Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr. 1-5.

Votering i sak nr. 1

       Presidenten: Under debatten har Karin Andersen satt fram forslagene nr. 1-3, på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

       Forslag nr. 1 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa komme tilbake med ei fyllestgjerande utgreiing over prinsipielle og praktiske konsekvensar reglane i lovforslaget vil få for allemannsretten og for tilhøvet mellom ulike næringsutøvarar i det aktuelle området. »

       Forslag nr. 2 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa ikkje opne for utsetjing av ikkje-stadbundne artar. »

       Forslag nr. 3 lyder:

       « Stortinget ber Regjeringa utgreie og igangsetje forskingsprosjekt for å klarleggje økologiske og miljømessige verknader av havbeiteverksemd. »

       Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenen § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om havbeite

Kapittel I. Innleiiande føresegner

§ 1 Formål

       Formålet med denne lova er å bidra til at havbeite kan få ei balansert og bærekraftig utvikling og bli ei lønsam kystnæring.

§ 2 Virkeområde

       Lova gjeld utsetting og gjenfangst av krepsdyr, blautdyr og pigghuder til næringsformål (havbeite). Verksemd som har løyve etter lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. blir ikkje omfatta av lova. Departementet avgjer i tvilstilfeller kva som skal reknast som havbeite etter lova.

       Lova gjeld i Noregs økonomiske sone.

Kapittel II. Løyve til havbeite. Gjenfangst

§ 3 Løyve til havbeite

       Ingen kan drive havbeite utan løyve frå departementet.

       Løyve kan ikkje bli gitt dersom det er fare for skadelege verknader på miljø, medrekna fare for skade på det biologiske mangfold, økologisk ubalanse eller spreiing av sjukdommar.

       Ved tildeling skal ein leggje stor vekt på samfunnsmessige nytte- og skadeverknader av tiltaket, herunder korleis verksemda passer inn i det regionale næringslivet elles og verdien av lokal tilknyting.

§ 4 Særskilt løyve til fôring og andre tiltak

       Departementet kan gi løyve til fôring og andre tiltak i forbindelse med havbeite.

       § 3 gjeld så langt den passar.

§ 5 Innhaldet i løyvet

       Løyvet gjeld eitt eller fleire geografisk avgrensa områder (lokalitet).

       Det kan setjast nærare vilkår i løyvet, mellom anna om avgrensing i tid, avgrensing med omsyn til artar og talet på individ som kan settast ut og anna som er nødvendig av omsyn til miljøet, allemannsretten og andre interesser i området.

       Departementet kan ved vedtak gi føresegner om anlegg og innretningar.

§ 6 Gjenfangst

       Innehavaren av løyve etter §§ 3 og 4 (rettshavaren) har einerett til fangst etter den utsette art i lokaliteten i den utstrekning dette ikkje strider mot særlege rettar. Rettshavaren plikter i samme utstrekning å gjenfange den utsette arten. Departementet kan ved vedtak gjere unntak frå plikta til slik gjenfangst.

       Gjenfangsten skal skje på ein slik måte at den er til minst mulig skade for ville bestandar.

       Departementet kan ved vedtak regulere gjenfangsten for den enkelte art uavhengig av anna lovgivning.

§ 7 Oppryddingsplikt

       Den som driv havbeiteverksemd plikter ved opphør av verksemda så langt det er mogleg å gjenopprette miljøtilhøva i området, herunder fjerning av anlegg og innretninger samt å gjenfange dei utsette organismane.

       Departementet kan gi føresegner om at rettshavaren skal stille nødvendig sikkerhet for å gjennomføre gjenoppretting som nevnt i første ledd.

§ 8 Overføring av løyve, endringar i eigartilhøva

       Løyve til havbeite kan ikkje overførast.

       Løyvet kan likevel pantsettast. Pantsettinga får rettsvern ved tinglysing i lausøyreregisteret.

       For å sikre at gjeldande vilkår for tildeling og drift framleis blir oppfylt, kan departementet fastsetje at endringar i eigartilhøva hos innehaver av løyve må godkjennast.

§ 9 Endring og tilbakekall av løyve

       Dersom føresetnadene som ligg til grunn for eit løyve blir vesentleg endra eller dersom det er nødvendig for å sikre omsynet til miljøet, herunder omsynet til biologisk mangfold, økologi og sjukdomsbekjemping, kan departementet:

       Eit løyve kan heilt eller delvis trekkast tilbake ved grove eller gjentatte brot på føresegner gitt i eller i medhald av lova, når løyvet ikkje er nytta innan ein bestemt frist, eller når det elles følger av alminnelege forvaltningsrettslege reglar.

       Den som på privatrettsleg grunnlag har rett på verdien av organismane i lokaliteten, mister ikkje denne retten sjølv om løyvet blir trekt tilbake. Dette gjeld likevel berre i det omfang gjenfangst kan skje i samsvar med lova og for ein avgrensa periode. Departementet fastsett ved vedtak dei nærare vilkår for gjenfangst i slike høve og periodens lengde.

§ 10 Regulering av anna bruk og utnytting av lokalitet og buffersone

       I den utstrekning det er nødvendig for å beskytte rettshavaren sin gjenfangstrett etter § 6 første ledd, kan departementet ved vedtak avgrense eller forby anna bruk og utnytting av lokaliteten, herunder fiske etter andre artar. Det kan tilsvarande fastsettast avgrensinger eller forbod mot anna bruk og utnytting i eit område utanfor lokaliteten (buffersone).

       Fiske i lokaliteten og buffersona kan regulerast utan omsyn til føresegner gitt i eller i medhold av lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v.

§ 11 Skjønn

       Dersom gjenfangstretten etter § 6 første ledd avgrensar allemannsrettar som har erstatningsrettsleg vern etter alminnelige rettsgrunnsetninger, skal innehaver av løyve til havbeite betale erstatning etter skjønn.

Kapittel III. Gjennomføring av lova og vedtak i medhald av lova

§ 12 Opplysingsplikt

       Den som har eller søker om løyve til å drive havbeite plikter utan hinder av teieplikt å gi dei opplysingar og foreta dei undersøkingar som departementet krever for at styresmaktene skal kunne utføre sine gjeremål etter lova her. Når særlege grunner tilseier det, kan opplysingar krevast av den som leverer varer og tenester til den som har eller søker om løyve til havbeite.

§ 13 Tilsyn

       Vedkomande styresmakt har adgang til eitkvart anlegg og område i tilknyting til havbeiteverksemd, og til å foreta dei undersøkingar som er nødvendige for å utføre sine oppgåver etter lova.

§ 14 Tvangsmulkt

       For å sikre at føresegnene i lova eller i vedtak i medhald av lova blir gjennomført, kan departementet gi forskrift om tvangsmulkt.

       Tvangsmulkta kan innkrevjast frå den frist departementet har sett for retting av tilhøvet. Tvangsmulkta kan også fastsetjast på førehånd og byrjar då å løpe den dagen eit ulovleg forhold ligg føre. Det kan fastsettast at tvangsmulkta påløper så lenge det ulovlege forholdet held fram, eller at mulkta forfell for kvart brot.

       Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg. Departementet kan ettergi krav på påløpt tvangsmulkt.

§ 15 Iverksetting

       Dersom vilkår i løyvet eller pålegg gitt i medhold av lova blir brotne, kan vedkomande styresmakt sørge for iverksetting på den ansvarlege si rekning. Dei utgiftene som fylgjer av dette er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Dersom det er nødvendig å gjennomføre tiltak straks, kan vedkommande styresmakt sørge for umiddelbar gjennomføring av tiltak uten at pålegg er gitt.

§ 16 Inndraging

       Vinning frå verksemd i strid med føresegner i lova eller i vedtak i medhald av lova kan inndragast. Kostnader som knytter seg til den rettsstridige verksemd skal trekkast frå inntekta ved berekninga av vinning. Dersom storleiken på vinninga ikkje kan godtgjerast, kan det fastsettast eit beløp som ein antar svarer til vinninga.

       Inndraging kan skje utan omsyn til om forholdet medfører straffeansvar. Vedtak om inndraging er tvangsgrunnlag for utlegg. Domstolane kan prøve alle sider ved vedtaket.

§ 17 Gebyr

       Departementet kan gi forskrift om gebyr for behandling av søknader og for andre oppgåver som blir utført av offentlege styresmakter innafor lova sitt virkeområde.

       Skuldig gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

§ 18 Forskrifter

       Departementet kan gi nærare føresegner til utfylling og gjennomføring av reglane i lova, herunder om internkontroll, tilsyn og krav til fagleg kompetanse.

Kapittel IV. Straff

§ 19 Straffansvar

       Den som forsettleg eller aktlaust overtrer føresegner eller vilkår gitt i eller i medhald av lova blir straffa med bøter eller fengsel inntil 1 år. På same måte straffast medvirkning og forsøk.

       Ved særleg skjerpande tilhøve kan fengsel inntil 2 år anvendast, om ikkje strengare straffebod kan anvendast.

       Departementet kan ved forskrift fastsette at brot på føresegner i medhold av lova ikkje medfører straff.

Kapittel V. Avsluttande føresegner

§ 20 Ikrafttreding og endringar i andre lover

       Lova trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer.

       Frå samme tid skal følgjande føresegner i andre lover endrast slik:

§ 2 nr. 28 skal lyde:

       Fiske, fangst av sjødyr, akvakultur, havbeite og verksemd i samband med slikt, medrekna undervisning, forskning og utvikling

§ 2 andre ledd skal lyde:

       Med oppdrett menes all virksomhet der en fôrer eller behandler levende fisk og skalldyr med sikte på konsum, fôr, reproduksjon, utsetting, herunder havbeite, forskning eller undervisning. Under lovens virkeområde faller også oppbevaring av levende fisk og skalldyr som ledd i oppdrettsvirksomhet. Virksomhet som har tillatelse etter lov om havbeite av ..... omfattes ikke av loven.

§ 3 ny bokstav e, skal lyde:

§ 16 skal lyde:

       § 16 Drift av akvakulturanlegg m.v.

       Departementet kan gi forskrift om sykdomsforebyggende tiltak ved havbeitevirksomhet, drift av akvakulturanlegg og annen innhegning.

§ 17 nytt andre ledd skal lyde:

       Det kan ikke settes ut akvatiske dyr til havbeite uten at dette er godkjent av departementet.

§ 23 første ledd skal lyde:

       Når det er påvist eller foreligger mistanke om smittsom sykdom i havbeiteområde, akvakulturanlegg, annen innhegning eller transportmiddel, kan departementet for å hindre spredning av sykdommen gi pålegg om nødvendige tiltak, herunder avliving og destruksjon.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti og representanten Bastesen har varslet at de vil stemme imot.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Under debatten har Jon Lilletun på vegne av Kristelig Folkeparti satt fram følgende forslag:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til nødvendige endringer i saltvannsfiskeloven basert på at prinsippet om helgedagsfredning i fiske videreføres. »

       Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenen § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. (helligdagsfredning)

       I lov av 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske mv. gjøres følgende endring:

§ 13 skal lyde:

       § 13 Helligdagsfredning.

       Departementet kan gi forskrift om fiske og fangst på eller i tilknytning til søn- og helligdager i bestemte områder eller for bestemte fiskerier eller fartøygrupper, når dette er nødvendig av hensyn til

       I områder hvor oppsyns- eller utvalgsordning er etablert, jf. kap. VII, kan departementet forby sports- og fritidsfiske når det er gitt forskrifter i medhold av første ledd.

       Denne lov trer i kraft straks.

       Presidenten: Kristelig Folkeparti har varslet at de ønsker å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 18.35.27)

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten antar at Kristelig Folkeparti også her ønsker å stemme imot.

       (Voteringsutskrift kl. 18.36.05)

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 3

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 8. juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer

       I lov 8. juni 1962 nr. 4 om tiltak mot dyresjukdommer (husdyrloven) gjøres følgende endringer:

       Lovens tittel skal lyde:

       Lov 8. juni 1962 nr. 4 om dyrehelse (husdyrloven).

§ 1 skal lyde:

       Denne lov gjelder dyresjukdommer. Loven gjelder også smittestoffer som kan overføres fra dyr til mennesker og forårsake sjukdom hos mennesker. Videre gjelder loven fremmedstoffer som kan overføres fra dyr til mennesker gjennom næringsmidler.

       Departementet kan til enhver tid bestemme hvilke dyresjukdommer, smittestoffer og fremmedstoffer som skal gå inn under loven eller enkelte av dens bestemmelser.

       Med husdyr forstås i denne lov også tamrein.

§ 3 første og nytt andre ledd skal lyde:

       Departementet treffer de tiltak og gir de forskrifter og påbud som det finner nødvendig for å forebygge, begrense eller utrydde sjukdommer hos dyr (husdyr, vilt) og for å forebygge overføring av smitte fra dyr til mennesker, således om behandling, vaksinasjon, pasteurisering, sterilisering, sperring av enkelte eiendommer eller distrikter, forbud mot eller begrensning av persontrafikk, isolering eller avliving av dyr eller besetninger, om destruksjon, destruksjonsanlegg og nedgravingsplasser, forbud mot eller kontroll med markeder, stevner og dyrskue, omsetning av livdyr, bruk av fellesbeiter, rensing, desinfeksjon, inspeksjon og andre tiltak.

       Departementet treffer videre de tiltak og gir de forskrifter og påbud som det finner nødvendig for å regulere forekomst av fremmedstoffer i dyr for å bidra til at animalske næringsmidler er trygge for folkehelsen, således om forbud mot bruk av visse stoffer til dyr, registrering og innrapportering av opplysninger om behandling og tilbakeholdelsestider, forbud mot at dyr eller produkter fjernes fra driftsenheten, forbud mot omsetning av dyr eller produkter, avliving, destruksjon, destruksjonsanlegg, inspeksjon og andre tiltak.

       Nåværende annet og tredje ledd blir tredje og fjerde ledd.

Ny § 10 a skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter om internkontroll for å sikre at bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov overholdes.

       Videre var innstillet:

§ 11 annet ledd, andre og tredje punktum oppheves.

       Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varslet at de ønsker å stemme imot.

       Videre var innstillet:

§ 11 fjerde ledd skal lyde:

       For tiltak som nevnt i § 3 tredje ledd, betales full erstatning.

§ 12 første ledd første punktum skal lyde:

       Erstatning etter § 3 tredje ledd og § 11 første ledd fastsettes ved skjønn, som i lensmannsdistrikt styres av lensmannen.

§ 12 annet ledd skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter om standardiserte satser for erstatning for dyr.

§ 12 fjerde ledd skal lyde:

       Erstatning etter § 3 fjerde ledd og § 11 tredje ledd fastsettes av departementet, eventuelt etter satser og nærmere retningslinjer gitt av Kongen. Før departementet fastsetter erstatning etter § 3 fjerde ledd, skal det innhentes uttalelse fra en eller flere sakkyndige.

       Videre var innstillet:

Ny § 16 a skal lyde:

       Departementet kan gi forskrifter om at produsent og importør av fr til selskapsdyr skal betale avgift til helsearbeid hos slike dyr.

       Departementet kan gi forskrifter om gebyr for ytelser og tjenester som utføres i medhold av loven.

       Ved forsinket betaling av avgifter og gebyr skal det betales rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om renter ved forsinket betaling m.m.

       Avgifter og gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har varslet at de stemmer mot første ledd. Det voteres da først over dette leddet og deretter over annet, tredje og fjerde ledd.

       (Voteringsutskrift kl. 18.37.16)

       Videre var innstillet:

§ 16 tredje ledd oppheves.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 4

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i midlertidig lov 4. juli 1991 nr. 48 om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder

       I midlertidig lov 4. juli 1991 nr. 48 om forbud mot innførsel, hold og avl av farlige hunder skal § 10 annet ledd lyde:

       Loven gjelder fram til 1. januar 2006.

       Loven trer i kraft 1. januar 2001.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

Votering i sak nr. 5

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter

       I lov 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på visse landbruksprodukter gjøres følgende endringer:

       Lovens tittel skal lyde:

       Lov 26. juni 1970 nr. 74 om forskningsavgift på landbruksprodukter

§ 1 skal lyde:

       Formålet med denne lov er ved avgift å sikre økonomisk grunnlag for forskning knyttet til landbruksprodukter som nyttes til ervervsmessig framstilling av nærings- og nytelsesmidler.

§ 2 første ledd skal lyde:

       Avgiften pålegges forbruk av norskproduserte og importerte landbruksprodukter, inklusive frkorn, til enhver ervervsmessig bearbeiding eller framstilling av nærings- og nytelsesmidler når produktene kjøpes inn fra produsent, produsentsammenslutning, grossist eller importør eller leveres fra foredlingsbedriftens egen produksjon. Importerte ferdigvarer og halvfabrikata framstilt av forannevnte produkter er også avgiftspliktige.

§ 2 annet ledd oppheves. Nåværende tredje ledd blir annet ledd.

§ 3 oppheves.

§ 4 skal lyde:

       Avgiften går til et fond. Fondet skal ha et styre på 7 medlemmer med varamedlemmer, som oppnevnes av departementet. Departementet fastsetter nærmere regler for hvordan fondet skal styres.

§ 5 første ledd første punktum skal lyde:

       Departementet gir nærmere regler om avgiftspliktens inntreden, avgiftens størrelse, avgiftens beregning og dens oppkreving, herunder om hvem som plikter å svare avgift, om plikt til å tilbakeholde avgiften i oppgjør med den avgiftspliktige, samt om plikt til å betale renter av avgiftsbeløp som ikke betales i rett tid.

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.