Lenke til Stortingets hovedside  

Odelstinget
Møte torsdag den 7. juni kl. 13.40 2001

Innhold

       Etter at det var ringt til votering i 5 minutter, sa

       Presidenten: Odelstinget skal votere i sakene nr.  1-12.


tilbake

Votering i sak nr. 1

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven)

I

       I lov 11. juni 1993 nr. 100 om anlegg og drift av jernbane, herunder sporvei, tunnelbane og forstadsbane m.m. (jernbaneloven) gjøres følgende endringer:

§ 11 skal lyde:

§ 11 (Tilsyn m.v.)

       Jernbaner er underlagt tilsyn fra departementet eller den myndighet som departementet bestemmer. Enhver plikter å gi tilsynsmyndigheten de opplysninger den krever for å utføre sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten adgang til anlegg, utstyr og annet materiell knyttet til jernbanevirksomheten. Tilsynsmyndigheten kan gi pålegg om korrigerende tiltak.

       Tilsynsmyndigheten kan påby stans av driften helt eller delvis når sikkerhetsmessige hensyn krever det. Om nødvendig kan den kreve politiets hjelp til å gjennomføre påbudet.

       Departementet kan videre tilbakekalle tillatelse gitt i medhold av loven ved brudd på vilkår eller krav som er satt for virksomheten.

§ 12 skal lyde:

§ 12 (Tilsyn med omsetning av samtrafikkomponenter m.v.)

       Tilsynsmyndigheten kan pålegge den som bringer i omsetning en samtrafikkomponent, å begrense anvendelsesområdet, forby bruk eller tilbakekalle komponenten fra markedet, dersom det foreligger risiko for at komponenten ikke oppfyller de grunnleggende kravene. Enhver plikter å gi tilsynsmyndigheten de opplysninger den krever for å utføre sine oppgaver, samt for samme formål å gi tilsynsmyndigheten adgang til lokaler og utstyr som er knyttet til samtrafikkomponent.

       Departementet kan gi nærmere forskrifter om tilsyn med omsetning av samtrafikkomponenter.

       Nåværende § 12 blir ny § 14.

§ 13 skal lyde:

§ 13 (Tvangsmulkt)

       I pålegg fra tilsynsmyndigheten kan det fastsettes en løpende tvangsmulkt for hver dag som går etter utløpet av den frist som er satt for oppfylling av pålegget, og frem til pålegget er oppfylt. Tilsynsmyndigheten kan frafalle påløpt tvangsmulkt.

       Tvangsmulktens størrelse fastsettes under hensyn til hvor viktig det er at pålegget blir gjennomført og hvilke kostnader det antas å medføre.

       Tvangsmulkt er tvangsgrunnlag for utlegg.

       Departementet kan gi nærmere forskrifter om fastsettelse og beregning av tvangsmulkt samt om frafallelse av ilagt mulkt.

       Nåværende § 13 blir ny § 15.

       Nåværende § 13 a blir ny § 16.

Kapittel V skal lyde:

Kapittel V. Undersøkelse av jernbaneulykker

§ 17 (Undersøkelsesmyndighet)

       Inntreffer det en jernbaneulykke som medfører at noen avgår ved døden eller at det skjer betydelig skade på person, på jernbanemateriell, kjørevei, på eiendom utenfor jernbanen eller på miljø, skal den myndighet som departementet bestemmer, foreta undersøkelse. Det samme gjelder når det har vært alvorlig fare for slik ulykke, eller for jernbanesikkerheten for øvrig. Undersøkelsene har til formål å søke å klarlegge hendelsesforløp og årsaksforhold, samt å utrede forhold av betydning for å forebygge ulykker og bedre jernbanesikkerheten.

       Departementet kan gi nærmere bestemmelser om undersøkelsesmyndigheten.

§ 18 (Undersøkelsesmyndighetens rettigheter)

       Enhver plikter på forlangende å gi undersøkelsesmyndigheten de opplysninger han sitter inne med om forhold som kan være av betydning for undersøkelsen. Dette gjelder uten hensyn til taushetsplikt som ellers påhviler vedkommende.

       Undersøkelsesmyndigheten har rett til å nytte privat grunn og kan kreve å få undersøke og ta i besittelse materiell, vrakrester, dokumenter og andre ting i den utstrekning den trenger det for å kunne utføre sitt verv. Den kan påby legeundersøkelse etter reglene i luftfartsloven § 6-11 tredje ledd. Om nødvendig kan undersøkelsesmyndigheten kreve hjelp av politiet.

       Undersøkelsesmyndigheten kan også, om det finnes nødvendig for undersøkelsen, kreve bevisopptak etter reglene i lov om rettergangsmåten for tvistemål.

       Undersøkelsesmyndigheten skal i samsvar med nærmere forskrifter som departementet gir, så vidt mulig underrette materiellets eier og - om materiellet brukes av en annen enn eieren - dets bruker, samt forsikreren og andre som saken angår, om undersøkelsen og gi dem adgang til innen undersøkelsen avsluttes å fremkomme med det de finner påkrevd for å vareta sin tarv. De interesserte har rett til, i den utstrekning det kan skje uten hinder for undersøkelsen, å være til stede ved denne og gjøre seg kjent med dokumentene.

       Forklaringer avgitt i henhold til første ledd kan kun brukes til jernbanetryggingsmessige formål. Opplysninger fremkommet under forklaringer avgitt i henhold til første ledd kan ikke brukes som bevis mot den som har avgitt forklaringen, i en senere straffesak mot vedkommende.

§ 19 (Meldeplikt i forbindelse med jernbaneulykke)

       Den som driver jernbanevirksomhet plikter straks å gi nærmeste politimyndighet eller undersøkelsesmyndigheten melding om jernbaneulykke som nevnt i § 17. I tillegg skal tilsynsmyndigheten varsles.

       Meldeplikt til nærmeste politimyndighet eller undersøkelsesmyndighet har også den som blir vitne til en jernbaneulykke, dersom vitnet etter omstendighetene ikke har grunn til å anta at slik melding er unødvendig.

       Departementet kan gi nærmere bestemmelser om meldeplikt etter paragrafen her.

§ 20 (Fjerning av vrakrester m.v.)

       Jernbanemateriell og kjørevei som er forulykket, vrakrester eller andre ting fra et slikt materiell og spor etter ulykken må ikke fjernes eller røres uten tillatelse av undersøkelsesmyndigheten eller politiet, med mindre det er nødvendig for å redde eller avverge fare for liv eller eiendom eller for å hindre at noe som har betydning for undersøkelsen, går til grunne eller forsvinner.

§ 21 (Fjerning av vrakrester utenfor kjøreveien m.v.)

       Dersom jernbanemateriell eller deler av kjørevei er havnet utenfor kjøreveien, eller vrakrester eller andre ting fra et slikt materiell er til hinder for den alminnelige ferdsel eller på annen måte til ulempe for allmennheten eller er til fare for folk eller eiendom, og eieren ikke fjerner det eller på annen måte retter forholdet, kan politiet sette en frist til å gjøre det. Oversittes fristen, kan politiet la det nødvendige foretas på eierens bekostning.

       Er eieren ukjent, eller er det av hensyn til ferdselen eller av annen grunn nødvendig å skride inn straks, kan politiet sette i verk tiltak som nevnt i første ledd uten at det gis eieren noen frist.

       Nåværende kapittel V blir nytt kapittel VI.

       Nåværende § 14 blir ny § 22.

       Nåværende § 15 blir ny § 23.

       Nåværende § 16 blir ny § 24.

II

       Loven trer i kraft straks.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 2

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel

I

       I lov 4. juni 1976 nr. 63 om samferdsel gjøres følgende endringer:

§ 5 nr. 1 skal lyde:

1.Den som mot vederlag vil drive godstransport med motorvogn med tillatt totalvekt 3.500 kg eller meir, må ha løyve frå departementet, jf. likevel § 8. Det same gjeld den som utfører godstransport mot vederlag med motorvogn som elles er friteken frå kravet til løyve i medhald av § 8 nr. 1, når transporten kan sjåast som ledd i næringsverksemd.

§ 7 nr. 1 skal lyde:

1.Den som mot vederlag vil drive persontransport med motorvogn utanom rute, må ha løyve frå fylkeskommunen, jf. likevel § 8. Det same gjeld den som utfører persontransport mot vederlag på liknande måte som drosje når tilbod om transport vert retta til ålmenta på offentleg plass.

II

       Kongen fastset kva tid lova skal ta til å gjelde.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 3

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 23. juni 1995 nr. 39 om

       telekommunikasjon (teleloven)

I

       I lov 23. juni 1995 nr. 39 om telekommunikasjon (teleloven) gjøres følgende endringer:

§ 1-1 første ledd første punktum skal lyde:

       Loven omfatter all telekommunikasjonsvirksomhet, herunder radiokommunikasjon, og annen tilsiktet utstråling av elektromagnetiske bølger, utilsiktet utstråling fra telekommunikasjon og annen utstråling som kan forstyrre telekommunikasjon.

§ 1-3 bokstav d skal lyde:

d)tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste

§ 1-4 første ledd bokstav e skal lyde:

e)samvirke mellom tjenester når det er berettiget

§ 1-4 første ledd bokstav f oppheves.

§ 1-4 annet ledd skal lyde:

       Telemyndigheten kan gi forskrifter om ytterligere grunnleggende krav og for å sikre grunnleggende krav.

§ 1-6 bokstav b, c, g, h, j og k skal lyde:

b)sluttbruker: person, foretak, sammenslutning eller offentlig organ som inngår avtale om tilgang til telenett eller teletjeneste til egen bruk eller utlån
c)telenett: nett for transport og fordeling av signaler mellom termineringspunkter ved hjelp av elektromagnetiske bølger i fritt rom, kabelforbindelser, radioutstyr, svitsjer eller annet formidlingsutstyr
g)teleterminalutstyr: produkt eller deler av produkt som kan nyttes til telekommunikasjon og som er beregnet for direkte eller indirekte tilknytning til grensesnitt i offentlig telenett
h)radioutstyr: produkt eller deler av produkt, som tilsiktet utstråler eller mottar elektromagnetiske bølger overført i fritt rom, med unntak av produkt som bare mottar kringkastingsprogram
j)samlokalisering: felles bruk av eiendom i form av lokaler, master, føringsveier for kabler m.m. som nyttes eller vil bli nyttet til plassering av utstyr for telekommunikasjon
k)offentlig telefontjeneste: offentlig telefontjeneste som består av direkte formidling og svitsjing av sanntids tale gjennom offentlig svitsjet fast eller mobilnett, slik at sluttbruker ved bruk av fast eller mobilt teleterminalutstyr får mulighet til å kommunisere via et nettermineringspunkt med andre sluttbrukere.

§ 2-1 tredje ledd skal lyde:

       Telemyndigheten kan ved forskrift fastsette nærmere bestemmelser om etablering og drift av konsesjonspliktige telenett og teletjenester, om avgrensning av det eller de relevante markeder i forbindelse med fastlegging av tilbydernes markedsandel, om nett og tjenester som tilbys i tilknytning til slik virksomhet, om konsesjonspliktens omfang, om at andre samfunnsviktige telenett og teletjenester, herunder slike som gis tillatelse til bruk av frekvenser i medhold av kap. 5, skal være konsesjonspliktige av hensyn til oppfyllelse av nasjonale behov for telekommunikasjon og om tildelingsmåte for konsesjoner som kan avvike fra den alminnelige behandlingsmåten etter reglene i lov 10. februar 1967 om behandlingsmåten i forvaltningssaker.

§ 2-2 første ledd bokstav f skal lyde:

f)krav til leveringsvilkår og unntak fra offentliggjorte vilkår

§ 2-3 skal lyde:

§ 2-3 Tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste

       Tilgang til offentlig telenett, offentlig telefontjeneste eller overføringskapasitet skal tilbys allmennheten av tilbyder som har sterk markedsstilling for vedkommende nett og tjeneste. Leveringsvilkårene skal ikke diskriminere noen, være bygget på saklige kriterier og være lett tilgjengelige for allmennheten.

       Telemyndigheten kan gi forskrifter om tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste.

§ 3-2 skal lyde:

§ 3-2 Nummerplaner og tillatelse til bruk av nummer

       Telemyndigheten kan fastsette nummerplaner og planer for navn og adresser for telenett og teletjenester og gi tillatelse til bruk av nummer, nummerserier, navn og adresser i samsvar med disse. Telemyndigheten kan gi pålegg om plikt til å ta i bruk nummerplaner og planer for navn og adresser.

       Telemyndigheten kan gi forskrifter om tillatelse til bruk av nummer, navn og adresser og om bruk av nummerplaner og planer for navn og adresser.

§ 3-3 første ledd skal lyde:

       Telemyndigheten kan pålegge tilbyder av offentlig teletjeneste å ta i bruk standarder eller på annen måte tilpasse tjenestetilbudet med sikte på samvirke med telenett eller teletjeneste.

Tittelen i § 3-4 skal lyde:

       Krav til tilbyder om tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste

§ 3-4 første ledd bokstav d, e, g, m og ny bokstav n skal lyde:

d)register over sluttbrukere og tilbydere som kjøper teletjeneste
e)system for nummeropplysning og etablering, drift og finansiering av felles system for nummeropplysning
g)ordning for forbrukerklager
m)funksjonshemmedes behov for tilgang til telenett og tilpasset teleterminalutstyr
n)offentliggjøring av tekniske data for tilbudt grensesnitt.

§ 3-6 skal lyde:

§ 3-6 Tillatte bruksbegrensninger

       Tilbyder av offentlig telenett og teletjeneste skal gjennomføre nødvendige bruksbegrensninger i telenett og teletjeneste i nødssituasjoner som innebærer alvorlige trusler mot liv eller helse, sikkerhet eller offentlig orden eller fare for sabotasje mot nett eller tjeneste.

       Telemyndigheten kan pålegge tilbyder å gjennomføre bruksbegrensninger i telenett og teletjeneste av hensyn til rikets sikkerhet, håndheving av konsesjonsplikt eller andre viktige samfunnsinteresser.

       Tilbyderen kan straks frakoble radio- og teleterminalutstyr når det er nødvendig av hensyn til telekommunikasjonssikkerhet eller telenettets integritet og dersom han uten forsinkelse tilbyr alternativ løsning. Kostnadene med å tilby alternativ løsning bæres av tilbyder.

       Telemyndigheten kan gi tilbyder av offentlig telenett og offentlig teletjeneste tillatelse til å gjennomføre bruksbegrensninger av nett og tjenestefunksjoner på grunn av andre forhold enn de som er nevnt i første ledd. Telemyndigheten kan gi tilbyder tillatelse til å nekte tilkopling eller å frakople radio- og teleterminalutstyr som ikke tilfredsstiller grunnleggende krav etter § 1-4 første ledd bokstav a, c, d eller annet ledd, eller som forårsaker skadelig interferens eller alvorlig skade på telenett.

       Frakopling skal straks varsles telemyndigheten. Andre bruksbegrensninger skal så fremt det er mulig, varsles før bruksbegrensningen gjennomføres. Tilbyder skal gi telemyndigheten, berørte sluttbrukere og andre berørte tilbydere begrunnet varsel. Berørte sluttbrukere og tilbydere skal gis rett til å uttale seg.

       Bruksbegrensning etter første ledd skal avbrytes så snart nødssituasjonen er over og etter tredje ledd og fjerde ledd annet punktum så snart sluttbruker godtgjør at nødvendig tillatelse foreligger eller ulovlig radio- og teleterminalutstyr er frakoplet nettet.

       Telemyndigheten kan gi forskrifter om bruksbegrensninger.

Ny § 3-8 skal lyde:

§ 3-8 Ugyldighet

       Avtale i strid med loven eller med vedtak etter loven er ugyldig mellom partene.

       Ugyldigheten rekker bare så langt plikter etter loven er overtrådt, med mindre det etter avtaleloven § 36 vil være urimelig å gjøre resten av avtalen gjeldende.

Tittelen i kapittel 4 skal lyde:

       Kap. 4. Om tillatt utstyr, innførsel, omsetning og bruk

§ 4-1 oppheves.

§ 4-2 skal lyde:

       § 4-2  Rett til å besitte, omsette og ta i bruk radio- og teleterminalutstyr

       Radio- og teleterminalutstyr som omfattes av internasjonal overenskomst Norge har sluttet seg til, og som oppfyller krav etter slik overenskomst, kan besittes, omsettes og tas i bruk. Slike krav omfatter grunnleggende krav etter § 1-4 første ledd bokstav a, c, d, § 1-4 annet ledd og krav til prosedyrer og merking. Frekvenstillatelse etter kapittel 5 må om nødvendig foreligge.

       Besittelse, omsetning og bruk av radio- og teleterminalutstyr som ikke omfattes av slik overenskomst krever utstyrstillatelse fra telemyndigheten. Telemyndigheten kan nekte tillatelse dersom utstyret ikke oppfyller de grunnleggende krav etter § 1-4 første ledd a, c, d eller annet ledd. Det kan stilles vilkår for utstyrstillatelse eller gjøres unntak fra kravet om tillatelse.

       Den som er registrert etter forskrift fastsatt med hjemmel i § 4-6, kan innføre radio- og teleterminalutstyr selv om kravene i første og annet ledd ikke er oppfylt

§ 4-3 oppheves.

§ 4-4 skal lyde:

§ 4-4 Tilbakekall av utstyrstillatelse

       Telemyndigheten kan trekke tilbake tillatelse etter § 4-2 annet ledd dersom utstyret ikke oppfyller de grunnleggende krav etter § 1-4 første ledd a, c, d eller annet ledd eller andre vesentlige forutsetninger for utstyrstillatelsen bortfaller.

Ny § 4-4 a skal lyde:

§ 4-4 a Anrop til nødmeldingstjeneste

       Anrop til nødetatenes nødmeldingstjeneste fra telefon direkte eller indirekte tilknyttet offentlig telefontjeneste skal kunne foretas uten vederlag og uten bruk av mynt, kort, kode eller annet tilgangsmiddel. Nummer til nødmeldingstjeneste skal være oppslått og godt synlig i eller ved allment tilgjengelig teleterminal for telefontjeneste.

Ny § 4-4 b skal lyde:

§ 4-4 b Geografisk lokalisering av nødanrop

       Tilbyder av offentlig telefontjeneste og eier av privat telenett skal uten betaling fra sluttbruker sikre at telefonnummer og nødvendige opplysninger for geografisk lokalisering av nødanrop overføres for alle anrop til nødetatene.

       Det samme skal gjelde selv om sluttbruker har avtale om hemmelig telefonnummer eller har reservert seg mot fremvisning av anropende nummer hos oppringt sluttbruker.

§ 4-5 oppheves.

§ 4-6 skal lyde:

§ 4-6 Forskrifter

       Telemyndigheten kan gi forskrifter om krav til og vilkår for omsetning og bruk av radio- og teleterminalutstyr, om registrering av forhandlere av slikt utstyr, om krav til teknisk kontrollorgan og om krav vedrørende anrop til nødmeldingstjeneste, herunder om krav om geografisk lokalisering, og om unntak fra dette kravet.

Tittelen i kapittel 5 skal lyde:

Kap. 5. Om frekvensplanlegging, tillatelse og vilkår for frekvensbruk

§ 5-1 oppheves.

§ 5-2 skal lyde:

§ 5-2 Frekvensplanlegging

       Telemyndigheten fastsetter planer for bruk av det elektromagnetiske frekvensspekteret. Det kan blant annet tas hensyn til hensiktsmessig bruk av frekvensspekteret, faren for forstyrrelser og fremtidige frekvensbehov.

       Telemyndigheten kan gi forskrifter om frekvensplanlegging.

§ 5-3 skal lyde:

§ 5-3 Tillatelse til bruk av frekvenser

       Frekvenser i det elektromagnetiske frekvensspekteret kan ikke tas i bruk uten tillatelse av telemyndigheten. Tillatelse gis innenfor rammen av faktisk eller planlagt bruk av frekvenser. Utstyr for telekommunikasjon kan bare bruke frekvenser slik telemyndigheten gir tillatelse til.

       Det kan knyttes vilkår til tillatelse, blant annet om sendereffekt, plassering av utstyr, båndbredde og tilknytning til offentlig telenett.

       For radioutstyr kan det også settes vilkår om dekningsområde.

       Telemyndigheten kan bare nekte å gi tillatelse som nevnt i første ledd når det følger av formål som angitt i § 1-3, eller av grunnleggende krav etter § 1-4 første ledd a, c, d og annet ledd, eller dersom det ikke er gitt annen nødvendig tillatelse etter loven.

       Telemyndigheten kan gi forskrifter om bruk av frekvenser, herunder om fritak fra kravet om tillatelse.

§ 5-4 oppheves.

§ 5-5 skal lyde:

§ 5-5 Tilbakekall av frekvenstillatelse

       Telemyndigheten kan trekke tilbake tillatelse etter § 5-3 første ledd på grunnlag som nevnt i § 5-3 tredje ledd, dersom andre vesentlige forutsetninger for tillatelse bortfaller eller når det følger av internasjonal overenskomst som Norge har sluttet seg til.

Tittelen i kapittel 6 skal lyde:

Kap. 6. Forskrifter. Krav om tillatelse og registrering av installatør m.v.

§ 6-1 oppheves.

§ 6-2 oppheves.

§ 6-3 oppheves.

§ 6-5 skal lyde:

§ 6-5 Kabel-TV-nett

       Telemyndigheten kan gi forskrifter om anlegg, drift og bruk av kabel-TV-nett.

§ 6-7 skal lyde:

§ 6-7 Krav om registrering og tillatelse for installatør

       Telemyndigheten kan gi forskrifter om at den som tilbyr installasjon eller reparasjon av telenett, herunder kabel-TV-nett, eller utstyr for telekommunikasjon, skal ha tillatelse. Det samme gjelder den som i næringsøyemed foretar installasjon eller reparasjon til eget bruk. Installatør kan pålegges å melde seg inn i særskilt register. Telemyndigheten kan tilbakekalle tillatelse dersom installatør eller reparatør i sin virksomhet ikke overholder krav fastsatt i eller i medhold av denne lov.

§ 7-1 første ledd skal lyde:

       Telemyndigheten fører tilsyn med at kravene fastsatt i eller i medhold av denne lov er oppfylt, herunder tilsyn med avtaler mellom tilbydere av offentlig telenett eller teletjeneste og mellom tilbyder og sluttbruker.

§ 7-2 første ledd skal lyde:

       Den som er utsatt for kontroll plikter å sørge for at telemyndigheten har uhindret adgang til virksomheten eller til lokaler der utstyr for telekommunikasjon finnes.

§ 7-4 skal lyde:

§ 7-4 Pålegg om retting og endring m.v.

       Dersom telekommunikasjonsvirksomhet ikke oppfyller kravene fastsatt i eller i medhold av loven, kan telemyndigheten påby at ulovlige forhold rettes eller opphører innen en fastsatt frist. Det kan også gis påbud om vilkår som må oppfylles for at virksomheten skal være i samsvar med krav fastsatt i eller i medhold av loven. Dersom slike påbud ikke etterleves, kan tillatelse gitt i henhold til loven trekkes tilbake.

       Telemyndigheten kan påby tiltak for å hindre utstråling som forstyrrer telekommunikasjon. Det kan bare påbys tiltak som etter en samlet vurdering av hensynet til den som forstyrrer, den som blir forstyrret og samfunnsmessige interesser, best sikrer kommunikasjonen og som ikke er uforholdsmessig.

§ 7-5 første ledd skal lyde:

       Telemyndigheten kan gjennomføre stenging av telenett og teletjeneste eller bringe bruk av utstyr for telekommunikasjon til opphør når det ikke foreligger tillatelse som loven påbyr eller når påbud etter § 7-4 ikke etterkommes. Det samme gjelder når virksomheten kan medføre vesentlige trusler mot helse eller sikkerhet.

§ 7-6 skal lyde:

§ 7-6 Forbud mot omsetning. Tilbakekall

       Dersom bruken av radio- og teleterminalutstyr kan medføre trusler mot de grunnleggende krav etter § 1-4 første ledd a, c, d, § 1-4 annet ledd eller er i strid med § 5-3, kan telemyndigheten kreve at produsent, importør eller forhandler opphører med å omsette slikt utstyr og gjennomfører tiltak for å kalle tilbake omsatt utstyr. Telemyndigheten kan forby tilbud og omsetning av utstyr som ikke er i samsvar med fastsatte merkekrav, jf. § 4-2.

§ 7-7 første ledd skal lyde:

       Telemyndigheten kan gi pålegg om at det i telenett og ved tilbud om teletjeneste skal gjennomføres sikringstiltak av hensyn til rikets sikkerhet, personvernet, taushetsplikt eller andre viktige samfunnsinteresser og herunder at det skal formidles meldinger fra statsmyndigheter når det har vesentlig betydning. Det samme gjelder overfor innehaver av radioutstyr og installatører. Omkostninger og tap i forbindelse med tiltakene bæres av den som gjennomfører dem. Pålegg om sikring kan gis uten forhåndsvarsel.

Tittelen i kapittel 8 skal lyde:

Kap. 8. Kontroll med tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste. Klage

Tittelen i § 8-1 skal lyde:

       Kontroll med tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste

§ 8-1 første og annet ledd skal lyde:

       Enhver som har rettslig interesse i saken, kan bringe spørsmålet om en tilbyder av tilgang til offentlig telenett eller offentlig teletjeneste har opptrådt i strid med kravene om levering av tilgang inn for telemyndigheten til avgjørelse.

       Berørt sluttbruker og tilbyder kan bringe spørsmål om endring eller opphør av tjenester inn for telemyndigheten, som kan pålegge tilbyder av tilgang til offentlig telenett eller offentlig teletjeneste å utsette tidspunktet for oppsigelse av avtalen i henhold til § 3-5.

§ 8-1 sjette ledd skal lyde:

       Innbringelsesadgangen etter første ledd må være benyttet før den særskilte meglingsprosedyren fastsatt i EU-direktiver, som er gjort til en del av EØS-avtalen, om tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste kan påberopes ved melding til telemyndigheten og EFTAs overvåkningsorgan.

§ 9-1 annet ledd skal lyde:

       Opplysningene kan kreves utlevert skriftlig eller muntlig innen en fastsatt frist fra den enkelte eller fra grupper av ervervsdrivende, organisasjoner m.v. Dersom fristen ikke overholdes, kan tillatelse i henhold til loven trekkes tilbake.

§ 9-2 første ledd skal lyde:

       Telemyndigheten kan uten hinder av forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 2 offentliggjøre opplysninger om avtaleforholdene til tilbyder av offentlig telenett eller teletjeneste for å sikre at kravene om tilgang til offentlig telenett og offentlig teletjeneste er oppfylt. Det skal tas hensyn til den ervervsdrivendes berettigede interesse i å bevare forretningshemmeligheter. Det kan ikke offentliggjøres opplysninger om tekniske innretninger eller løsninger.

§ 9-3 første ledd første punktum skal lyde:

       Tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste og installatør plikter å bevare taushet om innholdet av telekommunikasjon og andres bruk av telekommunikasjon, herunder opplysninger om tekniske innretninger og framgangsmåter.

§ 9-3 annet og tredje ledd skal lyde:

       Taushetsplikt etter første ledd gjelder også for alle som utfører arbeid eller tjeneste for tilbyder av tilgang til telenett eller teletjeneste, teleinstallatør, teknisk kontrollorgan eller telemyndigheten. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet.

       Taushetsplikten er ikke til hinder for at det gis opplysninger til påtalemyndigheten eller politiet om registrert navn, adresse, telefonnummer eller datakommunikasjonsadresse. Det samme gjelder ved vitnemål for retten.

Ny § 9-4 skal lyde:

       § 9-4 Utlevering av opplysninger underlagt taushetsplikt til annen telemyndighet mv.

       For å oppfylle Norges avtaleforpliktelser overfor annen stat eller internasjonal organisasjon kan telemyndigheten uten hinder av lovbestemt taushetsplikt gi telemyndigheter i andre stater opplysninger som er nødvendige for å fremme håndhevelsen av norsk eller vedkommende stats eller organisasjons teleregulering.

       Ved utlevering av opplysninger etter første ledd skal telemyndigheten stille som vilkår at opplysningene bare kan formidles videre med samtykke fra telemyndigheten, og bare for formål som samtykket omfatter.

       Kongen kan gi forskrift om utlevering av opplysninger etter første ledd.

§ 10-1 første ledd og nytt annet ledd skal lyde:

       Telemyndigheten kan gi forskrifter om gebyr for forvaltningsvirksomhet i medhold av loven, og for registrering og vedlikehold av registre som opprettes i medhold av loven.

       Vedtak om gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Annet, tredje og fjerde ledd blir tredje, fjerde og nytt femte ledd.

§ 10-2 første til fjerde ledd skal lyde:

       Kongen kan gjøre vedtak om eller gi samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom for anbringelse av telenett og utstyr for telekommunikasjon.

       For å ivareta det offentliges eller sluttbrukernes interesser i en hensiktsmessig utnyttelse av ressurser til telekommunikasjonsformål, kan Kongen gjøre vedtak om eller gi samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrett til telenett og utstyr for telekommunikasjon. I denne sammenhengen kan Kongen vedta eller gi samtykke til ekspropriasjon av eiendomsrett eller bruksrett til fast eiendom som nyttes i driften av telenett og utstyr for telekommunikasjon.

       Det skal ytes vederlag for den byrden ekspropriasjonsvedtaket antas å påføre eieren eller den bruksberettigede. Dette gjelder likevel ikke hvis formålet er å knytte eiendommen til offentlig telenett. Vederlagets størrelse fastsettes ved skjønn, med mindre partene blir enige. I lensmannsdistrikt skal skjønnet avholdes som lensmannsskjønn. Kongen kan likevel gjøre vedtak for den enkelte sak om at skjønnet skal avholdes som rettslig skjønn. Skjønnet har ikke oppsettende virkning for gjennomføringen av ekspropriasjonsvedtaket.

       Eier eller bruksberettiget kan kreve at telenett og utstyr for telekommunikasjon flyttes eller fjernes fra eiendommen, når dette er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig utnyttelse av eiendommen eller bruksretten. Med mindre det oppnås enighet skal kravet avgjøres ved skjønn. Det samme gjelder eventuelle krav på tilbakebetaling av vederlag ifølge fjerde ledd i forbindelse med kravet om endring eller flytting.

Sjette og syvende ledd blir femte og sjette ledd.

§ 10-2 åttende ledd blir syvende ledd og skal lyde:

       Det kreves særskilt tillatelse etter veglov 21. juni 1963 nr. 23 for å anbringe telenett eller utstyr for telekommunikasjon over, under, langs eller nær offentlig veg, når dette er fastsatt i veglova.

II

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 4

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 18. desember 1981 nr. 90 om

       merking av forbruksvarer m.v.

I

       I lov 18. desember 1981 nr. 90 om merking av forbruksvarer m.v. gjøres følgende endringer:

Ny overskrift til kapittel 3 skal lyde:

       EØS-regler om miljøinformasjon

Ny § 6 a skal lyde:

       For å gjennomføre Norges forpliktelser etter EØS-avtalen kan Kongen gi forskrift om at opplysninger som har betydning for forbrukerens vurdering av varens energi- og ressursbruk eller virkning på miljøet, også skal tas inn i markedsføring av det aktuelle vareslag.

       Nåværende § 6 a blir ny § 6 b.

II

       Loven trer i kraft straks.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 5

      

       Presidenten: Under debatten har Thore Aksel Nistad satt fram et forslag på vegne av Høyre og Fremskrittspartiet.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 22. november 1996 nr. 65 om

       statens postselskap og i lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap

I

       I lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap og i lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap gjøres følgende endringer:

§ 60 oppheves.

§ 61 oppheves.

§ 62 oppheves.

§ 64 oppheves.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

II

       I lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap og i lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap gjøres følgende endring:

§ 63 oppheves med virkning fra 1. januar 2005.

       Presidenten: Her foreligger det et avvikende forslag fra Høyre og Fremskrittspartiet. Forslaget lyder:

       « I lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap og i lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap gjøres følgende endring:

       § 63 oppheves. »

      

Votering:
Ved alternativ votering mellom komiteens innstilling og forslaget fra Høyre og Fremskrittspartiet bifaltes innstillingen med 54 mot 19 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 21.19.28)

      

       Videre var innstillet:

III

       Lov 22. november 1996 nr. 65 om statens postselskap § 63 og lov 22. november 1996 nr. 66 om statens jernbanetrafikkselskap § 63 gis følgende tilføyelse:

       Bestemmelsen her gjøres gjeldende for arbeidstakere som på ikrafttredelsestidspunktet er ansatt i et av særlovselskapene, ved overføring til nytt selskap i forbindelse med eventuelle utskillelser av deler av særlovselskapenes virksomhet. Denne bestemmelsen gjelder frem til 1. januar 2005.

IV

       Denne loven trer i kraft fra den dato Kongen bestemmer.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 6

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om omdanning av Jernbaneverkets kommersielle

       televirksomhet til aksjeselskap

§ 1 Formål

       Formålet med denne loven er å regulere visse overgangsspørsmål i forbindelse med omdanning av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet BaneTele til aksjeselskap.

§ 2 Overføring av privatrettslige forpliktelser

       Overføring til aksjeselskapet av forpliktelser knyttet til de deler av Jernbaneverkets kommersielle televirksomhet omdanningen gjelder, har frigjørende virkning for staten.

       Fordringshavere og andre rettighetshavere kan ikke motsette seg overføringen eller gjøre gjeldende at overføringen utgjør en bortfallsgrunn for rettsforholdet.

§ 3 Overføring av offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser m.v.

       Offentlige rettigheter, konsesjoner, tillatelser med videre som gjelder den virksomheten som skal omdannes, blir fra omdanningstidspunktet overført til aksjeselskapet.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Videre var innstillet:

§ 4 Overgangsbestemmelser for de ansattes rettigheter

       Bestemmelsen i denne paragraf gjelder ansatte i Jernbaneverkets forretningsenhet BaneTele som ved utskillingen av BaneTele til eget aksjeselskap, blir ansatt i selskapet.

       Tjenestemannsloven § 13 nr. 2 til nr. 6 om fortrinnsrett til annen statsstilling og ventelønn skal i tilfelle som nevnt i første ledd fremdeles gjelde for arbeidstakere som blir oppsagt av grunner som nevnt i tjenestemannsloven § 13 nr. 1 bokstavene a, b og c, og som var omfattet av disse bestemmelsene før overgangen. Fortrinnsretten til annen statsstilling og retten til ventelønn etter forrige punktum gjelder i tre år etter ansettelse i BaneTele AS.

       Presidenten: Her har Høyre og Fremskrittspartiet varslet at de ønsker å stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 54 mot 19 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 21.20.20)

      

       Videre var innstillet:

§ 5 Ikrafttredelse

       Loven trer i kraft straks.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 7

      

       Presidenten: Under debatten har Morten Lund satt fram et forslag på vegne av Senterpartiet. Forslaget lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede og legge fram forslag om en ordning som tillater bruk av helsepåstander ved merking og markedsføring av næringsmidler. »

       Forslaget blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 17. juni 1932 nr. 6 om

       kvalitetskontroll med landbruksvarer m.v. (Hjemmel for norsk merkeordning for landbruksprodukter)

I

       I lov 17. juni 1932 nr. 6 om kvalitetskontroll med landbruksvarer mv. gjøres følgende endringer:

§ 2 femte ledd skal lyde:

       Kongen kan gi forskrifter om gebyr for ytelser og tjenester som utføres i medhold av denne lov. Ved forsinket betaling av gebyr skal det betales rente i samsvar med lov 17. desember 1976 nr. 100 om forsinket betaling m.m. Gebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Ny § 2 a skal lyde:

       Kongen kan gi forskrifter om beskyttelse og bruk av produktbetegnelser og varebetegnelser, inkludert bl.a geografiske betegnelser, samt regler for erstatning ved urettmessig bruk av slike betegnelser. Herunder kan Kongen gi forskrifter som innskrenker registreringsadgangen i medhold av lov 3. mars 1961 nr. 4 om varemerker og lov 3. mars 1961 nr. 5 om fellesmerker, og begrenser rettigheter gitt i eller i medhold av samme lover dersom det ikke har innkommet innsigelse mot at en betegnelse beskyttes i henhold til forskrifter gitt i medhold av denne lov.

§ 4 nytt annet ledd skal lyde:

       Den som forsettlig bruker en beskyttet betegnelse i strid med forskrifter gitt i medhold av § 2 a straffes med bøter eller fengsel i inntil 3 måneder. Medvirkning straffes på samme måte.

II

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 8

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringar i lov 21. desember 1979 nr. 77

       om jordskifte o.a. og i einskilde andre lover

I

       I lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. (jordskifteloven) vert det gjort følgjande endringar:

§ 6 fjerde ledd skal lyde:

       I samband med sak etter første til tredje ledd kan partane avtale at jordskifteretten held skjønn ved friviljug avståing av grunn, bruksrett eller ved friviljug avgrensing av eigarrådvelde for eigedom som heilt eller dels skal nyttast til erstatning og som ikkje omfattast av jordskifte. I andre høve enn nemnt i første til tredje ledd, kan jordskifteretten halde avtaleskjønn som eiga sak.

§ 6 b første ledd skal lyde:

       Skjønn jordskifteretten held som eiga sak med heimel i § 6 fjerde ledd andre punktum eller i anna lov følgjer reglane for rettslege skjønn i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.

§ 6 b andre ledd første punktum skal lyde:

       I saker etter § 6 første, andre, tredje og fjerde ledd første punktum gjeld lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker §§ 4, 8, 20 a, 26, 27, 42, 48, 50, 52, 53, 54 - 54 b, 55, 57 og 58.

§ 9 nytt sjuande til niande ledd skal lyde:

       I saker etter § 6 første, andre, tredje og fjerde ledd første punktum skal retten setjast med fire oppnemnde jordskiftemeddommarar. Lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 11 første ledd andre og tredje punktum og andre til fjerde ledd gjeld tilsvarande. Halvparten av jordskiftemeddommarane ved jordskiftet skal oppnemnast frå utvalet etter § 14 i same lova. For at retten skal kunne setjast med to jordskiftemeddommarar, er det ein føresetnad at dei er med både i utvalet som er nemnt i § 8, og i utvalet etter lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker § 14.

       I saker etter § 6 a skal meddommarane til vanleg oppnemnast frå utvalet etter § 14 i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker.

       § 12 i lov 1. juni 1917 nr. 1 om skjønn og ekspropriasjonssaker gjeld tilsvarande i saker etter bestemmelsene som er nemnt i sjuande og åttande ledd.

§ 17 a nytt femte ledd skal lyde:

       Når partane er samde om det, kan retten i særlege høve fatte vedtak som nemnt i fjerde ledd straks. Vilkåra er at vedtaket er lese opp for partane i eit rettsmøte, og at dei seier frå seg retten til forkynning etter fjerde ledd.

§ 17 noverande femte ledd vert nytt sjette ledd.

§ 28 andre ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Det skal ikkje takast omsyn til avvik mellom grunnverdi før og etter skiftet med mindre nokon kan påførast tap eller det ligg føre særlege grunnar.

Nytt tredje ledd skal lyde:

       Ved voldgiftsavtale med heimel i § 85 andre ledd kan skiftegrunnlaget i skog avtalast mellom partane.

§ 61 andre ledd tredje til femte punktum skal lyde:

       Vedtak etter § 87 første punktum i saker etter § 6 første til fjerde ledd første punktum kan ankast til lagmannsretten når det gjeld rettsbruk og sakshandsaming. Det same gjeld for vedtak etter § 62 femte og sjette ledd i saker der jordskiftelova held skjønn etter § 6 første til tredje ledd. I saker som nemnt i § 6 b andre ledd første punktum kan rettsbruken, sakshandsaminga og erstatningsutmålinga ankast til lagmannsretten.

§ 63 første ledd nytt tredje punktum skal lyde:

       Fristen for rettsfastsetjande vedtak som er handsama etter § 17 a femte ledd, skal reknast frå vedkomande rettsmøte.

§ 74 andre ledd nytt fjerde punktum skal lyde:

       Når det vert krevd grensegangssak etter § 88 første ledd første punktum eller andre ledd første punktum i samband med nye grenser ved offentleg regulering av eigarrådvelde, skal vedkomande offentlege styresmakt betale sideutgifter i samsvar med andre ledd andre og tredje punktum.

§ 76 nytt fjerde ledd skal lyde:

       Når det vert krevd grensegang etter § 88 første ledd første punktum eller andre ledd første punktum i samband med nye grenser ved offentleg regulering av eigarrådvelde, ber vedkomande offentlege styresmakt kostnadene.

§ 85 skal lyde:

       Jordskifte halde av ein jordskiftedommar med heimel i voldgiftsavtale, har same verknaden som offentleg jordskifte. Over slikt jordskifte kan det ikkje nyttast rettsmiddel etter kap. 7. Kostnadene ved slik sak skal gjerast opp og betalast som for offentleg jordskifte.

       Det same gjeld for friviljug makeskifte halde av ein jordskiftedommar med heimel i voldgiftsavtale når makeskiftet vert gjennomført i samsvar med føresegnene i jordskiftelova, med unntak av § 1, og voldgiftsavtala kjem i staden for offentleg oreigning eller regulering av eigarrådevelde. Føresegnene i kapittel 8 gjeld så langt dei høver.

       Partane kan ikkje gjere avtale om voldgift etter andre ledd i dei høva som er nemnt i § § 6 første til fjerde ledd første punktum og 6 a.

§ 88 første ledd første punktum skal lyde:

       Eigar kan krevje at jordskifteretten i særskild sak skal klarleggje, merkje av og beskrive eigedomsgrenser, grenser for alltidvarande bruksrett eller grenser for offentleg regulering av eigarrådvelde.

§ 88 andre ledd første punktum skal lyde:

       Når det gjeld grensegang for alltidvarande bruksrett og offentleg regulering av eigarrådvelde, kan og bruksrettshavar og offentleg styresmakt krevje grensegang.

II

       I lov 28. juni 1974 nr. 58 om odelsretten og åseteretten vert det gjort følgjande endringar:

§ 16 tredje og fjerde ledd skal lyde:

       Når jord ved jordskifte blir overført frå ein eigedom til ein annan, eller bruksrett blir avløyst med eit grunnstykke, gjeld det som er sagt i første stykket tilsvarande. Når nokon ved makeskifte etter lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. § 85 andre ledd overlet odlings- eller odelsjord mot å få ny eigedom som det kan hevdast odel til, skal den odelsrettslege stillinga for eigaren, odlaren eller dei som har odelsrett, vere den same i høve til den nye eigedomen som dei hadde i høve til den gamle. Det er ein føresetnad at eigedomen ein tek over ved makeskiftet, er odelsfri eller blir det som følge av makeskiftet etter forrige punktum.

       Jord som blir lagt til ein eigedom som tilleggsjord etter reglane i lov om jord (jordlova) 12. mai 1995 nr. 23, går inn under odel eller odling på den eigedomen jorda blir tillagt. Dette gjeld og om jorda er gått over ved friviljug handel, når fylkeslandbruksstyret har godkjent kjøpet av di kjøparen bør få tilleggsjord, og jorda - dersom det er odelsjord - er gjort odelsfri i samsvar med reglane om odelsfrigjering.

§ 32 første ledd nytt andre punktum skal lyde:

       Når nokon i bytte for odelsjord ved makeskifte etter lov 21. desember 1979 nr. 77 om jordskifte o.a. § 85 andre ledd tek over eigedom som det ikkje kan hevdast odel til, fell eldre odelsrett bort på den eigedomen eigaren gjev frå seg.

III

       I lov 5. mai 1961 om grannegjerde skal § 16 andre ledd første punktum lyde:

       I områder som er lagt ut som landbruks-, natur- og friluftsområder i medhald av plan- og bygningslova § 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten skjønet dersom rekvirenten set fram krav om skjøn for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.

IV

       I lov 21. juni 1963 nr. 23 skal § 60 andre ledd første punktum lyde:

       I områder som er lagt ut som landbruks-, natur- og friluftsområder i medhald av plan- og bygningslova § 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten skjønnet etter kap. VII dersom rekvirenten set fram krav om skjønn for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.

V

       I lov 29. november 1968 om særlege råderettar over framand eigedom skal § 19 andre ledd første punktum lyde:

       I områder som er lagt ut som landbruks-, natur- og friluftsområder i medhald av plan- og bygningslova § 20-4 nr. 2 eller er regulert til slik bruk eller vern og i uregulert område, held jordskifteretten skjønnet dersom rekvirenten set fram krav om skjønn for jordskifteretten i samband med sak etter jordskiftelova § 6 første til fjerde ledd første punktum eller som eiga sak.

VI

       Loven trer i kraft frå den tid Kongen bestemmer.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 9

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i lov 3. juni 1983 nr. 40

       om saltvannsfiske m.v. og lov 14. desember 1951

       nr. 3 om omsetning av råfisk (kontrolltiltak)

I

       I lov 3. juni 1983 nr. 40 om saltvannsfiske m.v. gjøres følgende endringer:

§ 1 første ledd skal lyde:

       For norske statsborgere og personer bosatt i Norge får denne lov anvendelse:

a)i farvann under norsk jurisdiksjon,
b)i farvann utenfor noen stats fiskerijurisdiksjon på norsk fartøy som driver fiske eller fangst, eller som mottar eller transporterer fisk,
c)i farvann under fremmed stats fiskerijurisdiksjon dersom det fiskes eller drives fangst med norsk fartøy, men bare for så vidt gjelder kapitlene II, III, X og § 24. Kongen kan bestemme at også andre deler av loven skal gjelde for norske fartøy i slike farvann,
d)på det norske fastland i forbindelse med omlasting, landing, transport, oppbevaring og ved kontroll av omsetning av fisk som nevnt i § 2 første ledd.

§ 1 fjerde ledd skal lyde:

       For andre enn de som går inn under de foregående ledd, får kapitlene V, VI, VIII, IX og X anvendelse i farvann som nevnt i første ledd bokstav a. Forskrifter fastsatt etter kapittel II får anvendelse i disse farvann for de som er nevnt i foregående punktum når det er uttrykkelig bestemt. For andre enn de som går inn under de foregående ledd, får kapitlene IX og X og forskrifter fastsatt etter kapittel II dessuten anvendelse i farvann som nevnt i første ledd bokstav b i den utstrekning dette følger av overenskomst med fremmed stat, eller det drives fiske eller fangst med statsløst fartøy. I forskrift fastsatt etter kapittel II kan også bestemmes at § 11 skal få tilsvarende anvendelse.

§ 2 første ledd skal lyde:

       Denne lov gjelder for fiske i sjøen med unntak av fiske etter anadrome laksefisk. Med fisk forstås her også pigghuder og skall- og bløtdyr (krepsdyr og skjell). Loven gjelder også omlasting, landing, transport, oppbevaring og ved kontroll av omsetning av fisk.

§ 4 første ledd ny bokstav t) skal lyde:

t)faktorer for beregning av rund vekt fisk som landes, produseres, oppbevares eller transporteres.

§ 9 første ledd første punktum skal lyde:

       Departementet kan ved forskrift pålegge eier eller bruker av fiske- og fangstfartøy å gi oppgave til fiskeriadministrasjonen og salgsorganisasjonene over fangstkvantum, størrelsessammensetning, fiskeslag, fangsttid, fangstområde, fiskeredskap, fangstens verdi, og oppgi avgang fra fangstfeltet, ankomst havn, til hvem og til hvilken anvendelse fangsten skal leveres og regnskap for fartøyets drift.

§ 9 a skal lyde:

       Departementet kan ved forskrift pålegge enhver som mottar, oppbevarer eller omsetter fangst fra norsk eller utenlandsk fartøy å gi oppgaver og opplysninger om fangstuttak til fiskeriadministrasjonen og til vedkommende salgsorganisasjon. Det samme gjelder når fangst overføres fra fiskefartøyet til annet fartøy. Departementet kan ved forskrift pålegge enhver som oppbevarer eller omsetter slik fangst,

a)å ha utstyr for kontroll av fangstmengden,
b)å stue fangst på bestemt måte, og
c)å ha tegninger og beskrivelse av oppbevaringsrom og binger, samt dokument med oversikt over hvordan fangst er stuet.

       Departementet kan ved forskrift bestemme at enhver som mottar slik fangst skal gi fiskeriadministrasjonen eller vedkommende salgsorganisasjon forhåndsvarsling om fiskefartøys anløp.

§ 11 tredje ledd skal lyde:

       Blir død eller døende fisk fanget i strid med bestemmelser i denne lov eller bestemmelser gitt i medhold av denne lov, ilandført frivillig eller etter påbud, tilfaller fangsten eller dens verdi vedkommende salgsorganisasjon. Det samme gjelder dersom fisk blir levert i strid med bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov. Vedtak om inndragning treffes av Fiskeridirektoratet. Departementet kan gi forskrift om at salgsorganisasjonen kan gi vederlag for omkostningene når det er åpenbart at fangsten ikke var tilsiktet. § 7 fjerde ledd får tilsvarende anvendelse. Departementet kan for det enkelte fiskeri ved forskrift bestemme at den fangst eller fangstverdi som tilfaller salgsorganisasjonen, skal reduseres.

§ 45 første til fjerde ledd skal lyde:

       Fiskeridirektoratet skal føre kontroll med at bestemmelsene i loven her og i lov 17. desember 1976 nr. 91 om Norges økonomiske sone § 3, § 4 og § 7 bokstav b, lov 17. juni 1966 nr. 19 om Norges fiskerigrense og om forbud mot at utlendinger driver fiske m.v. innenfor fiskerigrensen, lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk og lov 24. juni 1994 nr. 34 om registrering som kjøper i første hånd av råfisk m.v., samt forskrifter gitt i medhold av disse lovene, blir overholdt.

       Fiskeridirektoratet skal under sin kontrollvirksomhet gis uhindret adgang til fartøy og rederikontor, samt hos enhver som i ervervsøyemed er i besittelse av fisk beregnet på oppbevaring, transport eller omsetning og hos de som er i besittelse av dokumenter vedrørende slik fisk.

       Fiskeridirektoratet skal, hos enhver som omfattes av annet ledd, gis uhindret adgang til å kontrollere regnskap og andre relevante dokumenter og opplysninger uansett hvordan disse oppbevares, og skal gis uhindret adgang til relevante gjenstander. Ansvarshavende eller dennes representant skal gi Fiskeridirektoratet nødvendig bistand og opplysninger, legge fram relevante gjenstander og dokumenter m.m., bekrefte kopier, datautskrifter, lagerlister m.m., og tillate merknader i fangstdagbok, mottaksjournal og lignende. Ansvarshavende eller dennes representant skal undertegne den rapporten inspektøren setter opp, men kan påføre rapporten de merknader som finnes nødvendig.

       Fiskeridirektoratet kan stanse og undersøke fartøy og steder som nevnt i annet ledd. Ansvarshavende for fartøy kan pålegges å stanse fiske og fangst og å trekke trål og annen fiskeredskap. Fiskeridirektoratet kan under sin kontrollvirksomhet trekke redskap og forankring til slike. Fiskeridirektoratet kan plombere redskap, lasterom og andre oppbevaringsrom for fisk og fiskeprodukter og oppbevaringssteder for dokumenter, relevante opplysninger og gjenstander. Fiskeridirektoratet kan om nødvendig kreve hjelp av politiet for å få utført kontrollen.

Nåværende tredje til sjette ledd blir femte til åttende ledd.

§ 45 a skal lyde:

       Salgsorganisasjon som har vedtekter godkjent i medhold av lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk, skal utføre kontroll med at loven her og forskrifter fastsatt i medhold av loven blir overholdt. Kontrollen etter foregående punktum skal være begrenset til opplysninger som naturlig følger av salgsorganisasjonens virksomhet etter lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk, særlig kontroll med at fangstuttak og landet fangst er i samsvar med bestemmelser fastsatt i medhold av § § 4, 5, 5 a, 6 og 11 i loven her.

       Departementet kan gi forskrift om kontroll som utøves etter første ledd og om rapporterings- og kontrollrutiner.

§ 53 første og annet ledd skal lyde:

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller medvirker til det, straffes med bøter eller fengsel i inntil 6 måneder dersom forholdet ikke rammes av et strengere straffebud. Under særdeles skjerpende omstendigheter kan fengsel i inntil 2 år anvendes.

       Ved overtredelse foretatt av utenlandske fartøyer utenfor sjøterritoriet, får fengselsstraff ikke anvendelse. Det kan heller ikke ilegges subsidiær fengselsstraff for det tilfelle at ilagt bot ikke betales. Fengselsstraff kan likevel anvendes etter reglene i første ledd dersom dette følger av avtale med fremmed stat, eller fartøyet er statsløst.

II

       I lov 14. desember 1951 nr. 3 om omsetning av råfisk gjøres følgende endringer:

§ 7 første ledd skal lyde:

       Salgsorganisasjon som er godkjent i medhold av lovens § 2, skal føre kontroll med at bestemmelsene i denne lov og forskrifter gitt i medhold av loven, blir overholdt. Kontrollen omfatter også råfisk som blir landet, herunder overført fra fiskefartøyet til annet fartøy eller overført til oppdrett eller havbeite, uten at omsetning finner sted.

§ 9 skal lyde:

       Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer bestemmelser gitt i eller i medhold av denne lov eller medvirker til det, straffes med bøter. For overtredelse av bestemmelse gitt i medhold av § 7 annet ledd kan bøter eller fengsel i inntil 6 måneder anvendes, eller i inntil 2 år dersom det foreligger særdeles skjerpende omstendigheter, med mindre bestemmelsen selv fastsetter at fengselsstraff ikke kommer til anvendelse.

       Overtredelse anses som forseelse. Forsøk straffes på samme måte som fullbyrdet overtredelse.

III

       Denne lov trer i kraft straks.

       Presidenten: Representanten Steinar Bastesen har gitt uttrykk for at han her ønsker å stemme imot.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes mot 1 stemme.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes mot 1 stemme.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 10

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram åtte forslag. Det er:

-forslag nr. 1, fra Ivar Kristiansen på vegne av Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen
-forslag nr. 2, fra Ivar Kristiansen på vegne av Høyre
-forslag nr. 3, fra Øystein Hedstrøm på vegne av Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen
-forslagene nr. 4-8, fra Karin Andersen på vegne av Sosialistisk Venstreparti.

       Under debatten har Karin Andersen trukket forslag nr.  4.

       Presidenten tar først for seg forslagene nr. 1, 2, 3, 5, 6 og 7.

       Forslag nr. 1, fra Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, lyder:

       «Stortinget ber Regjeringen tildele 50 oppdrettskonsesjoner for laks og ørret i den forestående tildelingsrunden.»

       Forslag nr. 2, fra Høyre, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen legge fram forslag til endringer i oppdrettsloven og andre relevante lover som sikrer full etableringsfrihet innenfor oppdrett av ørret og marine fiskeslag. »

       Forslag nr. 3, fra Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen fremme forslag om at lov av 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. oppheves. »

       Forslag nr. 5, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen utrede hjemfallsrett av konsesjoner til staten ved opphør, og fremme forslag om dette til Stortinget. »

       Forslag nr. 6, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen avvente avgjørelsen om antall nye konsesjoner til miljøkonsekvensanalyse for nye områder med matfiskoppdrett er gjennomført. »

       Forslag nr. 7, fra Sosialistisk Venstreparti, lyder:

       « Stortinget ber Regjeringen avvente tildeling av konsesjoner for lakseoppdrett i Neiden og Tana til lakseutvalgets innstilling har blitt endelig behandlet. »



       Presidenten: Disse forslagene blir i samsvar med forretningsordenens § 30 fjerde ledd å sende Stortinget.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring i lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. (vederlag ved tildeling av

       konsesjoner for matfiskoppdrett av laks og ørret)

I

       I lov 14. juni 1985 nr. 68 om oppdrett av fisk, skalldyr m.v. gjøres følgende endring:

§ 6 nytt annet ledd skal lyde:

       Departementet kan kreve vederlag ved tildeling av tillatelser til matfiskoppdrett av laks og ørret. Departementet kan ved vedtak fastsette vederlagets størrelse for den enkelte tillatelse.

Nåværende § 6 annet og tredje ledd blir tredje og nytt fjerde ledd.

       Presidenten: Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen har varslet at de går imot.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 52 mot 21 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 21.23.55)

      

       Presidenten: Presidenten vil så la votere over forslag nr. 8, fra Sosialistisk Venstreparti. Forslaget lyder:

       « § 6 nytt tredje ledd skal lyde:

       Før nye områder kan åpnes for matfiskoppdrett, skal en miljøkonsekvensanalyse av tillatelsene først gjennomføres. »

Votering:
Forslaget fra Sosialistisk Venstreparti ble mot 4 stemmer ikke bifalt.

      

       Videre var innstillet:

I

       Loven gjelder fra den tid Kongen bestemmer.

       Presidenten: Her er det en liten feil i innstillingen. I rettes til II.


       Steinar Bastesen (TF)
(fra salen):

       Jeg ønsker å stemme mot II.


Votering:
Komiteens innstilling - med den foretatte rettelse - bifaltes mot 1 stemme.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

       Ønsker Høyre, Fremskrittspartiet og representanten Terje Knudsen og kanskje også Steinar Bastesen å stemme imot også lovens overskrift? - Det bekreftes.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes med 53 mot 21 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 21.25.09)

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 11

      

       Presidenten: Under debatten er det satt fram to forslag. Det er:

-forslag nr. 2, fra Carl I Hagen på vegne av Fremskrittspartiet
-forslag nr. 3, fra Erna Solberg på vegne av Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti.

       Forslag nr. 1, fra Arbeiderpartiet, er trukket.

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endringer i utlendingsloven

I

       I lov 24. juni 1988 nr. 64 om utlendingers adgang til riket og deres opphold her (utlendingsloven) gjøres følgende endringer.

       Presidenten: Presidenten vil her la votere over forslag nr. 3, fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti. Dette forslaget erstatter § 6 i innstillingen, som altså er trukket.

       Forslaget lyder:

       « § 6 fjerde, femte, nytt sjette, sjuende og åttende ledd skal lyde:

       Utlending med adgang til å oppholde seg i riket i tre måneder eller mer, kan søke fra riket om arbeidstillatelse som spesialist eller sesongarbeider. Dette gjelder likevel ikke utlending som oppholder seg i riket i forbindelse med søknad om asyl eller i påvente av utreise etter avslag på asylsøknad.

       For utlending som søker om arbeidstillatelse på annet grunnlag enn som spesialist eller sesongarbeider, må første gangs arbeidstillatelse være gitt før innreise.

       Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra kravene i fjerde og femte ledd og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad om arbeidstillatelse.

       Første gangs oppholdstillatelse må være gitt før innreise. Kongen kan ved forskrift gjøre unntak fra dette kravet for utlending som har særlig tilknytning til riket eller når det foreligger særlige rimelighetsgrunner og gi nærmere regler om fremgangsmåten ved søknad om oppholdstillatelse.

       Vedtak om arbeidstillatelse og oppholdstillatelse treffes av Utlendingsdirektoratet. Kongen kan ved forskrift gi politiet myndighet til å avgjøre søknad om arbeidstillatelse og innvilge søknad om oppholdstillatelse. Kongen kan ved forskrift gi norsk utenriksstasjon myndighet til å innvilge søknad om arbeidstillatelse. »

       Fremskrittspartiet har her varslet at de ønsker å stemme imot.

      

Votering:
Forslaget fra Arbeiderpartiet, Kristelig Folkeparti, Høyre, Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti bifaltes med 61 mot 10 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 21.26.28)

      

       Videre var innstillet:

§ 37 fjerde ledd skal lyde:

       Det kan tas fotografi og fingeravtrykk av utlending som

a)ikke kan dokumentere sin identitet eller det er grunn til å anta at utlendingen oppgir falsk identitet,
b)søker asyl eller en tillatelse etter loven,
c)har fått avslag på søknad om asyl eller tillatelse etter loven, eller
d)er bortvist eller utvist eller som antas å oppholde seg ulovlig i riket.

       For behandling av fingeravtrykk i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, gjelder reglene i § 37 e.

§ 37 c tittel og første ledd skal lyde:

§ 37 c Kompetanse og fremgangsmåte ved tiltak som nevnt i §§ 37 fjerde og sjette ledd og 37 e

       Beslutning om at det skal tas fotografi eller fingeravtrykk som nevnt i §§ 37 fjerde ledd og 37 e, treffes av polititjenestemann eller Utlendingsdirektoratet.

Ny § 37 e skal lyde:

§ 37 e Behandling av fingeravtrykk. Eurodac

       Som ledd i samarbeidet i henhold til avtale mellom Norge, Island og Det europeiske fellesskap om kriterier og mekanismer for å avgjøre hvilken stat som er ansvarlig for behandlingen av en asylsøknad som fremlegges i Norge, Island eller en medlemsstat, kan fingeravtrykk tas av utlending som har fylt 14 år og som

a)søker asyl,
b)uten å bli bortvist, blir anholdt i forbindelse med ulovlig passering av en ytre Schengen-grense, eller
c)oppholder seg ulovlig i riket.

       Sammen med fingeravtrykkene kan det samles inn følgende opplysninger: Dato for den dag fingeravtrykkene ble tatt, sted og dato for fremleggelsen av asylsøknad, kjønn og opprinnelsesstat. Opplysningene skal overføres til en sentralenhet for fingeravtrykksopplysninger.

       Personopplysningsloven gjelder for behandlingen av opplysningene hvis ikke annet er bestemt i lov eller forskrift. Kongen kan i forskrift gi nærmere regler om behandling av opplysningene, herunder om overføring av opplysninger til sentralenheten, lagring, sammenlikning med andre opplysninger, overføring av resultatene av slik sammenlikning, sikkerhet, sperring og sletting av opplysninger, samt regler for å sikre korrekte og oppdaterte opplysninger.

       Presidenten: Presidenten vil her først la votere over forslag nr. 2, fra Fremskrittspartiet, til innledningen. Forslaget lyder:

« Innledning til § 37 fjerde ledd skal lyde:

       Det skal tas fotografi og fingeravtrykk av utlendinger som »

Votering:
Forslaget fra Fremskrittspartiet ble med 60 mot 12 stemmer ikke bifalt.

       (Voteringsutskrift kl. 21.26.56)

      

       Presidenten: Det voteres så over komiteens innstilling til § 37 fjerde ledd samt nye §§ 37 c og e.

       Her har Senterpartiet og Sosialistisk Venstreparti varslet at de ønsker å stemme imot.

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes med 61 mot 11 stemmer.

       (Voteringsutskrift kl. 21.27.28)

      

       Videre var innstillet:

II

       Loven trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer. Kongen kan bestemme at de enkelte bestemmelsene i loven trer i kraft til forskjellig tid.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.


tilbake

Votering i sak nr. 12

      

       Komiteen hadde innstillet til Odelstinget å gjøre slikt vedtak til
lov

       om endring av midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering

I

       I midlertidig lov 23. juni 2000 nr. 49 om endring i lov 6. mai 1988 nr. 22 om lønnsplikt under permittering skal del II nr. 2 lyde:

       Loven opphører å gjelde 31. desember 2001.

II

       Loven trer i kraft straks.

      

Votering:
Komiteens innstilling bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Det voteres over lovens overskrift og loven i sin helhet.

Votering:
Lovens overskrift og loven i sin helhet bifaltes enstemmig.

      

       Presidenten: Lovvedtaket vil bli sendt Lagtinget.