|
Etter at det var ringt til votering i
5 minutter, uttalte Presidenten: Odelstinget skal da
votere i sakene nr.1-4.
Presidenten: Under debatten er det
satt fram 19 forslag. Det er: Presidenten vil først referere
forslagene nr. 1, 2, 3, 4, 5, 8 og 9.
Forslag nr. 1, fra Kristelig
Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:
![]()
- forslagene
nr. 1-5, fra Are Næss på vegne av Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk
Venstreparti
- forslagene
nr. 6-9, fra Annelise Høegh på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet
- beriktiget
forslag nr. 10, fra Annelise Høegh på vegne av Høyre og Sosialistisk Venstreparti
- forslagene
nr. 11-13 og 17, fra Annelise Høegh på vegne av Høyre
- forslag
nr. 14, fra John I Alvheim på vegne av Fremskrittspartiet
- forslagene
nr. 15, 16 og beriktiget forslag nr. 18, fra Olav Gunnar Ballo på vegne av Sosialistisk
Venstreparti
- beriktiget
forslag nr. 19, fra Asmund Kristoffersen på vegne av Arbeiderpartiet, Høyre,
Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti
« Stortinget ber Regjeringen basere sin framtidige helsepolitikk på det lovverket som er vedtatt for spesialisthelsetjenester, og de planer som ble ferdig utarbeidet i den enkelte helseregion i løpet av 2000.
Samarbeid og bedre koordinering mellom de enkelte helseregioner, mellom de enkelte institusjoner og mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten må tilrettelegges og klargjøres gjennom utarbeidelse av en nasjonal helseplan der alle deler av helsevesenet blir gjennomgått og samordnet.
I forbindelse med utarbeidelse av en slik nasjonal helseplan må også finansieringsordningene gjennomgås og forbedres; det samme gjelder ressursspørsmålene når det gjelder investeringsbehov, personellbehov, forskning og utdanning. »
Forslag nr. 2, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen opprette en offentlig koordinerings- og formidlingssentral for ledig behandlingskapasitet som gir gratis formidling av nødvendig informasjon om behandlingskapasiteten i spesialisthelsetjenesten. »
Forslag nr. 3, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen utvikle en felles arbeidsgiverpolitikk for å rekruttere og beholde arbeidskraft i det offentlige helsevesen. »
Forslag nr. 4, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen iverksette en grundig, uavhengig evaluering av sykehusreformen etter andre driftsår. Evalueringen skal munne ut i en stortingsmelding høsten 2004. »
Forslag nr. 5, fra Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om at eventuell statlig overtakelse av psykiatriens førstelinjetjeneste (vernet botilbud, poliklinikker utenfor sykehus m.m.) og barne- og ungdomspsykiatrien utredes, herunder samarbeid med primærhelsetjenesten. Ansvars- og eiendomsforhold til disse helsetjenestene skal inntil videre ikke endres. »
Forslag nr. 8, fra Høyre og Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen sørge for at den innsatsbaserte finansieringen av sykehustjenester (ISF) utbetales direkte til det enkelte helseforetak i samsvar med produksjon av tjenester. »
Forslag nr. 9, fra Høyre og Fremskrittspartiet, lyder:
« Stortinget ber Regjeringen inngå avtale med GetMedic eller andre private som tilbyr et fungerende informasjonssytem for formidling av ledig kapasitet ved norske og utenlandske sykehus, slik at norske pasienter kan få reell mulighet til å benytte retten til fritt sykehusvalg. »
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende til Stortinget.
Før vi går til votering over komiteens tilråding, vil presidenten foreslå at det voteres over de mindretallsforslag som ikke er sendt Stortinget, og vi starter med forslagene fra Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti, med unntak av §§ 21, 25 og 32, lyder:
« I lov om helseforetak m.m. skal følgende bestemmelser lyde:
Loven skal hete:
Lov om forvaltningsforetak for spesialisthelsetjenesten (helseforetaksloven)
§ 1 første ledd, innledningen skal lyde:
Lovens formål er å bidra til å oppfylle de målsettinger som er nedfelt i gjeldende nasjonal helseplan vedtatt i Stortinget, spesialisthelsetjenesteloven § 1-1 og pasientrettighetsloven § 1-1, ved
§ 1 første ledd punkt 2 skal lyde:
2. at det legges til rette for at de regionale helseforetakene kan organisere sine sykehus og andre helseinstitusjoner som helseforetak. § 1 tredje ledd skal lyde:
Helseforetakene har et offentlig ansvar som ikke kan delegeres til kommersielle aktører i markedet, jf. § 3 nr. 3. Helseforetakene er en del av den offentlige forvaltningen.
§ 2 annet ledd annet punktum skal lyde:
Regionalt helseforetak legger til rette for eller yter spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette.
§ 3 nr. 1 skal lyde:
1. forvaltningsforetak for spesialisthelsetjenesten: foretak Nr. 1 og 2 i proposisjonenes lovforslag blir nr. 2 og 3.
§ 3 nr. 4 skal lyde:
4. kommersiell aktør: privat virksomhet med overskudd i driftsresultat som hovedmålsetting. § 5 overskrift og første ledd skal lyde:
§ 5 Forholdet til nasjonal helseplan og annen lovgivning
Stortinget vedtar en nasjonal helseplan hvert fjerde år som er bindende for foretakene og primærhelsetjenesten. Planen skal minst angi:
- Hva slags medisinsk behandling det offentlige skal utføre, og hva som ikke skal utføres av det offentlige
- Hvordan den medisinske behandlingen skal prioriteres mellom spesifiserte pasientgrupper
- Hvilke pasientgrupper som skal falle inn under finansiering med rammetilskudd, innsatsstyrt finansiering eller en kombinasjon av disse, og adgangen for de regionale helseforetakene til å benytte seg av slike tilskuddsinstrumenter
- Kvalitetsstandarder for sykehusbehandlingen, herunder ventetid for diagnostiserte pasienter
- Antallet og den geografiske plasseringen av foretakene
- De økonomiske rammene for forskning og utdanning innen spesialisthelsetjenesten. Første til femte ledd i lovforslaget blir annet til sjette ledd.
§ 5 tredje ledd andre punktum skal lyde:
Prinsippet om meroffentlighet skal gjelde fullt ut for foretakenes virksomhet.
§ 6 skal lyde:
§ 6 Partsstilling
Foretaket har ikke selv rettigheter eller plikter, og er ikke selv part i avtaler med private eller offentlige myndigheter uten at det foreligger fullmakt til dette. Foretaket har heller ikke selv partsstilling overfor andre myndigheter uten at det foreligger fullmakt til dette. Fullmakt for de regionale helseforetakene gis av departementet. Fullmakt for foretakene gis av det regionale helseforetaket.
Foretakene er underlagt staten når det gjelder partsstilling overfor domstolene.
Departementet kan gi forskrift om fullmakter for foretakene.
§ 9 første ledd første punktum skal lyde:
Styret selv i regionalt helseforetak kan treffe vedtak om å opprette helseforetak.
§ 34 andre ledd tredje punktum skal lyde:
Meldingen om en slik plan for fremtidig virksomhet skal godkjennes av departementet før den iverksettes.
§ 35 første ledd annet og tredje punktum skal lyde:
Minst halvparten av rådets medlemmer skal være folkevalgte i det regionale området. De folkevalgte representantene oppnevnes i samarbeid mellom fylkeskommunene innen det regionale helseforetakets geografiske område.
Annet punktum i proposisjonens lovforslag blir fjerde punktum.
§ 40 første ledd skal lyde:
Etter fullmakt fra eier representerer styret foretaket utad og tegner dets firma.
§ 42 andre ledd skal lyde:
Foretak kan ikke inngå permanent samarbeid om levering av helsetjenester med kommersielle aktører, jf. denne lov § 3 nr. 4.
§ 43 første ledd annet punktum skal lyde:
Laboratorie- og røntgenvirksomhet anses her å yte spesialisthelsetjeneste. »
Forslag nr. 16, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:
« I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 4-1 tredje ledd lyde:
Ved vurderingen av om godkjenningen skal gis, kan det blant annet legges vekt på om samfunnsmessige eller faglige hensyn taler for at helseinstitusjonen eller helsetjenesten godkjennes, om helseinstitusjonen eller helsetjenesten er omfattet av nasjonal helseplan, jf. lov ... om helseforetak § 5, og planer utarbeidet av regionale helseforetak, jf. lov ... om helseforetak § 34, og om de tjenester som skal ytes pasientene, synes forsvarlige. »
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 15, fra Sosialistisk Venstreparti, når det gjelder §§ 21 fjerde ledd, 25 og 32.
I § 32 faller andre ledd nå bort, da det ikke lenger er aktuelt etter at § 3-4 er falt. Forslaget lyder:
« § 21 fjerde ledd tredje punktum skal lyde:
I helseforetak skal minst halvparten av styremedlemmene som velges av foretaksmøtet, ha tilknytning til det geografiske området foretaket hører under.
Tredje punktum i proposisjonens lovforslag blir fjerde punktum.
§ 25 andre ledd andre punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke et styremedlem som er valgt etter §§ 22 eller 23 og brukerrepresentant oppnevnt etter § 21.
§ 32 skal lyde:
§ 32 Salg, flytting og nedleggelse av sykehusvirksomhet
Sykehusvirksomhet kan ikke selges, flyttes eller nedlegges uten Stortingets samtykke. »
Det vil samtidig bli votert over beriktiget forslag nr. 18 til § 21 annet ledd. Dette forslaget er ikke innlevert til reglementsmessig tid, men presidenten foreslår at det likevel tas opp til votering. - Det anses vedtatt. Forslaget lyder:
« § 21 andre ledd skal lyde:
« Et av styremedlemmene i foretakene utpekes av de landsomfattende pasientorganisasjonene. Ved oppnevnelsen av styret tar eier hensyn til kandidater innstilt av rådsorganet opprettet etter § 35 ». »
Kristelig Folkeparti og Senterpartiet har varslet at de støtter de nevnte forslagene. Presidenten har forstått at det også gjelder Venstre.
(Voteringsutskrift kl. 17.19.41)
Presidenten: Forslag nr. 14, fra Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslaget lyder:
« I lov om helseforetak m.m. skal § 53 punkt 6 første ledd annet og tredje punktum lyde:
Videre overtar staten alle formuesposisjoner som er knyttet til virksomhetene offentlige sykehusapotek og alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlige tiltak for rusmiddelmisbrukere. Staten ved regionale helseforetak overtar alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlig tannhelsetjeneste.
Tredje, fjerde og femte punktum i lovforslaget blir fjerde, femte og sjette punktum. »
(Voteringsutskrift kl. 17.20.01)
Presidenten: Det voteres samlet over følgende forslag fra Høyre: Forslag nr. 11 med unntak av § 22 første ledd annet punktum, samt forslagene nr. 12, 13 og 17.
Forslag nr. 11, fra Høyre, lyder da:
« I lov om helseforetak m.m. skal følgende bestemmelser lyde:
Overskriften til kapittel 2 skal lyde:
Kapittel 2 Ansvaret for å sørge for spesialisthelsetjenester
§ 6 skal lyde:
§ 6 Ansvaret for å sørge for spesialisthelsetjenester
Statens ansvar for å sørge for at befolkningens gis nødvendig spesialisthelsetjeneste ivaretas gjennom statlige kontorer i helseregionene.
For å oppfylle dette ansvaret skal de statlige regionkontorene inngå avtaler med offentlige sykehus og andre tjenesteytere om kjøp av helsetjenester til en kvalitet og pris som er forsvarlig.
Kapitlene 2-15 i proposisjonens lovforslag blir kapitlene 3-16, og §§ 6-54 i proposisjonens lovforslag blir §§ 7-55. »
Forslag nr. 12, fra Høyre, lyder:
« I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal følgende bestemmelser lyde:
§ 2-1 Statens ansvar for spesialisthelsetjenesten
Staten har det overordnede ansvar for at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste.
Staten skal sørge for at befolkningen tilbys nødvendig spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder:
1. sykehustjenester
2. medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester
3. akuttmedisinsk beredskap og
4. medisinsk nødmeldetjeneste: luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt. Dette ansvaret ivaretas gjennom statlige regionkontorer, som inngår avtaler med offentlig eide sykehus eller andre tjenesteytere, jf. lov om helseforetak § 6.
Departementet kan i forskrift stille krav til tjenester som omfattes av denne loven.
Proposisjonens forslag til §§ 2-1b, 2-1c og 2-1d blir §§ 2-1a, 2-1b og 2-1c.
Nåværende § 5-5 blir § 4-2 og skal lyde:
§ 4-2 Legefordeling
Departementet kan hvert år fastsette:
1. antall nye spesialiststillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved helseinstitusjoner og helsetjenester som mottar tilskudd til drift og vedlikehold fra helseforetak eller statlige regionkontor,
2. antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spesialistpraksis som kan opprettes av hvert statlige regionkontor, og
3. antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved statlige helseinstitusjoner og helsetjenester. Antall nye stillinger og avtalehjemler som nevnt i første ledd angis som en samlet ramme for hver enkelt helseregion fordelt på de ulike medisinske spesialiteter.
De statlige regionkontorene fordeler stillingene nevnt i første ledd. Departementet kan sette vilkår for tildelingen.
Departementet kan ved forskrift gi nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.
Nåværende § 6-6 blir § 5-2 og skal lyde:
§ 5-2 Refusjonskrav mot det statlige regionkontoret i pasientens bostedsregion
Behandlings- og forpleiningsutgifter skal dekkes av det statlige regionkontoret i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1. Til gjennomføring av psykisk helsevern dekkes også andre utgifter av det statlige regionkontoret i pasientens bostedsregion.
Det statlige regionkontoret i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling og forpleining:
1. Når det i henhold til internasjonal overenskomst foreligger rett til å reise til utlandet for å få nødvendig behandling. Dette gjelder også når andre norske myndigheter har forskottert beløpet overfor utenlandsk tjenesteyter,
2. når utgifter til sykehusbehandling i utlandet finansieres av folketrygden etter folketrygdloven § 5- 22. Utgiftene dekkes i samme utstrekning som om behandlingen hadde funnet sted i Norge. Departementet kan gi forskrift om beregning av utgifter som nevnt i første og annet ledd, og kan fastsette samme refusjonssatser for en eller flere grupper av institusjoner.
Utgifter til laboratorie- og røntgentjenester dekkes bare av det statlige regionkontoret i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1, dersom dette følger av avtale mellom det statlige regionkontoret i bostedsregionen og den som yter slike tjenester. De statlige regionkontorene skal gjøre kjent hvilke medisinske laboratorier og røntgeninstitutt de har avtale med. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om finansieringen av laboratorie- og røntgentjenester, herunder overgangsordninger.
Nåværende § 7-4 blir § 6-3 og skal lyde:
§ 6-3 Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten
Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra statlige regionkontor til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift. »
Forslag nr. 13, fra Høyre, lyder:
« I lov om pasientrettigheter skal § 2-1 lyde:
§ 2-1 Rett til nødvendig helsehjelp
Pasienten har rett til øyeblikkelig hjelp.
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten.
Pasienten har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten som skal gis innen en individuelt fastsatt medisinsk begrunnet frist.
Dersom pasienten ikke får behandling fra spesialisthelsetjenesten innen fristens utløp, skal det statlige regionkontoret sørge for at pasienten innen samme kostnadsramme får tilgang til behandling ved annen offentlig eller godkjent privat helseinstitusjon i riket eller i utlandet på det offentliges regning. »
Forslag nr. 17, fra Høyre, lyder:
« I lov om helseforetak m.m. skal § 53. nr. 6 første ledd lyde:
Fra og med ikraftsettingen av denne loven har staten ved regionale helseforetak, rett og plikt til å overta alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlige virksomheter som er nødvendige for spesialisthelsetjenestene somatisk helsevern, rehabiliterings- habiliteringstjenester, ambulansetjenester og offentlige tiltak for rusmiddelmisbrukere som er organisert etter spesialisthelsetjenesteloven. Staten ved regionale helseforetak overtar alle fylkeskommunalt eide formuesposisjoner som er knyttet til universitets- og høgskolefunksjoner. Overtakelsen skal omfatte alle rettigheter og plikter som er knyttet til de virksomheter som overtas. Lov av 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom, får ikke anvendelse på overtakelsen. »
(Voteringsutskrift kl. 17.20.33)
Presidenten: Det voteres så over forslag nr. 11, fra Høyre, når det gjelder § 22 første ledd annet punktum. Forslaget lyder:
« § 22 første ledd annet punktum skal lyde:
I helseforetak skal styret ha minst syv medlemmer hvorav ett av medlemmene skal oppnevnes av pasientorganisasjonene når de ansatte har representasjon i forhold til § 24 annet ledd. »
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har varslet at de støtter forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 17.21.03)
Presidenten: Det voteres over beriktiget forslag nr. 10, fra Høyre og Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:
« I lov om helseforetak m.m skal § 51 fjerde ledd lyde:
Ved opphør av virksomhet i foretak eller når bygninger eller eiendom ikke lenger brukes til sykehusformål hjemfaller disse til fylkeskommunen, eller kommunen dersom fylkeskommunen er avskaffet.
Fjerde og femte ledd i proposisjonens lovforslag blir femte og sjette ledd. »
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har varslet at de støtter forslaget.
(Voteringsutskrift kl. 17.21.38)
Presidenten: Forslagene nr. 6 og 7, fra Høyre og Fremskrittspartiet, tas opp til votering. Forslag nr. 6 lyder:
« I lov om helseforetak m.m. skal følgende bestemmelser lyde:
§ 32 skal lyde:
§ 32 Salg av sykehusvirksomhet
Regionalt helseforetak og/eller helseforetak kan ikke selge sykehus som er gitt godkjenning etter lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 4-1, uten Stortingets samtykke.
§ 43 første og andre ledd skal lyde:
Foretak kan eie hele eller deler av virksomhet som yter spesialisthelsetjenester og som er organisert med begrenset ansvar.
Foretak kan eie virksomhet som yter spesialisthelsetjenester sammen med andre enn foretak. Dersom flere foretak eier virksomhet som yter spesialisthelsetjenester sammen, kan virksomheten organiseres som et ansvarlig selskap eller i medhold av selskapsloven eller som selskap med begrenset ansvar. »
Forslag nr. 7 lyder:
« I lov om spesialisthelsetjenesten m.m. skal § 4-1 tredje ledd lyde:
Ved vurderingen av om godkjenningen skal gis, kan det legges vekt på om faglige hensyn taler for at helseinstitusjonen eller helsetjenesten godkjennes, om helseinstitusjonen eller helsetjenesten er omfattet av planer utarbeidet av det regionale helseforetak jf. lov ... om helseforetak § 34, og om de tjenester som skal ytes pasientene, synes forsvarlige. »
(Voteringsutskrift kl. 17.22.00)
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om helseforetak m.m. (helseforetaksloven)
§ 1 Lovens og helseforetakenes formål
Lovens formål er å bidra til å oppfylle de målsettinger som er nedfelt i spesialisthelsetjenesteloven § 1-1 og pasientrettighetsloven § 1-1, ved
| 1. | at det opprettes regionale helseforetak som etter eiers retningslinjer skal planlegge og organisere spesialisthelsetjenesten og legge til rette for forskning og undervisning, |
| 2. | at det legges til rette for at de regionale helseforetakene skal organisere sine sykehus og andre helseinstitusjoner som helseforetak. |
Helseforetakenes formål er å yte gode
og likeverdige spesialisthelsetjenester til alle som trenger det når de
trenger det, uavhengig av alder, kjønn, bosted, økonomi og etnisk bakgrunn,
samt å legge til rette for forskning og undervisning.
§ 2 Lovens virkeområde
Denne loven gjelder for regionale helseforetak og helseforetak.
Regionalt helseforetak er virksomhet som eies av staten alene og som er opprettet i medhold av § 8. Regionalt helseforetak legger til rette for spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette.
Helseforetak er virksomhet som eies av regionalt helseforetak alene og som er opprettet i medhold av § 9. Helseforetak yter spesialisthelsetjenester, forskning, undervisning og andre tjenester som står i naturlig sammenheng med dette.
Loven gjelder ikke på Svalbard og Jan
Mayen. Kongen kan bestemme at den helt eller delvis skal gjelde på Svalbard
og Jan Mayen og kan fastsette nærmere regler under hensyn til de stedlige
forhold, herunder regler som fraviker bestemmelser i denne lov.
§ 3 Definisjoner
I denne lov menes med:
| 1. | foretak: regionale helseforetak og helseforetak |
| 2. | eier:
staten ved departementet i regionale helseforetak og staten ved regionale helseforetak
i helseforetak. |
§ 4 Helseregioner
Riket inndeles i så mange helseregioner som Kongen bestemmer. I hver helseregion skal det være ett regionalt helseforetak.
Staten skal organisere sitt eierskap
til virksomheter som yter spesialisthelsetjeneste og tjenester som står i
naturlig sammenheng med dette etter denne loven.
§ 5 Forholdet til annen lovgivning
Forvaltningsloven gjelder for foretakenes virksomhet. I saker om ansettelse, oppsigelse eller andre personalsaker kommer likevel bare forvaltningslovens kapittel 2 og 3 til anvendelse. Departementet er klageinstans for enkeltvedtak truffet av foretakene, når ikke særskilt klageinstans er fastsatt i lov eller forskrift. Departementet kan gi forskrift om hvem som skal være klageinstans for enkeltvedtak fattet av foretakene.
Offentlighetsloven gjelder for foretakenes virksomhet.
Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister og lov 4. mars 1983 nr. 3 om statstjenestemenn m.m. gjelder ikke for foretak.
Konkurs og gjeldsforhandling etter konkursloven kan ikke åpnes i foretak. Foretakenes eiendeler kan ikke være gjenstand for utlegg eller arrest.
Foretakene regnes som offentlige organer etter lov 4. desember 1992 nr. 126 om arkiv § 2 bokstav g.
§ 6 Partsstilling
Foretaket har selv rettigheter og
plikter, er part i avtaler med private og offentlige myndigheter og har
partsstilling overfor domstoler og andre myndigheter.
§ 7 Ansvar for foretakets forpliktelser
Eier hefter ubegrenset for foretakets forpliktelser.
En fordringshaver må først gjøre krav gjeldende mot foretaket. En fordringshaver som har krevd foretaket for klar og forfalt gjeld som ikke er betryggende sikret, kan gjøre kravet gjeldende mot eieren. For å gjøre kravet gjeldende mot eieren må fordringshaveren tidligst fire uker etter første påkrav sende ytterligere et påkrav til den opprinnelige skyldneren med betalingsfrist på minst fire uker, og betaling må ikke være mottatt innen utløpet av fristen.
§ 8 Opprettelse av regionale helseforetak
Kongen i statsråd treffer vedtak om å opprette regionalt helseforetak. Vedtaket skal uttrykkelig benevne foretaket som regionalt helseforetak og skal inneholde foretakets vedtekter. Det skal dessuten inneholde bestemmelser om:
| 1. | hvem som skal være medlemmer av styret, herunder styrets leder og nestleder, |
| 2. | hvem som skal være foretakets revisor, |
| 3. | statens innskudd, herunder hvilke sykehus og andre institusjoner foretaket skal overta ved opprettelsen. |
Det regionale helseforetaket er
stiftet når Kongen har truffet vedtak etter første ledd.
§ 9 Opprettelse av helseforetak
Utøvende virksomhet skal organiseres som helseforetak. Styret selv i regionalt helseforetak treffer vedtak om å opprette helseforetak. Vedtaket skal uttrykkelig benevne foretaket som helseforetak og inneholde foretakets vedtekter. Det skal dessuten inneholde bestemmelser om:
| 1. | hvem som skal være medlem av styret, herunder styrets leder og nestleder, |
| 2. | hvem som skal være foretakets revisor, |
| 3. | eierens innskudd. |
Helseforetaket er stiftet når styret i
det regionale helseforetaket har truffet vedtak etter første ledd.
§ 10 Vedtekter for regionale helseforetak
Regionalt helseforetak skal ha vedtekter som i det minste skal angi:
| 1. | det regionale helseforetakets navn, |
| 2. | den helseregion det regionale helseforetaket omfatter, |
| 3. | det regionale helseforetakets formål, |
| 4. | den kommune der det regionale helseforetaket skal ha sitt hovedkontor, |
| 5. | antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, |
| 6. | helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspolitiske målsettinger og hovedoppgaver, samt nærmere bestemmelser om universitets- eller høgskolens rettigheter i tilknytning til disse oppgavene, |
| 7. | rammer for låneopptak, jf. § 33, |
| 8. | hvilke saker eller typer av saker som skal forelegges departementet, jf. § 30, |
| 9. | nærmere regler om melding til departementet om foretaket og foretakets virksomhet, jf. § 34. |
Alle foretakene skal ha en og samme
arbeidsgivertilknytning. Kongen i statsråd bestemmer hvilken
arbeidsgivertilknytning foretakene skal ha. Vedtektene skal angi hvilken
arbeidsgivertilknytning Kongen har bestemt at foretakene skal ha.
§ 11 Vedtekter i helseforetak
Helseforetak skal ha vedtekter som i det minste skal angi:
| 1. | foretakets navn, |
| 2. | det regionale helseforetak som eier helseforetaket, |
| 3. | foretakets virksomhet, herunder hvilke helsetjenester som skal ytes, og hvilke undervisningsoppgaver og forskningsoppgaver helseforetaket skal ha, samt nærmere bestemmelser om universitetets- eller høgskolens rettigheter i tilknytning til disse oppgavene, |
| 4. | den kommune der helseforetaket har sitt hovedkontor, |
| 5. | antall styremedlemmer, eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, |
| 6. | helsepolitiske, utdanningspolitiske og forskningspolitiske målsettinger og oppgaver, |
| 7. | nærmere regler om rapportering til eieren om foretaket og foretakets virksomhet, |
| 8. | rammer for låneopptak, jf. § 33, |
| 9. | hvilke saker eller typer saker som skal forelegges departementet, jf. § 30, |
| 10. | hvilken
arbeidsgivertilknytning helseforetaket skal ha, jf. § 10 annet ledd. |
§ 12 Vedtektsendringer
Endringer i vedtektene vedtas av
foretaksmøtet.
§ 13 Registrering i Foretaksregisteret
Foretak skal meldes til Foretaksregisteret senest tre måneder etter at vedtak om å opprette foretak er truffet.
§ 14 Foretakets egenkapital
Foretaket skal ha en egenkapital som står i forsvarlig forhold til foretakets virksomhet.
Hvis det må antas at foretakets
egenkapital er lavere enn forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av
virksomheten, skal styret straks behandle saken. Styret skal innen rimelig
tid varsle eieren, og gi denne en redegjørelse for foretakets økonomiske
stilling, og foreslå tiltak som vil gi foretaket en forsvarlig egenkapital.
§ 15 Disponering av foretakets midler
Disponering av foretakets midler besluttes av foretaksmøtet etter forslag fra styret, eller med styrets samtykke.
§ 16 Foretaksmøtets myndighet mv.
Eieren utøver den øverste myndighet i foretaket i foretaksmøtet. Eieren kan ikke utøve eierstyring i foretaket utenom foretaksmøtet.
Departementet kan utenfor
foretaksmøtet sette vilkår for bevilgninger til regionale helseforetak.
§ 17 Ledelsens rett og plikt til å være til stede i foretaksmøtet
Styreleder og daglig leder skal være til stede i foretaksmøtet. Ved forfall skal det utpekes en stedfortreder. Andre styremedlemmer kan være til stede i foretaksmøtet.
Styremedlemmer og daglig leder har
rett til å uttale seg i foretaksmøtet.
§ 18 Innkalling til foretaksmøtet
Eieren innkaller til foretaksmøte og bestemmer innkallingsmåten. Innkallingen skal skje med minst en ukes varsel, med mindre kortere frist i særlige tilfeller er nødvendig. Til møtet innkalles daglig leder, styrets medlemmer og dessuten revisor som reviderte foretakets årsregnskap, dersom de saker som skal behandles er av en slik art at revisors nærvær kan være ønskelig. Revisor skal ellers innkalles når Riksrevisjonen krever det. Etter innkalling har revisor plikt til å møte i foretaksmøtet.
Innkallingen skal klart angi de saker som skal behandles i foretaksmøtet. Forslag om å endre vedtektene skal gjengis i innkallingen.
Foretaksmøtet kan ikke treffe vedtak i
andre saker enn de som er nevnt i innkallingen, med mindre samtlige av de
som har rett til å være tilstede etter § 17 samtykker i det. Det kan ikke
gis samtykke til å vedta andre endringer i vedtektene enn de forslagene til
endringer som er gjengitt i innkallingen.
§ 19 Saksbehandlingen i foretaksmøtet
Foretaksmøtet ledes av styrets leder.
Møtelederen skal sørge for at det føres protokoll for foretaksmøtet. Foretaksmøtets beslutninger skal gjengis i protokollen. Protokollen skal undertegnes av møtelederen og en annen person som velges blant de tilstedeværende. Er noen av de som etter § 17 har rett til å være til stede uenig i eierens beslutning, skal deres oppfatning føres inn i protokollen.
§ 20 Foretakets ledelse
Et foretak ledes av et styre og en
daglig leder.
§ 21 Styrets sammensetning mv.
Styret skal ha minst fem medlemmer. I helseforetak skal styret ha minst syv medlemmer når de ansatte har representasjon i henhold til § 23 annet ledd.
Foretakets daglige leder kan ikke være medlem av styret. Daglig leder av et helseforetak kan ikke være medlem av styret i det regionale helseforetaket som eier helseforetaket.
Styremedlemmene velges av foretaksmøtet med de unntak som følger av §§ 22 og 23. I regionalt helseforetak skal styremedlemmene som velges av foretaksmøtet, ha tilknytning til den regionen som foretaket hører under. Styremedlemmenes godtgjørelse fastsettes av foretaksmøtet.
Styret skal ha en leder og en
nestleder som velges av foretaksmøtet. Det kan bestemmes i vedtektene at
styret velger leder og nestleder blant de styremedlemmene som foretaksmøtet
har valgt.
§ 22 Ansattes styrerepresentasjon i regionalt helseforetak
Inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer skal velges av og blant de ansatte i regionalt helseforetak og helseforetak som regionalt helseforetak eier.
Kongen kan gi forskrift om valget,
herunder om vilkår for stemmerett og valgbarhet, valgmåten og om avgjørelse
av tvister om valget, samt om bortfall av vervet som styremedlem.
§ 23 Ansattes styrerepresentasjon i helseforetak
I helseforetak som har flere enn 30 ansatte, kan et flertall av de ansatte kreve at inntil en tredel og minst to av styrets medlemmer med varamedlemmer, velges av og blant de ansatte.
Har helseforetaket flere enn 200 ansatte, skal de ansatte velge ett styremedlem og varamedlem i tillegg til den representasjon som følger av første ledd. Det kan inngås avtale mellom helseforetaket og fagforening som omfatter to tredeler av de ansatte eller et flertall av de ansatte, om at de ansatte i stedet for dette styremedlemmet skal velge to observatører og varamedlemmer.
Kongen kan gi forskrift om beregningen
av antall ansatte, herunder om bruk av gjennomsnittstall. § 22 annet ledd
gjelder tilsvarende.
§ 24 Tjenestetid
Styremedlemmene velges for to år. I vedtektene kan det fastsettes kortere eller lengre tjenestetid, likevel ikke lengre enn fire år. Kortere tjenestetid kan fastsettes ved suppleringsvalg.
Et styremedlem blir stående inntil
nytt styremedlem er valgt selv om tjenestetiden er utløpt.
§ 25 Opphør av styreverv før tjenestetiden er utløpt
Når særlige forhold foreligger, har et styremedlem rett til å tre tilbake før tjenestetiden er ute. Styret og den som har valgt styremedlemmet skal gis rimelig forhåndsvarsel.
Et styremedlem kan avsettes av den som
har valgt styremedlemmet. Dette gjelder ikke et styremedlem som er valgt
etter §§ 22 eller 23.
§ 26 Styremøter
Styrets leder sørger for at styret holder møter så ofte som det trengs. Medlem av styret og daglig leder kan kreve at styret sammenkalles.
Med mindre styret i det enkelte tilfellet bestemmer noe annet, har daglig leder rett og plikt til å være til stede og rett til å uttale seg på styremøter.
Styremøter ledes av lederen, eller i hans fravær, av nestlederen. Er ingen av disse til stede, velger styret selv sin møteleder.
Ved styremøter skal det føres
protokoll som underskrives av samtlige tilstedeværende styremedlemmer.
Styremedlem eller daglig leder som er uenig i styrets beslutning, kan kreve
sin oppfatning innført i protokollen.
§ 27 Vedtaksførhet og flertallskrav
Styret har vedtakskompetanse når mer enn halvparten av samtlige styremedlemmer er til stede. Styret kan ikke treffe beslutning med mindre alle medlemmer av styret så vidt mulig er gitt mulighet til å delta i behandlingen av saken. Har et styremedlem forfall og det finnes varamedlem, skal varamedlemmet gis mulighet til å møte.
Som styrets beslutning gjelder det som flertallet av de møtende har stemt for, dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene. Ved stemmelikhet er møtelederens stemme avgjørende. De som stemmer for et forslag, må likevel utgjøre mer enn en tredel av samtlige styremedlemmer for at forslaget skal anses som vedtatt.
Ved valg og ansettelser anses den valgt eller ansatt som får flest stemmer. Styret kan på forhånd bestemme at det skal holdes ny avstemning dersom ingen får flertall av de avgitte stemmene. Står stemmetallet likt ved valg av styreleder, nestleder eller møteleder, avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 28 Styrets oppgaver
Forvaltningen av foretaket hører under styret som har ansvar for en tilfredsstillende organisering av foretakets samlede virksomhet.
Styret skal fastsette budsjett og planer for foretakets virksomhet.
Styret skal holde seg orientert om foretakets virksomhet og økonomiske stilling. Det skal føre tilsyn med at virksomheten drives i samsvar med målene som er nedfelt i § 1, foretakets vedtekter, vedtak truffet av foretaksmøtet og vedtatte planer og budsjetter.
I regionalt helseforetak omfatter styrets plikter etter tredje ledd også helseforetak som foretaket eier.
Styret skal sørge for at bokføring og
formueforvaltning er gjenstand for betryggende kontroll.
§ 29 Styrets tilsyn med daglig leder
Styret skal føre tilsyn med daglig
leder og kan fastsette instruks for denne.
§ 30 Saker av vesentlig betydning
Foretaksmøtet i regionalt helseforetak treffer vedtak i saker som antas å være av vesentlig betydning for foretakets virksomhet eller løsningen av fastsatte målsettinger eller oppgaver. Det samme gjelder andre saker som antas å ha prinsipielle sider av betydning eller som antas å kunne ha vesentlige samfunnsmessige virkninger. Hvilke saker foretaksmøtet i regionalt helseforetak skal fatte vedtak i etter denne bestemmelsen fastsettes det nærmere bestemmelser om i vedtektene.
I helseforetak skal saker som nevnt i
første ledd forelegges departementet, som eier, av styret i det regionale
helseforetak som eier helseforetaket.
§ 31 Salg av foretakets faste eiendommer mv.
Vedtak om å pantsette eller avhende fast eiendom treffes av foretaksmøtet etter forslag fra styret.
Når foretaksmøtet i helseforetak skal fatte vedtak etter denne bestemmelsen, skal saken legges fram for foretaksmøtet i det regionale helseforetaket før vedtak fattes. Det kan i vedtektene gjøres unntak fra denne bestemmelsen i tilfeller hvor eiendommens verdi ikke overstiger et nærmere bestemt beløp.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 17.22.43)
Videre var innstillet:
§ 32 Salg av sykehusvirksomhet
Sykehusvirksomhet kan ikke selges uten
Stortingets samtykke.
Presidenten: Etter at forslagene til
denne paragrafen er falt, har presidenten forstått at alle partier nå
støtter innstillingen.
Annelise Høegh (H) (fra salen):
President! Nei, Høyre ønsker å stemme mot den paragrafen.
Presidenten: Presidenten har da misoppfattet det. Men etter denne
klargjøringen fra Annelise Høegh skal vi votere over § 32.
John I Alvheim (Frp) (fra salen):
President! Det samme gjelder for Fremskrittspartiet.
Presidenten: Ja vel. Det skal da voteres over innstillingen.
(Voteringsutskrift kl. 17.23.46)
Videre var innstillet:
§ 33 Lån og garantier
Foretak kan ikke ta opp lån, med mindre det er særskilt fastsatt i vedtektene at det skal ha slik adgang. Vedtektene skal fastsette ramme for låneopptak.
Foretaket kan ikke stille garanti
eller pantsette sine eiendeler til sikkerhet for andres økonomiske
forpliktelser.
§ 34 Årlig melding om virksomheten mv. i regionalt helseforetak
Regionalt helseforetak skal hvert år utarbeide en melding om foretaket og foretakets virksomhet som forelegges departementet. Meldingen skal også omfatte de helseforetak som det regionale helseforetaket eier.
Meldingen skal blant annet redegjøre for virksomheten i det foregående år, herunder skal det redegjøres for gjennomføringen av krav departementet har stilt til virksomheten. Meldingen skal inneholde en plan for virksomheten i de kommende år.
Nærmere regler om meldingens innhold
og frist for å forelegge den for departementet fastsettes i vedtektene.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 17.24.18)
Videre var innstillet:
§ 35 Rådsorganer
Regionale helseforetak skal ha et regionalt rådsorgan. Rådet skal ha en rådgivende funksjon for regionale helseforetak i utarbeidelse av plan i henhold til § 34 annet ledd annet punktum.
Sametinget oppnevner et råd som skal ha en rådgivende funksjon for regionale helseforetak i utarbeidelse av plan i henhold til § 34 annet ledd annet punktum. Dette rådet skal uttale seg om spørsmål vedrørende spesialisthelsetjenesten som berører den samiske befolkningen.
Departementet kan gi forskrift om
rådsorganenes funksjon, oppnevning og sammensetning.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Høyre, Fremskrittspartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de går mot innstillingen.
(Voteringsutskrift kl. 17.24.55)
Presidenten: Ettersom § 35 nå er forkastet, vil presidenten be om Odelstingets bemyndigelse til å foreta nødvendige endringer i paragrafforskyvninger og paragrafhenvisninger. - Det anses vedtatt.
Videre var innstillet:
§ 36 Pasienters og andre brukeres innflytelse
Regionalt helseforetak skal sørge for at representanter for pasienter og andre brukere blir hørt i forbindelse med utarbeidelse av plan i henhold til § 34 annet ledd annet punktum.
Regionalt helseforetak skal sørge for at virksomheter som yter spesialisthelsetjenester og andre tjenester som hører naturlig sammen med dette, etablerer systemer for innhenting av pasienters og andre brukeres erfaringer og synspunkter.
§ 37 Daglig leder
Foretaket skal ha en daglig leder som
tilsettes av styret, som også fastsetter daglig leders lønn. Styret treffer
vedtak om å si opp eller avskjedige daglig leder.
§ 38 Daglig leders myndighet
Daglig leder forestår den daglige ledelsen av foretaket og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.
Daglig leder i regionalt helseforetak skal også føre tilsyn med helseforetak som det regionale helseforetaket eier, og skal påse at virksomheten der er i samsvar med det regionale helseforetakets vedtekter og vedtak truffet av foretaksmøtet og styret.
Den daglige ledelsen omfatter ikke saker som etter foretakets forhold er av uvanlig art eller av stor betydning. Slike saker kan daglig leder bare avgjøre når styret i den enkelte sak har gitt daglig leder myndighet til det, eller når styrets beslutning ikke kan avventes uten vesentlig ulempe for foretakets virksomhet. Styret skal i så fall snarest underrettes om saken.
Daglig leder skal sørge for at
foretakets registrering og dokumentasjon av regnskapsopplysninger er i
samvar med lov og forskrifter og at formueforvaltningen er ordnet på
betryggende måte.
§ 39 Daglig leders rapportering til styret
Daglig leder skal minst hver fjerde måned gi styret skriftlig underretning om foretakets virksomhet. I regionalt helseforetak skal underretningen også omfatte virksomheten til de helseforetak som det regionale helseforetaket eier. Det skal særlig redegjøres for foretakets stilling og utvikling i forhold til vedtatte planer og budsjetter.
§ 40 Foretakets representasjon
Styret representerer foretaket utad og tegner dets firma.
Styret kan gi styremedlem eller daglig leder rett til å tegne foretakets firma. Vedtektene kan begrense styrets myndighet etter forrige punktum og også selv gi bestemmelser om fullmakt som der nevnt.
Daglig leder representerer foretaket
utad i saker som faller inn under dennes myndighet etter § 38.
§ 41 Overskridelse av representasjonsretten
Har noen som representerer foretaket utad etter reglene i § 40 ved disposisjon på selskapets vegne gått ut over sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for foretaket når foretaket godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndighet ble overskredet, og det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.
§ 42 Samarbeid med andre
Foretak skal samarbeide med andre når
dette er nødvendig for å fremme foretakets formål eller det er pålagt eller
forutsatt i lovgivningen. Foretaket kan også samarbeide med andre når dette
er egnet til å fremme de oppgaver og målsettinger foretaket skal ivareta.
§ 43 Ansvarsform for virksomhet eid av foretak
Foretak kan ikke eie hele eller deler av virksomhet som yter spesialisthelsetjenester og som er organisert med begrenset ansvar.
Foretak kan ikke eie virksomhet som yter spesialisthelsetjenester sammen med andre enn foretak. Dersom flere foretak eier virksomhet som yter spesialisthelsetjenester sammen, skal virksomheten organiseres som et ansvarlig selskap i medhold av selskapsloven.
Når det er egnet til å fremme foretakets formål, kan foretaket eie virksomheter som ikke yter spesialisthelsetjenester alene eller sammen med andre. Slike virksomheter skal organiseres som selskaper med begrenset ansvar.
§ 44 Regnskap mv.
Regnskapslovens bestemmelser gjelder for foretak.
Årsregnskap og årsberetning skal
godkjennes av foretaksmøtet.
§ 45 Revisjon
Foretak skal ha revisor som velges av foretaksmøtet.
Foretaksmøtet godkjenner revisors
godtgjørelse.
Annelise Høegh (H) (fra salen):
President! Vi ønsker å gå imot § 43.
Presidenten: Presidenten endrer da voteringsopplegget slik at vi voterer over innstillingen når det gjelder § 36 kap. 8-10, og §§ 37-42 samt §§ 44 og 45 i kap. 11.
Vi kommer tilbake til § 43 etter denne voteringen.
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de går mot innstillingen under de refererte paragrafer.
(Voteringsutskrift kl. 17.26.36)
Presidenten: Vi voterer så over § 43.
Høyre sammen med Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de går imot denne paragrafen.
(Voteringsutskrift kl. 17.27.15)
Videre var innstillet:
§ 46 Riksrevisjonens kontroll
I regionalt helseforetak, helseforetak og heleide datterselskaper til slike foretak, har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kontroll, så vel fra foretaket selv som fra den revisor som reviderer årsregnskapet. Riksrevisjonen kan, i den utstrekning som finnes nødvendig, selv foreta undersøkelser i foretaket. For øvrig kan Stortinget fastsette regler om Riksrevisjonens kontroll med forvaltningen av statens interesser i foretaket og herunder fastsette hvilke dokumenter m.m. som skal sendes Riksrevisjonen.
Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede i foretaksmøte i foretak, og tilsvarende møte i heleide datterselskaper.
I regionalt helseforetak, helseforetak
og heleide datterselskaper til slike foretak, har Riksrevisjonen rett til å
kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kontroll, så vel fra daglig
leder som fra styre og revisor. Riksrevisjonen kan i den utstrekning den
finner det nødvendig, selv foreta undersøkelser i foretaket og selskaper som
er heleid foretak inkludert systematiske undersøkelser av foretakets
økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak
og forutsetninger. Når samarbeidet i henhold til § 2 etableres, har
Riksrevisjonen samme rett til innsyn og informasjon som det foretaket mottar
eller kan innhente fra disse. For øvrig kan Stortinget fastsette regler om
Riksrevisjonens kontroll.
Presidenten: Her er det omdelt et beriktiget forslag, forslag nr. 19, fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet og Sosialistisk Venstreparti, som erstatter innstillingen. Dette forslaget er ikke innlevert til reglementsmessig tid, men presidenten foreslår at det likevel tas opp til votering. - Det anses vedtatt.
Forslaget lyder:
« § 46 Riksrevisjonens kontroll
I regionalt helseforetak, helseforetak og heleide datterselskaper til slike foretak har Riksrevisjonen rett til å kreve de opplysninger den finner påkrevd for sin kontroll, så vel fra daglig leder som fra styre og revisor. Riksrevisjonen kan i den utstrekning den finner det nødvendig, selv foreta undersøkelser av foretakets økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra Stortingets vedtak og forutsetninger. Når samarbeidet i henhold til § 42 etableres, har Riksrevisjonen samme rett til innsyn og informasjon som det foretaket mottar eller kan innhente fra disse. For øvrig kan Stortinget fastsette regler om Riksrevisjonens kontroll.
Riksrevisjonen skal varsles og har rett til å være til stede i foretaksmøte, og tilsvarende møte i heleide datterselskaper. »
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Venstre har varslet at de støtter dette forslaget.
Videre var innstillet:
§ 47 Vedtak om oppløsning
Foretaksmøtet treffer vedtak om
oppløsning av foretaket.
§ 48 Avviklingsstyre mv.
Når foretaksmøtet har truffet vedtak om oppløsning etter § 47, skal det snarest velges avviklingsstyre og gis nærmere regler om avviklingsmåten. Avviklingsstyret velger selv leder og nestleder hvis ikke foretaksmøtet har gjort det.
Når avviklingsstyret er valgt, trer det ordinære styret ut av funksjon.
Beslutning om oppløsning skal straks meldes til Foretaksregisteret. Foretaksregisteret skal samtidig med registrering av meldingen kunngjøre beslutningen og varsle foretakets fordringshavere om at de må melde seg til foretaket innen to måneder. Fristen regnes fra siste kunngjøring. Kunngjøringen skal rykkes inn to ganger med minst en ukes mellomrom i Norsk lysingsblad og en avis som er alminnelig lest på stedet.
Når varslingsfristen overfor kreditorene er utløpt og foretakets forpliktelser eventuelt er dekket, skal avviklingsstyret legge et skriftlig forslag til avviklingsoppgjør frem for foretaksmøtet til godkjenning.
Når avviklingsoppgjøret er godkjent av
foretaksmøtet, skal avviklingsstyret straks melde fra til Foretaksregisteret
om at foretaket er avviklet.
§ 49 Ansvar etter avviklingen
Etter at foretaket er avviklet, svarer i regionalt helseforetak staten og i helseforetak det regionale helseforetaket som eide foretaket, overfor kreditorer som ikke har fått dekning.
Krav som forfaller innen tre år etter det tidspunktet da avviklingen av foretaket ble registrert i Foretaksregisteret, foreldes senest tre år etter registreringen, men likevel ikke tidligere enn seks måneder etter forfall. For øvrig gjelder de alminnelige reglene om foreldelse.
For krav som forfaller etter utløpet av treårsfristen, gjelder foreldelseslovens alminnelige regler.
Kapittel 13 Erstatningsansvar
§ 50 Erstatningsansvar
Styremedlem, daglig leder og medlem av avviklingsstyret plikter å erstatte tap som vedkommende forsettlig eller uaktsomt har voldt foretaket, foretakets eier eller andre under utførelsen av sin oppgave.
Erstatningsansvar etter første ledd kan lempes etter lov 13. juni 1969 nr. 26 om skadeserstatning § 5-2.
Beslutning om at foretaket skal gjøre ansvar gjeldende, treffes av foretaksmøtet.
§ 51 Omdanning
Fylkeskommunal og statlig virksomhet eller del av slik virksomhet kan overføres til regionalt helseforetak eller helseforetak ved at eiendeler, rettigheter, herunder offentlige tillatelser, og forpliktelser som er knyttet til virksomheten, overføres som en helhet til foretaket.
Overføring til foretaket av forpliktelser knyttet til fylkeskommunen og staten har frigjørende virkning for denne. Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med omdanninger i medhold av denne bestemmelsen.
Det som er bestemt i paragrafen her, gjelder tilsvarende ved overføring av virksomhet til foretak etter loven her fra heleid fylkeskommunalt og statlig selskap eller foretak.
Bestemmelsene i paragrafen her gjelder også ved overføring av virksomhet mellom regionalt helseforetak og mellom foretak etter loven her. Forrige punktum medfører ingen begrensninger i ansvaret etter § 7.
§ 52 Ikraftsetting
Loven gjelder fra den tid Kongen
bestemmer. Kongen kan sette i kraft de enkelte bestemmelsene til
forskjellig tid.
§ 53 Overgangsbestemmelser
| 1. | Kongen kan gi nærmere overgangsbestemmelser. |
| 2. | Dersom regionalt helseforetak opprettes før bestemmelsen om statens ansvar for spesialisthelsetjenester, jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1, trer i kraft, skal fylkeskommunene gi staten nødvendig innsyn i og tilgang til fylkeskommunens virksomhet. |
| 3. | Tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn skal ved omdanning av den statlige spesialisthelsetjenesten til statlige helseforetak fortsatt gjelde for arbeidstakere som blir sagt opp på grunn av forhold som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c. Fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn etter første punktum opphører tre år etter omdanning til helseforetak. Første og annet punktum gjør ingen innskrenkninger i rettighetene arbeidstakeren har etter arbeidsmiljøloven §§ 60 nr. 2 og 67. |
| 4. | Regionale helseforetak trer inn i og overtar fylkeskommunenes rettigheter og plikter etter avtaler som foreligger ved lovens ikraftsetting mellom fylkeskommuner og legespesialister og spesialister i klinisk psykologi, om hel eller delvis godtgjøring av utgifter til drift av privat praksis. |
| 5. | Staten dekker delvis utgiftene til renter og avdrag for byggearbeider ved private sykehus som har inngått i en regional helseplan og har mottatt tilskudd til drift og vedlikehold fra en fylkeskommune dersom: |
| a) | byggearbeider anslått til samlet mer enn 50 millioner kroner er godkjent av departementet før lovens ikraftsetting, eller |
| b) | byggearbeider anslått til samlet mindre enn 50 millioner kroner er vedtatt av fylkestinget før lovens ikraftsetting. |
Dersom fylkeskommunen har avtale med sykehuset om å dekke tilsvarende utgifter til renter og avdrag som nevnt i første ledd, trer staten inn i denne avtalen i fylkeskommunens sted i stedet for å foreta utbetaling til sykehuset etter bestemmelsene i første ledd.
Kongen kan gi forskrift om beregning og utbetaling av statens tilskudd etter første ledd.
| 6. | Fra og med ikraftsettingen av denne loven har staten ved regionale helseforetak, rett og plikt til å overta alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlige virksomheter innen spesialisthelsetjenestene somatisk helsevern, psykisk helsevern, rehabiliterings- og habiliteringstjenester, medisinsk nødmeldetjeneste og ambulansetjenester. Videre overtar staten alle formuesposisjoner som er knyttet til virksomhetene offentlige sykehusapotek og alle formuesposisjoner som er knyttet til offentlige tiltak for rusmiddelmisbrukere og som er organisert etter spesialisthelsetjenesteloven. Staten ved regionale helseforetak overtar alle fylkeskommunalt eide formuesposisjoner som er knyttet til universitets- og høgskolefunksjoner. Overtakelsen skal omfatte alle rettigheter og plikter som er knyttet til virksomhetene. Lov 6. april 1984 nr. 17 om vederlag ved oreigning av fast eiendom, får ikke anvendelse på overtakelsen. |
Dersom det åpenbart ikke er naturlig sammenheng mellom en virksomhet og rettigheter som er knyttet til virksomheten, kan det besluttes at staten ikke har rett eller plikt til å overta slike rettigheter dersom det er rimelig at fylkeskommunen eller kommunen beholder dem.
| 7. | Dersom det i forbindelse med overføring til staten av rettigheter og plikter, som nevnt i nr. 6 første ledd, overføres gjeld eller andre forpliktelser knyttet til virksomhetene, er det frigjørende for fylkeskommunen og kommunen. |
Kreditor og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at den utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.
| 8. | Det skal ikke betales dokumentavgift etter § 6 i lov 12. desember 1975 nr. 59 om dokumentavgift, omregistreringsavgift etter § 1 i lov 19. juni 1959 nr. 2 om avgifter vedrørende kjøretøy og båter eller rettsgebyr etter §§ 21 og 24 i lov 17. desember 1982 nr. 86 om rettsgebyr i forbindelse med statens overtakelse av formuesposisjoner som er en direkte følge av denne loven. |
| 9. | Både staten og vedkommende fylkeskommune kan kreve at spørsmål som gjelder nærmere klargjøring og konkretisering av hvilke formuesposisjoner staten har rett og plikt til å overta fra den enkelte fylkeskommune etter nr. 6 første og annet ledd, skal avgjøres av en nemnd. Nemnda vurderer ikke hvilke konkrete gjeldsforpliktelser staten har rett og plikt til å tre inn i. Hvilke regionale helseforetak som skal overta de enkelte formuesposisjoner besluttes av departementet. |
Nemnda skal ha syv medlemmer. Departementet oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. Kommunenes Sentralforbund oppnevner tre medlemmer og varamedlemmer for disse til nemnda. I tillegg utpeker førstelagmannen i Borgarting leder for nemnda og leders varamedlem. Nemndas leder og leders varamedlem skal ha de egenskapene som er foreskrevet for dommere, se domstolsloven § 53, jf. § 54 annet ledd.
Nemndas avgjørelse, som treffes ved kjennelse, skal være begrunnet.
Utgiftene til nemndas virksomhet fastsettes og dekkes av departementet. Departementet kan gi nærmere regler for nemndas virksomhet.
| 10. | Spørsmål om rettigheter og plikter etter nr. 6 første og annet ledd, kan ikke bringes inn for de alminnelige domstoler før muligheten til å få saken avgjort av nemnd opprettet etter nr. 9 annet ledd, er nyttet. |
| 11. | Klage
over beslutninger truffet i medhold av denne loven, gir ikke oppsettende virkning
for statens rettigheter og plikter etter nr. 6. |
§ 54 Endring i andre lover
Fra den tid loven trer i kraft, gjøres følgende endringer i andre lover:
1. I lov 22. juni 1962 nr. 12 om
pensjonsordning for sykepleiere gjøres følgende endring:
§ 1 første ledd første punktum skal lyde:
Offentlig godkjente sykepleiere ansatt i privat, fylkeskommunal eller statlig virksomhet omfattet av lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. og lov ... om helseforetak m.m., skal være medlemmer i pensjonsordningen for sykepleiere.
2. I lov 12. mai 1972 nr. 28 om
atomenergivirksomhet gjøres følgende endring:
§ 49 første ledd første punktum skal lyde:
Kongen kan bestemme at regionale helseforetak og kommunale og fylkeskommunale myndigheter i det område et atomanlegg er eller blir oppført, eller i fareområdet omkring, skal samarbeide med innehaveren om sikringstiltak til vern for befolkningen i området.
3. I lov 13. juni 1975 nr. 50 om
svangerskapsavbrudd gjøres følgende endring:
§ 14 første ledd første punktum skal lyde:
Regionale helseforetak skal organisere sykehustjenesten slik at kvinnen innen helseregionen til enhver tid kan få utført svangerskapsavbrudd, jf. lov om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a.
4. I lov 19. november 1982 nr. 66 om
helsetjenesten i kommunene gjøres følgende endringer:
§ 1-4 femte ledd skal lyde:
Kommunen skal samarbeide med
fylkeskommune, regionalt helseforetak og stat slik at helsetjenesten i
landet best mulig kan virke som en enhet.
§ 5-1 tredje ledd skal lyde:
Departementet kan gi forskrift om at kommunen på nærmere fastsatte vilkår skal dekke utgifter for pasienter som er ferdigbehandlet, men som oppholder seg i sykehus eid av foretak etter lov ... om helseforetak m.m. i påvente av et kommunalt tilbud.
5. I lov 21. juni 1985 nr. 78 om
registrering av foretak gjøres følgende endringer:
§ 2-1 første ledd nr. 10 skal lyde:
Regionalt helseforetak og helseforetak, jf. lov om ... helseforetak m.m.
Nåværende § 2-1 første ledd nr. 10 blir ny nr. 11.
Overskriften til § 3-9 skal lyde:
statsforetak, regionalt helseforetak
og helseforetak
Innledningen til § 3-9 første ledd skal lyde:
For statsforetak, regionalt
helseforetak og helseforetak skal registeret inneholde opplysninger om:
§ 3-9 nytt annet ledd skal lyde:
For helseforetak skal registeret
dessuten inneholde opplysninger om hvilket regionalt helseforetak som eier
foretaket.
§ 4-4 bokstav a skal lyde:
Bekreftet gjenpart av
stiftelsesdokument og bekreftet utskrift av protokollen fra
generalforsamlinger som viser meldte opplysninger i aksjeselskap,
allmennaksjeselskap, annet selskap med begrenset ansvar, forening og annen
innretning; stiftelsesavtalen i ansvarlig selskap, kommandittselskap og
europeisk økonomisk foretaksgruppe, selskapsavtalen for interkommunalt
selskap, for stiftelser den disposisjonen som danner grunnlaget for
stiftelsen og bekreftet gjenpart av vedtak om opprettelse av regionalt
helseforetak og helseforetak.
§ 4-4 bokstav e første punktum skal lyde:
Erklæring fra revisor om at de opplysninger som er gitt om innbetaling av aksjekapital, selskapskapital i kommandittselskap, jf. § 3-3 nr. 6 og 7, grunnkapital i stiftelse og innskuddskapital i statsforetak, interkommunalt selskap, regionalt helseforetak og helseforetak er riktige.
6. I lov 21. juni 1985 nr. 79 om
enerett til firma og andre forretningskjennetegn (firmaloven) gjøres
følgende endringer:
§ 2-2 ellevte ledd skal lyde:
Firma for regionalt helseforetak skal inneholde ordene regionalt helseforetak eller forkortelsen RHF. Firma for helseforetak skal inneholde ordene helseforetak eller HF.
Nåværende ellevte ledd blir nytt tolvte ledd.
7. I lov 13. desember 1991 nr. 81 om
sosiale tjenester m.v. gjøres følgende endringer:
§ 2-4 skal lyde:
§ 2-4 Fylkeskommunens og det regionale helseforetakets ansvar
Fylkeskommunen er ansvarlig for at de oppgaver som den er pålagt etter § § 7-1 til 7-4 blir utført.
Regionalt helseforetak er ansvarlig
for at de oppgaver som statens spesialisthelsetjeneste er pålagt etter
kapittel 6A blir utført.
§ 2-5 annet ledd første punktum skal lyde:
Departementet kan kreve at kommunale
og fylkeskommunale organer som hører under denne loven samt regionale
helseforetak og helseforetak som utfører tjenester som hører under denne
loven, uten hinder av taushetsplikten gir de opplysninger og meldinger som
er nødvendige for at departementet kan utføre sine oppgaver etter første
ledd.
§ 6A-6 første ledd annet punktum skal lyde:
Statens spesialisthelsetjeneste skal
bistå ved utformingen og gjennomføringen av tiltakene.
§ 6A-7 første ledd annet punktum skal lyde:
Vedtaket skal samtidig sendes statens
spesialisthelsetjeneste, verge eller hjelpeverge og pårørende som kan avgi
uttalelse til fylkesmannen.
§ 6A-10 annet ledd annet punktum skal lyde:
Rapporten sendes fylkesmannen, statens
spesialisthelsetjeneste, verge eller hjelpeverge og pårørende.
§ 6A-12 skal lyde:
§ 6A-12 Regionalt helseforetaks plikter
Regionalt helseforetak plikter å sørge
for at spesialisthelsetjenesten har den kompetansen og bemanningen som er
nødvendig for å yte forsvarlig bistand til kommunene ved tiltak etter dette
kapitlet.
§ 6A-13 skal lyde:
§ 6A-13 Statens spesialisthelsetjeneste
Reglene i dette kapitlet gjelder tilsvarende for ansatte i statens spesialisthelsetjeneste når de deltar i tiltak etter kommunale vedtak etter § 6A-6.
Som ledd i spesialisthelsetjenestens utførelse av oppgaver etter § 6A-6, kan statens spesialisthelsetjeneste treffe vedtak om bruk av tvang og makt i medhold av reglene i dette kapitlet. Saksbehandlingsreglene i dette kapitlet gjelder så langt de passer.
8. I lov 26. juni 1992 nr. 86 om
tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring (tvangsfullbyrdelsesloven) gjøres
følgende endringer:
Overskriften til § 1-2 skal lyde:
Krav mot staten, fylkeskommuner,
kommuner, interkommunale selskaper, regionale helseforetak og helseforetak.
§ 1-2 annet ledd skal lyde:
Pengekrav mot en kommune, fylkeskommune, et interkommunalt selskap, regionalt helseforetak eller helseforetak kan ikke tvangsfullbyrdes etter kapittel 7 eller sikres etter kapittel 14, jf. kommuneloven § 52, lov om interkommunale selskaper § 23 og lov ... om helseforetak § 5.
9. I lov 5. august 1994 nr. 55 om
vern mot smittsomme sykdommer gjøres følgende endringer:
§ 4-2 annet ledd skal lyde:
Vedtak etter første ledd skal gjøres
av kommunelegen sammen med legen som det regionale helseforetaket har utpekt
etter § 7-3 tredje ledd.
§ 5-8 første ledd første punktum skal lyde:
Hastevedtak etter § 5-2 kan gjøres av
kommunelegen sammen med den legen som det regionale helseforetaket har
utpekt etter § 7-3 tredje ledd.
§ 6-1 første ledd annet punktum skal lyde:
Smittevernhjelp er å anse som en del
av rett til nødvendig helsehjelp fra kommunehelsetjenesten og
spesialisthelsetjenesten, jf. pasientrettighetsloven § 2- 1 første og annet
ledd.
§ 7-3 skal lyde:
§ 7-3 Det regionale helseforetakets ansvar
Det regionale helseforetaket skal sørge for at befolkningen i helseregionen med hensyn til smittsom sykdom er sikret nødvendig spesialistundersøkelse, laboratorieundersøkelse, poliklinisk behandling og sykehusbehandling, forsvarlig isolering i sykehus, og annen spesialisthelsetjeneste.
Det regionale helseforetaket skal utarbeide en plan om det regionale helseforetakets tiltak og tjenester for å forebygge smittsomme sykdommer eller motvirke at de blir overført.
Det regionale helseforetaket skal
utpeke en sykehuslege som kan gjøre vedtak etter §§ 4-2 og 5-8 sammen med
kommunelegen.
§ 7-11 skal lyde:
§ 7-11 Forskrifter om organisering, samarbeid, oppgaver, utgiftsfordeling og smittevernberedskap
Departementet kan i forskrift gi bestemmelser om samarbeid, og om hvilket ansvar og hvilke oppgaver kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak skal ha etter denne loven, kommunehelsetjenesteloven og lov om spesialisthelsetjenesten m.m. i forbindelse med smittsomme sykdommer.
Departementet kan bestemme at lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og sosial beredskap helt eller delvis skal gjelde på tilsvarende måte når det er påkrevd av hensyn til smittevernet, bl.a for å kunne pålegge kommuner, fylkeskommuner, regionale helseforetak og helsepersonell nødvendig smittevernberedskap. Departementet kan i forskrift fastsette nærmere bestemmelser om beredskap og beredskapsplaner i forbindelse med et alvorlig utbrudd av en allmennfarlig smittsom sykdom.
10. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd
(folketrygdloven) gjøres følgende
endringer:
§ 5-4 annet ledd første punktum skal lyde:
Stønad til legehjelp gis bare dersom
legen har fastlegeavtale med kommunen, jf. kommunehelsetjenesteloven § 5-1,
eller avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak, jf. lov 2. juli
1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a tredje ledd.
§ 5-7 annet ledd skal lyde:
Stønad til psykologhjelp gis bare
dersom psykologen har avtale om driftstilskott med regionalt helseforetak,
jf. lov 2. juli 1999 nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. § 2-1a tredje
ledd.
§ 5-16 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder når et medlem må
reise til en helsestasjon eller et familievernkontor, og når et medlem må
reise i forbindelse med en helsetjeneste som omfattes av lov 2. juli 1999
nr. 61 om spesialisthelsetjenesten m.m. og som dekkes av et foretak etter
lov ... om helseforetak m.m.
§ 5-20 første ledd skal lyde:
Trygden dekker de godkjente
driftsutgiftene til enkelte institusjoner som ikke inngår i plan utarbeidet
av regionalt helseforetak etter lov ... om helseforetak m.m. § 34.
§ 18-8 første ledd første punktum skal lyde:
Bestemmelsene i denne paragrafen gjelder for barn som mottar pensjon, og som har rett til fri forpleining under langtidsopphold i en helseinstitusjon under statlig ansvar.
11. I lov 26. mars 1999 nr. 14 om
skatt av formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endring:
§ 2-30 bokstav g nytt nr. 7 skal lyde:
7. Regionalt helseforetak og helseforetak
Presidenten:
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 17.28.43)
Videre var innstillet:
12. I lov 2. juli 1999 nr. 61 om
spesialisthelsetjenesten m.m. gjøres følgende endringer:
§ 1-2 første ledd skal lyde:
Loven gjelder for spesialisthelsetjenester som tilbys eller ytes i riket av staten og private, når ikke annet følger av de enkelte bestemmelser i loven.
§ 1-2 fjerde ledd oppheves.
Ny § 2-1 skal lyde:
§ 2-1 Statens ansvar for spesialisthelsetjenester
Staten har det overordnede ansvar for
at befolkningen gis nødvendig spesialisthelsetjeneste.
Presidenten:
Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 17.29.11)
Videre var innstillet:
Nåværende § 2-1 blir § 2-1a og skal lyde:
§ 2-1a De regionale helseforetakenes ansvar for spesialisthelsetjenester
De regionale helseforetakene skal sørge for at personer med fast bopel eller oppholdssted innen helseregionen tilbys spesialisthelsetjeneste i og utenfor institusjon, herunder
| 1. | sykehustjenester, |
| 2. | medisinske laboratorietjenester og radiologiske tjenester, |
| 3. | akuttmedisinsk beredskap og |
| 4. | medisinsk nødmeldetjeneste, luftambulansetjeneste og ambulansetjeneste med bil og eventuelt med båt. |
Det regionale helseforetaket plikter å yte hjelp ved ulykker og andre akutte situasjoner i helseregionen.
Tjenester som nevnt i første ledd kan ytes av de regionale helseforetakene selv, eller ved at de inngår avtale med andre tjenesteytere.
Departementet kan i forskrift stille
krav til tjenester som omfattes av denne loven.
Presidenten:
Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 17.29.40)
Videre var innstillet:
Nåværende § 2-1a blir § 2-1b og skal lyde:
§ 2-1b Beredskapsplan
Det regionale helseforetaket skal
utarbeide beredskapsplan etter lov 23. juni 2000 nr. 56 om helsemessig og
sosial beredskap for institusjoner og tjenester som det regionale
helseforetaket skal sørge for, jf. § 2-1a i denne lov. Beredskapsplanen
skal samordnes med kommunenes, fylkeskommunenes og de andre regionale
helseforetakenes beredskapsplaner.
Nåværende § 2-1b blir § 2-1c og skal lyde:
§ 2-1c Bistand ved ulykker og andre akutte situasjoner
Dersom forholdene tilsier det, skal helsetjenesten til det regionale helseforetaket yte bistand til andre regionale helseforetak ved ulykker og andre akutte situasjoner. Anmodning om bistand fremmes av det regionale helseforetaket som har bistandsbehovet.
Det regionale helseforetaket som
mottar bistand etter første ledd, skal yte kompensasjon for utgifter som
pådras til det regionale helseforetaket som bidrar med hjelp, med mindre noe
annet er avtalt.
Nåværende § 2-1c blir ny § 2-1d og skal lyde:
§ 2-1d Det regionale helseforetakets adgang til å disponere helsepersonell i enkelte akutte situasjoner
Ved ulykker og andre akutte situasjoner som forårsaker ekstraordinær pågang av pasienter, kan det regionale helseforetaket pålegge helsepersonell som tjenestegjør i det regionale helseforetaket og institusjoner som det regionale helseforetaket eier, å utføre nærmere tilvist arbeid.
Departementet kan pålegge lege å delta i lokal redningssentral.
Nåværende § 2-2 oppheves.
Nåværende § 2-3 blir § 2-2.
Nåværende § 2-4 blir § 2-3 og skal lyde:
§ 2-3 Departementets bestemmelser om lands- og flerregionale funksjoner og markedsføring av spesialisthelsetjenester
Departementet kan ved forskrift eller i det enkelte tilfelle gi bestemmelser om:
| 1. | lands- og flerregionale funksjoner og |
| 2. | markedsføring
av tjenester som omfattes av denne loven, herunder forbud mot visse former for
markedsføring. |
Nåværende § 2-5 blir § 2-4 og skal lyde:
§ 2-4 Ventelisteregistrering
Departementet kan gi forskrifter om
| 1. | føring av ventelister over pasienter som søker og har behov for helsehjelp som omfattes av denne loven, |
| 2. | ansvar for å skaffe registrerte pasienter innenfor visse prioriterte pasientgrupper helsehjelp på offentlig institusjon, samt pasienters rett til selv å skaffe slik helsehjelp, og |
| 3. | regionale
helseforetaks rapporteringsplikt for aktivitetstall. |
Nåværende § 2-6 blir § 2-5 og skal lyde:
§ 2-5 Individuell plan
Helseforetaket skal utarbeide en individuell plan for pasienter med behov for langvarige og koordinerte tilbud. Helseforetaket skal samarbeide med andre tjenesteytere om planen for å bidra til et helhetlig tilbud for pasientene.
Departementet kan i forskrift gi
nærmere bestemmelser om hvilke pasientgrupper plikten omfatter, og om
planens innhold.
§ 3-1 annet ledd skal lyde:
Regionale helseforetak skal utpeke det
nødvendige antall helseinstitusjoner eller avdelinger i slike institusjoner
innen helseregionen med tilsvarende plikt overfor pasienter som trenger
psykiatrisk helsehjelp.
§ 3-5 skal lyde:
§ 3-5 Om deltakelse i undervisning og opplæring
De regionale helseforetakene skal sørge for at behovet for undervisning og opplæring av helsefaglige elever, lærlinger, studenter, turnuskandidater og spesialister dekkes innen helseregionen.
Departementet kan gi forskrifter om
plikten til å delta i undervisning og opplæring, herunder om private
helseinstitusjoners plikt.
Nåværende § 2-7 blir ny § 3-10 og skal lyde:
§ 3-10 Opplæring, etterutdanning og videreutdanning
Virksomheter som yter helsetjenester
som omfattes av denne loven, skal sørge for at ansatt helsepersonell gis
slik opplæring, etterutdanning og videreutdanning som er påkrevet for at den
enkelte skal kunne utføre sitt arbeid forsvarlig.
Nåværende § 2-8 blir ny § 3-11 og skal lyde:
§ 3-11 Om informasjon
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt til å gi videre den informasjon som er nødvendig for at allmennheten skal kunne ivareta sine rettigheter, jf. lov om pasientrettigheter § 2-1, § 2-2, § 2- 3, § 2-4 og § 2-5.
Helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, har plikt til å gi slik informasjon som pasienten har rett til å motta etter lov om pasientrettigheter § 3-2 siste ledd.
Departementet kan gi forskrift om det
nærmere innhold i informasjonsplikten etter første og annet ledd.
Overskriften til kapittel 4 skal lyde:
Kapittel 4 Godkjenning av helseinstitusjoner og helsetjenester.
Legefordeling
§ 4-1 tredje ledd skal lyde:
Ved vurderingen av om godkjenningen
skal gis, kan det blant annet legges vekt på om samfunnsmessige eller
faglige hensyn taler for at helseinstitusjonen eller helsetjenesten
godkjennes, om helseinstitusjonen eller helsetjenesten er omfattet av planer
utarbeidet av regionale helseforetak, jf. lov ... om helseforetak m.m. § 34,
og om de tjenester som skal ytes pasientene synes forsvarlige.
Nåværende § 5-5 blir ny § 4-2 og skal lyde:
Presidenten: Kristelig Folkeparti,
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går imot.
Annelise Høegh (H)
(fra salen):
President! Hvor langt gikk presidenten nå?
Høyre har varslet at vi vil gå imot § 4-2 - jeg hørte ikke om presidenten gikk så langt.
Presidenten: Presidenten har veldig god oversikt over voteringsopplegget, og
vi kommer altså tilbake til § 4-2 etter denne voteringen.
Annelise Høegh (H)
(fra salen):
Ja vel!
(Voteringsutskrift kl. 17.31.16)
Videre var innstillet:
§ 4-2 Legefordeling
Departementet kan hvert år fastsette:
| 1. | antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved helseinstitusjoner og helsetjenester som mottar tilskudd til drift og vedlikehold fra et regionalt helseforetak eller fra staten, |
| 2. | antall nye hjemler for avtaler om drift av privat spesialistpraksis som kan opprettes av hvert enkelt regionale helseforetak og |
| 3. | antall nye spesialistlegestillinger innen hver medisinsk spesialitet som kan opprettes ved statlige helseinstitusjoner og helsetjenester. |
Antall nye stillinger og avtalehjemler som nevnt i første ledd angis som en samlet ramme for hver enkelt helseregion fordelt på de ulike medisinske spesialiteter.
De regionale helseforetakene fordeler stillingene som nevnt i første ledd. Departementet kan sette vilkår for fordelingen.
Departementet kan ved forskrift gi
nærmere regler til utfylling og gjennomføring av denne bestemmelsen.
Presidenten: Her har Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Venstre varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 17.31.46)
Videre var innstillet:
Nåværende §§ 5-1, 5-2, 5-3 og 5-4 oppheves.
Overskriften til kapittel 5 skal lyde:
Kapittel 5 Finansiering
Nåværende §§ 6-1, 6-2 første, andre og tredje ledd og 6-3 oppheves.
Nåværende § 6-5 blir § 5-1 og skal lyde:
§ 5-1 Pasientens bostedsregion
Som bostedsregion skal regnes den helseregion der pasienten har sin faste bopel. Dersom pasienten ikke har fast bopel, skal den helseregion hvor vedkommende har sitt faste oppholdssted regnes som bostedsregion.
For pasient som oppholder seg i institusjon eller privat forpleiningssted hvor oppholdsutgiftene helt eller delvis dekkes av det offentlige etter denne loven, skal forholdene på den tid da vedkommende ble mottatt i institusjon eller forpleiningssted legges til grunn.
Inntil et barn fyller 16 år har barnet samme bostedsregion som foreldrene eller som den av foreldrene barnet lever hos eller senest levde hos. For barn som fyller 16 år under opphold i institusjon eller forpleiningssted som nevnt i annet ledd, skal det ved fortsatt opphold legges til grunn samme bostedsregion som før barnet fylte 16 år.
Departementet avgjør i tvilstilfeller
hvor en pasient har bostedsregion.
Nåværende § 6-6 blir § 5-2 og skal lyde:
§ 5-2 Refusjonskrav mot det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion
Det regionale helseforetakets behandlings- og forpleiningsutgifter skal dekkes av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1. Det samme gjelder utgifter til behandling og forpleining som ytes av andre tjenesteytere etter avtale med det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 2-1a. Til gjennomføring av psykisk helsevern dekkes også andre utgifter av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion.
Det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion skal dekke utgifter til behandling og forpleining:
| 1. | når det i henhold til internasjonal overenskomst foreligger rett til å reise til utlandet for å få nødvendig behandling. Dette gjelder også når andre norske myndigheter har forskottert beløpet overfor utenlandsk tjenesteyter, |
| 2. | når utgifter til sykehusbehandling i utlandet finansieres av folketrygden etter folketrygdloven § 5-22. Utgiftene dekkes i samme utstrekning som om behandlingen hadde funnet sted i Norge. |
Departementet kan gi forskrift om beregning av utgifter som nevnt i første og annet ledd, og kan fastsette samme refusjonssatser for en eller flere grupper av institusjoner.
Utgifter til laboratorie- og røntgentjenester dekkes bare av det regionale helseforetaket i pasientens bostedsregion, jf. § 5-1, dersom dette følger av avtale mellom det regionale helseforetaket i bostedsregionen og den som yter slike tjenester. De regionale helseforetakene skal gjøre kjent hvilke medisinske laboratorier og røntgeninstitutt de har avtale med. Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om finansieringen av laboratorie- og røntgentjenester, herunder overgangsordninger.
Nåværende § 6-7 blir § 5-3.
Nåværende § 6-8 blir § 5-4.
Nåværende § 6-9 blir § 5-5 og skal lyde:
§ 5-5 Pasienters egenbetaling
Departementet kan gi forskrift om:
| 1. | pasienters betaling for poliklinisk behandling ved institusjon, hos legespesialist og spesialist i klinisk psykologi, herunder fritak for betaling ved forsinket behandling/undersøkelse eller kontroll, |
| 2. | pasienters betaling for bestilt time som ikke benyttes ved poliklinikk, hos legespesialist og spesialist i klinisk psykologi, |
| 3. | adgang
til å bestemme at pasienter som oppholder seg i langtidsinstitusjoner helt eller
delvis skal dekke 25 prosent av forpleiningsutgiftene når dette finnes rimelig
etter pasientens økonomiske kår. Det kan ikke tas refusjon i kontantytelser
som pasienten oppebærer etter folketrygdloven og heller ikke i midler som skriver
seg fra slike ytelser. |
Nåværende § 6-2 fjerde ledd blir ny § 5-6 og skal lyde:
§ 5-6 Innhenting av driftsopplysninger
Departementet kan kreve seg forelagt
budsjett, regnskap og andre opplysninger om drift av offentlig finansiert
spesialisthelsetjeneste.
Overskriften til kapittel 6 skal lyde:
Kapittel 6 Taushetsplikt, opplysningsplikt og veiledningsplikt
Nåværende § 7-1 blir § 6-1.
Nåværende § 7-2 blir § 6-2.
Nåværende § 7-4 blir § 6-3 og skal lyde:
§ 6-3 Veiledningsplikt overfor kommunehelsetjenesten
Helsepersonell som er ansatt i statlige helseinstitusjoner som omfattes av denne loven, eller som mottar tilskudd fra regionale helseforetak til sin virksomhet, skal gi kommunehelsetjenesten råd, veiledning og opplysninger om helsemessige forhold som er påkrevet for at kommunehelsetjenesten skal kunne løse sine oppgaver etter lov og forskrift.
Nåværende § 6-4 oppheves.
Overskriften til kapittel 7 skal lyde:
Kapittel 7 Pålegg
Nåværende § 8-1 blir § 7-1 og skal lyde:
§ 7-1 Pålegg
Dersom helsetjenester som omfattes av denne loven drives på en måte som er i strid med loven eller bestemmelser gitt i medhold av den, og driften antas å kunne ha skadelige følger for pasienter, kan Statens helsetilsyn gi pålegg om å rette forholdene. Dersom Statens helsetilsyn finner det nødvendig, kan det gis pålegg om stenging av helseinstitusjonen.
Pålegg som nevnt i første ledd skal inneholde en frist for når retting skal være utført.
Pålegg som nevnt i første ledd kan påklages til eller omgjøres uten klage etter reglene i forvaltningsloven kapittel VI av det departementet Kongen bestemmer. Klagen skal gis oppsettende virkning, hvis ikke Statens helsetilsyn bestemmer at vedtaket straks skal iverksettes.
Nåværende § 7-3 oppheves.
Overskriften i kapittel 8 skal lyde:
Kapittel 8 Ikrafttredelse, overgangsbestemmelser, endringer i andre lover m.m.
Nåværende § 9-1 blir § 8-1.
Nåværende § 9-2 blir ny § 8-2.
Nåværende § 9-3 blir ny § 8-3 og skal lyde:
§ 8-3 Pasienter i privat forpleining under det psykiske helsevernet
De regionale helseforetakene plikter å opprettholde ordningen med privat forpleining som omtalt i lov om psykisk helsevern av 28. april 1961 nr. 2.
Privat forpleining som tvungent psykisk helsevern kan bare videreføres for den enkelte pasient dersom vilkårene etter § 3-3 og § 3-9 i lov 2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av tvungent psykisk helsevern (psykisk helsevernloven) er oppfylt.
Kongen gir nærmere forskrifter om gjennomføringen av den private forpleiningen, herunder bruken av forpleiningskontrakter og ansvaret for den medisinske oppfølgingen av pasientene.
Nåværende § 9-4 blir ny § 8-4.
13. I lov 2. juli 1999 nr. 62 om
etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)
gjøres følgende endringer:
§ 3-11 første ledd skal lyde:
Statens helsetilsyn kan etter klage endre kontrollkommisjonens vedtak om ikke å innlegge en person som søkes overført fra annen institusjon eller anstalt. Klageordningen gjelder bare overføringer som søkes for pasienter under tvungent psykisk helsevern og bare for:
| a. | pasienter i institusjoner for døgnopphold som er godkjent for tvungent psykisk helsevern. Overføring mellom institusjoner for døgnopphold under samme regionale helseforetak omfattes likevel ikke av klageordningen. |
| b. | innsatte
i fengselsvesenets anstalter. |
§ 5-2 skal lyde:
§ 5-2 Vedtak om behandlingsansvaret
Det regionale helseforetaket i domfeltes bostedsregion avgjør hvilken institusjon som skal ha behandlingsansvaret for den domfelte. Kongen kan ved forskrift overføre kompetansen etter denne bestemmelsen til en annen myndighet.
Det regionale helseforetaket har
ansvaret for at det tvungne psykiske helsevernet settes i verk umiddelbart
etter at dommen er rettskraftig.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går imot.
(Voteringsutskrift kl. 17.32.09)
Videre var innstillet:
14. I lov 2. juli 1999 nr. 63 om
pasientrettigheter (pasientrettighetsloven) gjøres følgende endringer:
§ 2-1 fjerde ledd skal lyde:
Retten til helsehjelp gjelder i
offentlig finansiert spesialisthelsetjeneste i riket og andre tjenesteytere
i den utstrekning regionale helseforetak eller helseforetak har inngått
avtale med disse om tjenesteyting, og innen de grenser som kapasiteten
setter.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går imot.
(Voteringsutskrift kl. 17.32.34)
Videre var innstillet:
§ 8-2 første ledd første punktum skal lyde:
Staten skal sørge for at det er et pasientombud i hvert fylke.
15. I lov 2. juli 1999 nr. 64 om
helsepersonell m.v. (helsepersonelloven) gjøres følgende endringer:
§ 18 første ledd første punktum skal lyde:
Helsepersonell med autorisasjon eller lisens i privat virksomhet skal gi melding til kommune eller regionalt helseforetak når de åpner, overtar eller trer inn i virksomhet som er omfattet av loven.
16. I lov 23. juni 2000 nr. 56 om
helsemessig og sosial beredskap gjøres følgende endringer:
§ 1-3 første ledd skal lyde:
Denne lov gjelder for:
| a) | den offentlige helse- og sosialtjeneste, |
| b) | private som i henhold til lov eller avtale tilbyr helse- og sosialtjenester til befolkningen, |
| c) | private som uten formell tilknytning til kommune, fylkeskommune, regionalt helseforetak eller staten tilbyr helse- og sosialtjenester, |
| d) | næringsmiddelkontrollen, herunder offentlige og private laboratorier, |
| e) | vannverk, |
| f) | apotek,
grossister og tilvirkere av legemidler. |
§ 2-2 første ledd første punktum skal lyde:
Kommuner, fylkeskommuner, regionale
helseforetak og staten plikter å utarbeide en beredskapsplan for de helse- og
sosialtjenester de skal sørge for et tilbud av eller er ansvarlige for.
§ 5-1 annet punktum skal lyde:
Departementet kan videre bestemme at
en slik virksomhets ressurser innen helse- og sosialtjenesten, herunder
personellressurser, skal stilles til rådighet for en kommune, en
fylkeskommune, et regionalt helseforetak eller staten.
§ 6-1 annet ledd skal lyde:
Departementet kan pålegge kommuner, fylkeskommuner og regionale helseforetak å yte hel eller delvis refusjon av utgifter etter første ledd.
17. Lov 8. september 2000 nr. 77 om fylkeskommunale sykehusselskaper (sykehusselskapsloven) oppheves.
18. I lov 16. mai nr. 24 om helseregistre og behandling av helseopplysninger (helseregisterloven) gjøres følgende endringer:
§ 3 fjerde ledd oppheves.
§ 6 annet ledd skal lyde:
Regionale helseforetak og
helseforetak, kommune og annen offentlig eller privat virksomhet som tar i
bruk behandlingsrettede helseregistre, er databehandlingsansvarlig for
opplysningene. Foretaket og kommunen kan delegere databehandlingsansvaret.
§ 7 annet ledd femte punktum skal lyde:
Det regionale helseforetaket er
databehandlingsansvarlig for opplysningene, med mindre noe annet er bestemt
i forskriften.
§ 10 skal lyde:
Særlig om plikt til å innrapportere data til statistikk
Departementet kan i forskrift eller
ved enkeltvedtak pålegge regionale helseforetak og helseforetak,
fylkeskommuner og kommuner å innrapportere avidentifiserte eller anonyme
data til statistikk, herunder gi nærmere regler om bruk av standarder,
klassifikasjonssystemer og kodeverk.
Presidenten: Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Venstre går imot.
(Voteringsutskrift kl. 17.32.59)
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Ønsker Kristelig Folkeparti, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti og Venstre å stemme imot? - Det bekreftes av hovedtalsmann Are Næss.
(Voteringsutskrift kl. 17.33.31)
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Presidenten: Under debatten er det satt fram 11 forslag. Det er
| - | forslagene nr. 1-4, fra representanten Anne Enger Lahnstein på vegne av Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen. |
| - | forslagene nr. 5-11, fra Per Sandberg på vegne av Fremskrittspartiet. |
Presidenten vil først referere forslagene nr. 1 og 2, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen.
Forslag nr. 1 lyder:
« Stortinget ber Regjeringa arbeide videre med dagens prosentmodell som grunnlag ved utrekning av barnebidrag. Følgende prinsipp legges til grunn:
| - | Betydelig omfang av samvær gir rett til nedsetting av bidraget. |
| - | Når bidragsmottaker tjener vesentlig bedre enn bidragspliktig, eller bidragspliktig har lav bidragsevne, kan bidrag utregnes etter skjønn ved at det tas hensyn til bidragspliktiges bidragsevne.» |
Forslag nr. 2 lyder:
«Stortinget ber Regjeringa ta initiativet til et lavterskeltilbud der familier i krise som følge av samlivsbrudd, kan få økonomisk rådgiving og veiledning i forhold til konflikthåndtering. »
Presidenten refererer videre forslagene nr. 5, 6 og 8-11 fra Fremskrittspartiet.
Forslag nr. 5 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å foreta en grundig vurdering av bestemmelsene om delt bosted når barneloven revideres. »
Forslag nr. 6 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å legge frem for Stortinget flere alternative modeller for innkreving av reisekostnader for reiser mellom foreldrenes hjem. »
Forslag nr. 8 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å ikke regne med bidragsmottakers bokostnader i beregningsnøkkelen for beregning av barnebidrag. »
Forslag nr. 9 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen vurdere/utrede konsekvenser ved at skattefradraget opprettholdes på bidragsyters hånd, og ikke skattlegges på mottakers hånd. »
Forslag nr. 10 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen om å ta ut § 12 i utkast til forskrift om fastsetjing og endring av fostringstilskot. »
Forslag nr. 11 lyder:
« Stortinget ber Regjeringen legge SIFOs « stordriftsfordeler » til grunn for beregningsgrunnlaget av bidraget. »
Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov
om endringer i barnelova,
forskotteringsloven og i enkelte andre lover (nye regler for beregning av
barnebidrag m.m.)
I lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og
foreldre (barnelova) gjøres følgende endringer:
§ 44 b første og andre punktum skal lyde:
Reisekostnadane ved samvær skal delast
mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir
samde om noko anna. Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten
fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadane.
§ 52 andre ledd skal lyde:
Til særlege utlegg så lenge
underhaldsplikta varer, kan foreldra påleggjast å yte særtilskot. Det er
eit vilkår at utlegga er rimelege og naudsynte og ikkje går inn under dei
utgiftene som det løpande fostringstilskotet skal dekke.
§ 53 andre og tredje ledd skal lyde:
Vil barnet etter fylte 18 år halde fram med slik skulegang som må reknast som vanleg, har det krav på pengetilskot for den tid skulegangen varer ved. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på tilskot etter denne regelen.
Foreldra kan også påleggjast å yte tilskot til anna vidareutdanning dersom det er rimeleg etter interessene og givnaden til barnet, høvet til å skaffe seg midlar til vidareutdanninga på anna vis og tilhøva elles. Det skal fastsetjast ei tidgrense for krav på slike tilskot.
Videre var innstillet:
§ 54 første og andre ledd skal lyde:
Foreldra kan gjere avtale om fostringstilskot til barnet.
Dersom dei ikkje vert samde, kan kvar
av dei krevje at tilskotsfuten tek avgjerd om tilskotet. Dette kan dei
gjere jamvel om dei opphavleg har gjort avtale om tilskotet, men slik at
løpande tilskot berre skal endrast dersom reglane i lova vil medføre ei
endring på meir enn 10 prosent. Departementet kan gje forskrift om gebyr
der tilskotsfuten tek avgjerd om fastsetjing og endring av fostringstilskot.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag nr. 7, fra Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:
« I lov om barn og foreldre skal § 54 første, andre og tredje ledd lyde:
Foreldra skal gjere avtale om fostringstilskot til barnet.
Der kor dei ikkje vert samde blir fostringstilskotet fastsett som om barnet har delt bustad.
Dersom foreldra ikkje blir samde om fostringstilskotet skal saka avgjerast av domstolen. »
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen har varslet at de går imot andre ledd tredje punktum i komiteens innstilling.
Det voteres derfor først over forslaget fra Fremskrittspartiet til første, andre og tredje ledd.
(Voteringsutskrift kl. 17.35.06)
Presidenten: Det voteres over komiteens innstilling.
| 1. | Komiteens innstilling til § 54 første ledd og andre ledd første og andre punktum bifaltes enstemmig. |
| 2. | Komiteens innstilling til § 54 andre ledd tredje punktum bifaltes med 68 mot 13 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 17.35.36)
Videre var innstillet:
Nåverande åttende ledd oppheves.
Videre var innstillet:
Ny § 54 a skal lyde:
§ 54 a Offentleg utmåling av fostringstilskot
Tilskotsfuten skal fastsetje tilskotet slik at fastsette utlegg til forsyting av barnet (underhaldskostnadene) vert delte mellom foreldra etter storleiken på inntekta deira. Tilskotet skal likevel ikkje fastsetjast til eit høgare tilskot enn at tilskotspliktige har att fastsette midlar til eige underhald mv. (bidragsevnevurderinga). Tilskotet skal som hovudregel reduserast for skriftleg avtalt eller offentleg fastsett samvær. Har foreldra avtala delt bustad etter lova § 35 a, gjeld særskilte reglar.
Departementet kan ved forskrift gje
utfyllande reglar om utmåling av fostringstilskot etter lova her.
Presidenten: Til første ledd tredje punktum foreligger et avvikende forslag nr. 3, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen.
Forslaget lyder:
« I lov om barn og foreldre skal § 54 a første ledd tredje punktum lyde:
Tilskotet skal som hovudregel reduserast for skriftleg eller offentleg fastsett samvær, der dette samværet er av eit vesentleg omfang. »
Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen har dessuten varslet at de går imot første ledd første punktum, og det voteres først over dette punktum.
(Voteringsutskrift kl. 17.36.14)
Presidenten: Det voteres så alternativt mellom innstillingens første ledd tredje punktum og forslaget fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen.
(Voteringsutskrift kl. 17.36.34)
Presidenten: Det voteres så over paragrafens øvrige ledd og punktum.
Videre var innstillet:
§ 56 andre ledd skal lyde:
Indeksreguleringa gjeld også for
beløpet som er fastset etter lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott
(forskotteringsloven) § 5 første stykket.
§ 58 nytt andre ledd skal lyde:
Der tilskotspliktige med fleire barn
ikkje har full tilskotsevne eller samla tilskotsplikt er høgare enn ei viss
prosent av inntekta, kan avgjerdsorganet av eige tiltak foreta samla
forholdsmessig fastsetjing av tilskota til barna. Dette gjeld i alle typer
saker der det kjem minst eit krav om førstegangsfastsetjing, klage eller
endring eller der tilskotsfuten av eige tiltak kan ta opp eitt krav.
Regelen gjeld uavhengig av om tilskotspliktige har barn med same
tilskotsmottakar eller fleire tilskotsmottakarar. Lova § § 54 andre ledd og
57 første ledd gjeld tilsvarande. Departementet kan ved forskrift gje
utfyllande reglar om samla forholdsmessig fastsetjing av tilskot.
§ 59 første, andre og tredje ledd skal lyde:
Tilskotsfuten kan utan opphald fatsetje eit førebels tilskot. Hastar det, kan slik avgjerd takast utan at motparten får seie si meining.
Tilskotsfuten kan etter krav ta førebels avgjerd om å setje ned tilskot utan at motparten får seie si meining. Dette gjeld dersom tilskotsfuten finn det klårt at vilkåra for det er til stades.
Førebels avgjerd etter første og andre stykket gjeld frå og med den månaden kravet om fastsetjing eller endring vart sett fram. Slik avgjerd kan fullførast straks om ikkje anna er fastsett, og gjeld berre til det ligg føre ei endeleg avgjerd i saka.
Nåværende femte ledd blir fjerde ledd.
I lov 9. desember 1955 nr. 5 om innkreving av underholdsbidrag mv. (bidragsinnkrevingsloven) skal § 3 første ledd lyde:
Innkrevingssentralen skal alltid kreve inn det samlede underholdsbidrag dersom bidragsmottakeren får utbetalt bidragsforskott etter reglene i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven).
Videre var innstillet:
I lov 17. februar 1989 nr. 2 om
bidragsforskott (forskotteringsloven) gjøres følgende endringer:
§ 1 skal lyde:
§ 1 Formål
Formålet med bidragsforskott er å sikre at barn som omfattes av loven her etter nærmere regler får utbetalt et underholdsbidrag fra det offentlige hver måned.
Presidenten: Her foreligger et avvikende forslag nr. 4, fra Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen.
Forslaget lyder:
« I lov om bidragsforskott skal § 1 lyde:
Formålet med bidragsforskott er å sikre at barn her får utbetalt et visst minsteunderholdsbidrag fra det offentlige hver måned. »
(Voteringsutskrift kl. 17.37.09)
Videre var innstillet:
§ 4 nytt tredje ledd skal lyde:
Retten til forskott faller bort dersom
inntekten til den som har rett til å motta forskott på vegne av barnet
overstiger 320 ganger fullt bidragsforskott per barn per måned.
Departementet gir forskrift om hva som skal regnes for forskottsmottakers
inntekt.
Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Tverrpolitisk Folkevalgte har varslet at de går imot.
(Voteringsutskrift kl. 17.37.31)
Videre var innstillet:
§ 5 skal lyde:
§ 5 Forskottets størrelse
Departementet fastsetter det beløp som kan utbetales som fullt bidragsforskott per barn. Forskott gis med 100, 75 eller 50 prosent av fullt forskott, avhengig av forskottsmottakers inntekt. I tilfeller som nevnt i § 3 tredje ledd andre punktum gis alltid fullt forskott med mindre bortfallsregelen i § 4 tredje ledd kommer til anvendelse.
Den som setter fram krav om forskott som skal fastsettes ut fra mottakers inntekt, eller som er tilstått slikt forskott, skal selv dokumentere sine inntektsforhold i den utstrekning og på den måte som bidragsfogden bestemmer. Dersom det ikke legges fram slik dokumentasjon, kan krav om forskott avslås eller tilstått forskott stanses.
Departementet kan gi forskrift om hva
som skal regnes for inntekt etter paragrafen her og om inntektsgrensene for
å kunne få 100 eller 75 prosent av fullt forskott. Inntektsgrensene skal
fastsettes under hensyn til antall barn som forskottsmottakeren forsørger og
under hensyn til om vedkommende er samboer eller bor alene sammen med barna.
Presidenten: Senterpartiet, Sosialistisk Venstreparti og representanten Inger Stolt-Nielsen har varslet at de går imot første ledd andre punktum samt andre og tredje ledd. Det voteres først over de nevnte ledd og punktum.
| 1. | Komiteens innstilling til § 5 første ledd andre punktum samt andre og tredje ledd bifaltes med 71 mot 12 stemmer. |
(Voteringsutskrift kl. 17.38.01)
| 2. | Komiteens innstilling til første ledd første og tredje punktum bifaltes enstemmig. |
Videre var innstillet:
§ 6 tredje ledd nytt andre punktum skal lyde:
Det kan da ytes forskott på bidrag fra
hver av foreldrene, svarende til fullt bidragsforskott fra hver av dem.
I lov 28. februar 1997 nr. 19 om folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§§ 15-10 og 22-9 oppheves.
Videre var innstillet:
I lov 26. mars 1999 nr. 14 om skatt av
formue og inntekt (skatteloven) gjøres følgende endringer:
§ 5-43 første ledd ny bokstav h skal lyde:
| h. | Barnebidrag og særtilskudd etter barneloven kapittel 7 og bidragsforskudd etter forskotteringsloven. |
Presidenten: Her har Fremskrittspartiet varslet at de vil stemme imot.
(Voteringsutskrift kl. 17.38.40)
Videre var innstillet:
§ 6-32 annet ledd annet punktum skal lyde:
Det gis særskilt fradrag i pensjon o.l. til barn, og i ektefelletillegg etter folketrygdloven.
Nåværende tredje punktum oppheves.
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan iverksette de enkelte bestemmelser til ulik tid.
Departementet kan gi nærmere overgangsregler.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak:
A. lov
om endringer i straffeloven og i
enkelte andre lover (endring og ikraftsetting av strafferettslige
utilregnelighetsregler og særreaksjoner samt endringer i straffeloven §§ 238
og 239)
| 1. | Lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffeloven mv. (strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner) trer i kraft 1. januar 2002. |
| 2. | Lov
2. juli 1999 nr. 62 om etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk
helsevernloven) kapittel 5 trer i kraft 1. januar 2002. |
| 1. | I
Alminnelig borgerlig Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven) gjøres følgende
endring: |
§ 39 a skal lyde:
På samme vilkår som nevnt i § 39 kan en lovbryter som er straffri etter § 44 annet ledd, idømmes tvungen omsorg.
Tvungen omsorg skal utholdes i en fagenhet innen spesialisthelsetjenesten som er innrettet for formålet. Hvis hensynet til den domfelte tilsier det og sikkerhetshensyn ikke taler mot det, kan fagenheten etter nærmere forskrift som Kongen gir, inngå avtale om gjennomføring av omsorgen utenfor fagenheten.
Den domfelte kan holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet. Fagenheten har det overordnete ansvaret for gjennomføringen av tvungen omsorg, også når særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten.
Ved gjennomføring av dom på tvungen omsorg gjelder følgende bestemmelser i psykisk helsevernloven tilsvarende så langt de passer:
| a) | kapittel 1, kapittel 4 med unntak av § § 4-5 annet ledd, 4-9 og 4-10, og kapittel 6 med forskrifter når særreaksjonen gjennomføres i fagenheten. Bestemmelsen i § 4-4 annet ledd annet punktum gjelder likevel bare i den utstrekning det er fastsatt i forskrift gitt av Kongen. |
| b) | kapittel 1 og kapittel 6 når særreaksjonen gjennomføres utenfor fagenheten. |
Kongen kan gi forskrift om at sosialtjenesteloven kapittel 6A skal gjelde tilsvarende. Kongen kan gi særlige regler om saksbehandlingen.
Kongen gir forskrifter med nærmere
bestemmelser om gjennomføringen av tvungen omsorg, herunder bestemmelser om
hvilke vedtak som kan overprøves etter reglene i tvistemålsloven kapittel
33.
§ 73 a skal lyde:
Idømt forvaring faller bort ved
foreldelse etter de samme frister som for frihetsstraff. Fristen beregnes
etter lengden av den tidsrammen som er fastsatt etter § 39 e første ledd
første punktum. Idømte særreaksjoner for utilregnelige, jf. § § 39 og 39 a,
faller bort ved foreldelse etter 20 år. § § 71 siste ledd, 72 og 73 gjelder
tilsvarende så langt de passer.
Nåværende § 73 a blir ny § 73 b.
| 2. | I
lov 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven)
gjøres følgende endring: |
§ 188 annet ledd skal lyde:
I stedet for fengsling kan retten treffe beslutning om plassering i institusjon eller kommunal boenhet. Slik plassering kan bare skje dersom institusjonen eller kommunen samtykker. Retten kan beslutte at siktede som er psykisk utviklingshemmet og antas å være utilregnelig, skal plasseres i en fagenhet for tvungen omsorg, jf. straffeloven § 39 a. Når den siktede skal oppholde seg i institusjon eller kommunal boenhet, kan retten fastsette at den siktede skal kunne holdes tilbake der mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Nåværende annet ledd blir nytt tredje ledd.
| 3. | I
lov 17. januar 1997 nr. 11 om endringer i straffeloven mv. (strafferettslige
utilregnelighetsregler og særreaksjoner mv.) gjøres følgende endringer: |
I del I gjøres følgende endringer:
Nr. 1 endres slik:
I endringene i Alminnelig borgerlig
Straffelov 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 15 skal lyde:
De alminnelige straffer er:
fengsel,
forvaring,
hefte,
samfunnsstraff og
bøter.
I særlige tilfelle anvendes rettighetstap som nevnt i § 29.
Rettighetstapet kan idømmes ved siden
av eller istedenfor annen straff. Det kan dog ikke tre istedenfor annen
straff når loven har fastsatt en frihetsstraff på minst 1 år for handlingen.
§ 39 første ledd første punktum skal lyde:
Når det anses nødvendig for å verne
samfunnet, kan en lovbryter som er straffri etter § 44 første ledd overføres
til tvungent psykisk helsevern, jf. psykisk helsevernloven kapittel 5.
§ 39 nr. 1, første punktum skal lyde:
Lovbryteren har begått eller førsøkt å
begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse,
ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv,
helse eller frihet, eller kunne utsette disse rettsgodene for fare.
§ 39 b første og annet ledd skal lyde:
Tvungent psykisk helsevern etter § 39 og tvungen omsorg etter § 39 a kan bare opprettholdes når vilkåret om gjentakelsesfare i § 39 nr. 1 eller nr. 2 fortsatt er oppfylt.
Den domfelte, dennes nærmeste eller
den faglig ansvarlige ved den institusjonen som har behandlingsansvaret for
den domfelte, kan begjære opphør av reaksjonen. Hvem som er den domfeltes
nærmeste, avgjøres etter psykisk helsevernloven § 1-3 annet ledd.
Påtalemyndigheten fremmer saken for herreds- eller byrett, som avgjør den ved
dom. Behandlingen av saken skal påskyndes.
§ 39 c skal lyde:
Når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, kan forvaring i anstalt under kriminalomsorgen idømmes i stedet for fengselsstraff når vilkårene i nr. 1 eller nr. 2 er oppfylt:
| 1. | Lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller en annen alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatte disse rettsgodene for fare. I tillegg må det antas å være en nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en slik forbrytelse. Ved farevurderingen skal det legges vekt på den begåtte forbrytelsen eller forsøket sammenholdt særlig med lovbryterens atferd og sosiale og personlige funksjonsevne. Det skal særlig legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå en forbrytelse som nevnt i første punktum. |
| 2. | Lovbryteren
finnes nå skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en mindre alvorlig forbrytelse
av samme art som nevnt i nr. 1, og har tidligere begått eller forsøkt å begå
en forbrytelse som nevnt der. I tillegg må det antas å være en nær sammenheng
mellom den tidligere og den nå begåtte forbrytelsen, og faren for tilbakefall
til en ny forbrytelse som nevnt i nr. 1 må antas å være særlig nærliggende. |
§ 39 f annet ledd skal lyde:
Når den domfelte eller
kriminalomsorgen begjærer løslatelse på prøve, fremmer påtalemyndigheten
saken for herreds- eller byrett, som avgjør den ved dom.
§ 39 f fjerde ledd skal lyde:
Når påtalemyndigheten samtykker i
prøveløslatelse, kan slik løslatelse besluttes av kriminalomsorgen.
§ 39 g skal lyde:
Ved prøveløslatelse av retten kan det settes vilkår som ved betinget dom, jf. straffeloven § 53 nr. 2 til 5.
Retten kan også sette som vilkår at den domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen. Når særlige grunner tilsier det, og institusjonen eller kommunen har samtykket, kan retten også sette som vilkår at den domfelte skal ha opphold i institusjon eller kommunal boenhet utover ettårsfristen i § 53 nr. 3 bokstav g. Når den domfelte skal oppholde seg i institusjon eller kommunal boenhet, kan retten fastsette at den domfelte skal kunne holdes tilbake der mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Ved prøveløslatelse av kriminalomsorgen kan det settes vilkår som nevnt i straffeloven § 53 nr. 2, nr. 3 bokstav a til g, nr. 4 og nr. 5. Det kan også settes som vilkår at den domfelte skal følges opp av kriminalomsorgen.
Den domfelte skal på forhånd få adgang til å uttale seg om vilkårene. Om endring av fastsatte vilkår og forlengelse av prøvetid gjelder reglene i straffeloven § 54 nr. 1 tilsvarende. Den løslatte kan begjære at forhørsretten treffer kjennelse om at vilkår som nevnt i første ledd annet punktum skal oppheves eller endres, jf. straffeloven § 54 nr. 1. Slik begjæring kan tidligst fremmes ett år etter at dommen om prøveløslatelse eller forhørsrettens siste kjennelse var endelig. Reglene om forsvarer i straffeprosessloven kapittel 9 gjelder tilsvarende.
Dersom institusjonen eller kommunen trekker sitt samtykke etter første ledd annet punktum tilbake, gjeninnsettes den løslatte.
Dersom den løslatte i prøvetiden
alvorlig eller gjentatt bryter fastsatte vilkår, eller særlige grunner ikke
lenger tilsier prøveløslatelse i medhold av første ledd annet punktum, kan
påtalemyndigheten bringe spørsmålet om gjeninnsettelse inn for herreds- eller
byrett. Dom på gjeninnsettelse må være avsagt innen tre måneder etter
utløpet av prøvetiden. Har den løslatte blitt fulgt opp av
kriminalomsorgen, skal kriminalomsorgen gi uttalelse før det blir avsagt
dom. Reglene om forsvarer og om pågripelse og fengsling i
straffeprosessloven kapittel 9 og kapittel 14 gjelder tilsvarende. Det
samme gjør straffeloven § 54 nr. 2 annet ledd.
§ 132 annet og tredje ledd skal lyde:
På samme måte straffes den som bevirker eller medvirker til at noen ved flukt eller ved å holdes skjult eller utgis for en annen person søkes unndratt forfølgning eller straff for en straffbar handling eller særreaksjon.
På den som har handlet i hensikt å
unndra seg selv eller noen av sine nærmeste fra forfølgning, straff eller
særreaksjon, kommer straff ikke til anvendelse.
Nr. 3 endres slik:
I endringen i lov 8. desember 1950 nr.
3 om norsk riksborgarrett gjøres følgende endring:
§ 10 femte ledd skal lyde:
B. Borgar i nordisk avtaleland som
| 1. | ikkje har fått borgarretten der ved borgarrettsløyve, |
| 2. | har fylt 18 år, |
| 3. | har hatt fast bustad i riket dei siste 7 åra og |
| 4. | ikkje i den tida er dømd til fridomsstraff og heller ikkje til overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffelova § 39 eller tvungen omsorg etter straffelova § 39 a, |
får norsk borgarrett når han gjev inn
melding til fylkesmannen om at han vil vera norsk borgar. Fyresegnene i § 5
gjeld på tilsvarande måte.
Nr. 4 endres slik:
I endringene i fengselsloven 12.
desember 1958 nr. 7 gjøres følgende endringer:
§ 10 første ledd skal lyde:
Personer som er dømt til forvaring
eller som etter psykisk helsevernloven § 5-6 er besluttet overført til
anstalt under kriminalomsorgen, innsettes i særlig anstalt eller i
ressursavdeling i fengsel. Hvis det finnes hensiktsmessig for å kunne
gjennomføre en gradvis overgang til et liv i frihet, kan forvaringsdømte
overføres til annen fengselsavdeling. Det samme gjelder for personer som
etter psykisk helsevernloven § 5-6 er besluttet overført til anstalt under
fengselsvesenet såfremt de samtykker. Når særlige grunner tilsier det, kan
forvaringsdømte starte soningen i fengsel.
§ 12 skal lyde:
Hvis det finnes hensiktsmessig på grunn av vedkommendes helbred, sinnstilstand, arbeidsevne, tilpasningsevne eller andre særlige grunner, kan en person som utholder fengselsstraff, overføres til særlig anstalt, pleieanstalt, hybelhus under Kriminalomsorg i frihet, kursted eller annen behandlingsinstitusjon. I særlige tilfelle kan det bestemmes at straffullbyrdelsen skal ta til i behandlingsinstitusjon som nevnt i første punktum.
Personer som er dømt til forvaring,
kan på samme vilkår overføres til pleieanstalt, kursted eller annen
behandlingsinstitusjon såfremt ikke behovet for å beskytte samfunnet mot nye
lovbrudd taler mot det. Den domfelte skal kunne holdes tilbake mot sin
vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med
bistand fra offentlig myndighet.
§ 13 skal lyde:
Bestemmelsene i dette kapittel kommer når ikke annet er sagt, til anvendelse på innsatte som i kriminalomsorgens anstalter utholder frihetsstraff eller er overført fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen etter psykisk helsevernloven § 5-6.
Nr. 5 oppheves.
Nr. 6 oppheves.
Nr. 7 enderes slik:
I endringene i lov 11. juni 1971 nr.
52 om strafferegistrering gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd skal lyde:
I et Strafferegister som omfatter hele riket, tas inn opplysninger om dommer, vedtatte forelegg og andre avgjørelser som går ut på:
| 1 | Frihetsstraff, samfunnstraff, rettighetstap eller utsettelse med å idømme straff. |
| 2. | Bot for forbrytelse. |
| 3. | Overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, eller anbringelse i arbeidshus. |
| 4. | Betinget
påtaleunnlatelse etter straffeprosessloven § 69 i sak om forbrytelse. |
§ 6 nr. 6 skal lyde:
Betinget dom når dommen er avsagt mer
enn 5 år før attesten blir utstedt. Det samme gjelder dom på overføring til
tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 når det ikke har skjedd
overføring til anstalt under kriminalomsorgen etter psykisk helsevernloven §
5-6 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, og reaksjonen har
opphørt, samt dom på bemyndigelse til anbringelse i tvangsarbeid eller
kursted når bemyndigelsen ikke har vært brukt.
§ 6 annet ledd første punktum skal lyde:
Har en person flere dommer på ubetinget fengsel i 6 måneder eller mer, ungdomsfengsel (arbeidsskole), tvangsarbeid, overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39, tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a eller forvaring, tas alle disse dommer med i attesten selv om bare en av dem skal tas med etter reglene i første ledd.
Nr. 8 oppheves.
Nr. 9 endres slik:
I endringene i lov 22. mai 1981 nr. 25
om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende
endringer:
§ 2 første ledd nr. 1 skal lyde:
| 1) | sak
om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller
tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, |
§ 76 tredje ledd første punktum skal lyde:
Saker ved lagmannsrett og herreds-
eller byrett som gjelder forbrytelse som etter loven kan medføre fengsel i
mer enn 6 år, eller sak hvor påtalemyndigheten vil påstå idømmelse av
særreaksjon, skal under hoved- og ankeforhandling føres av en statsadvokat.
§ 96 femte ledd skal lyde:
Vil påtalemyndigheten påstå idømt en
særreaksjon, skal siktede alltid ha forsvarer under hovedforhandlingen.
§ 147 første ledd annet punktum skal lyde:
Dette gjelder ikke ved foreløpige
erklæringer som nevnt i § 165 fjerde ledd.
Ny § 147 a skal lyde:
I saker der det kan bli lagt ned påstand om dom på overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, skal påtalemyndigheten underrette den eller de rettspsykiatrisk sakkyndige om dette. De sakkyndige skal straks etter at de har avgitt den rettspsykiatriske erklæringen, underrette fylkeshelsesjefen om saken. De sakkyndige skal gi råd om hvilken institusjon den siktede bør innskrives ved, jf. psykisk helsevernloven § § 5-2 og 5-3.
Endringen i § 157 annet ledd oppheves.
§ 165 første og nytt annet ledd skal lyde:
Dersom retten finner det nødvendig for avgjørelsen av saken, kan den beslutte at siktede skal underkastes rettspsykiatrisk undersøkelse ved oppnevnte sakkyndige.
Siktede skal alltid undergis rettspsykiatrisk undersøkelse når det er aktuelt å idømme
| 1. | overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39, |
| 2. | tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, |
| 3. | opprettholdelse av reaksjon som nevnt i nr. 1 og 2 etter straffeloven § 39 b, eller |
| 4. | overføring til anstalt under kriminalomsorgen etter psykisk helsevernloven § 5-6. |
Nåværende annet og tredje ledd blir nytt tredje og fjerde ledd.
§ 171 annet ledd skal lyde:
Når det er reist sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39 eller tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a, eller det er sannsynlig at slik sak vil bli reist, kan pågripelse skje uansett om straff kan idømmes, såfremt vilkårene i første ledd for øvrig foreligger. Det samme gjelder når det er avsagt dom på overføring til tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.
Endringen i § 196 oppheves.
Endringen i § 216 a oppheves.
§ 248 fjerde ledd skal lyde:
Sak om særreaksjon kan ikke pådømmes i
forhørsrett.
§ 251 første ledd skal lyde:
Er det grunn til å anta at siktede er
i en tilstand som nevnt i straffeloven § 44 og innkalling til
hovedforhandling blir unnlatt etter reglene i § 84 annet ledd, kan det bare
fremmes sak om overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven
§ 39, tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a eller om inndragning.
§ 288 tredje ledd første punktum skal lyde:
Det skal alltid avsis kjennelse som
nevnt dersom vilkårene ellers er til stede for det og den videre forhandling
må utsettes for at tiltalte kan bli underkastet mentalobservasjon i tilfelle
der avgjørelsen om dette har utstått etter reglene i § 165 tredje ledd.
§ 391 nr. 3 skal lyde:
når det opplyses en ny omstendighet
eller skaffes frem et nytt bevis som synes egnet til å føre til frifinnelse
eller avvisning eller til anvendelse av en mildere strafferegel eller en
vesentlig mildere rettsfølge. I sak hvor det ikke er idømt frihetsstraff,
overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39, tvungen
omsorg etter straffeloven § 39 a eller rettighetstap, kan det ikke påberopes
nye opplysninger eller bevis som vedkommende burde ha gjort gjeldende på et
tidligere tidspunkt.
Nr. 10 endres slik:
I endringene i utlendingsloven 24.
juni 1988 nr. 64 gjøres følgende endringer:
§ 29 første ledd bokstav c skal lyde:
når utlendingen her i riket er ilagt straff eller særreaksjon for et forhold som kan føre til fengselsstraff i mer enn tre måneder eller flere ganger i løpet av de siste tre år er ilagt fengselsstraff,
Endringen i § 30 oppheves.
Endringen i § 58 oppheves.
Nr. 11 endres slik:
I endringen i lov 20. juli 1991 nr. 67
om overføring av domfelte gjøres følgende endring:
§ 5 annet ledd skal lyde:
Fullbyrding i Norge av en utenlandsk
straffereaksjon mot en utilregnelig person kan bare skje etter dom på
overføring til tvungent psykisk helsevern etter straffeloven § 39, eller til
tvungen omsorg etter straffeloven § 39 a.
Del II endres slik:
Nr. 3 til 7 skal lyde:
| 3. | Sikringstiltak
som er satt i verk når loven trer i kraft, kan fortsette inntil lengstetiden
i sikringsbemyndigelsen løper ut eller krav som nevnt i annet punktum eller nr.
4 er rettskraftig avgjort. Hvis påtalemyndigheten mener at særreaksjon fortsatt
er nødvendig etter utløpet av lengstetiden, må den reise sak med påstand
om idømmelse av særreaksjon etter straffeloven § § 39, 39 a eller 39 c. Saken
må bringes inn for herreds- eller byretten før lengstetiden løper ut. |
| 4. | Den som er idømt sikring, kan kreve at påtalemyndigheten innstiller sikringstiltaket eller reiser sak med påstand om idømmelse av særreaksjon etter straffeloven § § 39, 39 a eller 39 c. Sak skal så vidt mulig reises innen ett år etter at kravet er satt fram. Nr. 3 siste punktum gjelder tilsvarende. |
| 5. | For dom på sikring som ikke er satt i verk når loven trer i kraft, skal påtalemyndigheten såvidt mulig innen ett år etter lovens ikrafttredelse innstille sikringstiltaket eller reise sak for herreds- eller byretten med påstand om idømmelse av særreaksjon etter straffeloven §§ 39, 39 a eller 39 c. Nr. 3 siste punktum gjelder tilsvarende. |
| 6. | For en domfelt som er idømt både straff og sikring, kan påstanden i sak som nevnt i nr. 3, 4 og 5 begrenses til at den domfelte skal anses som prøveløslatt etter §§ 39 f og 39 g. Reglene om gjeninnsettelse i § 39 g fjerde og femte ledd gjelder tilsvarende. |
| 7. | Inntil den nye dommen er rettskraftig eller sikringsdommen er falt bort, gjelder straffeloven § 39 slik den lød før ikrafttredelsen av lov 17. januar 1997 nr. 11 for gjennomføringen av sikringsdommen. |
4. I lov 28. februar 1997 nr. 19 om
folketrygd (folketrygdloven) gjøres følgende endringer:
§ 3-29 første ledd skal lyde:
Til en person som mottar ytelser til
livsopphold etter kapittel 12, 16, 17 eller 19, og som sitter i varetekt,
soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter,
gis reduserte ytelser etter bestemmelsene i §§ 3-27 og 3-28.
§ 6-8 første ledd annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder for et medlem som
sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en slik
institusjon eller boform eller i en av kriminalomsorgens anstalter.
§ 8-54 første ledd skal lyde:
Et medlem som sitter i varetekt, soner
straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, har
ikke rett til sykepenger.
§ 10-13 første punktum skal lyde:
Et medlem som utholder varetekt,
straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen, har ikke rett til
rehabiliteringspenger.
§ 11-14 skal lyde:
§ 11-14. Attføringspenger under opphold i fengsel
Retten til attføringspenger faller
bort når et medlem utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt
under kriminalomsorgen.
§ 13-12 første ledd skal lyde:
Følgende personer er yrkesskadedekket:
| a) | medlemmer som er under behandling i en helseinstitusjon som er offentlig godkjent etter sykehusloven, |
| b) | medlemmer som er under behandling i en rehabiliteringsinstitusjon, når utgiftene til oppholdet dekkes av det offentlige, |
| c) | medlemmer som er under opplæring i en offentlig godkjent attføringsinstitusjon, |
| d) | medlemmer som soner frihetsstraff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, |
| e) | medlemmer som utfører samfunnsstraff etter straffeloven § 28 a, |
| f) | medlemmer
som sitter i varetekt. |
§ 18-10 første ledd skal lyde:
Til en person som sitter i varetekt, soner straff eller utholder særreaksjon i en av kriminalomsorgens anstalter, ytes det redusert barnepensjon etter bestemmelsene i §§ 18-8 og 18-9.
5. I lov 2. juli 1999 nr. 62 om
etablering og gjennomføring av psykisk helsevern (psykisk helsevernloven)
gjøres følgende endringer:
§ 5-6 overskrift skal lyde:
Overføring til anstalt under
kriminalomsorgen
§ 5-6 første ledd første punktum skal lyde:
Etter begjæring fra den faglig ansvarlige, jf. § 5-3, kan retten bestemme at den domfelte skal overføres fra tvungent psykisk helsevern til anstalt under kriminalomsorgen, når særlige grunner taler for det.
6. I lov 18. mai 2001 nr. 21 om
gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) gjøres følgende
endringer:
§ 12 nytt annet punktum skal lyde:
Den domfelte skal kunne holdes tilbake mot sin vilje og hentes tilbake ved unnvikelse, om nødvendig med tvang og med bistand fra offentlig myndighet.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
§ 15 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder for personer som etter psykisk helsevernloven § 5-6 er besluttet overført til anstalt under kriminalomsorgen såfremt de samtykker.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
I lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig
borgerlig Straffelov (straffeloven) gjøres følgende endringer:
§ 238 skal lyde:
Den som uaktsomt ved bruk av våpen,
ved motorvogn eller på annen måte forvolder betydelig skade på legeme eller
helbred, straffes med bøter eller med fengsel inntil 3 år.
§ 239 skal lyde:
Den som uaktsomt ved bruk av våpen,
ved motorvogn eller på annen måte forvolder en annens død, straffes med
fengsel inntil 3 år eller under særdeles skjerpende omstendigheter inntil 6
år. Under særdeles formildende omstendigheter kan bøter anvendes.
| 1. | Del I og II trer i kraft 1. januar 2002. Del II pkt. 3 nr. 4 gjelder midlertidig til lov 18. mai 2001 nr. 21 om gjennomføring av straff mv. (straffegjennomføringsloven) trer i kraft. |
| 2. | Del III trer i kraft straks. |
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B.
Stortinget ber Regjeringen vurdere en endring i straffeloven, slik at utilregnelige lovbrytere som begår klart samfunnsskadelig kriminalitet i større grad enn i dag skal kunne idømmes tvungent psykisk helsevern eller tvungen omsorg.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.
Presidenten: Under debatten har Rolf Reikvam satt fram forslagene nr. 1 og 2, på vegne av Sosialistisk Venstreparti.
Forslag nr. 1 lyder:
« I lov 13. august 1915 nr. 6 om rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) gjøres følgende endring:
§ 407 første ledd nr. 7 innledning til bokstav a) skal lyde:
7. når en internasjonal domstol eller FNs menneskerettighetskomite, FNs torturovervåkningskomite eller FNs rasediskrimineringskomite i sak mot Norge har funnet at »
Forslag nr. 2 lyder:
« I lov av 22. mai 1981 nr. 25 om rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende endring:
§ 391 nr. 2 innledning til bokstav a) skal lyde:
2. når en internasjonal domstol eller FNs menneskerettighetskomite, FNs torturovervåkingskomite eller FNs rasedikrimineringskomite i sak mot Norge har funnet at »
Rolf Reikvam (SV) : Forslagene har ikke vakt særlig « åtgaum » her i dag. Vi ønsker ikke forslagene nedstemt, de er for gode til det, så derfor har vi bare én mulighet, nemlig å trekke forslagene. Det er herved gjort.
Presidenten: Rolf Reikvam har trukket forslagene nr. l og 2, fra Sosialistisk Venstreparti.
Komiteen hadde innstillet til
Odelstinget å gjøre slikt vedtak:
A lov
om endringer i straffeprosessloven mv.
(gjenopptakelse)
I lov 13. august 1915 nr. 6 om
rettergangsmåten for tvistemål (tvistemålsloven) gjøres følgende endringer:
§ 407 første ledd nr. 7 skal lyde:
| 7. | når en internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité i sak mot Norge har funnet at |
| a) | avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, og ny behandling må antas å burde føre til en annen avgjørelse, eller |
| b) | saksbehandlingen
som ligger til grunn for avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som
Norge er bundet av, hvis det er grunn til å anta at saksbehandlingsfeilen kan
ha virket bestemmende på avgjørelsens innhold, og gjenopptakelse er nødvendig
for å bøte på den skade som feilen har medført. |
§ 409 første ledd annet punktum skal lyde:
Er dommen avsagt av forliksrådet, settes begjæringen frem for herreds- eller byretten.
Nåværende annet punktum blir nytt tredje punktum.
I lov 22. mai 1981 nr. 25 om
rettergangsmåten i straffesaker (straffeprosessloven) gjøres følgende
endringer:
§ 261 skal lyde:
Om gjenopptakelse av sak som er
avgjort ved vedtatt forelegg, gjelder reglene i kap 27 tilsvarende så langt
de passer. Begjæringen settes frem for herreds- eller byretten, som også
behandler saken på nytt hvis gjenopptakelse blir besluttet.
§ 282 annet til fjerde ledd skal lyde:
Begjæringen må settes frem innen
utløpet av ankefristen, og behandles av den rett som har avsagt den angrepne
dom.
Begjæringen må angi grunnlaget for ny behandling. Inneholder begjæringen ingen grunn som kan føre til ny behandling etter reglene i første ledd, avsier retten straks kjennelse om at begjæringen forkastes. Avgjørelsen kan tas av rettens formann.
Dersom begjæringen ikke straks forkastes, forelegges den for motparten til uttalelse. Begjæringen avgjøres ved kjennelse uten muntlig forhandling. Retten kan likevel innhente ytterligere opplysninger og holde bevisopptak etter reglene for bevisopptak utenfor hovedforhandling. Reglene om forsvarer i § 97 første punktum gjelder tilsvarende. Avgjørelsen kan tas av rettens formann. Partene skal få uttale seg om innhentede opplysninger.
Nåværende fjerde ledd blir nytt femte ledd.
§ 391 nr. 2 skal lyde:
| 2. | når en internasjonal domstol eller FNs menneskerettskomité i sak mot Norge har funnet at |
| a) | avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som Norge er bundet av, og ny behandling må antas å burde føre til en annen avgjørelse, eller |
| b) | saksbehandlingen
som ligger til grunn for avgjørelsen er i strid med en folkerettslig regel som
Norge er bundet av, hvis det er grunn til å anta at saksbehandlingsfeilen kan
ha innvirket på avgjørelsens innhold, og gjenopptakelse er nødvendig for å bøte
på den skade som feilen har medført. |
§§ 394-400 skal lyde:
§ 394.
Begjæringen settes frem for kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker (gjenopptakelseskommisjonen). Begjæringen må angi den avgjørelsen som angripes, grunnlaget for gjenopptakelse og bevis av betydning for saken.
Dersom særlige grunner taler for det,
kan kommisjonen bestemme at en avgjørelse som retter seg mot en avdød
person, skal gjenopptas uten at noen har begjært det.
§ 395.
Kommisjonen skal ha fem faste medlemmer og tre varamedlemmer som tiltrer ved forfall. Kommisjonens leder, nestleder, ett annet fast medlem og to av varamedlemmene skal ha juridisk embetseksamen.
Kommisjonens medlemmer og varamedlemmer oppnevnes av Kongen i statsråd for en periode på 3 år med adgang til én gjenoppnevning. Dersom kommisjonen ellers ikke vil være vedtaksfør, kan stedfortredere for kortere tid eller for en enkelt sak oppnevnes av departementet.
Kommisjonens leder utnevnes av Kongen i statsråd for en periode på 5 år uten adgang til gjenutnevning. Kommisjonens øvrige avgjørelser kan bare angripes ved kjæremål eller anke der det er uttrykkelig sagt i loven. Avgjørelsen treffes med alminnelig flertall hvis den ikke tas av kommisjonens leder eller nestleder.
Kongen i statsråd kan fastsette
nærmere regler om kommisjonens lokalisering, arbeidsmåte og administrasjon.
For øvrig bestemmer kommisjonen selv sin arbeidsmåte og tilsetter et
nødvendig antall saksforberedere. Kommisjonen kan ikke instrueres om sin
utøving av myndighet.
§ 396.
Kommisjonens medlemmer og andre som handler på vegne av den, kan ikke delta i behandlingen av en sak når personen ville ha vært ugild som dommer etter reglene i domstolloven § § 106-108.
Har noen tidligere handlet i saken for eller på vegne av kommisjonen, er vedkommende ugild bare dersom vilkårene i domstolloven § 108 er oppfylt.
De øvrige reglene i domstolloven kapittel 6 gjelder tilsvarende så langt de passer.
Kommisjonens medlemmer og andre som
handler på vegne av den, har taushetsplikt etter reglene i domstolloven § 63
a.
§ 397.
Kommisjonen har plikt til å veilede den som begjærer gjenopptakelse, slik at han eller hun kan vareta sitt tarv best mulig. Kommisjonen skal av eget tiltak vurdere om siktede har behov for veiledning.
Kommisjonen kan oppnevne offentlig forsvarer for siktede når særlige grunner tilsier det. Reglene i § § 101-107 gjelder i så fall tilsvarende.
Gjelder begjæringen en avgjørelse som etter sin art ikke kan gjenopptas, eller inneholder den ingen grunn som etter loven kan føre til gjenopptakelse, kan kommisjonen uten nærmere behandling forkaste begjæringen etter reglene om kjennelse. Det samme gjelder hvor begjæringen av andre grunner åpenbart ikke kan føre frem. Avgjørelsen kan tas av kommisjonens leder eller nestleder.
Dersom begjæringen ikke forkastes
etter reglene i tredje ledd, forelegges den for den annen part. Dersom den
foreløpige prøvingen bygger på andre opplysninger enn dem som fremgår av
begjæringen, skal også disse forelegges for partene til uttalelse før
avgjørelsen treffes. Dette gjelder likevel ikke opplysning som siktede ikke
har rett til å gjøre seg kjent med etter § 264, eller som stammer fra parten
selv.
§ 398.
Kommisjonen skal av eget tiltak sørge for at saken er så godt opplyst som mulig før den avgjør om begjæringen skal tas til følge. Avgjørelsen skal forberedes og avgjøres uten ugrunnet opphold. Kommisjonen kan innhente opplysninger på den måten den anser hensiktsmessig, jf. § § 398 a og 398 b, og avholde muntlige høringer.
Dersom kommisjonen under saksforberedelsen innhenter eller mottar opplysninger av betydning for avgjørelsen, skal siktede og påtalemyndigheten gjøres kjent med opplysningene og få uttale seg om dem. Plikten til å informere siktede gjelder likevel ikke for opplysninger som vedkommende ikke har rett til å gjøre seg kjent med etter § 264.
Om dokumentinnsyn gjelder § § 28, 242
og 264 tilsvarende. Kommisjonen kan unnta fra innsyn dokumenter som den
selv har utarbeidet for sin interne saksforberedelse.
§ 398 a.
Kommisjonen kan innkalle siktede til avhør etter reglene om bevisopptak utenfor hovedforhandling. Minst tre av kommisjonens medlemmer må være tilstede under avhøret. Reglene i kapittel 8 gjelder tilsvarende.
Kommisjonen kan innkalle vitner til avhør etter reglene om bevisopptak utenfor hovedforhandling. Minst tre av kommisjonens medlemmer må være tilstede under avhøret. Reglene i kapittel 10 og § 234 annet ledd gjelder tilsvarende. Avgjørelse om vitneforklaring etter § 118 tas av kommisjonens leder eller nestleder og to andre medlemmer, og skal følge reglene om kjennelse. Avgjørelsen treffes med alminnelig flertall, og kan bringes inn for lagmannsretten etter reglene om kjæremål.
Beslutning som nevnt i § § 88 og 115 tas av kommisjonens leder eller nestleder.
Avhørsmøter etter første og annet ledd og høring etter § 398 første ledd holdes for åpne dører. Kommisjonen kan beslutte at møtet skal holdes for lukkede dører
| a) | når hensynet til privatlivets fred eller til ærbarhet krever det, |
| b) | når særlige forhold gir grunn til frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning og lukkede dører derfor er påkrevd, eller |
| c) | når en siktet er under 18 år, fornærmedes ettermæle krever det eller et vitne ber om det av grunner som kommisjonen finner fyllestgjørende. |
Kommisjonen eller en som handler på
vegne av den, kan avhøre siktede og vitner etter reglene om politiavhør.
§ 398 b.
Kommisjonen kan begjære bevisopptak etter reglene i domstolloven § 43 annet ledd og § § 44 flg.
Kommisjonen kan også sette frem begjæring for forhørsretten om personundersøkelse og observasjon etter kapittel 13 og om bruk av tvangsmidler etter kapitlene 14-16.
Kommisjonen kan gi utleveringspålegg etter § 210 første punktum, oppnevne sakkyndige etter reglene i kapittel 11, og foreta gransking etter reglene i kapittel 12.
Kommisjonen kan i særlige tilfeller
anmode påtalemyndigheten om å utføre nærmere angitte etterforskningsskritt.
§ 399.
Reglene om kjennelse gjelder for
kommisjonens avgjørelse av om gjenopptakelse skal tillates. Fem medlemmer
hvorav tre med juridisk embetseksamen avgjør om begjæringen skal tas til
følge. Reglene i § 54 får ikke anvendelse.
§ 400.
Er gjenopptakelse besluttet, skal saken henvises til ny fullstendig behandling ved en domstol som er sideordnet den rett som har avsagt den angrepne dom. Er det avsagt dom i flere instanser, regnes den domstol som i siste instans har prøvd den side av dommen som angrepet rettes mot, for å ha avsagt dommen.
Er dommen som skal gjenopptas avsagt av herreds- eller byretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til lagmannsretten, som peker ut en herreds- eller byrett med tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen. Er dommen avsagt av lagmannsretten, sender kommisjonen sin avgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, som peker ut en lagmannsrett med tilgrensende rettskrets til å behandle begjæringen. Er dommen avsagt av Høyesterett, behandles saken på nytt av Høyesterett.
Dersom særlige grunner taler for det, kan saken henvises til ny behandling ved en domstol som ikke har tilgrensende rettskrets.
Regelen i § 351 første punktum gjelder tilsvarende ved den nye behandlingen av saken.
Er siktede død, skal retten avsi frifinnende dom uten hovedforhandling. Også ellers kan retten med påtalemyndighetens samtykke avsi frifinnende dom uten hovedforhandling.
Beslutninger etter paragrafen her kan
ikke angripes ved kjæremål eller anke.
§ 438 annet ledd skal lyde:
Dersom en sak som har blitt
gjenopptatt ender med frifinnelse, og særlige grunner gjør det rimelig, kan
retten helt eller delvis tilkjenne andre enn siktede dekning av omkostninger
som knytter seg til tiltak som har hatt vesentlig betydning for at saken ble
gjenopptatt.
§ 452 annet ledd skal lyde:
Angripes en rettskraftig dom ved anke
eller er en begjæring om gjenopptakelse tatt til følge, kan den rett som
skal behandle saken, ved kjennelse beslutte at fullbyrding helt eller delvis
skal utstå.
I lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners
og sakkyndiges godtgjørelse m.v. gjøres følgende endringer:
§ 1 første ledd nytt annet punktum skal lyde:
Det samme gjelder for vitner og
sakkyndige som møter eller på annen måte avgir forklaring for
gjenopptakelseskommisjonen, jf. straffeprosessloven kapittel 27.
§ 12 nr. 1 annet punktum skal lyde:
Avgjørelser truffet av Arbeidsretten
og gjenopptakelseskommisjonen kan ikke påkjæres.
Ikraftsettings- og overgangsbestemmelser
Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan sette forskjellige bestemmelser i loven i kraft til forskjellig tid.
Loven gjelder ikke for begjæringer om gjenopptakelse som har kommet inn til retten før loven trer i kraft. Domstolloven § 146 annet ledd gjelder tilsvarende.
Når Kongen i statsråd første gang oppnevner medlemmer til kommisjonen etter straffeprosessloven § 395, skal ett av juristmedlemmene og ett av de øvrige medlemmene oppnevnes for to år.
Presidenten: Før vi går til votering vil presidenten vise til de rettelser som sakens ordfører har foretatt i § 395: Det som nå står som første punktum i straffeprosessloven § 395 tredje ledd, skal være første punktum i annet ledd. Videre skal ordet « øvrige » i tredje ledd annet punktum flyttes til det som blir annet ledd annet punktum.
Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.
Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.
Videre var innstillet:
B
Stortinget ber Regjeringen i statsbudsjettet for 2002 redegjøre for ordningen med lydopptak i rettssaler, og fremme eventuelle forslag om en permanent ordning med lydopptak av hovedforhandling i straffesaker.
Presidenten: B blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.