| |
Etter at det var ringt til votering i
5 minutt, sa Presidenten: Odelstinget skal då gå
til votering.
Presidenten: Under debatten har Jan
Simonsen på vegner av Framstegspartiet og representanten Jørn L Stang sett
fram eit forslag.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til om endringer i politiloven mv.
(overvåkingstjenestens oppgaver mv.) I lov 4. august 1995 nr. 53 om
politiet (politiloven) gjøres disse endringer: Ny § 17 a skal lyde:
§ 17 a. Politiets sikkerhetstjeneste
De gjøremål som er nevnt i § 17 b
utføres av et eget politiorgan (Politiets sikkerhetstjeneste). Tjenesten
ledes av en sentral enhet.
Ny § 17 b skal lyde:
§ 17 b. Oppgavene til Politiets
sikkerhetstjeneste
Politiets sikkerhetstjeneste skal
forebygge og etterforske Politiets sikkerhetstjeneste kan etter
anmodning bistå det øvrige politi i saker som nevnt i første ledd nr. 5
annet punktum.
Departementet kan bestemme at
Politiets sikkerhetstjeneste skal tillegges et ansvar i saker som gjelder
organisert kriminalitet, forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove
krigsforbrytelser. Presidenten: Det blir først votert
over første og andre ledd.
Presidenten: Til § 17 b tredje ledd
ligg det føre eit avvikande forslag frå Framstegspartiet og representanten
Jørn L Stang. Forslaget lyder:
lov
Tilrådinga frå komiteen vart samrøystes vedteken.
Vidare var
tilrådd:
1. overtredelser
av straffeloven kapitlene 8 og 9, lov om forsvarshemmeligheter og sikkerhetsloven,
2. ulovlig
etterretningsvirksomhet,
3. spredning
av masseødeleggelsesvåpen og av utstyr, materiale og teknologi for produksjon
eller bruk av slike våpen,
4. overtredelser
av bestemmelser i eller i medhold av lov om kontroll med eksport av strategiske
varer, tjenester og teknologi m.m. og lov til gjennomføring av bindende vedtak
av De Forente Nasjoners Sikkerhetsråd eller annen lovgivning om tilsvarende særlige
tiltak og
5. sabotasje
og politisk motivert vold eller tvang. Åpen etterforsking i slike saker foretas
likevel av det øvrige politi, med mindre annet bestemmes av overordnet påtalemyndighet.
Tilrådinga frå komiteen til § 17 b første og andre ledd vart
samrøystes vedteken.
« Ny § 17 b tredje og fjerde ledd skal lyde:
Politiets sikkerhetstjeneste skal forebygge organisert kriminalitet og kan etter anmodning bistå det øvrige politi og samarbeidende tjenester.
Departementet kan bestemme at Politiets sikkerhetstjeneste skal tillegges et ansvar i saker som gjelder forbrytelser mot menneskeheten, folkemord og grove krigsforbrytelser. »
Det blir votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen og forslaget frå Framstegspartiet og representanten Jørn L Stang.
(Voteringsutskrift kl.
19.19.33)
Vidare var tilrådd:
Ny § 17 c skal lyde:
§ 17 c. Særlige oppgaver for den sentrale enhet i
Politiets sikkerhetstjeneste
Den sentrale enhet i Politiets sikkerhetstjeneste skal
| 1. | utarbeide trusselvurderinger til bruk for politiske myndigheter, |
| 2. | samarbeide med andre lands politimyndigheter og sikkerhets- og etterretningstjenester, |
| 3. | foreta personkontroll til bruk ved sikkerhetsundersøkelser. |
Presidenten: Det blir så votert over forslaget frå Framstegspartiet og representanten Jørn L Stang til ny § 17 c nr. 4. Forslaget lyder:
« Ny § 17 c nr. 4 skal lyde:
4. utøve livvakt- og eskortetjeneste. »
(Voteringsutskrift kl. 19.20.08)
Odd Einar Dørum (V)
(fra salen):
Jeg stemte feil. Jeg skulle stemt imot.
Presidenten: Då blir det 18 røyster for og 64 mot forslaget frå Framstegspartiet og representanten Jørn L Stang.
Vidare var tilrådd:
§ 19 tredje ledd første og annet punktum skal lyde:
Sjefen for Politiets
sikkerhetstjeneste beskikkes av Kongen på åremål for inntil 6 år om gangen.
Den som beskikkes som sjef for Politiets sikkerhetstjeneste kan uten
oppsigelsesfrist sies opp av Kongen og har i så fall krav på lønn i inntil 6
måneder.
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om
rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende
endringer:
§ 55 første ledd nr. 3 skal lyde:
| 3) | politimestrene,
visepolitimestrene, sjefen for Politiets sikkerhetstjeneste, politiinspektørene,
politiadvokatene, politiadjutantene, og politifullmektigene for så vidt de har
juridisk embetseksamen og gjør tjeneste i embete eller stilling som er tillagt
påtalemyndighet, |
§ 67 femte ledd skal lyde:
Sjefen for Politiets
sikkerhetstjeneste har den myndighet som er nevnt i første ledd i de saker
Kongen bestemmer.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til
lov
om endring i straffeloven § 262
(rettslig vern av kodede tjenester)
I Almindelig borgerlig Straffelov (straffeloven) 22. mai 1902 nr. 10 skal § 262 lyde:
Den som
| a) | i vinnings hensikt framstiller, innfører, distribuerer, selger, leier ut, besitter, installerer, vedlikeholder eller skifter ut dekodingsinnretning, |
| b) | i vinnings hensikt annonserer eller på annen måte reklamerer for dekodingsinnretning, eller |
| c) | søker å utbre dekodingsinnretning |
når hensikten er å skaffe noen uautorisert tilgang til en vernet tjeneste, eller medvirker til dette, straffes med bøter eller fengsel inntil 1 år.
Den som ved bruk av dekodingsinnretning påfører den berettigede et tap eller skaffer seg selv eller andre en vinning ved å få uautorisert tilgang til en vernet tjeneste, straffes med bøter eller fengsel inntil 6 måneder.
Med dekodingsinnretning menes i denne paragraf ethvert hjelpemiddel, enten dette er teknisk utstyr eller programvare, som er utformet eller tilpasset, alene eller sammen med andre hjelpemidler, for å gi tilgang i forståelig form til en vernet tjeneste.
Med vernet tjeneste menes i denne paragraf
| a) | fjernsyns- og radiosignaler, og |
| b) | tjenester som teleformidles elektronisk på forespørsel fra den enkelte tjenestemottaker, |
når tilgang i forståelig form er avhengig av tillatelse fra tjenesteyter og ytes mot betaling, eller selve tilgangskontrollen til tjenestene nevnt i a og b, når den må regnes som en egen tjeneste.
Offentlig påtale finner ikke sted uten
fornærmedes begjæring med mindre allmenne hensyn krever påtale. Som
fornærmet regnes også den som yter tilgangskontroll når denne må regnes som
en egen tjeneste.
Loven gjelder fra den tid Kongen fastsetter.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til
lov
om endringer i lov om domstolene og lov om fri
rettshjelp mv. (postforkynning og
utvidet adgang til fri sakførsel i Høyesterett mv.)
I lov 13. august 1915 nr. 5 om
domstolene (domstolloven) gjøres følgende endringer:
§ 66 skal lyde:
Utelukket fra valg er:
| 1. | Stortingets representanter og vararepresentanter, |
| 2. | statsrådets medlemmer, |
| 3. | øvrighetspersoner, |
| 4. | embetsmenn i dømmende stilling, |
| 5. | tjenestemenn ved påtalemyndigheten, politiet og fengslene, |
| 6. | prester i statskirken og prester eller forstandere i registrerte trossamfunn, |
| 7. | praktiserende
advokater. |
§ 105 annet ledd skal lyde:
Til gyldig forfall medregnes
omstendigheter som fører til at vedkommende ikke uten fare for helbred eller
velferd eller uten å forsømme viktige og uoppsettelige forretninger eller
plikter kunne ha møtt. Som gyldig forfall kan også godtas særlig lang
reisetid eller reiselengde mellom bopel og rettssted. For lagrettemedlemmer
og meddommere regnes ingen andre offentlige verv som gyldig forfall enn
vervet som medlem av fylkesting, militærtjeneste og tjeneste ved høyere
rett.
§ 180 tredje ledd skal lyde:
Ellers foregår forkynnelse for
personer, som har kjent bopel eller oppholdssted i utlandet, på den måte,
som der er hjemlet, eller gjennom vedkommende norske utenriksstasjon, hvis
den fremmede lovgivning ikke er til hinder. Dokumenter som skal forkynnes av
norsk utenriksstasjon, kan forkynnes postalt etter reglene i § 163 a første
ledd første punktum.
I lov 13. juni 1980 nr. 35 om fri
rettshjelp gjøres følgende endringer:
Ny § 21 a skal lyde:
§ 21 a Utvidet myndighet for Høyesterett til å
innvilge fri sakførsel
Når en sivil sak er henvist til
behandling i Høyesterett, kan retten gi bevilling til fri sakførsel selv om
en part ikke fyller de økonomiske vilkår i § 8, hvis den finner det rimelig
ut fra sakens prinsipielle interesse.
I lov 26. juni 1992 nr. 86 om
tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres
følgende endring:
§ 13-6 nytt tredje ledd skal lyde:
Ved begjæring om fravikelse av fast eiendom bør namsmyndigheten varsle sosialkontoret når det er grunn til det.
Nåværende tredje ledd blir nytt fjerde ledd.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelser til forskjellig tid.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til
lov
om endring i midlertidig lov 17. september 1999
nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets
arkiver og registre (innsynsloven)
I midlertidig lov 17. september 1999
nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre gjøres
følgende endring:
Ny § 3a skal lyde:
§ 3a Rett til kassasjon
Den som er gitt innsyn etter § 1 jf. §
2, kan kreve at uriktige opplysninger eller opplysninger som er innhentet
ved ulovlig metode, blir kassert.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til
lov
om endring i midlertidig lov 17. september 1999
nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets
arkiver og registre (innsynsloven) -
unntak fra innsynsrett
I midlertidig lov 17. september 1999
nr. 73 om begrenset innsyn i overvåkingspolitiets arkiver og registre gjøres
følgende endring:
§ 2 skal lyde:
§ 2 Unntak fra innsynsretten
Det skal ikke gis innsyn i et dokument eller en opplysning i et dokument når slikt innsyn kan skade forholdet til fremmed stat eller når sikkerhetsmessige eller personvernmessige hensyn tilsier at det gjøres unntak fra innsynsretten. Innsyn skal alltid nektes hvis slikt innsyn vil gi kjennskap til kilder eller navn på tjenestemenn i overvåkingspolitiet, navn på dommere i telefonkontrollsaker, kan skade forholdet til samarbeidende tjenester eller for øvrig gi kjennskap til overvåkingspolitiets lovlige metoder på en måte som kan hindre gjennomføringen av overvåkingstjenestens oppgaver. Behandlingsorganet skal innhente skriftlig samtykke fra vedkommende utenlandske samarbeidende tjeneste før det gis innsyn i et dokument eller en opplysning i et dokument som er gitt av denne.
Det skal gis delvis innsyn i et
dokument hvis det kan gis på en slik måte at opplysninger av den ovennevnte
art skjermes fra innsyn. Dette gjelder likevel ikke når den del det kan gis
innsyn i, gir et åpenbart misvisende bilde av dokumentet eller
registreringens innhold.
Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.
Presidenten: Sosialistisk Venstreparti har varsla at dei går imot.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak til
lov
om endring i tvistemålsloven
(sikkerhet for saksomkostninger)
I lov 13. august 1915 nr. 6 om
rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) gjøres følgende endring:
§ 182 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:
Sikkerhet kan heller ikke kreves hvis
tvistegjenstanden faller innenfor EØS-avtalens virkeområde.
Denne loven trer i kraft straks.
Presidenten: Det blir votert over overskrifta til lova og lova i det heile.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten har Øystein Hedstrøm på vegner av Høgre, Framstegspartiet og representanten Vidar Kleppe sett fram eit forslag. Forslaget lyder:
« Vedtak til lov om tidsbegrenset gyldighet
for regler gitt med hjemmel i lov.
§ 1
Regler gitt i medhold av hjemmel i lov er ikke gyldige lenger enn 10 år etter vedtaksdato. Dersom forskriften da ikke er vedtatt på nytt, faller bestemmelsene bort.
§ 2
De saksbehandlingsregler som gjelder ved vedtakelsen av en forskrift, skal også gjøres gjeldende i forbindelse med ny vedtakelse av forskriften.
§ 3
For regler gitt før 1. januar 1997 forlenges gyldighetstiden med 2 år i forhold til tidsrammen i § 1, dog slik at någjeldende forskrifter uansett er gyldige til 1. juli 2003.
§ 4
Denne lov trer i kraft straks. »
Det blir votert alternativt mellom tilrådinga frå komiteen til I og framlegget frå Høgre, Framstegspartiet og representanten Vidar Kleppe.
Komiteen hadde rådd Odelstinget til å
gjere slikt vedtak:
Dok.nr.8:76 (2000-2001) - om forslag
fra stortingsrepresentantene Lars Sponheim, Gunnar Kvassheim, Odd Einar
Dørum og Leif Helge Kongshaug om lov om tidsbegrenset gyldighet for
forskrifter - « solnedgangslov » - bifalles ikke.
Stortinget ber Regjeringen foreta en kontinuerlig vurdering og evaluering av forskrifter, slik at det samlede regelverket hele tiden er oppdatert og dekker de reelle behov om tidsbegrenset gyldighet for forskrifter, og at unødvendige forskrifter fjernes.
(Voteringsutskrift kl. 19.24.20)
Presidenten: Tilrådinga frå komiteen til II blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.