Lenke til Stortingets hovedside  

Odelstinget
Møte torsdag den 14. desember kl. 18 2000

Innhold

       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, uttalte

       Presidenten: Odelstinget går da til votering i sakene 1-7.


tilbake

Votering i sak nr. 1

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) og enkelte andre lover

I

       I lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) gjøres følgende endringer:

§ 3 første ledd nr. 2 og nr. 3 skal lyde:

2.personell i helsetjenesten eller i apotek som utfører handlinger som nevnt i tredje ledd,
3.elever og studenter som i forbindelse med helsefaglig opplæring utfører handlinger som nevnt i tredje ledd.

§ 40 første ledd skal lyde:

       Journalen skal føres i samsvar med god yrkesskikk og skal inneholde relevante og nødvendige opplysninger om pasienten og helsehjelpen, samt de opplysninger som er nødvendige for å oppfylle meldeplikt eller opplysningsplikt fastsatt i lov eller i medhold av lov. Journalen skal være lett å forstå for annet kvalifisert helsepersonell.

§ 40 tredje ledd skal lyde:

       Departementet kan i forskrift gi nærmere regler om pasientjournalens innhold og ansvar for journalen etter denne bestemmelse, herunder om oppbevaring, overdragelse, opphør og tilintetgjøring av journal.

§ 43 første ledd skal lyde:

       Etter krav fra den journalopplysningene gjelder, eller av eget tiltak, skal helsepersonell som nevnt i § 39 slette opplysninger eller utsagn i journalen, dersom dette er ubetenkelig ut fra allmenne hensyn, ikke strider mot bestemmelsene i eller i medhold av arkivloven § § 9 eller 18 og:

1.opplysningene er feilaktige eller misvisende og føles belastende for den de gjelder eller
2.opplysningene åpenbart ikke er nødvendige for å gi pasienten helsehjelp.

§ 43 tredje ledd skal lyde:

       Avslag på krav om sletting kan påklages til fylkeslegen. Det skal innhentes uttalelse fra Datatilsynet. Dersom fylkeslegen mener at sletting kan være i strid med arkivloven § § 9 eller 18, skal det også innhentes uttalelse fra Riksarkivaren.

§ 46 overskriften skal lyde:

       § 46. Elektronisk pasientjournal

§ 46 nytt første ledd skal lyde:

       Pasientjournal kan føres elektronisk.

Nåværende § 46 første ledd blir andre ledd.

§ 48 andre ledd bokstav c) oppheves.

Nåværende bokstaver d) og e) blir bokstaver c) og d).

§ 48 andre ledd skal lyde:

       Rett til autorisasjon etter søknad har den som:

a)har bestått eksamen i vedkommende fag ved norsk universitet, høgskole eller videregående opplæring,
b)har gjennomført praktisk tjeneste fastsatt i forskrift gitt av departementet,
c)er under 75 år og
d)ikke er uegnet for yrket.

§ 53 andre ledd skal lyde:

       En søker kan nektes autorisasjon, lisens eller spesialistgodkjenning hvis det foreligger omstendigheter som ville gitt grunnlag for tilbakekall etter § 57.

§ 54 nytt andre ledd skal lyde:

       Helsepersonell over 75 år kan likevel gis lisens og spesialistgodkjenning på visse vilkår, jf. § 49 fjerde ledd og § 51.

Kapittel 11 overskriften skal lyde:

       Kapittel 11 Reaksjoner m.v. ved brudd på lovens bestemmelser

§ 55 skal lyde:

       § 55 Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd

       Den som mener at bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av denne lov er brutt til ulempe for seg, kan be tilsynsmyndigheten om en vurdering av forholdet. Pasienten kan opptre ved representant. Kravet sendes fylkeslegen.

       Representant etter første ledd er den som har fullmakt til å fremsette en anmodning på andres vegne, eller som har samtykkekompetanse etter reglene i pasientrettighetsloven kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt.

       Fylkeslegen skal vurdere de synspunkter som er fremsatt i anmodningen, og kan også ta opp forhold som ikke er berørt i anmodningen.

       Hvis fylkeslegen mener at det bør ilegges en reaksjon etter kapittel 11, skal saken oversendes Statens helsetilsyn. Tredje ledd gjelder tilsvarende for behandlingen av saken hos Statens helsetilsyn.

       Tilsynsmyndighetene skal gi den som har fremsatt en anmodning, underretning om resultatet av sin behandling av saken og en kort begrunnelse for resultatet.

       Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om tilsynsmyndighetenes saksbehandling, og kan herunder fastsette regler om frist for fremsettelse av anmodning etter denne paragraf.

§ 56 første ledd skal lyde:

       Statens helsetilsyn kan gi advarsel til helsepersonell som forsettlig eller uaktsomt overtrer plikter etter denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av den, hvis pliktbruddet er egnet til å medføre fare for sikkerheten i helsetjenesten eller til å påføre pasienter en betydelig belastning.

Kapittel 12 overskriften skal lyde:

       Kapittel 12 Statens helsepersonellnemnd og Apotekklagenemnd

§ 68 skal lyde:

       § 68. Statens helsepersonellnemnd og Apotekklage-nemnd

       Det opprettes en Statens helsepersonellnemnd (HPN). I saker etter apotekloven skal nemnda kalle seg Apotekklagenemnd (AKN).

       Statens helsepersonellnemnd er klageorgan for vedtak etter § § 53, 56-59 og 62-65. Apotekklagenemnda er klageorgan for vedtak som fastsatt i medhold av apotekloven § 9-1 første ledd.

§ 71 overskriften skal lyde:

       § 71. Domstolsprøving

§ 71 første og andre ledd skal lyde:

       Vedtak i Statens helsepersonellnemnd etter § § 53, 56-59 og 62-65 kan bringes inn for retten, som kan prøve alle sider av saken.

       Saken behandles etter reglene i tvistemålsloven kapittel 30. Retten kan ved kjennelse beslutte at vedtak etter bestemmelsene i første ledd ikke skal ha virkning før det er truffet endelig vedtak i saken eller før endelig dom foreligger.

§ 72 oppheves

§ 76 overskriften skal lyde:

       § 76. Overgangsordninger

§ 76 andre ledd skal lyde:

       Den som ved lovens ikrafttredelse har autorisasjon, offentlig godkjenning som helsepersonell, lisens eller spesialistgodkjenning, beholder sin autorisasjon, godkjenning, lisens eller spesialistgodkjenning etter denne lov.

§ 77 andre ledd nr. 5 oppheves.

§ 77 andre ledd nr. 6 skal lyde:

       I lov 12. mai 1995 nr. 22 om universiteter og høgskoler gjøres følgende endringer:

§ 42 nr. 2 nytt andre punktum skal lyde:

       Institusjonen skal informere Statens helsetilsyn om utestenging etter dette alternativ når det gjelder studenter som følger utdanninger som kan utløse rett til autorisasjon etter helsepersonelloven § 48 første ledd.

II

       I lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester gjøres følgende endring:

§ 6-4 siste ledd skal lyde:

       Også yrkesutøvere i medhold av lov om helsepersonell m.v., lov om psykisk helsevern, lov om helsetjenesten i kommunene, lov om familievernkontorer og meklingsmenn i ekteskapssaker (jf. lov om ekteskap), plikter å gi opplysninger etter reglene i andre ledd.

III

       I lov 2. juli 1999 nr. 63 om pasientrettigheter gjøres følgende endringer:

§ 6-4 skal lyde:

       § 6-4. Barns rett til undervisning i helseinstitusjon

       Barn i skolepliktig alder har rett til undervisning under opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av opplæringslova.

       Ungdom har rett til undervisning under opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av opplæringslova.

       Førskolebarn har rett til spesialpedagogisk hjelp under opphold i helseinstitusjon, i den grad dette følger av opplæringslova.

§ 7-4 overskriften skal lyde:

       § 7-4 Anmodning om vurdering av mulig pliktbrudd

§ 7-4 første og andre punktum skal lyde:

       Pasienten eller andre som har rett til det kan, dersom han mener bestemmelser om plikter fastsatt i eller i medhold av helsepersonelloven er brutt til ulempe for seg, be tilsynsmyndigheten om en vurdering av forholdet. Tilsynsmyndigheten kan eventuelt ilegge en administrativ reaksjon etter helsepersonelloven kapittel 11.

       Nåværende andre punktum blir tredje punktum.

IV

       I lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene gjøres følgende endring:

§ 5-2 skal lyde:

       § 5-2. (Tilskudd fra staten)

       Staten yter årlig rammetilskudd til delvis dekning av kommunenes utgifter. Tilskuddet fordeles gjennom inntektssystemet for kommunene og fylkeskommunene etter regler gitt av Kongen. Til de berørte kommuner yter dessuten staten årlig et særskilt tilskudd til fengselshelsetjenesten, jf. § 1-3.

       Folketrygden yter stønad til dekning av utgifter til helsetjenester etter de regler som er fastsatt i og i medhold av lov om folketrygd.

V

       I lov 14. april 2000 nr. 33 om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen) gjøres følgende endring:

IV skal lyde:

       Fra den tid Kongen bestemmer oppheves lov 4. juli 1991 nr. 53 om forsøk med listepasientsystem i kommunehelsetjenesten.

VI

       I lov 30. mars 1984 nr. 15 om statlig tilsyn med helsetjenesten gjøres følgende endringer:

§ 1 nytt andre ledd skal lyde:

       Statens helsetilsyn ledes av en helsedirektør. Helsedirektøren utnevnes av Kongen på åremål.

Nåværende § 1 andre ledd blir tredje ledd og skal lyde:

       I hvert fylke skal det være en fylkeslege underlagt Statens helsetilsyn. Fylkeslegen utnevnes av Kongen.

§ 2 sjette ledd skal lyde:

       Statens helsetilsyn gir administrative reaksjoner til helsepersonell etter reglene i lov om helsepersonell kapittel 11.

VII

       Ikrafttredelse:

1.Endringene i helsepersonelloven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
2.Endringen i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
3.Endringene i pasientrettighetsloven trer i kraft fra det tidspunkt Kongen bestemmer.
4.Endringene i kommunehelsetjenesteloven § 5-2 første og andre ledd trer i kraft straks. Opphevelsen av § 5-2 tredje ledd trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
5.Endringen i lov 14. april 2000 nr. 33 om endringer i lov 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og i visse andre lover (fastlegeordningen) trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.
6.Endringene i tilsynsloven § 1 trer i kraft straks. Endringen i § 2 trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 2

       Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er :

-forslag nr. 1, fra Harald T Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-forslag nr. 2, fra Harald T Nesvik på vegne av Fremskrittspartiet

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A lov

       om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover

I

       I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:

§ 5-5 tredje ledd skal lyde:

       Det er et vilkår for rett til stønad for prøver og undersøkelser ved private medisinske laboratorier at det foreligger rekvisisjon fra lege eller tannlege. Det er et vilkår for rett til stønad for undersøkelser og behandling ved private røntgeninstitutter at det foreligger rekvisisjon fra lege, tannlege eller kiropraktor.

§5-10a skal lyde:

§ 5-10a Behandling hos ortoptist

       Trygden yter stønad til dekning av utgifter til behandling hos ortoptist. Det er et vilkår for rett til stønad at medlemmet er henvist fra spesialist i øyesykdommer. Behandling må være av vesentlig betydning for medlemmets funksjonsevne.

       Stønaden ytes etter fastsatte satser.

       Departementet gir forskrifter om stønad etter paragrafen.

§ 7-2 andre ledd skal lyde:

       Det ytes et tillegg til gravferdsstønaden etter følgende regler:

a)Når den avdøde ikke hadde fylt 18 år, ytes det fullt tillegg.
b)Når den avdøde var over 18 år og ikke var gift, ytes det tillegg som reduseres med midlene i boet og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet.
c)Når den avdøde var over 18 år og var gift, ytes det tillegg som reduseres med summen av ektefellenes finansformue og forsikringsbeløp utbetalt som følge av dødsfallet, etter at et fribeløp tilsvarende tillegget er trukket fra.

§ 7-2 tredje ledd oppheves. Nåværende fjerde, femte, sjette og syvende ledd blir tredje, fjerde, femte og sjette ledd.

§ 8-14 første ledd skal lyde:

       Det kan ytes reisetilskott i stedet for sykepenger dersom et medlem midlertidig ikke kan reise på vanlig måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade. Reisetilskottet skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter.

§ 8-19 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Dersom arbeidstakeren er delvis sykmeldt av lege, regnes likevel arbeidsgiverperioden fra den første fraværsdag arbeidstakeren var delvis sykmeldt.

§ 9-5 første ledd ny bokstav c skal lyde:

c)fordi den som har det daglige barnetilsynet er forhind-ret fra å ha tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon.

§ 10-7 femte ledd skal lyde:

       Til et medlem som fyller vilkårene i § 10-8, kan det ytes reisetilskott i stedet for rehabiliteringspenger dersom et medlem midlertidig ikke kan reise på sin vanlige måte til og fra arbeidsstedet på grunn av sykdom eller skade. Reisetilskottet skal dekke nødvendige ekstra transportutgifter og begrenses til det beløpet medlemmet ville ha fått utbetalt i rehabiliteringspenger for samme tidsrom.

§ 12-12 tredje ledd skal lyde:

       En uførepensjonist beholder retten til pensjon selv om uførepensjonen reduseres eller faller helt bort

a)under tidsbegrenset arbeidstrening som er godkjent av arbeidsmarkedsetaten,
b)i tre år når pensjonisten har gitt trygdekontoret melding om inntektsendring fordi han eller hun har tatt arbeid eller oppdrag, eller har startet virksomhet. Det er et vilkår at vedkommende i løpet av de tre årene melder fra om ytterligere inntektsendringer. Det kan ses bort fra at meldinger som nevnt ikke er gitt dersom det foreligger særlige grunner som kan forklare hvorfor det ikke er meldt fra.

§ 15-6 tredje ledd skal lyde:

       Stønadstiden kan utvides med opptil to år fram til barnet fyller åtte år når den enslige moren eller faren er under nødvendig utdanning eller opplæring for å bli i stand til å forsørge seg selv ved eget arbeid. Det gis vanligvis ikke stønad etter at yrkeskompetanse er oppnådd. Utdanningen må utgjøre minst halvparten av utdanning på full tid.



       Presidenten: Presidenten vil gjøre oppmerksom på en rettelse i § 5-10 a siste ledd. Dette skal lyde: « Departementet gir forskrifter om stønad etter denne paragrafen. »

      

Votering:
Komiteens innstilling - med den foretatte rettelse - bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre til § 19-6. Forslaget lyder:

       « I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd gjøres følgende endringer:

       § 19-6 tredje ledd skal lyde:

       Alderspensjonen skal ikke reduseres hvis den pensjonsgivende årsinntekten er mindre enn to ganger grunnbeløpet. Pensjonen uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 40 prosent av inntekt over to ganger grunnbeløpet.

       § 19-6 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       For en pensjonist som fram til fylte 67 år hadde avtalefestet pensjon med statstilskott, skal pensjonen uten ektefelletillegg og barnetillegg reduseres med 50 prosent av inntekt over to ganger grunnbeløpet. »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 54 mot 23 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 19.59.52)

      

       Videre var innstillet:

§ 21-6 første ledd skal lyde:

       Det kan gjøres nytt vedtak dersom det skjer en endring i forhold som er av betydning for retten til den ytelsen vedkommende mottar. Skjer det en endring i forhold som har betydning for graderingen av en ytelse til livsopphold etter kapittel 12, 15, 16, 17 eller 19, kan det gjøres nytt vedtak bare hvis endringen er vesentlig. Etter nærmere retningslinjer fra Rikstrygdeverket kan også bestemte typer saker tas opp til nærmere etterprøving for å vurdere om forholdene har endret seg.

§ 21-6 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Trygdens organer kan pålegge helseinstitusjoner, fengsler og boformer for heldøgns omsorg og pleie å gi rutinemessige meldinger om innskriving og utskriving av klienter.

§ 22-12 andre ledd første og andre punktum skal lyde:

       Uførepensjon og foreløpig uførestønad til en person som har rett til sykepenger, utbetales fra og med den måneden retten til sykepenger utløper. Det samme gjelder når en person som har rett til sykepenger og mottar gradert uførepensjon, får hel uførepensjon.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd skal § 25-14 lyde:

       Rettigheter etter denne lov kan endres eller oppheves ved senere lov. Opptjente rettigheter kan ikke inn-skrenkes eller oppheves. »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 64 mot 13 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 20.00.38)

      

       Videre var innstillet:

Ny § 25-16 skal lyde:

       § 25-16 Planplikt for beredskap i trygdeetaten

       Rikstrygdeverket skal påse at det utarbeides beredskapsplaner for å sikre virksomheten i trygdeetaten ved krise i fred eller krig. Planene skal inneholde krav til opprettholdelse av driftssikkerhet for behandling av krav om ytelser og for utbetaling, til lagring av materiell og utstyr, og til øvelser og opplæring av personell.

       Rikstrygdeverket har ansvaret for å samordne tiltak etter første ledd med berørte organer for å sikre behandling og utbetaling av ytelser som utbetales gjennom trygdeetaten.

       Rikstrygdeverket skal påse at avtaler med leverandører av varer og tjenester inneholder krav til leveringsdyktighet og informasjonssikkerhet ved kriser i freds- og krigstid.

Ny § 25-17 skal lyde:

       § 25-17 Unntak fra loven ved krise i freds- og krigstid

       Ved krig, eller når krig truer, og trygdeetaten er satt, eller ventes å bli satt, ute av stand til å utbetale ytelser etter denne lov med riktig beløp, kan ytelser utbetales med nedsatte beløp, holdes tilbake eller stanses. Ytelser kan også utmåles etter skjønn når beløpets størrelse ikke kan beregnes eksakt som følge av manglende tilgang på opplysninger som er nødvendige for korrekt beregning. Utbetaling av ytelser til å sikre inntekt etter kapitlene 8, 10, 11, 12, 16, 17 og 19 skal prioriteres foran utbetaling av andre trygdeytelser.

       Dersom en krisesituasjon som nevnt i første ledd fører til at trygdeetaten over et lengre tidsrom ikke ventes å ville kunne behandle alle nye krav om ytelser, skal behandling av krav etter kapitlene 8, 10, 11, 12, 16, 17 og 19 prioriteres foran krav om andre ytelser. Dersom det er nødvendig med medisinske vurderinger eller andre opplysninger for å kunne innvilge en ytelse, og krisen har ført til at disse opplysningene ikke kan innhentes innen rimelig tid, kan trygdeetaten likevel gi den aktuelle ytelsen dersom det er sannsynlig at søkeren fyller vilkårene.

       I en krisesituasjon kan Rikstrygdeverket gis rett til rekvisisjon av naturalytelser til erstatning for ytelser etter denne lov. Bestemmelsene i lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap kapittel 3 gjelder tilsvarende så langt de passer.

       De forvaltningsmessige bestemmelser i kapitlene 20, 21 og 22 og de finansielle bestemmelsene i kapitlene 23 og 24 kan helt eller delvis settes til side ved trygdeetatens behandling etter denne paragrafen.

       Departementet bestemmer når fullmaktene etter denne paragrafen skal anvendes. Kongen i statsråd kan bestemme at bestemmelsene skal gjelde tilsvarende ved kriser og katastrofer i fredstid for et begrenset tidsrom og maksimalt for 1 måned av gangen.

Ny § 25-18 skal lyde:

       § 25-18 Beordring ved krise i freds- og krigstid

       I situasjoner som nevnt i § 25-17 første og andre ledd, jf. femte ledd, kan Rikstrygdeverket pålegge ansatte i trygdeetaten å utføre arbeid ved andre organer i etaten, jf. § 20-1.

       Pålegg om å gjøre tjeneste i helse- og sosialtjenesten i medhold av lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap § 4-1 kan omfatte også ansatte i trygdeetaten.

Ny § 25-19 skal lyde:

       § 25-19 Forskrifter

       Kongen gir forskrifter om gjennomføringen av bestemmelsene i § § 25-16 til 25-18.

II

       I lov 4. februar 1977 nr. 4 om arbeidervern og arbeidsmiljø m.v. gjøres følgende endring:

§ 33A nr. 2 skal lyde:

       Arbeidstakeren har tilsvarende rett til permisjon for nødvendig tilsyn med barn under 12 år, henholdsvis 18 år, når den som har det daglige barnetilsynet er syk eller er forhindret fra tilsyn med barnet fordi vedkommende følger et annet barn til utredning eller til innleggelse i helseinstitusjon.

III

       Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

1.1. Endringene i folketrygdloven § 5-5 tredje ledd, § 15-6 tredje ledd og § 21-6 fjerde ledd trer i kraft straks.
2.Endringene i folketrygdloven §§ 7-2, 8-14, 8-19, 9-5, 10-7 femte ledd, 12-12, 21-6 første ledd og 22-12 og arbeidsmiljøloven § 33A nr. 2 trer i kraft 1. januar 2001.
3.Folketrygdloven §§ 5-10a og 25-16 til 25-19 trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. De enkelte bestemmelser kan settes i kraft til ulik tid.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

      

       Videre var innstillet:

       B

       Ot.prp.nr.9 (2000-2001) - Kap. 12 Trygderetten skal kunne omgjøre et påanket vedtak til ugunst for den ankende part - trygderettsloven § 20 andre ledd - sendes tilbake til Regjeringen.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

       C

       Stortinget ber Regjeringen vurdere en ordning med transportstøtte istedenfor uføretrygd i de tilfeller bevegelseshemming er eneste grunnen til uføretrygden, og der den uføre har mulighet til fast arbeid.

       Presidenten: C blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.


tilbake

Votering i sak nr. 3

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i folketrygdloven og i enkelte andre lover

I

       I lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn gjøres følgende endring:

§ 1 nr. 3 bokstav b skal lyde:

b)sykepenger etter folketrygdloven kapittel 8 for sykdom inntruffet i tid der arbeidstakeren er omfattet av trygden etter bestemmelsene i denne paragrafen, jf. § 2. Det samme gjelder omsorgspenger, pleiepenger, opplæringspenger, fødselspenger, svangerskapspenger og adopsjonspenger etter folketrygdloven kapitlene 9 og 14 i inntil 52 uker når tilfellet oppstår i tid der arbeidstakeren er omfattet av trygden.

II

       I lov 6. juli 1957 nr. 26 om samordning av pensjons- og trygdeytelser gjøres følgende endringer:

§ 1 nr. 2 oppheves.

§ 25 nr. 2 nytt tredje punktum skal lyde:

       Svikt ved utveksling av opplysninger skal ikke gi grunnlag for erstatning etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning kapittel 2.

§ 25 nr. 2 någjeldende tredje punktum blir fjerde punktum.

III

       I lov 16. juni 2000 nr. 44 om endringar i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn mv. gjøres følgende endringer:

I § 3 nr. 2 andre ledd skal ordet « rederens » endres til « rederiets ».

I § 8 første ledd bokstav b skal ordet « redere » endres til « rederier ».

I § 10 første ledd første punktum skal ordet « Rederen » endres til « Rederiet », og i andre punktum skal « rederen » endres til « rederiet ».

I § 11 første ledd skal « Reder » endres til « Rederiet » og « rederen » endres til « rederiet ».

I § 12 første ledd andre punktum skal ordene « rederavgift » og « rederen » endres til henholdsvis « rederiavgift » og « rederiet ». I andre ledd skal « rederen » endres til « rederiet », og i tredje ledd skal « Rederen » endres til « Rederiet ».

§ 17 skal lyde:

       Pensjonstrygden ledes av et styre på fem medlemmer som oppnevnes av departementet for fire år om gangen. To medlemmer med varamedlemmer oppnevnes etter forslag av sjømennenes organisasjoner og to medlemmer med varamedlemmer etter forslag av arbeidsgivernes organisasjoner. Det femte medlem skal være styrets leder.

       Departementet fastsetter instruks for styret.

§ 18 skal lyde:

       Departementet tilsetter trygdens daglige leder.

§ 19 skal lyde:

       Pensjonstrygdens regnskap revideres av Riksrevisjonen.

I § 25 første ledd bokstav c skal ordet « reder » endres til « den ».

§ 28 nr. 2 skal lyde:

       Den som er innvilget eller innvilges alderspensjon etter denne loven og uførepensjon, foreløpig uførestønad, rehabiliteringspenger eller attføringspenger fra folketrygden eller avtalefestet pensjon som omfattes av samordningsloven § 1 nr. 1 første ledd bokstav d med virkning fra et tidspunkt før 1. januar 2001, har rett til alderspensjon etter bestemmelsene i denne loven som gjaldt før denne datoen, herunder pensjon etter satser som nevnt i nr. 1. Pensjonen ytes etter de tidligere bestemmelsene også etter at pensjonisten er fylt 67 år.

§ 28 nr. 4 skal lyde:

       Alderspensjon, enkepensjon og overgangsstønad som ytes etter nr. 1 - 3 i denne paragrafen, utløses med kapitalverdien, hvis

a)årspensjonen er mindre enn et beløp som svarer til 4 prosent av folketrygdens grunnbeløp og
b)det ikke foretas samordning med personskadepensjon.

       Styret gir nærmere regler om kapitalutløsningen.

§ 29 nr. 2 andre punktum skal lyde:

       Ved sammenligningen medregnes et eventuelt tillegg etter § 6 for den som var omfattet av § 1, jf. § 2 i denne loven i minst 36 måneder i løpet av de siste 60 månedene før den måned pensjonen ble tatt ut (virkningstidspunktet).

IV

       Ikrafttredelse og overgangsbestemmelser

1.Endringen i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn § 1 nr. 3 trer i kraft 1. januar 2001. Endringen får virkning også for tidligere tidsrom dersom det er betalt arbeidstakeravgift for tiden.
2.Endringene i lov 16. juni 2000 nr. 44 om endringar i lov 3. desember 1948 nr. 7 om pensjonstrygd for sjømenn mv. trer i kraft 1. januar 2001.
3.Endringen i samordningsloven § 1 trer i kraft straks.
4.Endringene i samordningsloven § 25 trer i kraft 1. januar 2001.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 4

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om elektronisk signatur

Kapittel I Alminnelige regler

§ 1 Lovens formål

       Formålet med denne loven er å legge til rette for en sikker og effektiv bruk av elektronisk signatur ved å fastsette krav til kvalifiserte sertifikater, til utstederne av disse sertifikatene og til sikre signaturfremstillingssystemer.

§ 2 Lovens virkeområde

       Loven gjelder for sertifikatutstedere som er etablert i Norge. Loven regulerer rammebetingelsene for bruk av kvalifiserte elektroniske signaturer, med unntak av § 6 annet punktum og § 7 som gjelder alle elektroniske signaturer.

       Kongen kan i forskrift bestemme at loven skal gjelde for Svalbard og Jan Mayen.

§ 3 Definisjoner

       I denne loven menes med:

1.elektronisk signatur: data i elektronisk form som er knyttet til andre elektroniske data og som brukes til å kontrollere at disse stammer fra den som fremstår som undertegner,
2.avansert elektronisk signatur: en elektronisk signatur som
a)er entydig knyttet til undertegneren,
b)kan identifisere undertegneren,
c)er laget ved hjelp av midler som bare undertegneren har kontroll over, og
d)er knyttet til andre elektroniske data på en slik måte at det kan oppdages om disse har blitt endret etter signering,
3.kvalifisert elektronisk signatur: en avansert elektronisk signatur som er basert på et kvalifisert sertifikat og fremstilt av et godkjent sikkert signaturfremstillingssystem,
4.undertegner: den som disponerer et signaturfremstillingssystem og som handler på vegne av seg selv eller på vegne av en annen fysisk eller juridisk person,
5.signaturfremstillingssdata: unike data, som for eksempel koder eller private nøkler, som undertegneren benytter for å fremstille en elektronisk signatur,
6.signaturfremstillingssystem: programvare eller maskinvare som benyttes til å fremstille elektronisk signatur ved hjelp av signaturfremstillingsdata,
7.signaturverifikasjonsdata: unike data, som for eksempel koder eller offentlige nøkler, som benyttes til å verifisere en elektronisk signatur,
8.signaturverifikasjonssystem: programvare eller maskinvare som benyttes for å verifisere elektronisk signatur ved hjelp av signaturverifikasjonsdata,
9.sertifikat: en kopling mellom signaturverifikasjonsdata og undertegner som bekrefter undertegners identitet og er signert av sertifikatutsteder,
10.sertifikatutsteder: en fysisk eller juridisk person som utsteder sertifikater eller tilbyr andre tjenester relatert til elektronisk signatur.

§ 4 Kvalifisert sertifikat

       Betegnelsen kvalifisert sertifikat skal kun brukes om sertifikater som oppfyller kravene i denne paragrafen og utstedes for en begrenset periode av en sertifikatutsteder som oppfyller kravene i §§ 10 - 15.

       Et kvalifisert sertifikat skal inneholde følgende informasjon:

a)en angivelse av at sertifikatet er utstedt som et kvalifisert sertifikat,
b)sertifikatutstederens identitet og den stat den er etablert i,
c)undertegnerens navn eller pseudonym med opplysning om at det er et pseudonym,
d)eventuelt ytterligere opplysninger om undertegneren, dersom de er relevante for bruken av sertifikatet,
e)de signaturverifikasjonsdata, som svarer til de signaturfremstillingsdata som er under undertegnerens kontroll,
f)sertifikatets ikrafttredelses- og utløpsdato,
g)sertifikatets identifikasjonskode,
h)sertifikatutstederens avanserte elektroniske signatur,
i)eventuelle begrensninger i sertifikatets anvendelsesområde, og
j)eventuelle beløpsmessige begrensninger i sertifikatet med hensyn til hvilke transaksjoner sertifikatet kan brukes til.

       Kongen kan i forskrift regulere hva det kvalifiserte sertifikatet nærmere skal inneholde.

§ 5 Krav til kvalifiserte elektroniske signaturer brukt i kommunikasjon med og i offentlig sektor

       Kongen kan fastsette nærmere regler om hvilke krav som skal stilles til kvalifiserte elektroniske signaturer som skal brukes ved kommunikasjon med og i offentlig sektor.

§ 6 Rettsvirkninger av elektronisk signatur

       Dersom det i lov, forskrift eller på annen måte er oppstilt krav om underskrift for å få en bestemt rettsvirkning og disposisjonen kan gjennomføres elektronisk, oppfyller en kvalifisert elektronisk signatur alltid et slikt krav. En elektronisk signatur som ikke er kvalifisert, kan oppfylle et slikt krav.

§ 7 Innsamling og bruk av personopplysninger

       En sertifikatutsteder får kun innhente personopplysninger direkte fra den opplysningene gjelder, eller med dennes uttrykkelige samtykke og bare i den utstrekning som er nødvendig for å utstede eller opprettholde et sertifikat. Opplysningene må ikke samles inn eller behandles for andre formål, så fremt ikke den opplysningene gjelder har gitt sitt uttrykkelige samtykke til det.

       Datatilsynet skal føre tilsyn med at denne bestemmelsen overholdes.

Kapittel II Sikre signaturfremstillingssystemer

§ 8 Krav til sikre signaturfremstillingssystemer

       Et sikkert signaturfremstillingssystem skal sikre at signaturen er tilfredsstillende beskyttet mot forfalskning. Videre skal et sikkert signaturfremstillingssystem sikre at signaturfremstillingsdata:

a)i praksis kun kan fremtre én gang og med rimelig grad av sikkerhet forblir hemmeligholdt,
b)i rimelig utstrekning ikke kan utledes, og
c)på pålitelig vis kan beskyttes av rette undertegner mot andres bruk.

       Et sikkert signaturfremstillingssystem må ikke forandre data i elektronisk form som skal signeres, eller hindre at dataene vises for undertegner før det signeres.

§ 9 Godkjennelse av sikre signaturfremstillingssystem

       Godkjennelse som et sikkert signaturfremstillingssystem, jf. § 8, gis av det organ som Kongen utpeker. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om organet og om krav til sikre signaturfremstillingssystem.

       Likestilt med godkjennelse etter første ledd er godkjennelse fra et tilsvarende organ i en annen stat som er part i EØS-avtalen.

       Kravene i § 8 skal anses oppfylt når den maskin- eller programvaren som benyttes, er i samsvar med de standarder for elektroniske signaturprodukter som Europakommisjonen fastsetter og som offentliggjøres i De Europeiske Fellesskaps Tidende.

Kapittel III Krav til utstedere av kvalifiserte sertifikater

§ 10 Krav til virksomheten

       Utstedere av kvalifiserte sertifikater skal utøve og administrere virksomheten på en forsvarlig måte slik at den kan tilby sikre, pålitelige og velfungerende sertifikattjenester.

       Sertifikatutstederen skal til enhver tid ha tilstrekkelige økonomiske ressurser til å kunne drive virksomheten i henhold til kravene som er stilt i eller i medhold av denne lov.

§ 11 Krav til produkter og systemer

       Utstedere av kvalifiserte sertifikater skal bruke pålitelige produkter og systemer som er beskyttet mot endringer, og som gir teknisk og kryptografisk sikkerhet i understøttende prosesser.

       Kravene i første ledd skal anses oppfylte dersom sertifikatutsteder benytter seg av produkter og systemer som er godkjent av et organ i henhold til § 9 første og annet ledd, eller er i samsvar med standarder fastsatt av Europakommisjonen etter § 9 tredje ledd.

       Sertifikatutsteder skal iverksette tiltak mot forfalskning av sertifikatene. Dersom sertifikatutsteder fremstiller signaturfremstillingsdata, skal utstederen garantere fortroligheten av disse dataene under fremstillingsprosessen.

§ 12 Krav om katalog- og tilbaketrekkingstjeneste

       Utstedere av kvalifiserte sertifikater skal sørge for en hurtig og sikker katalog- og tilbaketrekkingstjeneste og skal sikre at det er mulig å fastslå dato og tidspunkt for ikrafttredelse eller tilbaketrekking av et sertifikat.

§ 13 Krav om kontroll av undertegners identitet

       Utstedere av kvalifiserte sertifikater er ansvarlige for at identiteten til undertegner og ytterligere relevante opplysninger om vedkommende blir kontrollert gjennom sikre rutiner.

       Opplysninger om rutinene som nevnt i første ledd skal være offentlig tilgjengelige.

§ 14 Krav til lagring av opplysninger

       Utstedere av kvalifiserte sertifikater skal lagre alle relevante opplysninger om kvalifiserte sertifikater i en rimelig periode, dog minst 10 år etter at sertifikatet er registrert i tilbaketrekkingslisten.

       Sertifikatutsteder skal benytte pålitelige systemer til oppbevaring av sertifikater i verifiserbar form, slik at

a)opplysningens ekthet kan kontrolleres,
b)sertifikatene kun er offentlig tilgjengelige i de tilfellene der innehaveren har gitt sitt samtykke, og
c)eventuelle tekniske endringer, som bringer disse sikkerhetskravene i fare, er synlige for operatøren.

       Utstedere av kvalifiserte sertifikater må ikke oppbevare eller kopiere undertegners signaturfremstillingsdata.

§ 15 Krav om informasjon om vilkår, begrensninger og lignende

       Før en sertifikatutsteder inngår avtale om å utstede et kvalifisert sertifikat skal utstederen skriftlig informere motparten om

a)vilkårene og begrensningene for bruken av sertifikatet,
b)opplysninger om eventuelle frivillige akkrediterings- eller sertifiseringsordninger, og
c)prosedyrer for klage og avgjørelse av tvister.

       Opplysninger i henhold til første ledd kan sendes elektronisk, dersom det skjer i en for motparten umiddelbart lesbar form. Disse opplysningene skal også kunne kontrolleres av signaturmottakeren.

§ 16 Utfyllende krav

       Kongen kan i forskrift fastsette nærmere regler om hvilke krav som kan stilles til utstedere av kvalifiserte sertifikater for å oppfylle bestemmelsene i §§ 10-15.

Kapittel IV Tilsyn og sanksjoner

§ 17 Tilsyn med utstedere av kvalifiserte sertifikater

       Kongen kan utpeke et organ som skal føre tilsyn med at denne lov med forskrifter etterleves.

       Tilsynet kan kreve de opplysninger og dokumenter som er nødvendige for å utføre sine oppgaver, og fastsette en tidsfrist for å sende dem inn.

       Tilsynet kan gi påbud om at forhold som er i strid med bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne loven, skal opphøre og stille vilkår som må oppfylles for at virksomheten skal være i samsvar med loven.

       Tilsynet kan kreve at det gjennomføres IT-revisjon hos utstedere av kvalifiserte sertifikater og utpeke en revisor til å utføre IT-revisjonen. Sertifikatutsteder kan pålegges å betale for revisjonen.

       Tilsynet kan frata en sertifikatutsteder retten til å anvende betegnelsen kvalifisert sertifikat, dersom sertifikatutstederen grovt eller gjentatte ganger ikke overholder lovens regler.

       Kongen kan gi nærmere forskrifter om tilsynets virksomhet.

§ 18 Registrering av utstedere av kvalifiserte sertifikater

       En sertifikatutsteder kan ikke utstede kvalifiserte sertifikater før registreringsmelding er sendt til tilsynet. Endringer i allerede registrerte opplysninger og nye opplysninger som skal registeres, skal meldes til tilsynet uten ugrunnet opphold.

§ 19 Adgang til lokaler m.v.

       Tilsynet kan som ledd i sin kontroll, kreve adgang til steder der det drives virksomhet som står under tilsyn.

       Tilsynet kan gjennomføre de kontroller det finner nødvendig, og kreve bistand fra personalet på stedet i den grad dette må til for å få utført kontrollen.

       Lov av 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker § 15 om fremgangsmåten ved granskning, kommer til anvendelse.

§ 20 Tvangsmulkt

       For å sikre at bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne lov overholdes, kan tilsynet bestemme at sertifikatutsteder skal betale en daglig løpende mulkt til staten inntil lovstridig virksomhet er opphørt eller pålegg og vilkår gitt med hjemmel i denne lov er etterkommet.

       Mulkten løper ikke før klagefristen er ute. Påklages vedtaket om tvangsmulkt, løper ingen tvangsmulkt før klagesaken er avgjort med mindre klageorganet bestemmer annerledes.

       Tilsynet kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

§ 21 Straff

       Med bøter straffes den som forsettlig eller grovt uaktsomt

a)unnlater å registrere/sende melding etter § 18,
b)unnlater å gi opplysninger etter § 17,
c)behandler personopplysninger i strid med §§ 7 og 14, eller
d)gir uriktige eller villedende opplysninger til tilsynet.

       Medvirkning straffes på samme måte.

§ 22 Erstatning

       En sertifikatutsteder som utsteder sertifikater som utgis for å være kvalifiserte, eller som garanterer for slike sertifikater utgitt av en annen, er erstatningsansvarlig for tap hos en fysisk eller juridisk person som følge av at denne hadde hatt rimelig grunn til å ha tillit til at:

a)informasjonen angitt i sertifikatet var korrekt på utstedelsestidspunktet,
b)sertifikatet inneholder alle opplysninger som kreves i henhold til § 4,
c)signaturfremstillingsdata og signaturverifikasjonsdata hører sammen på en unik måte dersom sertifikatutstederen fremstiller begge,
d)undertegner disponerte korrekt signaturfremstillingsdata på tidspunktet da sertifikatet ble utstedt, eller
e)sertifikatet blir registrert i tilbaketrekkingslisten, jf. § 12.

       Sertifikatutsteder er ansvarlig etter første ledd medmindre han godtgjør at han, eller den han garanterer for, ikke handlet uaktsomt.

       Sertifikatutsteder er ikke erstatningsansvarlig for skade som skyldes at sertifikatet har blitt brukt i strid med tydelige begrensninger i sertifikatets anvendelsesområde eller utover beløpsmessige begrensninger.

§ 23 Klageadgang

       Tilsynets avgjørelser etter bestemmelser som er gitt i eller i medhold av denne loven, kan påklages til det organ Kongen utpeker.

§ 24 Gebyr

       Kongen kan i forskrift bestemme at sertifikatutstedere som er registreringspliktige etter § 18, skal betale gebyr. Gebyrene må ikke overstige kostnadene ved tilsynets virksomhet.

Kapittel V Internasjonale forhold

§ 25 Rettslig anerkjennelse av kvalifiserte sertifikater fra utstedere etablert utenfor Norge

       Sertifikater fra sertifikatutstedere som er etablert innen EØS-området, anses som kvalifiserte sertifikater i henhold til denne lov dersom de oppfyller kravene til et kvalifisert sertifikat i det landet der utstederen er etablert.

       Kvalifiserte sertifikater fra sertifikatutstedere som er etablert i land utenfor EØS-området, skal gis rettslig anerkjennelse på lik linje med kvalifiserte sertifikater fra sertifikatutstedere innen EØS-området dersom:

a)utstederen oppfyller kravene i denne lov og har blitt godkjent iht. en frivillig godkjenningsordning i et medlemsland,
b)en sertifikatutsteder som er etablert innen EØS- området, og som oppfyller kravene i denne loven, garanterer for utstederen, eller
c)sertifikatet eller utstederen er anerkjent i henhold til multilaterale eller bilaterale avtaler med Norge, EU, tredjeland eller internasjonale organisasjoner.

Kapittel VI Ikrafttredelse og overgangsregler

§ 26 Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

§ 27 Overgangsregler

       Utstedere av kvalifiserte sertifikater skal innen 6 måneder etter at loven har trådt i kraft registrere seg i henhold til § 18 eller innenfor samme frist opphøre med å kalle sertifikatene for kvalifiserte eller bruke betegnelse som gir inntrykk av at de er kvalifiserte.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 5

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven)

I

       I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer:

§ 38 a tredje ledd første punktum skal lyde:

       Nemnda skal ha nemndmedlemmer oppnevnt av Kongen i statsråd etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet, Norges Juristforbund og humanitære organisasjoner.

§ 38 a sjette ledd skal lyde:

       Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsnemndas vedtak etter loven her eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsnemnda. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Justisdepartementets vedtak truffet etter loven her før 1. januar 2001, opptrer staten ved Utlendingsnemnda. Ved søksmål mot staten om lovmessigheten av Utlendingsdirektoratets vedtak truffet etter loven her etter 1. januar 2001 eller om erstatning som følge av slike vedtak, opptrer staten ved Utlendingsdirektoratet.

§ 38 b første ledd skal lyde:

       I den enkelte sak deltar en nemndleder og to medlemmer, jf. likevel annet ledd. Det ene medlemmet trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra Kommunal- og regionaldepartementet, Utenriksdepartementet og Norges Juristforbund. Det andre medlemmet trekkes ut blant dem som er oppnevnt etter forslag fra humanitære organisasjoner. Den enkelte nemnd kan behandle flere saker.

§ 38 b tredje ledd andre punktum skal lyde:

       Saker som behandles etter første ledd, avgjøres ved flertallsvedtak.

§ 38 b fjerde ledd skal lyde:

       Klager kan gis adgang til å møte personlig og uttale seg i sak som behandles etter første ledd. I asylsaker skal slik adgang som hovedregel gis. Klagerens advokat eller en annen representant for klageren kan møte sammen med klageren. Også andre kan gis adgang til å møte og avgi uttalelse.

II

       Loven trer i kraft 1. januar 2001.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 6

       Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er

-forslag nr. 1, fra Børge Brende på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-forslag nr. 2, fra Magnhild Meltveit Kleppa på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre

       Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen snarest sørge for at forskjellsbehandlingen som er en følge av dagens tjenestepensjonssystem mellom AFP-pensjonister og øvrige førtidspensjonerte opphører. »

       Forslaget fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen komme tilbake med forslag om foretakspensjon som ivaretar livslang utbetaling. »

       Begge forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak:
A Lov

       om endringer i lov om foretakspensjon m.v.

I

       I lov 24. mars 2000 nr. 16 om foretakspensjon gjøres følgende endringer:

§ 1-2 første ledd ny bokstav i til l skal lyde:

i.Ytelsesbasert alderspensjon: Alderspensjon som gir rett til ytelser fastsatt etter § 5-2 første ledd a, b eller c, beregnet i samsvar med bestemmelser i regelverket.
j.Engangsbetalt alderspensjon: Alderspensjon tilsvarende de rettigheter som angitt i § 5-2 annet ledd, beregnet i samsvar med bestemmelser i regelverket.
k.Innskuddspremie: Premie som foretaket etter innskuddspremieplanen skal innbetale for de enkelte medlemmer og som årlig skal benyttes til å gi medlemmene rett til alderspensjon i samsvar med bestemmelser i regelverket.
l.Innskuddspremieplan: Plan som angir hvordan de årlige innskuddspremier for medlemmene skal beregnes.

§ 2-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Foretak som har pensjonsordning kan opprette særskilt pensjonsordning for pensjonsytelser etter lovens kapittel 6 og 7.

§ 2-1 nytt tredje ledd skal lyde:

       (3) Alderspensjonen i pensjonsordningen kan utformes som ytelsesbasert alderspensjon eller som engangsbetalt alderspensjon.

Nåværende tredje ledd blir fjerde ledd.

§ 2-3 første og nytt annet ledd skal lyde:

       (1) Det skal fastsettes en pensjonsplan som angir vilkårene for og omfanget av pensjonsytelsene. Har pensjonsordningen engangsbetalt alderspensjon, skal pensjonsplanen også inneholde en innskuddspremieplan i samsvar med § 5-2 fjerde ledd.

       (2) Ytelser opptjent etter pensjonsplanen skal være garantert av forsikringsselskapet eller pensjonskassen for så vidt annet ikke følger av reglene om investeringsvalg i § 11-2.

Nåværende annet ledd blir tredje ledd.

Overskriften i § 2-4 skal lyde:

       § 2-4 Styringsgruppe

§ 2-4 første ledd oppheves.

§ 2-4 nåværende annet ledd blir første ledd og skal lyde:

       (1) Foretak som har pensjonsordning som omfatter 15 eller flere medlemmer skal opprette en styringsgruppe for pensjonsordningen på minst tre personer. Minst en av personene skal velges av og blant medlemmene.

Nåværende tredje ledd blir annet ledd.

§ 2-5 tredje ledd skal lyde:

       (3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder så langt de passer for pensjonskasser.

Ny § 2-8 skal lyde:

       § 2-8. Informasjon til arbeidstakerne

       (1) Foretaket skal gi arbeidstakerne en skriftlig oversikt over regelverket for pensjonsordningen. Det skal legges vekt på å gi arbeidstakerne et godt bilde av medlemmenes rettigheter, premiene og hvilken alderspensjon disse kan ventes å gi. Tilsvarende gjelder opplysninger om forsikring som vil gi uføreytelser eller ytelser til etterlatte.

       (2) Foretaket skal gi arbeidstakerne skriftlig opplysning om endringer i regelverket av betydning.

       (3) Kongen kan fastsette regler om hvilken informasjon som skal gis fra institusjon eller foretak i tilknytning til ordningen.

§ 3-2 første ledd annet punktum oppheves.

§ 3-3 første ledd første punktum skal lyde:

       Pensjonsordningen skal omfatte alle arbeidstakere i foretaket som har fylt 20 år, med mindre annet er fastsatt i loven her eller i forskrifter fastsatt av Kongen.

§ 3-9 nytt fjerde ledd skal lyde:

       (4) Bestemmelsene i annet og tredje ledd gjelder ikke ordning med engangsbetalt alderspensjon.

§ 3-11 annet ledd oppheves.

Nåværende § 4-3 blir § 4-2 og skal lyde:

       § 4-2. Opptjent pensjon

       (1) Opptjent ytelsesbasert pensjon for et medlem skal til enhver tid utgjøre en så stor del av full pensjon for medlemmet i henhold til pensjonsplanen, som den pensjonsgivende tjenestetid utgjør i forhold til den tjenestetid som kreves for rett til full pensjon (lineær opptjening). Tjenestetiden som kreves for rett til full pensjon er tiden fra opptak i ordningen fram til pensjonsalderen, men ikke mindre enn tiden som følger av § 4-3 første ledd.

       (2) Har pensjonsordningen engangsbetalt alderspensjon, skal opptjent pensjon til enhver tid utgjøre summen av de rettigheter til pensjon som medlemmet har ervervet i samsvar med regelverket og beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen. Avkastning i tillegg til midler tilført etter beregningsgrunnlaget skal hvert år benyttes som engangspremie for forhøyelse av opptjent pensjon. Har medlemmet egen pensjonskonto etter § 11-2, skal opptjent pensjon likevel ikke overstige den rett til pensjon som etter beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen motsvarer det beløp som til enhver tid framgår av pensjonskontoen.

Kapittel 4 ny nr. II skal omfatte §§ 4-3 til 4-5 og skal lyde:

       II. Ytelsesbasert pensjon

Nåværende § 4-2 blir § 4-3.

§ 4-4 første ledd annet punktum skal lyde:

       Har en arbeidstaker ved oppnådd pensjonsalder en samlet tjenestetid i det samme foretaket på mer enn kravet til tjenestetid etter § 4-3 første ledd, kan det ses bort fra at tjenestetid ut over det fastsatte minste antall år er i deltidsstilling.

§ 4-5 første og annet ledd skal lyde:

       (1) Arbeidstaker som ved oppnådd pensjonsalder ikke har opptjent full pensjon etter § 4-3 første ledd og som etter oppnådd pensjonsalder fortsatt har stilling i foretaket, skal godskrives etterfølgende tjenestetid. For øvrig gjelder bestemmelsene i § 4-4 tilsvarende.

       (2) Har arbeidstakeren etter § 4-3 første ledd opptjent full pensjon ved oppnådd pensjonsalder eller for øvrig før fratredelsen, skal det foretas omregning av pensjonen ved fratredelsen på grunnlag av den premiereserve som da er knyttet til opptjent pensjon. Forsikringsteknisk kontantverdi av ytelsene skal være den samme før og etter omregningen.

Nåværende kapittel 4 nr. II, III og IV blir kapittel 4 nr. III, IV og V.

§ 4-7 første ledd annet punktum skal lyde:

       Tilsvarende gjelder for medlem av ordning etter § 11-2 som slutter med rett til straks begynnende alderspensjon.

Nåværende annet punktum blir tredje punktum.

§ 4-9 annet ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Årlig premie for fortsettelsesforsikring for engangsbetalt alderspensjon kan likevel ikke overstige det beløp, justert for utviklingen i folketrygdens grunnbeløp, som ble innbetalt til alderspensjonskontoen siste år arbeidstakeren var medlem av pensjonsordningen.

§ 4-11 tredje ledd tredje punktum skal lyde:

       For medlemmer som ikke samtykker til slik overføring eller på annen måte ikke oppfyller vilkåret, skal tjenestetiden beregnes etter § 4-3 annet ledd uten hensyn til tidligere tjenestetid i annet foretak.

§ 4-12 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Er premiereserven fra den tidligere ordningen mindre, avkortes tillegget i tjenestetid slik at det svarer til den overførte premiereserve.

Nåværende tredje ledd blir annet ledd og skal lyde:

       (2) Foretaket kan likevel beslutte at ved medregning av tjenestetid for medlemskap i annen pensjonsordning skal tillegget i tjenestetid settes lik tjenestetiden i den tidligere ordningen.

Nåværende annet ledd blir tredje ledd.

§ 5-1 nytt tredje ledd skal lyde:

       (3) Arbeidstakeren har ikke rett til utbetaling fra pensjonsordningen så lenge og i samme forhold som arbeidstakeren mottar lønn fra foretaket, jf. § 3-11. Er en arbeidstaker etter å ha fratrådt sin stilling ved oppnådd pensjonsalder ansatt i annet foretak, kan arbeidstakeren kreve at pensjon ikke skal utbetales i den utstrekning det blir utbetalt lønn fra foretaket. § 4-5 annet ledd gjelder tilsvarende ved omregning av pensjon etter leddet her.

§ 5-2 skal lyde:

       § 5-2. Alderspensjonens størrelse

       (1) Ytelsesbasert alderspensjon kan fastsettes til:

a.et beløp fastsatt ut fra lønn og beregnet folketrygd etter § 5-5,
b.en bestemt del av medlemmets lønn, beregnet etter regler angitt i regelverket,
c.et bestemt beløp pr. medlem, fastsatt i forhold til og ikke høyere enn folketrygdens grunnbeløp.

       (2) Engangsbetalt alderspensjon tilsvarer summen av de pensjonsrettigheter som et medlem etter regelverket hvert år erverver som følge av innbetaling av årlig innskuddspremie tillagt årlig avkastning.

       (3) Endring i lønn som følge av særskilt avtale eller av den alminnelige lønnsutvikling i foretaket, skal tillegges virkning fra det tidspunkt endringen trer i kraft. Det samme gjelder når pensjonen er fastsatt som en bestemt del av folketrygdens grunnbeløp.

       (4) I pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon skal innskuddspremieplanen utformes i samsvar med reglene gitt i eller i medhold av lov om innskuddspensjon kapittel 5. Innskuddspremieplanen skal angi hvor stor del av årlig avkastning som skal tilføres premiereserven og benyttes som engangspremie for tillegg til pensjonsrettighetene.

Kapittel 5 nr. II skal omfatte §§ 5-3 til 5-7 og skal lyde:

       II. Ytelsesbasert alderspensjon

§ 5-7 første ledd bokstav b og c skal lyde:

b)70 prosent av den del av medlemmets lønn som ligger mellom 6 G og 12 G, og
c)0 prosent av den del av medlemmets lønn som overstiger 12 G.

Nåværende kapittel 5 nr. II blir kapittel 5 nr. III.

§ 5-8 nytt første ledd skal lyde:

       (1) Regulering av pensjonsytelsene kan skje ved endring av pensjonsplanen i samsvar med bestemmelsene i loven her.

Nåværende første og annet ledd blir annet og tredje ledd.

Overskriften i § 5-9 skal lyde:

       § 5-9. Nedsettelse av ytelsesbasert pensjon

Kapittel 5 nytt nr. IV skal omfatte §§ 5-10 til 5-13 og skal lyde:

       IV. Regulering av løpende pensjoner

Ny § 5-10 skal lyde:

       § 5-10. Årlig regulering

       (1) Midler tilført pensjonistenes overskuddsfond skal hvert år benyttes som engangspremie for tillegg til ytelsene til pensjonistene. Alle pensjoner skal gis samme prosentvise tillegg.

       (2) Omfatter pensjonsordningen uførepensjon eller etterlattepensjoner i tillegg til alderspensjon, skal slike pensjoner gis samme prosentvise tillegg som i tilfelle gis til alderspensjon under utbetaling.

       (3) Tillegg til pensjoner kan i et enkelt år prosentvis ikke overstige den prosentvise økning av folketrygdens grunnbeløp i året. Det kan likevel gis høyere tillegg for at reguleringen av pensjonene i året og de to foregående år til sammen skal svare til den prosentvise økning av grunnbeløpet i disse tre årene.

Ny § 5-11 skal lyde:

       § 5-11. Tilskudd til pensjonistenes overskuddsfond

       (1) Er midlene i pensjonistenes overskuddsfond i et år ikke tilstrekkelige til å dekke engangspremien for tillegg etter § 5-10 i samsvar med den prosentvise økningen av folketrygdens grunnbeløp i året, kan foretaket bestemme at de nødvendige midler skal overføres fra premiefondet eller foretaket til overskuddsfondet.

Ny § 5-12 skal lyde:

       § 5-12. Overskudd i pensjonistenes overskuddsfond

       (1) Overstiger midlene i pensjonistenes overskuddsfond i et år det beløp som trengs til engangspremie for tillegg til pensjoner fastsatt etter § 5-10, skal resten av midlene tilføres premiefondet, senest ved utgangen av året.

Kapittel 5 nytt nr. V skal omfatte § 5-13 og skal lyde:

       V. Utbetaling av pensjon

Ny § 5-13 skal lyde:

       § 5-13. Grense for årlig utbetaling av engangsbetalt alderspensjon

       (1) Årlig utbetaling av alderspensjon kan ikke overstige differansen mellom 10,2 G og beregnet folketrygd etter § 5-5 første ledd for lønnsgrunnlag lik 12 G, der grunnpensjonen settes til grunnbeløpet.

       (2) Gir premiereserven grunnlag for større årlige utbetalinger enn det som framkommer av første ledd, skal utbetaling av alderspensjon fordeles over flere år.

       (3) Dersom institusjonen ikke garanterer alderspensjonen, skal pensjonen i ett enkelt år ikke være større enn at samme alderspensjon etter beregningsgrunnlaget vil kunne utbetales hvert år i gjenværende utbetalingsperiode.

§ 6-3 første ledd skal lyde:

       (1) Uførepensjonen skal svare til den alderspensjon medlemmet ville ha rett til etter regelverket dersom lønnen på tidspunktet for uførheten og den tjenestetid som følger av § 4-3 tredje ledd legges til grunn.

§ 7-1 tredje ledd annet punktum skal lyde:

       Dør medlemmet før pensjonsalderen er oppnådd, skal den tjenestetid som følger av § 4-3 tredje ledd legges til grunn.

§ 7-2 annet ledd tredje punktum skal lyde:

       Dersom det også utbetales barnepensjon, skal ektefellepensjon likevel løpe inntil retten til barnepensjon opphører i henhold til § 7-1 annet ledd første punktum.

§ 7-4 første ledd annet punktum skal lyde:

       Dør medlemmet før fastsatt pensjonsalder, skal den tjenestetid som følger av § 4-3 tredje ledd legges til grunn.

§ 8-4 første ledd skal lyde:

       (1) Pensjonsordningens midler skal forvaltes i samsvar med de regler for kapitalforvaltning i livsforsikringsselskaper og pensjonskasser som gjelder til enhver tid med mindre det i samsvar med bestemmelse i regelverket avtales forvaltning med investeringsvalg etter reglene i kapittel 11.

§ 8-5 nytt tredje ledd skal lyde:

       (3) Bestemmelsene i paragrafen her gjelder ikke for så vidt annet følger av regler gitt med hjemmel i § 9-7 eller av reglene om avkastning av investeringsportefølje i kapittel 11.

§ 8-6 annet ledd skal lyde:

       (2) Vedtektene for en pensjonskasse kan fastsette at en del av overskuddet etter § 8-1 i lov om forsikringsvirksomhet av 10. juni 1988 nr. 39, skal tilbakeholdes i pensjonskassen.

Kapittel 9 nytt nr. I skal omfatte §§ 9-2 til 9-5 og skal lyde:

       I. Pensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon

Kapittel 9 nytt nr. II skal omfatte §§ 9-6 til 9-8 og skal lyde:

       II. Pensjonsordning med engangsbetalt alderspensjon

Ny § 9-6 skal lyde:

       § 9-6. Innskuddspremie m.v.

       (1) Pensjonsordningen skal tilføres innskuddspremie for medlemmene i samsvar med det som er fastsatt i innskuddspremieplanen.

       (2) Omfatter pensjonsordningen også uførepensjon og etterlattpensjon, skal pensjonsordningen hvert år også tilføres årets premier for slike ytelser, jf. § 9-2 første ledd. § 9-3 tredje og fjerde ledd gjelder tilsvarende.

       (3) Kostnader etter beregningsgrunnlaget skal dekkes i tillegg til premie etter første og annet ledd.

Ny § 9-7 skal lyde:

       § 9-7. Avkastning

       (1) Kongen kan fastsette at premiereserven for opptjent alderspensjon, i tillegg til midler tilført etter beregningsgrunnlaget, årlig skal tilføres en bestemt del av overskudd eller annen avkastning som tilføres pensjonsordningen.

Ny § 9-8 skal lyde:

       § 9-8. Grense for innskuddspremie

       (1) Kongen kan fastsette nærmere regler om at innskuddspremie for alderspensjon ikke skal overstige et fastsatt beløp for hvert medlem eller en fastsatt prosent av medlemmets lønn. Det kan fastsettes ulike prosentsatser for lønn inntil 6 G og for de deler av lønnen som ligger mellom 6 G og 12 G.

       (2) Ved beregning av innskuddspremie etter innskuddspremieplanen kan det ikke benyttes høyere beløp eller prosentsatser enn det som til enhver tid er fastsatt av Kongen i henhold til paragrafen her.

§ 10-2 første ledd bokstav c skal lyde:

c.)overskudd som etter § 8-5 eller § 5-12 tilordnes foretaket,

§ 10-3 første ledd bokstav a og b skal lyde:

a.årets premie for pensjonsordning etter § 9-2 og § 9-6,
b.overføring til pensjonistenes overskuddsfond etter § 5-11,

§ 10-3 første ledd ny bokstav e skal lyde:

e.overføring som nevnt i § 11-1 fjerde ledd.

Kapittel 11 skal lyde:

Kapittel 11. Pensjonsordning med investeringsvalg

§ 11-1. Ytelsesbasert foretakspensjon med investeringsvalg

       (1) Foretaket kan i samsvar med bestemmelser i regelverket avtale at midler tilsvarende pensjonsordningens premiereserve for alderspensjon skal forvaltes som en investeringsportefølje tilordnet pensjonsordningen.

       (2) Før foretaket endrer sammensetningen av investeringsporteføljen, skal styringsgruppen gis anledning til å uttale seg.

       (3) Avkastning ut over det som er lagt til grunn i ordningens beregningsgrunnlag overføres premiefondet. Er avkastningen på den del av investeringsporteføljen som motsvarer premiereserve knyttet til pensjoner under utbetaling høyere enn lagt til grunn i ordningens beregningsgrunnlag tilføres overskytende avkastning pensjonistenes overskuddsfond.

       (4) Er avkastningen på investeringsporteføljen i en regnskapsperiode ikke så stor som forutsatt i beregningsgrunnlaget for pensjonsordningen, skal institusjonen straks kreve at differansen blir dekket ved overføring fra premiefondet eller ved tilskudd fra foretaket, med mindre differansen dekkes under avkastningsgaranti som nevnt i § 11-5 tredje ledd. Institusjonen svarer overfor de forsikrede for at differansen blir dekket.

§ 11-2. Individuell investeringsportefølje

       (1) Når pensjonsordningen har engangsbetalt alderspensjon, kan foretaket i samsvar med bestemmelse i regelverket avtale at det skal opprettes egen pensjonskonto for hvert medlem og at hver pensjonskonto skal tilordnes en investeringsportefølje tilsvarende premiereserven for den alderspensjon medlemmet har opptjent.

       (2) Kontohaveren skal ha adgang til å endre investeringsporteføljen. Kostnadene ved endring belastes pensjonskontoen eller dekkes av kontohaveren.

       (3) Avkastningen på investeringsporteføljen skal hvert år tilføres pensjonskontoen. Kontohaveren bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert, når annet ikke er fastsatt i regelverket eller ved avtale med institusjonen.

       (4) Midler knyttet til egen pensjonskonto kan bare flyttes til en annen institusjon etter reglene i § 8-7.

§ 11-3. Premiefond med investeringsportefølje

       (1) Foretaket kan avtale at midler i premiefondet skal forvaltes som en investeringsportefølje. Foretaket skal ha adgang til å endre investeringsporteføljen.

       (2) Avkastningen på investeringsporteføljen skal hvert år tilføres premiefondet. Foretaket bærer risikoen for at verdien av investeringsporteføljen blir redusert, når annet ikke er avtalt med institusjonen.

§ 11-4. Krav til investeringsportefølje

       (1) En investeringsportefølje kan bestå av

a)andeler i verdipapirfond,
b)andeler i en særskilt investeringsportefølje, og
c)kontanter og tilsvarende likvider.

       (2) En særskilt investeringsportefølje sammensettes etter retningslinjer fastsatt av institusjonen. Verdipapirfondloven § § 4-4 til 4-7 gjelder tilsvarende så langt de passer.

§ 11-5. Registrering og endring av investeringsportefølje

       (1) Eiendeler tilordnet den enkelte investeringsportefølje skal registreres slik at det til enhver tid er klart hvilke eiendeler som inngår i porteføljen.

       (2) Ved endring av en investeringsporteføljes sammensetning skal markedsverdien av eiendelene legges til grunn ved avregningen.

       (3) Knytter institusjonen avkastningsgaranti til en investeringsportefølje, skal institusjonen kreve særskilt godtgjørelse for dekning av garantirisikoen.

§ 13-2 fjerde ledd skal lyde:

       (4) Tredje ledd annet punktum gjelder tilsvarende dersom beregningsgrunnlaget for den nye pensjonsordningen innebærer endring som nevnt i § 5-8 tredje ledd.

§ 13-4 første ledd tredje punktum skal lyde:

       Før overføringen skal overskudd i en tidligere ordning være fordelt etter reglene i §§ 5-10, 5-12 og 8-5.

§ 14-1 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Før delingen av midlene skal overskudd i pensjonsordningen være fordelt etter reglene i § § 5-10, 5-12 og 8-5.

§ 15-3 annet ledd annet punktum skal lyde:

       Før fordelingen skal overskudd være fordelt etter reglene i §§ 5-10, 5-12 og 8-5.

Ny § 15-5 skal lyde:

       § 15-5. Omdanning

       (1) Omdanning av pensjonsordning med ytelsesbasert alderspensjon til en ordning med engangsbetalt alderspensjon, eller omvendt, gjennomføres ved at det blir foretatt nødvendige endringer i regelverket og pensjonsplanen.

       (2) Premiereserve for rett til pensjon opptjent før omdanningen skal benyttes til å sikre rett til pensjon etter den nye pensjonsplanen. § § 5-8 og 5-9 gjelder tilsvarende. Skal pensjonsordningen etter omdanningen ha ytelsesbasert alderspensjon, gjelder reglene om medregning av tjenestetid i § 4-12 tilsvarende ved beregningen av medlemmenes rett til pensjon etter den nye pensjonsplanen.

       (3) Er premiereserven for rett til pensjon opptjent før omdanningen ikke tilstrekkelig til å sikre retten til pensjon etter den nye pensjonsplanen, dekkes det manglende ved overføring fra premiefondet eller ved tilskudd fra foretaket.

       (4) Omdanning av en pensjonsordning er uten innvirkning på de rettigheter som tilkommer personer som får utbetalt pensjon.

§ 16-2 første ledd skal lyde:

       (1) Regelverket for pensjonsordninger som er opprettet før loven er trådt i kraft, skal være endret i samsvar med kravet i § 2-1 fjerde ledd senest to år etter at loven trådte i kraft.

§ 16-2 tredje ledd bokstav b annet punktum skal lyde:

       Bestemmelsene i § 3-11 og § 5-1 tredje ledd første punktum gjelder arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen etter det tidspunkt som er nevnt i første punktum.

§ 16-2 fjerde ledd første punktum skal lyde:

       (4) For pensjonsordninger opprettet før loven trådte i kraft, gjelder § 4-2 første ledd bare opptjening av pensjon på grunnlag av tjenestetid etter at regelverket er endret som nevnt i første ledd.

§ 16-2 sjette ledd skal lyde:

       (6) Bestemmelsene i § 4-5 gjelder arbeidstakere som når pensjonsalderen etter at regelverket er endret som nevnt i første ledd.

§ 16-2 niende ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Bestemmelsen i § 5-1 tredje ledd gjelder arbeidstakere som har nådd pensjonsalderen etter dette tidspunkt.

§ 16-2 tiende ledd nytt annet punktum skal lyde:

       Regulering av pensjoner etter § § 5-10 til 5-12 foretas første gang etter at pensjonistenes overskuddsfond er tilført overskudd etter § 8-5 annet ledd.

§ 16-2 fjortende ledd første punktum skal lyde:

       Dersom en pensjonsordning opprettet før loven trådte i kraft, har premiereserve etter § 9-1 som ikke er tilstrekkelig dersom opptjent pensjon for alle medlemmene beregnes etter § 4-2 første ledd på grunnlag av samlet tjenestetid i foretaket, skal manglende premiereserve tilføres fra premiefondet eller fra foretaket innen 10 år etter at loven er trådt i kraft.

§ 16-2 tjuende ledd skal lyde:

       (20) For pensjonsordninger som er opprettet før loven er trådt i kraft, gjelder § § 11-1 og 11-3 fra det tidspunkt regelverket for pensjonsordninger er endret i samsvar med første ledd.

II

       I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt på formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

§ 6-46 første ledd ny bokstav d og e skal lyde:

d.pliktig tilskudd i henhold til lov om foretakspensjon § 11-1 fjerde ledd.
ekostnad i henhold til lov om foretakspensjon § 11-5 tredje ledd.

§ 6-47 bokstav b skal lyde:

b.den trygdedes tilskudd til foretakspensjonsordning i arbeidsforhold, som omhandlet i § 6-46 første ledd a, e og tredje ledd.

III

       I lov 10. juni 1988 nr. 39 om forsikringsvirksomhet m.v. (forsikringsvirksomhetsloven) gjøres følgende endring:

§ 8-2 annet ledd skal lyde:

       Forsikringsfondet skal minst utgjøre forskjellen mellom kapitalverdien av selskapets fremtidige forpliktelser som nevnt i første ledd og kapitalverdien av de fremtidige nettopremier (prospektiv beregningsmetode). For forsikringer med investeringsvalg uten avkastningsgaranti, der beregninger etter en prospektiv metode ikke kan benyttes, skal avsetninger til forsikringsfondet utgjøre verdien av den investeringsporteføljen som forsikringen er tilordnet.

IV

       Endringene under I, II og III trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at endringene under I og III skal tre i kraft til ulik tid. Kongen kan gi overgangsregler til endringene under I og III.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.

      

       Videre var innstillet:

       B

       Stortinget ber Regjeringen innen utgangen av februar 2001 fremme forslag som åpner for kollektivt investeringsvalg for engangsbetalt foretakspensjon, samt med kollektivt investeringsvalg i innskuddspensjon, basert på Kredittilsynets forslag, samt finanskomiteens føringer i Innst.O.nr.2 (2000-2001) om lov om innskuddspensjon.

       Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.


tilbake

Votering i sak nr. 7

       Presidenten: Under debatten er det satt fram tre forslag. Det er:

-forslag nr. 1 og 2, fra Siv Jensen på vegne av Fremskrittspartiet og Høyre
-beriktiget forslag nr. 3, fra Ingebrigt S Sørfonn på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre

       Forslaget fra Kristelig Folkeparti. Senterpartiet og Venstre lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utsette ikrafttredelse av eiendomsskatteloven § 8 til 1. januar 2002. »

       Dette forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slike vedtak til
lover: A Lov

       om endring i lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane

       I lov 6. juni 1975 nr. 29 om eigedomsskatt til kommunane gjøres følgende endring:

I

§ 8 fjerde ledd skal lyde:

       Verdet (taksten) av anlegg som nemnt i skatteloven § 18-5 første leden skal ikkje setjast lågare enn kr. 1,10 /kWh av grunnlaget for naturressursskatten for anlegget sett ved likninga året før skatteåret.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

II

       Endringen under I trer i kraft straks, med virkning fra og med skatteåret 2001.

       Presidenten: Her har Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre varslet at de vil gå imot.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 56 mot 19 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 20.06.46)

      

       Videre var innstillet:

       B Lov

       om endringer i lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard

       I lov 29. november 1996 nr. 68 om skatt til Svalbard gjøres følgende endringer:

I

§ 2-3 nytt tredje ledd skal lyde:

       Skatt skal ikke svares av inntekt av fast eiendom eller anlegg med tilbehør som ligger utenfor Svalbard.

II

§ 3-1 annet ledd nytt siste punktum skal lyde:

       Ved anvendelsen av bestemmelsene om gjelds- og gjeldsrentefordeling i skatteloven §§ 4-31 og 6-91 likestilles unntak fra skattlegging på Svalbard etter denne lov med unntak fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat.

III

       Endringen under I trer i kraft fra og med inntektsåret 2001. For skattytere som nevnt i lov om skatt til Svalbard § 1-3 annet ledd trer endringen under II i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2000. For skattytere som nevnt i lov om skatt til Svalbard § 1-3 første ledd trer endringene under II i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2001.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

       C Lov

       om endringer i lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

       I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

I

§ 4-2 første ledd bokstav i skal lyde:

       grunnfondsbeviskapital, samt overkursfond og utjevningsfond i sparebanker,

§ 6-32 annet ledd første punktum skal lyde:

       Minstefradrag beregnes særskilt for hver person som lignes under ett etter §§ 2-10, 2-12 a annet punktum og 2-14 første ledd.

§ 12-2 bokstav b skal lyde:

       pensjon, føderåd samt livrente som er ledd i pensjonsordning i arbeidsforhold. Som personinntekt regnes likevel ikke barnepensjon til barn som ikke er fylt 17 år ved utløpet av inntektsåret.

§ 14-5 fjerde ledd bokstav b skal lyde:

       Tap på utestående kundefordringer kan nedskrives med virkning for inntektsfastsettelsen. Nedskrivningen beregnes ved hjelp av en nedskrivningsfaktor som settes lik forholdet mellom

1.endelig konstatert tap på kundefordringer fratrukket merverdiavgift i løpet av det inntektsåret nedskrivningen gjelder og i det foregående året, og
2.de siste to års kredittsalg, fratrukket merverdiavgift,

       multiplisert med et faktortall som fastsettes av departementet.

II

§ 4-31 nytt første til tredje ledd skal lyde:

       (1) Når skattyter som nevnt i § 2-1 og § 2-2 har fast eiendom, eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, og formue i slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat, skal skattyters fradrag for gjeld begrenses etter reglene i annet til fjerde ledd.

       (2) Regnskapspliktig skattyter, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd, gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skatt-yters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven.

       (3) Ikke regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for gjeld som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på ligningsmessig verdi.

Nåværende annet og tredje ledd blir nytt fjerde og femte ledd.

§ 4-31 nytt sjette ledd skal lyde:

       (6) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i første til tredje ledd.

§ 6-91 skal lyde:

       (1) Når skattyter som nevnt i § 2-1 og § 2-2 har fast eiendom, eller utøver eller deltar i virksomhet i utlandet, og inntekt fra slik fast eiendom eller virksomhet er unntatt fra skattlegging i Norge etter overenskomst med fremmed stat, skal skattyters fradrag for gjeldsrenter begrenses etter reglene i annet til fjerde ledd.

       (2) Regnskapspliktig skattyter, jf. regnskapsloven § 1-2 første ledd, gis ikke fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på bokført verdi i regnskap oppgjort i samsvar med regnskapsloven.

       (3) Ikke regnskapspliktig skattyter gis ikke fradrag for gjeldsrenter som svarer til forholdet mellom verdien av fast eiendom og eiendeler i virksomhet som nevnt i første ledd og verdien av skattyters samlede eiendeler, basert på ligningsmessig verdi.

       (4) Når det foreligger samtykke fra departementet som omhandlet i § 2-37 fjerde ledd, medtas ved fradragsberegningen rente av den delen av det utenlandske selskapets gjeld som etter forholdsmessig fordeling faller på verdien av selskapets eiendeler eller anlegg m.v., i den utstrekning skattyteren anses som eier av disse, jf. § 4-31 fjerde ledd.

       (5) Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av reglene i denne bestemmelse.

III

§ 2-1 syvende ledd annet punktum oppheves.

§ 2-2 sjette ledd annet punktum oppheves.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det skal så voteres over forslag nr. 1, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       « I lov av 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:

       § 8-12 oppheves

       Nåværende §§ 8-13 til 8-20 blir §§ 8-12 til 8-19. »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre ble med 52 mot 23 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 20.07.58)

      

       Videre var innstillet:

IV

       Endringen under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.

       For skattytere som nevnt i skatteloven § 2-2 første ledd trer endringene under II i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2000. For skattytere som nevnt i skatteloven § 2-1 første ledd trer endringene under II i kraft straks og med virkning fra og med inntekts-året 2001.

       Endringene under III trer i kraft straks og med virkning fra og med inntektsåret 2001.

       Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag, forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet og Høyre. Forslaget lyder:

       « IV skal lyde:

       Endringene under I trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2000.

       Endringene under II og III trer i kraft straks med virkning fra og med inntektsåret 2001. »

      

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Fremskrittspartiet og Høyre bifaltes innstillingen med 55 mot 21 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 20.08.40)

      

       Videre var innstillet:

       D Lov

       om endring i overgangsregel til lov 14. april 2000 nr. 30 til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven)

I

       Overgangsregel til lov 14. april 2000 nr. 30 til lov om endringer i lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av formue og inntekt (skatteloven) skal lyde:

       Selskap innenfor ordningen som før denne lovs ikrafttreden har stilt garanti eller sikkerhet til fordel for skattyter utenfor ordningen med direkte eller indirekte eierinteresser i selskapet, må avvikle garanti- eller sikkerhetsstillelsen innen 1. januar 2005. Tilsvarende gjelder for sikkerhetsstillelse til fordel for selskap som slik skattyter har direkte eller indirekte eierinteresser i, eller til skatt-yters nærstående, jf. skatteloven § 8-12.

II

       Endringen under I trer i kraft straks.

       Presidenten: Fremskrittspartiet og Høyre har her varslet at de støtter komiteens innstilling subsidiært.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovenes overskrifter og lovene i sin helhet.

Votering:
Lovenes overskrifter og lovene i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtakene vil bli sendt Lagtinget.