Etter at det var ringt til votering i fem minutt, sa

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-3.

Votering i sak nr. 1

       Presidenten: Under debatten har representanten Hallgeir H Langeland på vegner av Sosialistisk Venstreparti sett fram forslag nr. 1, som er delt om i salen. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa gjere framlegg om lovendring med sikte på å heve aldersgrensa for frivillig rekruttering til militærteneste til 18 år. »

       Dette forslaget vert i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.

       Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet og lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt (heving av aldersgrenser for militær teneste)

       I lov 17. juli 1953 nr. 28 om Heimevernet vert det gjort følgjande endringar:

§ 4 tredje ledd skal lyde:

       I krig har også menn under vernepliktig alder tjenesteplikt i Heimevernet frå og med den dag de fyller 18 år, når de fyller vilkårene etter første ledd nr. 2.

§ 6 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Frivillige som ikke har fylt 18 år, skal likevel ikke gis opplæring eller delta i stridsrelatert virksomhet, og skal straks fritas fra tjeneste dersom riket er i krig eller krig truer eller Forsvaret eller noen del av det er beordret satt på krigsfot.

§ 6 andre ledd første punktum skal lyde:

       Hvis krig eller fare for krig inntrer i dette tidsrom, er de frivillige som har fylt 18 år etter Kongens nærmere bestemmelse forpliktet til å fortsette på samme vilkår ut over den påtatte tjenestetid så lenge forholdene gjør det nødvendig.

       I lov 17. juli 1953 nr. 29 om verneplikt vert det gjort følgjande endringar:

§ 4 første ledd skal lyde:

       Uten hensyn til bestemmelsen i § 3 første punktum kan Kongen i krig eller når krig truer bestemme at verneplikten skal inntre fra den dag i utskrivningsåret vedkommende fyller 18 år.

§ 4 nytt femte ledd skal lyde:

       Frivillige som nevnt i annet, tredje og fjerde ledd, men som ikke har fylt 18 år, skal ikke gis opplæring eller delta i stridsrelatert virksomhet, og skal straks fritas fra tjeneste dersom riket er i krig eller krig truer eller Forsvaret eller noen del av det er beordret satt på krigsfot.

§ 5 første ledd anna punktum skal lyde:

       I denne er enhver tjenestedyktig mann som ikke tilhører de faste oppbud (§ 2) tjenestepliktig fra og med den dag han fyller 18 år til og med det år han fyller 55.

       Lova trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Framstegspartiet har varsla at dei vil gå imot.

       (Voteringsutskrift kl. 13.52.52)

       Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten reknar med at Framstegspartiet også her vil røyste imot.

       (Voteringsutskrift kl. 13.53.19)

       Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

       Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner, lov 9. desember 1966 nr. 1 om hevd og lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre

       I lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner gjøres følgende endringer:

§ 23 a skal lyde:

       En kulturgjenstand som befinner seg i Norge, og er ulovlig fjernet fra territoriet til en stat som inngår i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS) eller som omfattes av Unidroit-konvensjonen av 24. juni 1995, skal fysisk tilbakeleveres til denne statens territorium, jf. §§ 23 b til 23 f. En kulturgjenstand regnes også som ulovlig fjernet hvis den har vært midlertidig utført fra en slik stats territorium, men den ikke er brakt tilbake i samsvar med vilkårene i en utførselstillatelse gitt etter denne stats kulturvernlovgivning. Det samme gjelder hvis andre vilkår i en slik tillatelse er krenket.

§ 23 c tredje og fjerde ledd skal lyde:

       Adgangen til å anlegge sak om tilbakelevering som omhandlet i §§ 23 a til 23 f foreldes tre år etter den dag den anmodende stat fikk kjennskap til hvor kulturgjenstanden befant seg, og til besitterens eller innehaverens identitet. Foreldelse inntrer i alle tilfeller senest 50 år etter at kulturgjenstanden er fjernet ulovlig fra den anmodende stats territorium, og senest 75 år etter at kulturgjenstanden er fjernet ulovlig dersom det dreier seg om kulturgjenstander som er en del av offentlige samlinger eller kirkegods som omfattes av særlig vern etter nasjonal lovgivning.

       I tilfeller som nevnt i § 23 a annet punktum skal kulturgjenstanden regnes som fjernet ulovlig den dag da den skulle ha blitt sendt tilbake etter vilkårene i utførselstillatelsen.

Nåværende § 23 c fjerde og femte ledd blir nye femte og sjette ledd.

§ 23 d skal lyde:

       Eier eller rettighetshaver som sitter med gjenstanden skal ved tilbakeleveringen få en rimelig erstatning fra den anmodende stat dersom vedkommende ervervet gjenstanden etter at den ble ulovlig fjernet, og viste tilbørlig aktsomhet ved ervervet. Den som har ervervet gjenstanden ved arv eller gave, skal likevel ikke ha en gunstigere stilling enn den personen denne fikk eller arvet gjenstanden av.

§ 23 e skal lyde:

       Ved tilbakelevering til en stat som inngår i Det europeiske økonomiske samarbeidsområdet (EØS), skal eiendomsretten til en kulturgjenstand etter tilbakeleveringen avgjøres etter lovgivningen i den anmodende stat.

       Ved tilbakelevering til en stat utenfor EØS som omfattes av Unidroit-konvensjonen av 24. juni 1995, tapes eiendomsretten til kulturgjenstanden med mindre den anmodende stat samtykker i en annen løsning.

§ 23 f skal lyde:

       Departementet kan gi regler om hva som skal regnes som kulturgjenstander etter § § 23 a til 23 e. Som kulturgjenstand kan også regnes gjenstander som ikke er kulturminner, men gjenstandene må ha en arkeologisk, forhistorisk, historisk, litterær, kunstnerisk eller vitenskapelig verdi. Departementet kan gi nærmere regler om tilbakelevering av kulturgjenstander i samsvar med EØS-avtalen vedlegg II kapittel XXVII punkt 1 (Rdir 93/7/EØF om tilbakelevering av kulturgjenstander som er fjernet ulovlig fra en medlemsstats territorium) og Unidroit-konvensjonen om stjålne eller ulovlig utførte kulturgjenstander av 24. juni 1995.

       I lov 9. desember 1966 nr. 1 om hevd gjøres følgende endringer:

§ 1 nytt fjerde og femte ledd skal lyde:

       Det kan ikkje vinnast hevd til lausøyre som har arkeologisk, forhistorisk, historisk, litterær, kunstnarisk eller vitskapleg verde, og som er teke frå nokon

       Det kan heller ikkje vinnast hevd til lausøyre som vert omfatta av lov om godtroerverv av løsøre 2. juni 1978 nr. 37 § 2 nr. 2.

Nåværende § 1 fjerde ledd blir nytt sjette ledd.

       I lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre gjøres følgende endringer:

§ 2 nr. 2 skal lyde :

       Heller ikke ellers kan mottakeren vinne rett etter § 1 til kunstverk, antikviteter, museumsgjenstander, løse kulturminner eller skipsfunn som er i offentlig eie eller tilhører privat samling som er åpen for allmennheten.

Ny § 5 skal lyde:

Någjeldende §§ 5-7 blir nye §§ 6-8.

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til forskjellig tid.

       Endringene i lov 9. juni 1978 nr. 50 om kulturminner som gjelder de stater som har ratifisert Unidroit- konvensjonen av 24. juni 1995, får bare anvendelse på kulturgjenstander som er ulovlig fjernet etter at endringene trådte i kraft.

       Endringene i lov 9. desember 1966 nr. 1 om hevd får virkning for tilfeller der det ikke er vunnet hevd på eiendomsrett eller bruksrett til tingen ved ikrafttredelsen.

       Endringene i lov 2. juni 1978 nr. 37 om godtroerverv av løsøre får virkning for tilfeller der et godtroerverv ikke har skjedd ved ikrafttredelsen.

       Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

       Presidenten: Under debatten er det sett fram tre forslag. Det er:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag til felles aldersgrense for statlige og private pengespill. »

       Astrid Marie Nistad (A)
(frå salen):

       President, ei stemme-forklaring.

       Komiteen hadde rådd Odelstinget til å gjere slikt vedtak til
lov

       om endringar i lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v.

       I lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. gjøres følgende endringar:

       § 3 flyttes til kapittel I og skal lyde:

Forskrifter

       Departementet kan gi forskrifter til gjennomføring av denne lov, og herunder fastsette:

       Departementet kan ved forskrift bestemme at det skal betales årsavgift for oppstilling av gevinst- og underholdningsautomater og at det skal betales særskilt avgift for hvert lotteriarrangement. Departementet kan bestemme at kontrollmyndighetens utgifter ved behandling av søknader, godkjennelse, autorisasjon, registrering, trekning og kontroll av spilleinnretninger samt regnskapskontroll skal dekkes av lotteriarrangør eller annen rekvirent ved særskilt fastsatt gebyr.

       Departementet kan ved forskrift gi nærmere bestemmelser om Lotteriregisterets innhold, herunder om hvilke opplysninger som skal medtas i utskrift fra registeret og i hvilken grad det skal betales gebyr for utskrift.

Nåværende § 4 oppheves.

Kapittel II skal lyde:

       Kapittel II. Lotterimyndighetene - krav til lotteriarrangører m.v.

       Vidare var tilrådd:

§ 4 Lotteritilsynet

       Lotteritilsynet skal føre kontroll med at bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne loven blir overholdt. Lotteritilsynet avgjør saker som er lagt til Lotteritilsynet i eller i medhold av loven her, og er klageinstans for vedtak truffet av politiet. Departementet kan gi generelle pålegg til Lotteritilsynet, men ikke instruere Lotteritilsynet i enkeltsaker.

       Lotteritilsynet ledes av en direktør oppnevnt av Kongen. Departementet fastsetter en instruks for stillingen.

       Presidenten: Til det andre leddet ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 1, frå Framstegspartiet. Forslaget lyder:

       « I lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. gjøres følgende endring:

       § 4 annet ledd skal lyde:

       Lotteritilsynet ledes av et styre oppnevnt av Kongen. Departementet fastsetter en instruks for styret. »

       Det vert fyrst røysta over tilrådinga frå komiteen til fyrste ledd, deretter alternativt mellom andre ledd og forslaget frå Framstegspartiet.

       (Voteringsutskrift kl. 13.56.27)

       Vidare var tilrådd:

§ 4 a Lotterinemnda

       Lotterinemnda er klageinstans for Lotteritilsynets vedtak. Departementet kan gi generelle pålegg til Lotterinemnda, men ikke instruere Lotterinemnda i enkeltsaker.

       Lotterinemnda skal bestå av en leder og to medlemmer, alle med personlig oppnevnte varamedlemmer. Lotterinemnda oppnevnes av Kongen. Nemndas medlemmer oppnevnes for fire år. Gjenoppnevning kan foretas en gang. Vervet er frivillig. Suppleringer i løpet av perioden foretas av departementet. Departementet kan løse et medlem av nemnda fra vervet dersom medlemmet ikke har overholdt sin taushetsplikt, grovt har krenket andre plikter som følger av vervet eller selv ber om det.

       Lotterinemnda skal ha et sekretariat, som foretar saksforberedelse og fremleggelse for Lotterinemnda.

       Lotterinemnda kan bare treffe vedtak når alle medlemmene er til stede. Saker avgjøres ved flertallsvedtak.

       Departementet kan gi regler om Lotterinemndas organisering av arbeidet, herunder at enkelte sakstyper kan avgjøres av nemndas leder eller av nemndas sekretariat.

§ 4 b Godkjenning

       Lotteritilsynet gir tillatelse og godkjenning etter § § 6 og 10 første ledd.

       Departementet kan gi det enkelte politidistrikt myndighet til å godkjenne lokale organisasjoner eller foreninger som skal avholde enkeltstående bingoarrangement i egen regi.

§ 4 c Autorisasjon

       Entreprenører som skal arrangere lotteri på vegne av en organisasjon eller forening må være autorisert. Skal et lotteri som trenger tillatelse etter § § 6 og 10 avholdes i et fast lokale, må innehaveren av lokalet være autorisert.

       Autorisasjon gis av Lotteritilsynet. Departementet kan gi det enkelte politidistrikt myndighet til å autorisere lokalinnehavere for nærmere angitte lotterier.

§ 4 d Lotteriregisteret

       Godkjenning og autorisasjon gitt i medhold av § § 4 b og 4 c samt tillatelser til oppstilling av gevinstautomater og underholdningsautomater skal registreres i et sentralt register. Vedtak om tilbakekall av godkjenning, autorisasjon eller tillatelse til automatoppstilling skal registreres i registeret.

§ 4 e Eierskap og overskuddsfordeling

       Opptrer en organisasjon eller forening med et humanitært eller samfunnsnyttig formål som lokalinnehaver eller entreprenør, skal de to virksomhetene være klart adskilt organisasjonsmessig og regnskapsmessig m.v.

       Lokalinnehaver, entreprenør og organisasjoner og foreninger med humanitært eller samfunnsnyttig formål plikter å melde til Lotteritilsynet ethvert eierskap i virksomheter som omfattes av loven her. Det samme gjelder endringer i slike eierforhold.

§ 4 f Regnskaps- og revisjonsplikt

       Den som er godkjent eller autorisert i medhold av § § 4 b og 4 c er regnskapspliktig etter regnskapsloven med mindre tilsvarende regnskapsplikt følger av annen lovgivning. Dersom virksomhet som nevnt i første punktum inngår i annen næringsvirksomhet, skal lotterivirksomhetens inntekter og utgifter framgå særskilt av regnskapet.

       Den som har regnskapsplikt etter paragrafen her, er også revisjonspliktig etter reglene i revisorloven. Dette gjelder likevel ikke for den som kun opptrer som lokalinnehaver.

       Lotteritilsynet kan gi dispensasjon fra reglene om regnskaps- og revisjonsplikten i paragrafen her.

§ 8 annet ledd første punktum skal lyde:

       Forhånds- eller etterskuddstrekning foretas av Lotteritilsynet, politiet eller annen myndighet etter departementets bestemmelse.

       Vidare var tilrådd:

Ny § 8 a skal lyde:

§ 8 a Aldersgrense

       Aldersgrensen for spill på gevinstautomater er 18 år.

       Departementet kan i forskrift fastsette aldersgrenser for deltakelse i andre lotterier.

       Presidenten: Her ligg det føre eit avvikande forslag, nr. 2, frå Høgre til første ledd. Forslaget lyder:

       « I lov 24. februar 1995 nr. 11 om lotterier m.v. gjøres følgende endring:

       § 8 a første ledd skal lyde:

       Aldersgrensen for spill på gevinstautomater er 16 år. »

       Framstegspartiet har varsla at dei går imot innstillinga.

       Det vert difor votert fyrst over forslaget frå Høgre og deretter over innstillinga.

       Voteringstavlene  viste at 58 representantar røysta mot forslaget frå Høgre, og 14 representantar røysta for forslaget.

       (Voteringsutskrift kl. 13.57.19)

       Arne Lyngstad (KrF) (fra salen):

       Jeg stemte feil. Jeg skulle stemt imot.

Einar Steensnæs (KrF) (fra salen):

       Jeg har også stemt feil. Jeg skulle stemt imot.

Presidenten: Då vert det 12 røyster for og 60 røyster mot forslaget frå Høgre.

       Er det fleire som har noko å tilstå? (Latter i salen.) - Vi går då til votering over innstillinga til § 8 a.

       (Voteringsutskrift kl. 14.00.29)

       Vidare var tilrådd:

§ 9 første ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Alkoholholdige drikkevarer som premie eller gevinst i private smålotterier er likevel tillatt i den utstrekning dette følger av lov 2. juni 1989 nr. 27 om omsetning av alkoholholdig drikk m.v. § 8-6.

Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.

       Presidenten: Kristeleg Folkeparti har varsla at dei går imot.

       (Voteringsutskrift kl. 14.00.58)

       Vidare var tilrådd:

§ 10 første ledd første punktum skal lyde:

       Det er forbudt for andre enn organisasjoner og foreninger som har fått godkjenning av Lotteritilsynet å avholde lotteri gjennom oppstilling av utbetalingsautomater.

§ 10 annet ledd skal lyde:

       Politiet kan bare gi tillatelse til oppstilling av utbetalingsautomater til organisasjoner og foreninger som er blitt godkjent av Lotteritilsynet etter første ledd.

§ 12 første ledd skal lyde:

       Kontrollmyndigheten skal etter anmodning gis innsyn i regnskapene til de foreninger, organisasjoner m.v. som avholder lotteri etter denne lov, eller har søkt om dette.

§ 12 tredje ledd skal lyde:

       Kontrollmyndigheten har til enhver tid

§ 13 første ledd skal lyde:

       Kontrollmyndigheten kan fastsette vilkår for lotteriet.

§ 13 tredje ledd skal lyde:

       Under forhold som nevnt i annet ledd kan kontrollmyndigheten fastsette vilkår for fortsatt drift av lotterier som nevnt i § 7.

§ 14 og nye §§ 14 a til 14 d skal lyde:

§ 14 Tilbakekall av godkjenning, autorisasjon og tillatelse

       Godkjenning, autorisasjon og lotteritillatelse kan kalles tilbake dersom det skjer gjentatte eller alvorlige brudd på bestemmelser i loven her eller bestemmelser eller vilkår i medhold av denne loven.

       Tilbakekall kan også finne sted dersom lotterivirksomheten har forårsaket gjentatte eller alvorlige brudd på ro og orden eller forårsaker et miljø som er skadelig for barn og unge.

       Lotteritilsynet eller den departementet bemyndiger kan nedlegge forbud mot fortsatt virksomhet dersom det foreligger overtredelser som nevnt i første ledd ved lotterier som nevnt i § 7 første ledd, eller dersom slik lotterivirksomhet har ført til forhold som nevnt i annet ledd.

       Ved tilbakekall av godkjenning, autorisasjon og tillatelse kan lotterimyndighetene fastsette en frist for avvikling av lotteriet.

       Dersom innretning som brukes til spill eller trekning av lotterier ikke virker tilfredsstillende, skal lotteritillatelsen tilbakekalles straks.

       Er vilkårene for tilbakekall av godkjenning, autorisasjon og tillatelse etter første ledd ellers til stede, kan lotterimyndighetene bestemme at lotteriet skal avvikles ved hjelp av særskilt oppnevnt bestyrer og i den forbindelse kreve det nødvendige materiale utlevert fra lotteriarrangøren. Den som har fått godkjenning, autorisasjon eller tillatelse tilbakekalt, kan holdes ansvarlig for det offentliges utgifter ved avviklingen.

§ 14 a Pålegg om retting av ulovlig forhold og opphør og stenging av ulovlig virksomhet

       Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kan Lotteritilsynet gi pålegg til den ansvarlige om å rette det ulovlige forholdet, eller om at den ulovlige virksomheten skal opphøre eller stenge. Ved utferdigelse av pålegg skal det settes en frist for oppfyllelse og gis opplysning om at vedtaket vil kunne følges opp med forelegg som kan få virkning som rettskraftig dom.

§ 14 b Administrative forelegg om plikt til å etterkomme pålegg

       Lotteritilsynet kan utferdige administrative forelegg mot den som innen fastsatt frist unnlater å etterkomme pålegg gitt med hjemmel i § 14 a. Er det gått mer enn 6 måneder etter at pålegget ble gitt, skal den som forelegget rettes mot gis anledning til å uttale seg før forelegget utferdiges. Forelegget skal gi opplysninger om bestemmelsen i annet ledd og skal så vidt mulig forkynnes for den det er rettet mot.

       Den som forelegget rettes mot, kan reise søksmål mot staten for å få forelegget prøvd. Blir søksmål ikke reist innen 30 dager fra forkynnelse, har forelegget samme virkning som rettskraftig dom og kan fullbyrdes etter reglene for dommer.

       Forelegget kan ikke påklages.

§ 14 c Tvangsmulkt

       Ved forhold i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov kan Lotteritilsynet fastsette tvangsmulkt for å få gjennomført gitt pålegg innen en særskilt angitt frist. Tvangsmulkt kan fastsettes samtidig med pålegg og løper fra fristoversittelsen etter pålegget. Der tvangsmulkt ikke er fastsatt samtidig med pålegg, kan det ved overtredelse av pålegg fastsettes ny frist. Det kan fastsettes at mulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer og/eller at den ilegges som et engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for det ulovlige forhold.

       Lotterimyndigheten kan nedsette eller frafalle pålagt mulkt når særlige grunner taler for det.

§ 14 d Tvangsinndrivelse

       Gebyrer og avgifter i medhold av § 3 annet ledd og tvangsmulkt etter § 14 c er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Når Statens Innkrevingssentral er pålagt å innkreve krav som nevnt i første ledd, kan den inndrive kravene ved trekk i lønn og andre lignende ytelser etter reglene i dekningsloven § 2-7. Innkrevingssentralen kan også inndrive kravene ved å stifte utleggspant for kravet dersom panteretten kan gis rettsvern ved registrering i et register eller ved underretning til en tredjeperson, jf. panteloven kapittel 5, og utleggsforretningen kan holdes på Innkrevingssentralens kontor etter tvangsfullbyrdelsesloven § 7-9 første ledd.

§ 15 oppheves.

§ 17 skal lyde:

Straff

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser i loven her eller bestemmelser eller vilkår i medhold av denne loven, straffes med bøter eller fengsel inntil ett år. Medvirkning straffes på samme måte. Forsøk er straffbart.

       Grov overtredelse straffes med bøter eller fengsel inntil tre år. Ved avgjørelsen av om overtredelsen skal regnes som grov, skal det særlig legges vekt på om handlingen gjelder et betydelig beløp, er rettet mot barn eller av andre grunner må anses som særlig skadelig. Ved overtredelse av forskrift etter § 3 første ledd bokstav i og ved overtredelse av § 16 skal forholdet alltid anses som grovt.

       Overtredelse som nevnt i første ledd er forseelse. Overtredelse som nevnt i andre ledd er forbrytelse.

       Ved overtredelse av § 4 f gjelder regnskapsloven § 8-5.

       Loven gjelder fra den tid Kongen fastsetter. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft fra ulik tid.

       Kongen kan gi nærmere overgangsregler.

       Presidenten: Det vert votert over overskrifta til lova og lova i det heile.

       Presidenten: Lovvedtaket vil verte sendt til Lagtinget.