| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal votere i
sakene nr. 1-6.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til om endring i lov 24. juni 1994 nr. 39
om sjøfarten (sjøloven) I lov 24. juni 1994 nr. 39 om
sjøfarten (sjøloven) skal § 170 lyde:
Virkeområdet for avsnitt II og avsnitt
III
Reglene i avsnitt II gjelder i alle
tilfelle hvor begrensning av ansvar gjøres gjeldende ved norsk domstol, hvis
ikke annet følger av annet ledd.
Reglene i avsnitt III gjelder bare
hvis den som gjør gjeldende begrensning av ansvar begjærer det, og
vedkommende på det tidspunkt da begjæringen fremsettes har sitt
hovedforretningssted eller, hvis vedkommende ikke har noe
hovedforretningssted, har sin bopel, i en fremmed stat som er bundet av
London-konvensjonen 1976 om begrensning av ansvaret for sjørettslige krav
(1976-begrensningskonvensjonen), men ikke av endringsprotokollen av 1996 til
1976-begrensningskonvensjonen (1996-endringsprotokollen). Denne loven trer i kraft 20. februar
2001.
Presidenten: Det voteres over lovens
overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt
Lagtinget.
Presidenten: Under debatten har Bjørn
Hernæs på vegne av Fremskrittspartiet, Høyre og Senterpartiet satt fram
følgende forslag:
lov
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes
enstemmig.
« Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at det innføres en ordning i saker der unge i alderen 12 til 15 år begår straffbare handlinger, slik at konfliktrådsbehandling alltid skal gjennomføres i disse tilfellene med mindre fornærmede motsetter seg det eller annen reaksjon iverksettes. »
Dette forslag blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 15. mars 1991 nr. 3
om megling i konfliktråd
I lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i konfliktråd gjøres følgende endringer:
Lovens tittel skal lyde:
Lov 15. mars 1991 nr. 3 om megling i
konfliktråd (konfliktrådsloven)
§ 2 nytt tredje og fjerde ledd skal lyde:
Hvert konfliktråd skal ledes av en konfliktrådsleder.
Konfliktrådslederne må være
vederheftige og valgbare ved kommunale valg. Utelukket fra ansettelse som
konfliktrådsleder er den som i løpet av de siste fem årene forut for
oppnevningen er idømt betinget frihetsstraff, eller er idømt ubetinget
fengselsstraff og ikke er løslatt, på prøve eller endelig, innen ti år forut
for ansettelsen.
§ 2 nåværende tredje ledd blir femte ledd.
§ 3 første ledd skal lyde:
Det oppnevnes konfliktrådsmeglere for
hver kommune. Meglerne oppnevnes av en representant utpekt av
kommunestyret/kommunestyrene, en representant fra politiet og
konfliktrådslederen.
§ 4 skal lyde:
Vervet som megler i konfliktrådet er frivillig. Personer som har fylt 18 år kan oppnevnes.
Kravet til vederheftighet, valgbarhet
og vandel etter § 2 fjerde ledd gjelder tilsvarende for konfliktrådsmeglere.
§ 10 skal lyde:
Med mindre annet er fastsatt i eller i medhold av lov, plikter meglere og andre som utfører tjeneste eller arbeid for konfliktrådet, å bevare taushet om det de i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om noens personlige forhold eller andre forhold som nevnt i forvaltningsloven § 13 første ledd. Som personlig forhold regnes også partenes navn, fødested, fødselsdato, personnummer, statsborgerforhold, sivilstand, yrke, bopel og arbeidssted. For øvrig gjelder forvaltningsloven § § 13 til 13 e. Brudd på taushetsplikten straffes etter straffeloven § 121.
Retten kan ikke ta imot forklaringer
som et vitne ikke kan gi uten å krenke taushetsplikten etter første ledd med
mindre retten etter en avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet
til sakens opplysning ved kjennelse bestemmer at vitnet likevel skal avgi
forklaring. Med mindre begge parter samtykker, kan vitnet ikke forklare seg
om hva partene har erkjent eller tilbudt under meglingen.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endring i passloven (økt passgebyr)
I lov 19. juni 1997 nr. 82 om pass
(passloven) gjøres følgende endring:
§ 3 fjerde ledd skal lyde:
Ved utstedelse og fornyelse av pass
betales et beløp lik tre fjerdedeler av rettsgebyret slik dette til enhver
tid er fastsatt i lov av 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr § 1 annet
ledd. For pass til barn under 16 år betales et kvart rettsgebyr.
Endringen trer i kraft 1. februar 2001.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten har Signe Øye satt fram et forslag på vegne av Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak:
A Lov
om endringer i lov 17. juli 1998 nr.
56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) samt endringer i visse andre lover
I lov 17. juli 1998 nr. 56 om
årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:
Presidenten: Presidenten vil først la votere over forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti når det gjelder §§ 2-1 og 2-7. Forslaget lyder:
« I lov 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnskap m.v. (regnskapsloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-1 tredje ledd fjerde punktum oppheves.
§ 2-7 første ledd nr. 4 skal lyde:
4. løpende og avsluttede avtaler som gjelder virksomheten. »
(Voteringsutskrift kl. 22.30.35)
Videre var innstillet:
§ 5-17 tredje ledd nr. 4 skal lyde:
| 4. | I
selskapsregnskapet skal fond for vurderingsforskjeller være lik en positiv differanse
mellom investeringenes balanseførte verdi og deres anskaffelseskost.
Ved beregning av differansen skal det tas hensyn til interngevinst også ved
vurdering av anskaffelseskost. Differanse mellom balanseført verdi og anskaffelseskost
som oppstår som følge av omsetning av andeler i selskapet, egenkapitaltransaksjoner
eller transaksjoner mellom foretak i samme konsern kan i samsvar med god regnskapsskikk
avsettes til fond for vurderingsforskjeller slik at fri egenkapital ikke endres
i forhold til vurdering etter generelle vurderingsregler. |
§ 7-15 tredje ledd skal lyde:
Regnskapspliktig som er datterselskap,
skal opplyse om firma og forretningskontor for morselskap som utarbeider
konsernregnskap der den regnskapspliktige inngår i konsolideringen. Det
skal opplyses hvor en kan få utlevert konsernregnskapene.
§ 7-36 nytt tredje ledd skal lyde:
Regnskapspliktig som er datterselskap, skal opplyse om firma og forretningskontor for morselskap som utarbeider konsernregnskap der den regnskapspliktige inngår i konsolideringen. Det skal opplyses hvor en kan få utlevert konsernregnskapene.
Nåværende tredje til syvende ledd, blir fjerde til åttende ledd.
Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti når det gjelder § 9-1. Forslaget lyder:
« § 9-1 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:
Departementet kan i forskrift gjøre unntak fra reglene i § 2-1 første ledd, § 2-3 fjerde ledd første punktum, § 2-6 og § 2-7 annet ledd første og tredje punktum. »
(Voteringsutskrift kl. 22.31.11)
Videre var innstillet:
§ 9-2 første ledd annet punktum skal lyde:
Regnskapspliktige kan velge å benytte
reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger
(bokføring) i lov 13. mai 1977 nr. 35 med forskrifter i stedet for reglene i
lovens kapittel 2. Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om
anvendelsen av lov 13. mai 1977 nr. 35 og om gjennomføringen av bestemmelsen
i foregående punktum.
Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på en feil i innstillingen: Teksten « og tredje » punktum er falt ut.
Til § 9-2 første ledd foreligger et avvikende forslag fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« § 9-2 første ledd annet punktum skal lyde:
Frem til 1. januar 2002 kan regnskapspliktige velge å benytte reglene om registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (bokføring) i lov 13. mai 1977 nr. 35 med forskrifter i stedet for reglene i lovens kapittel 2. »
Det voteres alternativt mellom innstillingens første ledd annet og tredje punktum og forslaget fra Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti til første ledd annet punktum.
(Voteringsutskrift kl. 22.32.04)
Videre var innstillet:
§ 9-3 sjette ledd skal lyde:
For regnskapsår påbegynt i 1999, 2000,
2001, 2002 og 2003 kan investering i datterselskap som konsolideres og
tilknyttet selskap vurderes etter egenkapitalmetoden eller generelle
vurderingsregler i selskapsregnskapet. Investering i tilknyttet selskap
skal vurderes etter egenkapitalmetoden i konsernregnskapet. Deltagelse i
felles kontrollert virksomhet kan for regnskapsår påbegynt i 1999, 2000,
2001, 2002 og 2003 vurderes etter bruttometoden, egenkapitalmetoden eller
generelle vurderingsregler i selskapsregnskapet. Deltagelse i felles
kontrollert virksomhet skal vurderes etter bruttometoden eller
egenkapitalmetoden i konsernregnskapet.
I lov 19. juni 1931 nr. 18 om Aktieselskapet Vinmonopolet skal § 10 annet ledd annet punktum lyde:
Revisor skal være registrert eller
statsautorisert.
I lov 24. mai 1961 nr. 2 om forretningsbanker skal § 14 første ledd annet punktum lyde:
Revisor skal være registrert eller
statsautorisert.
I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet skal § 6-1 første ledd lyde:
Representantskapet velger en eller
flere registrerte eller statsautoriserte revisorer, og godkjenner revisors
godtgjørelse.
I lov 10. juni 1988 nr. 40 om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner skal § 3-13 annet ledd lyde:
Revisor skal være registrert eller
statsautorisert med mindre annet fastsettes av Kongen ved forskrift eller i
det enkelte tilfelle.
I lov 30. august 1991 nr. 71 om statsforetak skal § 43 annet punktum lyde:
Minst en skal være registrert eller
statsautorisert.
I lov 3. juli 1992 nr. 97 om Statens nærings- og distriktsutviklingsfond skal § 32 annet punktum lyde:
Revisor skal være registrert eller
statsautorisert.
I lov 18. juni 1993 nr. 109 om autorisasjon av regnskapsførere skal § 16 tredje ledd lyde:
Regnskapsfører som nevnt i annet ledd
kan i perioden på 6 år fra denne lovs ikrafttredelse autoriseres uten å
tilfredsstille kravene i § 4 nr. 5, dersom tilstrekkelige kvalifikasjoner
dokumenteres i samsvar med forskrift med hjemmel i denne lov.
I lov 9. mai 1997 nr. 26 om Statens investeringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland skal § 18 annet ledd lyde:
Fondet skal ha registrert eller
statsautorisert revisor som oppnevnes av Kongen.
I lov 13. juni 1997 nr. 44 om aksjeselskaper (aksjeloven) skal § 3-3 annet punktum lyde:
Det skal avsettes til fondet i samsvar
med regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr. 4.
I lov 13. juni 1997 nr. 45 om allmennaksjeselskaper (allmennaksjeloven) skal § 3-3 annet punktum lyde:
Det skal avsettes til fondet i samsvar
med regnskapsloven § 5-17 tredje ledd nr. 4.
Loven trer i kraft 1. januar 2001.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B
Stortinget ber Regjeringen sette ned
et offentlig utvalg som skal utarbeide forslag til nye forbedrede og enklere
regler for registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger (dvs.
forslag til nytt kapittel 2 i lov av 17. juli 1998 nr. 56 om årsregnsskap
m.v.). Utvalget skal ha representanter for næringsliv, regnskapsmiljøer og
offentlige myndigheter.
Presidenten: Komiteens innstilling til B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Stortinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i lov 11. juni 1993 nr.
101 om luftfart (EØS-tilpasning)
I lov 11. juni 1993 nr. 101 om
luftfart (luftfartsloven) gjøres følgende endringer:
Ny § 3-1a skal lyde:
§ 3-1a EØS-regler
EØS-avtalens vedlegg XIII, nr. 66 f
(Rådsforordning (EF) nr. 925/1999 av 29. april 1999 om registrering og bruk
i Fellesskapet av visse typer sivile subsoniske jetfly som er blitt ombygd
og omsertifisert for å oppfylle standardene i del II kapittel 3 i bind 1 av
vedlegg 16 til konvensjonen om internasjonal sivil luftfart, 3. utgave (juli
1993)) gjelder som lov, med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII,
protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Ny § 3-2a skal lyde:
§ 3-2a Krav om luft- og miljødyktighetsbevis ved registrering
Et luftfartøy kan ikke innføres i registeret med mindre det er utstyrt med gyldig luft- og miljødyktighetsbevis utstedt eller godkjent av luftfartsmyndigheten.
Departementet kan fravike kravene i
første ledd i henhold til artikkel 4 i Rådsforordning (EF) nr. 925/ 1999 av
29. april 1999 om registrering og bruk i Fellesskapet av visse typer sivile
subsoniske jetfly som er blitt ombygd og omsertifisert for å oppfylle
standardene i del II kapittel 3 i bind 1 av vedlegg 16 til konvensjonen om
internasjonal sivil luftfart, 3. utgave (juli 1993).
§ 3-4 første ledd annet punktum skal lyde:
Søknaden skal inneholde alle
opplysninger som trengs for registreringen, og være ledsaget av bevis for at
søkeren er eier av fartøyet og for at vilkårene etter §§ 3-2, 3-2a og 3-3 er
oppfylt.
§ 3-7 første ledd nytt nr. 2 skal lyde:
| 2. | når
fartøyet i 3 år ikke har hatt gyldig luft- og/eller miljødyktighetsbevis,
|
§ 3-7 første ledd nr. 2, 3 og 4 blir nr. 3, 4 og 5.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Fartøy som ved lovens ikrafttredelse er registrert i Norges luftfartøyregister må innen 3 år fra ikrafttredelse av denne lov være utstyrt med luft- og miljødyktighetsbevis. Dersom et fartøy innen 3 år ikke er utstyrt med luft- og miljødyktighetsbevis, skal fartøyet slettes fra registeret.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak:
A Lov
om endringer i lov 20. desember 1974
nr. 73 om dyrevern
I lov 20. desember 1974 nr. 73 om
dyrevern gjøres følgende endringer:
§ 5 skal lyde:
§ 5 Avl
Det er forbode å endra dyra sine arveanlegg ved bruk av genteknologiske metodar eller ved tradisjonelt avlsarbeid dersom
| 1. | dette gjer dyret uskikka til å utøve normal åtferd eller påverkar fysiologiske funksjonar i uheldig lei, |
| 2. | dyret blir påført unødig liding, |
| 3. | endringa vekkjer ålmenne etiske reaksjonar. |
Det er forbode å avle dyr som har
vorte slik som nevnt i fyrste ledd.
Ny § 5 a skal lyde:
§ 5 a Tilsyn og stell
Den som eig eller har i si varetekt husdyr, selskapsdyr eller dyr som er haldne i fangenskap på annan måte, herunder tamrein, eller som har tilsyn med slike dyr for eigar eller innehavar, skal syta for at:
| 1. | dyret får godt nok fr og vatn, alt etter trongen hjå det einskilde dyret, |
| 2. | dyret får forsvarleg tilsyn og stell, m.a. får stelt klør, hovar eller klauver, |
| 3. | bindegreie eller stengsel ikkje skader dyret eller er til ulempe for det i utrengsmål, |
| 4. | sjuke eller skadde dyr får høveleg behandling og vert avliva om det trengst, |
| 5. | dyr
på beite vert henta heim før frost og snøfall er ventande om hausten. |
§ 7 skal lyde:
Ingen annan enn veterinær kan gjera kirurgisk inngrep eller setja i verk medisinsk behandling av dyr når det er grunn til å tru at inngrepet eller behandlinga kan føre til liding for dyret. Er det grunn til å tru at inngrepet eller behandlinga kjem til å gjera dyret mykje vondt, skal veterinæren nytta heil eller lokal svæving om ikkje medisinske grunnar er til hinder. Ein som ikkje er veterinær, kan likevel kastrera gris som ikkje er meir enn ei veke gamal og utan å svæva dyret. Den som kastrerar gris, skal gå gjennom opplæring slik departementet bestemmer.
Departementet kan i føresegn krevje at
kastrasjon av gris under ei veke skal utførast av veterinær ved bruk av
svæving.
§ 12 oppheves
§ 13 første ledd nr. 1 skal lyde:
Det er forbode:
| 1. | å
kastrera reinsbukk, hund og fjørfe. Veterinær kan likevel kastrera reinsbukk
og hund når særlege bruksgrunnar gjer at det trengst. Departementet kan
bestemme at også andre enn veterinær kan kastrera reinsbukk og nytta svæving
til dette. Departementet kan gje føresegn med forbod mot å kastrera gris.
|
§ 21 første ledd skal lyde:
§ 21 Bruk av dyr i forsøksverksemd
Ingen må gjera biologiske forsøk med
dyr utan særskilt løyve. Løyve kan gjevast dersom føremålet er å finne ut
kva slags sjukdom dyr eller menneskje lid av eller dersom føremålet er å
forebygge eller utrydde sjukdom. Løyve kan òg gjevast når føremålet gjeld
forskning, undervisning, opplæring, tilverking eller utprøving av medisin,
medikament, preparat, gift o.l. til bruk på menneske, dyr eller planter.
§ 24 første og annet ledd skal lyde:
Dyrevernnemnda har plikt til å halda seg orientert om dyrehaldet i distriktet og å gjere uanmelde inspeksjonar.
Meiner dyrevernnemnda at det er grunn
til å tru at husdyr, selskapsdyr eller dyr som vert haldne i fangenskap på
annan måte og dyr som går fritt på utmarksbeite, kjem i fåre for å lida i
utrengsmål, skal nemnda straks sjå etter korleis stoda er.
§ 24 c skal lyde:
Departementet fører tilsyn med og gjev dei pålegg som er naudsynte for at denne lova eller føresegn gjevne med heimel i denne lova blir følgde innafor slakteriet sitt område. Departementet kan påleggje det kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsynet å føre slikt tilsyn og gje slike pålegg. Det kommunale eller interkommunale næringsmiddeltilsynet pliktar i så fall å sørge for at oppgåvene vert utført av ein tilsynsveterinær.
Dyrevernnemnda har inspeksjonsrett, men kan ikkje gje pålegg for tilhøve innanfor slakteriet sitt område.
Departementet kan i føresegn fastsetja
vilkår for etablering og drift av slakteri, herunder krav om godkjenning og
vilkår for å trekkje godkjenninga attende.
§ 26 skal lyde:
Når eit pålegg etter § 24 c ikkje er oppfylt innan den fristen som er sett, kan forvaltningsorganet ileggje tvangsmulkt i form av einskild mulkt eller løpande mulkt for å gjennomføre pålegget.
Kongen kan gje føresegn om at
dyrevernnemnda kan ileggje tvangsmulkt andsynes ein eigar eller innehavar
som ikkje har oppfylt eit pålegg nemnda har gjeve. Størrelsen på
tvangsmulkta skal fastsetjast ut frå kor viktig det er at pålegget vert
oppfylt og kva kostnader dette kjem til å medføre.
§ 31 skal lyde:
Bryt nokon med vilje eller i aktløyse
føresegn gjeven i eller med heimel i denne lova, vert han straffa med bot
eller fengsel i opptil 1 år . Er brotet grovt, kan straffa vera bot eller
fengsel i opptil 3 år.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B
Stortinget ber Regjeringen snarest
fremme lovforslag som skal inneholde forbud mot kastrering av gris. I en
overgangsperiode, fra det nye lovforslaget blir vedtatt og frem til
totalforbudet trer i kraft, skal det kun være veterinær som kan forestå
kastrering av gris. Det må også legges til grunn at det ikke skal være
unntak fra bestemmelsen om å nytte bedøvelse ved kirurgiske inngrep på gris
og andre dyr hvor inngrepet kan påregnes å gjøre « mykje vondt ».
Presidenten: Komiteens innstilling til B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.