningen av pensjonskapitalen.
(2) Har foretaket tegnet særskilt forsikring for uføreytelser og ytelser til etterlatte etter § 2-4, skal regelverket inneholde ytelsesplanen.
(3) Regelverket for pensjonsordningen skal i sin helhet være i samsvar med bestemmelsene i loven her med tilhørende forskrifter.
Videre var innstillet:
§ 2-6. Styringsgruppe
(1) Foretak som har pensjonsordning som omfatter 15 eller flere medlemmer, skal opprette en styringsgruppe for pensjonsordningen på minst tre personer. Minst en av personene skal velges av og blant medlemmene.
(2) Styringsgruppen skal uttale seg i
saker som gjelder forvaltningen og praktiseringen av pensjonsordningen.
Regelverket skal behandles av styringsgruppen før det vedtas eller endres.
Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Bastesen. Forslaget lyder:
« I lov om innskuddspensjon i arbeidsforhold skal § 2-6 (1) lyde:
(1) Foretak som har pensjonsforsikring skal opprette ei styringsgruppe på minst to personar for pensjonsordninga. Minst ein av personane skal veljast av og blant medlemene. »
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 2-6 (1) og forslaget fra Sosialistisk Venstreparti og representanten Steinar Bastesen bifaltes innstillingen mot 5 stemmer. |
| 2. | Komiteens innstilling til §2-1(2)bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 2-7. Informasjon til arbeidstakerne
(1) Foretaket skal gi arbeidstakerne en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen. Det skal legges vekt på å gi arbeidstakerne et godt bilde av medlemmenes rettigheter, pensjonsinnskuddene og hvilken alderspensjon disse kan ventes å gi. Tilsvarende gjelder opplysninger om forsikring som vil gi uføreytelser eller ytelser til etterlatte.
(2) Foretaket skal gi arbeidstakerne skriftlig opplysning om endringer av betydning.
(3) Kongen kan fastsette regler om hvilken informasjon som skal gis fra institusjon eller foretak i tilknytning til ordningen.
§ 2-8. Ligningsforhold
(1) Det skal fremgå av regelverket for pensjonsordningen, innskuddskvitteringer og meldinger til ligningsmyndighetene at dokumentene gjelder pensjonsordning etter loven her.
(2) Innskuddskvitteringer og meldinger til ligningsmyndighetene skal inneholde spesifiserte opplysninger om de innbetalinger foretaket har foretatt, herunder tilskudd til innskuddsfondet.
(3) Er årets innskudd betalt ved overføring fra innskuddsfondet, skal dette angis særskilt. Tilsvarende gjelder for tilbakeføring til foretaket av midler i innskuddsfondet.
(4) Institusjonen og foretaket er
ansvarlig for at opplysninger som nevnt i paragrafen her er riktige. Det
samme gjelder institusjon som forvalter innskuddsfond.
§ 2-9. Tilsyn
(1) Kredittilsynet fører tilsyn med pensjonsordninger etter loven her.
(2) Finner Kredittilsynet at en pensjonsordning er eller forvaltes i strid med lov eller forskrift, kan Kredittilsynet pålegge institusjonen og foretaket å rette på forholdet innen en fastsatt frist. Lov om foretakspensjon § 2-7 fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende.
Videre var innstillet:
§ 3-1. Forvaltning av pensjonskapitalen
Pensjonskapitalen knyttet til pensjonsordningen kan forvaltes
a. som kollektivordning i samsvar med de regler for felles kapitalforvaltning som gjelder for den institusjonen der ordningen er opprettet, etter reglene i § 3-2, eller
b. som ordning med egen
alderspensjonskonto for hver arbeidstaker og med investeringsvalg for egen
konto for hvert medlem etter reglene i § 3-3.
Presidenten: Til b foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.Sosialistisk Venstreparti har dessuten varslet at de går mot innstillingens b. Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti lyder:
« § 3-1 bokstav b:
b. som kollektivordning med investeringsvalg for foretaket etter reglene i § 3-3, eller
Innstillingens bokstav b blir bokstav c. »
| 1. | Komiteens innstilling til § 3-1 a bifaltes enstemmig. |
| 2. | Forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti til § 3-1 b ble med 40 mot 35 stemmer ikke bifalt. |
(Voteringsutskrift kl. 14.51.15)
| 3. | Komiteens innstilling til § 3-1 b bifaltes mot 5 stemmer. |
Bent Høie (H) (fra salen):
Jeg stemte feil når det gjelder forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, jeg skulle ha stemt imot.
Presidenten: Det er registrert. Det har ikke noe å si for utfallet av avstemningen, men presidenten takker for at man her følger med.
Videre var innstillet:
§ 3-2. Alminnelig forvaltning av pensjonskapitalen
(1) Er det avtalt at pensjonsordningen opprettes som en kollektivordning der institusjonen har forvalteransvaret, skal pensjonskapitalen i sin helhet forvaltes i samsvar med de regler for kapitalforvaltning som gjelder for den institusjonen der ordningen er opprettet.
(2) Kongen kan fastsette en høyeste avkastningsprosent for hvor stor del av oppnådd avkastning av pensjonskapitalen i et år som etter regelverket tillegges pensjonskapitalen. Kongen kan også fastsette at en bestemt del av årets avkastning skal tillegges pensjonskapitalen. Avkastning som ikke tillegges pensjonskapitalen, skal tilføres innskuddsfondet.
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til ny § 3-3. Forslaget lyder:
« § 3-3:
§ 3-3 Investeringsvalg i kollektivordninger
(1) Er det avtalt at pensjonskapitalen knyttet til pensjonsordningen skal utgjøre en egen investeringsportefølje undergitt kollektiv forvaltning, skal foretaket ha adgang til å endre sammensetningen av investeringsporteføljen. Før foretaket gjør dette, skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg.
(2) Bestemmelsene i § 3-2 annet ledd gjelder tilsvarende.
(3) Er markedsverdien av investeringsporteføljen redusert i løpet av et regnskapsår, skal reduksjonen straks dekkes ved overføring fra innskuddsfondet og for øvrig ved tilskudd fra foretaket. Institusjonen svarer for at udekket verdireduksjon blir dekket på annen måte.
§§ 3-3, 3-4 og 3-5 blir §§ 3-4, 3-5 og 3-6. »
(Voteringsutskrift kl. 14.52.18)
Presidenten: Presidenten er ikke helt sikker på om alle overholdt stemmeplikten her, men vil la det passere.
Videre var innstillet:
§ 3-3. Investeringsvalg for egen pensjonskonto
(1) Er det opprettet egen alderspensjonskonto for hver arbeidstaker i pensjonsordningen, kan det i samsvar med bestemmelse i regelverket også avtales at hver pensjonskonto skal tilordnes en egen investeringsportefølje. Kontohaveren skal ha adgang til å endre investeringsporteføljen.
(2) Avkastningen av investeringsporteføljen skal hvert år tilføres pensjonskontoen. Kontohaveren bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert, når annet ikke er fastsatt i regelverket eller ved avtale med institusjonen.
(3) Pensjonskapital knyttet til egen
pensjonskonto kan bare flyttes til annen institusjon etter reglene i § 8-5.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.
Videre var innstillet:
§ 3-4. Krav til investeringsportefølje
(1) En investeringsportefølje kan bestå av
a. andeler i verdipapirfond,
b. andeler i en særskilt investeringsportefølje, og
c. kontanter og tilsvarende likvider.
(2) En særskilt investeringsportefølje sammensettes etter retningslinjer fastsatt av institusjonen. Verdipapirfondloven §§ 4-4 til 4-7 gjelder tilsvarende så langt de passer.
(3) Ved endring av en investeringsporteføljes sammensetning skal markedsverdien av eiendelene legges til grunn ved avregningen.
(4) Eiendeler i den enkelte investeringsportefølje skal registreres slik at det til enhver tid er klart hvilke eiendeler som inngår i porteføljen.
(5) Knytter institusjonen
avkastningsgaranti til en investeringsportefølje, skal institusjonen kreve
særskilt godtgjørelse for dekning av garantirisikoen.
§ 3-5. Opptjent pensjonskapital
(1) Et medlem i en kollektiv ordning har til enhver tid opptjent en pensjonskapital tilsvarende summen av de innskudd foretaket har innbetalt til institusjonen for medlemmet, og en forholdsmessig del av avkastning tilført pensjonsordningen i medlemskapsperioden. Hvis ordningen er opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse omfattes i tilfelle også andel av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond.
(2) I pensjonsordning med egen pensjonskonto for hvert medlem er opptjent pensjonskapital det beløp som til enhver tid fremgår av medlemmets konto. Hvis ordningen er opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse omfattes i tilfelle også andel av tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond.
(3) Endringer i innskuddsplanen påvirker ikke størrelsen av opptjent pensjonskapital på tidspunktet for endringen.
§ 4-1. Alminnelige regler om medlemskap
(1) Arbeidstakere i foretaket kan opptas i pensjonsordningen.
(2) Pensjonsordningen kan også omfatte arbeidsgiveren og annen person som må anses som innehaver av foretaket. Bestemmelsene i § 4-2 gjelder tilsvarende. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om hvilke personer som skal omfattes av dette ledd.
(3) Personer som ikke er pliktig medlem i folketrygden med medlemskap som omfatter opptjening av pensjonsrettigheter, kan være medlem av pensjonsordningen etter regler i forskrift fastsatt av Kongen.
Videre var innstillet:
§ 4-2. Hvem skal være medlem
(1) Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet er fastsatt i loven her eller i forskrifter fastsatt av Kongen. Det kan fastsettes lavere alder i regelverket.
(2) En arbeidstaker som ansettes av foretaket og som fyller vilkårene for medlemskap i pensjonsordningen, opptas som medlem fra første arbeidsdag i foretaket.
(3) Arbeidstaker som har mindre enn en femdels stilling i foretaket, skal ikke være medlem av pensjonsordningen med mindre annet er fastsatt i regelverket.
(4) Arbeidstaker som er sesongarbeider
og som i løpet av et kalenderår har utført arbeid i foretaket som tilsvarer
mindre enn en femdel av tilsvarende fulltidsstilling, skal ikke være medlem
av pensjonsordningen med mindre annet er fastsatt i regelverket. I
regelverket kan det fastsettes at en sesongarbeider bare skal opptas som
medlem dersom det arbeid som er utført i løpet av de siste tre år, for hvert
år minst utgjør en femdel av fulltidsstilling.
Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« § 4-2 første ledd:
(1) Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet følger av regler i loven her med tilhørende forskrifter. Det kan fastsettes lavere alder i regelverket. »
Fremskrittspartiet har for øvrig varslet at de støtter innstillingens første ledd subsidiært. - Det bekreftes.
Videre har Fremskrittspartiet varslet
at de vil stemme mot annet, tredje og fjerde ledd..
Siv Jensen (Frp) (fra salen):
Vi støtter annet ledd.
Presidenten: Etter denne orientering vil det bli separat votering over annet
ledd og tredje og fjerde ledd.
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 4-2 (1) og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 41 mot 36 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 14.53.35)
| 2. | Komiteens innstilling til § 4-2 (2) bifaltes enstemmig. |
| 3. | Komiteens innstilling til § 4-2 (3) og (4) bifaltes med 63 mot 14 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 14.54.38)
Videre var innstillet:
§ 4-3. Arbeidstakere med permisjon
(1) Arbeidstaker som har permisjon for et fastsatt tidsrom og som forutsettes å gjenoppta arbeid i foretaket etter endt permisjon, skal være medlem av pensjonsordningen i permisjonstiden.
(2) Bestemmelsene i første ledd kan fravikes for permisjon i henhold til avtale ved at det i regelverket fastsettes:
a. særlige regler om opptjening av pensjon mens permisjonen varer, eller
b. at medlemskapet skal opphøre fra permisjonstidspunktet.
(3) Regelverket kan fastsette at arbeidstakere som er permitterte som følge av driftsinnskrenkninger m.v. skal være medlemmer av pensjonsordningen.
Videre var innstillet:
§ 4-4. Førtidspensjonerte arbeidstakere
(1) Førtidspensjonert arbeidstaker skal ikke være medlem av pensjonsordningen.
(2) Arbeidstaker som mottar
Avtalefestet pensjon (AFP) kan fortsette som medlem av pensjonsordningen når
dette følger av regelverket.
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet og Høyre varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.55.06)
Videre var innstillet:
§ 4-5. Arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen
Arbeidstaker som etter å ha nådd pensjonsalderen fortsatt har fulltids- eller deltidsstilling i foretaket, beholder sitt medlemskap i pensjonsordningen og har krav på fortsatt innbetaling av innskudd og premie.
§ 5-1. Alminnelige regler
(1) Innskuddsplanen fastsettes av foretaket i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven her. Innskuddsplanen skal gjelde for alle arbeidstakere som omfattes av pensjonsordningen.
(2) Foretaket skal hvert år innbetale innskudd for medlemmene av pensjonsordningen i samsvar med det som er fastsatt i innskuddsplanen.
(3) Innskuddsplanen kan endres etter reglene om endring av regelverket.
Videre var innstillet:
§ 5-2. Forholdsmessighetsprinsippet
(1) Innskuddsplanen skal fastsettes slik at pensjonsinnskuddene ikke utgjør en større del av lønn for høytlønte enn for lavtlønte, likevel slik at innskudd, som andel av lønn, for lønn ut over 6 G kan være inntil to ganger innskuddet for lønn opp til 6 G.
(2) Ved anvendelsen av bestemmelsene i første ledd kan det tas hensyn til at kvinner som regel har lengre levealder enn menn.
(3) Innskudd for medlem i
deltidsstilling skal utgjøre en forholdsmessig del av innskuddet dersom
medlemmet hadde fulltidsstilling.
Presidenten: Til annet ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:
« § 5-2 (2):
(2) Ved anvendelsen av bestemmelsene i første ledd skal det tas hensyn til at kvinner som regel har lengre levealder enn menn. »
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 5-2 (2) og forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre bifaltes innstillingen med 53 mot 24 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 14.55.49)
| 2. | Komiteens innstilling til § 5-2 (1) og (3) bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 5-3. Innskuddenes størrelse
(1) Innskudd for medlemmene kan fastsettes som
a. et bestemt beløp per medlem uavhengig av lønn,
b. en bestemt prosent av medlemmets lønn,
c. en bestemt prosent av et lønnsgrunnlag beregnet etter regler fastsatt i regelverket,
d. et beløp for hvert medlem beregnet på grunnlag av ulike prosentsatser for medlemmets lønnsgrunnlag for henholdsvis lønn inntil 6 G og de deler av lønnen som ligger mellom 6 og 12 G.
(2) Ved anvendelsen av reglene i
første ledd kan det i samsvar med § 5-2 annet ledd fastsettes høyere beløp
eller prosentsats for kvinner enn for menn.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de går mot annet ledd.
| 1. | Komiteens innstilling til § 5-3 (1) bifaltes enstemmig. |
| 2. | Komiteens innstilling til § 5-3 (2) bifaltes med 54 mot 23 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 14.56.25)
Videre var innstillet:
§ 5-4. Innskuddsgrenser
(1) Kongen kan fastsette nærmere regler om at innskuddene i et år ikke skal overstige et fastsatt beløp for hvert medlem eller en fastsatt prosent av medlemmets lønn. Det kan fastsettes ulike prosentsatser for medlemmets lønn inntil 6 G og de deler av lønn som ligger mellom 6 og 12 G.
(2) Ved beregning av innskudd etter innskuddsplanen kan det ikke benyttes høyere beløp eller prosentsatser enn det som til enhver tid er fastsatt av Kongen i henhold til paragrafen her.
§ 5-5. Beregning av lønn
(1) Ved anvendelsen av reglene i §§ 5-2 til 5-4 skal som et medlems lønn regnes den lønn medlemmet mottar fra foretaket i løpet av innskuddsåret. Det skal ses bort fra lønn over 12 G.
(2) I innskuddsplanen kan det fastsettes at
a. det for alle medlemmers lønn skal ses bort fra godtgjørelse for overtid, skattepliktige naturalytelser og utgiftsgodtgjørelser eller andre varierende eller midlertidige tillegg,
b. siste års lønn skal legges til grunn,
c. det skal brukes et normert lønnsgrunnlag for en eller flere grupper av medlemmer, med mindre dette gir et vesentlig annet resultat enn om hvert enkelt medlems lønn legges til grunn,
d. det skal ses bort fra en andel av lønnen på inntil 10 prosent, med mindre innskuddsplanen inneholder bestemmelse som nevnt i bokstav a.
§ 6-1. Opphør av medlemskap
(1) En arbeidstaker som slutter i foretaket uten rett til straks begynnende pensjon, opphører ved fratredelsen å være medlem av pensjonsordningen.
(2) Ved opphør av medlemskap beholder medlemmet sin rett til den pensjonskapital som er opptjent ved fratredelsen, med mindre medlemskapet da har vart kortere enn 12 måneder.
(3) Opptjent pensjonskapital kan ikke
utbetales til medlemmet annet enn som ytelser etter § 7-3.
§ 6-2. Rett til bevis for opptjent pensjonskapital m.v.
(1) Institusjonen skal sørge for at det utstedes bevis for opptjent pensjonskapital i henhold til regelverket (pensjonskapitalbevis). Pensjonskapitalbeviset utgjør et eget rettsforhold mellom institusjonen og den dokumentet er utstedt til. Bestemmelsene i loven her gjelder for pensjonskapitalbevis så langt de passer.
(2) Institusjon som utsteder pensjonskapitalbevis skal overføre opptjent pensjonskapital til egen alderspensjonskonto som forvaltes i samsvar med det som er fastsatt i regelverket, med mindre annet avtales mellom kontohaveren og institusjonen i samsvar med § 3-3 første og annet ledd.
(3) Utenlandske statsborgere som har hatt bopel her i riket i mindre enn tre år ved opphør av medlemskapet, og som deretter bosetter seg i utlandet, kan benytte opptjent pensjonskapital til å sikre rett til pensjon i institusjon som ikke er etablert i Norge.
(4) Pensjonskapitalbevis utstedt i
henhold til reglene i loven her skal registreres i Fripoliseregisteret.
§ 6-3. Flytting av pensjonskapital
(1) Kontohaveren har rett til å få pensjonskapital i henhold til pensjonskapitalbevis overført til alderspensjonskonto i annen institusjon som nevnt i § 2-2 eller til annen innskuddspensjonsordning. Er pensjonskapitalen mindre enn 50 prosent av folketrygdens grunnbeløp, kan pensjonskapitalen også overføres til Individuell pensjonsavtale etter skatteloven (IPA).
(2) Ved overføring av
pensjonskapitalen til annen innskuddspensjonsordning skal opptjent
pensjonskapital etter § 3-5 forhøyes med det overførte beløp.
§ 6-4. Sammenslåing av pensjonskapitalbevis
(1) Arbeidstakeren kan kreve at pensjonskapital knyttet til flere konti i samme institusjon blir slått sammen og at nytt pensjonskapitalbevis utstedes av institusjonen. Dette gjelder også etter flytting etter § 6-3.
(2) Ved anvendelsen av første ledd kan det ikke legges til grunn lavere pensjonsalder enn det som følger av § 7-1 første ledd, med mindre pensjonsalderen i alle pensjonsordningene er lavere enn dette.
§ 6-5. Fortsatt pensjonssparing
(1) Arbeidstaker som etter at medlemskapet er opphørt ikke er medlem av annen innskudds- eller foretakspensjonsordning, har rett til å fortsette å betale årlige innskudd til alderspensjonskonto opprettet i henhold til §§ 6-2 til 6-4.
(2) Institusjonen skal i skriftlig melding eller på annen forsvarlig måte gi arbeidstaker som opphører å være medlem, informasjon om adgang til å fortsette å betale årlige innskudd etter første ledd. Arbeidstaker må benytte seg av denne adgangen innen seks måneder etter at medlemskapet er opphørt.
(3) Årlige innskudd kan ikke overstige det beløp, justert for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp, som ble innbetalt til alderspensjonskontoen siste år arbeidstakeren var medlem av pensjonsordningen.
§ 7-1. Pensjonsalder
(1) Pensjonsalderen skal fastsettes i regelverket. Pensjonsalderen kan ikke settes lavere enn 67 år.
(2) Kongen kan fastsette lavere pensjonsalder enn 67 år for stillinger som:
a. medfører uvanlig fysisk eller psykisk belastning for de ansatte, eller
b. krever at de ansatte har særlige
fysiske eller psykiske egenskaper for at arbeidet skal bli tilfredsstillende
utført på forsvarlig måte.
§ 7-2. Rett til alderspensjon
(1) Når et medlem slutter i foretaket ved eller etter oppnådd pensjonsalder, skal institusjonen utstede pensjonskapitalbevis etter § 6-2 med rett til straks begynnende alderspensjon.
(2) Arbeidstaker som etter oppnådd pensjonsalder fortsatt mottar lønn, kan kreve at pensjon ikke skal utbetales i den utstrekning arbeidstakeren mottar lønn. Ikke utbetalt alderspensjon blir værende i pensjonskapitalen.
Videre var innstillet:
§ 7-3. Utbetaling av alderspensjon
(1) I regelverket kan det fastsettes at alderspensjonen i utbetalingsperioden er garantert av institusjonen i form av en pensjonsforsikring. Pensjonskapitalbevis skal i utbetalingsperioden enten:
a. forvaltes i spareavtale med institusjon som nevnt i § 2-2, eller
b. konverteres til pensjonsforsikring i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse som nevnt i § 2- 2. Pensjonskasse som konverterer pensjonskapital etter bestemmelsen her, skal oppfylle kravene i lov om foretakspensjon § 2-2 annet ledd.
(2) Alderspensjon skal ytes fra den tid medlemmet etter § 7-2 har rett til pensjon, og skal løpe i minst 10 år.
(3) Er alderspensjonen garantert av institusjonen kan pensjonsytelsen ikke settes ned før etter 10 år. Dersom institusjonen ikke garanterer alderspensjonen, skal pensjonen i et enkelt år ikke utgjøre en større andel av pensjonskapitalen enn dette året utgjør av gjenværende utbetalingsperiode. Ved beregning av gjenværende utbetalingsperiode kan det tas utgangspunkt i at pensjonen skal løpe i 10 år. Pensjonens løpetid kan likevel settes ned til det antall hele år som er nødvendig for at samlet årlig pensjon kommer opp på et nivå på omlag 20 prosent av folketrygdens grunnbeløp.
(4) Årlig utbetaling av alderspensjon kan likevel ikke overstige differansen mellom beregnet folketrygd etter lov om foretakspensjon § 5-5 første ledd for lønnsgrunnlag 12 G, der grunnpensjonen settes til grunnbeløpet, og summen av
a. 100 prosent av 6 G, og
b. 70 prosent av forskjellene mellom 12 og 6 G.
(5) Hvis pensjonskapitalen gir grunnlag for større årlige utbetalinger enn det som framkommer av fjerde ledd, skal utbetaling av alderspensjon fordeles over flere år.
(6) Det kan fastsettes i ordningens
regelverk at alderspensjon er garantert av institusjonen.
Presidenten: Da det her er varierende flertall, vil presidenten redegjøre for voteringen ledd for ledd, og vi starter med første ledd.
Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går mot første punktum, og det voteres derfor først over dette punktum.
(Voteringsutskrift kl. 14.57.25)
Presidenten: Til annet punktum foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Presidenten vil gjøre oppmerksom på en rettelse når det gjelder dette forslag, som er inntatt på side 70 i innstillingen. Det forslag som står under § 7-1 første ledd annet punktum, skal gjelde § 7-3 første ledd annet punktum. Forslaget lyder:
« § 7-1 (1) annet punktum:
Pensjonskapitalbevis skal i utbetalingseprioden konverteres til pensjonsforsikring i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse som nevnt i § 2-2. Pensjonskasse som konverterer pensjonskapital etter bestemmelsen her, skal oppfylle kravene i lov om foretakspensjon § 2-2 annet ledd. »
(Voteringsutskrift kl. 14.58.18)
Presidenten: Til annet og tredje ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre. Forslaget lyder:
« § 7-3 (2):
(2) Alderspensjonen skal ytes fra den tid medlemmet etter § 7-2 har rett til pensjon, og skal løpe så lenge medlemmet lever. Det kan ikke fastsettes i regelverket at alderspensjonen skal opphøre eller pensjonsytelsen settes ned etter et bestemt antall år.
§ 7-3 (3):
(3) Dersom institusjonen ikke garanterer alderspensjonen, skal pensjonen et enkelt år ikke utgjøre mer enn dette året utgjør av forventet gjenværende utbetalingsperiode etter forsikringens beregningsgrunnlag. »
Det voteres alternativt mellom innstillingen og dette forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 14.58.46)
Presidenten: Det voteres så over fjerde og femte ledd.
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, SV og Venstre har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.59.11)
Presidenten: Det voteres så over sjette ledd.
Her har Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 14.59.31)
Videre var innstillet:
§ 7-4. Medlem som dør
(1) Dør et medlem skal pensjonskapital i spareavtale benyttes til barnepensjon til de barn medlemmet ved sin død forsørger eller plikter å forsørge og pensjon til ektefelle, samboer eller registrert partner.
(2) Barnepensjon utbetales etter reglene i § 7-3 tredje ledd. Pensjonen skal opphøre når barnet fyller 21 år.
(3) Er pensjonskapitalen større enn det som trengs for å sikre hvert barn en årlig pensjon etter annet ledd på 1 G, benyttes gjenværende kapital til å gi ektefelle, samboer eller registrert partner pensjon i minst 10 år etter reglene i § 7-3 tredje ledd. Bestemmelsene i lov om foretakspensjon §§ 7-3 og 7-8 annet og tredje ledd gjelder tilsvarende for etterlattepensjon etter bestemmelsen her.
(4) Overstiger pensjonskapitalen det som trengs for å gi barna pensjon etter paragrafen her, og har ingen rett til pensjon etter tredje ledd, utbetales gjenværende pensjonskapital som engangsbeløp til dødsboet.
(5) Har etterlatt ektefelle, registrert partner eller samboer som gis pensjon etter reglene i fjerde ledd, også rett til pensjon etter forsikring tegnet etter § 2-4 første ledd, gjelder reglene om ervervsprøving i lov om foretakspensjon §§ 7-5 og 7-6. I så fall anses pensjon etter reglene i tredje ledd som ervervsinntekt.
§ 8-1. Midler knyttet til pensjonsordningen
(1) Pensjonsordningens midler omfatter pensjonskapitalen til enhver tid og innskuddsfond. Er pensjonsordningen opprettet i livsforsikringsselskap eller pensjonskasse, inngår også tilleggsavsetninger og kursreguleringsfond tilordnet pensjonsordningen.
(2) Har pensjonsordningen egen alderspensjonskonto for hver arbeidstaker, gjelder første ledd tilsvarende i forhold til de midler som er knyttet til samtlige konti som inngår i pensjonsordningen.
(3) Pensjonskapital knyttet til
pensjonskapitalbevis utstedt etter §§ 6-2 og 7-2 inngår ikke i
pensjonsordningens midler.
§ 8-2. Rådighet over pensjonsordningens midler
(1) Pensjonsordningens midler skal disponeres i samsvar med regler gitt i eller i medhold av loven her.
(2) Midlene kan ikke benyttes til å
utbetale ytelser til arbeidstakere som ikke er medlem av pensjonsordningen.
§ 8-3. Forholdet til foretaket m.v.
(1) Pensjonsordningens midler skal holdes atskilt fra foretakets midler.
(2) Midlene hefter ikke for foretakets forpliktelser. Midlene kan ikke ved pantsettelse eller på annen måte benyttes til å dekke foretakets eller medlemmenes kreditorer.
(3) Midler i innskuddsfond kan likevel
tilbakeføres til foretaket etter reglene i § 9-4.
§ 8-4. Kapitalforvaltningen
(1) Pensjonsordningens midler skal forvaltes i samsvar med de regler for kapitalforvaltningen som gjelder til enhver tid for så vidt annet ikke følger av regler om forvaltning av egen investeringsportefølje fastsatt i eller i samsvar med §§ 3-2 til 3-4.
(2) Renten på lån til foretaket eller medlemmer skal settes lik vanlig markedsrente for tilsvarende lån. Lånevilkårene skal gi adgang til å endre renten i samsvar med utviklingen i rentemarkedet.
(3) Avkastningen og overskudd på
midler i innskuddsfondet skal årlig tilføres innskuddsfondet. Det kan
fastsettes at midler i innskuddsfondet skal forvaltes som egen
investeringsportefølje i samsvar med § 3-5. Foretaket skal ha adgang til å
endre den investeringsportefølje som er tilordnet innskuddsfondet.
§ 8-5 Flytting av pensjonsordningen m.v.
Pensjonsordningens midler kan flyttes til annen institusjon som nevnt i § 2-2 i henhold til ellers gjeldende regler. Før foretaket gjør dette, skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg.
§ 9-1. Innskuddsfond for pensjonsordningen
(1) Foretaket skal ha et innskuddsfond for pensjonsordningen. Dette gjelder selv om pensjonsordningen har egen alderspensjonskonto for hver arbeidstaker.
(2) Midler i innskuddsfondet opprettet
av samme foretak skal anses som et fond knyttet til alle pensjonsordninger
foretaket har opprettet eller sluttet seg til.
§ 9-2. Midler i innskuddsfondet
Innskuddsfondet skal tilføres:
a. alle tilskudd til innskuddsfondet som omfattes av skatteloven § 6-46
b. avkastning på midlene i innskuddsfondet etter § 8-4 tredje ledd
c. avkastning på pensjonskapitalen i samsvar med § 3-2 annet ledd
d. innskudd for arbeidstakere med
kortere medlemstid enn 12 måneder, jf. § 6-1 annet ledd, samt for meget
forskuddsbetalt innskudd for medlemmer som slutter i foretaket i løpet av
året.
§ 9-3. Bruk av midler i innskuddsfond
(1) Innskuddsfondet kan brukes til dekning av:
a. årets innskudd i henhold til innskuddsplanen for pensjonsordningen
b. overføring fra innskuddsfondet som nevnt i § 3-2 tredje ledd
c. alderspensjon til arbeidstakere som ikke har nådd fastsatt pensjonsalder, men som har fylt 67 år eller i tilfelle en lavere alder fastsatt etter § 7-1 annet ledd.
(2) Foretaket kan ikke bruke midler i innskuddsfondet til formål som nevnt i første ledd bokstav c, med mindre innskuddsfondet fortsatt vil være tilstrekkelig til å sikre at forpliktelser som nevnt i første ledd bokstav a blir dekket for inneværende og neste år.
(3) Har en pensjonskasse tapt sin
ansvarlige kapital, kan midler i innskuddsfondet også benyttes til å dekke
manglende pensjonskapital.
§ 9-4. Overføring til foretaket
(1) Er innskuddsfondet ved årets utgang større enn ti ganger gjennomsnittet av årets innskudd etter innskuddsplanen og tilsvarende innskudd for de to foregående år, skal foretaket sørge for at det overskytende beløp overføres til foretaket.
(2) Foretaket kan bestemme at midler i innskuddsfondet som overstiger halvparten av grensen etter første ledd, skal overføres til foretaket. Før dette gjøres skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg.
§ 10-1. Felles pensjonsordning for konsernforetak
(1) Flere foretak i samme konsern kan opprette felles pensjonsordning dersom de til sammen fyller minstekravene i § 2-3. Et foretak i konsernet kan også slutte seg til pensjonsordning som er opprettet av ett eller flere andre konsernforetak.
(2) Kredittilsynet kan samtykke i at
andre foretak som har tilsvarende nær tilknytning til hverandre, har felles
pensjonsordning.
§ 10-2. Gruppeinndeling
(1) Arbeidstakerne i hvert av foretakene skal utgjøre en egen gruppe innenfor pensjonsordningen. Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle hvilken gruppe en arbeidstaker skal tilhøre.
(2) Bestemmelsene i kapitlene 4 til 7 og 9 gjelder i forhold til medlemmene av hver gruppe. Det kan fastsettes særskilt innskuddsplan for hver gruppe.
(3) Bestemmelsene i første og annet
ledd er ikke til hinder for at det fastsettes felles innskuddsplan for alle
medlemmene i pensjonsordningen eller felles regler for bruk av
pensjonskapitalen.
§ 10-3. Tilskudd til pensjonsordningen m.v.
(1) Årlige innskudd, premier og andre tilskudd til pensjonsordningen skal fordeles mellom foretakene på grunnlag av de beløp som trengs for å sikre rettighetene for de medlemmer som inngår i hver gruppe.
(2) Ingen av foretakene kan belastes med en større andel av tilskuddene enn fastsatt i første ledd.
(3) Avkastning og overskudd, samt
andre inntekter og kostnader knyttet til pensjonsordningen, skal fordeles
mellom gruppene etter gjeldende regler.
§ 10-4. Fellesfond m.v.
(1) Pensjonsordningen kan ha felles ordning for forvaltning av pensjonskapitalen i samsvar med reglene i §§ 3-2 til 3-4. Pensjonsordningen kan ha felles innskuddsfond.
(2) Ved disponeringen av felles innskuddsfond gjelder reglene i § 10-3 tilsvarende.
(3) Det skal føres regnskap for midler
under felles forvaltning som sikrer at bestemmelsene i § 10-3 blir
overholdt.
§ 10-5. Opphør av konsernforholdet
(1) Selges et konsernforetak eller opphører konsernforholdet på annen måte, skal foretaket og dets gruppe av medlemmer skilles ut fra den felles pensjonsordning. Tilsvarende gjelder dersom tilknytningsforhold som nevnt i § 10-1 annet ledd opphører.
(2) Ved utskillelsen skal den del av den felles pensjonsordnings midler som knytter seg til foretakets gruppe, tilordnes foretaket. Er foretaket solgt eller konsernforholdet opphørt på annen måte, kan innskuddsfondet unntas fra fordeling dersom foretakets gruppe av medlemmer utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordning.
(3) Er det for det utskilte foretakets gruppe tegnet forsikringer som nevnt i § 2-4, skal også avsetninger knyttet til slike forsikringer fordeles med mindre foretakets gruppe av medlemmer utgjør mindre enn en tredel av medlemmene i den felles pensjonsordning.
(4) Skal medlemmene av foretakets gruppe sikres pensjon i ny pensjonsordning i annen institusjon, skal tilordnede midler overfører til institusjonen etter § 8-5. For øvrig skal pensjonsordningen avvikles etter reglene i loven her.
§ 11-1. Virkeområde
Bestemmelsene i kapitlet her gjelder
ved sammenslåing av foretak når minst ett av foretakene har pensjonsordning
etter loven her på tidspunktet for sammenslåingen. Dette gjelder selv om
foretak som omfattes av sammenslåingen har pensjonsordning etter lov om
foretakspensjon.
§ 11-2. Opprettelse av ny pensjonsordning etter loven her
(1) Skal foretaket etter sammenslåingen ha pensjonsordning etter loven her, må ny pensjonsordning opprettes. Pensjonskapital og innskuddsfond knyttet til tidligere ordninger overføres til den nye ordningen.
(2) Fastsetter innskuddsplanen for den nye ordningen lavere innskudd enn innskuddsplanen for en tidligere ordning, kan den tidligere innskuddsplanen videreføres for medlemmene av den tidligere ordningen på tidspunktet for sammenslåingen.
(3) Har et foretak som deltar i sammenslåingen pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, kan den tidligere ordningen videreføres for medlemmene av ordningen på tidspunktet for sammenslåingen.
(4) Videreføring etter annet eller
tredje ledd kan bare finne sted dersom samtlige tidligere innskuddsplaner
eller foretakspensjonsordninger blir videreført.
§ 11-3. Foretaket skal ha foretakspensjonsordning
(1) Skal foretaket etter sammenslåingen ha pensjonsordning etter lov om foretakspensjon, gjelder reglene i lov om foretakspensjon kapittel 13.
(2) Har foretak som omfattes av sammenslåingen pensjonsordning etter loven her, skal pensjonsordningen omdannes etter reglene i § 14-1.
§ 11-4. Videreføring av tidligere pensjonsordning
(1) Skal det nye foretaket ikke ha egen pensjonsordning etter loven her eller etter lov om foretakspensjon, kan pensjonsordning for et foretak som omfattes av sammenslåingen videreføres for medlemmene av ordningen på tidspunktet for sammenslåingen. § 11-2 fjerde ledd gjelder tilsvarende.
(2) Pensjonsordning som ikke blir videreført, skal opphøre og avvikles etter reglene i loven her eller i lov om foretakspensjon.
§ 12-1. Deling av foretak
(1) Blir et foretak delt opp i to eller flere nye foretak, skal pensjonsordningen deles på samme måte, med mindre pensjonsordningen videreføres som felles pensjonsordning for de nye foretakene etter reglene i kapittel 10. De medlemmer som skal overføres til hvert av foretakene skal anses som egen gruppe.
(2) Pensjonskapitalen knyttet til pensjonsordningen skal fordeles mellom medlemmene på grunnlag av opptjent pensjonskapital etter § 3-4 for hvert medlem. Avkastning frem til tidspunktet for deling av foretaket skal være tilført pensjonskapitalen før fordelingen. Innskuddsfondet skal fordeles og overføres til pensjonsordningene for de nye foretakene på grunnlag av innskuddet for hvert medlem i delingsåret.
(3) Hvert av de nye foretakene skal benytte midler tilordnet foretaket og dets gruppe av medlemmer for å sikre medlemmene tilsvarende pensjonsordning. Blir et foretak etablert ved delingen og deretter sluttet sammen med et annet foretak, gjelder reglene i kapittel 11.
(4) Medlemmer i pensjonsordningen som ikke skal overføres til de nye foretakene skal sikres rett til pensjonskapital etter reglene i kapittel 6. Blir en del av foretakets virksomhet avviklet i forbindelse med delingen, gjelder § 12-3 tilsvarende.
(5) Har det foretak som deles
pensjonsordning i pensjonskasse, skal pensjonskassen avvikles etter § 13-3
fjerde ledd, likevel slik at sikkerhetsfond og egenkapital deles og
tilordnes hvert av de nye foretakene på grunnlag av opptjent pensjonskapital
for hvert foretaks gruppe av medlemmer.
§ 12-2. Utskilling av en del av foretaket
(1) Blir en del av foretaket utskilt til eget foretak, og skal en del av medlemmene i pensjonsordningen overføres til det nye foretaket, gjelder § 12-1 første til fjerde ledd tilsvarende. Er det mindre enn en tredel av medlemmene i pensjonsordningen som skal overføres til det nye foretaket, kan innskuddsfondet unntas fra fordeling.
(2) Blir virksomhet i foretaket
utskilt og overført til annet foretak, og skal en del av medlemmene i
foretakets pensjonsordning overføres til dette foretaket, gjelder første
ledd tilsvarende. Har dette foretaket egen pensjonsordning, gjelder reglene
i kapittel 11 tilsvarende. For øvrig gjelder reglene i § 11-4 eller
kapittel 6.
§ 12-3. Avvikling av virksomhet i foretaket
(1) Blir en virksomhet i foretaket utskilt og avviklet, skal midlene knyttet til pensjonsordningen fordeles mellom den gruppe av medlemmer som må slutte og den gruppe som blir tilbake i foretaket, etter reglene i § 12-1 annet ledd. Er det mindre enn to tredeler av medlemmene som må slutte i foretaket, skal innskuddsfondet unntas fra fordeling.
(2) Midler tildelt den gruppe som skal slutte i foretaket disponeres etter reglene i § 13-3 første til tredje ledd.
(3) Paragrafen her gjelder tilsvarende dersom virksomheten i foretaket innskrenkes i løpet av to år på en slik måte at det må likestilles med en avvikling av en virksomhet. Kredittilsynet avgjør i tvilstilfelle om dette er tilfelle.
§ 13-1. Opphør av pensjonsordningen
(1) Foretaket kan bestemme at pensjonsordningen skal opphøre. Før beslutning treffes skal spørsmålet om opphør forelegges styringsgruppen og styret i pensjonskassen.
(2) Pensjonsordningen skal opphøre når det treffes vedtak om at virksomheten i foretaket skal avvikles. Det samme gjelder når det følger av bestemmelse i loven her at pensjonsordningen skal opphøre.
(3) Slutter foretaket å betale
innskudd til pensjonsordningen, og foreligger det ikke midler i
innskuddsfondet til dekning av innskuddene, skal ordningen opphøre.
§ 13-2. Avvikling av foretaket
(1) Skal foretaket avvikles fordi dets virksomhet overføres til annet foretak, gjelder reglene i kapittel 11 tilsvarende så langt de passer dersom minst to tredeler av medlemmene samtidig overføres til det andre foretaket. Medlemmer som ikke overføres, skal sikres rett til pensjonskapital etter reglene i kapittel 6.
(2) Skal mindre enn to tredeler av
medlemmene overføres til det andre foretaket, skal pensjonsordningen opphøre
og avvikles etter reglene i § 13-3.
§ 13-3. Avvikling av pensjonsordningen
(1) Når pensjonsordningen opphører, skal pensjonskapitalen knyttet til ordningen fordeles mellom medlemmene på grunnlag av opptjent pensjonskapital etter § 3-4 for hvert medlem. Avkastning frem til opphørstidspunktet skal være tilført pensjonskapitalen før fordelingen.
(2) Innskuddsfondet fordeles mellom medlemmene på grunnlag av innskuddet for hvert medlem i opphørsåret. Ingen skal likevel tildeles mer fra innskuddsfondet enn det som trengs for å sikre fortsatt innbetaling av innskudd i inntil 5 år eller i tilfelle en kortere periode frem til oppnådd pensjonsalder. Resten av innskuddsfondet tilbakeføres til foretaket.
(3) Reglene i kapittel 6 gjelder tilsvarende. Midler tildelt et medlem fra innskuddsfondet tillegges opptjent pensjonskapital.
(4) Ved avvikling av pensjonskasse skal egenkapitalen etter sluttregnskapet anvendes som fastsatt i vedtektene. For øvrig kan egenkapitalen med Kredittilsynets samtykke utbetales til foretaket.
§ 14-1. Omdanning til foretakspensjonsordning
(1) Et foretak som vil opprette pensjonsordning etter lov om foretakspensjon i stedet for pensjonsordning etter loven her, skal avvikle pensjonsordningen etter reglene i kapittel 13. Innskuddsfond knyttet til pensjonsordningen skal likevel overføres som premiefond for den nye pensjonsordningen.
(2) Det kan fastsettes i regelverket for den nye pensjonsordningen at opptjent pensjonskapital benyttes som premiereserve for medlemmenes alderspensjonsrettigheter i den nye pensjonsordningen. Lov om foretakspensjon §§ 4-11 annet og tredje ledd, 4-12 og 4-13 gjelder tilsvarende. Bestemmelsen i leddet her gjelder ikke når pensjonsordningen er opprettet med egen pensjonskonto for hver arbeidstaker.
(3) Annet ledd gjelder ikke arbeidstakere som har mindre enn 10 år igjen til pensjonsalderen eller som for øvrig ikke har rett til å bli medlem av foretakspensjonsordningen etter reglene i lov om foretakspensjon kapittel 3, med mindre annet er fastsatt i regelverket. Innskuddspensjonsordningen videreføres for slike arbeidstakere.
Presidenten: Det voteres over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til ny § 14-2. Forslaget lyder:
« § 14-2:
§ 14-2 Omdanning av foretakspensjonsordning
(1) Et foretak som har pensjonsordning etter lov om foretakspensjon og som i stedet vil opprette pensjonsordning etter loven her, skal avvikle foretakspensjonsordningen etter reglene i lov om foretakspensjon kapittel 15. Premiefond knyttet til pensjonsordningen kan likevel overføres som innskuddsfond for pensjonsordningen etter loven her.
(2) Første ledd er ikke til hinder for at foretaket viderefører foretakspensjonsordningen for arbeidstakere som var medlem av ordningen på tidspunktet for opprettelse av ny innskuddspensjonsordning og som da hadde 10 år eller mindre igjen til oppnådd pensjonsalder.
(3) Dersom pensjonsordningens administrasjonsreserve ikke er tilstrekkelig til å dekke kostnadene knyttet til utstedelse av fripoliser ved opphør av eksisterende ordning, skal de resterende kostnadene først dekkes av midler i permiefondet og deretter ved innbetaling fra foretaket dersom midlene i permiefondet ikke er tilstrekkelig. »
(Voteringsutskrift kl. 15.00.33)
Videre var innstillet:
§ 14-2. Pensjoner under utbetaling
Omdanning etter reglene i § 14-1 er uten innvirkning på de rettigheter som tilkommer personer som får utbetalt pensjon.
§ 15-1 Ikrafttredelse.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres her over forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti, til ny § 15-2:
« § 15-2:
§ 15-2 Overgangsregler
For foretak som har pensjonsordning etter forskrift av 28. juni 1968 nr. 3 om private tjenestepensjonsordninger og i stedet vil opprette pensjonsordning etter loven her, gjelder § 14-2 tilsvarende. »
(Voteringsutskrift kl. 15.01.05)
Videre var innstillet:
§ 15-2 Endringer i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og
inntekt (skatteloven):
§ 5-30 fjerde ledd nytt annet punktum skal lyde:
Tilsvarende gjelder for midler
overført fra innskuddsfond i medhold av innskuddspensjonsloven §§ 9-4 og
13-3 annet ledd.
§ 5-40 femte ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder for innskuddspensjon
i arbeidsforhold etter innskuddspensjonsloven.
Overskriften i § 6-46 skal lyde:
§ 6-46 Arbeidsgivers tilskudd til
foretakspensjonsordning og innskuddspensjonsordning
§ 6-46 nytt annet ledd skal lyde:
Arbeidsgiver gis fradrag for tilskudd til innskuddspensjonsordning etter innskuddspensjonsloven. Fradraget omfatter
a. den skattepliktiges andel av årets innskudd,
b. tilskudd til innskuddsfond med inntil 150 prosent av gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av årets innskudd i de to foregående årene, likevel bare så langt fondet ikke overstiger ti ganger gjennomsnittet av det beløp som er nevnt under a og den skattepliktiges andel av innskuddet i de to foregående år,
c. tilskudd og kostnad i henhold til innskuddspensjonsloven §§ 3-2 tredje ledd og 3-4 femte ledd.
Nåværende § 6-46 annet ledd blir nytt tredje ledd og skal lyde:
Fradrag kan kreves når premien,
tilskuddet eller innskuddet etter første og annet ledd er endelig betalt til
pensjonsordningen innen tre måneder etter utgangen av vedkommende
inntektsår.
§ 6-47 bokstav d skal lyde:
d. premie til fortsettelsesforsikring
etter lov om foretakspensjon § 4-9 knyttet til fripolise utstedt til den
skattepliktige som følge av at medlemskap i foretakspensjonsordning er
opphørt av annen grunn enn den skattepliktiges alder. Det samme gjelder
innskudd til alderspensjon etter innskuddspensjonsloven § 6-5 første ledd
som følge av at medlemskap i innskuddspensjonsordning er opphørt av annen
grunn enn den skattepliktiges alder.
§ 10-30 fjerde ledd skal lyde:
Bestemmelsene i §§ 10-31 til 10-37 får
ikke anvendelse på andeler i verdipapirfond når disse er eid i forbindelse
med individuell pensjonsavtale etter § 6- 47 første ledd c når avtalen er
inngått mellom andelseier og forvaltningsselskap. Tilsvarende gjelder for
andel i verdipapirfond som er eid i forbindelse med innskuddspensjon etter
innskuddspensjonsloven.
§ 12-2 ny bokstav e skal lyde:
e. utbetalinger etter innskuddspensjonsloven,
Nåværende bokstav e og f blir henholdsvis ny bokstav f og g.
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endring i lov av 19. juni 1964 nr. 14 om avgift på arv og visse
gaver:
§ 4 tredje ledd fjerde punktum skal lyde:
Det samme gjelder for engangsutbetaling etter innskuddspensjonsloven.
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endringer i lov av 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven):
§ 3-15 annet ledd bokstav a skal lyde:
a) pensjon, føderåd og livrente som
ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, utbetalinger etter
innskuddspensjonsloven og utbetalinger under individuell pensjonsavtale
etter skatteloven § 6-47 bokstav c.
§ 23-3 nr. 1 bokstav a skal lyde:
a) pensjon, livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold, føderåd, utbetalinger etter innskuddspensjonsloven og individuell pensjonsavtale etter skatteloven § 6-47 bokstav c.
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endringer i lov av 13. juni 1980 nr. 24 om ligningsforvaltning
(ligningsloven):
§ 6-6 første ledd bokstav f skal lyde:
f. livsforsikringsselskaper, banker og
forvaltningsselskaper for verdipapirfond gi oppgave over rettighetshaver og
de begunstigedes navn, fødselsnummer, adresse, sparebeløp, gjenkjøpsverdi,
betalt innskudd mv. for individuelle pensjonsavtaler (IPA). Tilsvarende
gjelder for innskuddspensjon etter innskuddspensjonsloven.
§ 6-7 annet ledd skal lyde:
Forsikringsselskaper, banker og
forvaltningsselskaper for verdipapirfond skal ukrevet levere oppgaver over
utbetalinger fra individuelle pensjonsavtaler (IPA) mv. til rettighetshaver,
begunstiget, bo eller arving i siste år. Det samme gjelder for utbetalinger
etter innskuddspensjonsloven.
§ 6-16 bokstav c skal lyde:
c. i forskrift bestemme at de i denne paragraf spesifiserte oppgavene; lønnsoppgaver mv. etter § 6-2, saldo- og renteoppgaver ved årsskifte eller ved oppgjør av konti i løpet av det siste inntektsår etter § 6-4 og § 6-13 nr. 2 d, kontrolloppgaver etter § 6- 3 nr. 5, kontrolloppgaver fra Verdipapirsentralen etter § 6-5, livsforsikringspremie, pensjonsforsikringspremie, innskudd etter innskuddspensjonsloven og innskudd i individuell pensjonsavtale (IPA) mv., spare- og fondsinnskudd, tilskudd til forskningsinstitutter mv. og betaling for pass og stell av barn mv. etter § 6-6, utbetalinger mv. fra forsikringsselskaper, banker og forvaltningsselskaper for verdipapirfond etter § 6-7, aksjonæroppgaver etter § 6-11, oppgaver fra Trygdeetatens Innkrevingssentral og Statens Innkrevingssentral etter § 6-13 nr. 4, fordelingsoppgaver over inntekter, utgifter og formue i boligselskap etter skatteloven § 51 sjette ledd og i boligsameier etter forskrift gitt i medhold av skatteloven § 42 b nr. 9, skal overleveres i maskinlesbar form.
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endring i lov av 16. juni 1989 nr. 69 om forsikringsavtaler:
§ 19-2 annet ledd skal lyde:
Avtale om kollektiv pensjonsforsikring skal fastsette om forsikringens overskudd skal godskrives forsikringstakeren eller medlemmene. Overskudd på midler tilknyttet foretakspensjonsordning med skattefordel skal likevel anvendes i samsvar med regler gitt i lov om foretakspensjon. Overskudd på midler tilknyttet innskuddspensjonsordning med skattefordel skal anvendes i samsvar med regler gitt i innskuddspensjonsloven.
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endring i lov av 23. mai 1980 nr. 11 om stiftelser m.m.:
§ 3 tredje ledd nytt nr. 3 skal lyde:
3) Pensjonskasse med pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven
Nåværende nr. 3 - 5 blir nye nr. 4 - 6.
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres
følgende endring i lov av 12. juni 1981 nr. 52 om verdipapirfond:
§ 6-8 første ledd skal lyde:
Andelseier har i samsvar med bestemmelsene i denne paragraf rett til å få sine andeler innløst i kontanter, med mindre annet følger av avtale om pensjonsordning etter innskuddspensjonsloven eller individuell pensjonsavtale etter skatteloven inngått mellom andelseier og forvaltningsselskapet. Ved særskilt avtale med større andelseiere kan forvaltningsselskapet avgrense det antall andeler som disse kan kreve innløst innen fastsatte tidsrom.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B
Stortinget ber Regjeringen så raskt som mulig komme tilbake til spørsmålet om investeringsvalg i foretakspensjon og tilhørende endringer i virksomhetsreglene, slik at endringer i tråd med konkurranseflateutvalgets tilrådinger knyttet til virksomhetsregler i livsforsikring kan implementeres.
C
Stortinget ber Regjeringen fremme lovforslag som åpner for adgang til parallelle innskudds- og ytelsesordninger i samme bedrift.
D
Stortinget ber Regjeringen komme tilbake til Stortinget med en vurdering av å legge innskuddspensjon på toppen av en ytelsesbasert pensjon.
E
Stortinget ber Regjeringen foreslå endringer i § 5 - 1 om alminnelige regler for innskuddsplanen i tilknytning til den varslede proposisjonen om endringer i lov om foretakspensjon for å ivareta denne intensjonen på en hensiktsmessig måte.
F
Stortinget ber Regjeringen fremme
forslag om adgang til at man lukker ordningen for nye medlemmer, slik at de
som i dag er inne i en ytelsesordning kan ha rett til å stå i ordningen frem
til pensjonsalder.
Presidenten: B, C, D, E og F blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Den reglementsmessige tiden for formiddagsmøtet er omme, men i henhold til vedtak i Stortinget tidligere i dag fortsetter Odelstingets møte inntil dagens kart er ferdigbehandlet.
Presidenten: Under debatten er det satt fram fire forslag. Det er
| - | forslag nr. 1, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen |
| - | forslag nr. 2, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre |
| - | forslag nr. 3, fra Lars Gunnar Lie på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre |
| - | forslag nr. 4, fra Odd Roger Enoksen på vegne av Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. |
Forslag nr. 3, fra Kristelig folkeparti, Senterpartiet og Venstre, lyder:
«Stortinget ber Regjeringen i forbindelse med Revidert nasjonalbudsjett 2001 legge fram forslag til oppretting og omfang av et fond for å fremme økt kunnskap om kapitaldannelse, øke bevisstheten og innsikten rundt næringslivsetikk og også forskning på disse områdene.»
Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om børsvirksomhet m.m. (børsloven) Del I Innledende bestemmelser
§ 1-1 Lovens formål
Lovens formål er å legge til rette for effektive, velordnede og tillitvekkende markeder for finansielle instrumenter. § 1-2 Lovens stedlige virkeområde
Loven gjelder virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i Norge. Kongen gir forskrift om denne lovs anvendelse på Svalbard og kontinentalsokkelen og kan fastsette særlige regler under hensyn til de stedlige forhold.
Loven gjelder også virksomhet som norsk børs eller autorisert markedsplass driver i utlandet gjennom filial eller ved grensekryssende virksomhet, med mindre annet er fastsatt av departementet.
Videre var innstillet:
§ 1-3 Definisjoner
Med autorisert markedsplass menes foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter.
Med børs menes foretak som organiserer
eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette
for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering og opptak av
finansielle instrumenter til børsnotering i overensstemmelse med kravene i §
5-6 med forskrifter.
Presidenten: Til § 1-3 første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Bastesen. Forslaget lyder:
« § 1-3 første ledd:
Med autorisert markedsplass menes foretak som organiserer eller driver et marked for finansielle instrumenter der det legges til rette for handel ved regelmessig og offentlig kursnotering av finansielle instrumenter, og som har tillatelse etter loven her. »
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 1-3 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen bifaltes innstillingen med 51 mot 23 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 15.03.14)
| 2. | Komiteens innstilling til § 1-3 annet ledd bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 1-4 Lovens anvendelse for markedsplasser for varederivater
Departementet kan i forskrift fastsette at denne lov og forskrifter gitt i medhold av denne lov helt eller delvis skal få anvendelse for foretak som organiserer eller driver et marked for varederivater. Departementet kan også i forskrift gi regler for slike foretak som utfyller, supplerer eller avviker fra regler gitt i eller i medhold av loven.
Videre var innstillet:
§ 2-1 Tillatelse til å drive virksomhet som børs eller autorisert markedsplass
Virksomhet som børs eller autorisert markedsplass kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra departementet.
Departementet avgjør i tvilstilfelle om en virksomhet omfattes av bestemmelsen i første ledd.
Foretak som ikke har tillatelse som børs etter denne lov kan ikke benytte betegnelsen børs i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har tillatelse som børs etter denne loven. Foretak som ikke har tillatelse som autorisert markedsplass etter denne loven kan ikke benytte betegnelsen autorisert markedsplass i eller som tillegg til sitt navn, eller ved omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at foretaket har konsesjon som autorisert markedsplass etter denne loven.
Med regulert marked menes foretak med
tillatelse som børs eller autorisert markedsplass. Foretak som ikke har
tillatelse som børs eller autorisert markedsplass kan ikke benytte
betegnelsen regulert marked i eller som tillegg til sitt navn, eller ved
omtale av sin virksomhet, dersom bruken er egnet til å gi inntrykk av at
foretaket har konsesjon som børs eller autorisert markedsplass etter denne
loven.
Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen. Forslaget lyder:
« § 2-1 første ledd:
Virksomhet som børs kan bare drives av foretak som har tillatelse til dette fra departementet. Departementet kan etter søknad gi tillatelse til foretak som driver virksomhet som autorisert markedsplass. »
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 2-1 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen bifaltes innstillingen med 53 mot 23 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 15.03.52)
| 2. | Komiteens innstilling til § 2-1 annet, tredje og fjerde ledd bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 2-2 Konsesjonsmyndighet. Søknad om tillatelse
Departementet kan gi tillatelse som børs eller autorisert markedsplass til foretak som oppfyller kravene i loven her. Søknad om tillatelse som børs eller autorisert markedsplass skal inneholde de opplysninger som er av betydning for behandling av søknaden og som viser at de lovbestemte krav er oppfylt. Utkast til regler og forretningsvilkår i henhold til kapittel 5 eller kapittel 6 skal vedlegges søknaden. Departementet kan be om ytterligere opplysninger.
Vedtak om tillatelse skal meddeles
søker snarest mulig og senest seks måneder etter at søknaden ble mottatt.
Dersom ikke søknaden inneholder opplysninger som er nødvendige for å avgjøre
om tillatelse skal gis, regnes fristen fra det tidspunkt slike opplysninger
ble mottatt.
§ 2-3 Bortfall, endring og tilbakekall av tillatelse
Tillatelse etter § 2-2 bortfaller dersom børs eller autorisert markedsplass kommer under konkursbehandling eller offentlig akkordforhandling.
Departementet kan helt eller delvis endre, herunder sette nye vilkår, eller tilbakekalle tillatelse som børs eller autorisert markedsplass dersom:
a. foretaket ikke gjør bruk av tillatelsen innen tolv måneder, gir uttrykkelig avkall på tillatelsen eller har opphørt å drive virksomhet som børs eller autorisert markedsplass i mer enn seks måneder,
b. foretaket har fått tillatelsen ved hjelp av uriktige opplysninger eller andre uregelmessigheter,
c. foretaket ikke lenger oppfyller de vilkår som kreves for tillatelsen, herunder kravene til ansvarlig kapital og likviditet,
d. foretaket alvorlig eller systematisk overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av lov,
e. mislige forhold hos foretaket gir grunn til å frykte at en fortsettelse av virksomheten kan skade allmenne interesser, eller
f. foretaket ikke etterkommer pålegg
gitt i medhold av § 8-4 eller lov 7. desember 1956 nr. 1 om tilsynet for
kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel m.v. § 4
første ledd nr. 7.
§ 2-4 Sammenslåing og deling av børs m.v.
Vedtak om sammenslåing og deling av
foretak med tillatelse som børs skal meddeles departementet minst tre
måneder før vedtaket gjennomføres. Tilsvarende gjelder ved avhendelse av en
vesentlig del av børsens konsesjonspliktige virksomhet. Kongen avgjør i
tvilstilfelle om en avhendelse omfatter en vesentlig del av den
konsesjonspliktige virksomhet. Departementet kan innen tre måneder fra den
dag melding er mottatt nekte sammenslåing, deling eller avhendelse som nevnt
i første og annet punktum, sette vilkår for gjennomføring av transaksjonen
eller endre den konsesjon som foreligger.
§ 2-5 Virksomhet i utlandet
Norsk børs eller autorisert markedsplass som skal utøve virksomhet i utlandet gjennom datterselskap eller filial, skal ha tillatelse fra departementet.
Videre var innstillet:
Del II Børs
§ 3-1 Organisasjonsform
Børs skal være organisert som allmennaksjeselskap.
Vedtektene og endringer i disse skal forelegges departementet til godkjennelse. Departementet kan gi forskrift om innhold og godkjenning av børsers vedtekter.
Vedtak om avhendelse av en vesentlig
del av den konsesjonspliktige virksomheten skal treffes av
generalforsamlingen med flertall som for vedtektsendring.
Presidenten: Til første ledd foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« § 3-1 første ledd:
Børs skal være organisert som selveiende institusjon. Departementet kan gi nærmere regler om børs organisert som selveiende institusjon. »
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 3-1 første ledd og forslaget fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes innstillingen med 67 mot 10 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 15.04.37)
| 2. | Komiteens innstilling til § 3-1 annet og tredje ledd bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 3-2 Styre og ledelse
Børs skal ha et styre med minst fem medlemmer. Daglig leder kan ikke være medlem av styret.
Styremedlemmer, daglig leder og andre som faktisk deltar i ledelsen av børs skal ha relevante kvalifikasjoner og yrkeserfaring, ha ført en hederlig vandel, og for øvrig ikke ha utvist utilbørlig adferd som gir grunn til å anta at stillingen eller vervet ikke vil kunne ivaretas på forsvarlig måte.
Børs skal gi Kredittilsynet melding ved endring av styrets sammensetning og ved skifte av daglig leder eller andre som faktisk deltar i ledelsen av virksomheten. Meldingen skal så vidt mulig gis på forhånd, og inneholde nødvendige opplysninger om kvalifikasjoner og yrkeserfaring, vandel, verv eller stilling i annen virksomhet.
Kredittilsynet kan gi pålegg om at
endringer ikke skal iverksettes dersom endringen kan antas å medføre at
vilkårene i første og annet ledd ikke oppfylles.
§ 3-3 Kontrollkomité
Børs skal ha en kontrollkomité på
minst tre medlemmer valgt av generalforsamlingen. Kontrollkomiteen skal
føre tilsyn med at børsen følger lover, forskrifter og konsesjonsvilkår,
samt vedtekter og vedtak truffet av børsens organer, og herunder vurdere
sikkerhetsmessige forhold ved virksomheten. Generalforsamlingen skal
fastsette instruks for kontrollkomiteen. Instruksen skal godkjennes av
Kredittilsynet. Kontrollkomiteen skal hvert år gi melding til
generalforsamlingen og Kredittilsynet om sitt arbeid. Kredittilsynet kan gi
nærmere regler om sammensetningen av og virksomheten til børsers
kontrollkomité.
§ 3-4 Internkontroll
Styret skal fastsette retningslinjer for internkontroll, og forvisse seg om at internkontrollen etableres, gjennomføres og dokumenteres på en forsvarlig måte i samsvar med styrets retningslinjer og pålegg. Kredittilsynet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av internkontroll.
Daglig leder skal sørge for at
internkontroll etableres og gjennomføres i henhold til lov og forskrifter,
samt styrets retningslinjer og pålegg.
§ 3-5 Revisor
Kredittilsynet kan gi nærmere regler
om revisors arbeidsoppgaver i børs.
§ 3-6 Taushetsplikt
Tillitsvalgte, ansatte og revisor ved børsen plikter å hindre at noen får adgang eller kjennskap til det som de i sitt arbeid får vite om andres forretningsmessige eller personlige forhold hvis ikke annet følger av denne eller annen lov. Vedkommende må heller ikke gjøre bruk av slike opplysninger ved ervervsvirksomhet eller ved kjøp og salg av finansielle instrumenter. Bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13a til 13e får tilsvarende anvendelse.
Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har sluttet i tjenesten eller vervet.
Taushetsplikt etter første og annet ledd i denne bestemmelse er ikke til hinder for at opplysninger gis tilsynsmyndighetene.
Departementet kan i forskrift eller
ved enkeltvedtak gjøre unntak fra taushetsplikten overfor annen børs,
verdipapirsentral, oppgjørssentral, autorisert markedsplass og utenlandske
tilsynsmyndigheter.
§ 3-7 Habilitetsregler
Tillitsvalgte og ansatte ved børs må ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av spørsmål som har slik særlig betydning for egen del eller for noen nærstående at vedkommende må anses for å ha en fremtredende personlig eller økonomisk særinteresse i saken. Vedkommende må heller ikke delta i behandlingen eller avgjørelsen av noe spørsmål som har fremtredende økonomisk særinteresse for selskap, forening eller annen offentlig eller privat institusjon som vedkommende er knyttet til.
Departementet kan i forskrift
fastsette begrensninger i ansatte og tillitsvalgtes adgang til å ha
styreverv eller bierverv i selskap hvis finansielle instrumenter er opptatt
til notering og handel på vedkommende børs. Departementet kan fastsette
tilsvarende begrensning for ansatte og tillitsvalgte i foretak som inngår i
samme konsern som børs.
§ 3-8 Adgang til å eie finansielle instrumenter m.m.
Børs kan ikke eie finansielle instrumenter som er opptatt til notering og handel på vedkommende børs, eller rettigheter til slike, med unntak av obligasjoner og sertifikater utstedt av en EØS-stat.
Børsens ansatte kan bare erverve eller avhende finansielle instrumenter i den utstrekning det følger av forskrift fastsatt av departementet. Departementet kan i forskrift fastsette begrensninger i tillitsvalgtes adgang til å foreta slike transaksjoner. Departementet kan fastsette forskrift om at ansatte og tillitsvalgte skal melde til børsen eller Kredittilsynet egne handler og handler foretatt av nærstående. Reglene i annet og tredje punktum gjelder tilsvarende for ansatte og tillitsvalgte i foretak som inngår i samme konsern som børs.
Videre var innstillet:
§ 4-1 Eierbegrensninger
Ingen kan eie aksjer som representerer mer enn 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs. Likestilt med aksjeeie regnes erverv av rett til å bli eier av aksjer når dette må anses som reelt erverv av aksjene. Departementet kan i særlige tilfelle gjøre unntak fra reglene i leddet her.
Begrensningene i første ledd er ikke til hinder for at en børs eies 100 prosent av et foretak med hovedkontor i Norge som ikke driver annen virksomhet enn å forvalte eierinteresser i datterselskaper, og datterselskapene ikke driver annen virksomhet enn børsvirksomhet eller virksomhet som har naturlig sammenheng med dette. Første ledd gjelder tilsvarende for slike foretak.
Departementet kan gi tillatelse til at norsk eller utenlandsk børs eller annet foretak kan ha eierandeler svarende til inntil 25 prosent av aksjekapitalen eller stemmene i en børs som ledd i en strategisk samarbeidsavtale mellom foretakene vedrørende børsvirksomheten, når dette er vedtatt av generalforsamlingen i den eide børsen med flertall som for vedtektsendring, så lenge avtalen gjelder.
Dersom en aksjeeier besitter aksjer i strid med reglene i paragrafen her kan departementet fastsette frist for å bringe eierforholdet i overensstemmelse med loven. Dersom denne fristen overskrides, kan departementet selge aksjene etter reglene om tvangssalg av omsettelige verdipapirer så langt de passer. Tvangsfullbyrdelsesloven § 10-6 jf. § 8-16 kommer ikke til anvendelse. Vedkommende aksjeeier skal varsles om at tvangssalg vil bli foretatt to uker før salg foretas.
Inntil nedsalg eller tvangssalg har
funnet sted kan aksjeeieren for den del av aksjene som overstiger tillatt
nivå, ikke utøve andre rettigheter i selskapet enn retten til å heve utbytte
og til å utøve fortrinnsrett ved kapitalforhøyelse.
Presidenten: Til første ledd første punktum foreligger et avvikende forslag, nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:
« Ingen kan eie aksjer som representerer mer enn 20 % av aksjekapitalen eller stemmene i en børs. »
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 3-1 første ledd første punktum og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes innstillingen med 54 mot 23 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 15.05.18)
| 2. | Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og punktum bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 4-2 Stemmerettsbegrensninger
På generalforsamlingen i børs kan ingen stemme for mer enn 10 prosent av stemmene i foretaket eller for mer enn 20 prosent av de stemmer som er representert på generalforsamlingen.
Reglene i denne paragraf gjelder ikke
på generalforsamling i børs som omfattes av bestemmelsene i § 4-1 første
ledd tredje punktum, og annet og tredje ledd.
§ 4-3 Konsolidering av eierandeler
Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold til reglene i § 4-1 og § 4-2 de aksjer som eies eller overtas av
a) aksjeeierens ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapslignende forhold,
b) aksjeeierens mindreårige barn samt mindreårige barn til en person som nevnt i bokstav a) som aksjeeieren bor sammen med,
c) selskap hvor aksjeeieren har slik innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd,
d) selskap innen samme konsern som aksjeeieren, og
e) noen som det må antas aksjeeieren har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjonær.
Departementet avgjør i tvilstilfelle
om aksjer som aksjeeieren ikke eier skal likestilles med egne aksjer etter
reglene i første ledd.
§ 4-4 Opptak til notering av finansielle instrumenter utstedt av børsen m.v.
Børs kan ikke oppta til notering omsettelige verdipapirer utstedt av børsen, eller finansielle instrumenter knyttet til slike.
Departementet kan gi samtykke til at en børs opptar til notering omsettelige verdipapirer som er utstedt av et foretak som inngår i konsernforhold med vedkommende børs eller finansielle instrumenter knyttet til slike. Det kan stilles vilkår for slikt samtykke, herunder at slikt foretak skal underlegges særlig tilsyn fra Kredittilsynet, samt at foretaket skal ha opplysningsplikt overfor Kredittilsynet.
Departementet kan gi nærmere regler om
prosedyrer, beslutning og kontroll vedrørende slikt opptak, om løpende
notering og om tilsyn med utsteder og børsen.
§ 4-5 Krav til ansvarlig kapital
Børs skal til enhver tid ha en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i foretaket.
Ved vurderingen av foretakets risiko skal det blant annet tas hensyn til virksomhetsrisiko, kontraktsrisiko, operasjonell risiko og annen særlig risiko som foretakets virksomhet er eksponert for.
Departementet kan gi nærmere regler om
hva som skal regnes som foretakets ansvarlige kapital, samt om minstekrav
til ansvarlig kapital.
§ 4-6 Likviditetskrav
Børs skal ha en beholdning av likvide midler, eller tilgang på slike, som anses betryggende ut fra foretakets virksomhet og situasjon. Departementet kan gi nærmere regler om beregning av likvide midler og om hva som kan anses som betryggende beholdning.
§ 5-1 Generelle krav til virksomheten m.v.
Børsvirksomhet skal drives med tilbørlig hensyn til prinsipper om effektivitet, nøytralitet og likebehandling av aktører samt for å sikre at markedet har god gjennomsiktighet og at kursnoteringen gjenspeiler de noterte instrumentenes markedsverdi.
Børs skal ha de systemer for gjennomføring av handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet, informasjonsgivning og markedsovervåking som er nødvendige i forhold til den måten virksomheten er organisert på.
Til utfylling av denne lov med
forskrifter skal børsen fastsette regler og forretningsvilkår om opptak til
børsnotering, kursnotering, samt om rettigheter og plikter for utsteder av
børsnoterte finansielle instrumenter og børsmedlemmer. En børs » regler og
forretningsvilkår, og endringer i disse, skal innsendes til Kredittilsynet.
Kredittilsynet kan kreve disse endret dersom de ikke oppfyller lov eller
forskrift. Kredittilsynet kan fastsette frist for innsending av endring og
tillegg i regler og forretningsvilkår før endringen eller tillegget settes i
verk.
§ 5-2 Virksomhetsbegrensninger
I tillegg til børsvirksomhet kan børs bare drive virksomhet som har naturlig sammenheng med børsvirksomhet og som ikke svekker tilliten til børsens integritet og uavhengighet. Departementet avgjør i tvilstilfelle om vilkårene i første punktum er oppfylt.
Dersom børs driver oppgjørsvirksomhet etter verdipapirhandelloven kapittel 6 må virksomheten drives i eget foretak. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum.
Kredittilsynet kan pålegge børs som
driver annen virksomhet, å drive denne i et eget foretak.
§ 5-3 Kursnotering
Kursnotering foregår gjennom de kjøps- og salgstilbud som fremsettes på børs, samt de avsluttede handler som finner sted på eller rapporteres til vedkommende børs.
Børs skal offentliggjøre kursnoteringene på en måte som sikrer god gjennomsiktighet.
Børs skal oppbevare innrapporterte opplysninger og holde dem offentlig tilgjengelige i minst 10 år.
Departementet kan gi nærmere regler om
kursnotering, om børsmedlemmenes rapporteringsplikt og om børsens
offentliggjøring av opplysninger innrapportert etter denne paragraf.
§ 5-4 Deltagelse i kursnotering. Børsmedlemskap
Bare børsmedlemmer opptatt av vedkommende børs kan delta i den handel og kursnotering som organiseres av børsen.
Børs kan bare oppta medlemmer som har en forsvarlig kapital, formålstjenlig organisasjon, og tilstrekkelige tekniske systemer, og som for øvrig anses skikket til å delta i kursnoteringen i forhold til de forpliktelser medlemskapet innebærer. Børsmedlem må ha de nødvendige offentlige tillatelser til å drive den virksomhet børsmedlemskapet etter sin art innebærer, og må oppfylle betingelser og plikter knyttet til børsmedlemskapet.
Børs skal gi foretak med hovedkontor i annen EØS-stat som i sitt hjemland har tillatelse til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 første ledd nr. 1 til 4 adgang til å delta i handel og kursnotering på like vilkår som andre børsmedlemmer.
Departementet kan fastsette nærmere regler om vilkår for medlemskap og medlemmers forpliktelser.
Børsmedlemmer samt tillitsvalgte og
ansatte hos børsmedlem er uten hinder av taushetsplikt forpliktet til å gi
vedkommende børs de opplysninger som er nødvendig for at den skal kunne
oppfylle sine plikter etter denne lov og annen lovgivning.
§ 5-5 Opphør og suspensjon av børsmedlemskap
Børs kan bestemme at børsmedlemskapet skal opphøre dersom et børsmedlem opptrer i strid med lov eller forskrifter gitt i medhold av lov, ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for medlemskap eller vesentlig misligholder sine plikter etter børsens regler og forretningsvilkår eller på annen måte viser seg uskikket som børsmedlem.
Børs kan på samme vilkår som nevnt i
første ledd, suspendere et børsmedlem. Suspensjonen må ikke vare lenger enn
påkrevet og ikke ut over 21 dager. Børsen kan dersom særlige grunner
tilsier det vedta forlenget suspensjon for et bestemt tidsrom ut over 21
dager. Vedtak om suspensjon av børsmedlem, unntatt vedtak om ny suspensjon,
kan ikke påklages.
§ 5-6 Opptak til børsnotering
Finansielle instrumenter kan opptas til børsnotering dersom vedkommende børs finner at de finansielle instrumentene er egnet for dette og kan forventes å bli gjenstand for regelmessig omsetning. Opptak til børsnotering av omsettelige verdipapirer kan bare skje etter søknad fra utstederen. Ved avgjørelsen av om et omsettelig verdipapir skal anses egnet for børsnotering skal det blant annet legges vekt på utstederforetakets økonomi. Opptak til børsnotering av finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd nr. 4 til 7, kan skje dersom det foreligger en betydelig handel med betryggende kursfastsettelse i det eller de underliggende finansielle instrumentene eller dersom det av et prospekt etter annet ledd i paragrafen her eller etter verdipapirhandelloven § 5-1 fremgår at slik handel må forventes å skje innen seks måneder fra tidspunktet fra offentliggjøring av prospektet.
Utsteder som søker opptak til børsnotering av omsettelige verdipapirer skal i samsvar med regler gitt i medhold av tredje ledd og § 5-1 tredje ledd utarbeide prospekt som skal offentliggjøres før kursnoteringen begynner. Børsen kan bestemme at det skal utarbeides prospekt eller annet informasjonsmateriale også ved opptak av finansielle instrumenter som ikke er omsettelige verdipapirer.
Departementet kan i forskrift gi
nærmere regler om vilkår for å oppta finansielle instrumenter til
børsnotering, herunder om utsteders løpende forpliktelser, om utarbeidelse
og offentliggjøring av prospekt eller andre opplysninger. Departementet kan
i forskrift fastsette unntak fra kravet i første ledd om søknad fra utsteder
av omsettelige verdipapirer som er børsnotert ved annen børs, samt fra
reglene om utsteders opplysningsplikt i § 5-7 for omsettelige verdipapirer
som er børsnotert.
§ 5-7 Opplysningsplikt for utstedere
Etter nærmere regler fastsatt av departementet skal utstederen av omsettelige verdipapirer offentliggjøre opplysninger av betydning for en riktig vurdering av verdipapirene, og sende slike opplysninger til den børs der verdipapirene er notert.
Børs kan kreve at utstedere av
børsnoterte omsettelige verdipapirer, utstederes tillitsvalgte og ansatte
uten hinder av taushetsplikt gir børsen de opplysninger som er nødvendige
for at børsen skal kunne oppfylle sine lovbestemte plikter.
§ 5-8 Strykning fra børsnotering
Børs kan vedta at et finansielt instrument skal strykes fra børsnotering hvis det ikke lenger tilfredsstiller vilkårene for opptak eller hvis særlige grunner for øvrig tilsier det.
Utsteder av børsnoterte omsettelige verdipapirer kan søke om at disse skal strykes fra børsnotering.
Søknad om at aksjer skal strykes fra børsnotering kan bare fremmes dersom generalforsamlingen i utstederselskapet har besluttet dette med flertall som for vedtektsendringer. Søknad om at grunnfondsbevis skal strykes fra børsnotering kan bare fremmes dersom forstanderskapet i sparebanken har besluttet dette etter reglene for vedtektsendringer.
Departementet kan i forskrift gi
nærmere regler om strykning av finansielle instrumenter fra børsnotering.
§ 5-9 Suspensjon fra børsnotering
Børs kan vedta at et finansielt instrument skal suspenderes fra børsnotering dersom særlige grunner tilsier det. Suspensjonen må ikke vare lenger enn påkrevet og ikke i noen tilfelle utover 21 dager. Børsens vedtak om suspensjon kan ikke påklages.
Departementet kan i forskrift gi
nærmere regler om suspensjon av finansielle instrumenter fra børsnotering.
§ 5-10 Stans av handel og notering
Departementet kan i ekstraordinære
situasjoner vedta at all notering og handel ved børs skal stanses. Så vidt
mulig skal børsens og Kredittilsynets uttalelse innhentes før beslutning
fattes. Dersom departementets vedtak ikke kan avventes, kan Kredittilsynet
treffe slik avgjørelse. Dersom Kredittilsynets vedtak ikke kan avventes,
kan børs treffe slik avgjørelse.
§ 5-11 Markedsovervåking
Børs skal overvåke handelen og kursnoteringene og sørge for at dette skjer i overensstemmelse med lov og forskrifter samt børsens regler og forretningsvilkår. Departementet kan gi nærmere regler om markedsovervåkingen og om børsers medvirkning i myndighetenes tilsyn med verdipapirhandelen.
Børs kan kreve at verdipapirsentral og oppgjørssentral uten hinder av taushetsplikt gir slike opplysninger som er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter første ledd. Opplysningene kan ikke benyttes til andre formål.
Departementet kan gi nærmere regler om
opplysningsplikten etter annet ledd, herunder om innskrenkninger i denne og
om det formål opplysningene kan benyttes til, samt om og i hvilken
utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utlevering av
opplysninger.
§ 5-12 Overtredelsesgebyr
Ved brudd på denne lov, forskrifter
gitt i medhold av denne lov eller vesentlige brudd på børsens regler og
forretningsvilkår, kan børs pålegge utsteder av finansielle instrumenter
notert på vedkommende børs eller børsmedlemmer å betale et
overtredelsesgebyr til børsen. Departementet kan gi nærmere regler om
ileggelse av overtredelsesgebyr.
§ 5-13 Løpende mulkt
Børs kan pålegge et foretak eller en
person som ikke oppfyller sin opplysningsplikt etter denne lov § 5-4 femte
ledd eller § 5-7 eller forskrift gitt i medhold av § 5-4 fjerde ledd eller §
5-7 første ledd, en daglig løpende mulkt inntil opplysningsplikten er
oppfylt. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan
gi nærmere regler om ileggelse av løpende mulkt.
§ 5-14 Forvaltningslovens anvendelse på avgjørelser truffet av børs
Når børs treffer avgjørelser etter
denne lov §§ 5- 4, 5-5, 5-6, 5-8, 5-9, 5-12 og 5-13, samt
verdipapirhandelloven kapittel 4 og 5, skal forvaltningslovens kap. III,
IV, V, VI og VIII, med unntak av § 13, få anvendelse. Departementet kan
fastsette nærmere regler om saksbehandlingen.
§ 5-15 Begrensninger i styrets handlefrihet i en overtagelsessituasjon
Styret i et børsnotert allmennaksjeselskap som befinner seg i en overtagelsessituasjon, kan ikke foreta en rettet emisjon til en eller flere bestemt angitte personer eller foretak på grunnlag av en fullmakt fra generalforsamlingen etter reglene i allmennaksjeloven § 10-14, med mindre fullmakten går ut på dette. Kongen kan fastsette nærmere regler om når et allmennaksjeselskap skal anses for å være i en overtagelsessituasjon etter denne bestemmelse.
Videre var innstillet:
Del IV
Autoriserte markedsplasser
§ 6-1 Organisasjonsform
Autorisert markedsplass skal være
organisert som allmennaksjeselskap.
Presidenten: Presidenten vil her gjøre oppmerksom på en rettelse. Autoriserte markedsplasser skal være del III, ikke del IV slik det står i innstillingen.
Her foreligger et avvikende forslag, nr. 4, fra Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« § 6-1:
Autorisert markedsplass skal være organisert som selveiende institusjon.
Departementet kan gi nærmere regler om autorisert markedsplass organisert som selveiende institusjon. »
(Voteringsutskrift kl. 15.06.24)
Videre var innstillet:
§ 6-2 Krav til aksjeeiere
Erverv av betydelig eierandel i autorisert markedsplass kan bare gjennomføres etter at melding om dette på forhånd er sendt til Kredittilsynet.
Med betydelig eierandel menes direkte eller indirekte eierandel som representerer minst 10 prosent av aksjekapitalen eller stemmene, eller som på annen måte gjør det mulig å utøve betydelig innflytelse over forvaltningen av selskapet. Likt med vedkommende aksjeeiers egne aksjer regnes i denne sammenheng aksjer som eies av aksjeeiere som nevnt i § 6-3 nedenfor.
Kredittilsynet skal innen tre måneder fra den dag melding som nevnt i første ledd er mottatt, nekte slikt erverv dersom vedkommende aksjeeier ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket.
Ved avhendelse av eierandel som medfører at eierandelens størrelse kommer under grensene som nevnt i annet ledd, skal det gis melding til Kredittilsynet.
Kredittilsynet kan gi nærmere regler
om plikten til å gi melding om foretakets aksjeeiere som nevnt i denne
paragraf.
§ 6-3 Konsolidering av eierandeler
Likt med aksjeeierens egne aksjer regnes i forhold til reglene i § 6-2 de aksjer som eies eller overtas av
a) aksjeeierens ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold,
b) aksjeeierens mindreårige barn samt mindreårige barn til en person som nevnt i bokstav a) som aksjeeieren bor sammen med,
c) selskap hvor aksjeeieren har slik innflytelse som nevnt i allmennaksjeloven § 1-3 annet ledd,
d) selskap innen samme konsern som aksjeeieren, og
e) noen som det må antas aksjeeieren har forpliktende samarbeid med når det gjelder å gjøre bruk av rettighetene som aksjonær.
Departementet avgjør i tvilstilfelle
om aksjer som aksjeeieren ikke eier skal likestilles med egne aksjer etter
reglene i første ledd.
§ 6-4 Generelle krav til virksomheten m.v.
Virksomhet som autorisert markedsplass skal drives med tilbørlig hensyn til prinsipper om effektivitet, nøytralitet og likebehandling av aktører samt for å sikre at markedet har god gjennomsiktighet og at kursnoteringene gjenspeiler de noterte instrumentenes markedsverdi.
Markedsplassen skal ha de systemer for gjennomføring av handel, kursnoteringer, gjennomsiktighet, informasjonsgivning og markedsovervåking som er nødvendige i forhold til den måten virksomheten er organisert på.
Til utfylling av denne lov med
forskrifter skal markedsplassen fastsette regler og forretningsvilkår om
opptak til notering og handel, kursnotering, samt om rettigheter og plikter
for utsteder av finansielle instrumenter som er opptatt til notering og
handel og for markedsplassens medlemmer. Markedsplassens regler og
forretningsvilkår, og endringer i disse skal innsendes til Kredittilsynet.
Kredittilsynet kan kreve disse endret dersom de ikke oppfyller lov eller
forskrift. Kredittilsynet kan fastsette frist for innsending av endring og
tillegg i regler og forretningsvilkår før endringen eller tillegget settes i
verk.
§ 6-5 Virksomhetsbegrensninger
I tillegg til virksomhet som markedsplass kan autorisert markedsplass bare drive virksomhet som har naturlig sammenheng med markedsplassvirksomheten og som ikke svekker tilliten til markedsplassens integritet og uavhengighet. Departementet avgjør i tvilstilfelle om vilkårene i første punktum er oppfylt.
Dersom en autorisert markedsplass driver oppgjørsvirksomhet etter verdipapirhandelloven kapittel 6 må virksomheten drives i et eget foretak. Departementet kan i forskrift eller enkeltvedtak gjøre unntak fra bestemmelsen i første punktum.
Kredittilsynet kan pålegge autorisert
markedsplass som driver annen virksomhet, å drive denne i et eget foretak.
§ 6-6 Investeringsforetak med hovedkontor i annen EØS-stat
Autoriserte markedsplasser skal gi
foretak med hovedkontor i annen EØS-stat som i sitt hjemland har tillatelse
til å yte investeringstjenester som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2
første ledd nr. 1 til 4, adgang til å delta i handel og kursnotering på
markedsplassen på like vilkår som andre medlemmer. Departementet kan gi
nærmere regler til utfylling av bestemmelsene i denne paragraf.
§ 6-7 Opptak til notering og handel på autorisert markedsplass
Opptak til notering og handel av omsettelige verdipapirer kan bare skje etter søknad fra utsteder.
Utsteder som søker om opptak av omsettelige verdipapirer til notering og handel på autorisert markedsplass, skal i samsvar med regler gitt i medhold av annet punktum og § 6-4 tredje ledd utarbeide prospekt som skal offentliggjøres før kursnotering begynner. Departementet kan gi nærmere regler om utarbeidelse og offentliggjøring av prospekt. Autorisert markedsplass kan bestemme at det skal utarbeides prospekt eller annet informasjonsmateriale også ved opptak av finansielle instrumenter som ikke er omsettelige verdipapirer.
Autoriserte markedsplasser kan oppta
børsnoterte finansielle instrumenter til notering og handel. Departementet
kan i forskrift fastsette unntak fra kravet i første ledd om søknad fra
utsteder av omsettelige verdipapirer som er børsnotert, samt fra reglene om
utsteders opplysningsplikt i § 6-8, jf. § 5-7 for omsettelige verdipapirer
som er børsnotert. Markedsplassen skal rapportere gjennomførte
transaksjoner ved markedsplassen i slike finansielle instrumenter til
vedkommende børs etter nærmere regler fastsatt av departementet.
§ 6-8 Øvrige bestemmelsers anvendelse for autoriserte markedsplasser
Følgende regler for børsvirksomhet i denne lov kommer tilsvarende til anvendelse for autoriserte markedsplasser:
| - | § 3-2 om styre og ledelse |
| - | § 3-4 om internkontroll |
| - | § 3-6 om taushetsplikt |
| - | § 3-7 om habilitet |
| - | § 3-8 om adgang til å eie finansielle instrumenter m.m. |
| - | § 4-4 om opptak til notering av finansielle instrumenter utstedt av børsen selv m.m. |
| - | § 4-5 om krav til ansvarlig kapital |
| - | § 4-6 om likviditetskrav |
| - | § 5-3 om kursnotering |
| - | § 5-4 femte ledd om opplysningsplikt for børsmedlem |
| - | § 5-7 om opplysningsplikt for utsteder |
| - | § 5-8 om strykning fra børsnotering |
| - | § 5-9 om suspensjon fra børsnotering |
| - | § 5-11 første ledd om markedsovervåking |
| - | § 5-12 om overtredelsesgebyr |
| - | § 5-13 om løpende mulkt |
Departementet kan fastsette nærmere
regler for organiseringen av autoriserte markedsplassers virksomhet. Slike
regler kan utfylle, supplere eller avvike fra regler gitt i eller i medhold
av denne lov. Videre kan fastsettes om og i hvilken utstrekning § 5-11
annet og tredje ledd skal gis tilsvarende anvendelse for autoriserte
markedsplasser.
§ 6-9 Forvaltningslovens anvendelse for avgjørelser truffet av autoriserte markedsplasser
Departementet kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning forvaltningsloven skal gjelde når autorisert markedsplass treffer avgjørelser. Departementet kan fastsette nærmere regler om saksbehandlingen. Del IV Fellesbestemmelser
§ 7-1 Oppnevning og kompetanse m.v.
Departementet kan oppnevne en egen klagenemnd for å avgjøre klager på slike vedtak som nevnt i § 5-14. Klagenemnden skal ha en leder og en nestleder som begge skal ha juridisk embetseksamen. Departementet kan i forskrift fastsette at også andre vedtak fattet av børs enn de som er nevnt i § 5-14 skal kunne påklages, og fastsette unntak fra klageadgangen. Departementet kan i forskrift fastsette i hvilken utstrekning avgjørelser truffet av autorisert markedsplass kan bringes inn for klagenemnden.
I tvister mellom private parter som har tilknytning til de børsnoterte selskaper eller børsomsetningen eller tilsvarende tilknytning til en autorisert markedsplass, kan partene avtale at klagenemnden skal opptre som voldgiftsnemnd etter nærmere regler fastsatt av departementet i forskrift.
Forvaltningsloven kommer til
anvendelse for klagenemndens virksomhet. Departementet kan fastsette
nærmere regler om frister, innholdet av klage, tilsvar og muntlig
forhandling og om klagenemndens sammensetning og virksomhet. Slike regler
kan utfylle, supplere eller avvike fra regler gitt i eller i medhold av
denne lov.
§ 7-2 Dekning av klagenemndens utgifter
Klagenemndens utgifter dekkes av børser og autoriserte markedsplasser etter fordeling fastsatt av departementet etter forslag fra klagenemnden. Departementet fastsetter medlemmenes godtgjørelse.
Det kan kreves gebyr for behandling av klage som angitt i § 7-1 første ledd. Departementet kan gi nærmere regler om når gebyr skal kreves, om gebyrenes størrelse og om innkrevingen.
Departementet kan gi nærmere regler om
når en part kan bli tilkjent saksomkostninger fra det offentlige og om en
parts rett til dekning av saksomkostninger fra andre parter.
§ 7-3 Søksmålsadgang
Søksmål mot vedtak som omhandlet i § 5-14 kan ikke reises før klageadgangen er utnyttet. Klagenemnden kan i særlige tilfeller gjøre vedtak om at det likevel kan reises søksmål mot avgjørelsen. Frist for søksmål er 6 måneder fra det tidspunkt klagen er avgjort eller tillatelse til søksmål er gitt.
Søksmål mot vedtak truffet av en børs eller autorisert markedsplass reises mot vedkommende foretak. Staten kan på ethvert trinn tre inn i saken som hjelpeintervenient og kan etter avtale med børsen eller den autoriserte markedsplassen overta saken.
§ 8-1 Tilsynsmyndighet
Kredittilsynet forestår tilsyn med
børser og autoriserte markedsplasser.
§ 8-2 Opplysningsplikt overfor Kredittilsynet
Børs, autorisert markedsplass og selskap i samme konsern som slike, har plikt til å gi de opplysninger som Kredittilsynet krever om forhold som angår foretakets virksomhet, samt til å fremvise og utlevere til Kredittilsynet dokumentasjon som angår virksomheten.
Dersom det inntreffer forhold som medfører risiko for at børs eller autorisert markedsplass ikke vil kunne oppfylle de fastsatte krav til ansvarlig kapital og likviditet, eller det oppstår andre forhold som kan innebære betydelig risiko knyttet til driften av foretaket, skal foretaket straks gi melding til Kredittilsynet om dette.
Utsteder av finansielle instrumenter
som er børsnotert eller opptatt til handel på en autorisert markedsplass,
plikter å gi Kredittilsynet de opplysninger som Kredittilsynet anser
nødvendige for å avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt
i eller i medhold av denne lov vedrørende de finansielle instrumentene.
Børsmedlemmer samt tillitsvalgte og ansatte hos børsmedlem plikter å gi
Kredittilsynet de opplysninger som Kredittilsynet anser nødvendig for å
avgjøre om det har skjedd overtredelse av bestemmelser gitt i eller i
medhold av denne lov vedrørende medlemskapet eller deltagelsen i handel på
børs eller autorisert markedsplass.
§ 8-3 Innskrenking av Kredittilsynets taushetsplikt
Dersom Kredittilsynet gjennom sitt
tilsyn med børser og autoriserte markedsplasser får grunn til å anta at noen
er eller vil bli påført tap som følge av at bestemmelser i lov eller i
medhold av lov ikke er overholdt, kan Kredittilsynet uten hinder av
lovbestemt taushetsplikt underrette vedkommende om forholdet.
§ 8-4 Pålegg fra Kredittilsynet
Kredittilsynet kan gi børs eller autorisert markedsplass pålegg om retting dersom foretaket opptrer i strid med lov eller bestemmelser gitt med hjemmel i lov eller egne regler og forretningsvilkår. Tilsvarende gjelder dersom foretakets ledelse eller styremedlemmer ikke oppfyller kravene til hederlig vandel og erfaring som fastsatt i § 3-2 annet ledd.
Dersom en aksjeeier med betydelig eierandel ikke anses egnet til å sikre en god og fornuftig forvaltning av foretaket, eller en aksjeeier ikke har gitt melding til Kredittilsynet etter § 6-2 første ledd, eller erverver aksjer i strid med Kredittilsynets vedtak etter § 6-2 tredje ledd, kan Kredittilsynet gi pålegg om at stemmerettighetene knyttet til aksjene ikke kan utøves.
Videre var innstillet:
§ 9-1 Straff
Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt driver virksomhet som børs eller autorisert markedsplass uten tillatelse etter § 2-1 første ledd, eller benytter betegnelsen børs eller autorisert markedsplass i strid med § 2-1 tredje ledd.
Den som forsettlig eller uaktsomt tilsidesetter sin opplysningsplikt etter § 5-4 femte ledd eller § 5-7 straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år eller begge deler. Tilsvarende gjelder for den som forsettlig eller uaktsomt tilsidesetter sin opplysningsplikt etter § 6-8, jf. § 5-4 femte ledd eller § 6-8, jf. § 5-7. Foreligger det særlig skjerpende omstendigheter kan fengsel inntil 3 år anvendes.
Tillitsvalgte eller ansatte ved børs eller autorisert markedsplass som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter eller under særlig skjerpende omstendigheter med fengsel inntil 1 år eller begge deler hvis ikke handlingen går inn under noen strengere straffebestemmelse.
Medvirkning straffes på samme måte.
Presidenten: Til første ledd
foreligger et avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og
representanten Bastesen. Forslaget lyder:
« § 9-1 første ledd:
Med bøter straffes den som forsettlig eller uaktsomt driver virksomhet som børs uten tillatelse etter § 2-1 første ledd, eller benytter betegnelsen børs eller autorisert markedsplass i strid med § 2-1 tredje ledd. »
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 9-1 første ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen bifaltes innstillingen med 53 mot 23 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 15.07.12)
| 2. | Komiteens innstilling til § 9-1 annet, tredje og fjerde ledd bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 10-1 Ikrafttredelses- og overgangsbestemmelser
Denne lov trer i kraft og lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs (børsloven) oppheves fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft eller oppheves til ulik tid.
Børs som har tillatelse med hjemmel i lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs (børsloven) gis en frist på inntil to år fra lovens ikrafttredelse til å avvikle sin virksomhet. Eventuell søknad om tillatelse som børs etter denne lov må fremmes innen ett år fra lovens ikrafttredelse.
Kongen kan gi nærmere overgangsregler, herunder bestemme at hele eller deler av lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs med forskrifter inntil videre skal gjelde for børs med tillatelse etter nevnte lov. Kongen kan gi bestemmelser om avvikling av eksisterende børser.
Videre var innstillet:
§ 10-2 Omdannelse
Selveiende institusjon som har tillatelse etter lov 17. juni 1988 nr. 57 om verdipapirbørs ved denne lovs ikrafttredelse skal innen to år fra ikrafttredelsen omdannes til allmennaksjeselskap.
Omdannelsen skal skje ved at børsens eiendeler og forpliktelser overføres til et nystiftet allmennaksjeselskap. Aksjene i det nystiftede selskapet skal selges. Den formue som oppstår ved salget av aksjene skal overføres til staten, og den selveiende institusjonen skal avvikles.
Kreditorer etter de overførte forpliktelser kan ikke kreve utløsing på grunn av omdannelsen eller motsette seg omdannelsen.
Departementet kan i forskrift
fastsette nærmere regler om omdannelsen, salg av aksjene og disponeringen av
formuen.
Presidenten: Her foreligger det et
avvikende forslag, nr. 1, fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten
Steinar Bastesen til annet ledd tredje punktum samt til fjerde ledd.
Forslaget lyder:
« § 10-2 annet ledd tredje punktum:
Den formue som oppstår ved salget av aksjene skal overføres til en stiftelse med formål å fremme et velfungerende marked for finansielle instrumenter.
§ 10-2 fjerde ledd:
Departementet kan i forskrift fastsette nærmere regler om omdannelsen, salg av aksjene og organisering av stiftelsen som nevnt i annet ledd. »
| 1. | Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling til § 10-2 annet ledd tredje punktum samt fjerde ledd og forslaget fra Fremskrittspartiet, Høyre og representanten Steinar Bastesen bifaltes innstillingen med 54 mot 23 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 15.07.54)
| 2. | Komiteens innstilling til paragrafens øvrige ledd og punktum bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 10-3 Endringer i andre lover
Det gjøres følgende endringer i andre lover. Disse endringene tar til å gjelde fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid:
1. I lov 7. desember 1956 nr. 1 om
tilsynet for kredittinstitusjoner, forsikringsselskaper og verdipapirhandel
m.v. (kredittilsynsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd nr. 10 skal lyde:
10. Børser og autoriserte
markedsplasser.
§ 3 annet ledd annet punktum skal lyde:
Institusjonen plikter når som helst å
gi alle opplysninger som tilsynet måtte kreve og å la tilsynet få innsyn i
og i tilfelle få utlevert til kontroll institusjonens protokoller,
registrerte regnskapsopplysninger, regnskapsmateriale, bøker, dokumenter,
datamaskiner eller annet teknisk hjelpemiddel og materiale som er
tilgjengelig ved bruk av slikt hjelpemiddel samt beholdninger av enhver art.
§ 4 første ledd nr. 2 og 3 skal lyde:
2. å innrette sin internkontroll etter de bestemmelser tilsynet fastsetter,
3. å sende inn oppgaver og opplysninger på den måten Kredittilsynet bestemmer og som tilsynet mener det trenger for å kunne utføre sitt verv, herunder til statistiske formål,
§ 4 første ledd nr. 4 oppheves.
§ 4 første ledd nr. 5 til 9 blir nye nr. 4 til 8.
§ 4 første ledd ny nr. 7 skal lyde:
7. å rette på forholdet dersom en
institusjons organer ikke har overholdt sine plikter i henhold til
bestemmelser gitt i eller eller i medhold av lov, eller handlet i strid med
konsesjonsvilkår. Det samme gjelder dersom institusjonens organer ikke har
overholdt vedtekter eller interne retningslinjer fastsatt etter bestemmelser
gitt i eller i medhold av lov.
§ 9 første ledd fjerde punktum skal lyde:
Slike utgifter skal allikevel ikke
utliknes på eiendomsmeglerforetak og inkassoforetak og revisorer eller
revisjonsselskap og regnskapsførere, regnskapsførerselskap eller
regnskapslag.
§ 10 annet ledd skal lyde:
Hvis et pålegg av tilsynet med hjemmel i bestemmelse gitt i eller i medhold av lov ikke blir etterkommet, kan vedkommende departement bestemme at de personer eller den institusjon, institusjonenes morselskap eller morselskapet i det konsern som institusjonen er en del av, som skal oppfylle pålegget, skal betale en daglig løpende mulkt til forholdet er rettet. Pålegg om mulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.
2. I lov 12. juni 1981 nr. 52 om
verdipapirfond skal
§ 4-4 lyde:
§ 4-4. Kapitalinnskudd i verdipapirfond kan bare plasseres i verdipapirer som:
a) er opptatt til offisiell notering på børs i en stat som er part i EØS-avtalen, herunder verdipapirer som er opptatt til børsnotering på norsk børs
b) omsettes på et annet regulert marked som fungerer regelmessig og er åpent for allmennheten i stat som er part i EØS-avtalen
c) er opptatt til offisiell notering på børs i en stat som ikke er part i EØS-avtalen eller som omsettes i slik stat på et annet regulert marked som fungerer regelmessig og er åpent for allmennheten, dersom børs og marked er angitt i verdipapirfondets vedtekter eller godkjent av tilsynsmyndigheten
d) er nyutstedte dersom utstedelsesvilkårene inneholder bindende tilsagn om at det vil bli søkt om opptak til offisiell notering på børs, herunder børsnotering på norsk børs, eller marked som nevnt i bokstavene a, b og c. Opptak til offisiell notering, herunder børsnotering på norsk børs, må ha funnet sted senest innen ett år fra tegningsfristens utløp.
3. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om
registrering av foretak gjøres følgende endringer:
§ 4-4 bokstav g) skal lyde:
g) I aksjeselskap og
allmennaksjeselskap skal de meldepliktige opplyse om aksjetegning er skjedd
uten prospekt som nevnt i verdipapirhandelloven § 5-1. De meldepliktige
skal i tilfelle vedlegge en underskrevet erklæring om hvorfor prospekt ikke
var nødvendig. Er prospekt nødvendig, skal prospektet og alt annet
tegningsmateriale vedlegges, og de meldepliktige skal bekrefte at alt
tegningsmaterialet er innsendt til børsen i samsvar med
verdipapirhandelloven § 5-7 og til foretaksregisteret i samsvar med
verdipapirhandelloven § 5-8. Plikten etter første punktum til å vedlegge
prospekt gjelder ikke dersom prospektet allerede er innsendt til
Foretaksregisteret i samsvar med verdipapirhandelloven § 5-8. Disse reglene
kommer tilsvarende til anvendelse på grunnfondsbevis og andel i
kommandittselskap.
§ 5-1 fjerde ledd første punktum skal lyde:
Når grunnlaget for det som innkommer til registrering er tegning av aksje, grunnfondsbevis eller andel i kommandittselskap, skal registerføreren prøve om tegningsinnbydelse var nødvendig og i tilfelle om tegningsmaterialet er innsendt til børsen for kontroll som nevnt i verdipapirhandelloven § 5-7 eller til foretaksregisteret for registrering som nevnt i verdipapirhandelloven § 5-8.
4. I lov 10. juni 1988 nr. 40 om
finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal ny § 2-11a lyde:
§ 2-11a Begrensning av kredittinstitusjoners bruk av opplysninger om sikringsordninger i markedsføring
Kongen kan ved forskrift fastsette regler som begrenser kredittinstitusjoners adgang til å bruke opplysninger om sikringsordninger i sin markedsføring.
5. I lov 19. juni 1997 nr. 79 om verdipapirhandel gjøres følgende endringer:
§ 1-3 oppheves.
§§ 1-4 til 1-6 blir nye §§ 1-3 til 1-5.
§ 1-7 blir ny § 1-6 og skal lyde:
§ 1-6 Lovens anvendelse ved omsetning på autorisert markedsplass
Departementet kan fastsette at bestemmelser i denne lov som gjelder børsnoterte finansielle instrumenter, helt eller delvis skal gjelde tilsvarende for finansielle instrumenter som noteres på autorisert markedsplass etter børsloven § 2-1 første ledd.
Departementet kan fastsette at
kompetanse som i denne lov kapittel 4 er tillagt børsen, skal tillegges
Kredittilsynet.
§ 2-1 første ledd første punktum skal lyde:
Tegning, kjøp, salg eller bytte av
finansielle instrumenter som er eller søkes notert på norsk børs eller norsk
autorisert markedsplass eller tilskyndelse til slike disposisjoner, må ikke
foretas av noen som har presise og fortrolige opplysninger om de finansielle
instrumentene, utstederne av disse eller andre forhold som er egnet til å
påvirke kursen på de finansielle instrumentene vesentlig.
§ 2-2 tredje ledd skal lyde:
Et foretak med børsnoterte finansielle
instrumenter eller med finansielle instrumenter notert på autorisert
markedsplass, skal føre lister over personer som mottar opplysninger som
nevnt i § 2-1 første ledd og som ikke er ansatt eller tillitsmann i
foretaket. Dersom de aktuelle opplysningene skal oversendes børs eller
autorisert markedsplass etter børsloven § 5-7 eller § 6-8 jf. § 5-7, skal
listen vedlegges oversendelsen, samt oversendes Kredittilsynet. Foretaket
plikter å oppbevare listene i minst 10 år.
§ 2-3 første ledd første punktum skal lyde:
Personer som nevnt i § 2-1 annet ledd
kan ikke foreta tegning, kjøp, salg eller bytte av børsnoterte finansielle
instrumenter eller finansielle instrumenter notert på norsk autorisert
markedsplass utstedt av det foretaket de er tilknyttet i tidsrommet to
måneder før offentliggjøring av styrets forslag til utsteders årsregnskap
eller to måneder før foreløpig årsregnskap dersom dette offentliggjøres
tidligere.
§ 2-3 tredje ledd skal lyde:
Kredittilsynet kan i særlige tilfelle
gjøre unntak fra denne bestemmelsen.
§ 2-6 første ledd skal lyde:
Ingen må søke uredelig å påvirke
kursen på et finansielt instrument som er notert på norsk børs eller norsk
autorisert markedsplass.
§ 2a-4 nytt tredje punktum skal lyde:
Ansatte i Folketrygdfondet kan likevel
delta i beslutninger som nevnt i første punktum, selv om vedkommende er
medlem av bedriftsforsamlingen i utstederforetaket. Departementet kan i
forskrift gjøre tilsvarende unntak for ansatte i Statens nærings- og
distriktsutviklingsfond, Husbanken, Norges Bank, Statens
Bankinvesteringsfond og Statens Banksikringsfond.
§ 3-1 første ledd skal lyde:
Personer som nevnt i § 2-1 annet ledd
skal straks gi norsk børs og autorisert markedsplass hvor aksjene er notert,
melding om kjøp, salg eller tegning av aksjer utstedt av selskapet eller av
selskaper i samme konsern. Det samme gjelder for selskapets handel med egne
aksjer. Foretak som eier børsnoterte aksjer i et annet foretak eller aksjer
i et annet foretak som er notert på autorisert markedsplass, og som på grunn
av eierskapet er representert i vedkommende foretaks styre, må gi melding
ved handel i slike aksjer. Meldingen skal sendes senest innen åpningen av
børsen eller markedsplassen dagen etter at kjøp, salg eller tegning har
funnet sted.
§ 3-1 fjerde og femte ledd skal lyde:
Selskapet skal sende oversikt over personer som nevnt i første ledd til vedkommende børs og autoriserte markedsplass. Meldingen skal inneholde den meldepliktiges navn og adresse, type tillitsverv eller stilling i selskapet og eventuell øvrig arbeidsstilling.
Meldepliktige etter første ledd skal
sende vedkommende børs og autoriserte markedsplass oversikt over personer og
selskaper som nevnt i tredje ledd dersom disse innehar finansielle
instrumenter som nevnt i første ledd og annet ledd.
§ 3-3 tredje ledd skal lyde:
Vedkommende børs og autoriserte
markedsplass skal offentliggjøre meldinger som nevnt i denne bestemmelse.
§ 5-1 første ledd tredje punktum skal lyde:
Vedkommende børs, eller
Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, avgjør i tvilstilfelle om
flere adskilte tilbud skal anses som ett tilbud.
§ 5-2 første ledd annet punktum skal lyde:
Vedkommende børs, eller
Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan fastsette krav til
omfanget av investeringsvirksomheten, herunder kapitalforhold, som vilkår
for slik registrering.
§ 5-3 annet, tredje og nytt fjerde ledd skal lyde:
Ved tilbud som tar sikte på å skaffe til veie midler til ideelle formål, kan vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, gjøre unntak fra reglene i dette kapittel.
Vedkommende børs, eller Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan i enkeltvedtak helt eller delvis frita fra plikten til å offentliggjøre prospekt ved tilbud som gjelder obligasjoner eller tilsvarende omsettelige verdipapirer, som
1. utstedes fortløpende eller gjentatte ganger av finansinstitusjoner,
2. utstedes av selskaper eller andre juridiske personer som utøver sin virksomhet på grunnlag av statsmonopol, dersom vedkommende juridiske persons innlån er dekket av en ubetinget og ugjenkallelig statsgaranti, eller
3. utstedes av juridiske personer som er stiftet i henhold til særlov og hvis obligasjoner ved opptak til offisiell børsnotering sidestilles i den nasjonale regulering med obligasjoner som utstedes eller garanteres av staten.
Unntak som nevnt i tredje ledd kan
også fastsettes av departementet i forskrift.
§ 5-5 annet ledd annet punktum skal lyde:
Tillegget skal i samsvar med §§ 5-7 og
5-8 sendes henholdsvis vedkommende børs eller Foretaksregisteret og
offentliggjøres uten ugrunnet opphold i samsvar med § 5-11.
§ 5-5 tredje ledd skal lyde:
Vedkommende børs, eller
Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan kreve at prospekt
utarbeides på norsk.
§ 5-6 innledningen skal lyde:
Vedkommende børs, eller
Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan tillate at enkelte
opplysninger utelates i prospekt [...]
§ 5-8 skal lyde:
Ved tilbud som gjelder verdipapirer
som ikke er eller søkes børsnotert, skal prospektet sendes
Foretaksregisteret for registrering før det offentliggjøres.
§ 5-9 skal lyde:
Vedkommende børs og Foretaksregisteret
kan kreve gebyr av tilbyder til dekning av utgifter ved kontroll som nevnt i
§ 5-7 og registrering som nevnt i § 5-8.
§ 5-11 annet ledd annet punktum skal lyde:
Vedkommende børs, eller
Foretaksregisteret ved tilbud som nevnt i § 5-8, kan fastsette at prospektet
også skal stilles til disposisjon på andre måter.
Ny § 5-14 skal lyde:
§ 5-14 Klageinstans for vedtak truffet av Foretaksregisteret
Vedtak truffet av Foretaksregisteret
med hjemmel i bestemmelser i dette kapittelet kan påklages til
Kredittilsynet.
§ 6-5 nytt annet, tredje og fjerde ledd skal lyde:
Taushetsplikten etter første ledd er ikke til hinder for at ansatte, tillitsmenn og andre personer med bestemmende innflytelse i en oppgjørssentral utleverer opplysninger til børs som er nødvendige for at børsen skal kunne oppfylle sine plikter etter børsloven § 5-11 første ledd.
Departementet kan gi nærmere regler om utleveringsplikten etter første ledd, herunder om innskrenkninger i denne og om det formål opplysningene kan benyttes til, samt om og i hvilken utstrekning det skal kunne kreves betaling for kostnader ved utleveringen.
Departementet kan fastsette at
bestemmelsene i annet og tredje ledd også skal gjelde i forhold til
autorisert markedsplass.
§ 7-1 annet ledd skal lyde:
Tillatelse kreves ikke for den virksomhet som utøves av Norges Bank, forvaltningsselskaper for verdipapirfond, forsikringsselskaper, foretak med tillatelse til å drive virksomhet som opsjonssentral eller oppgjørssentral eller for virksomhet som utøves i medhold av tillatelse som børs eller autorisert markedsplass.
Videre var innstillet:
§ 10-1 skal lyde:
Dette kapittel gjelder fremtidige
renteavtaler (FRA), rente- og valutaopsjoner, rente- og valutaterminer,
rente- og valutabytteavtaler, og avtaler om handel med valuta. Departementet
kan bestemme at dette kapittel også skal gjelde avtaler om andre finansielle
instrumenter eller avtaler om omsettelige termin- eller opsjonskontrakter
knyttet til varer eller tjenester etter nærmere bestemmelser av
departementet.
Presidenten: Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 15.08.34)
Videre var innstillet:
§ 12-1 tredje ledd skal lyde:
Dersom en børs eller autorisert markedsplass har grunn til å anta at det er benyttet urimelige forretningsmetoder, opptrådt i strid med god forretningsskikk eller for øvrig handlet i strid med bestemmelsene i denne lov, skal dette meddeles Kredittilsynet.
6. I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. skal § 5-8 første ledd lyde:
Finansielle instrumenter som nevnt i verdipapirhandelloven § 1-2 annet ledd skal vurderes til virkelig verdi dersom de
1. er klassifisert som omløpsmiddel,
2. inngår i en handelsportefølje med henblikk på videresalg,
3. omsettes på børs eller i et regulert marked som nevnt i børsloven § 2-1, og
4. har god eierspredning og likviditet.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.